BØMOEN AS. Bømoen Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU) KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger

BØMOEN AS Bømoen Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU) KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger

ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com BØMOEN AS Bømoen Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU) KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger PROJEKTNR. A066729 UTGIVELSESDATO 31.08.2015 UDARBEJDET mafu/bese KONTROLLERET aes/tesp

Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 5 INNHOLD 1 Sammendrag 7 2 Nasjonale og lokale målsettinger 8 3 Energi- og effektbehov for termisk energi 9 3.1 Arealfordeling 9 3.2 Maksimum energi- og effektbehov for termisk energi, alternativ 1 10 3.3 Maksimum energi- og effektbehov for termisk energi, alternativ 2 10 3.4 Maksimum energi- og effektbehov for termisk energi, alternativ 3 11 4 Varighetsdiagram 11 4.1 Varighetsdiagram alternativ 1 12 4.2 Varighetsdiagram alternativ 2 13 4.3 Varighetsdiagram alternativ 3 14 5 Utforming av energisystem 15 6 Alternativer for termiske energiløsninger på Bømoen 16 6.1 Varmepumper 16 6.2 Bioenergi 21 6.3 Solfangere 26 7 Eksisterende bygningsmasse 27 8 Klimagassutslipp 28 8.1 Klimagassutslipp for alternativ 1 29 8.2 Klimagassutslipp for alternativ 2 30 http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

6 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 8.3 Klimagassutslipp for alternativ 3 32 8.4 Forskjeller i klimagassutslipp for ulike energiløsninger 33 9 Oppsummering termiske energiløsninger 34 10 Vurdering av verdi, omfang og konsekvens 34 10.1 Verdisetting av baseline scenario (før tiltak) 35 10.2 Omfang og konsekvens- Grunnvannsvarmepumpe 36 10.3 Omfang og konsekvens- Solfanger 36 10.4 Omfang og konsekvens- Flis 37 10.5 Omfang og konsekvens- Energibrønn i fjell 37 10.6 Omfang og konsekvens- Pellets 38 10.7 Omfang og konsekvens- Luft-vann-varmepumpe 38 10.8 Omfang og konsekvens-luft-luft-varmepumpe 39 11 Anbefalt løsning for forsyning av termisk energi 39 12 Videre anbefalinger 40 13 Fremtidig elkraft-situasjon på Bømoen 41 13.1 Forutsetninger for delområdene 41 13.2 Nåværende høyspentsituasjon på Bømoen 42 13.3 Kapasitet i 22kV distribusjonsnett. 43 13.4 Forventet effektbehov for delområdene 44 13.5 Elbiler 46 13.6 Anleggsbidrag Voss Energi 48

1 Sammendrag ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no Bømoen er en eldre forsvarseiendom på ca. 2300 daa som nylig er blitt solgt til private lokale eiere. I tråd med et ønske om en fornyelse av eiendommen skal 24 ulike tiltak vurderes i 13 ulike konsekvensutredninger. Denne rapporten er en del av et større planarbeid som skal vurdere disse tiltakene på Bømoen som blant annet omfavner bygging av boliger, skole, flyplass, næringsområde, samt grusuttak og opprydding av militære etterlatenskaper. Planområdet er delt inn i 4 delområder (Vest, Sør, Nord og Øst), og det er utarbeidet tre alternativer for tiltak på Bømoen. Konsekvenser blir vurdert ut ifra disse tre alternativer, i tillegg til alternativ 0 (dagens situasjon), dvs. til sammen 4 alternativer. I område nord er det lagt planer for variert næringsutvikling, og i område vest skal et nytt boligområde etableres. I delområde sør skal det bl.a. tilrettelegges for reiseliv, fritid og turisme, mens det i delområde øst bl.a. skal tilrettelegges for uttak av grus og mineraler. 7/49 I rapporten er områdets effekt- og energibehov beregnet for alle tre utbyggingsalternativer. Alle energiløsninger som er vurdert som aktuelle blir presentert, og ulike fordeler og ulemper diskuteres. Kriterier som arealbehov, energikildens tilgjengelighet/egnethet, investerings- og driftskostnader, klimagassutslipp m.m. er vurdert for å muliggjøre en sammenligning mellom ulike løsninger. Konsekvensutredningen legger særlig vekt på ulike energikilders klimagassutslipp som presenteres i kapittel 9. Mot slutten av rapporten gjøres det vurderinger av de ulike energiløsningers plassering i konsekvensmatrisen, der en tilpasset KU-metodikk er anvendt. Rapporten tar også for seg en vurdering av valg av utforming av energisystem, særlig med tanke på om energiforsyning bør skje på bygningsnivå eller om det vil være gunstigere å etablere et nærvarmesystem. Dersom forundersøkelser viser at planområdet er egnet for uttak av grunnvann til å utnyttes til energiformål, ansees et grunnvannsanlegg for å være optimal energiløsning for den nye bebyggelsen på Bømoen. En slik løsning ansees for å være økonomisk gunstig, gir mulighet for leveranse av kjøling, og vil samtidig gi svært positive effekter i forbindelse med grunnvannets bruk som reservevannkilde til Voss. Dessuten ansees grunnvannsvarmepumper for å være svært driftssikre. Energiforsyning basert på flis har et lavere klimagassutslipp enn et grunnvannsanlegg, men ansees for å være en dyrere løsning uten mulighet for å levere kjøling. Dette KU-tema inkluderer også en vurdering av høyspentsituasjonen og fremtidig elektrisitetsforsyning til Bømoen. Voss Energi er konsesjonseier av område, og har samarbeidet med COWI angående informasjonsutveksling om høyspentnettet i det gjeldende området. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

