Yrkesutdanning i Windhoek

Yrkesutdanning i Windhoek Feltarbeidsoppgave fra Windhoek, Namibia Årsstudiet/1. år bachelorprogram i Utviklingsstudier, LUI, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014 Kandidat 334: Karin Anna Rebecka Karlsson Kandidat 335: Elen Abraha Adal

Forord Vår tid i felt har vært en svært læringsrik og opplevelsesfull erfaring som har satt dype spor i oss. Å bli kjent med Namibias folk, kultur og tradisjoner på nært hold har vært en utrolig spennende og ikke minst morsom opplevelse. Vi er glade for at vi har fått denne muligheten. Tiden vi tilbragte der er uforglemmelig og noe som vi garantert kommer til å ta med oss videre. Menneskene vi har møtt har svært hjelpsomme, og uten dem hadde vi ikke kunnet levere denne oppgaven. Vi vil først og fremst takke Dr. Ibo Zimmermann på Polytechnic, som satte oss i kontakt med de to sentrene. Hadde det ikke vært for ham, hadde vi ikke engang hatt dette temaet. Våre nøkkelkontakter på sentrene har vært svært velkomne og tatt oss imot med åpne armer, noe som vi virkelig setter pris på. Dermed skylder vi en stor takk til Immanuel Namwandi og Samuel Shatipamba på NCTVT, som har hjulpet oss med alt fra arrangering av intervjuer med studenter til det å hjelpe oss med transport. Vi vil også rette en stor takk til Ulrich Neidlinger på KAYEC, som har vært svært behjelpelig med å ordne intervjuer og tilrettelegge våre besøk på KAYEC. I tillegg ønsker vi å takke alle studenter og personell som har tatt sin tid til å snakke med oss! Til slutt skylder vi en takk til vår reiseleder Hilde Arntsen som har gitt oss gode råd og konstruktiv kritikk under vårt feltarbeid. Tusen takk! Vi ønsker også å takke vår veileder Randi Jakobsen som har hjulpet oss under hele skriveprosessen, gjennom å komme med nyttige råd som vi har trengt for å skrive denne oppgaven. Avslutningsvis vil vi også rette stor takk til Mona-Lisa og Kaitlin på The Cardboard Box som gjorde vårt lange opphold på hostelet til en meget trivelig opplevelse! Oslo, mai 2014 Elen Abraha og Anna Karlsson 1

English Summary As students in the first year of a bachelor s degree in development studies at the University College of Oslo and Akershus, we conducted a five week long field study in Namibia, February and March 2014. Our purpose was to do interviews with people concerning a chosen subject. In our case this turned out to be vocational training. Our first week in Windhoek, we were introduced by Dr. Ibo Zimmermann, whom we met at the Polytechnic of Namibia, to two persons involved with two vocational training centers in Katutura. These persons are Mr. Ulrich Neidlinger, technical and pedagogic advisor at Katutura Youth Enterprise Center (KAYEC) and Mr. Immanuel Namwandi, principal and director of Namibia College of Technology and Vocational Training (NCTVT). A third key informant turned out to be Mr. Samuel Shatipamba, administrator at NCTVT and the person Immanuel started the center together with back in 2009. We owe a lot to these people, who welcomed us to do interviews with both staff members and students at the two centers. We also wish to express our deepest thanks to Dr. Zimmermann for helping us as much as he did our first weeks in Windhoek. We wanted to find out how these two centers work and what impact it has on the students enrolled in the programs. Our full report, written in Norwegian, aims to answer following questions: What does vocational training mean for development? - How do NCTVT and KAYEC equip their students for future studies and work? - How does this meet with the students expectations and wishes for the future? - What does vocational training mean for development in Namibia? In order to be able to answer the questions above, we have been doing qualitative interviews and participant observation. Our data was collected in Windhoek, Baumgartsbrunn and Okahandja. We have a total of 30 informants, distributed over 26 interviews. 18 of our informants are from NCTVT and 10 from KAYEC. We also did an interview with a spokesperson from Namibia Training Authority (NTA) and with Dr. Zimmermann. 2

