Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Nr. 10-2013 < For medlemmer i Fagforbundet Ny på landsmøtet: Velger veien videre Heiltid til alle som vil SIDE 32 Tema: Anbudskarusellen SIDE 8
Helse og sosial Innhold Autorisasjon i sikte 34 ansatte i Bærum strever for å få autorisasjon som sykepleier i Norge. Både ansatte, kommunen og Fagforbundet håper de vil nå målet. 30 20 32 Foto: Rami Abood Skonseng 8 TEMA: Tvinges til konkurranse 14 Tatjana gleder seg til sitt første landsmøte 18 Kvinner viser vei i Angola 20 PORTRETTET: Deeyah Khan 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Barnearbeid 50 Fagforening hentet badene tilbake 62 Veteran Hammervold FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 42 Seksjonslederen 54 Debatt 58 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Festival-Johnny 68 EN AV OSS: I sansehagen Endelig bra nok Jeg har savnet Norge, familien min, naturen og friskt vann, sier Emmy-vinner Deeyah Khan, som planlegger flere prosjekter i Norge hjemlandet hun måtte flykte fra som 17-åring. Foto: Erik M. Sundt Heiltid og færre vikarar Dei fekk bukt med ufrivillig deltid på ei sjukeheimsavdeling i Rana kommune. No er dei fleire på jobb, og då taklar dei noko fråvere utan å leige inn vikar. 36 God kommunikasjon Sykehjemsetaten i Oslo ønsket å bedre norskkompetansen blant de ansatte. For noen av dem har språkopplæringen blitt et springbrett til videre utdanning. 40 Gleden ved å være sykepleier Marianne Reitan Larsen skrev leserinnlegg til avisen om hvor fint det er å jobbe med gamle mennesker. Det utløste et skred av positive tilbake - meldinger. ISSN 0809-9251 Foto: Ole Morten Melgård TEMA Konkurransekarusellen Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen er fornøyd med at Os kommune har vunnet tilbake driften av en sykehjemsavdeling. I Oslo har ikke kommunen vunnet et anbud på fem år. 62 I full jobb som hjelpepleier Bjørg Hammervold (71) har jobbet i Kristian - sund kommune siden hun var 20. Senior - ordningen med en fridag i uka, har vært avgjørende for at jeg har stått så lenge i jobb, sier hjelpepleieren. 8 Foto: Eivind Senneset 2 < Fagbladet 10/2013
De neste fire årene Nylig overtok Erna Solberg stafettpinnen fra Jens Stoltenberg, og hun skal lede den blåeste regjeringen Norge har hatt noen - sinne. Gjennom en 75 siders lang politisk erklæring har vi allerede fått et innblikk i hva vi kan vente oss. Her er det mange fagre ord om valgfrihet og velferdsstat, kvalitet og kunnskap. Gjennom mindre byråkrati, regulering og lavere skatter vil regjeringen desentralisere makta. Men den har samtidig varslet at vi kan vente oss en kommunesammenslåing som ikke bestemmes av de kommunene det gjelder. Regjeringen vil beholde faste ansettelser som hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men samtidig legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide normalarbeidstida og adgangen til å bruke midlertidige ansettelser. Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag. Det er imidlertid ikke bare landets politiske ledelse som er på valg denne høsten. I midten av november samles nesten 450 delegater på Fagforbundets landsmøte i Oslo. Forbundsleder Jan Davidsen har varslet at han ikke tar gjenvalg. Valgkomiteens leder holder kortene tett til «Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag.» brystet, men uansett vil den nye lederen ha store sko å fylle etter forbundets første og eneste leder gjennom ti år. Landsmøtet skal også stikke ut kursen for de neste fire årene. En rekke forslag er sendt inn, om pensjoner og retten til heltid, om privatisering og asylpolitikk. Det er også ventet at klima og miljø blir blant de store debattemaene. Et annet viktig forslag er forlengelsen av samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp om støtte til palestinerne. Spørsmålet skaper alltid stor debatt ikke minst i Fagbladet. Mange går inn for at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig pale - stinsk stat med grenser fra 1967. Andre mener at forbundet bør bli mer israelvennlig. I forbundet skal det være plass til mange meninger. Den aller viktigste kampen tror jeg de fleste kan enes om å slå tilbake det ventede blåblå angrepet på velferdsstaten og arbeidsmiljøloven. Forbundets medlemmer og tillitsvalgte får sannsynligvis mer å henge fingrene i enn noen gang. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493 Fagbladet 10/2013 < 3
AKTUELT Løftebrudd om ny uføretrygd Vi oppfatter den rødgrønne regjeringens forslag til ny uføretrygd som et klart løftebrudd, sier Klemet Rønning-Aaby, leder i LO Kommune. Kravet fra arbeidstakerorganisasjonene var at uførepensjonistene ikke skulle tape kjøpekraft på nye regler, og han mener regjeringen lovte dette overfor Stortinget. Derfor var det svært skuffende da de la fram et forslag der uførepensjonistene taper om lag fem prosent i gjennomsnitt, sier han. PF Over ti milliarder til kultur For første gang er kulturbudsjettet på én prosent av det totale statsbudsjettet. Det er flott at den rødgrønne regjeringen oppfylte kulturløftet sitt, sa leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas da hun kommenterte statsbudsjettet. Hun mener det er viktig at kultur - satsingen når ut til folk, og at ressursene blir brukt der hvor folk bor, det vil si i kommunene. Trykket må legges lokalt, slik at innbyggerne i hver kommune kan ta del i kulturtilbudet. Da snakker vi bibliotek, kulturskoler og kinoer, sier hun. I forslaget til statsbudsjett for 2014 har regjeringen satt nesten 10,7 milliarder kroner til kultur, det er en økning på 840 millioner kroner fra 2013-budsjettet. I perioden fra 2006 til 2014 har bevilgningene til kultur økt med ytterligere 5,7 milliarder kroner, det vil si en dobling av statlige midler. Tidligere kulturminister Hadia Tajik ser ikke for seg store endringer i stortingsbehandlingen, men mener Høyre og Frps regjeringsplattform ikke har noen overordnet plan for kultur, slik den rødgrønne regjeringen har hatt med sitt kulturløfte. PF colourbox.com OPPFYLLER KULTURLØFTET: For første gang bevilger regjeringen én prosent av statsbudsjettet. Politisk makt gir resultater På landsmøtet i november er tiden inne for å slippe til nye krefter i Fagforbundets ledelse. Det er ikke bare jeg som trer tilbake, jeg får følge av to tre gode kolleger som har stått på for Fagforbundet i mange år. Etter nesten tjue år som forbundsleder er det mange begiven heter jeg minnes med glede. Blant annet da det ble flertall mot norsk EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 1994. Før avstem - ningen hadde en ekstraordinær LO-kongress også anbefalt at vi ikke skulle søke om medlemskap. Daværende NKF var en viktig årsak til at det gikk som det gikk. Målet mitt har alltid vært å skape ro og grunnlag for at forbundet skulle vokse. Dette var bakgrunnen for