22. ÅRGANG NR. 5 NOVEMBER 2007 Sesongmønsteret endrer seg i pelagisk Side 6 og 7 Lite eller mye torsk i Nordsjøen? Side 9 Klimaendringer og miljøfokus vil skape en helt ny hverdag Klimaendringene er i ferd med å skape en global miljøbevissthet som kommer til å medføre store endringer i folk flest sin hverdag de kommende årene. Fiskerinæringen er naturligvis innstilt på å ta sin del av utfordringen. Det betinger at myndighetene må spille på lag og ikke pålegge fiskerne reguleringer og ordninger som går i stikk motsatt retning, mener Fiskebåtredernes Forbund. Men det er ikke bare over vannflaten at fokuset nå skjerpes. Også livet på havbunnen er i søkelyset. Stadig nye og større områder stenges for fiske.næringen må innstille seg på at vern av sårbare havområder blir blant de viktigste utfordringene i årene som kommer. Side 2, 3 og 4 Er vi sytete? Side 11 Positivt om redningshelikopter Side 5
Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: oddbjorn@fiskebat.no Tlf. 70 10 14 67 Mob. 915 11 130 I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf. 57 84 80 40 E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf. 99 71 62 81 E-post: elisabeth.rundtom@adsl.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf. 57 84 90 00 Trykk: E. Natvik Prenteverk Klima og miljø Miljødebatten går høyt for tiden. Selv om ikke alt som bringes til torgs er like seriøst og etterrettelig, så er det en kjensgjerning at klimaendringene menneskeskapte eller ikke i langt sterkere grad enn tidligere vil komme til å påvirke vår hverdag. Få næringer er mer avhengig av miljø og klima enn vår egen fiskerinæring som i lang tid har jobbet med å gjøre viktige og nødvendige tilpasninger for å ta det miljøansvaret som hviler på oss. På noen områder er vi kommet langt, på andre gjenstår utfordringer som det jobbes målrettet med. Nå er det en gang slik at Rom ikke ble bygget på en dag. Ofte føles det som alt fokus rettes mot akkurat vår næring, mens andre næringer som det er naturlig å sammenlignes med - slipper «billigere» unna. Følelsen av forskjellsbehandling, som for eksempel når det gjelder Nox-avgift, bidrar dessverre til at veien mot mål et både blir lengre og mer kronglete enn nødvendig. Fiskebåt har ved flere anledninger signalisert overfor myndighetene at næringen mer enn gjerne vil spille på lag i denne viktige saken. Dessverre oppleves det ikke alltid som at interessen for et slikt samspill er tilstedeværende i tilstrekkelig grad. Fiskebåt har blant annet påpekt regjeringens distriktskvoteordning som denne høsten skal gjennomføres på andre året ikke er særlig miljøvennlig.tvert imot bidrar ordningen til betydelig økte utslipp. Fiskebåt stiller også spørsmål med den såkalte ferskfisksatsingen. Om noen hadde tatt seg bryet med å utarbeide et miljøregnskap for dette prosjektet, er vi ganske så sikre på at resultatet ville blitt alt annet enn positivt sett i et miljøperspektiv. Fiskerinæringen har selv, i en årrekke, gått i bresjen for en omfattende strukturering som har bidratt til å redusere klimautslippene. I lys av klimadebatten er tiden trolig moden for å gjøre enda en dreining på strukturskruen, samtidig som en rekke kostbare og energisløsende reguleringsordninger må under lupen på nytt. Fiskebåt har varslet myndighetene om at næringen er beredt til å gå inn i en dialog for å finne gode og framtidsrettede løsninger på disse og mange flere miljøutfordringer. Vi er spente på svaret. Miljø er et svært så omfattende begrep. Havbunnen, med alt sitt mangfold, er et nytt fokusområde i det store miljøbildet. Fiskerne merker dette ved at stadig nye fiskefelt stenges for alle typer bunnredskap. Selv linefiske, som i nær sagt alle sammenhenger betraktes som det mest skånsomme, opplever