From our interviews with students, teachers and other staff members we have got valuable information about the two centers and their work. In this summary we will present our main findings. The two centers are different in many ways, thus reaching out to slightly different groups in the society, and satisfying two different but equally important needs. KAYEC offers short courses mostly within construction professions and does not require anything from their students when it comes to previous schooling and knowledge. They charge their students only a low fee. By accepting those who have dropped out of school they play a vital role by giving them a second chance. Although the courses are short, the students feel that their chances to acquire employment, or to start their own companies, are good. NCTVT charges their students annual fees, and to apply you must have finished year 10 in school. Their three-year long courses give the students the opportunity to take the national trade test and by doing that they can prove that they are competent artisans. We saw that the most important element of the training at NCTVT is the attachment. The attachment really works as a door opener for the students, and provides them with important work-experience and gets them into contact with potential employers. By undertaking vocational training the students on both centers are able to achieve, or strengthen already existing, different kinds of skills. These skills are technical/vocational skills, as well as so called core-skills (e.g. problem-solving skills, communication-skills or leadership). Both the theoretical and practical training at the centers is contributing here, and again we want to draw the attention towards the attachment, where the students get to deepen their knowledge in a real work placesetting. Core skills are highly valued by employers and are therefore an important asset for these workers-to-be. Hopefully, the students will be able to use the skills they achieve through their training, by getting employment or possibly by starting their own businesses. This could also help contribute positively to the country s economy, since a skilled workforce is something vital for a strong economy. By strengthening and expanding their own industrial sector, this could also help Namibia lessen their dependency on South-Africa, from where a large part of all imported goods comet today. 3

By giving the students new experiences and tools for further learning the two centers contribute just as much to the individual growth of the students. The students express this by telling how they enjoy the training because they experience new things and that they like that there is room to use one s common sense, especially in the practical part of the training. We consider the activities of the two centers as empowering for the students because the training gives them new opportunities and freedom of choice, by providing them with skills, experiences and possibilities to get a decent job. This is especially so for KAYEC, since they reach a group in society who are vulnerable, having dropped out of school and therefore do not qualify to enter other vocational training centers or going on to higher education. On both centers the students become a part of a bigger network, where they get to establish contacts with other students, teachers and other people with experience from relevant work sectors, as well as possible employers. This is a part of building social capital, and is important for the future of the students. Overall the students expressed that they are very happy about their training and about the centers. As we already mentioned, the attachment is what the students appreciate the most, in addition to the practical training at the centers. They also said that the communication between students and teachers function very well, and that they are more than pleased with their teachers work. The two centers do face certain challenges, especially when it comes to financing their activities. NCTVT is financed by the students tuition fees, but is not big enough to develop a strong economy. At the same time KAYEC is constantly looking for new sponsors, even though they are a much more established institution, having been operating for 20 years. We believe that being registered with NTA could contribute positively to both centers. This is because it is our belief that undertaking the training at a center with national recognition could strengthen the students competitiveness in the job market. From the information we have been able to gather, we do think that it would be an improvement for KAYEC to be able to offer attachments for all of their students. We do recognize, of course, that it is a real challenge considering the length of the courses. However, at the time we conducted our fieldwork, it was already decided that the 4

courses would be extended within a near future. We hope this may give more room for an attachment period either during, or in connection to, the course. We would like to conclude that we consider the work the two centers are doing as uplifting for the area. We believe that vocational training has much potential for the future. Firstly, we believe that it is contributing positively to the economic development in Namibia, by training a skilled and competent workforce. Secondly, we have seen what huge personal impact it has on the students involved, giving them valuable experience and higher self-esteem. We consider NCTVT to be a reliable link between training and employment, thus playing an important role in society. We consider KAYEC to be an important second chance for those who find themselves for different reasons being excluded from the formal school system. We wish both centers, with all of their current and future staff and students the best of luck with their work. 5

