OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men jeg hadde også en 16 dagers tur ned til Thailand i september. Denne turen var veldig viktig for meg og Måkkham, og det skjedde også en ny livshendelse! Jeg ønsker også å si litt i dette nyhetsbrevet om livet som flyktning, som jeg selv har fått følt litt på kroppen. Dette nyhetsbrevet blir en side legere en vanlig, men få gjerne med deg nyhetsbrevet helt til slutt!
Å være flyktning Denne høsten har det vært mye fokus på flyktingene fra Syria, og hva de går igjennom. Mange har måtte forlate sine hjem og familier for prøve å finne en bedre fremtid i et annet land. Flyktning situasjonen inn i Europa har fått mye fokus fordi den nå har kommet så nær våre grenser, og at det i tillegge er mange som kommer på en gang, men andre steder i verden opplever mange mennesker mye av den samme situasjonen. I de siste par månedene har jeg selv fått kjent litt på de utfordringer og frustrasjoner som flyktninger kan oppleve. Krig og uroligheter som igjen leder til dårlig økonomi i hjemlandet er ofte årsaken til at mennesker flykter. I Myanmar (Burma) har dette vært situasjonen i mange tiår. Selv om enkelte ting ser ut til å gå i riktig retning nå, er situasjonen fremdeles vanskelig, og man kan heller ikke snu et militærdiktatur til demokrati over natten. Dette er en prosess som vil ta lang tid, og jeg er faktisk litt enig med Aung San Suu Kyi som sa til norske nyheter nå i høst at Norge har kanskje vært litt for optimistiske og blåøyde når det kommer til denne prosessen. Stjal alle pengene til papirløse flyktninger Situasjonen til Måkkham var at hun ikke hadde mulighet til å forsørge sine to barn. To jenter på 3 (Sara) og 7 år (Anna), og ble sendt av hennes mor til Thailand for å finne en jobb slik at hun kunne sende penger tilbake til moren og forsørge barna. Hun fant en jobb, men hadde ikke penger eller mulighet til å få oppholdstillatelse (det er bare av og til myndighetene gir ut tillatelser, og det kan koste en del). Måkkham og meg prøvde å finne en løsning, og det var en person som tidligere hadde hjulpet henne med å få id papirer da hun for noen år siden var i Thailand, og han sa han kunne gjøre det igjen for henne. Han ba om rundt 800 kroner (som er en halv månedslønn for mange) på forskudd, og vi ventet og håpet på at noe snart ville skje. En dag, da det nesten hadde gått to måneder, ringte jeg til Måkkham fra Norge, da hun svarte telefonen denne dagen sa hun med trist stemme: «Han som skulle hjelpe meg bor ikke lenger i Fang!» Hun sa videre: «Han hadde også sagt at han ville hjelpe andre shan. Noen har faktisk gitt ham flere tusen bath (tilsvarer også flere tusen kroner, d.v.s. 3-4 månedslønner) for å få hjelp, men nå har han stikket av med alle pengene og ingen vet hvor han er!» De kunne jo ikke gjøre noe eller anmelde noen, for de var papirløse og uten rettigheter. Måkkham sammen med sine to barn. Anna og Sara Mor til Måkkham sammen med noen av barnebarna sine En vell verdt tur til Thailand i september Da jeg kom ut til Thailand i september var Måkkham veldig sliten, slapp og litt syk. Hun hadde jobbet så mye hun kunne, det vil si 8-9 timer hver dag 7 dager i uken i over to måneder, og hadde ofte spist dårlig. Hvis hun ble syk og måtte til en lege trengte hun å registrere seg, men hun hadde ingen papirer til å registrere seg med. Dette var også litt av min bekymring da jeg var i Norge, hvis hun skulle bli syk. Men da hun nå ble litt syk kjente hun en pensjonert militær sykesøster som sjekket henne litt, og gav henne noen sprøyter med vitaminer og kalsium. Jeg fant ut at hun hadde kalsium mangel i blodet, så jeg matet henne med melk og yoghurt, og fikk kjøpte kalsium tabletter til henne. Hun ble straks mye bedre etter dette.
