Kreative næringer og kulturarv. Hva kan vi få til i aktivitets og opplevingsfylket? Harald Bentz Høgseth Arkeolog/ Rådgiver Kulturavdelinga



Like dokumenter
Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk,

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Landskap for entreprenørar

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Et godt varp

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

Sak XX/XX PLANPROGRAM. Kulturminneplan

Entreprenørskap og planlegging

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner. Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune

Attraktivt for oss attraktivt for andre! Landskap, regional utvikling og verdiskaping i Hordaland. Strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve

Planprogram

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

Kommunedelplan for kulturminne. Framlegg til planprogram

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

Nytt fra (Klima- og)

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Framlegg til offentleg ettersyn

regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6.

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Meld.St.31 ( ) Garden som ressurs marknaden som mål

Nærøyfjorden Verdsarvpark: Strategiar for å integrere turisme, lokalsamfunn og Verdsarv

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI

Strategidokument kulturminnevern

Villreinløypa. Ellen Marie Sørumgård Syse Grotli

Planprogram Kulturminneplan for Tingvoll kommune

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Hvordan rigge seg i kommunene? Lampeland 20. november 2018, Anne Irene Myhr

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner

KULTURMINNEPLAN FOR BØ KOMMUNE

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling. Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Planprogram Høringsfrist 15. april Foto: Dieter Salathe og Fred Larsen.

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

Planprogram. Kulturminneplan for Smøla KJELE I KOBBER FRA SMØLEN KOBBERVÆRK. ANNO 1721.

Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm,

Garden som ressurs marknaden som mål

Kulturavdelinga og kulturfylket Møre og Romsdal

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær

NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Fjordportalen. Møteplass for verdsarven. Sentrum for natur- og kulturbasert næring og aktivitet. v/arve Tokvam

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. programmet.no

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

The Climate Park 2469 in Jotunheimen, Norway combining science, interpretation and tourism in an innovative collaboration

Kvalitet i bygde omgivelser

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar Fellesmøte i Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet v/roar Werner Vangsnes -

Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne

Verdiskaping basert på naturog kulturressursar. korleis lukkast i lag?

Småbruk som ressurs i stadutviklinga Ny politikk for framtidsbygda. Det kulturøkonomiske perspektivet: Det kulturøkonomiske perspektivet:

Kulturminner i planlegging

Regional -og næringsavdelinga. Universell utforming noen utfordringer og mange muligheter

Sellevåg treskofabrikk. Foto: Ove Losnegård

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Kulturminne og kulturmiljø

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle

PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE

Kultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn. Tor Arne Gangsø Molde,

Ny kulturmelding Innspelsmøte 17. januar 2018 Tema: kulturarven. Tverrgata i Eid kommune verna gjennom plan og i RA sitt NB!

Fylkesplan for Nordland

Kulturminnekompetanse i Kommunane - Kulturminneplan

Friluftslivets år 2015

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Praktisering av kulturminneplaner. Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud

Transkript:

Kreative næringer og kulturarv. Hva kan vi få til i aktivitets og opplevingsfylket? Harald Bentz Høgseth Arkeolog/ Rådgiver Kulturavdelinga

Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 2

Telemarksforskning har laget flere rapporter på oppdrag for Kommunal og Regionaldepartementet i forhold til hva som fremmer attraktive lokalsamfunn og lokal samfunnsutvikling.. Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 3

Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 4

Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 5

Arkeologi som KULTUROPPLEVELSE og NÆRING Spektakulært funn av et høvdingsenter med gildehall.. Eksempel 1: Kunnskapsbaserte opplevelser med utgangspunkt i et lokalt/ regionalt nav..

Hva har attraksjonsverdi på Borg (turistmarkedet/ bedriftsmarkedet) De hellige høyder Stedets ånd her går en i høvdingens fotspor..

