Imam Husseins representant. Muslim sønn av Akil sønn av Abu Talib (måtte Allah være tilfreds med ham) Utgitt av Dar al-bathra

Imam Husseins representant Muslim sønn av Akil sønn av Abu Talib (måtte Allah være tilfreds med ham) Utgitt av Dar al-bathra Innhold Hans fødsel og hans oppvekst.2 Representanten til Imam Hussein.3 Veien til Kufa.3 En gjest hos al-mukhtar.4 Brevet til Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham).4 Guvernøren til Kufa blir forandret.4 Representanten til Imam Hussein skjuler seg.5 Spionasje.5 Hvor skal Muslim dra hen?.7 I huset til Tawa.7

Drømmen.8 Oppholdsstedet til Muslim ibn Akil avsløres.8 Hos ibn Ziyad.9 Testamentet til Muslim sønn av Akil.10 Dikt..11 Hans fødsel og hans oppvekst Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) ble født året 22 EH i byen Medina. Hans far er Akil sønn av Abu Talib sønn av Abdul Muttalib. Hans onkel er Amir al-mominin (fvmh). Da han ble født ble fødselsritualene holdt i forbindelse med hans fødsel. Hans far sa Azan i hans høyre øre og sa Ikama i hans venstre øre. Den første stemmen han hørte var Allahu Akbar Allah er den største og La Illah Ila Allah det er ingen gud, unntatt Allah. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) vokste opp i sentrumet av kunnskap og gudsfrykt. Den som oppdro ham i tillegg til hans far var hans onkel Amir al-mominin (fvmh). Senere holdt Muslim (fvmh) seg til barnebarna av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), mesterne til paradisets ungdommer, de to imamene, Hassan og Hussein (fred være med dem). Han ble påvirket av deres gavmilde oppførsel i stor grad, og den hadde stor innflytelse på hans velsignede sjel. Muslim hadde en spesiell kontakt med martyrenes fyrste, Imam Hussein (fvmh). Vår mester Muslim (fvmh) hadde en høytstående grad av tro på Allah, Den Opphøyde, og tro på de evigvarige prinsippene til Islam. Derfor valgte Imam Hussein (fvmh) ham som representant i Kufa. Han skulle fortelle folk der om budskapet til Imam Hussein og lede bønnen på vegne av ham. Han var kjent for sin modighet. Han deltok i slaget ved Siffin og stod på høyre side ved siden av al-hassan og al-husayn (fred være med dem). Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) likte Akil. Amir al-mominin (fvmh) sa til Profeten: Allahs sendebud, elsker du Akil? Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) svarte: Ja, jeg sverger ved Allah at jeg elsker ham to ganger. Den første gangen elsker jeg ham for hans egen person og den andre gangen elsker jeg ham, fordi Abu Talib elsket ham. Hans sønn vil bli drept på grunn av sin kjærlighet for din sønn og øynene til de troende vil felle tårer over ham. De nære

englene vil be for hans sjel. Så gråt Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til tårene nådde hans bryst. Han la til: Jeg klager til Allah over det min familie vil gjennomgå etter meg. Mine kjære, vi må prise Allah, Den Velsignelsesrike, Den Opphøyde, mye for å ha latt oss være av tilhengerne til Ahlulbayt, fred være med dem, og vi ber Ham om å la oss være av de som ferdes etter deres ledelse og de som går etter deres spor. Representanten til Imam Hussein Mange brev fra Kufas folk kom til Imam Hussein (fvmh) da han ankom Mekka. Disse brevene ba ham om å komme til Kufa og redde Kufas folk fra undertrykkelsen til Umayyadene. Imamen (fvmh) ville svare på deres kall og han tenkte på å velge en representant som kan undersøke om de virkelig var ærlige. Han valgte Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) som representant, for han hadde en spesiell personlighet, han kunne være tålmodig i de vanskelige situasjonene. Imamen (fvmh) fremstilte dette oppdraget