Vi forlovet oss! Den 28. september forlovet vi oss. Jeg tenkte vi skulle gjøre denne dagen litt spesiell, så jeg planlagte en frokost hjemme hos meg der jeg skulle fri, og så skulle vi dra til en fotograf i landsbyen min, som vi trodde hadde noen shan drakter (shan bunader), og ta noen bilder. Men ting gikk ikke helt som planlagt. Fordi hun ikke hadde papirer måtte vi være forsiktige så vi ikke ble stoppet av politiet, og de har ofte hyppige kontroller i byen. Hvis politiet stoppet oss sammen kunne dette også fått store konsekvenser for meg og mitt visum i Thailand. Jeg ville gjerne hente henne denne dagen, så jeg kjørte ruten først for å sjekke ut om det var noen politi der, og midt i byen hadde politiet en kontroll denne dagen. Så det ble ingen frokost hos meg, vi fant heller en kafe i nærheten av henne, og vi spiste der. Jeg sjekket to timer senere om politiet var borte, og det var de, så jeg hentet henne for å ta henne med til landsbyen min og ta bilder hos fotografen, men så viste det seg at dette heller ikke lot seg gjøre. Så vi tok noe bilder hjemme hos meg isteden med min iphone (mitt speilrefleks lå igjen i Norge), og resultatet ble faktisk ikke så aller verst allikevel. Jeg fikk fridd tilslutt også, og jeg fikk et ja, så det ble så absolutt en spesiell dag! Til Myanmar for å skaffe pass Siden vi nå snakker om å gifte oss, ble det ennå mer viktig å finne ut hvordan vi skulle løse papir situasjonen hennes. Da kom vi i kontakt med en pastor som ofte besøkte menigheten hun tilhører og bor i. Han var født i Myanmar, men han hadde bodd 40 år i Thailand og han var også thai politi. Han var i tillegg gift med en amerikaner. Han oppfordret oss til allerede nå å begynne prosessen med at hun fikk et Myanmarsk pass, for det kunne ta litt tid, og hun måtte hjem til landsbyen sin for å få tak i noen papirer. Han oppfordret oss til at hun dro tilbake til Myanmar når jeg dro til Norge i oktober. Jeg var først ikke så glad for tanken. Både med tanken på å få henne opp til grensen og over igjen trygt (husk at hun hadde ingen papirer, og det er mange politi/militær sjekkpunkter på veien opp), og med kommunikasjonen til og i Myanmar. Men vi ba over det, snakket sammen, og vi fikk fred for at vi skulle gjøre dette.
Dette nyhetsbrevet begynner å bli litt langt, så jeg skal ikke deg gi så mange detaljer her, men Gud hadde forbedret dette for oss også. Hun kom seg trygt opp til grensen og tilbake til sin hjemby. Vi har klart å kommunisere bra, og vi har virkelig sett Guds hånd i dette. Avstanden hun skulle reise i Myanmar er som fra Oslo til Bergen, men det tok henne tre dager å komme hjem, så infrastrukturen i Myanmar er fremdeles ikke den beste. Det er heller ikke telefonforbindelsen, noen ganger må jeg ringe 10-15 ganger for å komme igjennom (hvis jeg kommer igjennom), og Myanmar er vel et av verdens dyreste land å ringe til også. (vanlig takst ca 6 kroner per min., Skype out 2,7 kr per min. Til sammenligning: Thailand 0,16 kr per min.) Måkkham er i prosessen med å få seg et pass akkurat nå, også kommer prosessen med visum til Thailand. Hun må kanskje dra til Yangon også (det er over en dagsreise fra der hun bor nå) så husk gjerne på henne, og oss i dette! Jeg har fremdeles noen møter i Norge. Turen til Thailand på 16 dager var vell brukt tid og penger, men denne høsten er jeg i hovedsak på rundtur i Norge. Akkurat nå, i skrivende