HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR

Transkript

1 Vår ref: 2014/12088 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet forslag til endringer i forskrift om hold av pelsdyr på høring. Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Forslaget går ut på å innføre forbud mot gruppehold av mink, med unntak for produsenter som deltar i et dyrevelferdsprogram og oppnår gitte resultater. I tillegg foreslår vi nye krav som skal forebygge feil beinstilling hos rev, og skjerping av kravene til aktivitetsobjekter. Vi foreslår også å utvide kravene om dokumentasjon av hvordan reglene i pelsdyrforskriften etterleves, slik at disse også gjelder for utvelgelse av avlsdyr, fôring av dyr, sosialisering av dyr, klostell og bruk av aktivitetsobjekter. Bakgrunnen for forslaget Meld. St. 8 ( ) Pelsdyrnæringen ble lagt frem 4. november I meldingen foreslås det flere nye forskriftskrav, som må fastsettes gjennom endringer i forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr (pelsdyrforskriften). I forbindelse med behandling av Meld. St. 8 Pelsdyrnæringen 10. januar 2017 fattet Stortinget blant annet følgende vedtak: Vedtak 427: "Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen." Vedtak 428: "Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk som har et generelt forbud mot gruppehold av mink, men åpner for gruppehold av mink på gårder som deltar i et dyrevelferdsprogram og som oppfyller strenge krav til dyrevelferd målt etter objektive og etterprøvbare dyrevelferdsindikatorer." Landbruks- og matdepartementet har bedt Mattilsynet om å utarbeide utkast til endring av pelsdyrforskriften i tråd med forslagene i Meld. St. 8 ( ) (heretter kalt stortingsmeldingen) og i tråd med Stortingets vedtak. Næringskomiteens innstilling til Stortinget (Innst. 151 S ( )) er også relevant i denne sammenhengen. Mattilsynet Saksbehandler: Maria Været Veggeland Tlf: E-post: maveg@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal

2 Innholdet i forskriftsutkastet Forbud mot gruppehold av mink ( 24a) I tråd med Stortingets vedtak foreslår vi et forbud mot gruppehold av mink. Med «gruppehold» menes i forskriften hold av mer enn ett dyr av hvert kjønn i samme oppholdsenhet etter 11 ukers alder (jf. stortingsmeldingen). To dyr av samme kjønn gir høyere risiko for slåssing og skader enn når én hann og én hunn holdes sammen. 11 uker er aldergrensen for når valpene etter forskriften skal ha større areal, og det er vanlig å dele opp avvente valpekull på dette tidspunktet. Aggresjon mellom mink i grupper øker mest fra 4 måneders alder, så det vil neppe ha negative konsekvenser for dyrevelferden at hele kullet går sammen frem til 11 ukers alder. Det foreslås unntak fra forbudet mot gruppehold av mink på visse vilkår. Dyreholderen må delta i et dyrevelferdsprogram og oppfylle krav fastsatt av programmet.. Landbruks- og matdepartementet har i brev datert 6. mars 2017 invitert næringen ved Norges Bondelag til, i samråd med Norges Pelsdyralslag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, å utarbeide et dyrevelferdsprogram for mink som kan godkjennes av myndighetene. Næringens utkast til dyrevelferdsprogram følger vedlagt. Avgjørelser om opptak og utelukkelse fra dyrevelferdsprogrammet vil være avgjørende for muligheten til å praktisere gruppehold av mink. Forskriftsutkastet som nå sendes på høring, innebærer at slike avgjørelser skal fattes av de private organer som administrerer dyrevelferdsprogrammet. Etter utkastet skal altså ikke Mattilsynet fatte vedtak om utelukkelse av dyrevelferdsprogrammet eller om at unntaket fra forbudet mot gruppehold opphører