MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 4 2005 39. ÅRGANG Juristkontakt Ny undersøkelse Jurister i offentlig sektor: Stolte av jobben tør ikke si det
NJ-kommentaren Sprekker i Akademikernes hus Det er alltid synd når venner og kjente forlater det gode selskap. Norsk forskerforbund og Den norske kirkes Presteforening har informert Akademikerne om at de går ut av hovedorganisasjonen ved årsskiftet. Vi skulle gjerne vært denne utmeldingen foruten. Det har vært interne uenigheter, og vi må bare ta til etterretning at de to organisasjonene ser seg best tjent med å gå sammen med andre yrkesgrupper. Vi har respekt for at Forskerforbundets medlemmer, og kanskje særlig prestene, har en annen virkelighetsoppfatning. For oss blir det viktig å ha et saklig og korrekt forhold til de to organisasjonene også i fortsettelsen. Akademikerne har over tid lykkes med å samle alle sentrale utdanningsgrupper. Ved å stå sammen og konsekvent fokusere på de langtidsutdannedes interesser, har man lagt grunnlaget for en mer åpen og offensiv lønnspolitikk i offentlig sektor. Vi tror Akademikerne vil klare seg godt. Organisasjonen får litt færre medlemmer, men budskapet blir mer entydig. Lønnspolitikken er nedfelt i Akademikernes vedtekter. Vi har tro på desentralisert lønnsdannelse basert på forutsigbare og tydelige kriterier. Mye vil fortsatt måtte håndteres sentralt, og veien videre er ikke uten videre rettlinjet. Men det er vanskelig å tenke seg at gjeninnføring av lønnsoppgjørene fra 60- og 70- årene skal være målet for fremtiden. Det er for øvrig interessant at Akademikernes gjenværende organisasjoner organiserer vel så mange forskere som de som nå går ut. Kanskje det er duket for et forskningspolitisk samarbeid? Om Akademikerne og utbryterne ikke kan enes lønnspolitikken, kan vi kanskje koordinere våre synspunkter når det gjelder forskning og høyere undervisning? Med litt vedmod ønsker vi lykke til videre og kanskje velkommen tilbake ved en senere anledning! Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund NY UTGAVE Lødrup og Sverdrup: Familieretten, 5. utg. 2004. 443 sider. Uts. pris kr. 410.- Boken er femte utgave av Lødrups Familieretten, med Tone Sverdup som medforfatter. Boken er ajourført med ny lovgivning og rettspraksis 4. utg. er fra 1999. En del avsnitt er skrevet om og og boken er utvidet med et kapittel om rettsforholdet mellom samboere, særlig de spørsmål som reiser seg ved samboerforholdets opphør.
Juristkontakt 4/05 4 12 Stolte Jurister i offentlig sektor er stolte av jobben sin, viser en fersk undersøkelse. Men de tør i liten grad fortelle sine omgivelser hva de bidrar med til samfunnet. Skråsikre Feilaktige identifikasjoner er velkjent i straffeprosessen, påpeker vår rettshistoriske skribent, advokat Erling Moss. Der Doppelgänger er ikke bare krimtriks! 2 4 8 12 17 22 26 NJ-kommentaren: Sprekker i Akademikernes hus Jurister i offentlig sektor: Stolte av jobben tør ikke si det Siden sist Når vitner tar feil eller manipuleres: Ja, jeg så ham Årskonferansen 2005 Ny organisering av arbeidsog velferdssektoren: Har ikke jurist og savner det ikke Popstjerne og jusstudent: Får sure kommentarer av medstudenter 22 Jusfattig Trygd, sosial og Aetat skal samordnes. Personvern er ikke det som har mest oppmerksomhet hos oss, sier lederen av et prøvekontor. Uten en jurist. 28 32 37 Juristkontakts lederskole: Lederen som coach Sivilombudsmannen: Mva-fradrag for hjemme-pc Meninger Førsteamanuensis Marius Emberland: Jakten på perspektiver replikk til Sjak R. Haaheim 26 Snobbete Er norske jusstudenter så snobbete at de ikke aksepterer en medstudent som har toppet VGlista? Sangartisten Dina har fått rikelig med slengbemerkninger. 38 42 45 46 Stilling ledig Hva skjer i NJ? Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Klart svar Kan jeg få snakke med vakthavende jurist? Virksomhetsoverdragelse: Innplassering i stilling eller kunngjøring? 17 Usexy Hvorvidt poteten er sexy, ble merkelig nok et tema på Årskonferansen, som også rommet rettshjelp over disk, juristenes stammespråk og bonus i statlig sektor. 48 51 Jurister What s in it for me?
