Norsk Teknologi Markedsrapport

Mai 2012 Norsk Teknologi Markedsrapport 10 i 2

Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Makroøkonomiske utsikter... 4 Nye boliger... 5 Nye yrkesbygg... 6 ROT Boliger... 8 ROT Yrkesbygg... 9 Det totale byggmarkedet... 10 Det tekniske fags andel av byggemarkedet... 11 Elektromarkedet... 13 Rørleggermarkedet... 15 Klimamarkedet... 16 Bygg og anleggsstatistikk... 17 Vedlegg: Næringslivets økonomibarometer... 22 Vedlegg: Definisjoner... 24 Side 2

Innledning I rapporten tar vi for oss markedsutsiktene i prognoseperioden 2012-2014. Vi har spesielt lagt vekt på byggmarkedet (både nybygg og ROT 1 ). Når vi forsøker å si noe om utviklingen i markedene for tekniske fag, er det først og fremst den generelle tilstanden i norsk økonomi som legges til grunn. Disse forutsetningene har betydning for våre prognoser på bygg- og anleggsmarkedet, men også bransjespesifikke faktorer teller. Dette kommer vi nærmere inn på under de respektive kapitlene om byggmarkedet. Aktiviteten i byggmarkedet har selvfølgelig betydning for aktiviteten i elektromarkedet. Vi vil gå nærmere inn på begge disse markedene. Figuren under viser rapportens oppbygning. I rapportens siste del finnes statistikk over noen viktige faktorer som kan si noe om utvikling spesielt for bygg- og anlegg. Vedlegget på siste side gir en kort definisjon i begrepsbruken i forhold til byggmarkedet. 1 Renovering, ombygging og tilbygg. Se vedlegg på siste side for begrepsforklaringer på byggmarkedet. Side 3

Makroøkonomiske utsikter Utviklingen i norsk økonomi setter rammebetingelser for blant annet utviklingen i bygg- og anleggssektoren, og for tekniske fags markeder. Byggemarkedet er følsomt for endringer i norsk økonomi. De makroøkonomiske utsiktene gir dermed en indikasjon på den videre utviklingen i bygge-markedet og markedet for de tekniske fag. Utsikter for verdensøkonomien og Norge IMFs prognoser fra januar 2012 forventer at den globale veksten ventes å gå noe ned i 2012. De foreløpige tallene forteller om en vekst i verdensøkonomien på 3,8 prosent i 2011, ned fra 5,2 prosent i 2010. En ytterligere nedgang til 3,3 prosent er ventet i 2012 før veksten tar seg opp igjen til 3,9 prosent i 2013. Hovedårsaken til denne nedgangen er åpenbart problemene i euroområdet, hvor veksten nå anslås til å bli negativ i 2012. En bølge av statsfinansielle problemer har skylt inn over OECD-landene, spesielt i Sør-Europa. Som nevnt er eurolandene trolig på vei inn i et nytt tilbakeslag, og preges av problemer med refinansiering av statsgjeld og en skjør banksektor. Sviktende internasjonal etterspørsel skaper ytterligere problem med høy statsgjeld og arbeidsledighet, og utsiktene er preget av en stor grad av usikkerhet. Vi antar allikevel at myndighetene i de respektive områdene vil gjøre det som må til, og at vi vil få en treg opphenting med svak vekst mot slutten av 2012. SSBs prognoser viser at vekstutsiktene for norsk økonomi er betydelig nedjustert siden sist. BNP for Fastlands-Norge er nå ventet å stige med 2,7 og 2,8 prosent i 2012 og 2013, fra 2,6 prosent i 2011. Norsk økonomi vil ikke bevege seg ut av lavkonjunkturen vi er i før i 2014, hvor veksten i fastlandsøkonomien anslås å bli 3,4 prosent. Arbeidsledigheten vil likevel holde seg lav, på rundt 3,5 %. Veksten er først og fremst drevet av innenlandsk etterspørsel, men den norske økonomien vil være svært følsom for tilstanden internasjonalt, slik at for eksempel en raskere opphenting i eurosonen vil slå positivt inn på den norske økonomien. Økte lønninger, økt sysselsetting og økt boligformue bidrar til veksten i privat konsum, mens renteøkninger vil virke dempende. Tabellen viser utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Tallene er % -vis endring fra året før der annet ikke fremgår («nivå»). Prognoser og statistikk er hentet fra SSBs rapport fra 16.2.2012. Usikkerhet Prognoser er alltid befestet med usikkerhet. Denne gangen kan det synes som om risikoen knyttet til anslagene hovedsakelig er på nedsiden. Mye kan gå annerledes, men vi vil spesielt peke på følgende scenarioer hvor utviklingen blir en annen enn den vi har forespeilet her: - Resesjon i euroområdet. Ytterligere forverring av verdensøkonomien vil kunne virke negativt på våre prognoser. - Svakere vekst i fremvoksende økonomier. - Mye «står og faller» på husholdningenes etterspørsel som er en viktig driver for den forespeilede veksten i norsk økonomi. Skulle konsumveksten ikke øke i like stor grad som forespeilet, vil veksten i norsk økonomi bli lavere enn den moderate utviklingen her. Side 4