Innhold Liste over figurer og bilder... 10 Begrepsforklaringer og forkortelser... 11 Kart, flagg og landinformasjon... 13 1.0 Introduksjon... 14 1.1 Problemstilling og operasjonalisering... 14 1.2 Avgrensning... 15 1.3 Teori... 15 1.4 Sentrale begreper... 15 1.4.1 Utvikling... 15 1.4.2 Ungdom... 16 1.5 Struktur på oppgaven... 16 2.0 Bakgrunn... 17 2.1 Geografi og befolkning... 17 2.2 Historie og politikk... 18 2.2.1 Nambia blir en tysk koloni... 18 2.2.2 Sørafrikansk okkupasjon... 18 2.2.3 Raseskille under kolonitiden... 19 2.2.4 Utdanning under apartheid... 19 2.2.5 Yrkesutdanning under apartheid... 20 2.2.6 Utdanning etter selvstendighet... 21 2.3 Handel og økonomi... 21 2.4 Arbeidsledighet i Namibia... 22 3.0 Metode... 23 3.1 Valg av metode... 23 3.2 Bytte av tema... 23 3.3 Utvalg av informanter... 24 3.3.1 Antall og type informanter... 24 3.4 Intervjuguide... 25 3.5 Intervjuer... 25 3.6 Observasjon... 26 3.6.1 Deltakende observasjon... 26 3.7 Vår gruppestørrelse... 28 6

3.8 Bruk av tolk... 28 3.9 Lydopptak... 29 3.10 Metodiske utfordringer... 29 3.11 Etikk... 31 3.12 Kilder og kildekritikk... 32 3.13 Samarbeid med lokale kontakter... 32 4.0 Teori... 33 4.1 Utdanning og utvikling... 33 4.1.1 Hva er utdanning?... 33 4.1.2 Hva betyr utdanning for utvikling?... 33 4.2 FNs tusenårsmål og verdig arbeid... 33 4.3 Education For All... 34 4.4 EFA Global Monitoring Report 2012-Youth and Skills... 35 4.5 Vision 2030... 36 4.6 Moderniseringsteori... 37 4.7 Den tredje utviklingsvei... 38 4.7.1 Nettverk... 38 4.8 Empowerment... 39 4.9 Maslows behovspyramide... 40 5.0 Sentrenes arbeid og studentenes tanker... 41 5.1 Kort om skolesystemet... 41 5.2 Katutura... 42 5.3 Beskrivelse av NCTVT... 43 5.3.1 Bakgrunn... 43 5.3.2 Målgruppe... 43 5.3.3 Økonomi... 43 5.3.4 Ny campus... 44 5.3.5 Promotering og samarbeid... 44 5.4 Beskrivelse av KAYEC... 45 5.4.1 Bakgrunn... 45 5.4.2 Målgruppe... 46 5.4.3 Økonomi... 46 5.5 Beskrivelse av NTA... 47 7

5.6 På hvilke måter utruster NCTVT sine studenter?... 48 5.6.1 Undervisningen... 48 5.6.2 Manualer og bøker... 49 5.6.3 Tester og sertifikat... 49 5.6.4 Lærlingperioden... 50 5.6.5 Lærerne... 51 5.6.6 Skoleavgift... 52 5.7 På hvilke måter utruster KAYEC sine studenter?... 52 5.7.1 Undervisningen... 52 5.7.2 Manualer og bøker... 53 5.7.3 Tester og sertfikat... 53 5.7.4 Dropouts... 53 5.7.5 Entreprenørskap... 54 5.7.6 Lærlingperiode... 55 5.8 Studentenes fremtidsplaner på NCTVT... 55 5.9 Studentenes fremtidsplaner på KAYEC... 56 5.9.1 Lærernes tanker rundt studentenes fremtidsplaner... 57 5.10 Studentenes tanker om utdanning sin på NCTVT... 57 5.10.1 En tidligere students tanker... 58 5.11 Studentenes tanker om utdanning sin på KAYEC... 59 5.12 NCTVTs studenters tanker rundt jobbmuligheter... 59 5.13 KAYECs studenters tanker rundt jobbmuligheter... 61 5.13.1 Lærernes tanker rundt studentenes jobbmuligheter... 61 6.0 Hvordan utruster sentrene sine studenter for videre utdanning og arbeid?... 61 6.1 Grunnleggende ferdigheter... 62 6.2 Kjerneferdigheter og yrkesmessige ferdigheter... 63 6.3 Lærlingperioden... 63 6.4 Nettverk... 64 6.5 Verdig arbeid... 66 6.6 Kvaliteten på lærerne... 67 7.0 Hvordan møter dette studentenes forventninger og fremtidsønsker?... 68 7.1 Studentenesbehov ut ifra Maslows behovshierarki... 68 7.1.1 Fysiologiske behov og trygghetsbehov... 68 8