8 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. I vurderingen av den fremtidige elkraft-situasjonen på Bømoen er konsekvenser for de ulike utbyggingsalternativene for de ulike delområdene vurdert. Denne vurderingen er basert på beregninger av områdets effekt- og energibehov. Uavhengig av valg av utbyggingsalternativ er en tett dialog med Voss Energi nødvendig, grunnet kompleksiteten av et høyspentnett. Planleggingen av elkraftforsyning til Bømoen medfører at Voss Energi må vurdere det totale elkraftbehovet for Voss og omegn. Dersom effektbehovet til Bømoen endres, vil dette være viktig informasjon for Voss Energi. 2 Nasjonale og lokale målsettinger Både nasjonale og lokale føringer er lagt til grunn for å vurdere konsekvenser av ulike energiløsninger på Bømoen. De viktigste nasjonale og lokale retningslinjene som er brukt som grunnlag i konsekvensutredningen er: Voss kommunes energi og klimaplan (2009-2013) Klimaforliket Klimakur 2020 I Voss kommunes energi -og klimaplan finnes det en flere lokale målsetninger og handlingsforslag som omhandler energi og miljø. De mest relevante hovedmål og tiltak for å nå dette er: 15 % reduserte klimagassutslipp Etablere fire nye nærvarmesentraler basert på biobrensel eller varmepumpe Legge til rette for uttak, produksjon om omsetting av biobrensel og stimu lere til utvikling av varmeleveranse i nye boområder Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss om Norges klima- og miljøpolitikk. Klimaforliket resulterte blant annet i Klimakur 2020, som er en utredning av virkemidler for reduksjon av klimagassutslippene. I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken blant annet innrettet mot følgende overordnede mål: I Klimakur 2020 er målsetningen å redusere utslipp fra 59 mill. tonn CO₂ekv. i 2007 til 46 tonn CO₂- ekv. i 2020, som tilsvarer en utslippsreduksjon på omtrent 22 % ( Klimakur 2020, 2010). Denne målsetningen er ikke fordelt på sektorer. Det er ikke beskrevet målsetninger om hvilke energiløsninger som er anbefalt for nye bygninger for å nå de nasjonale målsetningene. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030.

9/49 3 Energi- og effektbehov for termisk energi Det er gjort grove beregninger for energi- og effektbehov til de tre ulike utbyggingsalternativene. Forventede krav i nye byggetekniske forskrifter (TEK 15) medfører betydelig reduksjon av energibruk i nye bygninger. Det er derfor tatt utgangspunkt i passivhusstandardene for bolig- og næringsbygg i beregningene for energi- og effektbehov. Netto effekt- og energibehov per delområde for de tre ulike utbyggingsalternativene presenteres i avsnitt 2.1-2.3. Den virkelige effekt- og energibruken avhenger av sammensetning av den faktiske bygningsmassen, samt tekniske løsninger og bruken av byggene. Passivhus: En bygning som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hus. I passivhus brukes det passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra isolasjon, ekstra gode vinduer og ekstra god tetthet. Kravene til passivhus er definert i standarden NS 3700 Kriterier for lavenergihus og passivhus boligbygninger, mens kravene til yrkesbygg er definert i standarden NS 3701 "Norsk passivhusstandard for yrkesbygninger". Effektbehov: Gitt i enheten W (Watt). Effekt er et mål på hastigheten energi overføres med. Effektbehovet brukes bl.a. for å bestemme kapasiteten som trengs for å dekke maksimalt effektforbruk (typisk på den kaldeste dagen i året). Energibehov: Ofte gitt i enheten Wh eller kwh (kilowattime). Brukes for å gi et mål på hvor mye energi det er behov for over en gitt tidsperiode, f.eks. et år. 3.1 Arealfordeling Tabell 1 viser en oversikt over arealene for ulike bygningstyper fordelt på område og de tre utbyggingsalternativene. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

10 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. Tabell 1: Arealoversikt for ulike bygningstyper fordelt på område og utbyggingsalternativ Areal VEST [m²] Areal SØR [m²] Areal NORD [m²] Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Boligblokk 22800 38700 29600 Forretningsbygning 8940 21330 30690 Kontorbygg 8940 21330 30690 Lett industribygning 26900 28500 41000 Skolebygning 890 1510 1150 Barnehage 270 480 440 "Hotell" 3340 4770 5670 3.2 Maksimum energi- og effektbehov for termisk energi, alternativ 1 Tabell 2: Maksimum effektbehov for oppvarming, varmtvann og kjøling til bygningsmassen i utbyggingsalternativ 1 Delområde vest Delområde nord Delområde sør Totalt varmebehov [kw] 570 1470 100 2140 Varmtvann [kw] 120 310 20 450 Kjølebehov [kw] 0 580 30 610 Sum [kw] 690 2360 150 3200 Sum Tabell 3: Maksimum energibehov for oppvarming, varmtvann og kjøling til bygningsmassen i utbyggingsalternativ 1 Delområde vest Delområde nord Delområde sør Totalt varmebehov [MWh] 830 1130 110 2070 Varmtvann [MWh] 480 660 70 1210 Kjølebehov [MWh] 0 370 30 400 Sum [MWh] 1310 2160 210 3680 Sum 3.3 Maksimum energi- og effektbehov for termisk energi, alternativ 2 Tabell 4: Maksimum effektbehov for oppvarming, varmtvann og kjøling til bygningsmassen i utbyggingsalternativ 2 Delområde vest Delområde nord Delområde sør Totalt varmebehov [kw] 960 2420 140 3520 Varmtvann [kw] 210 530 30 770 Kjølebehov [kw] 0 1030 50 1080 Sum [kw] 1170 3980 220 5370 Sum

11/49 Tabell 5: Maksimum energibehov for oppvarming, varmtvann og kjøling til bygningsmassen i utbyggingsalternativ 2 Delområde vest Delområde nord Delområde sør Totalt varmebehov [MWh] 1290 1890 1290 4470 Varmtvann [MWh] 810 1190 1190 3190 Kjølebehov [MWh] 0 920 50 970 Sum [kw] 2100 4000 2530 8630 Sum 3.4 Maksimum energi- og effektbehov for termisk energi, alternativ 3 Tabell 6: Maksimum effektbehov for oppvarming, varmtvann og kjøling til bygningsmassen i utbyggingsalternativ 3 Delområde vest Delområde nord Delområde sør Sum Totalt varmebehov [kw] 750 3520 160 4430 Varmtvann [kw] 150 690 30 870 Kjølebehov [kw] 0 1480 60 1540 Sum [kw] 900 5690 250 6840 Tabell 7: Maksimum energibehov for oppvarming, varmtvann og kjøling til bygningsmassen i utbyggingsalternativ 3 Delområde vest Delområde nord Delområde sør Sum Totalt varmebehov [MWh] 1000 2730 180 3910 Varmtvann [MWh] 540 1500 100 2140 Kjølebehov [MWh] 0 1330 60 1390 Sum [MWh] 1540 5560 340 7440 4 Varighetsdiagram Et varighetsdiagram illustrerer hvordan effektbehovet til romoppvarming og varmtvann varierer i løpet av året, sortert fra høyest til lavest effektbehov. Avsnitt 4.1-4.3 viser varighetsdiagram for de tre utbyggingsalternativene, både for hele området som helhet og oppdelt etter område vest, nord og sør. Det er her tatt utgangspunkt i at varmtvannsbehovet er jevnt fordelt over året. Varighetsdiagrammet viser at man har det høyeste effektbehovet bare en liten del av året. Ved dimensjonering av energisentraler skilles det mellom grunnlast og http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

