Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Like dokumenter
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Slaktekylling. Disposisjon Steinkjer 18. oktober 2012

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling

Columbiegg nr kjøtt

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

VEILEDER KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?

Utarbeiding av dy revelferdsprogram for gruppehold av mink

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard.

Håndbok for FarmSert

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

Nye krav til forsøksdyrvirksomhetene

Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2007/43/EF. om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger(*)

Innst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )

SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Avkorting ved brudd på dyrevelferdsregelverket

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

NOR/305R T OJ L 182/05, p. 3-4

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

KLF EFFEKTIVITETSKONTROLL. Funksjonsoversikt

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Vedlegg til dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

KLF Fjørfe. Columbiegg. nr kjøtt. Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

KJØTTETS TILSTAND STATUS I NORSK KJØTT- OG EGGPRODUKSJON

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

Kvalitetssystem i landbruket

Registreringsskjema for slaktekylling i mobile hus

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

HARMONI kraftfôr til verpehøner

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Protokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM fredag 23. mai 2008 klokken

Det bes om at Landbruksdirektoratet informerer berørte aktører om endringen på en hensiktsmessig måte.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

Samhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11

HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Begrensede konsekvenser av fjørfedirektivet Utredning av konsekvenser av EUs fjørfedirektiv

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2006 Produktundersøkelser 2006

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon mars 2014)

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Nr. 16/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2003

Transkript:

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet i Norge Bransjens dyrevelferdsprogram

Dyrevelferdskrav til slaktekyllingproduksjonen Lov om dyrevelferd Forskrift om hold av høns og kalkun Rådsdirektiv 43/2007/EU KSL-standard nr. 9, Fjørfe Nye bransjeretningslinjer

Rådsdirektiv 43/2007/EU Noen utvalgte krav som går ut over gjeldende forskrift, gjeldende for «alle»: Det skal ikke gå mer enn 12 timer fra siste fôring til planlagt slaktetidspunkt Lysstyrke på minimum 20 lux i dyras hodehøyde på 80 % av tilgjengelig areal Maksimal dyretetthet på 33 kg/m 2, evt. økende til 39 eller 42 kg/m 2 Krav til kompetanse (gjennomgått kurs i dyrevelferd, evt. praktisk erfaring)

Rådsdirektiv 2007/43/EU Dersom økt tetthet, 33-39 kg skal benyttes, er det spesifikke krav om at: Tilsynsmyndigheten skal ha melding senest 15 dager før innsett Utvidet journalføring og dokumentasjon av virksomheten [NH3] < 20 ppm [CO2] < 3000 ppm Max temperaturkrav innendørs når T (ute) > +30ºC [RH] (48 t) < 70 % når T (ute) < + 10ºC.

Rådsdirektiv 2007/43/EU Dersom økt tetthet skal benyttes er det også spesifikke krav om at: Dokumentasjonen som følger flokken skal inneholde opplysninger om rase/ hybrid, daglig dødelighet og kumulativ dødelighet Disse data skal lagres sammen med data om DOA Dersom dødelighet eller funn på slakteriet tyder på dårlig dyrevelferd skal driftsenheten iverksette tiltak.

Mattilsynets tilsynskampanje - Avvik - Dårlig strøkvalitet - Lysprogram - Manglende el. kontroll - Ulovlig kadaverhåndtering - Dårlig luftkvalitet - Feil med alarmsystem - Smittesluse mangler - Avlivningsteknikk - Ikke fri vanntilgang - Tilsyn 1 x /dag - Dårlig renhold - Noen andre avvik, bl. a for høy tetthet

Konsekvenser av dårlige resultater LMD mener at tilsynskampanjen viser at bransjen har forbedringspotensial vedrørende dyrevelferd. Ønsker derfor ikke å gjennomføre tetthetsbestemmelsene i direktivet på nåværende tidspunkt.