7.1.2 Behovet for anerkjenelse... 69 7.1.3 Behovet for selvrealisering... 69 7.2 Blir studentenes forventninger og ønsker møtt?... 71 8.0 Hva betyr yrkesutdanning for den enkeltes utvikling?... 71 8.1 Empowerment... 71 8.2 Den tredje utviklingsvei... 74 9.0 Hva betyr yrkesutdanning for utvikling i Namibia?... 75 9.1 Fra et moderniseringsteoriperspektiv... 75 9.2 Skole og arbeidsliv knyttes sammen... 76 10.0 Konklusjon... 76 11.0 Litteraturliste... 80 Vedlegg I: Informantliste... Vedlegg II: Intervjuguide student... Vedlegg III: Intervjuguide lærer... Vedlegg IV: Intervjuguide NTA... 9

Liste over figurer og bilder Figurer: Figur 1: Kart over Namibia med feltarbeidsstedene markert med. på side 13. Kilde: http://www.ezilon.com/maps/africa/namibia-maps.html Figur 2: Maslows behovspyramide: s.40 Opphavsmann: Bjørn Norheim Kilde: http://ndla.no/sites/default/files/images/img_maslows.jpg Bilder: Bilde 1: To av studenter fra NCTVT under praktisk undervisning: s.45 Bilde 2: Prøve i muring på KAYEC: s.60 Bilde 3: Teoretisk undervisning på NCTVT: s.67 10

Forkortelser og begrepsforklaringer BNI: Bruttonasjonalinntekt, et begrep som måler verdien av et lands produksjon uansett hvor den finner sted (både innenlands og utenlandsk produksjon) BNP: Bruttonasjonalprodukt, et begrep som blir brukt til å måle verdien av de varer og tjenester som produseres i et land, innenlandsk produksjon HDI: Human Development Index, en indeks som måler menneskelig utvikling ved å legge inntekt, levealder og skolegang til grunn. Vises på en skala på 0-1 hvor 1 er høyest. KAYEC: Katutura Youth Enterprise Center, et av yrkesutdanningssentrene i Windhoek som vi hadde kontakt med NCTVT: Namibia College of Technology & Vocational Training, et av yrkesutdanningssentrene i Windhoek som vi hadde kontakt med NGO: Non-Governmental Organisation, private hjelpeorganisasjoner som ikke er statlig styrt. Eksempelvis hjelpeorganisasjoner som Redd barna og Røde Kors. NTA: Namibia Training Authority, et statelig organ i Namibia som regulerer yrkesutdanningsinstitusjonene i landet UNAM: University of Namibia, universitet i Namibia som ligger i Windhoek Empowerment: en prosess som individet gjennomgår for å få mere makt over seg selv Gini-koeffisient: et statistisk mål som måler inntekts- og formuesforskjeller i en befolkning på en skala fra 0-1 hvor 0 representerer helt lik fordeling og alt over 0,5 betyr svært ulik fordeling Sårbare ungdommer: ungdommer som er i en utsatt situasjon for eksempel «dropouts», det vil si de som har droppet ut av skolen Township: Svært utbredt begrep i Sør-Afrika og Namibia som kom med apartheidtiden. Brukes for bydeler som av apartheid-lovgivningen ble designert til den svarte befolkningen 11

Uformell sektor: Økonomi som ikke er regulert av staten, og hvor det derfor ikke betales skatt. Vern av arbeidsrettigheter som sykepenger eller pensjon finnes heller ikke, og kan dermed ikke kreves 12

Kart Figur 1: Kart over Namibia med feltarbeidsstedene markert med Navn: Namibia Styresett: Republikk Befolkning: 2,3 millioner innbyggere Areal: 824 300 km² Forventet levalder: 63 år HDI: 0,608 Gini-koefficient: 0,597 (2010) Kilder: Fellesrådet for Afrika (2010-2011) http://www.gov.na, http://globalis.no/land/namibia, https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2172rank.html 13