12 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. spisslast. Grunnlasten dimensjoneres typisk for å dekke mellom 40 og 60 % av maksimalt effektbehov. Energiløsninger med lav driftskostnad, men relativt høy investeringskostnad, som f.eks. varmepumper, brukes vanligvis som grunnlast. Fra varighetsdiagrammene ser vi at man da vil kunne dekke rundt 80-90 % av årlig energibehov med grunnlasten. Spisslasten er energiforsyning som supplerer grunnlasten i perioder der effektbehovet er høyere enn det grunnlasten kan dekke alene. Det er vanlig at spisslasten også kan fungere som reservelast for grunnlasten dersom denne skulle falle ut. Løsninger med relativt lav investeringskostnad, men høy driftskostnad, er vanlig som spisslast. Som spisslast kan det være aktuelt å benytte elkjel, ulike typer bioenergi og gass. Av disse er det bare bioenergi som regnes for å være en fornybar energikilde. Det er ikke utenkelig at det i fremtiden kan komme krav som faser ut bruk av gass som spisslast. 4.1 Varighetsdiagram alternativ 1 3,0 Totalt effektbehov [MW] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 2000 4000 6000 8000 10000 Timer i året Figur 1: Varighetsdiagram for hele Bømoen som helhet, alternativ 1

13/49 Effektbehov [MW] 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 2000 4000 6000 8000 10000 Timer i året Område vest Område nord Område sør Figur 2: Varighetsdiagram for område vest, nord og sør, alternativ 1 4.2 Varighetsdiagram alternativ 2 Totalt effektbehov [MW] 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 2000 4000 6000 8000 10000 Timer i året Figur 3: Varighetsdiagram for hele Bømoen som helhet, alternativ 2 http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

14 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 3 2,5 Efektbehov [MW] 2 1,5 1 0,5 0 0 2000 4000 6000 8000 10000 Timer i året Område vest Område nord Område sør Figur 4: Varighetsdiagram for område vest, nord og sør, alternativ 2 4.3 Varighetsdiagram alternativ 3 6,0 TOtalt effektbehov [MW] 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 2000 4000 6000 8000 10000 Timer i året Figur 5: Varighetsdiagram for hele Bømoen som helhet, alternativ 3

15/49 4 3,5 Effektbehov [MW] 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 2000 4000 6000 8000 10000 Timer i året Område vest Område nord Område sør Figur 6: Varighetsdiagram for område vest, nord og sør, alternativ 3 5 Utforming av energisystem Nærvarmenett har generelt større varmetap enn det oppvarmingssystemer i enkeltbygninger har. Til tross for dette har større varmesentraler som regel høyere samlet termisk virkningsgrad. Dette skyldes at større varmesentraler stort sett oppnår høyere virkningsgrad over året enn mindre anlegg, samt at anleggene følges opp av profesjonelt driftspersonale. Bygninger som har sitt eget oppvarmingssystem vil måtte ha egne løsninger for grunnlast og spisslast. Dette utgjør en større investering enn et system som er basert på å få varme levert til bygget fra en større energisentral. En større energisentral vil være rimeligere på grunn av at denne vil oppnå en økonomisk storskalaeffekt. Energisystemer installert i enkeltbygg vil i tillegg kreve vesentlig mye mer plass i det enkelte bygg enn det en inntakssentral for nærvarme/fjernvarme krever, og man må ha eget driftspersonale som vedlikeholder systemene. Et eller flere felles nærvarmesystem drevet av profesjonelle aktører vil derfor kunne gjøre området mer attraktivt for byggherrer og beboere, og dermed øke tomteverdien. Utbyggingstempo i planområdene er foreløpig ukjent, men det er naturlig å tenke at den termiske energiproduksjonen bør øke i takt med økt utbygging og økt energibehov. En løsning med flere varmesentraler gjør det mulig å opprette varmesentraler i takt med utbyggingen på Bømoen, noe som gjør at investeringer i energisentraler kan spres utover en tidsperiode i stedet for å gjøre en stor investering i én stor energisentral fra byggestart. Å opprette flere energisentraler vil samsvare med delmålet i Voss kommunes energi- og klimaplan som går ut på å etablere fire nye nærvarmesentraler basert på biobrensel eller varmepumpe i kommunen. På en http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

16 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. annen side vil flere sentraler føre til større avgifter, og økonomisk storskalaeffekt vil i mindre grad bli oppnådd. Derfor bør det, der det er mulig, vurderes å begrense antall energisentraler ved å dimensjonere energisentraler for neste byggetrinn dersom neste byggetrinn er i relativt nær fremtid. Uavhengig av utbyggingsalternativ, ansees det som gunstig at minst én energisentral blir etablert i delområde vest og at minst én blir etablert i delområde nord. Effekt- og energibehovet i delområde sør er i alle alternativer vesentlig lavere enn hva det er i delområde vest og nord. På bakgrunn av dette kan det være fornuftig at energiforsyningen her skjer på bygningsnivå fremfor å etablere en felles energisentral. Teknisk sett vil det være optimalt å etablere sammenkoblinger mellom distribusjonsnettene til de ulike nærvarmesentralene. Ved å etablere slike sammenkoblinger vil sentralene kunne levere varme til hverandre ved behov, slik at det oppnås økt leveringssikkerhet og effektutjevning. På grunn av relativt store avstander mellom bebyggelsen i de ulike delområdene på Bømoen vil nytteverdien av dette trolig ikke kunne forsvare den store økonomiske investeringen som kreves ved å legge store traséer mellom nærvarmenettene. I alle alternativene er det planlagt at nesten alle næringsbygg med kjølebehov legges i delområde nord. Dette er svært gunstig med tanke på at det vil gjøre et eventuelt nærkjøleanlegg mer kostnadseffektivt siden størrelsen på røranlegget blir minimert. Det kan være gunstig å anvende grunnvannsvarmepumper, eller eventuelt bergvarmepumper, for å etablere en energieffektiv frikjøleløsning, som da nesten vil kunne eliminere behovet for kjølemaskiner i området. Dersom nærvarme- og/eller nærkjøleanlegg bygges ut, bør installasjon av rørnett koordineres med legging av annen infrastruktur som vei og VA. 6 Alternativer for termiske energiløsninger på Bømoen 6.1 Varmepumper Det finnes ulike typer varmepumper kategorisert etter type varmeopptak og varmeavgivelse. Luft-luft-varmepumper. Typisk for eneboliger. Luft-vann-varmepumper. Egnet for små og mellomstore bygg. Relativt rimelig.

