KlasseTURene på Nordberg Tips og råd fra FAU Kjære foreldre! På Nordberg skole har det i flere år blitt arrangert klasseturer for elevene. Det er foreldre og elever som står som arrangører av turene, og disse finner sted enten på våren i 9. klasse eller tidlig på høsten i 10. klasse. Turene har gått til inn- og utland, de har vært sosialt oppbyggende og mange har utvilsomt hatt stor glede og i mange tilfeller også et faglig utbytte av disse turene. FAU ser at skoleturer er positivt for klassemiljøet og ønsker at slike turer fortsatt kan arrangeres, innenfor det regelverket som gjelder. FAU mener imidlertid at flere av klasseturene ved Nordberg skole har blitt altfor kostbare de siste årene, og ønsker derfor at alle klasseturer i fremtiden bør legges opp med et moderat kostnadsnivå. Målet for dette skrivet er klargjøre rammene for klasseturene og legge til rette for gode planleggingsprosesser i de enkelte klasser. Skrivet baserer seg i hovedsak på et skriv fra FAU fra 2010, og vedlagt dette skrivet følger informasjon om bakgrunnen for at FAU engasjerte seg i saken. Vi ønsker dere lykke til med planleggingen! 1. Oppsummering og konkrete tips Lodd stemningen for klassetur blant foreldrene så tidlig som mulig på et foreldremøte (helst i 8-klasse), og etabler en egen dugnadskomité/turkomite bestående av foreldrerepresentanter. Planlegg for at alle kostnadene med en klassetur skal kunne dekkes av ungdommenes dugnadspenger, evt supplert med anonyme/ frivillige bidrag fra foreldre. Innsamlede dugnadspenger, og anonyme bidrag skal tilhøre fellesskapet, uavhengig av ulik dugnadsinnsats eller størrelse på anonyme bidrag. Dugnadskomiten deler inn elevene i egne dugnadsgrupper og vær gjerne i dialog med kontaktlærer for å få forslag til sammensetning av gruppene. Hver enkelt dugnadsguppe bør ha en foreldrerepresentant som pådriver for gruppens arbeid. Dugnadskomiten utpeker en kasserer, og det opprettes en egen klassekonto. Ta utgangspunkt i 2-3 ulike tur/kostnadsalternativer. Husk at man i prinsippet må vite hvor mye penger som er disponibelt FØR man kan bestemme målet for turen. Sett opp realistiske budsjetter for dugnadsinnsatsen og følg opp tett underveis og i nært samarbeid med de enkelte dugnadsgrupper. Husk at rektor skal godkjenne valg av tur og opplegg. Ikke glem å søke. Det er hyggelig å invitere med kontaktlærer på tur, men husk å ta høyde for at disse skal få reise og diett/oppholdskostnader dekket av fellesskapet. I tillegg kommer Leirskoleavtalen (SGS 1010) mellom Utdanningsforbundet og KS som gjelder for lærere på tur. Iflg avtalens pkt 5.2 skal lærere ha sin lønn samt en døgngodtgjørelse på kr. 900,- for ukedager og kr. 1100,- for helgedager. Disse pengene utbetales altså til lærer, og er ment å skulle dekke eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Skolen dekker sosiale utgifter av godtgjøringen samt lønn i perioden.