for en produsent. Det er i utgangspunktet hensiktsmessig at næringen forvalter sitt eget dyrevelferdsprogram, og modellen har sin parallell i bestemmelser om dyrevelferdsprogram for slaktekylling i forskrift om høns og kalkun. Det kan likevel spørres om forholdet mellom næringsorganene og den enkelte produsent tilsier en annen modell, og om konsekvensene for en produsent som utelukkes fra programmet er så store at disse burde følge av et forvaltningsvedtak som fattes innenfor et regelverk som sikrer grundig saksbehandling og god rettssikkerhet. På denne bakgrunn bes det særlig om innspill på om næringsorganenes vedtak skal være tilstrekkelig for at en produsent skal falle utenfor unntaket fra forbudet mot gruppehold, eller om også myndighetsorganer må sanksjonere et slikt vedtak. Dyrevelferdsprogram for mink ( 24b) Departementet har lagt til grunn at kravene i dyrevelferdsprogrammet skal gjelde både dyrevelferden generelt og forhold som reduserer risikoen for skader spesielt. Mattilsynet foreslår her forskriftsbestemmelser som stiller krav til dyrevelferdsprogrammet, i tråd med Stortingets vedtak og føringene fra Landbruks- og matdepartementet. Vi har tatt utgangpunkt i bestemmelser om dyrevelferdsprogram for slaktekylling i forskrift om hold av høns og kalkun. Dette programmet skal som minimum inneholde krav om veterinæravtale for helseovervåking i besetningen, om ekstern og intern KSL-revisjon og om avviksbehandling, inkludert utelukkelse av produsenter fra programmet. Vi foreslår samme type krav for dyrevelferdsprogram for mink. Ettersom minkprodusenter ikke er omfattet av KSL-ordningen i dag, åpner ordlyden i forslaget for at også andre uavhengige kontrollører kan brukes. Forskrift om hold av høns og kalkun fastsetter tråputepoeng, som registreres på slakteriet, som kriterium for å bestemme hvilken dyretetthet den enkelte produsent får lov til å ha. Hvordan tråputene skal klassifiseres, og hvilke resultater som medfører effekt på tetthet, er nedfelt i forskriften. Som en parallell til dette kunne pelsdyrforskriften fastsatt konkrete krav til maksimal prosentvis skadefrekvens ved gruppehold av mink. Det antas likevel hensiktsmessig at dyrevelferdsprogrammet testes i én gruppeholdsperiode før de konkrete kravene til prosentvis skadefrekvens fastsettes. Det foreslås nå å forskriftsfeste at dyrevelferdsprogrammet skal angi krav til skadefrekvensen på dyr i gruppehold og krav til dyrevelferdsnivået i dyreholdet, og at brudd på disse kravene skal føre til utelukkelse fra programmet. Side 2 av 8

3 Landbruks- og matdepartementet har i sitt brev til næringen påpekt at det i dyrevelferdsprogrammet må være en ordning som gjør at den uavhengige kontrolløren må melde brudd på programmet til Mattilsynet. Vi har derfor foreslått et krav i forskriften som ivaretar dette. Dyrevelferdsprogrammet inneholder et «trafikklys-system», hvor såkalt moderate brudd på programmet gir gult lys og utløser tiltak som rådgivning og korte frister for å rydde opp. Rødt lys gis som resultat av alvorlige overtredelser i programmet, og medfører utelukkelse. Dette skal Mattilsynet få melding om. Det bør også følge av programmet at Mattilsynet skal varsles når produsenter får gult lys. Det foreslås at produsenter som for første gang forplikter seg til å delta i et dyrevelferdsprogram, kan starte med gruppehold på de vilkår som programmet setter. Eksisterende minkprodusenter vil nødvendigvis måtte forplikte seg til å delta i dyrevelferdsprogrammet for første gang når programmet settes i verk. Det vil være unødvendig inngripende dersom alle disse måtte slutte med gruppehold som en direkte