Bømoen øvingsfelt Risikovurdering og tiltaksplan (Klif id.nr.: 1235025, 1235026, 1235027 og 1235028)

Bømoen øvingsfelt Risikovurdering og tiltaksplan (Klif id.nr.: 1235025, 1235026, 1235027 og 1235028) 6.2.2011 FBSE-2012/ 3

Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Bømoen - risikovurdering og tiltaksplan 2011 5174268 Forsvarsbygg Skifte Eiendom Harry Hellebust COWI AS, ref. nr 132938/A013903 30.6.2011 1-1 39 1 Ugradert Sammendrag: På oppdrag fra Forsvarsbygg har Cowi AS laget en tiltaksplan for sanering av forurensede masser på tre kortholdsbaner og en eldre 300 m skytebane ved Bømoen leir. Denne rapporten anbefaler tiltak for at de omtalte områdene skal tilfredsstille de miljømål som gjelder ved overføring fra militær til sivil bruk. Aktuell fremtidig arealbruk er industri, reiseliv og friluftsliv. Den miljøtekniske grunnundersøkelsen utført av Cowi AS i juni 2011 samt øvrig dokumentasjon om miljøtilstand i området benyttes som bakgrunnsdokumentasjon. Tiltak baseres på FFI rapport 2010/00116 og Klif veileder 2553/2009 samt Klif sin beregningsverktøy. Emneord: Oppdragsansvarlig Navn Saksbehandler Navn Kvalitetssikrer Oddmund Soldal. Navn Kontaktinformasjon konsulent: Edana Fedje Cowi AS Solheimsgt 13 5892, Bergen Tlf: 928 07 918 Forside: Bilder tatt på Bømoen under feltarbeid Foto: EFE 2

Forord COWI AS har på oppdrag for Forsvarsbygg gjennomført en miljøteknisk kartlegging av Bømoen skytefelt. På bakgrunn av denne kartleggingen er det foretatt risikovurderinger og utarbeidet forslag til tiltak på Skytebane på Bømoen. Disse er presentert i denne rapporten. 3

Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Innledning... 6 3. Risikovurdering... 7 Foreslåtte miljømål for prosjektet... 8 Mulige helse-/og miljøkonflikter... 8 Spredningsanalyse... 9 Vannbalanse... 9 Grunnvannsstrøm... 11 Nedbørsinfiltrasjon... 11 Fortynning...12 Observasjoner i vannmiljø...12 Eksponeringsanalyse (menneske og miljø)... 12 Akseptkriterier... 14 Helse- og miljøeffekter... 18 Kortholdsbanene...19 300 m banen...25 4. Konklusjon... 29 5. Tiltak... 31 Påvisning av ny forurensning... 32 Miljøkontroll... 32 Krav til tildekkingsmasser:... 32 Utsortering... 32 Massedisponering/transport og mellomlagring... 32 Adgang til området under oppryding... 33 Annet... 33 Håndtering av vann... 33 Dokumentasjon... 33 HMS - PLAN... 34 Behov for beredskap... 34 6. REFERANSER... 35 4

1. Sammendrag På oppdrag fra Forsvarsbygg har Cowi AS laget en tiltaksplan for sanering av forurensede masser på tre kortholdsbaner og en eldre 300 m skytebane ved Bømoen leir. Denne rapporten anbefaler nødvendige tiltak for at de omtalte områdene skal tilfredsstille de miljømål som gjelder ved overføring fra militær til sivil bruk. Aktuell fremtidig arealbruk er næringsareal, tur og friluftsområde og travpark. Den miljøtekniske grunnundersøkelsen utført av Cowi AS i juni 2011 samt øvrig dokumentasjon om miljøtilstand i området er benyttet som bakgrunnsdokumentasjon. Tiltak baseres på FFI rapport 2010/00116 og Klif veileder 2553/2009 samt Klif sin beregningsverktøy. Følgende tiltak skal utføres på lokalitetene: Fjerning av masser som overskrider akseptkriterier og evt. tildekking. Anslagsvis skal 1850 m 3 med farlig avfall og 680 m 3 med øvrige masser i tilstandsklasse 4-5 fjernes. I alt skal omtrent 2520 m 3 fjernes fra begge områder. Beskytte bekk og flombreddene ved 300 m banen i perioden der vannkvalitet kan forringes av gravearbeid og avrenning fra tiltaksområdet. Reetablere vegetasjon på avskogede flater, særlig på skråninger som er utsatt for erosjon (KFV og nedslagsfelt på 300 m bane). 5

2. Innledning To områder på Bømoen, Voss kommune skal avhendes av Forsvaret og overtas av sivil bruk. Områdene består bl.a. av en eldre 300 m bane og 3 kortholdsbaner.(se figur 4 og 6). I denne forbindelsen ble det gjennomført en kartlegging av forurensningssituasjonen på disse arealene. I denne rapporten er resultatene fra kartleggingen sammenlignet med helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, jfr. Klif 2553/2009 og akseptkriterier utarbeidet på bakgrunn av de stedsspesifikke forhold utarbeidet av NGI og COWI. Tiltaksplanen er utarbeidet på bakgrunn av resultatet av sammenligningen. Bømoen leir var et aktivt militærområde i 110 år og ble lagt ned i 2008. I nyere tid har området vært øvings- og beredskapsleir uten fast garnison og har derfor vært i intens bruk kun noen uker i året. Per i dag brukes kortholdsbanene av politiet og skytterlaget som øvingsbane og til årlige stevner. 300 m banen ble, i følge Forsvaret, lagt ned i 1950/60- tallet. Tiltaksplanen tar høyde for at bruksmønsteret har endret over tid og at diverse installasjoner innenfor områdene kan ha vært etablert, fjernet eller modifisert over tid. Det er ikke mulig på grunnlag av de utførte undersøkelsene å bedømme om forurensende aktiviteter har forekommet utenom de områdene som er beskrevet her. Risikovurderingen og tiltaksplanen tar for seg kortholdsbanene som er delt inn i skytebane 1a, 1b 1c, 2 og 3 og en 300 m bane. Disse er registrert i Forsvarsbyggs portal i Klif databasen og har henholdsvis følgende ID/registreringsnummer, 1235025 (1a-1c), 1235026 og 1235027. 300 m banen er registrert med nummer 1235028. Den miljøtekniske grunnundersøkelse viser at grunnen på områdene er forurenset (inneholder konsentrasjoner av et eller flere stoff som overskrider de etablerte normverdiene for jord). Forurensningen stammer fra våpenammunisjon som innholder bly, kobber, sink og antimon. Forurensningen gjelder i hovedsak høye konsentrasjoner av bly, men høye verdier av antimon, sink og kobber er stedvis påvist. Aktiviteter fra bruk av skytebanene er eneste kilde til de påvist forurensningene i og rundt øvingsstrukturene (kulefanger, rikosjettområde og øvrige strukturer og tilgrensende arealer). Siden det utelukkende er skyteaktiviteten som har forårsaket forurensningene er det bare aktuelt å sette akseptverdier for metallene Pb, Cu, Zn og Sb. Undersøkelser gjennomført i forbindelse med miljøkartlegging viser at blykonsentrasjoner er styrende for klassifiseringen. 6