Nye boliger Fra 2004 til 2007 ble det gitt igangsettingstillatelser til over 30 000 nye boliger i året. Nivået sank til 20 000 i 2008 og til under 20 000 i 2009, mens det ble igangsatt i 27 711 boliger i 2011, opp 31 % fra 2010. Vi venter å øke til 30 000 boliger i 2013/2014. Nye boliger frem til og med 2014 Prognosene for boligbyggingen baseres på SSBs prognoser for utviklingen i norsk økonomi. På grunn av den store usikkerheten knyttet til den makroøkonomiske utviklingen, er det noe høyere sannsynlighet for at norsk økonomi vil utvikle seg noe svakere enn hva vi tidligere har sett for oss. Usikkerheten i prognosene for nye boliger er derfor noe høyere enn tidligere prognoser. 2012: +1 % På etterspørselssiden peker det aller meste mot en vesentlig høyere igangsetting enn hva tilfellet har vært de siste årene. Høy befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og reallønnsvekst fører til stor etterspørsel etter boliger, både nye og brukte. Prognosesenterets egne beregninger viser et behov på om lag 40 000 nye boliger i året. På tilbudssiden er situasjonen noe annerledes. Spesielt høye byggekostnader, som følge av skjerpede krav og begrenset tomtetilgang, særlig i storbyene, fører til at det blir vanskelig å møte behovet på 40 000 boliger i året. Relativt lavt tilbud av boliger sammen med høy etterspørsel etter boliger har bidratt til den sterke prisveksten vi har sett på brukte boliger, og det ligger an til en vekst på rundt 7 % for 2012. Vi forventer at igangsettingen vil flate ut i 2012, etter den kraftige stigningen i 2011, til en igangsetting på 28 000 boliger i 2012 2013: +7 % Også i 2013 regner vi med en ytterligere økning i etterspørselen etter boliger. Det er ventet fortsatt lav arbeidsledighet, som vil bidra positivt til boligetterspørselen. I takt med gode konjunkturutsikter regner vi med at husholdningene blir mer optimistiske og bidrar positivt til den økte etterspørselen. På den annen side vil gjeldsbelastningen til husholdningene øke med stigende renter. Dette vil bidra negativt til boligetterspørselen. Alt i alt taler fortsatt etterspørselsvekst for en videre økning i bruktboligprisene. Det forventes moderat vekst i byggekostnadene. I 2013 forventer vi at produktiviteten vil bedre seg, og at usikkerheten forbundet med situasjonen i euroområdet vil avta. Vi vil dermed få en liten økning, og ende opp med 30 000 nye boliger i 2013. 2014: + 10 % I 2014 er norsk økonomi trolig på vei ut av lavkonjunkturen og på Igangsettingen av boliger, antall boliger 2002-2014 År Eneboliger Småhus Leiligheter Total % endring fra året før 2002 8 418 4 836 9 726 22 980-9 % 2003 7 299 5 021 10 857 23 177 1 % 2004 7 884 6 418 15 697 29 999 29 % 2005 8 623 7 992 14 993 31 608 5 % 2006 7 988 8 220 17 106 33 314 5 % 2007 8 339 7 399 16 782 32 520-2 % 2008** 7 928 5 072 7 000 20 000-38 % 2009 8 969 4 953 5 826 19 748-1 % 2010 7 485 5 442 8 218 21 145 7 % 2011 8 209 6 508 12 994 27 711 31 % 2012 8 340 6 572 13 088 28 000 1 % 2013 8 913 6 978 14 110 30 000 7 % 2014 9 613 7 573 15 813 33 000 10 % **Faktisk igangsetting ihht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet grunnet store avvik mellom faktisk igangsetting og igangsettingstillatelser. Statistikken gjelder fra 2000. god vei inn i en høykonjunktur samtidig som situasjonen i eurosonen har stabilisert seg i løpet av 2014. Det er ventet en befolkningsvekst på opp i mot 70 000 personer. Lav arbeidsledighet og optimisme blant husholdningene bidrar til fortsatt vekst i boligetterspørselen, mens fortsatt økende gjeldsbelastning og etter hvert relativt høy rente bidrar til å dempe veksten i boligetterspørselen. Byggebedriftene har nå begynt å tilpasse seg bedre i forhold til de nye kravene slik at kostnadsøkningen vil avta. Igangsettingen av nye boliger vil dermed ende opp på 33 000 boliger i 2014. Etterspørselen etter boliger er høy, og høyere enn i de to foregående årene. Side 5

Nye yrkesbygg Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn boligbygg og bygg til primærnæringen. Vi deler hovedsakelig yrkesbyggene inn i tre hovedbyggtyper: private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg. Nye yrkesbygg frem til og med 2014 Vårt utgangspunkt for prognosene for igangsettingen av næringsbygg er Statistisk sentralbyrå (SSB) prognoser fra februar 2012. Det er fortsatt uklart om de store, gjeldtyngede økonomiene der ute klarer å få veksten skikkelig i gang igjen etter dystre tall for første del av 2012. Det legges imidlertid til grunn at det ikke blir noen ny, sterk internasjonal nedgangskonjunktur, slik at SSBs februar-prognoser for norsk økonomi fortsatt er retningsgivende for landets økonomiske utvikling, og dermed for markedet for nye private næringsbygg. Det ventes økt lønnsomhet i store deler av næringslivet, på tross av at spesielt konkurranseutsatte næringer kan få en midlertidig nedgang pga. svak økonomisk utvikling hos våre viktigste handelspartnere. Usikkerheten globalt, sammen med noe redusert tilgang på håndverkere og økende byggekostnader, kan gjøre at bedrifter velger å være litt mer forsiktige i tiden som kommer. Generelt venter vi at driftsresultatene i næringslivet vil stimulere investeringslysten, bl.a. etter nye bygg. 2012: +1 Prognosene viser lavere tall for nytt privat næringsbyggareal enn i 2011, men noe høyere tall for det samlede arealet til yrkesbygg. Usikkerhet i forhold til konjunkturene og økende byggekostnader medvirker til at noen aktører blir noe mer forsiktige og avventende. Et godt arbeidsmarked med lav ledighet, et lønnsomt næringsliv og tilfredsstillende tilgang på kreditt med lave renter fører til at vi forventer økning i igangsettingen. Vi venter at gitte igangsettingstillatelser øker med 1 % fra 2011 til 2012, til 5,0 mill. kvm. 2013: -1 % Med utgangpunkt i SSBs prognoser for norsk økonomi er nybyggingen antatt å gå noe tilbake i 2013. Vi venter nå at det gis igangsettingstillatelser til 4,95 mill. kvm i 2013. Nedjusteringen skyldes dels at det økonomiske bildet i Europa og Verden er usikkert, samt en videre økning i byggekostnader (3-5 %/år) og ventet økning på utlånsrentene. Lang saksbehandlingstid kan være en begrensende faktor i nybyggingen i prognoseperioden. Vi understreker at prognosene er usikre, i lys av utviklingen i internasjonale konjunkturer. 2014: +3 % I følge prognosene til SSB går det veldig bra med norsk økonomi og Norge er på vei ut av lavkonjunkturen. Arbeidsledigheten er vedvarende lav. Sysselsettingen vokser noe, som kan øke etterspørselen etter kontorbygg. Folk handler mye, men ikke nok til noen stor økning i etterspørselen etter forretningslokaler. Hyttebyggingen øker, mens økt boligbygging drar med seg flere boliggarasjer. Det offentlige øker også, derfra ventes det noe høyere etterspørsel. Samlet igangsatt areal ventes å øke til 5,10 mill. kvm., men med samme merknad om usikkerhet som for 2013. Side 6

