September 2010 Hugin & Munin Markedskommentar Forvaltning AS Nordiske verdier i sikte Samlet sett har Norden klart seg bedre enn de fleste øvrige regioner det siste året. Norden har imidlertid blitt hengende etter markedet. Som andelseier kan du være trygg på at vi holder fast på vår verdiorienterte investeringsfilosofi, selv om vi i perioder får aksjemarkedene mot oss. Basert på vår lange erfaring med selskapsanalyse og identifisering av verdiselskaper, er vi helt sikre på at Nordens portefølje i dag har en betydelig oppside. Avkastningen i aksjefond kommer stykkevis og delt. Tidligere har vi sett at etter perioder med dårligere avkastning enn markedet forøvrig, har Norden slått kraftig tilbake og steget mye på kort tid. Børsfall i august Etter en god julimåned i aksjemarkedet, hovedsakelig drevet av selskapenes resultatfremleggelser for andre kvartal, måtte vi igjen tåle tilbakegang i august. I USA endte S&P 500 indeksen ned 4,5 prosent, Europa falt 2,4 prosent målt ved MSCI Europe og Norden falt 3,0 prosent målt ved MSCI Nordic Countries. På Oslo Børs endte fondindeksen ned 1,9 prosent (alle indekser målt i lokal valuta). Fallet var i stor grad drevet av svakere makrotall enn forventet. Tempoet avtar i USA I takt med at statlige stimulansepakker er i ferd med å gå tomme, ser den økonomiske gjeninnhentingen i USA ut til å avta i fart. Nylig ble anslaget for BNP-veksten i andre kvartal nedjustert fra 2,4 til 1,6 prosent (årsvekst). Den underliggende trenden viser et svakt boligmarked, svakt arbeidsmarked og en stram kredittsituasjon. På et møte for verdens sentralbanksjefer i august, uttalte den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Bernanke, at veksttakten i andre halvår kun vil bli moderat, men at betingelsene er til stede for et oppsving i veksten i 2011. For å bidra til økt vekst, gjentok sentralbanksjefen nok en gang at styringsrenten vil bli holdt usedvanlig lav for en utvidet periode. Kontrollert oppbremsing i Kina Makrotall fra Kina viser nå en noe lavere veksttakt for industrien og detaljhandelen. Vi ser også et videre fall i eiendomsprisene. Utviklingen viser klare spor av at myndighetene ønsker å dempe den høye veksten. BNP i Kina falt fra 11,9 prosent i første kvartal, til 10,3 prosent i andre kvartal (årsvekst). Nedgangen trenger ikke bety at landet går inn i en periode med lav vekst, men at det snarere er en tilpasning til en veksttakt som er opprettholdbar over tid en kontrollert oppbremsing.
Avkastning hittil i år: Norden: -2,4 % Finland: 5,7 % Norge: -3,9 % Sverige: 7,9 % Europa: -7,1 % Bedring i Europa Europa har samlet sett overrasket positivt den senere tid, og BNP-veksten i andre kvartal kom inn høyere enn forventet (1,9 prosent mot forventet 1,7 prosent, årstakt). De store eksportlokomotivene opplever bedre tider enn på lenge, og Tyskland fremstår sammen med utvalgte nordiske land som vekstmotoren. Utfordringene i Europa er den høye arbeidsledigheten, samt at privatpersoner er tilbakeholdne med å bruke penger. Det er også usikkert hvilke langsiktige effekter de offentlige budsjettkuttene som er annonsert i flere land vil gi. Historisk har vi ved en rekke anledninger sett at budsjettkutt i seg selv kan være en drivkraft for økt produktivitet. Vi tror det vil gjenta seg også denne gangen. Gode vekstutsikter globalt Selv om vekstutsiktene er mer blandet enn tidligere, mener vi fremdeles at de samlede globale vekstutsiktene er gode mye takket være veksten i Kina, flere økonomier i Asia og Latin Amerika, samt deler av Europa. Vi tror ikke at verdensøkonomien står ovenfor en ny, stor nedtur en såkalt «double-dip». Vi tror imidlertid at det kan bli utfordrende også en tid fremover, med større svingninger enn «normalt» på børsene. Det blir spesielt viktig å følge med på amerikanske jobbtall. En forbedring i jobbmarkedet er viktig for å få amerikanerne til å spare mindre og forbruke mer. Det vil i neste omgang også påvirke etterspørselen etter varer fra nordiske selskaper og ikke minst den generelle fremtidstroen. Norden leverer samlet sett De nordiske økonomiene har utviklet seg i litt ulik retning det siste året. Sverige, Finland og Danmark har vært godt hjulpet av en sterk utvikling i eksportindustrien. Vi har sett god inntjenings- og kursutvikling innenfor verksted og engineeringsindustrien spesielt, samt utvalgte deler av farmasibransjen, entreprenørbransjen og industriell shipping (spesielt A.P. Möller - Maersk). I Norge har mange selskaper som opererer innenfor oljeservice vært gjennom en utfordrende periode i etterkant