3. Risikovurdering Både kortholdsbanene og 300 m banen ligger i et utmarskområde. Kortholdsbanene ligger i et planert område som grenser til flyplassen og verkstedområder. Det er skissert en utbygging av området med næringsbygg.. P.g.a. myrterreng i baneløpet til 300 m banen er det liten ferdsel i selve baneområdet, men en opparbeidet skogsvei/-sti og lysløype går gjennom deler av innskuddssonen og nedslagsfeltet i rikisjettområde. Området er attraktivt og lett tilgjengelig for fritid og rekreasjon. Deler av område inkl. målområdet kan bli liggende i en framtidig travpark. Området er generelt mye brukt av turgåere, joggere og syklister. Det er ikke funnet tegn til at folk oppholder seg i området over lenger tid. Det knytter seg stor lokal interesse til utvikling og bruk av det militære området på Bømoen. Den planlagte etterbruken vil i første rekke knytte seg til: Bruk av den gamle leiren og tilgrensende områder i reiselivssammenheng Skogen med lysløype, turstier osv Flyplassen og ekstremsport Næringsutvikling ved flyplassen og verkstedbygg på Bømoen Ny travparki den østlige delen av området Det har vært arrangert folkemøter og idedugnader, men det er ikke laget konkrete utkast til en arealplan. På grunn av kortholdsbanenes nærhet til egnede næringsbygg er det rimelig å anta at en tilsvarende utvikling kan skje på tilstøtende arealer. Vurderingene videre tar derfor høyde for at næringsrelatert utvikling på skytebanearealene. Ved den gamle 300-meter skytebanen er det i dag godt etablerte turstier og løyper. Dersom travparken ikke realiseres vil dette trolig også være den framtidige arealbruken. Dette betyr relativt stor ferdsel, men det vil ikke være naturlig å oppholde seg lenge eller ofte på samme sted. Det forutsettes også at det ikke legges til rette for utvidet opphold på det stedet skytebanen har ligget. Det forventes at anlegging av en travbane vil kunne generer betydelig overskuddsmasser. Disse massene er ikke tatt med videre i masse beregningene. Når den endelig plassering og størrelse på anlegget er fastsatt bør det også lages en plan for håndtering av evt. overskudd. I forhold til risikovurderingen er eksponeringen for hester et viktig moment fordi hester er følsom for blyforurensninger. Der hester skal beite må ikke blykonsentrasjonene i jord overskride 400 mg/kg. I denne tilfellen er beiting ikke aktuelt og øvrige hygieniske forhold på banen vil kunne sikre hestenes velferd. 7

Foreslåtte miljømål for prosjektet Arbeidene som skal utføres skal tilfredsstille følgende miljømål: Arbeidene skal ikke forårsake skadelig spredning av forurensning til omgivelsene. Arbeiderne skal ikke påvirkes av forurensning under eller etter utførsel av arbeidene. Gjenværende forurensning skal ikke utgjøre en uakseptabel risiko for human helse eller omkringliggende miljø ved planlagt arealbruk. Følgende kriterier settes for at disse målene skal oppfylles: Forurensede masser skal håndteres forsvarlig og skal ved transport ut av området leveres til godkjent mottak. Det skal ikke forekomme søl under transport av masser ut av området. Det skal påses at spredning ved erosjon eller støv og vindtransport av partikler ikke blir et problem. Mulige helse-/og miljøkonflikter Undersøkelsene som er gjennomført på arealene har påvist blynivåer som overskrider grensen for farlig avfall i nærheten og knyttet til lysløypen ved nedslagsfeltet til 300 m banen og i det øverste gruslaget på kortholdsbanene 1a, 2 og 3. Det er ikke aktuelt å oppholde seg i myrområdet på baneløpet til 300 m banen. Men grunnen i og langs turveien og i tilgrensende arealer i rikosjettområde er påvirket av skyteaktiviteten. Den viktigste potensielle helsekonflikt er trolig forurensninger som forekommer her og i forbindelsen med kulefangerne på kortholdsbanene. Undersøkelser er kun utført på arealer som er kjent brukt til skyteaktivitet. Gitt områdets lange historikk er det mulig at andre områder enn de som er undersøkt her periodevis er blitt brukt under øvelser. Kartene som dannet grunnlag for miljøundersøkelsen er basert på kunnskaper om områdets bruk. Områder der det ikke er mistank om militær bruk er ikke tatt med i undersøkelsen. Utenom i innslagsområdet på 300 m banen er det ikke funnet tegn til at vegetasjonen i terrenget utenfor baneområdet er negativt påvirket. I baneløpene på kortholdsbanen vokser det meget lite, men massene er veldrenert og mangel for vegetasjon kan knyttes til manglende tilgang til vann og næringsfattig jord. Det er gjort funn på hylser i særlig høye konsentrasjoner i baneløpet på bane 2 og 3. 8

Spredningsanalyse Massene forurenset med tungmetaller utgjør en spredningsrisiko først når det er tilgjengelig for erosjon i overflaten, opptak i vegetasjon eller via oppløsning påvirker vannkvaliteten. I NGI rapport "Miljøteknisk undersøkelse, fase 2 på Bømoen, Voss kommune" er det gjennomført inngående spredningsanalyser i forbindelse med andre miljømessig utfordringer (deponiene) i nærheten av, men ikke i forbindelse med øvingsstrukturene. Noen av analysene er gjennomført på nytt her for å belyse forholdene på de relevante arealene. Vannbalanse og spredning via innfiltrasjon og grunnvannstransport drøftes her fordi de berørte arealene er betraktelig større enn de som er benyttet ved tidligere beregninger. Vannbalanse Det finnes ingen målepunkt for avrenning fra baneområdene. Det er derfor utført en beregning av vannmengdene basert på nedbørsareal, nedbørsmengde og middeltemperatur for området. Det er innhentet klimadata fra metrologisk stasjon 51590 Bø (normal nedbørsdata og temperaturdata) og Vossevangen stasjon 51530 (nåtidsmålinger). Månedsnormal (1961-1990) er vist i figur 1. Nedbørsmengde på Vossevangen var 1235 mm i 2009 og 937,5 mm i 2010 og snitt-temperaturen var henholdsvis 5,9 ºC og 2,85 ºC. Normal årstemperatur er 4,9 ºC og normal nedbør er 1280 mm/år. 20 15 10 5 0-5 -10 jan febmaraprmaijun jul augsep oktnovdes 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Norm. Temp Norm. nedbør Figur 1. Normal nedbør og temperatur på metrologisk stasjon 51590. For beregning av evapotranspirasjon er det brukt månedsmiddel for temperaturmålingene som er satt inn i Thorntwaites formel. I figur 2 er det vist netto nedbør som går til overflateavrenning og nydanning av grunnvann. Vannbalansen blir: Q = N - (E+R) der Q= avrenning (sigevann), N = nedbør, E= fordampning, R= overflateavrenning. 9