samarbeidet mellom Norsk Kommuneforbund og Norsk Helseog Sosialforbund som i 2003 førte til at de to Fagforbundets betydning for det organiserte arbeids livet er stor, og det må den fortsette å være. forbundene etablerte Fagforbundet. Hensikten var å styrke den poli - tiske kraften gjennom å være mer representative for dem med fagbrev og dem uten formell kompetanse. Effekten kom. Vi har hatt en fantastisk lønnsutvikling. Selv om lønnen fortsatt er for lav for mange, så har målet vårt hele tiden vært å løfte fra bunnen. Særlig fornøyd er jeg med lavlønnsgarantien fra 2010 som sikrer de med 20 års ansiennitet en grunnlønn som hvert år reguleres på samme måte som grunnbeløpet i folketrygden. Kampen for gode pensjoner er ikke ny. Den største seieren fikk vi i den såkalte KLP-saken i 2002. Efta-domstolen var enige med oss, og dommen slår fast at tariffavtalens innhold går foran konkur - ranse reglene. Vi fikk også avverget AS-ifiseringen av KLP. I dag skjønner vi enda bedre hva vi fikk til. De to lederkandidatene Fagforbundet har fremmet som LO-leder, Gerd Liv Valla og Gerd Kristiansen, ble begge valgt. Fagforbundet spilte en viktig rolle i etableringen av de rødgrønne som vant valget i 2005. Den regjeringen gjorde mye for å sikre høy syssel - setting og et anstendig arbeidsliv. Det er lettere å ha en regjering som lytter til oss. Noen av våre viktigste krav har vært kampen for hele, faste stillinger og en regulering av arbeidstiden som ivaretar alle ansatte. Fagforbundets betydning for det organiserte arbeidslivet er stor, og det må den fortsette å være. Fagforbundet går spennende tider i møte og vi får ønske hverandre lykke til. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 10/2013
Statsbudsjettet Foto: Per Flakstad Frykter de blåblå LO-leder Gerd Kristiansen frykter en allianse mellom de blåblå og Venstre i arbeidslivspolitikken. Hun peker på arbeidstidsbestemmelser og midler - tidige ansettelser som stridstemaer. LO-lederen hadde håp om at KrF skulle bruke mer krefter på arbeidslivet under sonderingene, men de har bare satt sitt preg på er å sette tilbake likestillingsutviklingen ved å ville redusere pappakvoten i foreldreper - misjonsordningen, sier Kristiansen. RETTFERDIGE FORDELING: Forbundsleder Jan Davidsen mener det er viktig å styrke kommuneøkono - mien for å opprettholde velferdsgodene. Et ansvarlig budsjett Fagforbundets leder Jan Davidsen mener at den rødgrønne regjeringen har lagt fram et budsjett som vil sikre lav arbeidsløshet og en rettferdig fordeling. Det er et ansvarlig budsjett som vil sikre fortsatt høy sysselsetting og rettferdig fordeling. Det bygger videre på den politikken som har gjort Norge til kanskje den mest stabile økonomien i verden, sier Jan Davidsen. Den rødgrønne regjeringen har i sitt siste statsbudsjett lagt opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondet, den laveste prosentandelen siden 2005. Likevel er det en økning i kroner fordi fondet vokser fort. Totalt er budsjettet på 1114 milliarder kroner. Finansminister Sigbjørn Johnsen kaller sitt siste statsbudsjett for et budsjett for arbeid og velferd. Han sier regjeringen har prioritert kommunene, samferdsel og helse- og omsorgssektoren. Mer til kommunene Kommunene får i forslaget til statsbudsjett en reell vekst i inntektene på 7,7 milliarder kroner. Regjeringen foreslår at helseforetakene får to milliarder kroner til å øke pasientbehandlingen. Samtidig forslår de å bevilge 101 millioner kroner, som Husbanken kan gi i investerings - tilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser. Dersom vi skal ha et helsevesen med høy kvalitet som sikrer hver enkelt rask og god behandling, må rammene økes, sier Davidsen. Satser på både vei og bane Samferdsel er et av områdene som blir prioritert i neste års budsjett. Bevilgningene til Nasjonal transportplan øker med 7,5 milliarder kroner, hvor 1,8 milliarder går til riksvei og 4,2 milliarder går til jernbane. Tiltak mot barnefattigdom Kampen mot barnefattigdom skal også styrkes. Den rødgrønne regjeringen vil bevilge 136 millioner kroner til tiltak mot dette. Det er positivt at budsjettet tiltak mot barnefattigdom, for å styrke barnevernet og for å øke behandlingskapasiteten for pasienter med rus og psykiske lidelser, sier Jan Davidsen. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Styrker barnevernet Det ser ut som om barnevernet får et fortjent løft, sier en fornøyd Raymond Turøy i Fagforbundet. Her er noen av forslagene: 85 millioner øremerket kommunalt barnevern, bl.a. til 150 nye stillinger. 275 millioner øremerket statlig barnevern. 5,5 millioner kroner til opplærings - program for ulike faggrupper. 12,5 millioner til å styrke barnevernspedagogutdanningen. 15 millioner for å erstatte tilsynsførerordningen med et mer profesjonali - sert og tydeligere tilsynsansvar. 334.042 var medlemmer i Fagforbundet 16. oktober. Det er 3415 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på http://bit.ly/uvydey. Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen Fagbladet 10/2013 < 5
AKTUELT Dataangrep mot Fagforbundet I slutten av september ble Fagforbundets nettside utsatt for dataangrep. Angrepet var målrettet mot organisasjonen og ble oppfattet som alvorlig. Det er skremmende at det er mulig å slå ut organisasjoners og bedrifters nettsider på denne måten, sier Elin Veimo i forbundsledelsen. Oppfyller kriteriene for amnesti Regjeringen vil gi engangsamnesti til lengeværende asyl - barn, men med forbehold. Yalda Bahadori (11) og familien i Tromsø oppfyller kravene, ifølge familiens advokat. Foto: Ola Tømmerås Mer heltid i Finnmark Kommunene i Finnmark har flere heltidsstillinger i pleie og omsorg enn i landet ellers. En ny Faforapport peker på at de ansatte ønsker hele stillinger, og da må kommunene tilby dette for å rekruttere ansatte. I tillegg har kommunene prøvd ut ulike typer turnusordninger. Avtale om pensjonsjobbing Alderspensjonister som har jobbet i kommunene kan fortsette å jobbe samtidig som de tar ut pensjon. I henhold til avtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene kan alderspensjonister jobbe så mye de vil for 175 kroner i timen, pluss eventu - elle tillegg for ubekvem arbeidstid. Foto: Jan-Erik Østlie Da Høyre og Frp inngikk samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, lå det en lovnad til de lengeværende asylbarna om engangsamnesti. Men det er mange som ikke vil få amnesti. I samarbeidsavtalen er det listet opp tre kriterier for å få bli. For det første må familien ha medvirket til å avklare sin identitet, for det andre må de komme fra et land som har returavtale med Norge, og dessuten må søknaden om asyl være registrert før returavtalen trådte i kraft. Håper regjeringen stanser utsendelse Yalda og familien oppfyller disse kriteriene, fastslår familiens advokat Arild