Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008



Like dokumenter
Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering

Statistikk

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked

Italia Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2001

Frankrike Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Gjesteundersøkelsen 2002

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

Gjesteundersøkelsen 2009

4. Overnattingsvirksomhet 2

Tyskland Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

2017.Oppsummert... SSB og Benchmark Alliance

Sverige Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjestestatistikk 1999

Storbritannia Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked

Danmark Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Gjesteundersøkelsen 2007

Nederland Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Gjesteundersøkelsen 2010

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Reiselivsnæringens verdi

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Gjesteundersøkelsen 2005

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

6. IKT-sektoren. Lønnsomhet

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics

Gjestestatistikk 1998

MICE TURISTENE I NORGE

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Norges Turistbarometer

Gjesteundersøkelsen 2011

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad

Russland Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Utviklingen i importen av fottøy

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

Vi ferierer oftest i Norden

Camping i Norge

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

Kina Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2014 OG HITTIL I ÅR

Innsikt Utsyn Sommerferien Juni 2014

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen

Petter Dybedal TØI rapport 920/2007. Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2010

Antall Gjestedøgn (Nord Troms + Balsfjord og Karlsøy )

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge vintersesongen Margrethe Helgebostad

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Markedsprogram reiseliv, Buskerud fylkeskommune

Reisepuls Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Kjære kontakt. OM Norsk Hotellrådgivning.

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere.

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV SOMMERSESONGEN 2015

Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2017

Eksporten reduseres ytterligere, og har gått ned med nesten 20 % siden i fjor. Importen av PVC vinduer har økt med 29 %

Markedsseminar India og Brasil

Fjord Norge- prosjektet

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR FEBRUAR 2012 OG HITTIL I ÅR

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

TURISTENE I OSLO OG AKERSHUS

HOTELLÅRET 2014 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR DESEMBER OG HELE 2014 NORGE

Hvordan kan vi beregne økonomiske virkninger av naturbasert reiseliv?

Transkript:

Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet men nedgang på utenlandsmarkedet Hotelltrafikken ned 3,5 prosent camping og hyttegrender opp 8,2 prosent Tyskland desidert største utenlandsmarked foran Sverige Svak vekst fra Tyskland de fleste andre utenlandsmarkeder gikk ned Hotellenes losjiinntekter opp 4,1 prosent men markedsandelen ned Inntekten per solgt hotellrom opp 6,2 prosent men fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet Kapasitetsutnyttingen ved hotellene ned fra 55,5 til 52,6 prosent Drøyt 7 tusen sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen og vekst de siste årene. Nesten 43 tusen private hytter i Trøndelag men lav pris per solgt hytte Trøndelags andel av samlet hotellmarked. Prosent Trøndelags andel av samlet camping og hyttegrend marked. Prosent En statusanalyse fra Statistikknett Reiseliv www.statistikknett.com