NY UNDERSØKELSE Jurister i offentlig sektor: Stolte av jobben tør ikke si det Et stort flertall av jurister ansatt i statlig og kommunal sektor er veldig stolte av jobben sin, viser en fersk spørreundersøkelse som kommunikasjonsbyrået Dinamo PR har gjort for Norges Juristforbund. Men i stedet for å spre dette glade budskapet til folk rundt seg, har juristene en tendens til å underbygge de gamle mytene om de trauste og intetsigende paragrafrytterne. Av Jan Lindgren Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mars i år blant et tilfeldig utvalg av medlemmer i Norges Juristforbund, forholdsmessig fordelt på statlig, kommunal og privat sektor, dessuten studentmedlemmer. Undersøkelsen inngår i en situasjonsanalyse som danner basis for Juristforbundets storprosjekt MERKOS (MERKevarebygging av jurister i Offentlig Sektor). Ingen mellomstasjon Den seiglivede myten om at juristene i statlig og kommunal sektor sliter med lav selvtillit, er gjort til skamme i denne undersøkelsen. Du kan glemme bildet av en byråkrat som vandrer kuet gjennom arbeidslivet med blikket festet i en bunke sakspapirer. Jurister i stat og kommune er i svært stor grad stolte av jobben sin, viser undersøkelsen fra Dinamo PR. De føler seg i liten grad underlegne i forhold til privatansatte kolleger. De aller fleste mener dessuten at de har stor innflytelse og påvirkning på andres hverdag gjennom arbeidet de utfører. Og svært få av dem ser på jobben sin i det offentlige som en mellomstasjon før de går over til privat sektor. Dette er det imidlertid få av de privatansatte juristene og juridiske studentene som er klar over. Det er tydelig at offentlig ansatte jurister er forsiktige med å fortelle omverdenen om de positive og verdifulle sidene av sitt daglige virke. Det kommer imidlertid frem gledelig unntak fra denne tendensen: Alle tre grupper er enige om at jurister i offentlig sektor gir et viktig bidrag til samfunnet. Mindre karrierejag Enkelte myter om forskjellen på privat og offentlig sektor overlever den nye undersøkelsen med klar margin. Alle de tre gruppene av medlemmer er nemlig enige om at jurister i privat sektor er mer fokusert på karriere og status enn offentlig ansatte. Jurister i det offentlige mener dessuten at de er mer idealistiske enn privatansatte, men det tror ikke de andre gruppene noe på. Hva får så nyutdannede jurister til å velge stat eller kommune som arbeidsplass? De svarene som oftest figurerte i alle tre medlemsgrupper handlet om å skaffe seg erfaring, dessuten varierte og utfordrende oppgaver og til dels idealisme knyttet til samfunnsbidrag. De privatansatte og studentene viste også til at det skal være enklere å få jobb i det offentlige og at kravene til gode karakterer er mer moderate. Det ville imidlertid ikke de offentlig ansatte være med på. Men de aller fleste av dem fortalte at jobben i det offentlige er mer spennende enn de trodde på forhånd. Undersøkelsen avslørte videre store forskjeller i synet på hva som er mest positivt med å arbeide i offentlig sektor. De som har sitt virke i denne sektoren, pekte først og fremst på de faglige utfordringene og variasjonene i hverdagen som det mest motiverende. De privatansatte og studentene mente på sin side at fast, regulert arbeidstid og en trygg jobb måtte være de største fordelene. På minussiden var enigheten derimot stor. Den største ulempen med offentlig sektor er lønnsnivået. Respekt fra kolleger Utvalget av jurister i statlig og kommunal sektor ble spurt direkte om de følte at jobben deres ble forstått, respektert, anerkjent og verdsatt. De aller fleste svarte at dette var tilfelle i stor grad eller i svært stor grad. Med et så positivt svar kan man lure på om det er behov for noen profilering av denne gruppen. Rundt 40 prosent av Norges Juristforbunds medlemmer arbeider i statlig og kommunal sektor. Men de er lite synlige. Forbundet har startet et prosjekt for å ta tak i denne utfordringen (foto: Knut Natvig). 4 Juristkontakt 4 2005