Humlen. Han håper regjeringen vil stanse utsendingen av familier som kan bli omfattet av engangsamnestiet. Vi håper å få en midlertidig effektueringsstans. I mellomtida må vi planlegge en ny rettssak på vanlig måte. Dette er kun nedfelt i en samarbeidsavtale, og partiene har bare forpliktet seg overfor hverandre. Det må en lovprosess til, men den kan gå raskt, sier Humlen. Ny rettssak i november Tidligere i høst stevnet familien i Tromsø staten på nytt, etter at Høyesterett bestemte at de måtte ta saken tilbake til start. Rettssaken skal FORVENTNINGSFULLE: Yalda og pappa Abdul Djabar Bahadori håper at familien endelig kan slå seg til ro i Norge. etter planen gå 12. og 13. november i Oslo tingrett. Humlen sier til Fagbladet at det er en stor belastning for familien å planlegge sin tredje rettssak, og at de vil vurdere å utsette rettssaken hvis regjeringen stanser utsendingen av familiene som kan få engangsamnesti. Britt Ås, leder av Fagforbundet i Troms og en av ildsjelene i familiens støttegruppe, er glad for at det ser ut til å løse seg for Yalda, men hun tør ikke juble for tidlig. Det er skuffende at engangsamnestiet ikke vil gjelde for alle, men det blir en politisk kamp for at flest mulig skal få bli. Jeg er veldig glad på Yalda og familiens vegne, som oppfyller kriteriene. De har hatt en tøff tid. Likevel er vi nødt til å planlegge for en ny runde i retts - systemet, sier Ås. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD SITATER FRA NETT Vant Åges musikkpris Marja Siu, vokalist i gruppa Cultura Folk, er tildelt Åge Aleksandersens musikkstipend for unge musikere i Nicaragua. Prispengene skal brukes til å finansiere gruppas første album og til nye instrumenter. Mangelen på god kulturpolitikk var en av grunnene til at vi ikke ble med videre. Trine Skei Grande om hvorfor Venstre ikke er i regjering. Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at umiddelbar tilgang gjør at flere skudd avfyres. Johannes Knutsson, forsker ved Politihøgskolen, om politibevæpning. Dette synes jeg er leit for Distrikts- Norge. Knut Arild Hareide om det tydelige Frp-merket på distrikts- og landbrukspolitikken. 6 < Fagbladet 10/2013
Statsbudsjettet Illustrasjonsfoto: Heidi Steen HVA? MENER DU Hva tror du blir den største endringen i arbeidsmiljø - loven fra regjeringen? KOMMUNEØKONOMI: Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi, og dermed viktige velferdsoppgaver som utdanning og oppvekst, er prioritert i statsbudsjettet 2014. Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Flora Jeg frykter mest at de åpner for flere midlertidige ansettelser. Det vil få store konse - kvenser og skape usikkerhet for våre medlemmer. 7,7 milliarder kroner til kommunal velferd Kommunene og fylkeskommunene kan få en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i 2014 Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn den øvre grensa som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2014. Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi er prioritert i budsjettet. Gjennom å satse på god vekst i kommuneøkonomien, styrkes kommunenes mulighet for å tilby gode velferdstjenester og faste og hele stillinger for de ansatte, sier forbundsleder Jan Davidsen. Av de samlede inntektene er 5,2 milliardene satt av som frie midler. Dette er i tråd med anslaget i kommuneproposisjonen, og betyr ifølge KSdirektør Helge Eide «business as usual» for kommuneøkonomien generelt. De frie midlene tilsvarer omtrent kostnadene som følge av befolkningsvekst, økte pensjonskostnader og andre økte utgifter. Inntektsveksten gir mange kommuner mulighet til å fortsette slik de gjør i dag, sier Eide. KS-direktøren tviler på at den nye regjeringen vil redusere rammen for frie inntekter fordi det er svært krevende å kutte i et beløp som er gitt med utgangspunkt i kommuneproposisjonen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Einar Andersen, tillitsvalgt, Fagforbundet Aust-Agder: Jeg er bekymret for arbeidsmiljøloven i det store og det hele. Men de har allerede lovet at de skal gjøre det mye lettere å ansette folk i midlertidige stillinger. Heder og beklagelse I dag beklager vi at mange i Osvald-gruppen ble mistenkeliggjort og underkjent, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen da hun nylig hedret krigsveteranene (bildet). Også de to gjenlevende i Pelle-gruppa ble i høst hedret av forsvarsministeren. Fagforbundet har gitt støtte til både filmen om Pelle-gruppa og monumentet over Osvald-gruppa. Fra venstre: Lars Bottolfs, Norman Gullaksen, Karsten Hansen, Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, Anne- Grete Strøm-Erichsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen. Foto: Ylva Seiff Berge Anette Wildenvey Michelet, togfører og tillitsvalgt i Oslo Sporveier: At de åpner for lengre arbeidsdager og større fleksibilitet innenfor skiftog turnusordninger, det vil si mindre hviletid og lengre arbeidstid. Det er en stor trussel. Fagbladet 10/2013 < 7
Tema: Anbudskarusellen Den nye regjeringa har varslet at flere offentlige tjenester skal konkurranseutsettes. Det blir en utfordring for fagbevegelsen. Samtidig som de slåss mot privatisering, må tillitsvalgte delta i konkurransen for å sikre medlemmene best mulig. Det kan være en vanskelig balansegang. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: EIVIND SENNESET Tvinges til konkurranse IOs, Fremskrittspartiets utstillingsvindu, er det tidligere delvis privatdrevne Lurane - tunet sykehjem igjen tilbake i helkommunal drift etter at kommunen vant anbudsrunden tidligere i år. Jonny Christensen, hovedtillitsvalgt i Os, har fått over hundre telefoner fra kommuner og tillitsvalgte som lurer på hvordan Os kommune kunne vinne anbudsrunden om driften av en sykehjemsavdeling i hard konkurranse med private selskaper. Vi har klart å vinne tilbake tjenestene uten å kutte i de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, sier Christensen fornøyd. Aud Winsents, enhetsleder ved Luranetunet, ledet gruppa som utformet kommunens tilbud i anbudskonkurransen. Hun mener kommunen vant fordi de satset på kvalitet og ledelse, og la vekt på mer faglært helsepersonell. Vi gjorde en veldig grundig jobb med tilbudet, fastslår hun. Driften skåret til beinet For sju år siden ble kommunen slått fordi vi sov i timen. Den gang lå kommunens tilbud 500.000 kroner over Aleris omsorg som vant anbudskonkurransen, sier Christensen. Sykehjemmet har i tolv år hatt privat drift i andre etasje og kommunal drift i første. At kommunen allerede driftet den ene etasjen, har kommunen hatt fordel av i anbudskonkurransen denne gangen. Ifølge Christensen kan avdel- <
TILBAKE I KOMMUNAL REGI: Kommunen vant anbudsrunden for drift av sykehjemmet på Luranetunet i Os. Fra venstre assistent Renate Haugland, beboer Else Sundvor og sykepleierstudent Michelle Olsen.