Det er beregnet 20 % overflateavrenning. Både nedbør og evapotranspirasjon er vist i mm per måned (se også tabell 1). Nedbør og evapotranspirasjon mm/måned 250 200 150 100 50 0 Nedbør Evaportranspirasjon (mm) Nettonedbør (mm) Innfiltrasjon Figur 2. Målt nedbør og beregnet evapotranspirasjon, nettonedbør og nydanning (infiltrasjon). I april, mai og september var det større beregnet total fordamping enn nedbør. I denne perioden er det et vannunderskudd som fører til uttørring av jordmassene. Det knyttes dermed en vis usikkerhet til negativ nedbør/vannunderskudd. Denne usikkerheten er liten i forhold til nøyaktigheten ved beregningen av det påvirkete arealet som trolig utgjør den største usikkerheten. Skyte- og øvingsfeltene utgjør mindre enn 10 % av det totale nedbørsfeltet. Det påvirkete arealet er omtrent 25 000 m 2 fordelt over to områder. De påvirkete arealer på kortholdsbanene utgjør omtrent 11000 m 2. Det påvirkete området på 300 m banen er anslagsvis 14 250 m 2. Ved å bruke netto avrenning er det mulig å beregne total avrenning fra den delen av feltet som ansees som påvirket. Anslagsvis utgjør dette 21 600 m 3 /år. Basert på nedbørsmengder er det beregnet en samlet gjennomsnittlig avrenning fra alle baneområdene og rikosjettområde på ca. 0,7 l/s. Fordelingen gjennom året vil være noe forsinket i forhold til det som er vist i tabell 1 grunnet nedbøren vil akkumuleres som snø i perioden desember - mars. Basert på dette kan en anta at den beregnede avrenningen fordeler seg på de 8 månedene fra april til november. Dette gir da en gjennomsnittlig avrenning på omtrent 1 l/s totalt, 0,4 l/s på kortholdsbanen og 0,6 l/s fra 300 m banen. Størst avrenning forventes i forbindelse med snøsmelting og under større nedbørsepisoder. 10

Tabell 1: Beregning av infiltrasjon av nedbør og sigevannsmengder Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Snitt/Su m Snitt temp, C -4,5-3,8 0,2 3,9 9,3 13,2 14,2 13,4 9,4 5,8 0,3-3 4,9 Norm nedbør 123 89 97 49 56 71 78 95 160 161 150 151 1280 Evaportranspirasjon (mm) 0 0 2,3 27,1 56,2 75,3 80,0 76,2 56,7 37,8 3,2 0 414,8 Overflateavrenning 24,6 17,8 19,4 9,8 11,2 14,2 15,6 19 32 32,2 30 30,2 256,0 Nettonedbør (mm) 123 89 95 22 0-4 -2 19 103 123 147 151 865,2 Grunnvann 98 71 75 12-11 -18-18 0 71 91 117 121 609,2 2500 2500 2500 2500 2500 2500 2500 2500 2500 2500 2500 2500 Nedbørsfelt (m2) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nydanning (m3) 3075 2225 2369 547-4 -107-51 469 2583 3079 3671 3775 21630 m3 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Nydanning Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Nydanning (m3) Figur 3. Beregnet avrenning (grunnvann + overflatevann) ut fra skyte- og øvingsfeltene i perioder med normal meteorologisk forhold. Snøen som akkumuleres om vinteren danner grunnvann i snøsmeltingsperioden april-mai. Grunnvannsstrøm Hydrogeologiske forhold drøftes i rapporten om miljøtekniske kartlegging (Cowi, 2011) og i rapport 5/2009, "Miljøteknisk undersøkelse, fase 2 på Bømoen" forfattet av NGI. Oppstrøms for skyte- og øvingsområdene vil det komme grunnvann og noe overflatevann. Der akviferen ligger under de forurensete massene vil rent vann blandes med vannet som har strømmet gjennom de forurensete massene. Forurenset vann fra de aktuelle områdene vil følgelig blande seg med grunnvannet under. Nedbørsinfiltrasjon Overflateavrenning på kortholdsbanene vil være meget begrenset grunnet områdets geologi mens noe overflatedrenering kan forventes på 300 m banen. Overflatedrenering vil trolig foregå mot myrområdet i vest. 11

Fortynning Nedbør som forekommer nedstrøms for kortholdsbanene kan tilføre 40 000 m 3 /år vann til arealet mellom skytefeltet og elven. Tilsvarende tilføres det 25 500 m 3 vann årlig mellom 300 m banen og elven. Dette er betydelige vannmengder sett i forhold til nydanning på de forurensete områdene som utgjør henholdsvis 9 500 m 3 /år og 12 300 m 3 /år. Dette gir et fortynningsforhold for vannet fra kortholdsbanen på omtrent 1:4 og på 300 m banen på 1:2. I tillegg kommer at vann fra forurensede områder fortynnes med vann som kommer fra oppstrøms side. Observasjoner i vannmiljø Som det fremgår av den miljøtekniske vurderingen er det ikke påvist kobber eller bly i noen av de 3 vannprøvene tatt i forbindelse med øvingsstrukturene. Antimon er påvist i lave konsentrasjoner, mens sink er påvist i konsentrasjoner som overskrider den ecotoksokologisk "screening level" (EcoSL) 1. Det må påpekes at EcoSL verdien er for bruk i overflatevannforekomster og overskridelsen er observert i grunnvann. Sinknivåene som er observert utgjør ingen helserisiko. Sinkkonsentrasjoner observert i grunnvann ligger innenfor det som kan anses som naturlig (WHO). Særlig når kobber, som ofte er det metallet som slår ut i vannprøver i forbindelse med forurenset skytebaner ikke er påvist. I forbindelse med deres arbeid på deponiene har NGI satt ned flere løsmassebrønner. Ingen av disse ligger nedstrøms for skytebanene og dataene er dermed ikke overførbare. Eksponeringsanalyse (menneske og miljø) Eksponeringsanalysen tar utgangspunkt i risikoen i forhold til human helse og er gjennomført på bakgrunn av blykonsentrasjoner målt i jord. Risikovurdering i forhold til eksponering for antimon, sink og kobber vil også vurderes. I forhold til human helse er alle former for direkte kontakt med forurensete masser viktig. Eksponering vil også kunne skje ved inntak av overflatevann eller vann som transporteres ut av området. Det finnes imidlertid ingen indikasjon på at vannkvalitet er forringet. Det er ikke funnet steder hvor det med rimelighet kan antas at mennesker vil drikke overflatevann fra området. Området er ikke brukt til beitemark, men det er mulig at dyr som oppholder seg i området drikker stillestående overflatevann på myren. Dette vannet er ikke prøvetatt. Grunnvann er tilgjengelig for turgåere i et punkt sør for 300 m bane. Det foreligger ikke opplysninger om at området beits med husdyr. Det kan ikke sees bort fra at elg eller rådyr kan vandre gjennom området eller oppholde seg der over kort tid. Den del av beitingen som dette evt. utgjør, anses som så liten at det ikke har betydning i risikovurderingen. Beitegrunnlaget i det forurensede området er generelt blant de dårlige arealene i området og det anses ikke som sannsynlig at det vil bli beiting med husdyr i området. Forsvaret opplyser om at det er gjort registrering av biologisk mangfold i området etter DN-metodikk og at ifm. dette framstår ikke området som vesentlig annerledes enn omliggende utmark. En risikovurdering bør derfor gjennomføres på et generelt grunnlag. Det foreligger flere kilder der risiko på nedlagte skytebaner er vurdert. FFI har i sin veileder sitert akseptkriterier for flere artsgrupper: 1 EcoSL er den verdi som antas å ha en lav risiko for eventuell flora og fauna i resipient 12