Fritidsbygg Spesielt viktig for etterspørselen etter fritidsbygg er: Konjunkturutsiktene Arbeidsledigheten Lønnsutvikling Renter Bruktboligpriser Finansmarkedets utvikling Makroøkonomisk usikkerhet Byggekostnadene (prisen på nye boliger) Bruktboligprisene er trolig den viktigste enkeltdriveren, siden vekst i disse prisene produserer egenkapital som kan brukes som lånesikkerhet ved anskaffelse av fritidsbolig. Utviklingen i bruktboligprisene er imidlertid igjen en konsekvens av mer generelle konjunkturforhold. Den generelle konjunkturutviklingen sørget for at det ble igangsatt færre fritidsbygg i 2008 og 2009, det var nedgang også i 2010. Nedgangen fortsatte inn i 2011. Siden vi venter økte boligpriser i 2012 til 2014 vil trolig igangsettingen av fritidsboliger øke igjen, men neppe helt opp til gamle nivåer bl. a. fordi det trolig vil gå mange år før byggingen av fritidsleiligheter kommer opp på tidligere nivåer. Igangsatte yrkesbygg i 1 000 kvadratmeter, 2002-2014 År Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg I alt Endring fra foregående år 2002 1 530 737 1 010 3 276-6 % 2003 1 420 916 949 3 286 0 % 2004 1 520 874 1 247 3 642 11 % 2005 1 932 801 1 302 4 036 11 % 2006 2 251 877 1 359 4 487 11 % 2007 3 088 867 1 436 5 391 20 % 2008 3 169 942 1 384 5 495 2 % 2009 2 377 759 1 278 4 414-20 % 2010 2 684 874 1 452 5 010 14 % 2011 2 717 748 1 485 4 950-1 % 2012 2 650 860 1 490 5 000 1 % 2013 2 580 820 1 550 4 950-1 % 2014 2 520 880 1 700 5 100 3 % Fra år 2002-2011 viser tabellen statistikk for igangsatte yrkesbygg, mens 2012-2014 viser prognoser for igangsatte yrkesbygg. Statistikk og prognoser utarbeides med grunnlag i igangsettingstillatelser. Side 7

ROT Boliger ROT boligmarkedet avhenger av utviklingen i konjunkturene. Husholdningenes totale kjøp av varer og tjenester inkluderer kjøp av varer og håndverkertjenester til ROT boligarbeider. Normalt vil utviklingen i husholdningens kjøp av ulike varer og tjenester være ulik for kostbare og mindre kostbare produkter. I oppgangstider med høy inntektsvekst og et stramt arbeidsmarked øker normalt etterspørselen etter dyre konsumgoder og tjenester. Omvendt i nedgangstider. Gitt vekstutsiktene for privat konsum, begrenset ledig kapasitet, fortsatt lave renter, stigende bruktboligpriser mv. vil ventelig større innkjøp, som nye bad og kjøkken, renovering av tekniske installasjoner og større utvendige arbeider stige i tiden fremover. Eneboliger er det klart største segmentet i ROT boligmarkedet, men leilighetsandelen vil trolig stige de neste tiårene. Større renoveringsarbeider på borettslag vil også øke i prognoseperioden. ROT boliger frem til og med 2014 2012: +3,5 % I inneværende år forventer vi en vekst i ROT boligmarkedet på 3,5 %. Lav rente, lav/moderat arbeidsledighet og fortsatt vekst i boligprisene understøtter dette. I tillegg er det norske folk svært optimistiske på egne vegne, og viljen til å spare har gått noe ned. Årets to første måneder har vært meget gode for byggevarehandelen, med en god vekst også innenfor privatmarkedet. Vi forventer at aktiviteten vil være i størrelsesorden kr 58,7 mrd. i faste 2011 priser. 2013: +3,5 % I 2013 forventer vi en vekst på nye 3,5 %. I tillegg til begrunnelsene ovenfor, ser vi at også generelt privat konsum vil få seg en god vekst. Vi tror derimot at man vil oppleve et press i markedet i løpet av året, noe som gjør at markedet ikke klarer å håndtere hele veksten. Dette vil kunne føre til at det blir vanskelig å få tak i håndverkere, og prisene på ROT boligtjenester vil kunne øke. Vi forventer at aktiviteten vil være i størrelsesorden kr 60,8 mrd. i faste 2011 priser. 2014: +3 % I 2014 ser vi for oss en noe lavere vekst enn i de to foregående årene, og også en lavere vekst enn i privat konsum. Dette skyldes økende kapasitetsproblemer i næringen, noe høyere priser på håndverkstjenester, og en lavere bruktboligprisvekst. Det fører til at man i noe mindre grad kan låne opp for å gjennomføre større arbeider. Vi forventer at aktiviteten vil være i størrelsesorden kr 62,6 mrd. i faste 2011 priser. ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2011-priser, 2002-2014 År Eneboliger Småhus Leiligheter Total % endring fra året før 2002 34,3 9,0 5,5 48,8 0,4 % 2003 34,5 9,0 5,5 48,9 0,1 % 2004 34,7 9,1 5,5 49,3 0,7 % 2005 36,2 8,7 5,5 50,5 2,4 % 2006 39,7 7,4 5,9 52,9 4,8 % 2007 40,8 7,8 6,6 55,2 4,4 % 2008 41,7 8,0 6,8 56,5 2,3 % 2009 40,6 7,8 6,3 54,7-3,2 % 2010 41,2 7,9 6,5 55,6 1,7 % 2011 41,9 8,1 6,7 56,8 2,0 % 2012 43,4 8,4 7,0 58,7 3,5 % 2013 44,9 8,7 7,2 60,8 3,5 % 2014 46,3 8,9 7,4 62,6 3,0 % Side 8