Tema: Anbudskarusellen Sterkt ideologisk skille Et stort flertall av kommunepolitikere fra SV og Ap er grunnleggende negative til konkurranseutsetting, mens omtrent like mange i Høyre og Frp er positive. Det kom fram i Faforapporten «Norske kommunepolitikeres holdninger til konkurranseutsetting», som Fafo laget på oppdrag fra Fagforbundet i vår. Venstrepartiene er dessuten markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens høyrepartiene legger størst vekt på økonomi og hvem som kan levere det billigste anbudet. ingene ved behov låne personell av hverandre. Os kommune hadde 2,5 færre årsverk i sitt tilbud enn det Aleris omsorg har hatt de siste fire årene. Til gjengjeld vil kommunen bruke flere fagarbeidere. Driften er skåret ned til beinet, men jeg føler ikke at vi driver uforsvarlig, sier Christensen. Han forteller at kommunen har effektivisert og blitt flinkere til å få mer ut av pengene siden sykehjemmet ble pri - vatisert. Han skulle gjerne sett at det kunne skjedd uten konkurranse utsetting. Må følge to spor Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, har vært med på å vurdere tilbudene i kommunens anbudsprosesser siden 1990- tallet. Vi må følge to spor. Parallelt med å sørge for at tillitsvalgte har tilstrekkelig kunnskap for å ivareta medlemmenes interesser under konkurranseutsetting, må vi fortsette den politiske kampen mot privatisering, sier Sanden og legger til: Jeg har ikke møtt én innbygger som har bedt om mer konkurranseutsetting. For Sanden handler deltakelsen i anbudsprosessen først og fremst om å forsøke å påvirke. Å vinne anbud har hun mista trua på. Det har antakelig byrådet også, som i budsjettforslaget for 2014 foreslår å legge ned det Jeg har ikke møtt én innbygger som har bedt om mer konkurranseutsetting. kommunale foretaket Omsorg Oslo fordi de ikke har vunnet anbud på fem år. Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane Bredby, er ikke overrasket. Det er meningsløst å opprettholde et foretak som har en helt umulig oppgave. Hensikten med LEDER I FAGFORBUNDET OSLO, MARI SANDEN internbud forsvinner når vi ikke klarer å være konkurranse - dyktige innenfor de rammevilkårene som er lagt til grunn, sier hun. Hun mener at det kommunale foretakets deltakelse i anbudsprosessen ikke tjener hensikten. Det føles feil å la de ansatte i kommunen tro at de kan være med på å påvirke for å beholde eller vinne tilbake jobb og pensjon. De høye pensjonsutgiftene gjør det umulig, sier Bredby. Kirkens Bymisjon har av samme årsak sluttet å legge inn tilbud i Oslo kommune. Kan bli forført De tillitsvalgte i Os får ros av omstillingsen - heten i Fagforbundet. De har gjort en formidabel jobb, og det er helt klart en fordel for helsefagarbeiderne ved Luranetunet at de blir ansatt i kommunen de neste årene, mener Anne-Grethe Krogh, leder av omstillingsenheten. Samtidig advarer hun tillitsvalgte mot å bli forført av konkurransen: Det er livsfarlig å komme i en situasjon hvor de samfunnsmessige konsekvensene av konkurranseutsetting blir glemt, mener Krogh. Hun er redd det kan føre til at tillitsvalgte vil konsentrere seg mest om å bli flinke til å konkurrere og glemme å gi opplæring i konkurransens konsekvenser. Jeg har selv opplevd at ansatte ber om å få redusert egne rettigheter for å kunne vinne anbud. På den måten kan konkur - ranseutsetting føre til lovlig sosial dumping, sier lederen av omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne-Grethe Krogh. 10 < Fagbladet 10/2013
JUBLER I OS: Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen i Fagforbundet i Os mener kommunen har gjort en grundig jobb for å vinne tilbake driften og sikre de ansatte gode pensjons - vilkår de neste fem åra. Konkurranse utvikler tjenestene I Os er Frp-ordfører Terje Søviknes klar på at konkurranse virker. Han mener kommunens seier er et bevis på det. For meg er det ikke noe poeng i seg selv at private aktører skal drive tjenestene. Det som er sentralt, er at det er flere aktører på området, noe som gir utvikling og innovasjon i tjenestene, sier Søviknes. Selv om kommunen vant anbudet på pris og kvalitet, er det uaktuelt for Søviknes å ta Luranetunet permanent tilbake i kommunal regi. Da mister du den motivasjonsfaktoren det er å være i kontinuerlig konkurranse. Er du i en monopolsituasjon, kan du fort havne bakpå, mener han. Har konkurranse en bakside? Det er selvfølgelig ikke ideelt å skifte arbeidsgiver hvert fjerde eller sjette år, men i avveiningen mellom å sikre at de ansatte har samme arbeidsgiver i tiår etter tiår og å skape best mulig tjenester, mener jeg det siste veier tyngst, sier Os-ordføreren. Kommunal nytenkning Mari Sanden har slåss mot konkurranseutsetting i Oslo kommune i årevis og er lut lei argumentet om at konkurranse øker kvaliteten. Hun har ikke erfart at konkurranseutsetting fører til mangfold eller økt kvalitet. Konkurranse gjør ikke de ansatte bedre i jobben sin. Det er underlig at ikke ledelsen i kommunene ser det som sin oppgave som arbeidsgiver å utvikle egne ansatte og bedre kvaliteten på tjenestene. Det går jo ikke av seg selv, mener Sanden. Den oppgaven har de tatt alvorlig i Steinkjer kommune. De har satset på nytenkning i renovasjonsarbeidet i kommunal regi. Tjenesteenhetsleder Ester Stølan mener en- < Fagbladet 10/2013 < 11