Tabell 2. Akseptkriterier for bly for ulike artsgrupper Metall Bly Kopar Sink Antimon Eco-SSL planter 120 70 160 - Eco-SSL evertebratar 1700 80 120 78 Eco-SSL fuglar 11 28 46 - Eco-SSL pattedyr 56 49 79 0,27 Husdyr Kveg 1500 Husdyr Sau 1100 Husdyr Hest 400 Normverdi Norge 60 100 200 40 * toksikologiske referanseverdier. Veterinærinstituttet har i en generell vurdering vurdert 300 mg bly/kg jord som trygt for beiting med voksne individ. Det er da ikke tatt hensyn til at forurenset områder gjerne utgjør en mindre del av beitet og på hvilken type jord og vegetasjon det beites. Forsavret opplyser om at Bioforsk har gjennomført en økotoksikologisk karakterisering av en nedlagt skytebane og har som hovedkonklusjon ikke funnet effekter på organismene i testen ved 300 mg bly/kg TS jord. Ved ca 600-700 mg/kg ble det funnet 20 % lavere reproduksjon hos meitemark. Dette er imidlertid effekter funnet på organismer som ikke er tilpasset de forurensningene som finnes på stedet. Dersom lokale organismer hadde vært benyttet kunne en forvente en høyere grad til toleranse. Fordeling av metallforurensning i en skytebane og giftigheten av de ulike metallene tilsier normalt at bly vil være styrende for risikoen. Verdiene i tabell 2 er basert på økologiske normverdier (Ecological Soil Screening Levels, EcoSSLs) som er beregnet av USEPA, og beregnede akseptkriterier for beitedyr utført av FFI. Økotoksverdier som er lavere enn normverdien justeres opp til normverdier. For beitedyr er inntak av jord og inntak av planter vurdert som opptaksveier av betydning. Metaller kan bli tatt opp i spiselige deler av beiteplanter, men dette er en mindre signifikant eksponeringsvei enn direkte opptak av jordpartikler. Som en "worst case" kan en anta at opptil 15 % av det totale tørrstoffinntaket er jord. Dyr kan bli tiltrukket av for eksempel blybatterier og høye konsentrasjoner av bly i jord, men det synes mindre sannsynlig at forurensningsnivåer som for eksempel 1200 mg bly/kg vil ha samme effekt. Skal alle hensyn ivaretas helt ut vil det måtte sette svært strenge akseptkriterier. Settes akseptkriteriet for lavt kan dette virke mot sin hensikt, et fungerende økosystem fjernes for å introdusere et nytt lokalt økosystem som alltid vil avvike fra omliggende arealer og som det vil ta lang tid å harmonisere. Arealene er små i landskapet og heterogene av natur slik at for eksempel formeringshemming utlignes ved lokal spredning. Om plantene har en viss hemming i forhold til spiring vil floraen etter relativt kort tid være normal. Myr utgjør en egen jordtype der tungmetallene korroderer og agerer forskjellig fra i tørr skogsjord. Det vil i mange tilfeller være svært vanskelig rehabilitere myr samtidig som de tekniske inngrepet også innebærer en viss risiko for utilsiktet spredning pga forstyrring av myrens hydrologisk balanse. Det bør derfor gjøres en egen risikobetraktning for myrområdene. Forsvaret opplyser videre at teknisk sett har Bioforsk uttrykt at tilstandsklasse 4 ivaretar det biologiske perspektivet, men dette er uten å har tatt med i vurderingen er rekke relevante forhold som lokale arters faktiske toleranse, områdenes heterogenitet og størrelse, verdien av økosystemet som fjernes m.m. 13

Ut fra de data som foreligger må det velges et nivå ut fra lokale forhold og områdets etterbruk. Akseptkriterier I denne rapporten er resultatene fra kjemiske karakteriseringen sammenlignet med helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, jfr. Klif 2553/2009. Det er også gjort vurderinger av spredning, naturverdier og beiting. Tiltaksplanen er utarbeidet på bakgrunn av dette. Fremtidig bruksformål klassifiseres på følgende måte: Tabell 3. Akseptkriterier Bruksformål Veiledning Akseptkriterier Areal til industri og trafikk (næring og lettindustri) Friluftsliv (Skogen, utmark og turområde) Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4-5 når både helsespredningsrisiko er beregnet og ansees som akseptabelt (ingen TK) Naturområder: Eks. Jakt mark (ingen TK) Bymark: Tur mark Eks. Fløyen, Frognerseteren, Sognsvann (ingentk) Badeplass/grillplass: Eks. Kyrketangen, Bygdøy sjøbad (ingen TK) Travpark Tilstandsklasse 4 i den øverste 1 m Tilstandsklasse 5 I den øverste m Tilstandsklasse 4 I den øverste 1 m Tilstandsklasse 3 I den øverste m Foreslått sidestilt med industri og trafikkarealer, tilstandklasse 4 eller lavere. Forsvarsbygg har sett på bruk av tilstandsklasser for forurenset jord i relasjon til friluftsliv i utmark. For å i noen grad harmonisere Klifs veileder og tekniske beregnede akseptkriterier for friluftslivsbruk er det foreslått en enkel klassifisering. Her skilles det mellom utmark uten tilrettelegging, bynær utmark med noe tilrettelegging (parkering osv.) og uregulerte badeplasser eller parkmessige områder som brukes mye (se tabell 3). Bømoen faller i den midterste kategorien. Basert på denne veilederen(see tabell 3) vil tilstandsklasse 3 kunne aksepteres uten videre risikovurdering. Tilstandsklasse 4 og 5 vil kunne aksepteres forutsatt at dette kan begrunnes ut fra resultatet fra en stedspesifikk risikovurdering. Eksponeringstid er avgjørende for om tilstandsklasse 4 kan aksepteres. Eksponeringstider vist i tabell 4 legges til grunn for den helsebaserte risikovurderingen iht. industrielle/friluftsliv bruksformål. I følge Forsvarsbygg sin erfaringer er hensynet til biologisk mangfold komplisert og det finnes ingen definert grensesetting. Bioforsk (Amundsen 2011) og Veterinærinstituttet (2011) og FFI (2010) har gitt viktige faglige inspill til vurderingsgrunnlaget. Sanering og rehabilitering med en balansert lokal fauna og flora vil ta svært lang tid, og der er metodisk sett bare å rydde, sikre og vente. Arealer med til dels høy forurensningsgrad skiller seg ikke ut i terrenget. Avhengig av lokale forhold kan dessuten volumene til de tekniske inngrepene øke dramatisk når akseptkriteriene senkes. Bly er som regel grensesettende. Ved 300 mg/kg påvises få eller ingen effekter. Ved 700 mg/kg observeres ingen eller begrensede effekter. Ved 1200 mg/kg er det fortsatt begrensede effekter men noen grupper som har redusert formeringsevne. Bioakkumulering kan bli et større tema og det kan opp- 14