ROT Yrkesbygg Etterspørselen etter ROT-arbeider til det private næringslivet bestemmes av bl.a. konjunktutviklingen, næringslivets lønnsomhet, eksisterende privat yrkesbyggmasse, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer og spesielle etterspørselsforhold. ROT yrkesbygg frem til og med 2014 2012: +4,5 % Etterspørselen etter ROT yrkesbyggarbeider for næringslivet ser ut til å ha vokst også i 2011, og i lys av utviklingen i norsk økonomi antar vi at denne veksten fortsetter, og øker i 2012. Veksten dempes i liten grad av nybygging, og mange eldre, utidsmessige næringslokaler vil trolig rives og saneres, eller bygges om til boliger, framfor å bli renovert som yrkesbyggareal. Flomødeleggelser flere steder i landet har også rammet næringsbygg, som må settes i stand. Etterspørselen fra det offentlige ventes å øke, også grunnet renovering av regjeringskvartalet, politiske mål om energiøkonomi i bygningsmassen samt et vedlikeholdsetterslep i den kommunale bygningsmassen. Vi forventer at aktiviteten vil være i størrelsesorden kr 64,7 mrd. i faste 2011 priser. 2013:+4 % Utbedringsarbeider etter flom- og sprengstoffskader samt regjeringskvartalet fortsetter i mesteparten av året, og bidrar på sitt vis til vekst i ROT yrkesbyggaktiviteten. Veksten i etterspørselen fra det private næringslivet fortsetter, men vi venter ingen stor endring i vekstprosenten i forhold til 2012. Utover skadearbeid venter vi betydelig vekst i etterspørselen fra det offentlige som er rettet mot tiltak for energisparing i offentlige bygg. Denne type utbedringer forventes å øke i prognoseperioden. Det er dessuten et stort vedlikeholdsetterslep på offentlige bygg, og særlig den kommunale bygningsmassen. Vi forventer at aktiviteten vil være i størrelsesorden kr 67,3 mrd. i faste 2011 priser. 2014: +3,5 % Veksten i offentlig etterspørsel fortsetter, selv om mye av skadearbeidet er fullført. Økt hyppighet av naturskader gjør det rimelig å ta høyde for at denne type arbeid er en nærmest permanent del av markedet. På tross av usikkerhet i konjunkturbildet er det fortsatt gode prognoser for norsk økonomi og den delen av rot yrkesbyggmarkedet som preges av konjunkturutviklingen. Samlet byggeaktivitet begynner nå å bli så høy at prisveksten på entreprenør- og håndverkstjenester for alvor begynner å akselerere. Ut over i 2014 kan dette legge en demper på veksten i etterspørselen, både fra det private og fra det offentlige. ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2011-priser, 2002-2014 År Industribygg Kontor, forretning, samferdsel og lager Hotell - og restaurantbygg Undervisningsbygg Helse- og sosialbygg Andre bygg Yrkesbygg Endring i % 2002 7,4 22,2 1,2 4,6 9,3 3,2 47,9 4 % 2003 7,8 20,9 1,7 5,3 8,8 3,1 47,7 0 % 2004 8,0 22,4 1,7 5,0 8,4 3,1 48,5 2 % 2005 7,9 22,7 1,5 5,0 8,2 2,9 48,2-1 % 2006 7,9 22,7 1,5 5,0 8,2 2,9 48,2 0 % 2007 8,3 24,5 1,7 5,4 8,9 2,7 51,5 7 % 2008 8,6 25,4 1,7 5,8 9,4 2,9 53,8 4 % 2009 8,7 25,4 1,8 8,1 13,1 4,0 61,1 14 % 2010 8,8 25,7 1,8 7,8 12,7 3,9 60,7-1 % 2011 9,0 26,2 1,8 8,0 13,0 3,9 61,9 2 % 2012 9,4 27,4 1,9 8,3 13,6 4,1 64,7 4 % 2013 9,8 28,4 2,0 8,7 14,1 4,3 67,3 4 % 2014 10,1 29,4 2,0 9,0 14,6 4,4 69,6 3 % Side 9

Det totale byggmarkedet Totalmarkedet i 2012 er ventet å vokse med 3 %, og havner på størrelsesorden NOK 253 mrd. I 2013 er det ventet videre vekst i totalmarkedet på 3 %. Samtlige segmenter stiger foruten nye yrkesbygg. I 2014 vil verdien av totalmarkedet være tilbake på nivåer høyt over dem vi hadde før finanskrisen. Vi forventer at verdien stiger med 4 % og blir i størrelsesorden NOK 271 mrd. noe som vil være rekordhøyt. Byggmarkedet i Norge, faste 2011-priser, NOK mrd., 2002-2014 År Nye boliger Nye yrkesbygg ROT boliger ROT Yrkesbygg Alle segmenter %-vis endring 2002 44,03 47,82 48,37 47,95 188,18 1 % 2003 44,50 50,29 48,91 47,74 191,44 2 % 2004 55,26 52,28 49,26 48,49 205,29 7 % 2005 57,45 58,29 50,46 48,24 214,44 4 % 2006 60,89 68,39 52,89 48,20 230,38 7 % 2007 59,42 88,28 55,24 51,48 254,42 10 % 2008 39,01 90,07 56,50 53,79 239,37-6 % 2009 40,12 66,41 54,71 61,13 222,37-7 % 2010 41,90 74,89 55,64 60,67 233,10 5 % 2011 53,65 72,20 56,75 61,88 244,48 5 % 2012 54,25 75,27 58,74 64,67 252,93 3 % 2013 58,11 73,60 60,79 67,25 259,76 3 % 2014 63,81 75,13 62,62 69,61 271,17 4 % Side 10