1.0 Introduksjon Denne oppgave er skrevet på bakgrunn av vårt feltarbeid i Namibia i perioden 3. februar 7. mars 2014. I oppgaven vår vil vi presentere to yrkesutdanningssentre, Namibia College of Technology & Vocational Training (NCTVT) og Katutura Youth Enterprise Center (KAYEC), og hvordan deres arbeid påvirker ungdommene som går der. Begge sentrene er lokaliserte i den fattige bydelen Katutura i hovedstaden Windhoek. Utdanning er viktig både for den enkelte og for et lands utvikling. Utdanning gir undertrykte grupper en mulighet til å oppnå bedre selvrespekt og en sjanse til å forbedre situasjonen sin. Gjennom utdanning får mennesker mulighet til personlig vekst, og får en mulighet til å påvirke og bidra økonomisk og politisk i samfunnet. Utdanning anses av de fleste som et viktig element for å forbedre livskårene til de fattige og mest sårbare i samfunnet. I tillegg er det avgjørende for et lands utvikling å ha en utdannet befolkning som kan bidra til økonomisk vekst. I den siste tiden har yrkesutdanning og betydningen av økte ferdigheter blitt en sentral del av utviklingsdebatten. I et konsensus-dokument fra møtet «Third International Congress on Technical and Vocational Education and Training (TVET)» som ble holdt i 2012 sier UNESCO at: «Yrkesutdanning forventes å bidra aktivt i oppnåelsen av målene for Education for All (EFA) og FNs tusenårsål (MDGs) når fristen 2015 nærmer seg» (egen oversetning UNESCO 2012a:4). I dette dokument står det at yrkesutdanning kan spille en viktig rolle når det gjelder å komme til rette med ungdomsarbeidsledighet, fattigdom og ulikheter i samfunnet (UNESCO 2012a:5). 1.1 Problemstilling og operasjonalisering Vår problemstillingen er følgende: Hva betyr yrkesutdanning for utvikling? -Hvordan utruster NCTVT og KAYEC sine studenter for videre studier og arbeid? -Hvordan møter dette studentenes forventninger og ønsker for framtiden? - Hva betyr yrkesutdanning for utvikling i Namibia? For å svare på denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer med studenter, lærere og annen personal på de to sentrene, i tillegg til en representant for 14

Namibia Training Authority (NTA) som er den statelige instansen som kontrollerer og regulerer yrkesutdanningen i Namibia. Vi har vært spesielt opptatt av hvordan yrkesutdanningen påvirker studentenes liv og hva slags muligheter de mener de vil få når de blir ferdige med kursene sine. 1.2 Avgrensning Vår studie er begrenset til to ikke-statlige yrkesutdanningssentre i Katutura, Windhoek. Disse to sentrene kan ikke regnes som representative for hele Namibia, men hvert år når disse sentrene ut til mer enn 100 ungdommer gjennom sine kurs som forbereder dem for å jobbe i ulike industri- og håndverksyrker. På den måten er de med på å påvirke den økonomiske utviklingen i Namibia i tillegg til den personlige utviklingen hos de enkelte studentene. Gjennom å fokusere på disse to sentrene har det vært mulig for oss å få et innblikk i hvordan undervisningen foregår, og i tillegg føler vi at vi har fått en god forståelse for studentenes meninger og tanker om seg selv og arbeidet sentrene gjør. Feltarbeidet ble i hovedsak gjennomført i Namibias hovedstad Windhoek, men også i Baumgartsbrunn som ligger 30 kilometer vest for Windhoek, og Okahandja, 70 km nord for Windhoek. 1.3 Teori For å kunne drøfte hva yrkesutdanning betyr for utvikling har vi sett på to ulike utviklingsteorier: moderniseringsteori og den tredje utviklingsvei, i tillegg til empowerment. Vi har tatt for oss «Education For All»-målene og FNs tusenårsmål, fordi at disse sier mye om hva utdanning betyr for utvikling. I tillegg har vi sett på Namibias langsiktige utviklingsplan «Vision 2030» og vi skal også bruke Maslows behovspyramide for å systematisere studentenes ønsker og behov. 1.3 Sentrale begreper 1.3.1 Utvikling Utvikling er et omstridt begrep som kan defineres på flere forskjellige måter. Smukkestad skriver at en mulig definisjon av utvikling kan være «en samfunnsmessig endring som medfører at mennesker får det bedre» (2008:11). Definert på den måten har utvikling svært mange dimensjoner, og er selvfølgelig vanskelig å måle. Hva som er 15