stå usikkerhet rundet beiting. Videre risikovurderinger foretatt ifm det overnevnt faglig innspill viser at det er akseptverdier for helserisiko som bestemmer omfang av opprydding på skytebanene. Tabell 4. Eksponeringstider Tabell I. Eksponeringsveier ved arealbruk - INDUSTRI/Friluftsliv og turområde Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid utendørs (barn) Oppholdstid utendørs (voksne) Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som drikkevann Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient Parametre Standard verdi Anvendt verdi Enhet Begrunnelse 365 80 dager/år Begrenset adgang for barn på industri arealer og 8 2 timer/dag begrenset oppholdstid for barn i LNF-områder 365 200 dager/år Industri /LNF 8 10 timer/dag 80 80 dager/år Begrenset adgang for barn på industri arealer og 8 2 timer/dag begrenset oppholdstid for barn i LNF-områder 45 200 dager/år Industri /LNF 8 10 timer/dag 365 80 dager/år Begrenset adgang for barn på industri arealer og 24 2 timer/dag begrenset oppholdstid for barn i LNF-områder 365 200 dager/år Industri /LNF 24 10 timer/dag 365 80 dager/år Begrenset adgang for barn på industri arealer og 24 2 timer/dag begrenset oppholdstid for barn i LNF-områder 365 200 dager/år Industri /LNF 24 8 timer/dag 100 % 10 % Vann kan i utgangspunkt benyttes til industri prosesser. Det er usannsynlig at grunnvannet er påvirket i vesentlig grad av forurensninger på skytebanene grunnet løsligheten til bly og avstanden mellom forurensning og grunnvannsspeil. Men uten videre vurdering er vannet ikke egnet til drikkevann. 30 % 0 % UAKTUELL Ingen dyrking 100 % 50 % Sportsfiske Blykonsentrasjonen er ofte styrende for risikoen på øvingsfelt. Vurderingen viser at på bakgrunn av eksponeringsdetaljene vist i tabell 4 vil en blykonsentrasjon på 770 mg/kg kunne aksepteres (beregnete akseptkriterier for øvrige metaller ligger mye høyere enn konsentrasjonsgrensen til tilstandsklasse 4). Tilstandsklasse 4 kan dermed aksepteres på arealer som avsettes til industri og friluftsliv/turområde formål der eksponeringstider vist i tabell 4 ikke overskrides. Ved fjerning av masser for å redusere risiko knyttet til bly, vil også eventuell risiko knyttet til de øvrige metaller bli redusert. Modellen viser at den mest kritiske eksponeringen vil kunne skje via drikkevann. Bly er lite løselig og de forurensete masser ligger høyt over grunnvannsstand. Dette betyr at transport av bly ned til grunnvann er avhengig av og begrenses til infiltrasjon av sigevann. Foreløpige undersøkelser av grunnvann og overflatevann har ikke avdekket forhøyete blynivåer her. Dersom vannet på området skal brukes til drikkevann må videre prøvetaking gjennomføres for å ivareta denne risikoen. Det er kjent at Forsvaret har et eget vannverk på nordøstre delen av område. Den eneste brønn som er registrert i nærheten er en løsmassebrønn som ligger nedstrøms for 300 m banen. Voss kommune har tidligere gitt uttrykk for å være interessert i evt. grunnvanns forekoms- 15

ter på Bømoen som reserve drikkevannskilder. Området ble undersøkt av NGI og ingen egnet områder er funnet. Men skulle det være planer om å utnytte vann nedstrøms for eller i influensområdet til skyttebanene må egnethet vurderes i lys av den lokal forurensningssituasjon. Risikoen knyttet til spredning er sett i sammenheng med den tidligere rapporten til NGI og er ivaretatt gjennom videre vurderinger her. Tabell 5 viser en sammenstilling av NGI sine vurderinger av enkelte stoff opp mot tilstandsklassene 3 og 4. Vurderingen er foretatt på bakgrunn av de samme miljømål og bruksformål som skytebanene, men gjelder for deponiene. I alle tilfeller er tilstandsklasse 4 innenfor det som er det stedspesifikke beregnete akseptkriteriet (se NGI rapporten for flere detaljer). Tabell 5. Stoff Norm verdi (mg/ kg) Max kons. Middel kons. NGI-Helse og spredningsanalyse LNF og industri TK.3 TK.4 Bly 60 2940 250 1647 300 700 Kobber 100 1970 129 25000 1000 8500 Sink 200 5690 800 25000 1000 5000 Sb er ikke inkludert i Klifs veileder, men det er beregnet egne verdier for denne i FFIs veileder. Tabell 6 viser akseptverdier for de aktuelle metaller og tilstandsklasser. Fargeangivelse tilsvarer fargekoder i Klifs klassifiseringssystem. Over tilstandsklasse 5 defineres som farlig avfall som fargelegges med svart i kartvisninger og i tabellene. Tabell 6. Tilstandsklasser for jord. Tilstansklasse/ Stoff/(mg/kg) 1 2 3 4 5 Bly (Pb) <60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Kobber (Cu) <100 100-200 200-1000 Sink (Zn) <200 200-500 500-1000 1000-8500 1000-5000 8500-25000 5000-25000 > TK5 (grensen til farlig avfall) Antimon (Sb) <40 40-100 100-300 300-700 700-10000 Resultatene fra alle prøvepunkt er klassifisert og vises i tabell 7. 16

Tabell 7. Resultatene klassifisert iht 2553/2009. Punkt_nr Pb_XRF Pb_lab Punkt_nr Pb_XRF Pb_lab Punkt_nr Pb_XRF Pb_lab Punkt_nr Pb_XRF Pb_lab 3 1096 41 336 324 91 307 290 B1c-1c i.p. 4 74 42 4055 92 252 B1c-2a i.p. 5 545 43 77 93 15 B1c-2b 14 6 110 44 544 95 21 B1c-2c i.p. 7 640 45 168 96 53 B1c-3a i.p. 8 469 46 103 97 39 B1c-3b 137 9 139 47 221 1390 100 474 397 B1c-3c 275 10 44 48 26 101 37 B1c-3d 58 11 145 211 49 511 2480 102 43 B2-1a 53 12 1352 50 46 103 19 B2-2a 1448 4390 13 190 51 84 106 i.p. B2-2b 395 14 923 1280 52 86 186 108 i.p. B2-2c i.p. 15 156 53 40 110 i.p. B2-OV1 91 16 142 65 1545 2090 112 i.p. B3-OV1 67 17 49 66 58 113 i.p. B3-OV2 37 18 87 67 29 115 i.p. B3-OV3 84 19 343 68 305 581 116 i.p. B3-S1-1a 67 20 42 69 78 117 i.p. B3-S1-1b 16 21 45 70 51 119 62 B3-S1-2a 5771 22 7169 71 i.p. 120 286 306 B3-S1-2b 287 23 7 72 8 121 40 B3-S1-2c i.p. 25 359 73 19 B1a-1a 692 B3-S2-1a 172 28-99 74 19 B1a-2a 1248 5630 B3-S2-2a 7229 29 489 75 i.p. B1a-2b 321 308 B3-S2-2b 386 30 14 76 i.p. B1a-2c 39 B3-S2-2c i.p. 31 1477 77 152 B1b-2a 97 D-a 274 32 4069 78 i.p. B1b-2b 567 612 D-b 32 33 1904 79 179 B1b-2c 36 D-c 15 34 982 80 2037 4880 B1b-OV1 140 D-d 11 35 2139 2380 81 165 B1b-OV2 101 Dep6-1a 85 36 195 83 121 B1b-OV3 294 Dep6-1b 12 37 124 84 50 B1b-OV4 29 Dep6-1c i.p. 38 119 85 121 B1b-OV5 58 Dep6-2a 22 39 3513 86 161 147 B1c-1a i.p. Dep6-2b 26 40 39 89 i.p. B1c-1b i.p. Dep6-2c 44 Dep6-3a 15 17