følge av innføring av forbudet. Ettersom kriteriene for å drive med gruppehold baserer seg på oppnådde resultater, er det naturlig at produsentene får muligheten til å oppnå disse resultatene før de eventuelt må slutte med gruppehold. Regelverket om dyrevelferdsprogram for slaktekyllingprodusenter inneholder en tilsvarende bestemmelse. Vi foreslår også å forskriftsfeste at en samlet oversikt over resultatene i dyrevelferdsprogrammet skal forelegges Mattilsynet årlig. Dette vil gi Mattilsynet mulighet til å holde seg oppdatert om utviklingen, risikobasere tilsynet sitt og sammenholde resultatene fra dyrevelferdsprogrammet med egne tilsynsresultater. Det foreslås å forskriftsfeste at dyrevelferdsprogrammet skal godkjennes av departementet for inntil fem år av gangen. At godkjennningen gjelder for en begrenset periode tydeliggjør at det kan stilles krav om at elementer i programmet må forbedres etter hvert som det høstes erfaringer med hvordan de virker. Det legges opp til at første gangs godkjenning gis for en periode på tre år, slik at det relativt snart må gjøres en evaluering og utarbeides forslag til forbedringer. Næringens utkast til dyrevelferdsprogram vedlegges slik at det i høringen også kan gis innspill som er relevante for godkjenningen av dette. Utkastet inneholder en definisjon av gruppehold som avviker fra forskriftsforslaget. Videre nevnes at utkastet knytter ulike konsekvenser til "moderate" og "svært alvorlige" vedtak fra Mattilsynet. Mattilsynet bruker ikke selv disse kategoriene i sine vedtak, og det må ses nærmere på innretningen av den modellen som er foreslått i dyrevelferdsprogrammet. Det understrekes at også andre elementer i programmet må vurderes nærmere. Forebygging av feil beinstilling hos rev ( 32a) Stortingsmeldingen omtaler problematikken med feil beinstilling hos rev: «Pelsdyrene er blitt vesentlig større de siste 40 årene. Dette skyldes i all hovedsak en bevisst seleksjon for store skinn, som oppnår høyere pris. Store skinn kan oppnås både ved å selektere for store dyr og/eller ved å overfôre dyrene. Både unormal størrelsesvekst og overvekt kan føre med seg fysiske problemer. Et eksempel på dette er såkalte «bent feet» hos rev, hvor overvekt kombinert med skjevstillinger i frambeina gjør dyrene til sålegjengere, det vil si at dyret trår ned på hele foten i stedet for bare poten.» Landbruks- og matdepartementet vurderer saken slik: «Avl for økt kroppslengde, slik næringen praktiserer, er ikke et problem i seg selv så lenge dyrene er harmonisk bygget, kan bevege seg normalt og ikke lider av overvekt. Departementet mener imidlertid at utviklingen i avl og fôring av særlig blårev går på bekostning av helse og velferd og derfor ikke er i tråd med regelverket.» Dette er bakgrunnen for at vi vil tydeliggjøre i regelverket at rev med «bent feet» ikke skal benyttes i avl, og innføre krav om at sålegjengere skal avlives. I utformingen av dette kravet har Mattilsynet tatt utgangpunkt i et klassifiseringssystem som er kjent for næringen fra før. Næringen har uttalt at de vil innføre WelFur, en velferdsprotokoll for pelsdyr. WelFur inneholder en klassifisering og scoring av «bent feet» Side 3 av 8