for sin fetter Muslim sønn av Akil (fvmh). Han sa til ham: Jeg skal sende deg til Kufas folk. Allah vil gjøre med deg det Han elsker og er fornøyd med. Jeg ønsker at jeg og du skal være blant martyrene. Gå med Allahs velsignelse og hjelp. Hvis du ankommer Kufa, så bare opphold deg hos tillitsfulle mennesker. Muslim (fvmh) aksepterte dette tilbudet frivillig. Imamen (fvmh) ga ham et viktig brev hvor han uttrykte at han er hans representant, blant annet fremgikk det følgende i brevet: Fra Hussein sønn av Ali til forsamlingen av de troende og muslimene, Hani og Said (Hani ibn Hani al-sabiyi og Said ibn Abdullah al-hanfi) har sendt meg brev, de var de siste av deres sendemenn til meg, jeg har forstått det dere har fortalt, dere nevnte at dere ikke hadde noen imam, dere ba meg om å akseptere deres invitasjon, kanskje Allah kan samle oss etter ledelsen og sannheten ved denne invitasjonen. På min side har jeg sendt dere min bror, min fetter og min fortrolige av min familie, jeg har beordret ham om å skrive til meg om deres situasjon, om deres befalinger og om deres oppfatninger. Hvis han skrev til meg at dere er blitt enige i fellesskap om det dere har sendt meg av brever, vil jeg komme til dere snart inshallah. Så sant jeg lever, imamen handler bare etter Boken, rettferdigheten, sannheten og han holder sine ønsker tilbake bare for Allahs skyld. Fred være over dere. Dette brevet beviser den store verdigheten til den Hashimittiske representanten, han var den fortrolige personen til martyrenes fyrste (fvmh) og den som ble utmerket fremfor alle andre av sin familie. Dette er et nok tegn på ære og stolthet for denne personligheten. Han hadde spesielle modige trekk. Veien til Kufa Vår mester Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) dro fra Mekka med brevet til vår imam Hussein (fvmh) til han ankom Medina. Han ba i moskeen til den store

profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), han tok farvel med sin familie og sine følgesvenner. Dette var den siste gangen han så dem. Så leiet han to guider som kunne vise han veien fra Medina til Kufa. Han gikk med de to mennene, men på grunn av den varme sommertiden, den sterke varme vinden i ørkenen og mangel på vann, som var med dem, falt de to guidene på jorden etter at de hadde gått seg vill og døde. Muslim sønn av Akil (fvmh) valgte allikevel en vei og stolte på Allah. Han gikk igjennom ørkenen til han ankom en oase. Han så på himmelen, takket Allah, ære være Ham. Han var der noen dager og skrev et brev til Imam Hussein (fvmh) om døden til de to guidene. Muslim sønn av Akil (måtte Allahs fred være over ham) fortsettet sin reise igjennom ørkenen til han ankom al-kufa i 5 Shawal året 60 EH. En gjest hos al-mukhtar Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) oppholdt seg i huset til Al-Mukhtar ibn Ubayda al-thakafi. Han var en gjest hos al-mukhtar. Han var gift med datteren til al- Numan ibn Bashir al-ansari, guvernøren i Kufa. Menneskene ventet på ankomsten til Imam Hussein (fvmh). De var lei undertrykkelsen til umayyadene og lengtet etter rettferdigheten til Ali (fvmh). Da Kufas folk hørte om ankomsten til Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) kom de og hilste på ham, de sverget troskap for ham på betingelse av at han skal dømme etter Allahs lov. Han leste for dem brevet til imam Hussein (fvmh). Menneskene ble veldig glade ved å høre på brevet til Imam Hussein (fvmh). De følte håp igjen om å få bort undertrykkelsen og tyranniet. Mukhtar sverget troskap for representanten til Imam Hussein (fvmh) på betingelse av at han skal dømme etter den islamske loven og gjøre opprør mot de urettferdige og støtte de