Helse- og miljøeffekter Kart og figurer viser forurensingsgrad illustrert som tilstandsklasser. Der konsentrasjonen overskrider tilstandsklasse 5, farlig avfall, er dette vist med svarte punkt. Rådata fra XRFmålinger er vist kartene. Sammenstilling av resultatene fra XRF målinger og laboratoriemålinger viser variabel korrelasjon i noen jordarter. Grus (topplaget - pukk ca. 8mm - på kulefangerne på kortholdsbanen) og skogsjord (rikosjettområdet) var særlig utfordrende grunnet organisk innhold, fukt og partikkelstørrelse. I sand og sandig jord (baneløp, skivedekningsvoll, morenemasser og massene under gruslaget i kulefangervollene) var korrelasjonen svært bra. XRF data er ikke "korrigert". Dette er drøftet i rapporten "Bømoen øvingsfelt - Miljøteknisk grunnundersøkelse" (Cowi 2011). Tiltak utformes dermed på bakgrunn av tilstand på avgrenset arealer og tar hensyn til massetype på området. Siden spredningsvurderingen viser at risiko er akseptabel er det forutsatt at tilstandsklasse 4 kan aksepteres for områder som avsettes for industri- og friluftsformål (bymark - se tidligere definisjoner). 18

Kortholdsbanene Figur 4. Illustrasjon av tilstandsklasser i overflatejord på baneløp, mål- og rikosjettområde på kortholdsbanene. Farlig avfall er påvist i labanalyser fra 2 punkt (svart). Bly er målt, men ikke påvist i punkter som er hvite. 19

Baneløpene Kartleggingen viser at overflatemasser på baneløpet stort sett tilfredsstiller krav til tilstandsklasse 3 med få unntak og tilstandsklasse 4 overskrides ikke i noen av punktene. XRF målingene som er utført på disse massene er pålitelige og sammenlignbare med labanalyser uten omregning. Standplassene og baneløpene kan benyttes både til industri og LNF (tilstandsklasse 4) uten videre tiltak i forhold til jordkvalitet. Det kan derimot være hensiktsmessig å skrape bort overflatejord i området mellom skivestativ/kfv og 10 m mot nord når evt. sanering i vollene er fullført. Dette for å ivareta risikoen med evt. tilførsel av forurensede masser under oppryding i vollene. Dette vil kunne generere omtrent 150 m 3 med masser av varierende kvalitet. Trolig ingen masser med dårligere tilstand enn klasse 4. Behov for dette tiltaket bestemmes ved etterkontroll/sluttkontroll av området. Disse massene er ikke tatt med i beregningen. I forbindelse med standplassene finnes det enkelte steder med høye konsentrasjoner av tomhylser i overflaten. Disse bør samles opp og leveres til mottak. 20

Vollstrukturer Resultatene fra prøvetaking i sjaktene på vollstrukturene på kortholdsbanene vises i tabell 8. Tabell 8. Tilstanden i vollstrukturene på kortholdsbanen Punkt_nr Prøve Type Dyp_cm Stadiet Pb_XRF Pb_lab B1a-2b Bø-B1a-Sj1-2b SJ 30-60 KV 321 308 B1a-2c Bø-B1a-Sj1-2c SJ 60-90 KV 39 B1b-2b Bø-B1b-Sj1-2b SJ 30-60 KV 567 612 B1b-2c Bø-B1b-Sj1-2c SJ 60-90 KV 36 B1c-1b Bø-B1c-Sj1-1b SJ 30-60 KV i.p. B1c-1c Bø-B1c-Sj1-1c SJ 60-90 KV i.p. B1c-2b Bø-B1c-Sj1-2b SJ 30-60 KV 14 B1c-2c Bø-B1c-Sj1-2c SJ 60-90 KV i.p. B1c-3b Bø-B1c-Sj1-3b SJ 30-60 KV 137 B1c-3c Bø-B1c-Sj1-3c SJ 60-90 KV 275 B1c-3d Bø-B1c-Sj1-3d SJ 90-120 KV 58 B2-2b Bø-B2-Sj1-2b SJ 30-60 KV 395 B2-2c Bø-B2-Sj1-2c SJ 60-90 KV i.p. B3-S1-1b Bø-B3-Sj1-1b SJ 30-60 KV 16 B3-S1-2b Bø-B3-Sj1-2b SJ 30-60 KV 287 B3-S1-2c Bø-B3-Sj1-2c SJ 60-90 KV i.p. B3-S2-2b Bø-B3-Sj2-2b SJ 30-60 KV 386 B3-S2-2c Bø-B3-Sj2-2c SJ 60-90 KV i.p. 0-30 cm GRUS B2-OV1 Bø-B2-OV1 OV 0-30 KV 91 B3-OV1 Bø-B3-OV1 OV 0-30 KV 67 B3-OV2 Bø-B3-OV2 OV 0-30 KV 37 B3-OV3 Bø-B3-OV3 OV 0-30 KV 84 B1a-1a Bø-B1a-Sj1-1a OV 0-30 KV 692 B1a-2a Bø-B1a-Sj1-2a OV 0-30 KV 1248 5630 B1b-2a Bø-B1b-Sj1-2a OV 0-30 KV 97 B1c-1a Bø-B1c-Sj1-1a OV 0-30 KV i.p. B1c-2a Bø-B1c-Sj1-2a OV 0-30 KV i.p. B1c-3a Bø-B1c-Sj1-3a OV 0-30 KV i.p. B2-1a Bø-B2-Sj1-1a OV 0-30 KV 53 B2-2a Bø-B2-Sj1-2a OV 0-30 KV 1448 4390 B3-S1-1a Bø-B3-Sj1-1a OV 0-30 KV 67 B3-S1-2a Bø-B3-Sj1-2a OV 0-30 KV 5771 B3-S2-1a Bø-B3-Sj2-1a OV 0-30 KV 172 B3-S2-2a Bø-B3-Sj2-2a OV 0-30 KV 7229 Kulefangervollene er avsluttet med et 30-40 cm tykt gruslag. XRF-målinger i grus er ikke pålitelige og det er få labanalyser foretatt på denne fraksjonen. Forurensninger kan være ujevnt fordelt oppover vollen, men det finnes ingen datagrunnlag for å nyansere grusmassenes kvalitet. All grus i kulefangervollene og vollignende strukturer betraktes som farlig 21