av ulykken i Mexicogulfen. Samtidig har også mange oljeproduserende selskaper slitt. Det siste kan virke litt underlig, all den tid ulykken isolert sett vil føre til redusert leteaktivitet fremover. Samlet sett har Norden klart seg bedre enn de fleste øvrige regioner det siste året. Ved fremleggelsen av resultater for andre kvartal, leverte også 120 Utvalgte regioner hittil i år - lokal valuta 130 Nordiske land hittil i år - lokal valuta Europa SMB: -4,6 % 110 100 90 120 110 100 90 80 Norden Europa 80 Norge Sverige Verden USA Danmark Finland Fond Indeks 2010 har så langt vært preget av store svingninger på verdens børser. Norden har som region klart seg godt i perioden, med en oppgang på 6,9 prosent ved utgangen av august. Kildedata: Reuters EcoWin. Sverige, Finland og Danmark kan alle vise til positiv utvikling på børsene så langt i år. Norge skiller seg ut på den negative siden, drevet av dårlig utvikling i oljeindustrien. Kildedata: Reuters EcoWin. Slik investerer vi Slik investerer vi er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Vi investerer i selskaper som vi mener har egenskapene som trengs for å bli «morgendagens vinnere». Vår jobb som fondsforvalter er å gi andelseierne deltagelse i selskapenes verdiøkning. I forstår vi viktigheten av å ta egne selvstendige investeringsvalg. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene.
flertallet av de nordiske selskapene bedre tall enn analytikernes forventninger. Selskapene rapporterer om økte topplinjer og betydelige marginforbedringer. Av de norske selskapene leverte 58 prosent bedre enn forventet for andre kvartal. Tilsvarende var tallene 52, 63 og 44 prosent for henholdsvis Sverige, Finland og Danmark (kilde: SEB Enskilda). Nils Petter Hollekim Ansvarlig forvalter Norden, Sverige og Eiendom. Begge omsettes i dag med historisk høye rabatter. Avkastning hittil i år: Global: 4,9 % Fond Global SMB: Indeks 4,9 % Kilde alle grafer: Forvaltning og OBI Utfordrende for Norden Norden har utviklet seg svakere enn markedet i perioden. Det skyldes i all hovedsak fondets norske eksponering (rundt 50 prosent av fondet er i dag investert i Norge). Vår store norske eksponering skyldes ikke at vi har en spesiell forkjærlighet for norske selskaper. Det skyldes enkelt og greit at det er blant de norske selskapene vi i dag regner hjem størst oppside. Blant de nordiske aksjene som har gjort det spesielt godt det siste året, finner vi flertallet utenfor Norge. I enkelte tilfeller er disse selskapene nå priset på nivåer vi ikke har sett siden før finanskrisen i 2008. Slike prisingsnivåer harmoniserer dårlig med s filosofi om å investere i undervurderte selskaper med forventet stabil inntjening, god balanse og høy utbyttekapasitet. For øyeblikket finner vi de mest interessante kandidatene blant de nordiske investeringsselskapene. Wilh. Wilhelmsen Holding og Aker er to av selskapene vi har aller størst tro på. Videre har vi posisjonert oss i noen av de større sparebankene i Norge SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR- Bank og Sparebanken Vest. Disse kan vise til en svært god egenkapitalavkastning over tid, og prises i dag med rundt 20 prosent rabatt i forhold til øvrige nordiske banker. Fondet har en stor andel av selskaper innenfor oljeservice og oljeproduserende industri. Kursene i disse selskapene har fått hard medfart etter ulykken i Mexicogulfen for hard medfart etter vår mening. Historisk høy rabatt Nordens portefølje prises i dag med historisk høy rabatt i forhold til det nordiske markedet målt på alle relevante nøkkeltall. Rabatten i forhold til inntjening og bokførte verdier er på over 20 prosent. Forventet utbyttekapasitet for Norden i 2011 er over 50 prosent høyere enn for referanseindeksen. Også det er rekordhøyt. Før eller senere vil verdiene vi har i sikte materialiseres i form av god avkastning Maritim: -1,5 % Offshore: -9,3 % Eiendom: 10,2 % s forvaltere Jarl Ulvin Alexandra Morris Truls Haugen Nils Petter Hollekim Lars Mohagen Oddbjørn Dybvad Vegard Søraunet Det er vel og bra å lese rapporter om ulike land og politiske endringer. Å se det med egne øyne gir enda bedre kunnskap og dypere forståelse. En viktig del av jobben til s forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Vi tror det er mulig å oppdage gode undervurderte selskaper, igjen og igjen selskaper vi tror blir «morgendagens vinnere». Helt siden ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i s aksjefond høy meravkastning over mange år. Resultatene kan du selv se i avkastningsoversikten på neste side.