undertrykte. Tusen mennesker fulgte ham. Så ble antallet forøkt og hans tilhengere ble 18 tusen. Brevet til Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) Etter at mennesker sverget troskap, skrev Muslim, måtte Allah være tilfreds med ham, et brev til Imam Hussein (fvmh). I brevet fortalte han imamen om antallet til de som sverget troskap og han ba ham om å komme, han sa til ham: Forløperen lyver ikke for sin familie (Det som menes med forløper her er den som folk sender i forveien for å vite om det virkelig er vann i et sted), 18 tusen av Kufas folk har sverget troskap for meg. Skynd deg med å komme hit etter at du mottar mitt brev. Alle mennesker er med deg. De har ingenting å gjøre med Muwayiahs familie. Fred være over deg! Guvernøren til Kufa blir forandret Spionene i Kufa fortalte nyhetene om ankomsten til Muslim sønn av Akil (fvmh). De fortalte om folkets støtte for ham til Yazid sønn av Muwayiah, mens han var i Siyam. Han ble skremt

av denne nyheten og han ble forvirret. Han ba om råd fra Sirjon, han var en kristen mann som var en rådgiver for Yazid. Han var skikkelig hatefull overfor muslimene, han foreslo at han skulle utpeke bøddelen Ubaydullah ibn Yazid og avsette den tidligere guvernøren Numan ibn Bisr, for han hadde en veldig svak posisjon i Kufa. Yazid skrev et brev til Ubaydullah ibn Ziyad. Han ba ham om å ta over lederskapet i Kufa i tillegg til å ta over lederskapet i Basra. Ubaydullah mottok brevet og han dro mot Kufa. Med engang han ankom Kufa, begynte han å lete etter Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham). Det er umulig å beskrive hvor hardhjertet Ubaydullah ibn Ziyad var. Han benådet verken et barn eller en gammel person. Det første han gjorde da han kom til Kufa var å sende spioner i ethvert sted for å arrestere Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) eller bringe ham nyheten om hvor han oppholder seg. Representanten til Imam Hussein skjuler seg Representanten til Imam Hussein (fvmh) skjulte seg fra folket etter at Ubaydullah ibn Ziyad kom. Man visste ikke hvor han oppholdte seg. Spionene var ute etter ham i alle steder. Muslim oppholdte seg i huset til Hani ibn Urwa (måtte Allah være tilfreds med ham), han var en troende, en modig person og en høvding over sitt folk. Hani ble syk. Ubaydullah ibn Ziyad kom for å besøke ham. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) kunne drepe ham, men han nektet å gjøre det, og han husket hadithen til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), som lyder som følgende: Den troende er ikke svikefull, tiltross for at Ubaydullah ibn Ziyad var ugudelig og ondskapsfull. Spionasje Spionene fant ikke Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham). Det var en spion som het Mukal. Han hadde kommet med ibn Ziyad og ingen kjente ham. Mukal latet som om han var en mann fra Siyams folk som elsket Ahlulbyat (fvmh). Han gikk til moskeen om morgen, om aften og om kvelden. Han latet som om han ba, men han spionerte og hørte hva folk sa. En gang så han en høytstående person, han spurte om ham, og det ble sagt at han er Muslim ibn Awsaja (måtte Allah være tilfreds med ham), han var av elskerne til Ahlulbayt (fvmd). Mukal gikk til Muslim ibn Awsaja (måtte Allah være tilfreds med ham). Han satt ved siden av ham, ventet på til han ble ferdig med bønnen. Da han ble ferdig med bønnen, hilste han på ham og sa til ham: Jeg er en mann av Siyams folk. Allah har benådet meg med kjærligheten for Ahlulbayt (fvmd). Jeg har hørt at Muslim sønn av Akil har kommet til Kufa, som representant for Hussein (fvmh), jeg har tre tusen dirhemer som jeg ønsker å la i hans hånd, men jeg finner ingen som kan veilede meg til ham. Muslim ibn Awsaja (måtte Allah være