Omfang Rapporten viser struktur og utvikling for reiselivsnæringen i Trøndelag (dvs. fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) med sammenlikninger mot andre landsdeler. I de fleste modulene beskrives utviklingen fram til 2008. Modulene om økonomi og regnskap dekker ikke året 2008. Innhold 1. Hotellmarked etter nasjonalitet 2. Hotellmarked etter formål 3 Hotellenes losjiøkonomi 4. Campingplasser og hyttegrender 5. Samlet marked og markedsstruktur 6. Sesongmønster 7. Hytteturisme 8. Økonomi og sysselsetting 9. Regnskap og lønnsomhet 10. Turismens betydning Datagrunnlag og kilder Alle tabeller og figurer er hentet fra Statistikknett Reiseliv. www.statistikknett.com Statistikknett bygger på den offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Kort beskrivelse av innholdet i de ulike statistikkene er gitt nedenfor. Hoteller Hotellstatistikken omfatter hoteller og andre overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer. Enklere overnattingssteder som pensjonater, gjestegårder mv inngår i hotellstatistikken dersom de innfrir størrelseskravet. I noen tilfeller tas også drift av hytteanlegg med i hotellstatistikken dersom denne virksomheten drives sammen med hotellet. Campingplasser og hyttegrender For å kunne gi regionale tall for flere regionale områder er statistikken over campingplasser og hyttegrender slått sammen. Fra og med 2004 er registreringsmåten for overnattinger i hytter noe endret. Derfor er det brudd i statistikken mellom 2003 og 2004. For Trøndelag betyr dette i praksis lite. Campingplasser Campingstatistikken omfatter alle plasser med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 50 enheter (inklusive oppstillingsplasser for campingvogn, telt mv). Hyttegrender Statistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Hyttegrender er anlegg som har hytter/rom som er tilrettelagt for selvstell og organisert som en samling av enkeltstående enheter. Bedriftene må være drevet under felles ledelse, med egen resepsjon og være drevet på kommersiell basis. Private hytter Egen bruk og utleie av private hytter er ikke dekket i noen av overnattingsstatistikkene. Det betyr altså at organisert utleie av private hytter gjennom Norsk hytteferie mv ikke er dekket i hyttegrendstatistikken og det er heller ikke privat utleie av egne hytter. Hytteturismens er imidlertid belyst i avsnitt 7 med tabeller bl.a. for bestand og nybygging av private hytter. Samlet kommersielt marked Omfatter summen av statistikken for hoteller, campingplasser og hyttegrender. Egen bruk eller utleie av private hytter er altså ikke dekket her heller. Også samlet marked påvirkes av endringen i statistikken for campingplasser og hytter fra 2004. Økonomi, regnskap og lønnsomhet Sysselsetting er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Bedriftsstrukturen er hentet fra SSBs statistikk basert på bedrifts og foretaksregisteret. Regnskap og lønnsomhet er basert på tall fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund her hentet fra Bedriftsdatabasen AS. Regnskapstallene omfatter bare aksjeselskaper og skal brukes med noen forbehold se www.statistikknett.com. Turismens betydning Modulen om turismens betydning er delvis basert på indikatorer beregnet på grunnlag av overnattingsstatistikkene mv. Dessuten er det gjort beregninger basert på opplysninger om turistenes gjennomsnittlige forbruk per overnatting. Mer informasjon om indikatorer og beregningsmåter finnes på www.statistikknett.com

Figur 1.1. Samlede hotellovernattinger. Trøndelag. 1995-2008. (1000 overnattinger) 1. Hotellmarked Hotellene i Trøndelag hadde til sammen 1,356 millioner overnattinger i 2008. Det var ned 49 tusen overnattinger eller 3,5 prosent i forhold til 2007. Til sammenlikning var det en nedgang på 1,6 prosent på landsbasis. Figur 1.1 viser det var en jevn vekst i trafikken fra 2003 til 2007. Nedgangen i 2008 brøt således med oppgangen gjennom de siste årene men trafikknivået i 2008 var likevel høyere enn i alle tidligere år i landsdelen. Figur 1.2. Markedsandel av samlede hotellovernattinger. Trøndelag. 1995-2008. Prosent Trøndelag hadde 7,4 prosent av landets hotellovernattinger i 2008. Det var ned fra 7,6 prosent i 2007. Figur 1.2 viser imidlertid at markedsandelen som hovedtendens har endret seg lite de siste 10 årene. Stort sett har landsdelen hatt i overkant av 7 prosent av hotellmarkedet siden slutten av 1990-tallet. Figur 1.3 viser at utviklingen i Trøndelag var svakere enn landsgjennomsnittet på minus 1,6 prosent. Utviklingen i Trøndelag var i 2008 også svakere enn i alle andre landsdeler med unntak av Indre Østlandet. Figur 1.3. Endring i hotellovernattinger fra 2007 til 2008. Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Hotellene i Trøndelag hadde 1,143 millioner norske overnattinger i 2008. Det var ned 2,9 prosent i forhold til 2007. Figur 1.4 viser likevel at 2008 gav det høyeste trafikknivået noensinne på innenlandsmarkedet med unntak av 2007. Utenlandsmarkedet skapte 213 tusen overnattinger i 2008. Det var ned 6,5 prosent i forhold til 2007. Figur 1.5 viser at nedgangen fra utenlandsmarkedet kom etter vekst i årene fra 2003 til 2007. Vi ser også at hotellene hadde færre utenlandske overnattinger i 2008 enn i 1995. Figur 1.4 Norske hotellovernattinger. Trøndelag. 1995-2008. (1000 overnattinger) Figur 1.5. Utenlandske hotellovernattinger Trøndelag. 1995-2008. (1000 overnattinger)