«bedre», avhenger også av hvem sitt perspektiv man går ut ifra. Slik er utvikling alltid et problematisk tema, og mye utviklingsarbeid kritiseres for ofte å være fra et vestlig perspektiv og med formålet at andre land skal gå den samme veien som vestlige land gjort, og dermed bli et «moderne» samfunn. I oppgaven vår har vi valgt å ta utgangspunkt i hvordan begrepet utvikling blir definert ovenfor, men i tillegg inkluderer vi det som skjer med det individuelle mennesket i en slik prosess. Her mener vi for eksempel det at mennesker får både materielle og ikkematerielle behov dekket i en større grad enn før. Dette kan være å få en mulighet til personlig utvikling og til å leve det livet man ønsker. 1.3.2 Ungdom Det finnes ikke noen universell definering av hva «ungdom» er, men FN bruker en definisjon hvor mennesker som er 15-24 år, klassifiseres som ungdommer (Ansell 2005:1). Når vi omtaler «unge», eller «ungdommer» i oppgaven, er det denne definisjonen vi baserer oss på. 1.4 Struktur på oppgaven Vi starter med et bakgrunnskapittel hvor vi presenterer fakta som vi mener er relevante for oppgaven vår. Vi redegjør kort for Namibias historie, hvordan apartheidstyret under 1900-tallet har påvirket utdanningssystemet og skapet ulikhet i samfunnet. I tillegg viser vi til hvordan landets arbeidsmarked ser ut i dag. Deretter presenterer vi i et metodekapittel hvordan vi har gått fram under datainnsamlingen, og hvilke metodiske valg vi har tatt. Her redegjør vi også for de eventuelle svakhetene ved datamaterialet vårt. Videre vil vi i teorikapittelet ta opp de teoriene som er nevnt ovenfor, og som vi vil bruke for å belyse spørsmålene i problemstillingen vår. Så blir det empiriske materialet vårt presentert i det femte kapittelet vårt som er et empirikapittel. Det drøftes deretter opp mot teorien i totalt fire kapittel. Til slutt kommer en oppsummering som sammenfatter våre sentrale funn og som svarer på problemstillingen. 16

2.0 Bakgrunn 2.1 Geografi og befolkning Namibia er et land som ligger i den sørvestlige delen av Afrika ved Atlanterhavet. Namibia grenser i nord til Angola og Zambia, i øst til Botswana, og i sør og sørøst til Sør-Afrika. Namibia har et areal på 824 300 km² (Fellesrådet for Afrika 2010-2011), og sammenlignet med Storbritannina er det fire ganger så stort. Omtrent halvparten av Namibia betegnes som halvørken eller ørken (Eriksen 1982:9). Landskapet i Namibia er tørt, og det er regelmessige høye temperatur og lite nedbør gjennom hele året (FN- Sambandet 2013). På grunn av de økologiske forholdene og den uberegnelige nedbørsmengden er det slik at store deler av Namibia ikke egner seg for bosetting samt næringsdrift (Eriksen 1982:9). Ut fra data tatt fra FN (2011) ligger befolkningstallet i Namibia på 2,3 millioner innbyggere. Den største byen og hovedstaden i Namibia er Windhoek og innbyggertallet der ligger på ca. 314 000 (Fellesrådet for Afrika 2010-2011), men dette tallet er estimert til å stige på grunn av stor migrasjon fra de rurale områdene til de store byene. Namibia er delt opp i 14 regioner hvorav Windhoek ligger i den mest befolkede regionen Khomas (Government of Namibia 2014). Det finnes mange ulike etniske grupperinger i Namibia. De største er blant annet Ovambo, Kavango, Herero og Damara. Ovambo er den største folkegruppen, og omtrent halvparten av befolkningen i Namibia tilhører denne gruppen. På andreplass følger folkegruppen Kavango med 9 %, mens folk med Herero- og Damaraopprinnelse ligger på syv prosent. Omtrent 6 % av befolkningen har europeisk opprinnelse. Disse er namibiske tyskere, og boere som innvandret fra Sør-Afrika tidlig på 1800-tallet (FN- Sambandet 2013). I tillegg har man fargede namibiere som har sitt utspring fra både europeisk og afrikansk bakgrunn (Mclntyre 2012:26). Det største språket i Namibia er oshivambo, og majoriteten av befolkningen er oshivambotalende. Prosentvis vil det si at litt over halvparten av namibiere snakker dette språket (Government of Namibia 2014). Etter selvstendigheten fra Sør-Afrika i 1990 ble engelsk det offisielle språket i Namibia. Til tross at afrikaans og tysk ble fjernet fra det offisielle språkholdet er det likevel slik at afrikaans fremdeles er svært fremtredende i dagens Namibia, og det blir ofte brukt som «lingua franca» blant den 17

