Industribransjen i nord mot 2040 -Visjonsinnlegg



Like dokumenter
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Fremtidens energikilder

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

Myter og fakta om biodrivstoff

Satsing på bærekraftig industri i Norge

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Slam karbonbalanse og klimagasser

Produksjon av bioenergi i Telemark

Uten industri ingen fremtid

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Veien mot fornybar distribusjon

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Energiprogrammet. Norwegian Clean Energy Cluster. Energirike konferansen Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

Norske Skog Saugbrugs AS

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:


Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Veien mot fornybar distribusjon

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Biomasse til flytende drivstoff

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Meløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal

[ Fornybar energi i Norge en

Dyrking av tare i IMTA

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million».

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Endring av ny energimelding

ASKO er en del av NorgesGruppen

GASS I NORSK INDUSTRI HVA SIER INDUSTRIMELDINGEN? Bristol Sindre Finnes, Norsk Industri

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

Hva kan tang og tare brukes til?

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy

Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært?

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Transkript:

Industribransjen i nord mot 2040 -Visjonsinnlegg Prosessindustrien et viktig fundament for ny industriellsatsing i Nord Arve Ulriksen Verksdirektør Elkem Salten 1

Elkem Salten Nordlands flotteste industrianlegg? 2

Prosessindustrien et viktig fundament for ny industriell satsing Selv om andre næringer har betydelige potensialer, så som eksempelvis oppdrett og turisme, så må jeg i min presentasjon ta utgangspunkt i prosessindustrien som jeg har noe mer kunnskap om. Når det er sagt så kan prosessindustrien og spesielt oppdrettsnæringen ha store sammenfallende interesser 3

Prosessindustrien i Nord Norge Ferrolegeringer Silisium Aluminium Olje og gass Ny prosessindustri basert på miljøteknologi Farmasøytisk Rundt 50 års historie pluss/minus (Glomfjorden noe lengre) Olje- og gassproduksjon av helt ny dato i nord Ny miljøteknologi vil forlenge levetiden til eksisterende industri samt skape grobunn for nye næringer i Nord Nytt kommende industriområde med store potensialer (kunnskapsdrevet) Større satsing og utvikling av industriløsninger basert gass, malm og mineraler vil tvinge seg frem. Prosessindustribedriftene kan være kjernen i nye industrielle clustere i Nord. Ny industri kan hente ut betydelige fordeler av en samlokalisering med eksisterende prosessindustri. Om den politiske viljen er tilstede kan denne utviklingen forsterkes enda mer! 4

Betydelig malm og mineralforekomster i regionen gir store strategiske fordeler - Gassmaks - Bruke naturgass i industrien - Utrede integrerte industriløsninger i Nord-Norge basert på de rike forekomstene av gass, malm og mineraler i landsdelen Publisert April 2010 5

Betydelig mineralforekomster i regionen! Dette er positive signaler - Det nordlige Skandinavia er et av verdens rikeste geologiske områder. - Ressurspotensialet tilsier at Norge må legge større vekt på geologisk kartlegging, som et fundament for økt prospektering, næringsutvikling og råvaresikkerhet, sier administrerende direktør Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 6

Eksempel; Kvartsverdikjeden! Kilde; Meløy Næringsutvikling 7

Eksempel; Kvartsverdikjeden! 8

Eksempel; Produksjonsanlegg for NASA-kvarts! 9

Silisium et fremtidrettet materiale - Vi står foran et teknologisk gjennombrudd innen solforskningen i Norge - Nye solceller fanger opp tre ganger så mye energi En realistisk kommersiell løsningen er innen rekkevidde og vil gi 50 og 60 prosent utnyttelse av sollyset mot 18 til 20% i dagens løsninger. Det betyr en tredobling av effekten. Forskerne håper å få Nobelprisen i fysikk for sitt arbeide, forteller professor Bengt Svensson på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo som leder Forskergruppen. Forskningen deres skjer på Mikro- og nanolaboratoriet (MiNaLab), som brukes både av Universitetet i Oslo og av Sintef. Løsningen vår blir faktisk billigere enn dagens solceller. Silisium blir fortsatt hovedbestanddelen og det skader heller ikke at Norge er verdens største produsent av silisium, med REC, Elkem og Hydro som de største aktørene. 10

Trykket fra Oljeindustrien er betydelig i Nord Investeringene i den nye oljebasen, horvneset i Sandnessjøen, nærmer seg milliarden. Sandnessjøen, og Helgeland har potensiale for å bli et nytt Kristiansund, sier Knut Kusslid, plassjef BP. I rapporten blir det foretatt en gjennomgang av uåpnete områder langs norskekysten fra Helgelandskysten og nordøstover til den russiske grensen. Petroleumsindustrien regner Nordland VI og VII samt Troms II som de mest lovende områdene med tanke på å gjøre store funn som vil kunne bremse fallet i produksjonen. KonKraft-rapport 2, Produksjonsutviklingen på norsk sokkel, har beregnet forventede ressurser for Nordland VI og VII samt Troms II til 3,4 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.). Investeringer (NOK); Norne (31 milliarder), Snøhvit (58 milliarder), og Skarv (32 milliarder) (ca. tall) 11

Trykket fra Oljeindustrien er betydelig i Nord Oljeindustrien kan bidra til nødvendig utvikling av tjenesteytende industri i Nord. Dette tjener også interessene til annen etablert industri. Rise bak speilet kan være, om oljeindustrien får sette agendaen og tempoet, at prisene på tjenester og lønningene øker som igjen kan ødelegge konkurransekraften til andre næringer. 12