Figur 1.6. Markedsandel av norske hotellovernattinger. Trøndelag. 1995-2008. Prosent Trøndelag hadde 8,6 prosent av innenlandsmarkedet på landsbasis i 2008. Det var ned fra 8,7 prosent i 2007. Markedsandelen har endret seg bare lite de siste årene og hovedtendensen er stabilitet helt siden midten av 1990-tallet. Markedsandelen på utenlandsmarkedet var betydelig lavere med 4,4 prosent i 2008. Det var ned fra 4,5 prosent i 2007. Figur 1.7 viser imidlertid at markedsandelen også på innenlandsmarkedet har endret seg forholdsvis lite på 2000-tallet. Figur 1.7. Markedsandel av utenlandske hotellovernattinger. Trøndelag. 1995-2008. Prosent Trøndelag har færre utenlandske hotellovernattinger enn alle andre landsdeler enn Sørlandet. Trøndelag hadde svakere utvikling på utenlandsmarkedet i 2008 enn alle landsdeler. Men utviklingen i Nord-Norge var nesten like svak. Bare på Sørlandet finner vi vekst for hotellene i 2008. Tabell 1.1 viser at Tyskland og Sverige er de klart viktigste utenlandsmarkedene for hotellene i Trøndelag med om lag 36 tusen overnattinger i 2008 fra begge markeder. Deretter fulgte Danmark og Nederland med rundt 22 tusen overnattinger og Storbritannia med 18 tusen overnattinger. USA og Frankrike gav om lag 10 tusen overnattinger i 2008. Figur 1.8. Utenlandske hotellovernattinger. Trøndelag og andre landsdeler. 2008 (1000 overnattinger) Trøndelag hadde 4,95 prosent av det tyske hotellmarkedet på landsbasis og 6,2 prosent av det svenske markedet. Høyest markedsandel hadde imidlertid landsdelen på det nederlandske og finske markedet i 2008. Det tyske og svenske markedet gav også størst vekst i 2008 målt i volum. Bra vekst var det også på det franske og det italienske markedet målt i prosent. Størst nedgang finner vi på det finske, britiske og spanske markedet. Figur 1.9. Endring i utenlandske hotellovernattinger fra 2007 til 2008. Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Tabell 1.1. Hotellmarkeder. Trøndelag 2007 og 2008.