4 hos rev. Denne går fra «normal beinstilling» (gir score 0), «moderat» (gir score 1) til «alvorlig» (gir score 2) grad av lidelsen. Kategorien «alvorlig» betyr at dyret er sålegjenger, det vil si at det trår ned på hele foten istedenfor bare på poten. Kategorien «moderat» dekker et relativt stort spekter av feilstillingen, fra litt skjevstilling til nesten sålegjengere. Den foreslåtte endringen innebærer at ingen dyr som får score 1 og 2 på «bent feet», slik dette defineres i WelFur, kan brukes i avl. Så vidt vi vet finnes det ikke sikre tall på forekomsten av «bent feet» hos norsk pelsrev. Under utprøving av WelFur i fem norske revefarmer i 2011 ble 24% av dyrene vurdert å ha moderat form av «bent feet» (score 1), mens 2,4% av dyrene ble vurdert å ha alvorlig grad, dvs. score 2. 92% av dyrene som ble vurdert, var sølvrev. I en høringsuttalelse gjengitt i stortingsmeldingen viser en gruppe kalt «veterinærer som ønsker en bærekraftig utvikling av pelsdyrholdet» til egne besøk på norske farmer i 2013 og Her ble det kun registrert henholdsvis 0,1 % og 0,01 % dyr som «ikke kunne bevege seg normalt». Den foreslåtte endringen innebærer at dyr som får score 2 på «bent feet», slik dette defineres i WelFur, skal avlives. Det finnes ikke dokumentasjon på hvilken belastning det er for rev å være sålegjenger. Slik sett kan det ikke utelukkes at noen individer som er sålegjengere, ikke opplever vesentlige belastninger. Mattilsynet vurderer likevel at alle dyr som er sålegjengere, dvs. får score 2 på «bent feet» slik dette defineres i WelFur, har en alvorlig feilstilling av bena, og at slike dyr derfor skal avlives. Dette vil beskytte mot fare for unødige påkjenninger og belastninger, og vil også gjøre det lettere å vurdere når graden av feilstillingen er «alvorlig nok» til at dyret må avlives. Krav om avliving av alle sålegjengere vil sannsynligvis ha større påvirkning på oppdretternes valg av avlsdyr og fôring av pelsingsdyr enn om belastningen for hvert dyr som var sålegjenger, skulle vurderes individuelt av oppdretteren selv eller av eksterne. Krav om at aktivitetsobjekter skal være spiselige eller gode å tygge på ( 11 og 27) I stortingsmeldingen om pelsdyrnæringen omtales bakgrunnen for den foreslåtte endringen slik: «Viltlevende mink og rev er rovdyr. Jakten på føde inkluderer utforskning av miljøet og søk, lokalisering, gjenkjennelse, forfølgelse, fangst, avliving og eventuelt flytting av byttet. Rovdyr kan fôres slik at de ikke behøver å jakte eller søke etter mat for å stille sulten. Tilstrekkelig tilgang på mat vil likevel ikke fjerne all motivasjon for matsøk. Å bearbeide maten ved tygging og gnaging inngår i pelsdyrenes artstypiske eteatferd. I naturen eter rev og mink blant annet hele byttedyr, mens pelsdyr i oppdrett får fôret i grøtform. Mens ville rovdyr kan bruke flere timer i døgnet til matsøk og eting, bruker et pelsdyr i oppdrett vesentlig kortere tid. En rekke dyr i fangenskap velger fôr som krever bearbeiding og manipulering fremfor et fôr som er lettere å ete. Dette viser at selve eteatferden kan være viktig for dyret. Det er vist at dersom pelsdyr har tilgang på f.eks. kjøttbein, gnager de på det selv etter at de har spist. Det er også vist at tilgang på gnageobjekter eller økt tyggemotstand i fôret gir mindre gnaging på egen pels og mindre stereotypisk atferd. Det er derfor sannsynlig at pelsdyrene ønsker å bruke mer tid og energi på matsøk og eting enn de har mulighet til i dag. Det er dyreholders ansvar å etterleve regelverket ved å gjennomføre fungerende tiltak i egen besetning. Næringen bør intensivere sin innsats for å identifisere, og ta i bruk, aktivitetsobjekter som imøtekommer dyrenes behov for å bruke tid på å innta føde, tygge og gnage, for eksempel kjøttbein. Kjøttbein er et godt eksempel på aktivitetsobjekt som kan brukes som et supplement til fôret, og som i tillegg imøtekommer gnagebehovet og bedrer tannhelsen. Forsøk med sølvrev har vist at dyrene klart foretrakk kjøttbein fremfor andre alternativer, slik som plastleker eller halm.» Side 4 av 8