17/49 Grunn-vann- varmepumper. Varmeopptak fra for eksempel berg -eller grunnvannsbrønner. Lang driftstid og høy varmefaktor. En høy varmefaktor betyr at behovet for kjøpt elektrisitet for å drive varmepumpen er lite. Luft-luft varmepumper har for eksempel en varmefaktor på typisk 2,5. Store grunnvarmepumper kan ha varmefaktorer på 4 (eller høyere, avhengig av temperaturløft) og gir dermed svært lave elektrisitetskostnader. For en sentralisert varmepumpeløsning er varmepumper basert på varme- og kjøleopptak fra grunnvann eller energibrønner sett på som de mest aktuelle løsningene. Luft-vann-varmepumper kan også være aktuelt for energiforsyning på bygningsnivå. 6.1.1 Luft-luft-varmepumpe En luft-luft-varmepumpe henter varme fra uteluft og leverer varme ved direkte oppvarming av inneluften. En ulempe ved luft-luft-varmepumper er at de har lavest varmefaktor og lavest varmeytelse når varmebehovet er størst. Derfor er behovet for tilleggsvarme større for luft-vann-varmepumpe enn ved bruk av ulike typer grunnvarmepumpe. Arealbehov En slik type varmepumpe installeres på enkeltbygninger og er ikke egnet for energiforsyning til et større energisystem. Investerings- og driftskostnader Luft-luft-varmepumper har relativt lave investeringskostnader. Driftskostnadene til en luft-luft-varmepumpe er lave, men det er forventet at slike varmepumper må byttes ut relativt ofte. Mulighet til å levere kjøling Luft-luft-varmepumper kan brukes til kjøling om sommeren, men varmepumpen vil være mer energikrevende i kjølemodus. Anbefalt til område På grunn av fordelene som et nærvarmeanlegg gir, er det ikke anbefalt at energiforsyningen på Bømoen skjer på bygningsnivå. I delområde sør kan dette imidlertid være aktuelt dersom det ikke oppføres nok bygninger til å kunne rettferdiggjøre tilkobling til et nærvarmesystem. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

18 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 6.1.2 Luft-vann-varmepumpe Luft-vann-varmepumper kan levere energi til enkeltbygninger ved at varmepumpen henter varme fra uteluft i en ute-enhet og leverer varme fra en inne-enhet til varmtvannsberedning og vannbårent varmesystem for romoppvarming. Også for denne type varmepumpe er varmeavgivelsen i motfase med varmebehovet. Derfor vil det være nødvendig med en form for spisslast i tillegg til luft-vann-varmepumpen når effektbehovet er høyt. Arealbehov En slik type varmepumpe installeres på enkeltbygninger og er ikke egnet for energiforsyning til et større energisystem. Investerings- og driftskostnader Investeringskostnadene for luft-vann-varmepumpe er noe høyere enn for luft- luftvarmepumpe, men den kan gi bedre inneklima med bedre varmefordeling i bygget. Driftskostnadene til en luft-vann-varmepumpe er relativt lave, men det er forventet at slike varmepumper må byttes ut relativt ofte. Anbefalt til område Installasjon av luft-vann-varmepumpe kan være aktuelt i delområde sør, dersom det ikke oppføres nok bygninger til at tilkobling til et nærvarmesystem er aktuelt. Mulighet til å levere kjøling Det er kun et fåtall luft-vann-varmepumper som kan levere kjøling. De har da samme ulempe som luft-luft-varmepumpene med høyt energiforbruk i kjølemodus. 6.1.3 Bergvarmepumpe med energibrønner En energibrønn er et borehull på typisk 14 centimeter i diameter, med boredybde på 80-300 m. En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske. Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. Mulighet til levering av kjøling Bruk av bergvarmepumpe med energibrønner gjør det mulig at energibrønnene i tillegg til å være varmekilde kan fungere som varmesluk og termisk energilager. Om sommeren kan kjølebehovet for området bli dekket ved at varme føres tilbake til brønnene som brukes som energilager for oppvarming på et senere tidspunkt.

19/49 Frikjøling har et minimalt behov for tilført elektrisk energi. Hvis det legges opp til tilbakeføring av varme til energibrønnene (termisk lading) kan antall borehull reduseres, eventuelt kan det tillate at energibrønnene kan bores tettere eller at den totale brønndybden kan reduseres. Ved å legge til rette for termisk lading er det dessuten mulig å opprettholde en balanse i energilageret ved å tilbakeføre annen overskuddsvarme, for eksempel fra solfangere. Investerings- og driftskostnader Den stabile temperaturen i berggrunnen gjennom året gir gode driftsbetingelser for varmepumpen. En viktig fordel med å utnytte bergvarme som varmekilde er at dette er en svært stabil løsning for energiforsyning, som er robust nok til å holde i flere tiår. Det trengs dermed relativt lite vedlikehold, og driftskostnadene er lave. Tykt løsmassedekke over fjelloverflaten fører til økte investeringskostnader og kan være avgjørende for anleggets lønnsomhet. NGUs løsmassekart viser at grunnforholdene på Bømoen er preget av breelvavsetninger som kan ha løsmassedekke med en tykkelse på opptil flere titalls meter. Bergvarmepumper kan være aktuelle for energiforsyning på bygningsnivå, men også som større anlegg som kan forsyne flere bygg. Generelt øker lønnsomheten for grunnvarme med økende anleggsstørrelse. I Voss kommunes energi og klimaplan kan man lese et forslag om å prioritere prosjekter med kort inntjeningstid. Etablering av bergvarme med energibrønner vil ofte være lønnsomt i et langt tidsperspektiv, men vil normalt ikke komme gunstig ut av lønnsomhetsberegninger sett i et kortere tidsperspektiv. Arealbehov Dersom energibrønner skal dekke hele grunnlasten til Bømoen som helhet, vil det for alternativ 1, 2 og 3 være behov for henholdsvis minimum 150, 250 og 300 brønner. Hvert borehull vil i liten grad være synlig. Det bør være minimum 10 meter avstand mellom hver energibrønn. Dette medfører at et eventuelt energibrønnanlegg på Bømoen vil strekke seg over et areal av betydelig størrelse. Grove beregninger viser at dersom bergvarmepumper skal dekke grunnlasten i alternativ, 1,2 og 3, vil arealet med energibrønner strekke seg over et areal på henholdsvis 33 000 m², 55 000 m² og 67 000 m². Det vil være mulig å bore energibrønnene på skrått for å redusere størrelsen på anleggets overflateareal. Selve energisentralen vil også oppta et visst areal. Dersom man ser for seg at en varmesentral basert på grunnvarmepumpe skal dekke hele grunnlastbehovet til Bømoen, vil varmesentralen i de tre alternativene henholdsvis oppta et areal på rundt 250, 350 og 500 m². Teknisk sentral kan plasseres under bakken, men det settes da visse begrensninger til valg av kuldemedium for varmepumpen. Det kan være hensiktsmessig å plassere teknisk rom i underetasjen på en bygning for å sikre enkel adkomst. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