Tema: Anbudskarusellen gasjerte og trygge ansatte er nøkkelen til å få satt nye ideer ut i livet. Mine ansatte har fagbrev alle sammen. De er stolt av jobben sin og er kommunens beste kanal for omdømmebygging og informasjon om renovasjon. De engasjerer seg og vil være med og påvirke tjenesten, sier Stølan. Hun ramser opp en topp moderne bilpark, oppgradert gjenbruksstasjon, tegnekonkurranse for barnehagebarn og en guide til kildesortering som også brukes i norsk - undervisningen for innvandrere som eksempler på at de tør å tenke annerledes om renovasjon i hennes distrikt. En tjeneste som er skåret ned til beinet for å være konkurransedyktig på pris, hadde ikke hatt råd eller tatt seg tid til barnehagebesøk eller andre kreative påfunn, mener Stølan. Hvis jeg hadde satt renovasjonstjenesten ut på anbud og kun ansatt sjåfører på fireårskontrakter, tror jeg ikke de ville engasjert seg i disse tingene på den samme måten. Enhetslederen mener dette er like aktuelt for omsorgssektoren. Ansvarsfølelsen for egne oppgaver er den samme enten du jobber innenfor omsorg eller renovasjon, mener Stølan. Konkurransens dilemma Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelse ser også dilemmaet ved å juble over å vinne VARIERT ARBEID: Renovatør Atle Hovd løfter opp Hedda (6) slik at hun kan døpe avfallsbilen som prydes av hennes egen tegning. Bilen fikk navnet «Blåklokkebilen». en anbudskonkurranse Fagforbundet er imot, men mener det er nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig i den store krigen mot privatisering. Fagforbundet må være så pragmatiske at når vedtaket om å konkurranseutsette er gjort, så jobber vi for å sikre arbeidstakerne best mulig, uavhengig av arbeidsgiver, sier han. Larsen innrømmer at ved å delta i konkurransen er kommunene med på effektivi - tetsjaget mot offentlige tjenester. Det er klart konkurransepresset påvirker offentlig sektor på lengre sikt, og det skal vi være bevisst på, sier Larsen. Men vi har ikke noe alternativ. Han mener oppgaven framover blir å tydeliggjøre enda bedre hva Fagforbundet mener velferdsstaten skal være. Vi må slutte å bruke begreper som New Public Management og heller snakke om hva dette handler om, nemlig styringsfilosofier som er utarbeidet for masseproduksjon i næringslivet. Offentlig sektor er til for å levere tjenester til befolkningen og skal styres deretter, sier Odd Haldgeir Larsen. Foto: Rune Enlien Sjekkliste Fagforbundet har følgende tips til tillitsvalgte som står overfor trusselen om konkurranseutsetting: I kampen mot konkurranseutsetting: Sikre god kvalitet på de kommunale tjenestene. Diskuter og argumenter godt for videre kommunal drift, gjerne med bistand fra omstillingsenheten og kompetansesentrene. Driv lobbyvirksomhet mot kommunestyrerepresentantene i kommunen. Mobiliser blant medlemmene. Få fram konsekvensene av at private selskaper tar over kommunale tjenester, som dårligere pensjonsvilkår og sosial dumping. Vis til eksempler på private overtakelser som har ført til svekket kvalitet. Arranger folkemøter med politikere og fylkesorganisasjoner. Vurder politisk streik som virkemiddel. Hvis kampen mot konkurranseutsetting er tapt: Krev å få delta i arbeidsgrupper som utreder konkurranseutsettinga og i anskaffelses - gruppa som fatter beslutninger i anskaffelsesprosessen. Krev at den kommunale tjenesten får delta i konkurransen. Krev at det i anbudspapirene står at anbudet skal gjennomføres som en virksomhets - overtakelse for å sikre arbeidsplasser. Krev en pensjonsavtale som ligger så nær kommunal pensjon som mulig i anbudspapirene. Å vise til en allerede eksisterende pensjonsavtale er ikke mulig på grunn av diskrimineringstolkninger. Krev valgrett for de ansatte, det vil si retten til å kunne velge å bli i kommunen hvis et privat firma vinner anbudet. Valgrett utløses ved vesentlig forringelse av arbeidsvilkårene hos ny arbeidsgiver. Krev at tilbydere må ha et hensiktsmessig antall med lærlinger i sitt tilbud. 12 < Fagbladet 10/2013
Lagrer plater som MP3-filer på USB-minnepinne eller SD-kort Lagrer musikk på USB/SD (-ikke inkludert) Spiller plater Spiller radio Markedets mest komplette musikkanlegg! Veil.: 2.299,- Kun: 1.799,- Veil.: 3.499,- Kun: 2.999,- Lagrer musikk på USB (-ikke inkludert) Spiller CD Spiller radio Spiller kassetter Spiller plater BESTSELGER! Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52
BLE KVOTERT INN: For fire år siden ble hjelpepleier Tatjana Bozinovski kvotert inn i seksjonsstyret for helse og sosial i Sandefjord fordi hun var minoritetsspråklig. Dermed skjøt karrieren som tillitsvalgt fart. Nå er hun klar for landsmøtet i Fagforbundet. Når landsmøtet åpner 11. november, er Tatjana Bozinovski en av ferskingene. Jeg er veldig spent, sier hjelpepleieren fra Sandefjord og Sarajevo. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT
Fagforbundets landsmøte Tatjanas Visste du at Fagforbundets landsmøte arrangeres fra 11. til 15. november, og består av 360 delegater, pluss landsstyrets 74 medlemmer. I henhold til ved - tektene skal 280 velges fra fylkene og 80 fra seksjonene. 59 prosent av delegatene er kvinner, mens 41 prosent er menn. yngste delegat er Malin Frøyna på 23 år, mens eldste er Rolv Skirbekk på 77 år. det er sendt inn 1166 forslag som skal behandles på landsmøtet. Dette gjelder både vedtekter, prinsipprogram, handlingsprogram og forslag om egen organisasjon. Tatjana kom rett fra krigens redsler i Sarajevo da hun landet i Sandefjord i 1990. Tre år seinere fikk hun jobb i Sandefjord kommune og har vært der siden. At hun skulle organisere seg var en selvfølge: Jeg kommer fra et land der fagbevegelsen står sterkt. Derfor var det naturlig for meg å være fagorganisert også når jeg kom til et nytt land, sier Tatjana som i mange år var menig medlem. Først da hun ble kvotert inn i styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial i Sandefjord for fire år siden, skjøt karrieren som tillitsvalgt fart. Nå er hun klar for sitt største oppdrag så langt: 11. november stiller hun på Fagforbundets landsmøte med kofferten full av forventninger og svirrende sommerfugler i magen. Kvotert inn For seks år siden vedtok Fagforbundet Sandefjord at seksjonsstyrene skulle utvides til seks personer, og at minst en av representantene skulle ha minoritetsbakgrunn. Det var med dette vedtaket i ryggen Tatjana kom inn i styret for Seksjon helse og sosial. Hvordan var det å bli kvotert inn i styret fordi du var minoritetsspråklig Det var ikke noe problem. Jeg vet at jeg er en ressurs for Fagforbundet, og ikke en belastning. Og jeg er opptatt av at styrene skal reflektere arbeidslivet. Jeg har noe å bidra med både for organisasjonen som helhet, og for de som har minoritetsbakgrunn spesielt. Med min egen erfaring som ballast, kan jeg lettere sette meg inn i andre minoritetsspråkliges situasjon. Inkluderende Etter to år i styret, ble Tatjana valgt til nestleder for SHS Sandefjord, og siden mars i år har hun vært