Samfunnsmessige ringvirkninger Inntekter gikk fra 8 til 20 mill (fra 2005-2010) Ved overnatting, reise, kjøp av andre varer og tjenester i kommunen/ regionen har en beregnet en ca. omsetting på 120 mill til lokalt næringsliv I tillegg kommer skatte inntekter m.m. til kommunen Figuren til høyre viser hvor mye penger kunden la igjen på Lofotr og hva som ble lagt igjen i lokalsamfunnet i 2003 da besøkstallene lå på rundt 60 000 besøkende 7% 93% Lofotr Andre

Eksempel 2: Småaktører, egne erfaringer med kulturarvturisme i Languedoc - Roussillon, Frankrike

Tidsreise i Languedoc, Sør-Frankrike søndag 18.09. søndag 25.09.2011.

Arkeologiske ekskursjoner Landskapsformer, evolusjon, fossiler og de lange tidslinjer (Esperaza.. Dinosauregg mm..) Mennesker i et langtidsperspektiv (690 000 til 60 000- arkeologisk ekspedisjon, Tautavel)

Hulemalerier og jegere i landskapet (17000-9000 B.P)

I romernes fotefar.. Via Domitia, Oppidum de Enserune..

Opplevelsen av historie, tradisjon og den sammensatte kunnskapen å lage god vin..

Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 26

Lokal vekstkraft og framtidstru (2008-2009) Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette. Kulturarv eitt av fleire grunnlag for lokal samfunnsutvikling Stadsutvikling Næringsutvikling Verdiskaping Svært mange stortingsmeldinger peker på dette potensialet!!

Lokal vekstkraft og framtidstru (2008-2009) Mange «kjente» prosjekter Verdsarv Vestnorsk fjordlandskap Utvalgte kulturlandskap Sunndal Verdiskapingsprogrammet ABK Kulturnæringar og utfordringar!

Leve med kulturminner (2004-2005) Kulturarven er en viktig ressurs som kilde til kunnskap og opplevelse, og for utviklingen av lokalsamfunn og verdiskaping innenfor næringslivet. I framtiden vil kulturarven kunne få økt betydning i utviklingen og profileringen av regioner, byer og tettsteder, også her i Norge. Økt satsing på næringsutvikling i distriktene er også avhengig av at miljøvernforvaltningen har tilstrekkelig gode registre.

Regjeringens miljøvernpolitikk (2004-2005) Kulturminner og kulturmiljøer blir i for liten grad tatt i bruk som ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturminner og kulturmiljøer kan være med og danne grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping. Gode registre og overvåkingssystemer skal utvikles.

Kultur og næring (2004-2005) Kulturarven er viktig både for merkevarebygginga av stader og kan danne ramma for næringsutvikling generelt og for kulturbasert næringsutvikling spesielt. Det er viktig at kommunane og kulturminneforvaltninga byggjer opp eit godt kunnskapsgrunnlag om sårbare kulturmiljø og kulturminne. Det er eit mål at kulturmiljø og kulturminne skal vere i aktiv bruk [og at ein] byggjer opp kunnskap om potensialet for verdiskaping i den lokale kulturen og dei lokale kulturminneverdiane.

Landbruks- og matpolitikken (2011-2012) Natur og kultur kan utgjøre en ressurs for arbeidet med samfunns- og næringsutvikling i kommunene. Bruk av eksisterende bygninger, formidling av jordbrukets kulturarv og de gode historiene, autentiske opplevelser, tradisjonsmat m.m. i småskala reiseliv og grønn omsorg/inn på tunet er svært aktuelt. Gjennom samhandling og kunnskapsutvikling og -formidling vil særegne verdier kunne ligge til grunn og bidra til lokal og regional utvikling.

Destinasjon Norge (2012) Verdiskaping basert på natur- og kulturarven kan styrkes i reiselivssammenheng. Det er et eksempel på en satsing som krever et nært samarbeid mellom flere departementer. Det er en økende interesse for bruk av gamle fiskevær, rorbuer og andre kystminner i forbindelse med næringsvirksomhet basert på fritids- og turistfiske

Framtid med fotfeste (2012-2013) Kulturminner og kulturmiljøer er viktige ressurser for lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling. Gode kulturminneregistre og oversikter er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, både for lokal verdiskaping og for det lokale plan- og utviklingsarbeidet..det gjelder å sikre en god forvaltning der viktige kulturminner og kulturmiljøer ivaretas og forvaltes som premisser i den lokale stedsutviklingen og verdiskapingen