Det tekniske fags andel av byggemarkedet Vi har sett nærmere på hvor stor andel de tekniske fagene representerer av de totale byggekostnadene for et utvalg byggtyper. Vi har hentet informasjon fra Holte Byggsafe sin kalkulasjonsnøkkel for årene 1998, 2010 og 2011. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering. Kalkulasjonsnøkkelen er delt ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (Bygningsdelstabellen). I eksemplene har vi brukt kalkulasjonspriser for normal standard. Ved valg av høy standard vil de tekniske fagenes andel øke betydelig. I tillegg har vi sett på utviklingen i perioden 1998 til 2011 og angitt endringen i prosent (ikke prosentpoeng). Eksempel 1: enebolig (2 etasjer, ca 130 m2 BTA normal standard). 1998 2010 2011 Endring(%) 1998-2011 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 5 996 11 491 12 079 101 % Fordeling på fag*: Bygning 73 % 73 % 74 % 1 % Tekniske installasjoner: 27 % 27 % 26 % -4 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 12 % 12 % VVS Ventilasjon og kjøling 2 % 2 % 2 % Elektro 12 % 8 % 8 % Tele & Automatisering 3 % 3 % 2 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 3 % 2 % 2 % Eksempel 2: boligblokk (6 etasjer, 35 seksjoner, ca 4 400 m2 BTAnormal standard). 1998 2010 2011 Endring(%) 1998-2011 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 6 530 10 714 11 320 73 % Fordeling på fag*: Bygning 82 % 71 % 71 % -13 % Tekniske installasjoner: 18 % 29 % 29 % 61 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 5 % 12 % 12 % VVS Ventilasjon og kjøling 3 % 2 % 2 % Elektro 6 % 7 % 7 % Tele & Automatisering 2 % 3 % 3 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 2 % 5 % 5 % Side 11

Eksempel 3 kontorbygg (3 etasjer, ca 1 900 m2 BTA 64 arbeidsplasser normal standard). 1998 2010 2011 Endring(%) 1998-2011 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 7 033 11 605 12 324 75 % Fordeling på fag*: Bygning 66 % 64 % 65 % -2 % Tekniske installasjoner: 34 % 36 % 35 % 3 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 3 % 8 % 8 % VVS Ventilasjon og kjøling 11 % 10 % 9 % VVS Sprinkler 2 % 2 % 2 % Elektro 12 % 9 % 9 % Tele & Automatisering 2 % 3 % 3 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 4 % 4 % 4 % Eksempel 4: hotell (12 etasjer, ca 20 400 m2 BTA antall sengeplasser 580 normal standard). 1998 2010 2011 Endring(%) 1998-2011 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 7 982 12 103 12 888 61 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 60 % 60 % -8 % Tekniske installasjoner: 35 % 40 % 40 % 14 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 12 % 12 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 9 % 9 % VVS Sprinkler 2 % 2 % 2 % Elektro 9 % 9 % 9 % Tele & Automatisering 4 % 5 % 4 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 4 % 3 % 4 % Eksempel 5: sykehus (7 etasjer, ca 4 100 m2 BTA normal 1998 2010 2011 standard). Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): Mangler 21 195 22 333 data Fordeling på fag*: Bygning 54 % 54 % Tekniske installasjoner: 46 % 46 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 8 % 8 % VVS Ventilasjon og kjøling 14 % 15 % VVS Sprinkler og gass 3 % 3 % Elektro 11 % 11 % Tele & Automatisering 7 % 7 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 3 % 3 % *(beregnet i % av huskostnad eksklusiv felleskostnad som rigging, byggeplassadm, mv.) **(i de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad. Dersom elvarme velges utgjør det ca 1,5% av total huskostnad) Side 12

Elektromarkedet Statistikken for elektromarkedet er noe variabel og dekker ikke alle områder like godt. På bakgrunn av statistikk fra SSB og undersøkelser gjort av Prognosesenteret har vi delt elektromarkedet hovedsakelig inn i to kategorier, elektro knyttet til bygg og elektro knyttet til andre markeder. Den første tabellen viser utviklingen i den delen av elektro som er knyttet til byggmarkedet, der tallene representerer kostnader for arbeidskraft og materialer på sterk- og svakstrøm. Tabell nummer to viser utviklingen i andre elektromarkeder. Begge tabellene gir en oversikt over statistikken for perioden 2008-2011 samt prognoser for årene 2012-2014. Alle beløpstall er målt i faste 2011-priser og viser dermed volum utviklingen i markedet, det betyr at markedet er justert for prisveksten. Elektromarkedet i NOK mrd., 2011 - priser Verdien av elektromarkedet knyttet til bygg, ekskl. landbruksbygg 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Østfold 1,4 1,1 1,1 1,1 1,2 1,4 1,3 Akershus 2,4 2,4 2,0 2,2 2,5 2,7 2,7 Oslo 2,2 2,0 1,9 2,2 2,7 2,6 2,8 Hedmark 1,0 1,0 0,9 0,8 0,9 1,0 1,0 Oppland 1,0 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 1,1 Buskerud 1,4 1,4 1,3 1,2 1,3 1,3 1,5 Vestfold 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1,1 1,2 Telemark 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 Aust-Agder 0,6 0,7 0,6 0,7 0,6 0,7 0,7 Vest-Agder 1,1 1,1 1,0 1,0 1,2 1,1 1,1 Rogaland 2,4 2,5 2,4 2,4 2,4 2,5 2,6 Hordaland 2,4 2,2 2,2 2,4 2,4 2,4 2,6 Sogn og Fjordane 0,5 0,6 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Møre og Romsdal 1,3 1,2 1,3 1,2 1,4 1,4 1,4 Sør-Trøndelag 1,3 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Nord-Trøndelag 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Nordland 1,0 1,1 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 Troms 0,7 0,6 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 Finnmark 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,4 0,4 Norge 23,7 23,0 22,0 22,7 24,4 25,2 25,9 Årlig endring -3 % -4 % 3 % 8 % 3 % 3 % Elektromarkedet i NOK mrd., 2011 - priser Estimater andre elektromarkeder 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Landbruksbygg 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Anlegg 1,8 1,8 2,0 2,0 2,0 2,3 2,4 Offshore og skip 9,2 8,7 8,0 7,7 7,9 8,1 8,5 "resterende" elektro 10,5 9,2 7,2 5,2 4,4 4,2 4,9 Sum andre enn standard bygg 22,2 20,5 17,9 15,6 15,2 15,5 16,6 Årlig endring -8 % -13 % -13 % -3 % 2 % 7 % Verdien av alle elektromarkeder 46,0 43,5 39,9 38,3 39,6 40,7 42,5 Årlig endring -5 % -8 % -4 % 3 % 3 % 4 % PS! I den nederste delen av tabellen har vi tatt utgangspunkt i SSB sin statistikk for total omsetning i bransjen, samt våre målinger av elektromarkedene tilknyttet bygg. Ved hjelp av diverse nøkkeltall har vi forsøkt å fordele differansen på de øvrige segmenter. Det hersker således noe usikkerhet knyttet til nivåene. Fra høsten 2011 er beregningen av Landbruksbygg endret, og tallene er noe lavere enn tidligere. Side 13