Avkastningsoversikt pr 31.08. 2010 Etableringsdato mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND Norden 01.06.1990 VINX Benchmark Cap NOK NI Finland 27.12.1990-3,3 % -2,4 % 7,5 % -12,2 % 0,2 % 7,5 % 12,7 % -1,6 % 8,6 % 12,5 % -7,8 % 4,5 % 2,3 % 8,4 % -2,1 % 5,7 % 11,5 % -8,5 % 6,1 % 12,6 % 20,6 % OMX Helsinki Cap GI Norge 26.06.1992 Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) Sverige 31.10.1994 OMXSB Cap GI Europa 1 15.11.1999 MSCI Europe net Index USD Europa SMB 2 15.11.1999 MSCI Europe net Small Cap Index USD Global 3 15.11.1999 MSCI World Net Index Global SMB 4 15.11.1999 MSCI World Net Small Cap Index Maritim 31.10.1994 MSCI World Gross Marine Index Offshore 18.08.2000 Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * Eiendom 24.08.2000 Carnegie Sweden Real Estate Index * -1,0 % 5,7 % 9,3 % -7,5 % 5,1 % 3,8 % 9,6 % -5,7 % -3,9 % 10,7 % -12,0 % -0,0 % 5,9 % 17,2 % -1,9 % -5,3 % 19,4 % -10,5 % 1,4 % 4,2 % 10,5 % -3,4 % 7,9 % 14,9 % -5,3 % 7,5 % 11,8 % 17,4 % -2,8 % 13,6 % 16,2 % -3,2 % 7,6 % 2,5 % 11,5 % -3,7 % -7,1 % 2,1 % -17,2 % -2,8 % -4,2 % -2,7 % -0,3 % -2,2 % 1,5 % -9,7 % 0,2 % -2,2 % -0,5 % -2,4 % -4,6 % -0,9 % -17,0 % -0,3 % -1,7 % 1,7 % -0,6 % 4,5 % 7,8 % -9,5 % 1,8 % 3,7 % 5,6 % -0,1 % 4,9 % 17,9 % -8,2 % -1,1 % -1,8 % -0,4 % -0,4 % 1,6 % 6,5 % -7,2 % -0,5 % -4,2 % -2,2 % -1,3 % 4,9 % 9,9 % -10,4 % -2,4 % 0,0 % 1,2 % -1,3 % 6,9 % 13,0 % -4,5 % 0,5 % 1,8 % 4,4 % -5,7 % -1,5 % 7,1 % -20,7 % -0,9 % 15,0 % 13,6 % -4,5 % 27,0 % 11,7 % -16,5 % -1,8 % 2,3 % 2,4 % -0,4 % -9,3 % 5,5 % -14,8 % 1,0 % 5,8 % 6,1 % -2,5 % -5,4 % 3,5 % -12,3 % -0,5 % -1,2 % -0,9 % 1,5 % 10,2 % 22,7 % -2,1 % 7,0 % 15,1 % 15,3 % 2,9 % 17,5 % 21,3 % -4,6 % 3,3 % 9,9 % 10,0 % 1) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND RENTEFOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Robur Øst-Europa *1 15.11.1999-0,3 % 9,3 % 24,8 % -8,3 % 5,2 % Templeton Emerging Markets 2 15.11.1999 0,3 % 5,1 % 20,4 % -1,8 % 6,9 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD 2) IFC Investable Composite Index * Referanseindeksen er justert for utbytte. Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) 10,6 % 12,6 % 5,0 % 6,5 % Etableringsdato Siden etablering Etableringsdato mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- Fond (p.a) Referanse Index (p.a) Pengemarked 1 31.10.1994 0,3 % 2,4 % 4,3 % 3,8 % 3,2 % 0,3 3,4 % 4,6 % Kort Obligasjon 2 31.10.1994 0,3 % 3,0 % 4,8 % 3,9 % 3,0 % 0,6 5,3 % 5,3 % Obligasjon 3 28.03.1996 1,0 % 6,6 % 6,8 % 4,5 % 3,4 % 2,6 5,3 % 5,8 % SpareBank 1 Pengemarked 4 11.03.2003 0,3 % 2,5 % 4,4 % 3,8 % 3,2 % 0,3 3,4 % 3,2 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) For orden skyld: har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer s markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i s verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
I MÅNEDENS TEMA I Norden Finland Rullerende ti års spareperioder Norge Sverige Maritim Offshore Eiendom Perioder totalt 124 117 99 71 71 1 1 Positive perioder 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Bedre enn indeks 77% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Bedre enn bank 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Snittavkastning fond 14,11% 17,82% 13,15% 17,87% 21,74% 5,82% 15,11% Aksjer fortsatt best på sikt Tiårshistorikken i aksjemarkedet er for tiden så nedslående at enkelte mener det er lureri å hevde at aksjefond lønner seg for langsiktig sparing. Det er selvsagt ikke lureri å anbefale aksjefond for langsiktig sparing. Tvert imot bør enhver anbefaling av noe annet enn nettopp aksjefond til langsiktig sparing gjøre deg svært skeptisk. Det er flere grunner til det. Best odds For det første er det fortsatt slik at aksjemarkedet gir høyest sannsynlighet for langsiktig meravkastning (avkastning utover det du kan få i banken) sammenlignet med alternative plasseringer. Sannsynligheten for å få meravkastning øker jo lengre tidshorisont vi har. Men det finnes ingen garanti. Hvis det skulle være en slik «tidsgaranti» ville det i praksis ikke vært