5 Departementet uttaler i stortingsmeldingen at de ønsker å styrke forskriftens ordlyd slik at det blir et uttrykkelig krav om at aktivitetsobjekter skal være spiselige eller gode å tygge på. Næringskomiteen har i sin innstilling (Innst. 151 S ( )) uttrykt støtte til en slik styrking av kravet, og bl.a. uttalt at «Gode aktivitetsobjekt gir dyrene økt mulighet til å utføre naturlig aktivitet og kan redusere forekomsten av pelsgnaging og slåssing med andre dyr.» Forskriften krever at oppholdsenheten til enhver tid skal inneholde aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer dyrene til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet. Videre skal aktivitetsobjekter skiftes tilstrekkelig ofte til å sikre at hensikten ivaretas. Et tilleggskrav om at aktivitetsobjekter skal være spiselige eller gode å tygge på, slik vi foreslår, vil etter vår vurdering være et viktig velferdsforbedrende tiltak. Med «spiselig» mener vi at aktivitetsobjektet skal være noe som det er naturlig og trygt for dyret å spise. Kjøttbein eller spesiallagde tyggebein av for eksempel storfehud er eksempler på spiselige aktivitetsobjekter. Med «godt å tygge på» mener vi at aktivitetsobjektet skal være attraktivt og trygt for dyret å tygge på, selv om det ikke nødvendigvis er spiselig. I tillegg til spiselige aktivitetsobjekter kan tyggeobjekter laget av andre materialer, som for eksempel presset halm, tilfredsstille kravet om å være godt å tygge på. Aktivitetsobjekter som dyrene ikke tygger noe særlig på, eller som for eksempel kan gi skader i munnen, tilfredsstiller imidlertid ikke dette kravet. Treklosser, som det er vanlig å bruke i dag, tilfredsstiller etter vår vurdering verken kravet om å være spiselige eller gode å tygge på. Treklosser kan gjerne brukes som aktivitetsobjekter, men da må dette være i tillegg til andre aktivtetsobjekter som er spiselige eller gode å tygge på. I dag står det i forskriften at «Halm alene til mink er ikke tilstrekkelig som aktivitetsobjekt». For å unngå usikkerhet om hvorvidt pressede halmblokker er tilstrekkelig, foreslår vi å presisere at «halm alene» gjelder løs halm. Vi har også foreslått å flytte denne bestemmelsen til kapitlet om mink. Det kan i praksis være nødvendig med flere aktivitetsobjekter eller flere typer aktivitetsobjekter i oppholdsenheten samtidig, både for å sikre muligheten for variert aktivitet og for å redusere konkurranse mellom dyr, slik forskriften krever. Spiselige aktivitetsobjekter er attraktive og kan gi økt konkurranse mellom dyrene. Her må dyreholderen ha kompetanse til å bruke ulike aktivitetsobjekter gjennom året på en måte som ivaretar dyrevelferden best mulig. For eksempel kan det være fornuftig å bruke fastmonterte aktivitetsobjekter av presset halm, eller tildele flere bein om gangen, i den perioden hvor man har avvente valper sammen, mens avlsdyr som fôres restriktivt og har god plass i anlegget, får både kjøttbein/hudbein e.l. og innretninger (rør, kasser, leker) som stimulerer til aktivitet. Krav om at dyr som fôres restriktivt skal ha spiselige aktivitetsobjekter ( 17) I stortingsmeldingen omtales bakgrunnen for den foreslåtte endringen slik: «Restriktivt matinntak gjennom vinteren vil i utgangspunktet være naturlig for viltlevende rev og mink, som gjerne bygger opp fettreserver gjennom sommerhalvåret for å ha noe å tære på om vinteren når mattilgangen er begrenset. Dette er imidlertid en del av naturlig liv som neppe er positivt for velferden. I VKM- rapporten (2008) frarådes restriktiv fôring for å slanke rev og mink. Dette på grunn av negative effekter på dyrenes helse og velferd, noe som gjenspeiler seg i bl.a. økt forekomst av stereotypier. I tråd med anbefalingene i Side 5 av 8