Tabell 2.1. Hotellovernattinger etter formål. Trøndelag. 2007 og 2008 2. Hotellformål Ferie og fritidsmarkedet utgjorde 40,0 prosent av hotelltrafikken i Trøndelag i 2008. Kurs/konferanse stod for 15,0 prosent av markedet, mens yrkestrafikken ellers stod for 45,0 prosent. Ferie og fritidsmarkedet betyr mindre i Trøndelag enn på landsbasis (45,9 prosent). Kurs/konferanse betyr omtrent det samme som gjennomsnittlig for landet (14,4 prosent), mens yrkestrafikken ellers betyr mer enn på landsbasis. Figur 2.1. Hotellovernattinger med formål ferie og fritid. Trøndelag. 1995-2008. (1000 overnatt) Ferie og fritidstrafikken økte med 0,5 prosent i 2008. Kurs og konferansemarkedet gikk ned med 10,4 prosent, mens den øvrige yrkestrafikken ble redusert med 4,4 prosent. På ferie/fritid var utviklingen i Trøndelag bedre enn på landsbasis. På kurs/konferanse og det øvrige yrkesmarkedet var utviklingen klart svakere enn gjennomsnittet for landet. Ferie og fritidstrafikken har endret seg lite de siste årene. Det samme gjelder kurs og konferansemarkedet. Derimot har det vært en sterk vekst i den øvrige yrkestrafikken siden midten av 1990-tallet. Yrkesmarkedet i 2008 var det høyeste siden 1995 med unntak av toppåret 2007. Figur 2.2. Markedsandel av hotellovernattinger med formål ferie og fritid. Trøndelag. 1995-2008. Prosent Trøndelag hadde en markedsandel på 6,5 prosent av ferie og fritidsmarkedet i 2008. Andelen gikk opp fra 6,2 prosent i 2007 og var høyere enn i de fleste år siden midten av 1990-tallet. Men endringene har vært små i perioden. På kurs/konferanse var landsdelens markedsandel også på 7,7 prosent i 2008 ned fra 8,9 prosent i 2007. Andelen av den øvrige yrkestrafikken var på 8,4 prosent - ned fra 8,8 prosent i 2007. Figur 2.3. Hotellovernattinger med formål kurskonferanse. Trøndelag. 1995-2008. (1000 overnatt) Figur 2.4. Hotellovernattinger med andre yrkesformål. Trøndelag. 1995-2008. (1000 overnatt)

Figur 3.1. Hotellenes losjiomsetning. Trøndelag. 1995-2008. Mill.kr. (faste priser) 3. Hotellenes losjiøkonomi Hotellene i Trøndelag hadde losjiinntekter på 809 millioner kroner i 2008. Det var opp 32 millioner eller 4,1 prosent i forhold til 2007 målt i løpende priser. Figur 3.1 viser utviklingen i losjiomsetningen siden 1995 målt i faste priser. Etter en nedgang fra 1999 til 2003 har losjiomsetningen økt sterkt igjen de siste årene. Inntektsnivået i 2008 og 2007 er det høyeste for hotellene noensinne målt i faste priser. Figur 3.2. Markedsandel losjiomsetning. Trøndelag. 1995-2008. Prosent Trøndelag hadde 7,4 prosent av landets losjiinntekter i 2008. Det var ned fra 7,7 prosent i 2007. Til tross for økende inntekt har landsdelens markedsandel gått svakt ned de siste årene. Figur 3.2 viser imidlertid at markedsandelen har endret seg forholdsvis lite de ti siste årene og har ligget mellom 7 og 8 prosent i denne perioden. Figur 3.3. Losjiomsetning i Trøndelag og andre landsdeler. 2008. Mill. kroner Trøndelag hadde større losjiinntekter enn Sørlandet i 2008, men mindre enn alle de andre landsdelene. Veksten fra 2007 til 2008 var mindre i Trøndelag enn på landsbasis. Losjiinntektene i Trøndelag økte sterkere enn på Indre Østlandet og landsdelen vant således marked i forhold til dette området. Derimot var veksten til dels betydelig svakere enn i de andre landsdelene siste året Figur 3.4. Endring i losjiomsetning fra 2007 til 2008. Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Tabell 3.1. Losjiøkonomiske nøkkeltall. Trøndelag. 2007 og 2008.