Grafen over viser utviklingen av elektromarkedet basert på tabellen på forrige side. Det var en nedgang fra 2009 til 2010 på 8 %, og en ytterligere nedgang på 4 % fra 2010 til 2011. I tråd med økningen i byggeaktiviteten venter vi en vekst i elektromarkedet i 2012 på 3 %, i 2013 på 3 % og 4 % i 2014. Rapporteringsendringene fra SSB har hovedsakelig slått inn i form av et arealløft på boliggarasjer. Endringene har ført til at statistikken fra 2008 og senere ikke er helt sammenliknbar med tidligere. Endringene er i hensyntatt i figuren. Andelen Elektro i bygg ekskl. landbruksbygg har økt med 5 % og Elektro knyttet til «resterende» er tilsvarende ned 5 % siden forrige rapport (oktober 2011). Grafen over viser prosentandelen av det totale elektromarkedet på de ulike delmarkedene. Det er elektro i bygg ekskl. landbruk som er størst med 59 %. På tross av at noen av andelene endrer seg noe fra forrige rapport (oktober 2011), så er totalbildet det samme. Anleggsmarkedet inkluderer bl.a. nye veianlegg, bruer, tunneler, jernbane, havneanlegg, flyplassanlegg, andre samferdselsanlegg, energianlegg, anlegg for kommunalteknikk, landbaserte olje- og gassanlegg, industrianlegg, idretts- og friluftsanlegg, forsvarsanlegg og fiskeoppdrettsanlegg. Side 14

Rørleggermarkedet Tabellene nedenfor gir en oversikt over statistikken for rørleggerkostnadene i perioden 2008-2011 samt prognoser for årene 2012-2014. Totale rørleggerkostnader er her materialer, arbeidskraft, annet ekskl. mva. Eksempel: Sanitær, Varme-/kjøleanlegg, sprinkler-/brann. Alle beløpstall er målt i faste 2011-priser og viser dermed volumutviklingen i markedet, det betyr at markedet er justert for prisveksten. Tabellen nedenfor viser at en stor andel av rørleggermarkedet er i fylker. Størrelsen på markedet bestemmes i stor grad av aktiviteten i nybyggmarkedene, da ROT markedene er mer stabile og har mindre svingninger. Rørleggermarkedet i NOK mrd. 2011-priser 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Østfold 1,41 1,14 1,13 1,12 1,17 1,38 1,29 Akershus 2,42 2,37 2,05 2,20 2,46 2,60 2,59 Oslo 2,17 1,96 1,81 2,15 2,57 2,52 2,71 Hedmark 1,02 0,99 0,92 0,87 0,95 1,01 1,00 Oppland 1,01 0,94 0,96 0,95 1,01 0,99 1,05 Buskerud 1,32 1,30 1,22 1,18 1,23 1,32 1,41 Vestfold 1,11 0,99 0,99 0,96 1,04 1,13 1,16 Telemark 0,95 0,85 0,86 0,87 0,87 0,90 0,91 Aust-Agder 0,58 0,66 0,59 0,68 0,62 0,65 0,66 Vest-Agder 1,04 1,01 0,93 0,91 1,11 1,00 1,01 Rogaland 2,32 2,35 2,24 2,31 2,29 2,37 2,49 Hordaland 2,33 2,18 2,19 2,34 2,29 2,39 2,49 Sogn og Fjordane 0,50 0,55 0,51 0,48 0,57 0,56 0,55 Møre og Romsdal 1,24 1,18 1,26 1,19 1,32 1,31 1,36 Sør-Trøndelag 1,32 1,31 1,30 1,41 1,44 1,53 1,60 Nord-Trøndelag 0,63 0,65 0,59 0,58 0,59 0,66 0,65 Nordland 1,08 1,10 1,03 1,06 1,10 1,14 1,14 Troms 0,78 0,65 0,65 0,73 0,83 0,82 0,85 Finnmark 0,31 0,32 0,36 0,33 0,36 0,36 0,39 Norge 23,55 22,51 21,61 22,34 23,82 24,64 25,32 Grafen over viser prosentfordelingen av rørleggermarkedet (vist i tabellen over) på de ulike byggemarkedene. Rørlegger markedet er størst på ROT boliger. Grafen til høyre viser utviklingen i rørleggermarkedet. Det er registrert 4 121 VVS-bedrifter i Norge. Kilde: Statistisk Årbok 2010, Tabell 394: Bygge- og anleggsstatistikk. Hovedtall, etter næringsundergruppe, 2008. Dette antallet inkluderer de bedrifter som er registrert i nevnt kategori og således kan antallet være for høyt. Side 15