6 VKM-rapporten inneholder pelsdyrforskriften krav om at avlsdyr skal velges ut så tidlig som mulig og fôres slik at behovet for stor vektreduksjon frem mot paring faller bort. Dersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet, uten at tiden dyrene bruker til å ete reduseres. Næringen opplyser at de fôrer avlsdyrene restriktivt i et halvt års tid for å få riktig hold til paringssesongen. Det er i utgangspunktet nødvendig og i tråd med forskriften å begrense mengden energi slik at dyr ikke blir overvektige, og slik at behovet for å redusere vekten på avlsdyr før paring faller bort. Departementet mener likevel at langvarig restriktiv fôring med samme type fôr som til pelsingsdyr, øker risikoen for at avlsdyrene utsettes for langvarig sultfølelse og frustrasjon. Dette er ikke akseptabelt.» Dette er bakgrunnen for at vi foreslår at avlsdyr i perioden fra utvelgelse til paring skal ha tilgang til spiselige aktivitetsobjekter. Vi mener dette vil være et viktig velferdsforbedrende tiltak for avlsdyr i den perioden de fôres restriktivt. I denne perioden er det god plass i farmen, og hvert dyr skal etter forskriften ha tilgang på mer plass ved at man åpner opp mellom tilgrensende bur. I tillegg til spiselige aktivitetsobjekter mener Mattilsynet derfor at avlsdyrene i denne perioden bør få tilgang på andre aktivitetsobjekter eller innretninger for å forebygge kjedsomhet og frustrasjon. Vi foreslår også å erstatte begrepet «redusere dyrets vekt» med «slanke dyret». Dyr i vekst kan slankes uten å gå ned i vekt, og kravet om å bruke mindre energirikt fôr og mer aktivitet er like relevant for slike dyr som for avlsdyr. Utvidede krav til å dokumentere hvordan regelverket etterleves ( 8) Pelsdyroppdrett er en krevende driftsform, og etterlevelse av forskriften betinger at det brukes mye tid på velferdstiltak for dyra. Dette fremgår også av stortingsmeldingen, som bl.a. sier: «Behovet for bemanning i en pelsdyrfarm vil i noen grad variere med produksjonsfasene. Brunst- og avvenningsperioden og perioden hvor det tas blodprøver og vaksineres er eksempler på arbeidsintensive perioder. Oppfylling av regelverkets krav om bl.a. tilsyn med dyrene to ganger daglig, gjennomføring av nødvendige tiltak for å sikre tillitsfulle dyr og hindre aggresjon mellom dyr, samt bruk av aktivitetsobjekter, krever at dyreholder har god oversikt over forhold som har betydning for dyrevelferden og systemer for å fange opp avvik og lukke disse. Dette forutsetter tilstrekkelig og kompetent bemanning på farmene året rundt.» «I NOU 2014: 15 angis at det er et stort forbedringsbehov med hensyn til bruk av innretninger og objekter for økt utforskning og aktivitet for både rev og mink. Pelsdyrutvalget uttrykker også bekymring for at tiltak som skal gjøre dyrene tillitsfulle kan bli en salderingspost i driften.» Dette er bakgrunnen for at vi foreslår å utvide kravene til journalføring (jf. forskriftens 8 annet ledd) til også å omfatte tiltak for å sosialisere dyrene, klostell og bruk av aktivitetsobjekter. De skjerpede bestemmelsene om hvordan aktivtetsobjekter skal være, og om fôring av avlsdyr (omtalt nærmere over), foreslås også omfattet av det utvidede kravet til journalføring. For Mattilsynet kan økte krav til dokumentasjon lette arbeidet med å kontrollere at dyreholderen gjør det forskriften krever. Dokumentasjonskrav kan også bidra til å bevisstgjøre dyreholdere om innholdet i regelverkskravene. Endringen innebærer at dyreholderen nå må registrere når han eller hun gjør sosialiseringstiltak (for eksempel positiv håndtering