20 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 6.1.4 Grunnvannsvarmepumpe Dersom forholdene er gunstige, regnes grunnvann for å være en meget god varmekilde for varmepumper. Grunnvann finnes i løsmasser (sand, grus) og i gjennomgående sprekker i fjell. Grunnvannsbrønner er på 150-200 mm i diameter og har typisk en dybde på 10-40 meter. Tilgjengelighet/egnethet Ifølge NGUs grunnvannskart er det antatt at det er betydelig grunnvannspotensiale på Bømoen. Grunnvannet finnes i løsmassene som er preget av breelvavsetninger med lag av forskjellige kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Løsmassetykkelsen for denne type løsmasse er ofte flere titalls meter. Fra én grunnvannsbrønn i løsmasse kan det normalt tas ut en betydelig større varmemengde enn en det som kan hentes ut fra en energibrønn i fjell. Effektfaktoren til en grunnvannsvarmepumpe er også normalt høyere enn effektfaktoren til en energibrønn i fjell pga. mindre temperaturdifferanse mellom grunnen og varmepumpen, og i gjennomsnitt høyere temperaturnivå. Mulighet til å levere kjøling Denne energiløsningen er svært velegnet til å levere kjøling. Arealbehov Grove beregninger viser at dersom grunnvannsvarmepumper skal dekke hele Bømoens grunnlast, vil det for alternativ 1, 2 og 3 være nødvendig med henholdsvis 5,8 og 10 grunnvannsbrønner. Disse beregningene er basert på en vannstrøm på 15 l/s, men det er grunn til å tro at større vannstrømmer enn dette vil være tilgjengelig og at antall grunnvannsbrønner dermed vil være enda lavere. Dersom en varmesentral skal dekke hele områdets grunnlast, vil energisentralen for alternativ 1, 2 og 3 ha en størrelse på henholdsvis rundt 250 m², 350 m² og 500 m². Systemtype For større varmepumpeanlegg anbefales det å bruke et såkalt forbrukssystem. I et slikt system pumpes grunnvann opp fra en eller flere uttaksbrønner til varmepumpeanlegget, der det avkjøles i varmeopptakssystemet og ledes tilbake til en eller flere infiltrasjonsbrønner, kum eller elv. Indirekte varmeopptakssystem er anbefalt. Et slikt grunnvannssystem kan i de fleste tilfeller dekke hele kjølebehovet med direkte varmeveksling mot grunnvannet. Forundersøkelser

21/49 Før etablering av grunnvarmeanlegg, er det svært viktig at det utføres grundige hydrogeologiske forundersøkelser for å vurdere områdets egnethet for uttak av grunnvann. Det er blant annet viktig å undersøke hvilke uttaksmengder som kan benyttes til anlegget, samt faren for setninger i grunnen som kan føre til bygningsskader. Det er også nødvendig å vurdere grunnvannskvaliteten og grunnvannets temperatur. Det er viktig å undersøke vannkvaliteten ettersom en i visse områder vil kunne få store driftsproblemer på grunn av bakterievekst, gjenslamming, samt utfelling av blant annet jern og mangan i varmevekslere, pumper og ledninger. Dersom grunnvannet har mye jern- og manganioner er det nødvendig at systemet er helt lufttett for å hindre utfelling. Skal et grunnvannssystem være vellykket, må det utføres og driftes helt korrekt slik at det ikke suges luft inn i systemet. Korrosivt vann kreves syrefast stål i varmeveksler og annet utstyr. Dersom det er mye sand i vannet vil det kreve filtrering. Investerings- og driftskostnader For middels til store anlegg vil bruk av varmepumpe som bruker grunnvann som energikilde være den type grunnvarmepumpe som har høyest lønnsomhet. Investeringskostnadene for et slikt varmepumpeanlegg er vesentlig lavere enn hva det er for et bergvarmeanlegg. Et grunnvannsanlegg har vanligvis lave driftskostnader, men det kreves oppfølging mht. beleggdannelse, utfelling i varmevekslere og rør, og eventuelt behov for plugging/rensing. Samspill med reservevannkilden på Bømoen Det er tenkt at grunnvann i deler av delområde øst skal benyttes som reservevannkilde til Voss. I område nord er det områder med forurenset grunnvann som står i fare for å forurense grunnvann som er tenkt skal fungere som reservevannkilde. Etablering av grunnvannsbrønner i dette området vil føre til nedsenkninger i grunnen som vil bidra til å bevege de forurensede grunnvannstrømmene bort fra reservevannkilden. På denne måten kan boring av grunnvannsbrønner gi et svært positivt bidrag til å gjøre grunnvannet egnet som drikkevann, og bidrar til å gjøre grunnvannsbrønner til en svært aktuell energiløsning på Bømoen. 6.2 Bioenergi Varmeproduksjon basert på bioenergi kan skje ved å bruke ulike typer biobrensler, for eksempel flis, pellets, biopulver, bioolje eller biogass. I Voss kommunes energiog klimaplan er det foreslått at det skal legges til rette for uttak, produksjon og omsetting av biobrensel i Voss. Prosjekt som gir lokal verdiskaping skal prioriteres. Bioenergi regnes for å være en klimanøytral og fornybar energikilde. Forbrenning av biomasse kan imidlertid føre til lokale utslipp til luft. Dette handler først og fremst om uforbrente gasser og partikler, NOx, SO2, støv, tungmetaller og dioksiner. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