seksjonsleder i fylkesstyret. En viktig grunn til at hun er engasjert og debut bruker mye tid og energi på Fagforbundet, er nettopp at hun opplever organisasjonen som inkluderende: Inkludering i arbeidslivet blir minst like viktig framover. Vi vil få flere og flere kolleger med en annen bakgrunn enn norsk. Selv om erfaringene fra Sandefjord viser at kvotering fungerer i praksis, er det foreløpig ingen andre foreninger i Fagforbundet som har valgt å gjøre det samme. Ny arena Som seksjonsleder er Tatjana i dag delvis frikjøpt fra jobben som hjelpepleier. I stedet er møter, kurs og seminarer blitt en viktig del av hverdagen. Men Fagforbundets landsmøte er en stor og ukjent arena. Jeg gleder meg veldig, men samtidig så gruer jeg meg også litt. Jeg vet ikke helt hva jeg går til. Det er mye å lære, men jeg håper at jeg også kan bidra, sier hun. En dokumentbunke på opp mot 500 sider ligger og venter, og mye er nytt stoff. Det som handler om min seksjon, er jeg god på, men det er omfattende dokumenter som skal behandles på landsmøtet. Frykter ikke talerstolen På landsmøtet representerer Tatjana Seksjon helse og sosial, og ikke Vestfold fylke. En distinksjon som kan være utfordrende når det kommer til stykket, mener hun: Jeg syns prosesser der man starter med ulike utgangspunkt og jobber seg fram til enighet, er spennende. Men det vi er enige om i Vestfold, er ikke nødvendigvis det samme som seksjonen vil gå inn for. Tror du at du kommer til å gå på talerstolen på landsmøtet? Jeg tror ikke det, men hvis det spisser seg til, og det er saker som er viktige for min gruppe, er jeg ikke redd for å gå på talerstolen. Må jeg, så gjør jeg det. < Fagbladet 10/2013 < 15
VIL VISE VEI: Det nye ungdomsutvalget med vararepresentanter peker ut retningen for ungdomsarbeidet. Fra v: Rune Breisnes, Kari Anne Stokdal Fagerland, Are Ødbehr, Liz Yvonne Aslaksen, Christina Beck Jørgensen, Lene Solberg, Bent Frantzen Simonsen, Lisbeth Fremstad Morewood og Saman Al-Dehesi. Kjemper for flere enn seg selv Bjørg Hageløkken fra Oppland ble gjenvalgt under landskonferansen for pensjonister i Fagforbundet. Noe som engasjerer medlemmene er at pensjonister i de årlige trygdeoppgjørene blir regulert likt som gjennomsnittet av lønnsoppgjørene. Men deretter blir 0,75 prosent trukket fra, og det opprører mange pensjonister. «Pensjonister og uføre godtar ikke at vi får mindre tillegg enn befolkningen for øvrig. Pensjonister har de samme utgiftene i sin hverdag som yrkesaktive og skal være med på den samme velstandsutviklingen som sam - funnet for øvrig,» heter det i en uttalelse fra konferansen. Men Fagforbundets pensjonister er ikke bare opptatt av sin egen gruppe. De vil blant annet jobbe for at tannhelsetjenesten blir en del av det ordinære offentlige helsetilbudet. I dag er ikke tannhelse dekket av det offent - lige, slik andre viktige helsetjenester er. Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nødvendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner. Samtidig bør det innføres priskontroll på tannhelsetjenester, mener Fagforbundets pensjonister. Foto: Martine Grymyr ERFARNE TILLITSVALGTE: Fagforbundets nyvalgte pensjonistutvalg og vararepresentanter. Fra v: Kari Kaasen, Gunnar Johansen, Atle Lerøy, Rolv Skirbekk, Tom Kåre Hansen, Randi Munch Aanon - sen, Wenche Hansgaard, Arne Thomassen, Freddy Lindquist, Kari Solberg, Bjørg Hageløkken og Berit Lynnebakken. Dette er et viktig punkt i pensjonistenes handlingsplan. Det er kommet inn flere forslag om offentlig tannhelse til landsmøtet, men arbeidsutvalget mener dette allerede er en del av forbundets prinsipp- og handlingsprogram. PF Foto: Per Flakstad 16 < Fagbladet 10/2013
Ungdommen er framtida Christina Beck Jørgensen fra Elverum ble valgt til ny leder av Fagforbundet Ungdom på ungdommenes landskonferanse. Engasjementet er stort når ungdommen i Fagforbundet samles til landskonferanse. Temaer som boligpolitikk, lovfestet rett til læreplass og utdanningspolitikk ble ivrig debattert, i tillegg til Norges tilpasning til EU gjennom EØSavtalen. Vi er også opptatt av egen organisasjon, og da spesielt ungdomsarbeidet. En viktig oppgave blir å skolere ungdomstillitsvalgte slik at de kan ta på seg oppgaver i det sentrale utvalget og i forbundets organer både i foreningen og på fylkesnivå, sier Bech Jørgensen. Hun mener ungdom men spiller en viktig rolle i for - bundets rekrutteringsarbeid. For å opprettholde og øke medlemstallet, må vi fylle på nedenfra, sier hun. Derfor ønsker hun at fylkene tar ungdommen på alvor og slipper dem til i organisasjonen. Hun mener det er en viktig skolering av de unge å sende dem på konferan ser og kurs, og syns det er synd at bare en og to ungdoms - represen tanter får plass i fylkenes landsmøtedelegasjoner. PF Spennende ledervalg Fagforbundets første og fore - løpig eneste leder, Jan Davidsen, tar ikke gjenvalg. Landsmøtet skal velge hans etterfølger, og leder i valgkomiteen, Mari Sanden, holder kortene tett inntil brystet. Vent til tirsdag 12. november. Da skal jeg avsløre alt, smiler hun lurt. Fagforbundet har en bredt sammensatt valgkomité som består av representanter for alle fylkene pluss to fra landsstyret. Komiteen startet arbeidet før sommeren, og nå har de begynt å diskutere konkrete personer. Blir det hard dragkamp i en så stor komité? Fagforbundets landsmøte Litt blir det jo, men egentlig ikke så mye. Det er en omfattende kabal som skal legges, der både geografi og yrkesbakgrunn spiller inn. Vi skal jo ha 74 kandidater til hele landsstyret, pluss kontrollkomiteen, sier Sanden. Er det ekstra utfordrende når ny leder skal velges? Jan Davidsen har vært en markant og tydelig personlighet. Vi har ingen ambisjoner om å finne en ny Jan. Vår utfordring ligger i å finne ikke bare lederen men en ny ledelse som skal ta Fagforbundet framover, sier Mari Sanden. Valget finner sted tirsdag 12. november klokka 16. SEKSJONSLEDERE: Stein Guldbrandsen (t.v.), Raymond Turøy, Mette Hen rik sen Aas og Britt Silseth. Kampvotering i seksjonene Det måtte kampvotering til for å velge ledere i to av seksjonene under landskonferansene på Gardermoen. I