av valper), hvilken score dyret som skal brukes i avl har fått for tamhet og «bent feet», når tildeling av aktivitetsobjekter skjer, når det er utført kloettersyn og klostell, samt når tiltak gjøres for avlsdyr (spiselige aktivitetsobjekter, mindre energirikt fôr). I sin rapport peker Pelsdyrutvalget også på at «selv om pelsdyrfarmene er store dyrehold og har krav om skriftlige rutiner og journalføring, er det pr. i dag ikke noe krav om system for dette. Utvalget foreslår at det etableres et datasystem hvor dyreholder registrerer mange ulike Side 6 av 8

7 parametere og slik får en bedre oversikt over dyreholdet. Ut fra registreringene som gjøres vil man kunne hente ut nyttig informasjon om det enkelte dyr og om besetningen. Dette vil gi verdifulle oversikter for både næringen og tilsynet.» De foreslåtte nye kravene om innføring av dyrevelferdsprogram og journalføring er momenter som taler for at næringen innfører et elektronisk journalsystem. Næringen har selv uttalt at de planlegger å gjøre dette, blant annet i sitt høringssvar til NOU 2014:15. Et slikt journalsystem kan brukes til å oppfylle kravet om å dokumentere hva som er gjort i dyreholdet, enten kravet stammer fra forskriften eller fra dyrevelferdsprogrammet for mink. Oversikter og statistikk som kan hentes ut av systemet, vil være nyttig både for den enkelte dyreholderen og for de som fører tilsyn med regelverket og dyrevelferdsprogrammet. Mattilsynet mener at et elektronisk journalsystem bør utvikles og innføres i både reve- og minkproduksjonen, og brukes i alle stadier av driften. Dersom næringen utvikler et elektronisk journalsystem som begrenser seg til krav som følger av dyrevelferdsprogrammet og/eller til perioden hvor mink holdes i grupper, må minkprodusenter føre journal i ulike systemer for å oppfylle både forskriftens og dyrevelferdsprogrammets krav. Produsenter utenfor dyrevelferdsprogrammet vil heller ikke kunne nyttiggjøre seg et viktig verktøy som ville gjort det lettere å etterleve journalføringskravene i forskriften. Ikrafttredelse ( 37) En rekke bestemmelser det vises til i denne paragrafen, er nå trådt i kraft. Vi foreslår derfor å stryke disse. I tillegg foreslår vi at bestemmelsene om forbud mot gruppehold av mink ( 24a) og om dyrevelferdsprogram ( 24b) trer i kraft 1. januar Dette mener vi er tilstrekkelig tid til at dyrevelferdsprogrammet er godkjent og oppdretterne kan melde seg inn i programmet. Konsekvensutredning Vi har her tatt utgangpunkt i de økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte endringene som er beskrevet i stortingsmeldingens kapittel 12. For en del oppdrettere vil etterlevelse, spesielt når det gjelder bruk av aktivitetsobjekter og sosialisering av dyr, trolig føre til mer arbeid. Spesielt i store dyrehold vil dette kunne innebære behov for økt bemanning med de kostnadene det innebærer. Forbud mot gruppehold av mink Forbud mot gruppehold av mink kan ha store økonomiske konsekvenser for minkprodusenter som ikke klarer å oppfylle kriteriene for å benytte seg av unntaket fra forbudet. Disse produsentene må legge om til parvis hold av mink av motsatte kjønn. Mattilsynet har anslått konsekvensene av å legge om til slikt parvis hold for en produsent med 1000 minktisper som praktiserer gruppehold og har maksimal dyretetthet i henhold til dagens regelverk. En slik produsent må enten redusere dyretallet med om lag 50 % eller investere om lag 3 3,4 millioner kroner i ekstra oppholdsenheter for å kunne videreføre produksjonen på samme nivå som i dag. Det er uvisst hvor mange produsenter som vil oppleve denne konsekvensen. Næringen legger opp til en