22 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. Biobrenselanlegg som genererer mer enn 1 MW må rette seg etter utslippskrav for støv, NOx og CO som er beskrevet i Forurensningsforskriften. Moderne forbrenningsteknologi og gode renseløsninger gjør det mulig å redusere utslippene til akseptable nivåer. Når biobrensel brukes som grunnlast, velges ofte brensel med relativt lav brenselkostnad, men høy investeringskostnad. Noen typer biobrenselanlegg har relativt lav investeringskostnad, men høy brenselkostnad. Slike karakteristikker gjør brenselet best egnet til spisslast som leverer energi når effektbehovet er høyt. Mulighet til å levere kjøling En grunnlastløsning basert på bioenergi betyr at eventuelle kjølebehov må dekkes av kjøleanlegg separat fra oppvarmingsløsningen. 6.2.1 Flis Energiinnhold Treflis kan være laget av ulike typer trevirke med varierende kvalitet. Flis er en lite foredlet type biobrensel, og har derfor et lavere energiinnhold per volum enn andre biobrensler. Tilgjengelighet Tilgangen på flis på Vestlandet er foreløpig begrenset. Det finnes noen få større flisprodusenter i Rogaland og Hordaland. Hordaland bioenergi er en naturlig leverandør av flis. Å bruke flis som energikilde til deler av Bømoen vil bidra til å gi lokal verdiskapning, som er et viktig punkt i Voss kommunes energi- og klimaplan. Lokalt produsert flis medfører at biobrenselet vil kreve minimal transport. Hovedsakelig på grunn av tilgang, ansees flis for å være det mest aktuelle brenselet for bioenergi for Bømoen. Lokale utslipp Forbrenning av flis medfører som regel større lokale utslipp enn andre biobrensler. På grunn av de lokale forholdene på Bømoen er det spesielt viktig at de lokale utslippene er begrenset. For å hindre uønskede lokale utslipp må det legges vekt på god renseteknologi. Investerings- og driftskostnader Kostnadene for flis er lave i forhold til andre biobrensler, men investeringskostnaden er kjent for å være relativt høy, særlig når det er viktig med særlig god rense-

23/49 teknologi. Dette gjør at flis ofte er regnet for å være bedre egnet som grunnlast enn som spisslast. Anbefalt til område I motsetning til grunnvarmepumper, leverer ikke bioenergi kjøling. Dermed kan det være gunstig at flis først og fremst står som energikilde for delområde vest og sør, der bygningene ikke har kjølebehov. Dersom flis blir valgt som energikilde til delområde nord, må kjølemaskiner settes inn for å dekke områdets kjølebehov. Arealbehov Det lave energiinnholdet i flis gjør at en energisentral basert på flis har et større arealbehov enn andre biobrensler. Flislageret er ofte plassert under bakkenivå slik at flis kan tippes fra bil til flislager. Det er vanlig at et vogntog som frakter flis kan frakte opptil 100 m³ flis. Dersom man antar at en flissentral skal være grunnlast til hele Bømoen, vil ifølge alternativ 1 være nødvendig med flisleveranse omtrent hver niende dag, ifølge alternativ 2 vil det være nødvendig med flisleveranse omtrent hver sjette dag, og ifølge alternativ 3 vil det være nødvendig med flisleveranse hver femte dag. Energisentraler basert på flis krever plass til forbrenner, flislager og nok snuplass til vogntogene som kommer med levert flis. Energisentralene for flis vil for alternativ 1, 2 og 3 kreve et omtrentlig areal på henholdsvis 600 m², 800 m² og 1000 m². Omtrent 100 m² av disse arealene kan spares dersom det legges opp til at flislageret graves under bakken. 6.2.2 Pellets Energiinnhold Biopellets er et høyt foredlet fast biobrensel med lav fuktighet og relativt høyt energiinnhold per masseenhet. Dette betyr blant annet at forbrenning av pellets medfører mindre lokale utslipp enn forbrenning av flis. Tilgjengelighet Det finnes noen få leverandører av pellets i Norge, og alle er lokalisert på Østlandet. Pellets blir produsert flere steder i Sverige og i Baltikum. Investerings- og driftskostnader En energisentral basert på pellets har i likhet med flis en relativt høy investeringskostnad. Kostnadene for pellets er høyere enn kostnadene for flis, men er lave nok til at pellets er bedre egnet som grunnlast enn som spisslast. En energisentral fyrt med pellets er generelt mer driftssikker enn et flisfyrt anlegg. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

24 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. Arealbehov Pellets kan blåses inn i et lager, og i motsetning til flis krever pellets derfor ikke en nedgravd silo som lager. Brenselets høye tetthet medfører at størrelsen på lageret er mindre enn et flislager. Det estimeres at en energisentral fyrt med pellets som skal dekke hele grunnlastbehovet til Bømoen vil for alternativ 1, 2 og 3 kreve et omtrentlig areal på henholdsvis 400 m², 600 m² og 800 m². Her er areal til forbrenner, pelletslager og snuplass til vogntog inkludert. Anbefalt til område I likhet med andre biobrensler, leverer ikke et varmeanlegg basert på pellets kjøling. Dermed kan det være gunstig at flis først og fremst står som energikilde for delområde vest og sør, der bygningene ikke har kjølebehov. Dersom pellets blir valgt som energikilde til delområde nord, må kjølemaskiner settes inn for å dekke områdets kjølebehov. 6.2.3 Biopulver Energiinnhold Biopulver produseres lokalt fra andre biobrensler, som briketter eller pellets, og har høy energitetthet. Ved å pulverisere biobrenselet får det fluide egenskaper som gjør at det er mulig å regulere effekten raskere enn hva som er mulig for andre typer biobrensel. Tilgjengelighet Dersom biopulver skal brukes som energikilde på Bømoen, er det mest sannsynlig at biopulveret produseres i nærområdet fra briketter eller pellets. Dermed vil tilgjengeligheten til biopulver i utgangspunktet være lik tilgjengeligheten til pellets eller briketter. Arealbehov Brukes biopulver som brensel, er det nødvendig å sette opp et eget anlegg for pulverisering av briketter eller pellets. Dette anlegget kommer i tillegg til selve kjelanlegget. Dette gjør at biopulver som energialternativ kan være en mer arealkrevende løsning enn andre løsninger basert på biobrensler. Bruk av biopulver kan allikevel være plassbesparende i forhold til flis på grunn av selve forbrenningsanlegget krever mindre plass og at det ikke er behov for et like stort brensellager. Det er estimert at en energisentral basert på biopulver vil ha et arealbehov tilsvarende en