tilfreds med ham) ba om unnskyldning og han tvilte på det han sa. Han stod opp for å fullføre sin bønn, men Mukal var igjen i samme posisjon, han flyttet seg ikke, han begynte å gråte. Da Muslim ibn Awsaja ble ferdig med sin bønn, sa Mukal til ham: Jeg gjør en avtale med Allah og deg om at jeg ikke vil fortelle noen om dette. Bare vis meg veien til ham, så jeg kan sverge troskap for ham og gi ham disse pengene. Vær så snill! Muslim ibn Awsaja sa til ham: Fordi du har gjort en avtale med meg, vil jeg veilede deg til ham. Mukal begynte å besøke Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) alltid, han var den første som kom til ham og den siste som forlot ham. Han forsøkte å samle alle opplysninger om ham. Han visste at den som han lettet etter er en gjest hos Hani ibn Urwa al-shiabani (måtte Allah være tilfreds med ham). Plutselig skjulte spionen seg uten å fortelle noen om det. I midten av natten, mens mennesker sov, banket noen vakter fra slottet på døren til Hanis hus. De fortalte ham om at Ubaydullah ibn Ziyad lengtet etter å se ham og han ba ham om å komme for å snakke med ham. Hani gikk til slottet og dørene ble stengt bak ham. Han merket at dette var bedrageri, det var noen som forsøkte å lure ham for å arrestere ham. Da han stod foran Ubaydullah ibn Ziyad, hilste han på ham, men Ubaydullah hilste ikke tilbake. Han sa til ham med sinnet og vrede: Skjuler du hos deg Muslim, samler våpen og menn for ham? Hani forsøkte å skjule dette, men Ibn Ziyad skrek: Kom, Mukal! Denne ondskapsfulle spionen kom ut. Ved dette øyeblikket fikk Hani vite om denne ondskapsfulle spionens virkelige personlighet. Hani henvendte seg til Ubaydullah ibn Ziyad og sa: Muslim er min gjest og hvis du ikke liker det, kan jeg be ham om å forlate mitt hus med en gang. Ibn Ziyad skrek: Bring ham hit til slottet. Hani sa: Jeg er ikke utro mot mine gjester. Ibn Ziyad slo Hani på ansiktet med piskeslangen. Blodet rante fra ham og han ble kastet i fangehullet. Muslim sønn av Akil hørte om at Hani ble arrestert. I morgengryet av den åttende Dhul Hijja gikk en samling av menn og omringet slottet. Dørene til slottet ble lukket i frykt for et angrep og det ble utvekslet piler. Omringningen av slottet varte til Dhor-tiden. Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) ledet menneskene i bønn i den store moskeen, den var ved siden av slottet. Ibn Ziyad beordret sine hjelpere om å gå på taket til slottet og skremme mennesker. Shimr og andre av tilhengerne til falskheten ropte: Kufas folk, en hær fra Siyam skal komme for å erobre deres by og ødelegge deres hjem, så gå tilbake til deres hus før denne hæren fra Siyam kommer. Mennesker trodde på denne løgnen. Faren kom til sin sønn og sa: Hvorfor vil du drepe deg selv? De gikk tilbake til huset. Moren kom også til sin sønn og sa: Min sønn, en hær fra Siyam vil komme, de vil slakte oss, kom tilbake hjem med meg. Da det ble aften, ledet Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) menneskene i bønnen i moskeen. Da han ble ferdig så han bak seg og fant ingen, unntatt tretti menn og han tenkte hvor det ble av disse tusenvis av menneskene som var tilstedeværende? Han gikk med dette lille antallet. Hver gang de gikk en vei, skilte noen seg fra ham. Etter en kort stund var han alene igjen. Han gikk i veien om natten og han visste ikke hvor han skulle gå hen. Ubaydullah ibn Ziyad beordret at Kufa skal omringes fra alle sider, alle hus skulle bli undersøkt, han beordret at eiermannen til det huset Muslim sønn av Akil oppholdte seg i,