innkjøringsperiode og vil ha tett oppfølging av produsenter som står i fare for å falle ut av dyrevelferdsprogrammet. Effekten av forbudet mot gruppehold vil derfor ikke inntreffe over natten, og minkprodusentene vil få god anledning til å tilpasse seg de nye kravene. Innføring av dyrevelferdsprogram Innføring og drift av et dyrevelferdsprogram vil innebære kostnader for næringen, men næringen har ikke kvantifisert kostnadene i sitt forslag til program. Det er heller ikke tatt endelig stilling til utforming og innhold i programmet. Uansett vil kostnadene for den enkelte produsent være vesentlig lavere enn kostnadene ved alternativt å drive uten gruppehold. Det er også slik at dyrevelferdsprogrammet inneholder elementer som dels Side 7 av 8

8 finnes allerede innenfor rammen av næringens sertifiseringsordning FarmSert, eller som ville bli innført av næringen uansett, nemlig det europeiske dyrevelferdsprogrammet WelFur. Deler av kostnadene ville derfor påløpe også uten at dyrevelferdsprogrammet ble innført. Tiltak for å forebygge feil beinstilling hos rev Tiltakene vil medføre at en del dyr ikke vil kunne brukes i avl, og at noen dyr må tas ut av produksjonen før normalt pelsingstidspunkt. Som omtalt lenger fremme, er det vanskelig å angi hvor mange dyr dette vil gjelde, fordi det ikke finnes solide tall over forekomsten av «bent feet» hos norsk pelsrev. De tallene som finnes, tilsier at omlag 2% av dyrene vil måtte avlives før pelsing p.g.a. at de er sålegjengere, mens snaut en fjerdedel av dyrene må utelukkes fra avl. Dersom det ikke er mulig å avle svært store dyr uten at de får «bent feet», vil tiltaket medføre redusert lønnsomhet for reveoppdretterne, siden de ikke lenger kan produsere de best betalte skinnene. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om en såpass sterk ekskludering av avlsdyr ut fra kriteriet «bent feet» vil kunne ha negativ effekt på andre og ønskede egenskaper hos dyrene. Krav til at aktivitetsobjekter skal være spiselige eller gode å tygge på Kravet om at aktivitetsobjekter for alle pelsdyr skal være spiselige eller gode å tygge på, og at avlsdyr skal ha tilgang på spiselige aktivitetsobjekter, medfører at produsentene må finne ordninger for leveranse av kjøttbein eller andre egnede objekter. Kostnadene ved dette har vi ikke grunnlag for å vurdere, da utgiftene vil være avhengig av hva som er tilgjengelig i markedet, og hva slags avtaler produsentene kan få med leverandørene. Kravet vil også kunne gi mer arbeid for den enkelte dyreholder dersom aktivitetsobjektene må tildeles ofte. Journalføring av grunnlaget for utvelgelse av avlsdyr Selve kravet om journalføring av grunnlaget for utvelgelse av avlsdyr for å effektivisere avlen for mer tillitsfulle dyr, vil ha ubetydelige økonomiske konsekvenser. Indirekte kan kravet likevel føre til økte kostnader ved at pelsdyroppdretterne må bruke mer tid til systematisk arbeid med utvelgelsen av avlsdyr. Utvidet dokumentasjonsplikt Den utvidede dokumentasjonsplikten vil i utgangpunktet ha små økonomiske konsekvenser. Dersom næringen velger å oppfylle kravet ved å innføre et elektronisk journalsystem, vil dette ha økonomiske omkostninger. Samtidig vil et slikt elektronisk journalsystem kunne gi langsiktig gevinst i form av økt kredibilitet for næringen, enklere tilgang til opplysninger for produsentene og tilsynet, samt bedre etterlevelse av dagens forskriftskrav. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Endringer i forskrift om hold av pelsdyr Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 27. juli 2017 Med hilsen Torunn Knævelsrud Seksjonssjef dyrevelferd Side 8 av 8