stund, er jeg i Volda. Jeg har, eller vil ha besøkt 12 forskjellige menigheter i løpet av denne høsten. Det har til nå vært veldig spennende! Jeg har møtt på personer som har hørt på min undervisning på nettet som var veldig inspirerende og jeg har møtt personer jeg ikke har truffet på over 20 år, så min tid i Norge har vært veldig bra og spennende, selv om jeg har savnet og savner en person der ute i sør-øst Asia. Jeg er som sagt nå i Volda, og skal være her til I Volda og med søndag 25. oktober. Søndag den 1. november vil jeg være i Mjøndalen og i Drammen (Knoffen) Tilbake til Thailand i november. Jeg er tilbake i Thailand i november, men jeg kommer ikke til å være mye engasjert i Shan Outreach Center sitt arbeid på et år (som tidligere nevnt i mine nyhetsbrev) bortsett fra et 10 års jubileum for skolen og tilrettelegging av et Kruss team påsken 2016. Fra juni 2015 og til juni 2016 har jeg et hvileår fra selve arbeidet i Fang og SOC, og det er et lokalt lederteam som nå leder arbeidet der. Men dette året fokuserer jeg fremdeles på å nå ut til shanfolket, jeg har blant annet undervisninger jeg jobber med!
Litt nytt fra arbeidet (SOC) i Fang. Et av de barna jeg har kjent lengst og som var der da vi startet opp arbeidet for over 12 år siden (hun har gått på skolen vår i 10 år) er Nhong Kham Lee. På Facebook sidene våre skriver vi følgende: Hvilken fantastisk dag for Nhong Kham Li. Hun har vært med på skolen/daghjemmet i Fang siden hun var 5 år gammel og er nå 15 år. Hun er hørselshemmet og har ikke kunnet snakke alle disse årene, men er ei nydelig og veldig begavet jente. Siden de ikke har hatt utstyr på sykehuset i Fang, har hun aldri fått mulighet til å finne ordentlig ut hva som var problemet. Med hjelp fra et norsk ektepar fikk vi mulighet til å ta henne til Chiang Mai for nærmere undersøkelse. En torsdag kjørte Tip henne sammen men faren hennes til sykehuset i Chiang Mai, og de fant ut at hun kan høre litt, men det var veldig svakt på det venstre øret. Med hjelp fra dette norske ekteparet fikk vi derfor mulighet å kjøpe et høreapparat for henne, og hun er veldig fornøyd. Nå er utfordringen for hennes å lære seg og snakke. Be om at dette skal gå greit og at hun skal kunne lære seg å snakke og gjøre seg forstått. Følg med på nyhetsoppdateringer fra våre Facebook sider Bønneemner Be for Måkkham at hun skal få et Myanmarsk pass og visum til Thailand Be for Måkkham og meg, for vår tid fra hverandre og for vår framtid sammen. Be for Måkkham sine to døtre og mor som er i Myanmar/Burma. Be for Kham Lee og for arbeidet vi har i Fang! Be for den tiden jeg skal være i Norge, og for flere som kan gi meg fast støtte! Økonomisk Det at jeg har dratt rundt i forskjellige menigheter denne høsten har gitt meg et løft økonomisk, men jeg har fremdeles et stort ønske om å få flere faste givere, spesielt nå etter min nye livssituasjon. Hvis du skulle ønske å støtte meg fast, gi meg gjerne beskjed eller bare bruke kontonr under. Du kan selvfølgelig også gi meg en engangs gave! Gi en gave til meg personlig? Gud velsigne deg! Tore Joha nnessen Hvis du skulle ønske å gi en gave til meg personlig kan du bruke dette kontonummer: 9710 27 46787 Tore Johannessen Grimerudvn 81, 2312 Ottestad Web: www.bibelundervisning.com, www.nettbibelskolen.com E.post torejohannes@gmail.com Tlf. Thailand: +66 (0) 855 46 3200 Norge: 900 90 354 Mitt kontonr: 9710 27 46787