Kulturbasert næringsutvikling Kulturarv - fra «bremsekloss» til verdifull ressurs? Opplevings- og aktivitetsbasert reiseliv Primærnæringer - lokal mat og handverk Kulturnæringer og kulturaktiviteter Byggebransjen Eiendomsutvikling Ny bruk av gamle lokaler, for eksempel innen fiske, jordbruk og industri

Kulturøkonomisk utviklingsstrategi Kulturmiljø/landskap Historieforteljing Museum Guiding Produkt Lokal mat Lokalt handverk Aktivitetar Opplevingsbasert reiseliv Friluftsliv eller andre kulturopplevingar Kulturminne, kulturmiljø og landskap skaper gjerne den rette ramma!

Lokale kulturminneplaner Målet for prosjektet er at kommunane får ei betre oversikt over eigen kulturarv, trekkjer fram særleg verdifulle kulturminne og kulturmiljø, og bruker kulturarven meir aktivt i lokal samfunnsutvikling (handlingsplan) Dei lokale kulturminneplanene er eit sentralt verktøy for å identifisere, synleggjere og aktivisere kulturarven som grunnlag for lokal stads- og næringsutvikling. 16 kommunar i Møre og Romsdal er alt i gang med dette arbeidet, i eit formalisert samarbeid med fylkeskommunen

Lokale kulturminneplaner Prosessen gjev Større engasjement for lokal kulturarv Styrka kompetanse og medvit i kommunane Styrka samarbeid med frivillige lag og organisasjonar Resultatet gjev betre grunnlag for å motvirke forfall (t.d. restaurering og skjøtsel) betre grunnlag for forvaltninga (t.d. reguleringsplaner og rivesøknadar) betre grunnlag for å byggje identitet og felleskap betre grunnlag for å skape trivsel og engasjement i eige lokalmiljø betre grunnlag for kunnskapsformidling (t.d. skule og reiseliv) betre grunnlag for verdiskaping (t.d. jordbruk og kulturnæring)

Lokale kulturminneplaner Sentrale spørsmål i utviklingsarbeidet Kva for verdifulle kulturminne, kulturmiljø og landskap har vi, og kva er dei viktigaste historieforteljande og identitetskapande elementa? Kva er det spesielle med oss og vår stad, sett innanfrå og utanfrå? Korleis skape oppslutning for kulturarven hos politikarar, private aktørar og i sivilsamfunnet, og skape ei felles forståing om kva som kan brukast til å profilere staden eller kommunen? Kva for varer og tenester kan kommunen ha å tilby, og kva for økomomiske ringverknadar kan produkta skape? Kven retter ein seg mot, og er det tilstrekkeleg marknad for det man tilbyr/satser på? Kva er trendane/strømningane i samfunnet? Kven i lokalsamfunnet kan fungere som gode entreprenørar, og kva for aktører kan man samarbeide med lokalt, regionalt og nasjonalt? HoppID? Korleis kan ein balansere vern og utvikling?

Lokale kulturminneplaner og LUK Kva kan vi bidra med? Betre kunnskapsgrunnlag oversikter over lokale kulturarvverdiar Lokale og regionale nettverk mellom og innad i kommunane Erfaringar frå ulike verdiskapingsprosjekt (t.d. ABK og Pilegrimsleia) Generell fagleg rådgjeving på kulturminnefeltet (t.d. vern og bruk) «Inspirasjonsseminar» for kommunar og frivillige sommaren 2014 Kva ønskjer vi? Mulegheit for kommunane til å søke midlar til planarbeidet gjennom LUK Eigenandel/maksbeløp/krav om ferdigstilt plan Krav om medverknad/deltaking frå frivillige Fokus på kulturarv som ressurs for lokal stads- og næringsutvikling

Tematikk til seminar? Kartlegging Materiell kulturarv Immateriell kulturarv Vedlikehold Skjøtsel Restaurering Bruk Formidling Verdiskaping Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 41