Juristkontakt 4 2005 5
NY UNDERSØKELSE Spørsmålet er nok heller om respekten og verdsettelsen kommer fra riktig hold. Juristene i det offentlige opplever solid anerkjennelse fra juristkolleger og andre yrkesgrupper rundt dem på jobben. Det setter de pris på, men det er ikke nødvendigvis disse gruppene de opplever det viktigst å få anerkjennelse fra. Viktigst er det at sjefen setter pris på jobben de gjør, og selv om mange opplever anerkjennelse fra sin overordnede, er det også mange som savner dette. Dessuten ønsker offentlig ansatte jurister langt større forståelse for jobben de gjør blant folk flest. Blir borte i byråkratiet Ved siden av spørreundersøkelsen har kommunikasjonsbyrået bl.a. gjennomført gruppesamtaler og dybdeintervjuer med jurister fra alle sektorer, arbeidsgivere i offentlig sektor og representanter for media. Blant hovedfunnene er juristenes usynlighet i offentlig sektor, deres svake kommunikasjonsevne og det faktum at de har falt ned fra pidestallen uten helt å oppdage det selv. For bare noen tiår siden dominerte juristene statsadministrasjonen. De siste årene har de fått sterk konkurranse fra andre utdanningsgrupper med mer offensiv egenmarkedsføring. Det kan synes som juristenes har «sovet i timen». På den annen side har samfunnet aldri vært så regelstyrt som i dag. Likevel har ikke juristene klart å få aksept for hvor stort behov det er for deres kompetanse. Det er kartlagt flere grunner til at juristene er temmelig usynlige. Svært få av dem har en stillingsbetegnelse som forteller om utdanningen. De arbeider ofte i tverrfaglige grupper, samtidig som oppgavene og arbeidsstedene er svært ulike. Dermed fremstår ikke juristene som noen samlet gruppe i det offentlige. De blir rett og slett borte i byråkratiet. Oppsummeringen av situasjonsanalysen i MERKOS-prosjektet peker også på noen svakheter hos mange jurister, adferd de absolutt kan gjøre noe med for å bedre sin situasjon. Ett trekk er at juristene er detaljorienterte og må gjennomarbeide absolutt alle elementer i en sak før konklusjonen kan trekkes. De oppfattes som for grundige. Et annet trekk er at de er for omstendelige i sin kommunikasjon og bruker et gammelmodig «stammespråk» som virker fremmedgjørende. Dessuten lever myten de oppfattes som trauste og kjedelige. MERKOS-sjefen: Sammen skal vi klare det Marta Johanne Gjengedal leder styringsgruppen for MERKOS-prosjektet og er svært fornøyd med at situasjonsanalysen i prosjektet er på plass. Vi visste på forhånd at hovedutfordringen blir å synliggjøre juristers bidrag og konkurransefortrinn i offentlig sektor, kommenterer hun. Men nå har vi kartlagt hvor skoen trykker og hvordan vi best skal ta fatt på oppgaven. Vi ser et omriss av en tiltaksplan. «bedre kommunikasjon, økt kontakt mellom ulike juristgrupper og bygging av yrkesstolthet og rollebevissthet.» Hun understreker at det blir helt avgjørende å få alle 6000 medlemmer i stat og kommune til å engasjere seg, vurdere egne holdninger og løfte profilen sammen. Fortelle om egne bidrag Hva skal alle disse medlemmene gjøre for å bidra til en tydeligere og riktigere profil for offentlig ansatte jurister? Situasjonsanalysen slår fast at juristene i stat og kommune er stolte av jobben sin. De oppfatter den som viktig og mener de yter verdifulle bidrag til virksomheten. Likevel våger mange av oss ikke å rope det ut. Vi underbygger heller myten om de grå og intetsigende byråkratene. Det må vi slutte med, fastslår Marta Johanne Gjengedal, leder for styringsgruppen i MERKOS-prosjektet. Vi må bli bevisst hvilke bidrag og verdier vi står for, bruke dem aktivt i ar- 6 Juristkontakt 4 2005