avfall. Se tabell 9 for mengdeberegninger for farlig avfall fra kortholdsbanene. Ved fjerning av gruslaget vil gjenliggende masser tilfredsstiller TK4. Tabell 9. Mengdeberegning Grus - Kulefangervollene (KFV) KFV - Kortholdsbane B1a B1b B1c B2 B3 Total Grus/farlig avfall 85 m 3 0 55 m 3 150 m 3 240 m 3 530 m 3 Sandlaget som ligger i kontakt med grus mellom 30 og 60 cm dyp tilfredsstiller tilstandsklasse 4. Sanden i KFV 1c er ren. Kulefangerne er "plastret" på naturlig skrående breavsetninger. Grunnet skråningen er området uegnet som oppholdsplass i forhold til de tenkt aktivitetene. Etter fjerning av gruslaget vil det derfor ikke vær nødvendig med videre masseutskiftning på området ettersom dypereliggende (60 cm+) sand og øvrige masser tilfredsstiller krav til tilstandsklasse 3 eller lavere. Skulle området eller tilgrensende områder opparbeides eller utvikles slik at skråningen blir brukt (særlig av barn) vil det være ønskelig med rydding inntil tilstandsklasse 3. Dette vil kunne generere følgende massemengder. Tabell 10. Mengdeberegning Sand - Kulefangervollene KFV - Kortholdsbanene B1a B1b* B1c B2 B3 Total Sand - tilstandsklasse 4 85 m 3 16m 3 0 75 m 3 240 m 3 415 m 3 * Massene (sand) på KFV 1b tilfredsstiller krav til tilstandsklasse 3 fra 0-30, mens massene mellom 30-60 cm er av tilstandsklasse 4. Beregninger her tar utgangspunkt i at under sanering vil man fjerne overliggende masser for å avdekke forurensningen og så legge disse tilbake. Denne masseberegningen tar utgangspunkt i homogene forhold fra erosjonssonen og til toppen på KFV. Forurensningsbildet er trolig mer nyansert og ved aktiv sortering og kontrollering av massenes kvalitet i felt etter at gruslaget er fjernet vil disse mengdene trolig kunne reduseres med 30 % eller mer (området over innskuddssonen). Disse mengdeberegningene viser dermed et "worst case" senario. I motsetning til gruslaget er disse massene godt egnet til feltkontroll. Rikosjettområde De første 10 m sør for KFVene i rikosjettområde er påvirket av blyforurensning i varierende grad. Innen 20 m er massene rene. I det påvirkede området er massene stort sett moderat forurensete, tilstandklasse 3 eller lavere, med noen unntak sør for KFV 1c. Terrenget er bevokst med skog og skrår bratt mot nord. Arealet utgjør ikke en naturlig oppholdsplass. Inngrep her vil forårsake avskoging av skråningen. Dette anses som lite gunstig. Det anbefales ikke å utføre tiltak på dette området. I sideliggende terreng mot vest er det påvist forurensninger i tilstandsklasse 5 i et punkt (Golder) Blykonsentrasjonen målt i dette punktet er 757 mg/kg. 4 målinger tatt i en 10 m radius rundt punktet avdekket ingen overskridelser av tilstandsklasse 3 (XRF). Veilederen åpner for at også massene i tilstandsklasse 5 kan ligge igjen dersom spredningsanalysen og den helsebaserte risikovurdering tilsier at dette er forsvarlig. Den helsebaserte risikovurderingen viser at 770 mg/kg bly (lab) kan aksepteres. Spredningsanalyse viser at masser med begrenset utstrekning og blykonsentrasjoner under 1600 mg/kg ikke vil kunne føre til ulemper (NGI). Det anses som lite gunstig å foreta rydding i dette punktet siden dette vil innebære avskoging og tilrettelegging av en vei for å komme til en meget begren- 22

set punktforurensning (det forutsettes at vurderingen kan baseres på rå XRF data, ingen laboratorieanalyser foreligger for dette området). I terreng øst for KFV-ene er det påvist "lommer" i skogen der massene er å regne som farlig avfall i dybden 0-10 cm. Området er ikke tilfredsstillende avgrenset ettersom en sammenstilling mellom XRF og lab-data viser lite sammenheng. Det er sannsynlig at forurensningen er mest konsentrert i samme høyde med sideliggende innskuddssone. Skogog overflatemasser bør ryddes i en bredde på 10-15 m fra den østre vollkanten til KFV på bane 3 og 30 m mot øst. Masseberegningen vist i tabell 11 er basert på fjerning av 10 cm jord. Skog kommer i tillegg. Arealet er forholdsvis flatt og opprydding vil trolig ikke medføre større ulemper. På området nord for standplassen til Bane 1a ligger et massedeponi. Massene er mellom 0 og 10 cm dybde av god til moderat tilstand (masser i tilstandsklasse 4 er kun påvist i et punkt). Tidligere undersøkelser har avdekket dårligere forhold i overflatemasser enn det som ble observert av Cowi. Den høyeste måling registrert av Golder er på 2150 mg/kg bly. Årsaken til at dette ikke gjenspeiles i Cowi sin undersøkelse kan være forskjeller i prøvetakingsmetode, instrumentelle avvik eller forskjeller i prøvedybden. Grunnet usikkerheten som dette genererer rundt forholdene på området, klassifiseres massene som tilstandsklasse 3/4. Området er egnet for bruk til industriformål uten videre tiltak, det ansees ikke som nødvendig med masseutskiftning. Tabell 11. Rikosjettområde Rikosjettområde Total Tilstandsklasse 5-farlig avfall 45 m 3 23

Figur 5. Oversikt over tiltaksområder på kortholdsbanene (se vedlegg 1 for større utgav). Tabell 12. Mengdeberegninger over massene som skal saneres. KFV - Kortholdsbane B1a B1b B1c B2 B3 Total Grus/farlig avfall 85 m 3 0 55 m 3 150 m 3 240 m 3 530 m 3 Tilstandsklasse 5-farlig Rikosjettområde 45 m 3 avfall Farlig avfall 575 m 3 24

300 m banen Figur 6. Illustrasjon av tilstandsklasser i overflatejord på baneløp, målstruktur og bakterreng på kortholdsbanene. 25

Deler av dette området skal trolig benyttes ved utvikling av et trav anlegg, mens på tilgrensende arealer vil det fremtidige bruksformålet gjenspeile dagens bruk, bymark-lnf. Mål for miljøtilstand i jord for hele område er dermed satt til tilstandsklasse 4, 700 mg/kg bly ved laboratorieanalyse. De to største kilder til usikkerhet i følgende beregninger er forurensningsdybden og pålitelighet til XRF data i skogsjord. Baneløpet Det er gjennomført begrenset kartlegging av overflatemasser på myren som utgjør store deler av baneløpet på 300 m banen. Massene har god tilstand frem til området 20 m foran bunnen på skivedekningsvollen. Massenes kvalitet fra dette området og frem til bunnen på skivedekningsvollen er dårlig og farlig avfall er påvist i minst 1 punkt. XRF målingene som er utført på disse massene anses å være et minimumsestimat og det er stor usikkerhet knyttet til pålitelighet av disse målingene. Disse massene bør betraktes i utgangspunkt som farlig avfall og saneres dersom flere labanalyser ikke gjennomføres. Dybden på det forurensete laget er ukjent. Tidligere undersøkelser viser at forurensningen trolig er knyttet til de øverste 25 cm (Golder). Tabell 13 viser et overslag over mengden med masser som trolig må saneres på dette området. Tabell 13. Sanering i baneløpet Baneløp 300 m bane (Areal 840m 2 ) Myr og skogsjord/farligavfall og tilstandsklasse 5 Total 210 m 3 Skivedekningsvollen Skivedekningsvollen er utformet med sand og stedlige masser. XRF målinger i disse massene anses som pålitelige. Målingene viser at farlig avfall opptrer punktvis på vollflaten og at øvrige masser er i tilstandsklasse 5. Målinger er foretatt i nivå 0-10 cm dybde. Under sanering bør de øverste 20 cm fjernes. Disse massene bør i utgangspunkt betraktes som farlig avfall. Kontrollering av massene under utgravning kan bidra til å optimalisere sortering og vil trolig føre til at mindre mengder må sendes til mottak for farlig avfall. Tabell 14 viser anslag over mengde med masser som må fjernes. Behov for sanering ved større dyp må vurderes fortløpende. Tabell 14. Sanering i skivedekningsvoll Skivedekningsvoll 300 m bane (Areal 670 m 2 ) Sand og morene/farlig avfall og tilstandsklasse 5 Total 135 m 3 Nedslagsfeltet/KFV På 300 m banen er det ingen kulefangervoll. Nedslagfeltet er avgrenset og massene i dette området må betraktes som farlig avfall. Massene består stedvis av sandig jord, men store deler av feltet er dekket med skogsjord. Sanering i dette område vil innebære betydelig avskoging. Også i dette området antas det at forurensningene ligger i de øverste massene. I utgangspunkt bør 25 cm fjernes. Det er sannsynlig at morenemassene under skogsjord er godt egnet for XRF måling slik at behov for sanering ved større dyp sannsynligvis vil kunne vurderes fortløpende i felt. Tabell 15 viser anslag over mengde med masser som må fjernes. Behov for sanering ved større dyp må vurderes fortløpende. 26