skulle bli korsfestet og hans hjem skulle bli ødelagt. Ubaydullah trodde selv ikke at hans løgn hadde vært nyttig for å la disse mennene som omringet slottet rømme bort. Han beordret at det skulle tennes lys, den mørke natten i slottet ble om til dag, og han skjønte at grunnen til at folk stakk bort var frykt. Hvor skal Muslim dra hen? Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) var igjen alene i et fremmed land. Han tenkte ikke over det som vil skje med ham, det var bare en ting som han tenkte over, hvordan vil han fortelle sin fetter Imam Hussein (fred være med ham) om utviklingen som har skjedd slik at han ikke skal dra til Kufa. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) gikk på veien, mens hans hjerte var fylt med sorg etter at alle overså deres troskap for ham og sviktet ham. Han visste ikke hvordan han skulle komme ut. Han gikk til han kom fram til huset av en kvinne som het Tawa. Hun stod ved døren til sitt hus, hun ventet på hennes sønn etter det som skjedde i Kufa. Da Muslim så henne, gikk han til henne og hilste på henne. Hun hilste tilbake. Hun sa: Hva er du ute etter? Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) sa: Jeg vil ha litt vann. Hun gikk inn i huset og brakte han et fat med vann. Han drakk fra fatet, så satt han ned, og hun sa til ham: Har du drukket vannet nå? Han sa: Ja! Hun sa til ham: Gå til din familie. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) tidde. Hun gjentok sitt utsagn og ba ham om å gå vekk fra hennes hus. Han sa ingenting. Hun gjentok det hun sa tre ganger, men han svarte ikke. Hun ropte: Ære være Allah! Jeg tillatter deg ikke å sitte ved min dør. Etter at hun forbød ham å sitte ned ved døren til hennes hus, sa han med en svak trist stemme: Jeg har ikke i dette landet et hjem eller en familie, kan du vise meg vennlighet og godhet, kanskje jeg kan hjelpe deg etter denne dagen? Kvinnen tenkte litt og hun merket at mannen var fremmed. Han hadde en høytstående posisjon, og han er i stand til å belønne for hennes godhet og hennes vennlighet. Hun spurte ham: Hvem er du? Han sa til henne, mens hans øyner felte tårer: Jeg er Muslim sønn av Akil. Folket løy for meg. Kvinnen sa forbauset: Er du Muslim sønn av Akil? Han svarte: Ja. Etter at hun hørte hans ord, tillott hun ham å komme inn som en stor gjest i hennes hus. Igjennom dette oppnådd hun en stor ære, heder og belønning for å ha mottatt som gjest representanten til Imam Hussein (fvmh). I huset til Tawa Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) gikk inn i huset til Tawa. Hun ga ham et spesielt rom i huset. Hun brakte ham lys og mat. Etter en stund kom hennes sønn. Han så moren gå mange ganger til dette rommet. Han spurte henne om grunnen. Hun tidde. Sønnen insisterte og sverget at han ikke skal fortelle videre det hun vil oppgi for ham av opplysninger om det som er i rommet. Hun fortalte ham om sannheten. Han ble veldig glad og frydefull, for han hadde tilbrakt hele natten i leteaksjonen

etter Muslim ibn Akil for å motta finnerlønnen til Ubaydullah ibn Ziyad. Denne oppførselen hans var i klart strid med de enkle moralreglene som en muslim ikke bør overskride, for det var kjent tradisjon om å beskytte gjesten. Drømmen Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) tilbrakte en del av natten, mens han tilba Allah, han forrettet bønn og leste Koranen, så sov han. Den store gleden var i drømmeverden. Han så sin onkel Amir al-mominin (fvmh) som smilte til ham med vennlighet, omfavnet ham og sa: Du er med meg i morgen. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) våknet opp før morgengryet, gjorde Wodu og ba etter at han fikk vite om den nære tiden til sin død. Om morgen den tiende av Dhul Hijja var det Id al-adha. Kufas folk feiret ikke Id dette året, fordi vaktene og politiet var ute etter Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham). Stikk motsatt hadde sønnen, Bilal, som overså sin mors ord det, han var veldig glad, frydefull og ønsket finnerlønnen som Ubaydullah ibn Ziyad ville gi ham hvis han forteller ham om hvor Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) befant seg. Oppholdsstedet til Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) avsløres Da det ble morgen gikk den ondskapsfulle sønnen til Tawa, Bilal, til slottet. Folk ble overrasket og forbauset av hans utseende. Han gikk til Abdul Rhaman ibn Muhammed ibn al- Asath. Han fortalte ham at Muslim er hos ham. Abdul Rahman beordret ham om å tie slik at ingen andre enn ham hører dette, så han kan fortelle dette videre til Ibn Ziyad og han mottar belønning. Abdul Rahman gikk til sin far Muhammed ibn Al-Ashath og fortalte ham om denne nyheten. Ibn Ziyad spurte om det som foregikk i Kufa og han ble fortalt at Muslim er i huset til Tawa. Ubaydullah ibn Ziyad ble veldig glad og han kunne ikke kontrollere seg selv. Han lovet ibn Al-Ashath penger og mye verdifulle saker. Han utstedte ordre med engang om å arrestere Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham). Tre hundre ryttere gikk til Kinda, hvor huset til Tawa var. Da Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) hørte stemmene til hestene og visste at de fikk vite om hans skjulested, skjulte han sverdet sitt, forberedt sin hest og henvendte seg til Tawa, han takket henne for hennes gjestfrihet og sa: Måtte Allah benåde deg og belønne deg med godhet på vegne av meg. Den som oppga meg var ikke annet enn din sønn. En stor ære oppnådde denne kvinnen og hennes navn ble registrert med navnet til den evigvarende representanten til Hussein (fred være med ham). Hæren angrep huset, Muslim angrep dem med sverdet og dro dem ut fra huset med makt og tvang. De løp bort rømmende. Så gikk de tilbake til ham og han tok dem ut fra huset igjen. Han drepte mange av dem. Frykt og angst bebodde aldri hans hjerte, tiltross for deres store antall. Noen av dem gikk opp på takene til husene, kastet stein på ham og ild. Allikevel lyktes de ikke med å kjempe mot helten til Bani Hashim (måtte Allah være tilfreds ham). Den

ondskapsfulle Muhammed ibn al-ashath skyndte seg til sin mester Ubaydullah ibn Ziyad og ba ham om forsterkninger. Tyrannen bebreidet ham og sa til ham: Ære være Allah! Vi sendte deg til en mann alene for å bringe ham til oss, og han greide å drepe et så stort antall av dine følgesvenner? Ibn Ashath ble irritert av svaret til sin mester, og han sa: Trodde du at du sendte meg til en som selger matvarer i torget i Kufa, du har sendt meg til en modig løve med et besluttsomt sverd i hånden, han er en tapper person av familien til den beste av skapelsen! Ibn Ziyad beordret at det skulle gis til ham det han trengte av hester og menn. Sønn av Akil (måtte Allahs være tilfreds med ham) brydde seg ikke om deres antall, han fortsatte sin kamp og sin motstand. Fra hans sår rante det blod. Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) følte smerte og blod rennende fra sine sår, han holdt seg til veggen for å hvile en stund, fienden utnøt sjansen. Han sendte en pil mot ham, stein og ild. Han falt på jorden etter at han blødde. Han mistet sin styrke og ble svekket. Han kunne ikke slå tilbake. Hans øyner felte tårer og Ubaydullah ibn Abbas al-salmi trodde at han gråt over det som skjedde med ham. Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) svarte ham: Jeg sverger ved Allah at jeg ikke gråter for min egen skyld. Jeg gråter ikke over at min sjel skal bli drept, selv om jeg ikke liker at den vil omkomme. Jeg gråter over min familie som snart vil komme. Jeg gråter over al-hussain. Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) ble brakt som fange og sverdene ble trukket mot ham. Da han ankom slottet, så han en kanne med kaldt vann. Han var veldig tørst. Han henvendte seg til de som var rundt ham og sa: Gi meg vann. Den ondskapsfulle Muslim ibn Umro al-bahili sa til ham: Ser du hvor kaldt dette vannet er? Jeg sverger ved Allah at du ikke vil smake en dråpe av det til du smaker den varme ilden i helvete. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) svarte ham: Måtte din mor miste deg! For en ondskapsfull person du er, for en misunnelig person du er, for en hardhjertet person du er, for en hatefull person du er! Du sønn av Bahila er mer verdt enn meg ilden og et evig opphold i helvete. Amra ibn Ukba ble flau av hardheten og misunnelsen til Al-Bahili. Han ba noen om å bringe kaldt vann. Så lot han den være i et fat. Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) tok fatet og hver gang han ønsket å drikke, ble fatet fylt med blod. Etter å ha forsøkt tre ganger, sa han: Hvis jeg hadde en andel i dette vannet, vil jeg ha drukket av det. Hos ibn Ziyad Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) ble brakt for Ubaydullah ibn Ziyad, mens vaktene holdte oppsyn med ham. En av dem sa til sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham): Hils på emiren. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) sa til ham: Hold munn! Jeg sverger ved Allah at jeg har ingen emir å hilse på. Ibn Ziyad lo på en satanisk måte for denne nedverdigelsen Muslim sønn av Akil (måtte Allah være tilfreds med ham) møtte han med, og han sa: Selv om du hilser eller ikke hilser, du vil

bli drept. Muslim sa modig: Hvis jeg blir drept, så har en som er mer ondskapsfull enn deg drepte en som er bedre enn meg. Ibn Ziyad sa: Du som har splittet muslimene, oversett rettighetene til dine foreldre, du har oversett lydighet for imamen til din tid, du har splittet muslimene og egget opp til en borgerkrig. Muslim (måtte Allah være tilfreds med ham) sa: Jeg sverger ved Allah at Muwayiah ikke er kalifen etter enighet blant den muslimske nasjonen. Nei, men han tok makten fra etterfølgeren til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) med bedrageri, og han berøvet kalifatet fra ham. Det samme gjelder hans sønn Yazid. Den som egger opp til borgerkrig er deg og din far. Jeg ønsker at Allah tildeler meg martyrdommen ved hånden til den verste av hans skapninger. Jeg sverger ved Allah at jeg ikke har motsatt meg Islam, blitt vantro eller byttet min religion. Jeg holder meg lydig til imamen Hussein sønn av Ali og vi har mer krav på kalifatet enn Muwayiah og Yazid. Testamentet til Muslim sønn av Akil (fred være med ham) Muslim ønsket å testamentere, for han visste at han ville bli drept. Han så på de som satt i forsamlingen og han kjente ikke igjen annet enn Umar ibn Sad. Han sa til ham: Mellom oss er det slektskap. Jeg vil formidle for deg mitt testament. Umar ibn Sad nektet å akseptere dette. Ibn Ziyad ville vite om testamentet til Muslim. Derfor beordret han ibn Sad om å gå med Muslim. Umar ibn Sad tok Muslim med seg til et hjørne i slottet. Ibn Ziyad så på dem. Muslim sa: Aksepterer du mitt testament? Han sa: Ja! Muslim sa: Jeg har tatt opp et lån i Kufa på 600 dirhemer. Selg mitt sverd og min rustning, og betal mitt lån, begrav min kropp og skrev til min mester Al-Hussain et brev og fortell ham om det som skjedde. Omar ibn Sad gikk til ibn Ziyad og fortalte ham om det Muslim hadde sagt. Ibn Ziyad henvendte seg til Muslim og sa til