Gjennomføring av 2007/43/EU LMD foreslår å implementere alle bestemmelsene i Direktivet med unntak av tetthetsbestemmelsene Det er foreslått 25 kg/m 2 som høyeste tetthet (anbefalt av VKM) I virksomheter som deltar i dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet, er bransjen enig med myndighetene om at det kan produseres ved tettheter opp til 36 kg/m 2. (svensk modell)

Næringas forslag til dyrevelferdsprogram Etter søknad til slakteri kan produsenter få lov til å produsere 36 kg/m 2 ved å dokumentere følgende (prekvalifisering): Obligatorisk deltakelse i produksjonskontroll KSL-revisjon (uten avvik) ferskere enn 3 mnd. og gjennomført av godkjent (fjørfe)revisor. Veterinæravtale og besetningsgjennomgang utført av veterinær siste måned En detaljert beskrivelse av driftsenheten Resultater fra produksjonskontroll vedr. tråputepoeng, dødelighet og kassasjonsdata for de siste 5 innsett Produsenter som ikke tilfredsstiller direktivets velferdskrav for høy tetthet kan likevel produsere 33 kg/m 2 hvis de er medlem av dyrevelferdsprogrammet

Oppstart av programmet Eksisterende virksomheter, med en historie med mange gode innsett på rad, kan starte på 36 kg Andre starter på 34 kg (som i dag) Enheter som ikke oppfyller krav i direktivets vedlegg begynner på 33 kg «ikke-medlem» starter og driver på max 25 kg

Tråputeskader hos kylling

Tråputeprogram Tråputestatus hos kyllingen er p.t. den eneste brukbare dyrebaserte velferdsindikator for å måle strøkvalitet og klima. 100 føtter vurderes og hver fot får poeng 0, 1 eller 2. Dagens tråputeprogram videreføres, angir 3 nivåer på besetning: A: 0-80, tilfredsstillende B: 80-120, ikke tilfredsstillende C: 120-200, uakseptabelt

Tråputeprogram, tiltak iht forskriftsutkast Nivå A (33-36 kg) 2 innsett på rad: + 2 kg Nivå B etter 4 innsett med A på rad: ingen endring Nivå B: - 2 kg Nivå C: - 3 kg Mattilsynet kan ved «force majeure» fatte vedtak om at oppnådd nivå ikke skal medføre negative konsekvenser

Tråputeprogram, tiltak iht bransjens dyrevelferdsprogram Nivå A: tilbud om rådgivning fra slakterivirksomheten ved over 40 i tråputepoeng. Nivå B eller C: søke råd hos besetningsveterinær, ventilasjonsfirma og/ eller annen relevant kompetanse. Tiltaksrapporten inkludert produsentens plan for oppfølging av tiltak sendes på forespørsel til slakterivirksomheten. Ytterligere besetningsoppfølging ved gjentatt Nivå B eller C vurderes av produsenten i samråd med besetningsveterinær.

Tråputeregistreringer 2010

Avviksbehandling/ sanksjoner (forskrift og dyrevelferdsprogram) Høye tråputescore medfører reduksjon av tetthet i kommende innsett Følgende skal medføre avviksbehandling fra slakteriet: Manglende veterinæravtale/ årlig tilsyn Manglende KSL-revisjoner, lukking av avvik Manglende deltakelse i produksjonskontroll

Organisering Rollefordeling i bransjens dyrevelferdsprogram Produsentene/driftsenhetene deltar i produksjonskontrollene, inngår avtale med veterinær, gjennomfører egenrevisjoner, bestiller nødvendige KSL-revisjoner fra eksterne revisorer, lukker avvik og søker slakteriet om sertifisering. Slakteriene inngår leveranseavtaler med produsentene, tilbyr produksjonskontroller, sertifiserer driftsenheter, planlegger sammen med rugeri innsett ift. løpende tråputeresultater, iverksetter avviksbehandling/sanksjoner. Animalia lærer opp veterinærer og tråputekontrollører, kvalitetsikrer programmet og administrerer bransjeretningslinjen på vegne av Bransjestyret. Bransjestyret er ansvarlig for bransjeretningslinjen på vegne av Nortura og KLF og kan utelukke slakteri ved brudd på retningslinjen.

Oppsummering Nytt regelverk, både offentlig og bransjestyrt, legger større vekt på dyrevelferd enn tidligere Mulighet for bedre økonomi for dyktige produsenter J Konsekvensene av dårlige innsett kan få store økonomiske konsekvenser for den enkelte produsent L Erfaringer fra Rogaland tilsier at fôrleverandøren bidrar vesentlig til et godt/ dårlig tråputeresultat.

Takk for oppmerksomheten!