Figur 3.5. Inntekt per solgt rom. Trøndelag. 1995-2008. Kroner. (Faste priser) Losjiinntekten per solgt rom lå på 851 kroner i Trøndelag i 2008. Det var opp 50 kroner eller 6,2 prosent i forhold til 2007 målt i løpende priser. Figur 3.5 viser utviklingen i faste priser. Vi ser at inntekten per solgt rom lå betydelig høyere i 2008 enn i alle år siden midten av 1990-tallet. Inntekten per solgt rom var lavere i Trøndelag enn landsgjennomsnittet. I Fjord-Norge og Oslofjordregionen var inntekten per solgt rom høyere enn i Trøndelag, men i de andre landsdelene var den lavere. Losjiinntekten per disponibelt rom lå på 448 kroner i Trøndelag i 2008. Det var opp 4 kroner eller 0,8 prosent i forhold til 2007 i løpende priser. Målt i faste priser var inntekten per disponibelt rom lavere enn i 2007, men høyere enn i alle andre år siden midten av 1990- tallet. Figur 3.6. Inntekt per solgt rom. Trøndelag og andre landsdeler. 2008. Kroner. Inntekten per disponibelt rom var lavere i Trøndelag enn landsgjennomsnittet. Men høyere enn på Indre Østlandet, Sørlandet og i Nord-Norge. Kapasitetsutnyttingen var på 52,6 prosent i 2008. Det var ned fra 55,5 prosent i 2007. Romutnyttingen hadde gått jevnt opp fra 2003 til 2007. Utnyttingsgraden i 2008 var om lag som gjennomsnittet for årene på 2000-tallet. Romutnyttingen var lavere enn landsgjennomsnittet i 2008. Kapasitetsutnyttingen er lavere i Trøndelag enn i Fjord-Norge og i Oslofjord-regionen, men høyere enn på Indre Østlandet og i Nord-Norge. Figur 3.7. Inntekt per disponibelt romdøgn. Trøndelag. 1995-2008. Kroner. (Faste priser) Figur 3.9. Kapasitetsutnytting for rom. Trøndelag. 1995-2008. Prosent Figur 3.8. Inntekt per disponibelt romdøgn. Trøndelag og andre landsdeler. 2008. Kroner Figur 3.10. Kapasitetsutnytting for rom. Trøndelag og andre landsdeler. 2008. Prosent

Figur 4.1. Samlede overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Trøndelag. 1998-2008. (1000 overnatt) 4. Camping og hyttegrender Campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag hadde til sammen 780 tusen overnattinger i 2008. Det var opp 59 tusen overnattinger eller 8,2 prosent i forhold til 2007. Til sammenlikning var veksten på landsbasis 2,6 prosent. Figur 4.1 viser at det har vært en sterk vekst i trafikken siden begynnelsen av 2000-tallet. Trafikknivået i 2008 var høyere enn i alle tidligere år i landsdelen. Figur 4.2. Markedsandel av samlede overnattinger ved camping og hytter. Trøndelag. 1998-2008. Prosent Trøndelag hadde 7,8 prosent av landets camping og hytteovernattinger i 2008. Det var opp fra 7,4 prosent i 2007. Figur 4.2 viser imidlertid at markedsandelen som hovedtendens har endret seg lite siden slutten av 1990- tallet. 2008 gav den nest høyeste markedsandelen i perioden. Figur 4.3 viser at veksten i Trøndelag var sterkere enn landsgjennomsnittet på 2,6 prosent. Veksten i Trøndelag var i 2008 også sterkere enn i alle andre landsdeler. Figur 4.3. Endring i camping og hyttegrendovernattinger fra 2007 til 2008. Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag hadde 561 tusen norske overnattinger i 2008. Det var opp 12,5 prosent i forhold til 2007. Figur 4.4 viser at 2008 dermed gav det høyeste trafikknivået noensinne på innenlandsmarkedet. Utenlandsmarkedet skapte 219 tusen overnattinger i 2008. Det var ned 1,5 prosent i forhold til 2007. Figur 4.5 viser at trafikken fra utenlandsmarkedet har gått ned fra en topp i 2006 men er fortsatt høyere enn alle år i perioden 1998-2005. Figur 4.4 Norske overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Trøndelag. 1998-2008. (1000 overnatt) Figur 4.5. Utenlandske overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Trøndelag. 1998-2008. (1000 overnatt)