Tabell 15. Sanering i Nedslagsfeltet Nedslagsfelt 300 m bane (Areal 3680 m 2 ) Skogsjord og Sand og morene/farlig avfall og tilstandsklasse 5 Total 920 m 3 Rikosjettområde Massene i rikosjettfelt og rikosjettområde på 300 m banen er av variabel kvalitet. Store deler av feltet er dekket med skogsjord. Siden XRF målingene er mindre pålitelig i denne massetypen er sammenhengende arealer med masser i tilstandsklasse 4-5 avgrenset. Også her bør det graves i tynt lag etter forhold og kjønn og kontrolleres gjevnlig. Som det fremgår av resultatkartene er det påvist jord med tilstandsklasse 3-4 i flere punkt der opprydding ikke er foreslått. Disse punktene er vurdert i en større sammenheng og i forhold til forurensningsgradienter som er observert mellom flere punkt. I punkt 49 var det store avvik mellom resultatet målt med XRF og det som er funnet i laboratoriet. I dette tilfellet er det tatt hensyn til at dette trolig er en punktforurensning og ikke representativ for et større areal, opprydding vil forårsake større skader i vegetasjonen (avskoging og anlegging av en vei for å komme til) og punktet ligger ikke på eller i nærheten av skogsveien og er dermed mindre tilgjengelig. Det bør merkes at laboratoriet rapporterte blykonsentrasjoner på 2480 mg/kg i dette punktet (XRF 511 mg/kg Pb). Dette overskrider akseptkriteriet for området, men er under farlig avfallsgrense. Det er her snakk om et meget begrenset areal og risikoen knyttet til spredning er svært liten. Derfor er ikke disse massene tatt med i oppryddingsplan. Skulle opprydning likevel vurderes for dette punktet bør prøven reanalyseres først. Tabell 16 viser anslag over mengde med masser som må fjernes. Behov for sanering ved større dyp må vurderes fortløpende. Tabell 16. Sanering i Rikosjettområde Rikosjettområde 300 m bane (Areal 2700 m 2 ) Skogsjord tilstandsklasse 4-5 Total 680 m 3 27

Figur 7. Oversikt over tiltaksområder på 300 m bane (se vedlegg 1 for større utgav). Tabell 17. Mengdeberegninger over massene som skal saneres. Baneløp 300 m bane (Areal 840m 2 ) Skivedekningsvoll 300 m bane (Areal 670 m 2 ) Nedslagsfelt 300 m bane (Areal 3680 m 2 ) Myr og skogsjord/farlig avfall og tilstandsklasse 5 Sand og morene/farlig avfall og tilstandsklasse 5 Skogsjord og Sand og morene/farlig avfall og tilstandsklasse 5 210 m 3 135 m 3 920 m 3 Rikosjettområde 300 m bane (Areal 2700 m 2 ) Skogsjord tilstandsklasse 4-5 680 m 3 Farlig avfall 1265 m 3 Tilstandsklasse 4-5 680 m 3 28

4. Konklusjon Forurensning er påvist på de omtalte arealene. Analyseparametrer har vært begrenset til de stoff som kan knyttes til arealenes tidligere/nåværende bruk som skytebaner. Prosjektilene for håndvåpen inneholder bly, kobber, sink og antimon, med spor av nikkel og arsen i eldre ammunisjon. Forurensningene er avgrenset i terreng. Den største usikkerheten i avgrensningen knyttes til rikosjettområder, særlig på 300 m banen. Evt. forurensete masser ligger omtrent 10 meter over grunnvannsnivå. Det er ikke påvist forurensning i overflatevann eller grunnvann i området, men dersom grunnvann skal benyttes i fremtiden bør dens kvalitet vurderes. På 300 m banen finnes det en bekk som renner ved siden av tiltaksområdet. Denne bekken må beskyttes mot forringing under gjennomføring av tiltak. Gitt dagens forhold er den mest relevante eksponeringsveien for mennesker via direkte kontakt med de forurensede massene (berøring, innånding av støv og oralt opptak). Fremtidig arealbruk på Bømoen er ikke nedfelt i arealplaner, men de ideene som foreligger går i retning friluftsliv, arena for ekstremsport, travbane og næringsutvikling. Innenfor fremtidige byggeområder skal toppjorden (0-1m) og underliggende masse (1-2 m) tilfredsstille tilstandsklasse 3 eller tilstandsklasse 4 med risikovurdering iht. veileder 2553/2009. Forurensning som overskrider tilstandsklasse 3 knyttes til de øverste 60 cm i vollstrukturene på kortholdsbanene og tilstandklasse 4 overskrides i de øverste 30-40 cm. Forurensningsdybden på målstrukturer på 300 m banen er ikke undersøkt, men erfaring viser at det trolig ligger forholdsvis grunt (0-25 cm). I rikosjettområde på samtlige steder er forurensningsdybden antatt til å være 0-25 cm. Det er nødvendig å fjerne farlig avfall og fjerne eller dekke til forurensede masser til akseptkriteriene er overholdt. Tildekking kan kun vurderes der senere opparbeiding av terrenget ikke vil kunne forringe barriereeffekten av det tildekkende lag som for eksempel i tilknytning til LNF områder. I dette tilfellet anses det som hensiktsmessig å fjerne masser som ikke tilfredsstiller de stedsspesifikke krav til kvalitet. Tildekking skal kun gjennomføres som et forbedrende tiltak der det er hensiktsmessig og lokale masser kan benyttes. Dersom det oppstår overskuddsmasser av tilstandsklasse 3 eller bedre under opparbeiding av terrenget kan disse brukes til forbedring av topplaget på områder med høyere akseptkriterie for blykonsentrasjoner. Dette kan være aktuelt på vollstrukturene generelt. I denne forbindelsen skal fortykning av forurensete masser under tiltak ikke tilsiktes. Eventuell gjenbruk av masser vil bli avklart med kommunen som står for byggesaksbehandling av byggetiltakene. Følgende tiltak skal utføres på lokalitetene: Fjerning av masser som overskrider akseptkriterier og evt. tildekking. Anslagsvis skal 1850 m 3 med farlig avfall og 680 m 3 med øvrige masser i tilstandsklasse 4-5 fjernes. I alt skal omtrent 2520 m 3 fjernes fra begge områder. Beskytte bekk og flombreddene ved 300 m banen i perioden der vannkvalitet kan forringes av gravearbeid og avrenning fra tiltaksområdet. Dette gjøres ved å legge bekken i rør gjennom de forurensede områdene, etablere rensing eller lede bekken 29