Jurister i offentlig sektor vet at de er viktige. Andre jurister mener at vi er viktige. Nå må vi lære oss å fortelle om det, oppfordrer MERKOS-sjefen Marta Johanne Gjengedal (foto: Roy Konterud). beidshverdagen og fortelle om dem til venner, kolleger og eksterne kontakter. Bremsekloss og problemløser Gjengedal er opptatt av at juristene må begynne med å gå i seg selv. MERKOSprosjektets situasjonsanalyse fastslår at de karakteriserer seg selv som både reaktive bremseklosser og proaktive problemløsere. Samtidig har de fleste jurister i offentlig sektor et slags bilde av hvem den offentlige juristen er som personlighet, men samtidig hevder så å si alle at de selv er et unntak som ikke ligner dette bildet. Heldigvis sier prosjektets referansegrupper utenfor det offentlige juridiske miljøet at vi står for trygghet og kvalitetssikring, rettferdighet og objektivitet. Det skal vi ta vare på, sier hun. Hun trekker også frem at jurister i det offentlig får aksept for å bidra til rettssikkerhet for enkeltmennesket. Det sies også at de tar riktige og gode beslutninger. Felles verdier å vise til Nå gjelder det at vi samles om verdier som vi vil at juristene i stat og kommune skal identifiseres med i årene fremover. Det kan eksempelvis være en entusiastisk og offensiv holdning som bidrar til å forebygge konflikter og problemer for virksomheten og brukerne. Dessuten kan vi vise enda større vilje til samarbeid og smidighet. Denne diskusjonen vil vi ha med riktig mange av medlemmene på. Marta Johanne Gjengedals egen entusiasme er det i hvert fall ingen mangel på. Hun ramser opp satsningsområder som bedre kommunikasjon, økt kontakt mellom ulike juristgrupper og bygging av yrkesstolthet og rollebevissthet. Og så gleder hun seg til å samle et hundretalls tillitsvalgte fra offentlig sektor i begynnelsen av juni for å lære dem å kommunisere budskapene fra MERKOSprosjektet. Juristkontakt 4 2005 7
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Frilans journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 28. april 2005 Forsidefoto: Knut Natvig/ Collage: Kristine Steen Narkotester på apotek Narkotikatester har lenge vært mulig å få kjøpt på nettet, men i løpet av året vil også en av landets største apotekkjeder starte salg av testutstyr som kan avsløre bruk av hasj eller andre stoffer. Foreldre har rett til å foreta slike tester, mener fagdirektør Britt Wolden i Vitusapotek. Man kan ikke se det sånn at det skal være en demokratisk rett for et barn å ha sitt misbruk i fred. Det er klart at dette er en vurdering som foreldrene må gjøre, sier hun til TV 2. Landsforbundet mot stoffmisbruk mener begge parter må være enige om at man skal gjennomføre testen. Er man ikke det, vil dette nesten bli det samme som et slags overgrep. Og det vil ungdommen i huset reagere sterkt på. Og da blir det vanskelig å få i gang den gode samtalen, sier informasjonssjef Jan Erik Thoresen i LMS. Torturert og voldtatt før hun døde Den tidligere iranske militærlegen Shahram Azam har flyktet fra Iran, og i april deltok han på en pressekonferanse i Canada. Der forklarte han hvilke skader den iranskkanadiske fotojournalisten Zahra Kazemi skal ha vært påført kort tid før hun døde i iransk varetekt. Hun var på jobb for bildebyrået Camera Press da hun ble arrestert i Teheran i 2003. Militærlegen undersøkte henne fire dager etter pågripelsen. Hele kroppen hennes bar preg av å ha blitt utsatt for vold. Jeg kunne se at dette var forårsaket av tortur, fortalte