25/49 energisentral basert på pellets. Faktisk arealbehov for en biopulversentral vil imidlertid først kunne estimeres ved nøyere planlegging. Investerings- og driftskostnader En energisentral basert på biopulver har en relativt høy investeringskostnad, særlig med tanke på at det er nødvendig å opprette et eget pulveriseringsanlegg. Brenselkostnadene vil være tilsvarende som for pellets. En energisentral fyrt med biopulver er et relativt driftssikkert anlegg. 6.2.4 Biodiesel og bioolje Biodiesel kan beskrives som høykvalitets bioolje, og kan benyttes direkte i eksisterende oljekjeler. Biodiesel er et relativt kostbart drivstoff. Energiinnhold Biodiesel og bioolje har et høyt energiinnhold, og forbrenning av bioolje/biodiesel fører til lavere lokale utslipp enn faste biobrensler. Tilgjengelighet Bioolje er som regel betydelig billigere enn biodiesel, men har egenskaper som krever at anlegget må tilfredsstille visse krav til materialer og ekstrautstyr. Det finnes noen leverandører av bioolje på Østlandet, men markedet for bioolje i Norge er generelt umodent, og det er store variasjoner i pris og kvalitet. Investerings- og driftskostnader Et forbrenningsanlegg basert på bioolje kan ha relativt lav investeringskostnad i forhold til anlegg basert på andre biobrensler, men har høyest råstoff- og transportkostnad. Det gjør at bioolje ikke vil være en gunstig grunnlast, men kan være egnet som spisslast. Arealbehov På grunn av høy energitetthet, er bruk av bioolje som energikilde generelt lite plasskrevende. Størrelsen på en biooljekjel er sammenlignbar med størrelsen på en kjel som brukes for fossil olje. Det er estimert at dersom en energisentral basert på bioolje/biodiesel skal dekke områdets grunnlastbehov i alternativ 3, vil dette kreve et areal på rundt 200 m². Det er imidlertid mer sannsynlig at bioolje eller biodiesel blir brukt som spisslast i energisystemet på Bømoen. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

26 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 6.2.5 Biogass Energiinnhold Biogass brukes som et samlebegrep for gasser som dannes ved anaerob nedbrytning av organisk materiale. Biogass har høyt energiinnhold og kan produseres av ulike avfallsressurser. Tilgjengelighet Det teoretiske potensialet for biogassproduksjon i fylket er anslått til noe som tilsvarer energibehovet for omkring 12 000 boliger. Per dags dato er det ikke stor tilgang på biogass produsert i Hordaland, og det ansees ikke som sannsynlig at tilgangen på biogass kommer til å bli stor nok til å være en aktuell energikilde i større energisentraler. I Voss kommunes energi og klimaplan 2009-2013 er det er mål for kommunen å øke biogassproduksjonen basert på husdyrgjødsel, men det er sett på som lite sannsynlig at denne produksjonen vil ha tilstrekkelig kapasitet eller forutsigbarhet til å dekke spisslastbehovet til bygningsmassen på Bømoen. Investerings- og driftskostnader Et forbrenningsanlegg basert på biogass kan ha relativt lav investeringskostnad i forhold til anlegg basert på andre biobrensler. Biogass har imidlertid den høyeste råstoff- og transportkostnaden av alle typer biobrensel. Det gjør at biogass ikke vil være en gunstig grunnlast, men kan være egnet som spisslast. Arealbehov På grunn av høy energitetthet, er biogass som energikilde generelt lite plasskrevende. Det er estimert at dersom en energisentral basert på biogass skal dekke områdets grunnlastbehov i alternativ 3, vil dette kreve rundt 300 m². En energisentral basert på gass trenger mer plass enn en energisentral basert på olje fordi det vil være behov for et større utvendig areal for lagring av gass, samt areal å fungere som sikkerhetssone. 6.3 Solfangere Tilgjengelighet/egnethet Solfangeranlegg kan benyttes i kombinasjon med en annen energiløsning for å dekke energibehovet til romoppvarming og oppvarming av tappevann. Et slikt anlegg kan ikke stå alene som grunnlast på grunn av svært variable solforhold og lav varmeproduksjon på vinterhalvåret. Solforholdene på Vestlandet er gode nok til at det er mulig å bruke solenergien til å dekke en del av grunnlasten for en bygning.

27/49 Plassering Solfangere kan integreres på enkeltbygningers tak eller fasade, men det er også mulig å bygge større solfangeranlegg som leverer energi til en større bygningsmasse. Solfangeranlegg som genererer varme til en større bygningsmasse kan være svært arealkrevende, og det vil sannsynligvis derfor vær gunstigst å plassere solfangeranlegg på enkeltbygg. Plassering av solfangere på bygningsfasader gir større årlig varmeproduksjon enn å plassere solfangere på tak, ettersom en i større grad kan utnytte energien fra den lave vintersolen. Et solfangersystem vil i sørlige deler av Norge typisk kunne dekke 25-35 % av årlig varmebehov. For å gi lavest mulig investeringskostnad og høyest mulig energiutbytte, er ofte et solfangeranlegg dimensjonert etter bygningers tappevannsbehov. Ved tilstrekkelig solinnstråling om våren og høsten kan imidlertid solfangere bidra til romoppvarming hvis systemet er knyttet til et varmelager. Solfangere integrert i bygningers tak eller fasade kan gi en spennende arkitektonisk utforming, som synliggjør områdets miljøprofil. Arealbehov Dersom man ser for seg at solfangere skal dekke varmtvannsbehovet til boliger, vil dette for alternativ 1, 2 og 3 kreve et omtrentlig areal på henholdsvis 1000 m², 1300 m², og 1700 m². Mulighet til å levere kjøling Det er mulig å benytte et solfangeranlegg til å levere kjøling i tillegg til å levere varme. Ved å benytte solvarme til kjøling, utnyttes solenergien på den tiden av året hvor vi har størst tilgang til den. Den vanligste typen solkjøling er såkalt absorpsjonskjøling. Ved absorpsjonskjøling brukes solenergien i solfangerne til å drive en kuldeprosess som genererer kaldt vann. Solfangere som brukes til kjøling er en teknologi som man har man lite praktisk erfaring med i Norge. Investerings- og driftskostnader Prisnivået på solfangere er i dag relativt høyt, men prisutviklingen de siste årene indikerer at det fremtidige kostnadsnivået vil bli vesentlig lavere. Et solfangeranlegg krever lite tilsyn og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Akkumulatortank(er) er nødvendig for å lagre varme i perioder hvor det ikke er solinnstråling, f.eks. om natten eller når det er overskyet. 7 Eksisterende bygningsmasse Bømoen har en allerede eksisterende bygningsmasse på rundt 19 000 m², der en stor andel av disse har en funksjon som er knyttet til Bømoen leir. Den eksisterende bygningsmassens oppvarmingsbehov dekkes nå av elektrisitet. Det kan være aktuelt å også koble til eksisterende bygningsmasse til det vannbårne nærvarmenettet. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