Seksjon kontor og administrasjon, vant Blitt Silseth med bare én stemmes overvekt. I Seksjon helse og sosial ble Raymond Turøy valgt til leder, mens valgkomiteens leder kandidat, Sissel M. Skoghaug, ble nestleder. I Seksjon samferdsel og teknisk og i Seksjon kirke, kultur og oppvekst ble Stein Guldbrandsen og Mette Henriksen Aas gjenvalgt uten motkandidater. Foto: Kjell Olufsen Dette blir viktige diskusjoner Organisasjonen Et av forslagene som landsmøtet skal ta stilling til, er om seksjonslederne og lederne av ungdomsutvalget og pensjonistutvalget heretter skal velges av landsmøtet, og ikke som nå på landskonferansene i forkant av landsmøtet. Miljø Blant de 20 forslagene som er sendt inn til handlingsprogrammets kapittel om miljø, finner vi meninger om alt fra unødvendig plastemballasje til Kyoto-avtalens grenser for CO 2-utslipp. Det er ventet at klima kan bli et av de store temaene på landsmøtet. Tariff Det er sendt inn over hundre forslag til handlingsprogrammets kapittel om tariffpolitikk. Temaene er blant annet retten til heltid, tariffestede seniortiltak, og ikke minst mange forslag om at medlemmenes lønnsvekst må skje gjennom sentrale tillegg, og ikke ved lokale forhandlinger. Pensjon Det er sendt inn en rekke forslag om både pensjon, uførepensjon og AFP som skal behandles på landsmøte. Midtøsten Flere foreninger har sendt inn forslag om både økonomisk boikott av Israel og at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig palestinsk stat med grenser fra 1967. Samtidig er det sendt inn forslag om at forbundet skal ha en mer balansert tilnærming til konflikten i Midtøsten. Fagbladet 10/2013 < 17
Gir barna skolegang Takket være Fagforbundet, ble livet snudd til det bedre for Dominga (37) og hennes tre barn. Tekst og foto: JAN TORE SKJELBEK Dominga bor utenfor byen Huambo i Angola der det ikke er gitt at en fattig aleneforsørger klarer å skaffe nok mat til familien. Hun er enke, og to av barna går på barne skole, den yngste er i barnehage. Hun mottar støtte gjennom Fagforbundets SOSfamilieprogram som er hjelp til selvhjelp i lokalsam - funnet. Nærmere 300 barn og deres familier er med i programmet, som kommer i tillegg til Fagforbundets SOS-barneby og skolen. Tusen, tusen takk. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få takket nok, sier Dominga. Utdanning for barn og vokse De tre barna ville neppe gått på skole og i barnehage uten hjelp og det skyldes ikke bare kostnadene. Mange barn i Angola mangler fødselsbevis. Det må de ha for å begynne på skole og komme seg ut i arbeidslivet. Mine barn drømmer om å bli lærere. De spør om det lar seg gjøre og jeg sier ja, selvsagt er det mulig. Det er godt å kunne gi barna mine ei god og trygg framtid, sier hun. Hun har selv sørget for å etterutdanne seg for å kunne hjelpe barna med leksene. Borgerkrigen tvang henne ut av skolen etter fjerde klasse, men Dominga har vært på voksenopplæring for å lære bedre å skrive og regne. Hjelp til selvhjelp Og det er flere grunner til å smile for familien på fire. Takket være et mikrokredittlån fra familieprogrammet, selger hun dagligvarer fra hjemmet sitt. Tidligere hadde jeg ikke penger til å kjøpe nok mat til oss. Nå står jeg på egne bein og mangler ikke stort. Jeg håper at også andre familier kan få hjelp. Afonso Castro, nasjonal direktør for SOS-barnebyer i Angola, kan fortelle at Domingas eksempel ikke er enestående. Dette er en annerledes hjelp til barna. Mens vi i barnebyen bygger opp en ny familie med barn og mor, handler dette om å støtte opp om naturlig etablerte familier der ofte enker eller bestemødre er husstandens overhode, forteller Castro. Han understreker at ekstrem fattigdom altfor ofte tvinger ungene til å måtte klare seg uten voksne. Vi må styrke familien så barna ikke faller utenfor sikkerhetsnettet, sier Castro. Illustrasjonsfoto. KVINNE I FRONT: Framtida ser lys ut for Dominga og familien. FAGFORBUNDETS SOS-BARNEBY Åpnet i Huambo i Angola i 2012. Tolv familehus med plass til 120 barn. Hvert hus har en egen SOS-mor. Egen barnehage for 100 barn. Finansieres av medlemmer og foreninger. 18 < Fagbladet 10/2013
Kanonpriser - på populære modeller til arbeid og fritid! Softshell Dette er en forholdsvis mye brukt kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt meget populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. To meget smarte fritidsjakker med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en fornuftig pris. 2 stk. softshell jakker Kun kr. 800,- Modell 21224 Unisex softshell jakke Farge: Sort - rød - blå Str. XS - 4XL kr. 499,- inkl. mva Modell 21225 Dame softshell jakke Farge: Sort - rød - blå Str. XS - 4XL kr. 499,- inkl. mva 96306 96302 Fagbladet/2013 Super passform Azur Lilla Lime Sort Rød Praxis Stretch Sport 2-veis stretchkvalitet Fritt valg kr. 399,-/349,- 2 par kun kr. 700,- - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Str. XXS/34-4XL/50 - Når du er med på moten Vattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll. Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt. Modell 98891 Formsydd damejakke. Str. S - 3XL Fritt valg kr. 399,- 2 stk. kun kr. 700,- Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par. Tilbudet gjelder til 15.10.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden. Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid! Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand
Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ERIK M. SUNDT Sytten år gammel måtte hun flykte fra Norge fordi hun ble truet og trakassert. Jeg var ikke norsk nok for nordmennene, og ikke pakistansk nok for pakistanerne. En flyktning vender tilbake Deeyah Khan Alder: 36 år. Sivil status: Singel. Bor: I London, oppvokst i Oslo. Yrke: Artist og daglig leder for kulturformidlingsselskapet Fuuse. Aktuell: Gjestet nylig Norge med fore stillingen Iranian Woman og vant for kort tid siden Emmy for dokumentarfilmen Banaz a love story. Hun har goretex-sko og allværsjakke og yr i det svarte håret. Hun beveger seg lett gjennom de høstvåte Oslo-gatene. Det er nitten år siden hun flyktet herfra. Jeg har ikke vært her mye siden jeg reiste. I begynnelsen unngikk jeg Norge med vilje, men etter hvert har det bare blitt sånn. Livet mitt er et annet sted. Deepika Thathaal het hun da hun vokste opp på Tåsen, Grønland og Lambertseter som barnebarn av en av Norges aller første pakistanske arbeidsinnvandrere. Faren var pakistaner, moren var afghaner. Deepika trodde hun var norsk, helt til hun begynte å høre kommentarer rundt seg da hun var åtte ni år. «Pakkis,» sa folk. «Dra tilbake dit du kom fra.» Til og med lærerne på skolen min snakket om «utenlandske barn» og «fremmedkulturelle». Deepika forsto ikke hvorfor hun var fremmed, hun som var født her. Etter hvert lærte hun at hun måtte være forberedt på rasisme fra hvite nordmenn. Men hun var ikke forberedt på alt hatet som skulle komme fra pakistanerne i Norge. Da jeg var sju år, hørte pappa meg synge en Grand Prix-sang. Han tok meg i hånden, leide meg rundt i huset og samlet sammen alle lekene mine. «Si ha det til disse,» sa han, og kjøpte et keyboard til meg i stedet, forteller Deeyah. Fornavnet hun bruker i dag er en omskrivning av Deepika. Etternavnet Khan er morens pikenavn, som både hun og broren Adil tok som voksne for å hedre morens familie. Faren hadde en lidenskapelig interesse for musikk, og forsto med en gang at datteren hadde talent. Selv hadde han avbrutt filosofistudiene sine da han skulle bli far, og jobbet som kelner. Deepika ble barnestjerne. Hun sang tradi - sjonelle, pakistanske sanger på tv og ble intervjuet i avisa. Alltid når det sto om pakistanere i avisa, handlet det om gjenger og kriminalitet. Jeg var så stolt over at jeg fikk dem til å skrive noe pent om pakistanere. Jeg trodde folk skulle bli glade, men så fikk vi bare et ras av negative reaksjoner. Jeg ble så lei meg, forteller Deeyah. I begynnelsen kom de til faren og beste - faren. Dette må ta slutt, sa de. Datteren din kan ikke holde på slik. Det bringer skam over oss alle. I den pakistanske kulturen er det mange som setter musikk høyt, men som yrke er det ikke ansett for å være respektabelt. I alle fall ikke for kvinner, forklarer Deeyah. Men pappa hørte ikke på dem. Han mente at en karriere innenfor musikk var det beste for meg. Da Deepika ble tenåring, gikk hun over fra tradisjonell, pakistansk musikk og klesdrakt til musikk og klær som var mer i tråd med det hennes jevnaldrende likte. Nå gikk ikke reaksjonene lenger via faren og beste faren. De kom direkte til henne, gjerne på åpen gate. Jeg ble spyttet på. Jeg ble kalt hore fordi jeg drev med musikk. En dag var det en som 20 < Fagbladet 10/2013
Fagbladet 9/2011 < 21
Portrett Deeyah Khan «Det er helt urealistisk at en pakistansk familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot.» familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot. På samme måte er det helt urealistisk at Norge skal forbli slik det var før immigrasjonen. Norge er nødt til å tilpasse seg en ny flerkulturell framtid. trakk en kniv og sa «jeg advarer deg». «Jeg er lei av advarsler,» sa jeg. «Kan du ikke bare gjøre det?» Familien byttet telefonnummer fire fem ganger. Datteren flyttet til og med hjemmefra en periode for å skåne dem. En dag satte moren seg ned med henne ved kjøkken - bordet. «Du vet at vi ikke kan beskytte deg lenger, gjør du ikke?» sa hun. «Ja, jeg vet det,» svarte 17-åringen og bestilte en enveisbillett til London. Onsdag 11. september 2013 er Riksscenen i Oslo fylt til randen. På scenen står Deeyah, artisten tidligere kjent som Deepika, sammen med menneskerettighetsaktivisten Bianca Jagger og fire sangerinner fra Iran. I Iran får ikke kvinner opptre offentlig hvis det er menn blant publikum. De får heller ikke synge på radio eller i fjernsyn. Det var viktig for meg å bringe disse kvinnene til Norge, sier Deeyah. Jeg vil gjøre for dem det jeg følte at ingen gjorde for meg da jeg var i samme situasjon. Norge har forandret seg siden hun dro, så nå føler hun seg hjemme. Norge har hatt sin første norsk-pakistanske minister, og kvinner med innvandrerbakgrunn erobrer stadig nye områder. Rasismen er heller ikke så åpenlys lenger. Men i kommentarfeltene i nettdebatten er det fortsatt mye fordommer og diskri - minering, sier Deeyah. Hun mener Norge må tørre å ta de vanskelige diskusjonene, og at landet har alle muligheter til å skape et velfungerende flertkulturelt samfunn. Norge har ikke den samme vanskelige historiske bagasjen som for eksempel Storbritannia har. Norge har gode intensjoner, mange ressurser og hjertet på rett sted. Men integreringen må gå begge veier. Det er helt urealistisk at en pakistansk Likevel er det et stykke igjen. Fortsatt er det ingen som henne her ingen muslimsk, kvinnelig popartist. Det er en påminnelse om at rammene for hva som er tillatt, fortsatt er snevrere for kvinner fra hennes kulturbakgrunn, mener Deeyah, som planlegger å komme tilbake med nye kunstneriske prosjekter. Det er lenge siden hun selv har sunget på en scene. Hennes artistkarriere nå handler om å legge til rette for andre kvinnelige artister, om å sørge for at kvinnestemmer som ellers ville vært stumme, blir hørt. Derfor lagde hun sin første dokumentarfilm i fjor. Den Emmy-vinnende Banaz a love story handler om en 20 år gammel kurdisk kvinne som bodde i London og som i 2006 ble offer for et av Storbritannias mest omtalte æres - drap. Banaz forbrytelse var at hun hadde forlatt den voldelige mannen hun var blitt tvunget til å gifte seg med, og blitt forelsket i en annen. Hennes egen far, onkel og fettere ble dømt for drapet. Det som skjedde med henne, skjedde i et lukket miljø. Hvis vi lar være å reagere når mishandling og urettferdighet skjer i slike lukkede miljøer, sier vi indirekte: Du hører ikke nok til her. Vi bryr oss ikke nok om deg. Du har ikke de samme rettighetene som oss. Deeyah hørte heller ikke nok til. Hun fikk heller ikke den beskyttelsen andre jenter i hennes situasjon ville ha fått. Hun er overbevist over at reaksjonene ville vært annerledes hvis det var en hvit norsk jente som ble mobbet. Jeg tror Norge ville ha sagt: Hei, ikke rør henne, hun er vår jente. Men Norge gjorde ingenting, fordi jeg ikke var helt norsk nok. 22 < Fagbladet 10/2013