han ifølge dagbladet.no. Legen forteller at hun blant annet hadde store hodeskader, brukket nese, brukne fingre, en knust stortå, punktert trommehinne, slag- og piskemerker over hele kroppen, og hun manglet flere fingerog tånegler. En sykepleier som undersøkte Kazemis underliv skal ha funnet skader etter «svært brutal voldtekt». Canadas utenriksminister Pierre Pettigrew sier at landet vil øke presset på Iran, for å få vite hva som egentlig skjedde med Zahra Kazemi. NRK-redaktør kritiserer Nokas-dekning NRK Rogaland-redaktør Ståle Frafjord er svært kritisk til politilekkasjer i Nokas-saken og måten mediene bruker lekket informasjon på. Nokas-saken er en fallitterklæring for rettsstaten Norge og norske medier, hevder redaktøren i et debattinnlegg i VG. Det har blitt ganske ille, rett og slett. Slik det har utviklet seg, virker det som om alt er lov, sier Frafjord til Rogalands Avis. Mens politiet offisielt er svært restriktive med opplysninger om etterforskningen og krever at forsvarsadvokatene må underskrive en taushetserklæring, lekker flere anonyme politikilder detaljopplysninger, hevder Frafjord. Alle vet at det er politikilder som lekker hver eneste dag, og det er ingen grenser for hva media spyr ut av enkeltdetaljer, sier Frafjord. «Lekkasjene kommer fra en etat som framstår både som offer, pårørende, aktorat og dommer og som med loven i hånd hindrer tilsvar og fri informasjonsutveksling», skriver Frafjord i debattinnlegget. Vanvittig antall lukkede rettsmøter Det blir interessant å se hva som skjer når Nokas-saken blir løftet ut av Stavanger og påtalen skal avgjøres av Riksadvokaten, sier forsvarsadvokat Erik Lea til Rogalands Avis. Han representerer en av de siktede i saken. Det har vært et vanvittig antall lukkede rettsmøter i denne saken. Jeg har bedt om åpne dører hver eneste gang, men får aldri medhold. Han kritiserer politiet for hemmeligstempling. De siktede får ikke vite hva politiet sitter på. Men etter hvert er medieforbudet opphevet for en del av dokumentene. Likevel sitter de i fengsel og leser om ting i avisen som de ikke får se i saksdokumentene, sier Lea.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Journalister stemmer Ap og SV Ap og SV er journalistenes parti. Til sammen støtter 65 prosent av journalistene de to partiene. Ap får 33 prosents oppslutning, mens SV får 32 prosent. En undersøkelse gjort i forbindelse med Nordiske Mediedager viser dette. Gjennom de sju årene Mediedagene har gjort den politiske undersøkelsen, har Arbeiderpartiet blitt noe svekket, mens SV har styrket seg blant norske mediefolk. Også Venstre scorer langt høyere enn i resten av befolkningen, mens FrP bare får tre prosents oppslutning. I befolkningen ellers ville FrP fått 18 prosent. «Feel good»-führeren En bok av historikeren Goetz Aly vekker oppsikt i Tyskland. Den forklarer støtten til Adolf Hitler med at han var en «feel good-diktator». Folk følte at staten tok trygt og godt vare på dem. Det kom store skattekutt og velferdsordninger som selv i dag er grunnleggende. Han sørget for at folk ikke sultet til tross for nesten vedvarende krigføring. Soldatene og deres familier fikk mer enn dobbel økonomisk støtte enn de amerikanske og britiske. Tyskerne så på ham som varmhjertet, sier Aly til Spiegel. Folk overså mer enn gjerne at det hele var grunnlagt på plyndring og drap, sier han. Okkupert land, slavearbeid og tyverier ga store muligheter. Ifølge nazi-arkiver beslagla tyskerne nok mat og forsyninger bare i Sovjet til å holde liv i 21 millioner mennesker. Alle soldater ble oppfordret til å stjele med seg mest mulig som kunne sendes hjem, sier Aly. Han hevder at 95 prosent at tyskerne tjente økonomisk på