Økt innsats på forskning vil styrke industriutviklingen i Nord også innenfor tradisjonelle industrier! - Debattinnlegg i Aftenposten fra 2005 - Vi ser i dag konturene av ny kunnskap og teknologi som vil tas i bruk industrielt - Vil kunne styrke eksisterende og ny industrier her i nord - Dessverre er forskningsmidlene ennå begrenset og for lite konsentrert - Vi risikerer å bli kjørt av banen internasjonalt 13

Eksempel; Farmasøytisk industri uante industrielle muligheter Det er et ønske om å bidra aktivt til næringsutvikling i nordområdene 14

Eksempel; Weyland AS Weyland AS ble etablert i 2001 av Karl Weydahl og Knut Helland for å kommersialisere ny teknologi for fremstilling av etanol. Teknologien er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Bergen siden 1987. Prosessen gjør det mulig å produsere bioetanol av celluloseholdige råvarer som f. eks rivningstrevirke, papir, halm osv, også kalt 2.generasjon bioetanol. Formålet med prosessen er åspalte cellulosen/ hemicellulosen til gjærbart sukker. Sukkeret fermenteres og væskefasen destilleres og renses til det ferdige produktet etanol. Biproduktet, lignin, har høy brennverdi, og kan enten benyttes som energi til å drive prosessen eller selges i markedet. 15

Hvordan kan ny kunnskap og teknologi styrke eksisterende industri? Strøm Kvarts Karbon Katalytisk reaktor Varmegjenvinning Hydrogen Recovery > 40% of supplied electric energy G Vindkraft BioCarbon Spillvarme BIOMASSE Damp Etanol Trevirke Pyrolyse Pyrolyse gass Silisium FERMENTERING DESTILLATIO N PERVAPORATIO N BTL ORG. AVFALL Biogass Diesel Solar panel for energy export, 20-40 * more energy produced than used Fiskeoppdrett Kilde: SINTEF seminar Norsk energimiks i 2050 16

Produksjon av biodrivstoff fra termisk energi Hva er biodrivstoff: Drivstoff produsert med utgangspunkt i fornybare råstoff Samme mengden CO2 som blir frigjort ved forbrenning bindes opp igjen. Slike drivstoff inngår derfor i naturens naturlige karbonkretsløp og bidrar derfor ikke til drivhuseffekten på samme måte som fossile drivstoff gjør, der man slipper ut mer CO2 enn naturen er i stand til å binde opp. 3. generasjoner biodrivstoff Biodrivstoff Etanol Biodiesel 1. Generasjon 2. Generasjon 1. Generasjon 2. Generasjon 3. Generasjon - Korn - Sukkerrør - Mais - Swichgress - Cellulose - Gassifisering - Palmer - Søyabønner - Rapsolje - Jatropha - Gassifisering - Alger 17

Hvorfor produksjon av alger? Høyt utbytte per areal 18

Allerede eksiterende prosessindustri ideell fordi Vi har Store menger varmt vann (ferskvann/sjøvann) Store mengder CO2 Store mengder tilgjengelig energi til å produsere mer varmt vann (og strøm) Flytskjema fra alger til ferdig produkt Industri med CO2 utslipp: -Smelteverk - Kullkraftverk - Sementindustri - Kjemisk industri - Oljeraffineri CO2 og næringsstoffer fra avgass Algeproduksjon Avfallsvann Avfallsvann fra: - Husholdninger - Landbruk - Annen industri, etc Lipider Karbohydrater Proteiner Biomasse Biodiesel/ Bio-jet fuel Farmasøytiske produkter/ Kosmetikk Bioetanol El-kraft Dyrefor Faststoff til fyring (oppvarming) For til fiskeoppdrett Biokjemikaler / Bioplast Organisk gjødsel 19

Aluminiumsproduksjon En stor mulighet for Nord Norge Enorm forbruksvekst - Men vil verda kjøpa nye enorme mengder aluminium? - Prognosane syner at verda hungrar etter stadig meir aluminium. Årleg forbruk i verda er nå 36 millionar tonn medan forbruket om ti år vil liggja på 60 millionar tonn. Aluminium er eit «grønt» metall som enkelt kan resirkulerast og heile tida brukast om att. 70 prosent av den aluminiumen som er produsert i verda, er framleis i bruk, seier Alcoa-sjefen. Ny industri i Norge - Norge har store fortrinn. Verdas reinaste og mest klimavennlege produksjon av aluminium går føre seg i Norge. Her i landet har vi me kraftressursar, kapital, kunnskap og nærleik til dei store marknadane i Europa. Det bør byggast eit nytt aluminiumsverk i Finmark eller ein annan stad i Nord Norge, basert på naturgass frå Barentshavet eller Norskehavet. Store mengder lett tilgjengeleg skifergass rundt i verda skapar meir uvisse for gasseksport med skip frå Norge. 20

Karbotermisk aluminium Kan bli vår neste banebrytende industriinnovasjon 21

Illustrasjon; Karbotermisk aluminium kan gi besparelser lik Norges kraftforbruk og CO2 utslipp 22

Trusselbilde; Hva hvis prosessindustrien flytter ut av landsdelen og til utlandet? 23

Trusselbilde; Hva med kompetansen? Finnmark Troms Nordland Kilde; Indeks Nordland 2010 24