28 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. Omlegging fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming medfører en betydelig kostnad. Det vil medføre rivning av eksisterende elektriske varmeanlegg og installasjon av nye radiatorer, radiatorkurser og tilkobling til nærvarmenett. Å legge om fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming vil imidlertid gi et viktig bidrag til Voss sitt mål om å redusere kommunens klimagassutslipp med 15 %. Dessuten, siden elektrisitet regnes for å være høyverdig energi, er det med tanke på energieffektivisering ugunstig å bruke elektrisitet til oppvarmingsformål. Når det kommer til omlegging fra elektrisk oppvarming, vil det være naturlig å prioritere eksisterende bygg som ligger i nærheten av nye utbyggingsområder. Av økonomiske hensyn vil det også være naturlig å prioritere eksisterende bygninger som skal totalrenoveres. Det kan for eksempel tenkes at det kan være gunstig å legge eksisterende bygg som befinner seg i nærhet til området for ny næringsutvikling i delområde nord. Dersom det nye tilbygget til Palmafossen skole skal ha vannbåren varme, kan det være særlig aktuelt å også koble den eksisterende delen av skolen til nærvarmenettet. 8 Klimagassutslipp Som en del av konsekvensutredningen for Bømoen, er det beregnet klimagassutslipp for de ulike alternativene for termisk energi på Bømoen. Klimagassregnskapene er basert på livsløpsanalysevurderinger gjort i beregningsprogrammet SimaPro. Klimagassutslippene er uttrykt i CO₂- ekvivalenter, som er en enhet som angir en prosess' bidrag til globale klimaendringer. Andre drivhusgasser enn CO₂ har et annet bidrag til global oppvarming enn CO₂, og utslipp av disse gassene regnes derfor om til CO₂- ekvivalenter. Antall CO₂- ekvivalenter knyttet til per kwh elektrisitet brukt, er en mye diskutert verdi. Verdien brukt i denne rapporten er basert på nordisk elektrisitetsmiksen gitt i Ecoinvents database. Det kan nevnes at denne verdien er langt lavere enn verdien som for eksempel Statsbygg foreslår brukt i klimagassregnskap. Under er de beregnende klimagassutslippene for de tre ulike utbyggingsalternativene fremstilt, både som helhet og fordelt på område vest, nord og sør.

29/49 8.1 Klimagassutslipp for alternativ 1 Klimagassutslipp per år fra grunnlast, alternativ 1 Tonn CO2-ekv. per år 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Figur 7: Klimagassutslipp for ulike alternativer for grunnlast i alternativ 1 Klimagassutslipp fra grunnlast fordelt på delområder, alternativ 1 Tonn CO2-ekv. per år 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Område vest Område nord Område sør Figur 8: Klimagassutslipp for alternativ 1, fordelt på grunnlastkilde og område http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

30 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. Klimagassutslipp per år fra spisslast, alternativ 1 Tonn CO2-ekv. per år 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Elkjel Gass Flis Pellets Figur 9: Klimagassutslipp for ulike alternativer for spisslast i alternativ 1 8.2 Klimagassutslipp for alternativ 2 Klimagassutslipp per år fra grunnlast, alternativ 2 Tonn CO2 -ekv. per år 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Figur 10: Klimagassutslipp for ulike alternativer for grunnlast i alternativ 2

31/49 Tonn CO2- ekv. per år 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Klimagassutslipp fra grunnlast fordelt på delområder, alternativ 1 Område vest Område nord Område sør Figur 8: Klimagassutslipp for alternativ 2, fordelt på grunnlastkilde og område Tonn CO2-ekv. per år 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Klimagassutslipp per år fra spisslast, alternativ 2 0,0 Elkjel Gass Flis Pellets Figur 11: Klimagassutslipp per år for ulike alternativer for spisslast i alternativ 2 http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx

32 Bømoen. Områdereguleringsplan med Konsekvensutredning (KU). KU-tema 4: Energibruk og energiløsninger. 8.3 Klimagassutslipp for alternativ 3 Klimagassutslipp per år fra grunnlast, alternativ 3 Tonn CO2-ekv. per år 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Figur 12: Klimagassutslipp for ulike alternativer for grunnlast i alternativ 3 Tonn CO2- ekv. per år 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Klimagassutslipp fra grunnlast fordelt på delområder, alternativ 3 Område vest Område nord Område sør Figur 13: Klimagassutslipp for alternativ 3, fordelt på grunnlastkilde og område

33/49 180,0 160,0 Klimagassutslipp per år fra spisslast, alternativ 3 Tonn CO2-ekv per år 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Elkjel Gass Flis Pellets Figur 14: Klimagassutslipp per år for ulike alternativer for spisslast i alternativ 3 8.4 Forskjeller i klimagassutslipp for ulike energiløsninger For alle tre alternativer for byggeaktiviteter på Bømoen, kan de samme tendensene i forskjell i klimagassutslipp observeres. For energialternativene som egner seg som grunnlast viser klimagassberegninger at energiforsyning basert på pellets vil medføre størst mengde klimagassutslipp sett i et livsløpsperspektiv. Dette kommer av at pellets er et høyt foredlet type brensel som krever mye energi i produksjonsfasen. Resultatene viser også at energiløsninger basert på grunnvannsvarmepumper og bergvarmepumper medfører et høyere klimagassutslipp enn bruk av solfangere og flis. Dette kommer av at disse løsningene har et visst elektrisitetsbehov. Bergvarmepumper er antatt å ha et litt høyere behov for elektrisitet enn det grunnvannsvarmepumper har, og medfører dermed et litt høyere klimagassutslipp. Solfangere medfører et høyere utslipp av klimagasser enn flis over hele levetiden pga. behovet for elektrisitet til akkumuleringstank til varmtvann. Flis er en relativt ubehandlet type brensel, og har derfor det laveste beregnede klimagassutslippet. Når det gjelder klimagassutslipp fra spisslaster, er det bruk av fossil gass som spisslast som vil føre til de største klimagassutslippene. Bruk av elkjel som spisslast vil føre til mindre utslipp av klimagasser enn gass, men vesentlig mer enn spisslastalternativer som flis og pellets. http://projects.cowiportal.com/ps/a066729/documents/03 Project documents/bømoen. KU-tema 4 Energibruk og energiløsninger1.docx