systemet. Ikke jurister i finans Professor i EU-rett ved Københavns Universitet, Peter Pagh, mener Danmark har undervurdert EUs statsstøtteregler på grunn av manglende juridisk ekspertise i landets finansdepartement. Finansdepartementet har ettervert fått en meget sentral rolle i sentraladministrasjonen. Det er et departement som ikke akkurat tynges av juridisk ekspertise. Driver man en sykkelbutikk eller en pølsevogn, har man gjerne en pen advokatregning. I Finansdepartementet administrerer man flere hundre milliarder kroner, og det klarer man med én enkelt jurist, sier han til Berlingske Tidende. Vil ha klargjort rettigheter Svein Olaf Olsen truer med rettssak mot Kristiansand kommune på grunn av dårlig eldreomsorg. Han mener hans senil demente mor ikke får det tilbudet hun betaler for og har krav på. Det melder NRK Sørlandet. Tidligere høyesterettsadvokat og fylkesmann i Aust-Agder, Signe Marie Stray Ryssdal, er blant dem som er spent på resultatet. Spørsmålet er om rettighetene er overtrådt eller ikke. Det er ganske interessant hva man egentlig har rett til, sier hun. Staten henger ut media Den svenske regjeringen henger ut medier de mener er sex- og utseendefikserte. Dette skjer via plakater og på nettet. Det er prosjektet «Flicka», drevet av det svenske sosialdepartementet, som har laget kampanjen. Både Aftonbladet, TV4, TV3, Expressen, Vecko-Revyen og andre får unngjelde. Navngitte medier og redaktører stilles spørsmål om telefonsexannonser, sponsing av Big Brother osv. på plakater som henges opp ved t-banen. Opposisjonspolitikere mener kampanjen strider mot ytringsfriheten fordi staten på denne måten prøver å styre innholdet i media. Jurister vil åpne for aktiv dødshjelp En gruppe norske jurister tar til orde for at det må åpnes for aktiv dødshjelp i straffeloven. Det er viktig å understreke at dette ikke handler om å legalisere aktiv dødshjelp slik man har i Nederland og Belgia. Vårt poeng er at straffeloven må ha en mulighet for en nyansert bedømmelse ut fra de helt særegne omstendigheter det kan være i enkelte tilfeller, sier den ene av juristene, advokat Frode Sulland til Aftenposten. Men de får ikke støtte fra legenes organisasjon. Vi er særdeles skeptiske til å foreta reguleringer som også kan være egnet til å skape et inntrykk av at leger i visse tilfeller kan yte aktiv dødshjelp. Det er vi motstandere av, sier president Hans Kristian Bakke i Den norske lægeforening. Juristkontakt 4 2005 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Advokat får erstatning av staten Staten må trolig punge ut med millionbeløp i erstatning til en advokat som ikke fikk tilbake bevillingen sin, melder Aftenposten. Det var i 1999 Østfold-advokaten fikk tilbakekalt bevillingen på grunn av rot med regnskaper og underdekning i klientmidlene. Advokaten ordnet opp, og etter to måneder søkte han Advokatbevillingsnemnda om å få tilbake bevillingen. Søknaden ble avslått, begrunnet blant annet med at «minimumsstraffen» for såkalte formalovertredelser som hovedregel var ett år. Advokaten fikk bevillingen tilbake først ett år etter at han mistet den. Advokaten gikk til sak mot staten med krav om erstatning fordi han mente det første avslaget var ugyldig. Nå er Høyesterett enig, og flertallet sier rett ut at «et statlig organ har grepet feil i forståelsen av de reglene organet forvalter, med den konsekvens at det er truffet et ugyldig vedtak». Offentlig eller ikke? 12 kroner av hver hundrelapp som bilistene betalte i bompenger, gikk i fjor til administrasjon av innkrevingen. Bompengeselskapene driver unødig kostbart, mener Vegdirektoratet. Vi ber i første omgang departementet avklare om selskapene skal følge de regler som gjelder for