2. Hvordan bør regelverket tolkes FAU mener: Solidaritetsprinsippet Det er et krav at både elevenes dugnadspenger og eventuelle bidrag fra foreldrene må komme inn til en felleskasse som anonyme bidrag, uten at noe kan øremerkes den enkelte elev. Dette innebærer at ingen skal vite hvem som eventuelt ikke kan eller vil betale, og manglende bidrag fra noen må da dekkes inn av alle de andre i fellesskap. Det er også viktig å understreke at klassen må ta høyde for at det kan komme nyinnflyttede elever som begynner i klassen rett før klasseturen hvis reise også skal dekkes av felleskassen. Det er ikke anledning til å kreve noe eget bidrag fra disse. I prinsippet betyr dette at man ikke kan bestille en klassetur før man vet hvor mye penger man har fått inn i felleskassen. FAU mener dette poenget er sakens kjerne, og vil legge vekt på at alle foreldre og elever må forstå dette prinsippet fullt ut før man starter planleggingen av klasseturen. Det er et mål at alle elevene i klassen blir med på tur, og dugnadskomiten og eventuelt kontaktlærer bør strekke seg langt for å få dette til. Dersom det unntaksvis er elever som ikke kan være med eller det foreligger særskilte hensyn som medfører at eleven ikke ønsker å være med vil vedkommende da naturlig nok unntas fra dugnadsinnsatsen. Dette bør tidlig avklares i prosessen i dialog med kontaktlærer og dugnadskomite. Hva er egentlig formålet med turene Formålet med turene skal først og fremst være sosialpedagogiske, men det bør også tilstrebes å gi turene et faglig innhold. Skolens standarder og ordensreglement gjelder på skoleturer. Det sosiale utbyttet for klassene er utvilsomt det fremste formålet med klasseturene. Felles opplevelser utenfor hverdagens skolesituasjon er positivt for klassemiljøet. Videre vil det engasjement og den samarbeidsånd som må investeres i planleggingen og gjennomføring av et slikt større fellesprosjekt ha stor verdi for den enkelte elev og for klassen som team. Dette engasjementet bør imidlertid ikke kun dreie seg om å skaffe penger til turen. Klasseturene bør gi elevene en faglig merverdi og bør derfor forankres i ett eller flere av de temaene klassen arbeider med i løpet av 9/10 klasse. Det være seg naturfag, samfunnsfag (historie, geografi, samfunnskunnskap), eller RLE. Mange klasser har fokusert på jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig, og har hatt besøk i konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland som mål for sine turer. Her kan man imidlertid også se for seg en rekke aktuelle temaer hvor Norge selv har store utfordringer i dag, som f.eks klima, energiforsyning, naturvern, matproduksjon etc. Dette er temaer som enkelt gi klasseturer et stort faglig utbytte uten at man nødvendigvis må reise spesielt langt avgårde. Juridisk ansvar for turene Nordberg skole har hverken midler til eller noe spesifikt ønske om å arrangere skoleturer. Dagens ordning med klasseturer arrangeres derfor etter foreldrenes ønske og er basert på foreldrenes initiativ. Fylkesmannen og Utdanningsetaten vurderer likevel turer som foregår i skoletiden og som arrangeres for alle elevene i en klasse for å være skoleturer, og omfattes således av opplæringsloven. Nordberg skole har derfor valgt en løsning hvor rektor godkjenner turen for alle elevene samlet. Formelt sett gjennomføres da turen i skolens regi, noe som også gjør at skolens forsikring vil gjelde. Dette innebærer imidlertid at skolens øvrige regelverk skal følges, herunder regler for bading i skoletiden (rundskriv 1-2008 - Forsvarlig svømme og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen). For at elever skal kunne bade skal det være en voksen med godkjent livredningskurs (mindre enn et år gammelt) som skal ha oppsyn med maksimalt 15 elever. Eksempelvis må man da ha to voksne med godkjent kurs hvis hele klassen skal bade samtidig.