Figur 4.6. Markedsandel av norske overnattinger ved camping og hyttegrender. Trøndelag. 1998-2008. Prosent Trøndelag hadde 8,1 prosent av innenlandsmarkedet på landsbasis i 2008. Det var opp fra 7,4 prosent i 2007. Markedsandelen var dermed høyere enn i alle andre år siden slutten av 1990-tallet men endringene har vært forholdsvis små i perioden. Markedsandelen på utenlandsmarkedet var noe lavere med 7,1 prosent i 2008. Dette var dessuten ned fra 7,2 prosent i 2007. Figur 4.7 viser også at campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag hadde en lavere andel av utenlandsmarkedet i 2008 enn i de fleste andre år siden slutten av 1990-tallet. Figur 4.7. Markedsandel av utenlandske overnattinger ved camping og hytter. Trøndelag. 1998-2008. Prosent Trøndelag har færre utenlandske overnattinger enn alle andre landsdeler enn Oslofjord-regionen. Trøndelag hadde svakere utvikling på utenlandsmarkedet i 2008 enn landsgjennomsnittet. Landsdelen tapte store markedsandeler i forhold til Sørlandet og Nord-Norge, og bare Oslofjord-regionen hadde svakere utvikling på utenlandsmarkedet. Tabell 4.1 viser at Tyskland er det desidert viktigste utenlandsmarkedet for campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag med 79 tusen overnattinger i 2008. Deretter fulgte Sverige med rundt 39 tusen overnattinger og Nederland med 26 tusen. Figur 4.8. Utenlandske overnattinger ved camping og hytter. Trøndelag og andre landsdeler. 2008 (1000 overn) Trøndelag hadde 8,5 prosent av det tyske camping og hyttemarkedet på landsbasis. Høyest markedsandel hadde landsdelen på det svenske markedet i 2008 med 11,3 prosent. Det svenske og nederlandske markedet gav størst nedgang i 2008 målt i volum. Også det tyske og det franske markedet gav merkbar nedgang. Størst vekst finner vi på det britiske markedet målt i volum. Vekst ble registrert også på det spanske markedet i forhold til 2007. Figur 4.9. Endring i utenlandske overnattinger fra 2007 til 2008. Campingplasser og hyttegrender. Prosent. Tabell 4.1. Camping og hyttegrender. Trøndelag 2007 og 2008.

Figur 5.1. Samlede kommersielle overnattinger. Trøndelag. 1998-2008. (1000 overnattinger) 5. Samlet marked og markedsstruktur De kommersielle overnattingsstedene i Trøndelag hadde til sammen 2,136 millioner overnattinger i 2008. Det var opp 10 tusen overnattinger eller 0,5 prosent i forhold til 2007. Til sammenlikning var det en nedgang på 0,2 prosent på landsbasis. Figur 5.1 viser det har vært en betydelig vekst i trafikken siden slutten av 1990-tallet. Trafikknivået i 2008 var høyere enn i alle tidligere år i landsdelen. Figur 5.2. Markedsandel av samlede kommersielle overnattinger. Trøndelag. 1998-2008. Prosent Trøndelag hadde 7,6 prosent av landets kommersielle overnattinger i 2008. Det var opp fra 7,5 prosent i 2007. Figur 5.2 viser at også markedsandelen som hovedtendens har gått noe opp siden siste del av 1990-tallet. Den samlede trafikken fra innenlandsmarkedet var på 1,704 millioner overnattinger i 2008. Det var opp 1,7 prosent i forhold til 2007. Figur 5.3 viser at innenlandsmarkedet har økt sterkt de siste årene og 2008 ble det klart beste året siden slutten av 1990-tallet. Utenlandsmarkedet gav til sammen 433 tusen overnattinger i Trøndelag i 2008. Det var ned 18 tusen overnattinger eller 4,1 prosent i forhold til 2007. Figur 5.3. Norske kommersielle overnattinger. Trøndelag 1998-2008. (1000 overnattinger) Figur 5.4 viser at utenlandsmarkedet bare er svakt høyere enn på siste del av 1990-tallet. Men etter en svak periode fra 2003 til 2005 har trafikknivået vært høyere igjen de siste årene og 2008 ble det tredje beste året siden 1998. Tabell 5.1 viser at hotellene tok 63,5 prosent av den samlede kommersielle trafikken i Trøndelag i 2008. Hytteovernattingene ved campingplasser og hyttegrender utgjorde til sammen 14,4 prosent. Målt etter markedsandel stod imidlertid Trøndelag litt sterkere på hyttemarkedet enn på hotellmarkedet. Høyest markedsandel hadde imidlertid Trøndelag av bobiltrafikken med 8,3 prosent av trafikken på landsbasis. Trafikken ved hotellene gikk ned 3,5 prosent i forhold til 2007, mens hyttetrafikken ble redusert med 5,2 prosent. Sterkest vekst gav sesongcamping opp 31 prosent. Figur 5.4 Utenlandske kommersielle overnattinger. Trøndelag. 1998-2008. (1000 overnattinger) Tabell 5.1. Markedsstruktur for samlet kommersielt overnattingsmarked. Trøndelag. 2007 og 2008