offentlig virksomhet. Vi vil senere komme tilbake med forslag til hva som kan gjøres for å effektivisere innkrevingen, sier veidirektør Olav Søfteland til Bergens Tidende. Selskapene har i revisjonsrapporter fått kritikk for dyre utenlandsturer der statlig regulativ er overskredet og der bompengeselskaper har betalt for ektefeller, lønnsfastsettelser i selskapene og bruk av midler til utenforliggende formål. Bompengeselskapene har laget en juridisk utredning der det hevdes at selskapene ikke er offentlige, men derimot skal følge aksjelovens bestemmelser. «Dette opprøret er sponset av staten» Organisasjonen Adbuster reiste nylig rundt på skoler med penger fra statlige Riksutstillinger og delte ut en håndbok i sivil ulydighet. Adbusters skal lære elevene å få frem sine egne meninger ved hjelp av blant annet elevstreik, rør-blokader og sjablongmaling. «Husk at politiet bruker sivilkledde spanere, noen ganger er det for å se og høre. Andre ganger er det for å provosere fram bråk», heter det i boka. Rektorer ved to skoler har nektet elevene å få boka, men direktør for Riksutstillinger, Marith Hope, forsvarer boka. Boken kan du få kjøpt i bokhandelen, og han kan ikke nekte noen å ha bøker. Så dette blir litt tullete, sier hun til NRK. EU tillater jakt på journalistkilder EU-kommisjonen har fått juridisk gjennomslag for å tillate kildejakt i journalisters notater. Den europeiske journalistføderasjonen raser, melder journalisten.no. Det er EU-domstolen som har gitt EU-kommisjonen anledning til å ransake journalisters kildemateriale når kommisjonen mener det er nødvendig. Bakgrunnen for avgjørelsen er EU-domstolens beslutning om å avvise en anke fra Hans- Martin Tillack, den tidligere Brussel-korrespondenten for det tyske magasinet Stern. Tillack hadde anket en tidligere rettsavgjørelse om at EU-kommisjonens antikorrupsjonstjeneste (OLAF) kunne undersøke reporterens leilighet i mars i fjor. Anken til EU-kommisjonen omfattet mer enn tusen sider med dokumenter og tusenvis med e-poster som OLAF hadde tilegnet seg i raidet. Nord-Nordisk Juristmøte i 2006 De Nordnordiske juristmøter arrangeres hvert tredje år siden 1947. Neste gang er det finnene som står for tur, og Vasa vil invitere i dagene 9.-11. juni 2006. Temaet vil være en sammenligning av straffeprosessen i Finland, Norge og Sverige. Norsk kontaktmann: Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, telefon 77 68 63 45, telefaks 77 65 74 61, e-post: nerdrum@advokat-tromso.no. Massetiltale mot mafia Amerikanske myndigheter slo nylig hardt til mot den beryktede mafiaen i Chicago. 14 personer tiltales for en rekke forbrytelser, bl.a. 18 drap fra 1969 og utover. Tiltalepapirene forteller om årtier med utpressing, illegalt spill, trusler, vold, bestikkelser, trakassering, mafiakontrollerte fagforeninger og drap. Blant de tiltalte er det to tidligere politifolk. Sorenskriver får alvorlig kritikk Sorenskriver Svein Staurem i Alstahaug tingrett blir hudflettet av tilsynsutvalget for dommere, ifølge ANB. Ifølge vedtaket i tilsynsutvalget har Staurem tre ganger gjort seg skyldig i grov tjenesteforsømmelse ved å la barnevernssaker bli liggende i opptil halvannet år uten å behandle dem. Han skal også ha unnlatt å besvare purringer fra partenes advokater om å få fortgang i sakene. Tilsynsutvalget fastslår at sorenskriverens forsømmelser er så alvorlige at det kvalifiserer til lovens strengeste tiltak i form av advarsel. Det er første gang en dommer har fått advarsel av klageorganet. Det dreier seg om en forsettlig forsømmelse av graverende innhold, og utvalget kan ikke se at sorenskriveren på noen måte har gitt tilfredsstillende forklaring på denne, heter det videre i vedtaket. Situasjonen er ulykkelig, ubekvem og ytterst beklagelig. Jeg har ingen problemer med å innse at dette kan svekke tilliten til meg og domstolen som sådan, sier Staurem til Avisenes Nyhetsbyrå. 10 Juristkontakt 4 2005