Hva er et realistisk kostnadsnivå Som allerede nevnt kan man i prinsippet ikke bestemmes seg for hva slags klassetur man vil dra på før man vet hvor mye penger man har fått inn i felleskassen. I praksis må man naturligvis diskutere rundt noen alternativer turvarianter, og man bør ha noen ideer om hvilket kostnadsnivå man ønsker å legge seg på. Man må imidlertid være forberedt på å måtte velge en rimeligere tur hvis felleskassen ikke blir stor nok. FAU anbefaler derfor at man allerede tidlig i planleggingsprosessen peiler seg inn på alternativer med moderate kostnader. Følgende er et eksempel på hvordan prosessen kan forløpe: Allerede i 8. klasse bestemmer klassen/foreldrene at det skal arrangeres klassetur for de 25 elevene høsten i 10 klasse. Man ønsker å holde turen på et moderat kostnadsnivå, og diskuterer frem tre ulike turalternativer. Foreldrene tar initiativ til at det etableres en egen dugnadskomite/turkomite. Dugnadskomiten deler inn elevene i egne dugnadsgrupper og er i dialog med kontaktlærer for å få forslag til sammensetning av gruppene. Hver enkelt dugnadsguppe får en foreldrerepresentant som pådriver og motivator for gruppens arbeid. Det arrangeres felles dugnader for hele klassen for eksempel salg av boller, julenek, doruller/tørkeruller, i tillegg til at hver enkelt oppfordres til å skaffe penger på egen hånd. Det understrekes at det er elevene som skal arbeide og ikke foreldrene. I dugnadskomiteen velges en kasserer som oppretter en klassekonto, og det er kun kassereren (det kan være lurt med en reservekasserer også) som skal ha oversikt over hvem som betaler inn de ulike beløpene. Når turen må bestilles og depositum innbetales for eksempel ved påsketider i 9 klasse er det totalbeløpet som er styrende for valg av tur. Det kan ikke utelukkes at elevene bidrar forskjellig på lik linje med foreldrene som selv velger om de ønsker å bidra med anonyme midler. Dette må man akseptere og ta høyde for allerede fra starten av. I hvilken grad skal barna selv få velge turenes mål Barna bør til en viss grad få gjøre noen demokratiske valg, men da ut fra noen valgmuligheter. Alternativ 1-2: Et par ferdigsydde opplegg eller leirskolevarianter, faste steder og priser. I skrivet har vi listet opp eksempler på slike opplegg som har vært gjennomført av flere klasser med stor suksess. Alternativ 3: Litt mer fritt opplegg hvor barna selv kan planlegge hva de vil gjøre, dog innenfor de samme økonomiske rammene som for alternativene over. Hvordan takler vi barnas forventninger Barnas forventninger styres i stor grad av storesøsken, historier fra tidligere klasseturer osv, og har vel en tendens til å bli høyere enn det som godt er. Her må foreldrene ta ansvar, og sette noen rammer. Barnas forventningsnivå kan vel til en viss grad påvirkes, men bare hvis både lærere og foreldre flest har en rimelig felles forståelse av formålet, kostnadsnivået og det praktiske opplegget for turene som beskrevet over. FAU håper dette skrivet kan bidra til å gi foreldrene noen felles argumenter og synspunkter som på sikt kan gi barna mer realistiske og moderate forventninger. 3.Eksempler på dugnadsinnsats Salg av julenek - var lettsolgte i begynnelsen av desember.
Salg av Hval sjokolade http://www.hvalsjokolade.no Salg av kaker og kjeks fra Nordkak http://www.nordkak.no Plukke epler på trærne, avtal pressing og deretter salg av eplejuice Dekkskift Bake brød/boller/kaker og selge i nærområdet eller til naboer Kakelotteri for eksempel foran butikker i nærområdene (for eksempel Tåsensenteret og ICA Ullevål stadion) NB: Husk å innhente samtykke fra butikksjefen i forkant. Jobbe for familie/slektninger/venner Arrangere marked/loppemarked Arrangere filmkveld Salg av kaker mv på Olabilløpet på Nordberg Samle inn tomflasker fra naboer og venner Arrangere grøtfest, loddsalg eller salg av kaker mv på foreldremøte/klasseavslutning med foreldre Se også: www.dugnaden.no for ideer. 