eldre generasjonen. I noen rurale områder blir afrikaans hyppigere brukt enn det offisielle engelske språket (Mclntyre 2012:27). Kristendommen er den største religionen i Namibia, og omtrent 80-90 prosent av befolkningen er kristne. Det er også vanlig med tradisjonelle religioner blant de innfødte og omtrent 10-20 % av befolkningen har uspesifisert religion (Mclntyre 2012:28). 2.2 Historie og politikk Namibia var opprinnelig bebodd av det nomadiske urfolket San for inntil tusen år siden. Etterhvert begynte andre folkegrupper som ulike bantufolk og khoikhoi å bosette seg i området utover 1000-tallet. Med det vokste det fram noen små kongeriker ved elvebreddene. På 1800-tallet ble Namibia innvandret av boere som flyktet fra det britiske styret i Sør-Afrika, da kalt for Kappkolonien (FN-Sambandet 2013). 2.2.1 Namibia blir en tysk koloni 1885, under Berlinkonferansen ble Namibia overdratt som en tysk koloni, og det fikk navnet Tysk Sørvest-Afrika. Store deler av natur- og landsressursene i landet ble fordelt på de nye tyske innflytterne, og opprinnelige innbyggere ble fordrevet og nektet jord. Dette skapte stor misnøye blant befolkningen. Det resulterte i at Herero- og Namabefolkningen gjorde opprør mot de tyske kolonimaktene, og tyskerne svarte med å slå brutalt ned på opprøret. Det ble beordret total utrydding av Herero-folket fra de tyske styrkene, og dødstallene som fulgte var svært høye. Titusener av Hereroer ble drevet ut på flukt mot Kalahari-ørkenen der mange mistet livet grunnet sult og tørst. Omtrent 65 000 Hereroer, og 20 000 Namaer mistet livet i det som i dag betegnes som et folkemord (Eriksen 1982:24-25). 2.2.2 Sørafrikansk okkupasjon Under første verdenskrig ble Namibia kolonisert av Sør-Afrika. Det var frigjøringsbevegelsen SWAPO (South West Africa People's Organization) som kjempet frigjøringskampen mot det som var sørafrikansk apartheid okkupasjon fra 1966 til1989 (FN-Sambandet 2013). Da Namibia ble uavhengig fra Sør-Afrika i 1990 ble det holdt et valg hvor partiet SWAPO vant med 67 % av stemmene. Populariteten hos SWAPO økte med tiden og fire år seinere vant partiet SWAPO igjen med 72,7 % av stemmene. Siden har SWAPO sittet i regjeringen, og i dag styres republikken Namibia av presidenten 18