Foss tror ikke IA har fått ned fraværet Finansminister Per-Kristian Foss tror ikke det er avtalen om «inkluderende arbeidsliv» som har fått ned sykefraværet. Det viktigste har vært regelendringene som er foretatt. Det er ikke forskjell på nedgangen i sykefraværet i IA-bedrifter og i andre bedrifter. Man kan trekke den konklusjonen man vil. IA-avtalen har mål som burde føre til at sykefraværet gikk ned. Men det statistiske grunnlaget for å hevde at det er klart skille mellom avtalebedrifter og ikke-avtalebedrifter, det finner vi ikke i materialet, sier han ifølge Aftenposten. Vil ha penger til pakistansk 1905-feiring To store pakistanske organisasjoner i Oslo søkte kommunen om over 700.000 kroner til en pakistansk vri på feiringen av unionsoppløsningen med Sverige. Svenn Kristiansen (FrP) er opprørt over planene. Dette er helt på trynet. Vi skal jo feire unionsoppløsningen med Sverige i 1905, og de skal sette en pakistansk vri på feiringen. Det er frekkhetens nådegave, sier den fungerende Oslo-ordføreren til VG. Leder Fazal Hussain i Pakistan Velferds- Organisasjon mener det er FrP som provoserer. Bystyret trenger å gå i seg selv, og se om ikke det flerkulturelle samfunnet i Oslo by nå blir sabotert av FrP, mener Hussain. Hva skjedde? Juristkontakt for 30 år siden Underdirektør E. Smedsrud fra Justisdepartementet grep på politimestermøtet i høst fatt i at man fra tid til annen ser uttalelser i pressen fra politihold om interne administrative forhold som får en til å sperre øynene opp. Politimester Gullbrand Nyhus følte seg kallet til å ta politiet i forsvar. Man skal vel da ikke uten videre forutsette at de enkelte politimestere skal være tause og ikke si fra hvor skoen etter deres oppfatning trykker. Tause politimestere som ikke sier fra til pressen, det vil vi ikke være, og det tror jeg ikke departementet er tjent med at vi er, sa han. Underdirektør Smedsrud repliserte: Men det er måten det gjøres på som vi av og til føler oss noe beklemt over i departementet. Jeg vil derfor be om at man er forsiktig både med ordvalg og innhold, slik at man ikke kommer i skade for å legge et fundament for usaklige angrep på de myndigheter som har med bevilgninger og budsjettkontroll å gjøre. (Reportasje fra et politimestermøte 1975) Juristkontakt for 20 år siden Når vi (Norges Juristforbund) er betenkt over opprettelsen av et nytt fakultet i Tromsø, skyldes det vanskelighetene med å skaffe kvalifiserte lærekrefter og frykten for en overproduksjon av jurister. Hvis nå dette forsøk ikke lykkes, finnes det i det hele tatt retrettmuligheter? For vår del er vi bekymret over det lave kvalitetsnivået man har utsikt til å få både i Oslo og Tromsø. Svake juridiske kandidater i overflod er ikke nettopp egnet til å skape respekt for jusen og juristen. (Usignert innlegg fra Juristforbundet 1985) 1975 1985 1995 Juristkontakt for 10 år siden Jostein Lindland fikk i oktober i fjor tillatelse av fylkesmannen i Oslo og Akershus til å utøve rettshjelpsvirksomhet. Han er dermed den første av Juristforbundets medlemmer som har fått lov til å utøve egen praksis. Øystein Melkild i Norges Juristforbund presiserer at rettshjelperne ikke vil bli noen konkurrent til advokatene. Det er en brist på rettspleie her i landet. Dette må derfor ses på som et velkomment supplement til advokatbistand. De vil utfylle hverandre og vi ser på opprettelsen av denne ordningen som en avlastning for advokatene. (Sak om rettshjelpere 1995) Juristkontakt 4 2005 11