Klimamarkedet Med Klimamarkedet mener vi markedet for ventilasjons- og kulde- / varme pumpeanlegg inkludert automatikk og produkter. Tabellene nedenfor gir en oversikt over statistikken for perioden 2008-2011 samt prognoser for årene 2012-2014. Alle beløpstall er målt i faste 2011-kroner og viser dermed volumutviklingen i markedet, det betyr at markedet er justert for prisveksten. Klimamarkedet i NOK mrd. 2011- priser 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Østfold 0,56 0,38 0,37 0,35 0,38 0,54 0,43 Akershus 0,88 0,95 0,70 0,81 0,94 1,03 0,98 Oslo 0,89 0,83 0,70 0,89 1,15 1,07 1,16 Hedmark 0,38 0,38 0,32 0,28 0,33 0,37 0,34 Oppland 0,38 0,34 0,36 0,36 0,38 0,35 0,38 Buskerud 0,52 0,54 0,49 0,45 0,45 0,49 0,55 Vestfold 0,41 0,36 0,35 0,32 0,36 0,41 0,41 Telemark 0,39 0,33 0,34 0,36 0,33 0,34 0,34 Aust-Agder 0,20 0,28 0,21 0,30 0,23 0,25 0,25 Vest-Agder 0,48 0,47 0,40 0,37 0,52 0,42 0,42 Rogaland 0,95 1,06 0,93 0,96 0,90 0,94 1,01 Hordaland 0,91 0,87 0,83 0,97 0,90 0,93 0,98 Sogn og Fjordane 0,16 0,20 0,18 0,16 0,23 0,21 0,19 Møre og Romsdal 0,46 0,43 0,49 0,42 0,51 0,50 0,52 Sør-Trøndelag 0,48 0,52 0,49 0,58 0,58 0,62 0,65 Nord-Trøndelag 0,22 0,25 0,20 0,20 0,19 0,23 0,21 Nordland 0,33 0,37 0,32 0,35 0,36 0,38 0,36 Troms 0,26 0,19 0,19 0,25 0,32 0,28 0,29 Finnmark 0,08 0,10 0,13 0,11 0,12 0,12 0,14 Norge 8,92 8,88 8,02 8,49 9,18 9,49 9,62 Grafen over viser prosentfordelingen i klimamarkedet på de ulike byggemarkedene. Nye yrkesbygg er det største delsegmentet med en andel på 51 %. Grafen over til høyre viser utviklingen for omsetningen i klimamarkedet i 2011 kroner. Side 16

Bygg og anleggsstatistikk Registrerte arbeidsledige Gjennomsnittet hittil i år for registrert arbeidsledighet blant elektrikere samt rørleggere er ikke målt (se tekstboks). Ledighetstallet for bygg og anleggsbransjen i alt på 3,3 % hittil. Ledigheten for elektrikere var totalt på 1,6 % og 3 % for rørleggere i 2011. Lønnsstatistikk *Gjennomsnitt hittil i år (prosent) *Kommentar til hittil i 2012: Arbeidsledigheten i Bygg og Anlegg er gjennomsnittlig 26 % lavere hittil år sammenliknet med 2011. Det foreligger ikke statistikk for prosentmessig gjennomsnitt for de ulike yrkesgruppene innen BA grunnet innføring av ny yrkesklassifisering; STYRK-08 hos NAV fra januar 2012. I etterkant av årets AKUundersøkelse skal statistikken også omfatte yrkesgruppene innen BA (sommeren 2012). Gjennomsnitt hittil i år (antall) Yrke 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Elektrikere 1,1 % 0,8 % 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % IKKE MÅLT 495 Rørleggere 0,9 % 0,5 % 1,0 % 2,9 % 3,8 % 3,0 % IKKE MÅLT 458 BA i alt 2,6 % 1,9 % 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,5 % 3,3 % 9 074 Tabellen viser lønnskostnader i BA bransjen. Målingene er foretatt av SSB hvert år per oktober. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen i bygge- og anleggsvirksomhet. I 2011 økte månedslønnen til elektrikere med 2,1 % og rørleggere med 3,6 % fra 2010. Til sammenligning økte månedslønnen til ansatte i bygg- og anleggsbransjen med 3,1 % i samme periode. Månedslønn for heltidsansatte i bygg- og anleggsbransjen Gjennomsnittlig månedslønn fordelt etter næring og yrkesgruppe Avtalt lønn Kilde: SSB 2010 2011 Endring 2010 2011 Endring Yrker i alt 35 000 36 100 3,1 % 33 400 34 700 3,9 % Lederyrker 53 600 56 000 4,5 % 51 000 53 500 4,9 % Akademiske yrker 50 800 52 200 2,8 % 48 000 49 600 3,3 % Høyskoleyrker 43 100 44 400 3,0 % 41 100 42 500 3,4 % Kontor- og kundeserviceyrker 33 400 34 600 3,6 % 32 600 33 600 3,1 % Håndverkere o.l. 32 200 33 200 3,1 % 30 800 31 900 3,6 % Rørleggere og VVS-montører 33 700 34 900 3,6 % 32 400 34 000 4,9 % Elektrikerere, elektronikere o.l. 32 900 33 600 2,1 % 31 500 32 300 2,5 % Energimontører 33 300 : Ikke verdi 31 700 : Ikke verdi Side 17

Produksjonsindeksen for BA Om produksjonsindeksen Produksjonsindeksen er en indikator for aktiviteten/produksjonen til bygge- og anleggsnæringen. År 2005 er satt lik 100 slik at verdier over dette betyr høyere produksjon enn i 2005. Produksjonsindeksen er følsom for sesongvariasjoner, og vi ser store variasjoner fra kvartal til kvartal. Beregnet trend gir et mer riktig bilde av utviklingen i produksjonsnivået, jf. figurene. Utviklingen i produksjonsindeksen Etter at produksjonsindeksen for bygg i alt har vist en svakt fallende tendens fra midten av 2008 ser det ut til at trenden har snudd. Statistikken for 3. kvartal 2011 viser at produksjonsindeksen er noe lavere enn samme kvartal året før, men trendberegningene viser at produksjonsnivået er stigende. Side 18