noe risiko forbundet med aksjesparing, og da ville selve grunnlaget for meravkastning falle bort. Selv lange perioder kan gi negativ avkastning i aksjemarkedet, noe vi nå smertefullt erfarer. Slike nedturer er dessverre en del av aksjemarkedets natur, og de er prisen vi må betale for muligheten til å få meravkastning. Trøsten er at nedturene er unntaket. Faktisk er det slik at 95 prosent av alle tiårsperioder i et gjennomsnittlig aksjefond de siste 40 årene har gitt positiv avkastning (kilde: VFF). Samtlige tiårsperioder i s aksjefond har gitt positiv avkastning, noe du kan se i tabellen øverst på siden. Vi har tatt med alle fondene som har ti års egenforvaltet historikk eller mer. Verdifull fleksibilitet For det andre er en plassering i aksjefond likvid. Når som helst kan du få gjort om andelene dine til kontanter til en pris som settes i åpne, velfungerende markeder. Dette gir deg verdifull fleksibilitet, noe som er spesielt viktig i langsiktig sparing. Det er få forunt å vite nøyaktig hvordan livet kommer til å utarte seg de neste ti årene eller enda lengre frem i tid. God risikospredning For det tredje gir sparing i aksjefond mulighet for god risikospredning på tvers av ulike selskaper, bransjer, land og verdensdeler. Å balansere risikoen i forhold til bransjer og regioner er en del av forvalterhåndverket litt av det du betaler for. Profesjonell forvaltning For det fjerde blir aksjefond profesjonelt forvaltet. Forvalteren sparer deg blant annet for arbeidet med beregning og innrapportering av gevinst, tap og skatt for alle transaksjonene som foretas. Men enda viktigere er at du slipper å foreta egen analyse og utvelgelse av hvilke verdipapirer som synes å være gunstige å eie fra dag til dag gjennom et langt spareliv. Det er et enormt antall plasseringsalternativer, og det er mange fallgruber som særlig småinvestorer er utsatt for. Å forvalte en veldiversifisert portefølje med attraktive verdipapirer krever både tid, kunnskap og erfaring. holder fast ved verdiene I har vi holdt oss trofast til en verdiorientert investeringsfilosofi gjennom gode og dårlige tider. Vi investerer i undervurderte selskaper som har gode produkter, sterk kontantstrøm, solide balanser og høy utbyttekapasitet. I vil vi alltid informere fortløpende og åpent om både gode og dårlige resultater. Forhåpentlig er dette stort sett til glede, men tidvis trolig også til frustrasjon for noen og enhver. Oppriktigheten i vår kommunikasjon handler om trygghet. Vår forvaltningsfilosofi har vist seg å være meget lønnsom over tid. Du som andelseier kan være trygg på at vi holder fast ved den også i tider da vi må seile i motvind. NB: På www.odinfond.no finner du mer informasjon om sparing i aksjefond. Du kan også kontakte s kundservice på telefon: 22 01 02 04 ved spørsmål.
s aksjefond har elleve egenforvaltede aksjefond. Disse kan deles inn i tre grupper: Fond med brede mandat, landfond og bransjefond Fond med brede mandat: Global Global SMB Europa Europa SMB Norden Landfond: Norge Sverige Finland Bransjefond: Offshore Maritim Eiendom I har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. Fondet med det bredeste mandatet blant s elleve aksjefond er Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om s ulike aksjefond på www.odinfond.no. s aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er 3 000 kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i s fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra www.odinfond.no, eller bestille blankettene via s kunde og distributørservice på telefon 22 01 02 04. Som andelseier i s fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spareavtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks 22 01 02 01. Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med på telefon 22 01 02 04. www.odinfond.no Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo, P.O. Box 1771 Vika, 0122 Oslo Tlf: 22 01 02 03 Faks: 22 01 02 01 E-post: kundeservice@odinfond.no Webadresse: www.odinfond.no Organisasjonsnummer: NO 957 486 657 Selskapet er heleid av SpareBank 1 Gruppen AS