Hifikepunye Pohamba som både som fungerer statsoverhode, regjeringsleder og hærens øverstkommanderende (Farely 2008:64). 2.2.3 Raseskille under kolonitiden Under kolonitiden i Namibia var det klare skiller mellom raser når det gjaldt deres tilgang på goder. Det var slik at både utdanningssystemet, helsevesenet og ikke minst arbeidsmarkedet var diskriminerende mot majoriteten av den svarte etniske befolkningen, mens de opprinnelige europeerne som var minoriteter i samfunnet hadde tilgang på flest goder og satt igjen med store privilegier. Europeerne hadde toppstillinger og jobbet i administrasjonen i gruvedriftene og annet industri. I tillegg drev de med storjordbruk, mens majoriteten av den svarte befolkningen drev med småjordbruk for å kunne forsørge seg selv og sin familie. Det var vanlig at de også jobbet som lavlønte gruvearbeidere, og på store rancher som var eid av hvite. Tilgangen på et ordentlig fungerende helsevesen var også skjevt fordelt, der den fattige befolkningen måtte nøye seg med svært dårlig utrustede klinikker, mens de hvite europeerne hadde tilgang på avanserte og godt utrustede sykehus (Eriksen 1982:100-119). 2.2.4 Utdanning under apartheid Det var misjonsskoler som sto for mesteparten av utdanningen for den svarte befolkningen fram til 1960. I de påfølgende 20 årene ble undervisningen mer samordnet og det ble satt i tråd med Bantu Education Act som allerede i 1953 var lovfestet i Sør- Afrika. Denne lovgivning kom først i 1970 til Namibia. Hensikten med Bantu Education Act var for å opprettholde de etniske skillene, og framheve apartheidsystemet ved ideologisk indoktrinering samt gi et mindreverdig og dårlig undervisningsinnhold til den svarte befolkningen (Eriksen 1982:115-116). Det var slik at de ulike bantumyndighetene i de ulike områdene av Namibia skulle ha økt ansvar for skolevesenet. Dette førte til at de etniske skillelinjene i utdanningssystemet ble mer fremhevet. Det var det sørafrikanske departementet av Bantu Education som skulle samordne undervisningen for de namibiske områdene, mens for det hvite mindretallet ble skolevesenet systemet utformet av de hvites lovgivende forsamling i Namibia (Eriksen 1982:116). 19

I 1977 var det omtrent kun 45 000 svarte som hadde gjennomført barneskolen, mens ca. 300 000 hadde liten eller ingen form for utdanning i det hele tatt. Det at skolevesenet var utformet etter den sørafrikanske apartheidsmodellen skapte store forskjeller innad samfunnet. De var store ulikheter på de økonomiske ressursene som ble på brukt på utdanningssystemet mellom svarte og hvite. I følge offisiell statikk fra skoleåret 1977/78 ble det brukt 20 millioner sørafrikanske rand til den hvite befolkningen, mens 5-6 millioner sørafrikansk rand til «fargede», og 15, 8 millioner sørafrikansk rand til det afrikanske flertallet (Eriksen 1982:115-116). Til tross for at tallet på svarte under utdanning økte på slutten av 1970-tallet var det fremdeles mange hindringer og få muligheter for at svarte fikk fullført sin utdanning. Majoriteten av elevene falt ut av skolesystemet i svært tidlig fase. Årsakene bak dette var både eksterne og interne. De eksterne årsakene lå i hvordan skolesystemet fungerte. Kvaliteten på utdanning var dårlig, det var mangel på skolemateriale, og det fantes få lærere som var vel kvalifiserte nok til å undervise høyere trinn. I tillegg var det et faktum at undervisningen med hensikt var utformet mindreverdig for den svarte befolkningen, og dette gjorde at innholdet i skolebøkene kunne virke provoserende. De interne årsakene var blant annet økonomiske utfordringer i husholdet, det at foreldre ikke hadde råd til å sende barna på skolen, og et mulig behov for ekstra for arbeidskraft i hjemmet (Eriksen 1982:117-118). 2.2.5 Yrkesutdanning under apartheid Det fantes kun noen få yrkesutdanningsinstitusjoner som kunne tilby en tilstrekkelig nok opplæring, til det nivået som tilsvarte håndverkertittelen. En av de største ulikhetene lå likevel i hvordan lærlingperiode, og tilgangen på lærlingplass hovedsakelig var tilbudt de unge hvite i samfunnet. Totalt var det 11 000 mennesker som var registrert på ulike yrkesutdanningssentere før 1991(Ndapewa 2001:19). Den diskriminerende utdanningsformen som ble praktisert under apartheid hadde en stor effekt på yrkesutdanning. Det førte blant annet til at det ble mangel på fagkyndige håndverksarbeidere som industrien hadde et stort behov for. Mange yrkeslærere hadde heller ikke tilstrekkelig kompetanse i deres studieområde som et resultat av skjevhetene som fantes i utdanningssystemet. I tillegg førte det til et dårlig samarbeid mellom industri og yrkesutdanningsinstitusjoner samt ingen kontakt med «det formelle utdanningssystemet» (Ndapewa 2001:19). 20