Figur 5.5. Markedsandel av norske kommersielle overnattinger. Trøndelag. 1998-2008. Prosent Trøndelag hadde 8,4 prosent av det samlede innenlandsmarkedet i 2008. Det var opp fra 8,3 prosent i 2007. Figur 5.5 viser imidlertid at markedsandelen jevnt over har økt noe siden slutten av 1990-tallet. Markedsandelen på utenlandsmarkedet var på 5,4 prosent i 2008. Dette var ned fra 5,5 prosent i 2007. Figur 5.6 viser at landsdelens andel av utenlandsmarkedet har gått ned de siste årene men at det likevel har vært små endringer siden slutten av 1990-tallet. Figur 5.6. Markedsandel av utenlandske kommersielle overnattinger. Trøndelag. 1998-2008. Prosent Figur 5.7 sammenlikner den norske trafikken ved hoteller og camping/hyttegrender i Trøndelag. For det første ser vi at hotellene skaper betydelig flere norske overnattinger enn campingplassene og hyttegrendene. Dessuten: Begge overnattingsformer skapte i 2008 flere overnattinger enn ved slutten av 1990-tallet. Figur 5.8 sammenlikner den utenlandske trafikken ved hoteller og camping/hyttegrender. Vi ser at utlendingene legger igjen om lag like mange overnattinger ved campingplasser og hyttegrender som ved hotellene. Videre ser vi at utenlandsmarkedet har hatt en svakere utvikling enn innenlandsmarkedet de siste ti årene. Dette gjelder både hotellene og campingplasser/hyttegrender. Figur 5.7 Kommersielle norske overnattinger etter overnattingstype. Trøndelag 1998-2008 (1000 ov) Figur 5.9 sammenlikner Trøndelags markedsandel i forhold til resten av landet for hotellene og for camping/hyttegrender. Vi ser at landsdelen det siste tiåret har hatt om lag samme andel av camping og hyttemarkedet som av hotellmarkedet. Dessuten: For begge overnattingsformer har markedsandelen endret seg bare lite siden begynnelsen av 2000-tallet. Figur 5.8 Kommersielle utenlandske overnattinger etter overnattingstype. Trøndelag. 1998-2008 (1000 ov) Figur 5.9. Markedsandel etter overnattingstype. Trøndelag. 1998-2008. Prosent

Statusanalyser fra Statistikknett Statistikknett Reiseliv har bygget opp et sett av standardiserte statusanalyser på regionalt nivå. De lages som oppsummeringer for hele året eller som sesonganalyser. Statusanalysene er modulære slik at du kan velge innholdskomponenter og omfang. Statusanalyser lages for fylker, landsdeler, reiselivsregioner eller kommuner. Lages til fast pris og med om lag en ukes leveringstid. Leveres som fil i pdf-format klar for utskrift og for distribusjon på nett. I tillegg får du ferdige presentasjonsark i Powerpoint-format. Mer informasjon finnes på www.statistikknett.com