ham: Du har forskjellesbehandlet mennesker. Dette er et bevis på renheten til Muslim. Han hadde penger med seg, men han tok ingenting av dem. Muslim svarte på Ibn Ziyad og sa: Nei! Kufas folk sendte oss brev om at din far Ziyad hadde drept de gode og utøste blodet. Ibn Ziyad sa: Vi dømmer med rettferdighet. Muslim sa: Allah vet at du ikke er ærlig, du dreper mennesker på grunn av fiendskap og onde formodninger. De tilstedeværende ble forundret av Muslims modighet og dristighet. Ibn Ziyad ropte og sa stygge ting om Ali, Akil og Hussein. Muslim sa: Du og din far fortjener mer fornærmelse og fornedrelse. Ibn Ziyad ropte på vaktene: Ta han opp til taket på slottet, drepe ham og kaste hans kropp fra taket på slottet ned på bakken. Muslim ibn Akil viste sin modighet igjen, han gikk opp trappen og sa: Det er ingen gud, unntatt Allah. Ære være Allah. Allah er den største. Menneskene samlet seg for å se Muslim. Muslim så mot himmelen og sa: Allah, døm mellom oss og dette folket som sviktet oss og løy for oss. Så vendte han seg mot retningen av Medina og sa: Fred være over deg, Hussein. Bøddelen kom fram. Han slo Muslim på hodet med sverdet og kastet hans kropp fra taket til slottet. Så utstedte ibn Ziyad ordre om å drepe Hani ibn Urwa, så trekk ham fra beinet med Muslim sønn av Akil (måtte Allah være

tilfreds med ham) i torget, korsfeste dem, mens deres kropper er bøyde nedover, og sende deres hoder til Siyam, sentrumet til den undertrykkende makten til Yazid sønn av Muwayiah. Han utstedte ordre om å behandle sjia på en dårlig måte og ibn Ziyad arresterte mange sjia. Han fengslet 12 tusen av dem. Imam Hussein (fred være med ham) hadde dratt fra Mekka og i et områd som heter Surod, hvor det fantes brønner, satt karavanen seg ned for å hvile. Nyhetene om døden til imamens representant ble brakt for Imam Hussein og imamen ba om nåde fra Allah for ham. Karavanen til Imam Hussein (fvmh) sammen med familien og de utvalgte vennene fortsatte videre for å banne veien til frihet og motstand mot falskhet. En høytstående gren av Bani Hashim forsvant etter martyrdommen til representanten av martyrenes fyrste, fred være med ham, og hans omtale vil være for evig, så lenge tiden eksisterer. Fred være over Muslim sønn av Akil den dagen han ble født, den dagen han ble martyr og den dagen han står opp levende igjen. Dikt Muslim oppholdte seg i Kufa. Han var representanten og helten. Han svarte på det de skrev og oppfylte det de ønsket. Undertrykkelsen preget Kufa og religionen holdt på å bli tilintetgjort. Hani er Muslims hjelper og han hadde en ærbar religion. De samlet opp sine tilhengere og bestemte sin vei, men så gikk folket sin vei og så bort ifra den riktige stien. De nektet det de skrev og mange avtaler som de avtalte da de ble konfrontert med dem holdt de for å være løgn. De valgte bort den beste av skapelsen med ydmykelse, og ilden vil være konsekvensen av deres handling. Muslim ble forvirret, han visste ikke hvor han skulle hen. Han var den dyrebare. Det sviktet, han hadde ingen håp. Blant dem var Tawa, den gudfryktige og den fromme. Hun strålte med sjiaislam, hun ble rystet av det de gjorde. Hun lagde en stor ære for seg selv igjennom å akseptere ham som en gjest i hennes hus. De kom etter at de nektet og de ble forskrekket av det de hadde sett. De ble klare over sin tilintetgjørelse da representanten kom til dem. De ble igjen forvirret, villfarende og tapere. De forøkte sitt antall. De skjøt pilene. Han falt sliten og han kunne ikke bruke igjen sitt sverd. Han døde, men han lever for evig. For enhver godhet er det en vugg. Hans navn vil fortsatt omtales, for han er den strålende veien. Hadi Sheikh Taha