Omsetning i bygge- og anleggsvirksomhet og VVS-arbeid Tabellen viser omsetning målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. byggeog anleggsvirksomhet og for elektrisk installasjonsarbeider (EI) for ulike terminer, der en termin er to måneder. Omsetningen i bygg- og anleggsvirksomheten (BA) utgjorde 66,4 mrd. kroner i siste termin 2011. Termin 6 2011 (T6) sammenlignet med samme periode i 2010 viser at omsetningen i bygg- og anlegg har økt med 13 %, mens (EI) økte med 1 %. Av omsetningen i BA utgjorde (EI) omtrent 12 %. Omsetning eksl. mva. i mill. (Kilde SSB) Endring å/å Bygge- og anleggsvirksomhet Ordrestatistikk Elektrisk installasjonsarbeid Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid 2011T1 37 829 5 061 11 % 1 % 2011T2 45 376 5 985 8 % 2 % 2011T3 52 933 6 352 10 % 3 % 2011T4 45 752 5 245 12 % 9 % 2011T5 59 687 6 925 11 % 4 % 2011T6 66 375 8 278 13 % 1 % Om ordrestatistikken Figuren viser utvikling i henholdsvis ordretilgang (verdien av nye ordre) og ordrereserve (verdien av inngåtte, men ikke utførte oppdrag) for bygg- og anleggsmarkedet. Statistikken er målt i løpende priser, slik at verdiendring som følge av prisendring er inkludert i indeksen. År 2005 er satt lik 100. Veksten i ordretilgangen og ordrereserve varierer mye fra kvartal til kvartal slik at det på bakgrunn av ett kvartalstall er vanskelig å si noe om tendensene i markedet, men de kan gi en indikasjon på utviklingen. Utviklingen i ordrestatistikken Ordrereserven flatet ut K2 2007 og falt de neste kvartalene frem til K1 2009. Deretter har ordrereserven flatet ut og igjen begynt å stige etter siste halvår 2009. Videre har ordretilgangen vist en stigende tendens siden begynnelsen av 2009. Det var først og fremst nye boliger og etter hvert også nye yrkesbygg som sto for reduksjonen i ordrereservene fra K2 2007. Ordrereserven for renovering av nye boliger har holdt seg relativt stabilt gjennom nedgangen. For øvrig viser nå samtlige av markedene tegn til å ha flatet ut. Side 19

Ordrestatistikken for 2010 viser at ordrene gjennom 2010 lå om lag 17 % høyere enn året før. Ordretilgangen for K3 2011 er noe lavere enn forrige kvartal, men den er omtrent 9 % høyere enn samme kvartal 2010. Ordrereserven viser en sterk utvikling og K3 2011 ligger 17 % høyere enn samme kvartal 2010. Byggekostnadsindeksen Om byggekostnadsindeksen Byggekostnadsindeksen til SSB er det vi kaller en input -indeks og tar kun hensyn til utviklingen i entreprenørkostnader som utgifter til materialer, utstyr, energi mm. Andre kostnader ved å bygge som entreprenørfortjeneste, tomtekostnader, arkitektkostnader mv. er ikke med. Indeksen har derfor en svakhet fordi den ikke tar med utviklingen i hele kostnadsbildet, men gir en god indikasjon på utviklingen i innsatsfaktorene. Utviklingen i byggekostnadene Veksten i byggekostnadene for elektrikerarbeid i alt har vært gjennomgående høyere enn veksten i byggekostnadene for boligblokk i alt, jf. figuren under. Som vi ser skyldes dette først og fremst høy vekst i materialkostnadene. Statistikk for de siste månedene viser at veksten i byggekostnadene knyttet til elektrikerarbeid har vært klart høyere enn for boligblokk i alt. Materialkostnaden har steget med 8 % i mars 2012 sammenliknet med samme måned 2011. Elektrikerarbeider i alt har steget med 5 % i mars 2012 sammenliknet med samme måned 2011. I mars 2012 var 12 måneders veksten i alt på 3 % for byggekostnader på boligblokk. Side 20

Ser vi på alle materialkostnader ser vi at byggekostnadene for materialer i boliger steg kraftig gjennom hele 2007, mens veksten senere har avtatt, jf. figuren under. I august 2009 var 12 måneders veksten nede i 0,6 %. Mot slutten av 2009 begynte veksten i materialkostnadene igjen å ta seg opp. Den siste statistikken fra mars 2012 viser at 12 måneders veksten i materialer steg mer enn arbeidskraftkostnadene. Side 21

Vedlegg: Næringslivets økonomibarometer Undersøkelsen som er grunnlaget for Næringslivets økonomibarometer er utarbeidet av NHO siden 2002, vekting av resultatene blir utført av TNS Gallup. Hvert kvartal blir svarene fra 2000 daglige ledere og økonomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter presentert i økonomibarameteret. Undersøkelsen er representativ for NHO sin medlemsmasse på landsbasis. Utvalget som svarer på undersøkelsen vektes av TNS Gallup etter landsforeninger og antall årsverk og justeres for frafall/svarprosent for hver undersøkelse. Resultatene presentert her kommer fra utvalget som representerer landsforeningen Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et underutvalg i undersøkelsen og bør derfor generelt tolkes med varsomhet på grunn av store feilmarginer. Selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke nødvendigvis signifikant. Det er derfor hensiktsmessig og tolke resultatene ved å se på trenden over flere kvartalsmålinger, i forhold til å se på svingninger fra kvartal til kvartal. For mer informasjon og selve undersøkelsen, gå til http://okonomibarometer.no. Resultatene i undersøkelsen er gjengitt i prosent. Diagrammene Markedssitusjonen nå og Sysselsetting inneværende år har tre svarkategorier: dårlig, tilfredsstillende og god. Disse svarkategoriene viser hva utvalget mener på det tidspunktet (kvartalet) de blir spurt. Netto-tallet er et indeks tall, der tall over 0 representerer en positiv markedsvurdering (stemning) blant de spurte, og motsatt, at netto-tall under 0 tilsier en negativ markedsvurdering (stemning). Jo høyere/lavere (mot +100/-100) netto-tallet er, desto sterkere er markedsvurderingen. Andelen som mener markedssituasjonen nå er god eller tilfredsstillende representerer majoriteten av utvalget. I tillegg til et positivt netto-tall som har holdt et jevnt nivå de siste 12 mnd., så er stemningen nå tydelig positiv med tanke på markedssituasjonen. Hvert kvartal viser hva som er utvalgets markedsvurdering i det aktuelle kvartalet og resten av inneværende år. Side 22