4. Eksempler på turalternativer Nedenfor følger noen eksempler på turalternativer til klasseturer som har vært gjennomført ved Nordberg skole. Det understrekes at prisanslagene kun er tentative og baserer seg på gjennomførte turer. Utgiftene kan variere mye ut ifra opplegg og reisemåte og også ut fra hva som er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Innenlands: Rondeheim ligger på Høvringen, ca 4 timers kjøring fra Oslo. www.rondeheim.no. Priser: Opphold med pensjon man fredag. Pris ca 2.200,- pr. person. Dæsbekken, torsdag til søndag (drøye 2 timer bussreise) http://www.villmarksenter.hm.no/ Samlet pris ca kr 2600,- pr. person for overnatting, bespisning og aktiviteter. Christian Radich, 3 netter - pris ca kr 3.300,- pr. person. Femund Canoe Camp, leier ut kanoer, telt, kokeutstyr mv. Turer av varierende vanskelighetsgrad fra 3-5 dager. Utfordringen er reiseveien som er 32 mil hver vei. Bra opplegg. Priser må innhentes. Kikutstua, to netter - pris ca kr 1.500,- pr. person (adkomst på sykkel). Bjøntegård, to netter - pris ca kr 1.700,- pr person.+ busstransport (3,5 time) http://www.bjontegaard.no/. Oksnøen, tre netter - pris ca kr 1.900,- pr. person + busstransport (ca 1,5 timer). Preikestolen Basecamp. Ca pris 2.850,- pr person. Rjukan, Vemork, bo på hytter, omvisnings Hydro Vemork, følge i sabotasjegjengens fotspor, tur til Gaustadtoppen. Ca pris 1.600-2.200,- pr person. Bø Camping, Sommarland og Vemork Ca pris 1.500-2.000,- pr. person. Activ Camp på Nærsnes Ca pris pr person 2.400,-. Korsvollhytta Ca pris pr person 1.000,-. Fotturer i fjellet, private hytter og lignende, kan være et alternativ. Reise med tog+ et par biler med tilhengere for bagasje (sykler/telt/soveposer). Fleksibelt og rimelig opplegg som åpner for mange morsomme aktiviteter, hvor ungdommene i prinsippet kan planlegge det meste selv. Utenlands Aktive Fredsreiser (onsdag søndag). Fly til Krakow, retur fra Berlin. Krakow,Auschwitz, KZ Sachsenhausen, Berlinmuren, Tropical Islands. Buss med sjåfør og guide som følger klassen hele reisen. 4 foreldre + lærer skal være med. Ca pris pr. person 5000,-7000,-.
Berlin, 4-5 dager. Besøk på ambassade, Berlinmuren, museum, konsentrasjonsleir mm. Ca pris pr person 5000,-. Bodaborg, Sverige. 3 dager med opplevelser, grupper som sammen skal løse en rekke oppgaver, aktiviteter som er rettet mot å styrke samhold. Ca pris pr person 2100,-. Paris, 4 dager. Ca pris pr person 5000,-. Vedlegg: Bakgrunn for skrivet fra FAU Skolen ved Driftsstyret hadde tidligere retningslinjer for skoleturer som ble klaget inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen kom da med et pålegg til skolen om å endre praksis. I korte trekk dreide det seg om skoles praksis i forhold til foreldrebetaling og krav til elevens dugnadsinnsats da dette stred mot prinsippet om gratisskole. Etter Fylkesmannens pålegg utarbeidet Driftsstyret skjerpede retningslinjer, men det viste seg at disse ikke var helt entydige, og det ble brukt ulike kreative løsninger for å omgå retningslinjene og derved også formålet med pålegget fra Fylkesmannen. FAU fant det derfor riktig å komme med noen synspunkter i forbindelse med planlegging og gjennomføring av klasseturer, og da særlig i forhold til tolkning av regelverket, ambisjonsnivå og kostnader. Fylkesmannen og Utdanningsetaten skrev følgende i sin sak til skolen: Utdanningsetaten deler Utdanningsdirektoratets forståelse av regelverket. Det finnes muligheter innenfor regelverket til finansiering av for eksempel klasseturer, men begrensningene er klare. Utdanningsetaten vil framheve følgende: Det kan ikke kreves egenbetaling. Foreldrebidrag kan mottas som gave, men ikke øremerkes til eget barn. Det samme gjelder elevers bidrag i form av inntekt ved eget arbeid. Bidrag/gaver skal komme alle elevene/hele klassen til gode. Konklusjon: Nordberg skoles praktisering av egenbetaling ved klasseturer er ikke i tråd med opplæringsloven 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Pålegg: Nordberg skole pålegges å snarest korrigere sin praksis slik at den samsvarer med opplæringslovens bestemmelser.