nå å bli jaget fra noen av sine beste fiskefelt. Store deler av Rock All ble stengt ved årsskiftet. Nå varsles nye stengninger på tradisjonelle felt vest av Irland. Mens andre næringer, som for eksempel oljeindustrien, okkuperer nye havområder, opplever altså fiskeflåten å bli stengt ute. Nå skal også store havvindmøllere plasseres ut der hvor fiskerne før rådet grunnen mer eller mindre alene. For at ikke fiskeriene skal bli satt helt på sidelinjen i disse store og viktige diskusjonene må blikket skjerpes kraftig. Tiden er overmoden for å endre fokus fra interne, og ofte bagatellmessige krangler, til å stå sammen om de virkelig store utfordringene både på den nasjonale og ikke minst den globale arena. Den kampen kan kun vinnes ved å stå skulder til skulder og kjempe på samme lag. Og med på det samme laget må også myndighetene være. Alene klarer ingen å «berge verden». Sammen kan vi nå mange viktige mål, både for framtidens fiskerinæring og for miljøet. Vern fisker Norsk fiskerinæring må innstille seg på at vern av sårbare havområder blir blant de aller viktigste utfordringene i årene som kommer. Det mener avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund som nylig deltok på årsmøtet i den Nordvest Atlantiske Fiskeriorganisasjonen (NAFO), den regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen for internasjonale havområder øst for Canada. FN s generalforsamling har i flere resolusjoner pålagt de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene og nasjonalstatene et ansvar for å innføre vernetiltak for å sikre faunaen på havbunnen og det biologiske mangfoldet i havet. FN peker særskilt på utfordringer knyttet til kaldtvannskoraller, undersjøiske fjell og undersjøiske varmekilder. Det ligger en dårlig skjult trussel bak resolusjonene. Om ikke de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene (RFMO) griper fatt i problemstillingen på alvor, så vil verneoppdraget bli flyttet til andre og for fiskerinæringens del mer perifere instanser. Flere stengte felt - De siste par år har imidlertid flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner fattet en rekke vernebeslutninger, sier Barstad. NAFO har stengt tre områder for fiske og innført en innsamlings- og rapporteringsprotokoll for andre områder. NEAFC har stengt betydelige områder for fiske på Midt-Atlanterhavsryggen, Hatton Bank og internasjonale deler av Rockall-banken. Disse er fulgt opp med ytterligere stengninger fra EUs side innenfor EUsonen. EU-kommisjonen har for øvrig akkurat fremmet nye verneforslag for Porcupine-banken og flere andre områder vest av Irland. Samtidig er det etablert nye RFMO er blant annet i det sydlige Stillehav, og verneprosesser er igangsatt både i denne og i andre RFMOer. - Min bekymring går først og fremst ut på at disse prosessene ser ut til å skje «hals over hode». Forvaltningsor- Side 2 NR. 5 NOVEMBER 2007
av havbunn stenger e ute fra fiskefelt Avdelingsleder Webjørn Barstad advarer mot en ny vernetrend som kan komme til å stenge fiskerne ute fra mange tradisjonelle og viktige fiskefelt. Koraller. (Foto: Havforskningsinstituttet) ganisasjonene og ansvarlige stater føler et ansvar for å gjøre noe, og siden kunnskapene er svært begrenset omkring livet på havbunnen så stenger man lett store områder hvor man eksempelvis kjenner til korallforekomster bare for sikkerhets skyld. Det finnes ingen nasjonal eller internasjonal oppskrift for hvilke kriterier som skal vektlegges, og hvor mye vekt som skal legges på de enkelte kriterier, før man eventuelt går til det skritt å innføre et forbud mot fiske. - Og her skal de i norsk fiskerinæring som tror dette bare er et anliggende for bunntrålerne passe på å ikke gå i fella, sier Webjørn Barstad. Internasjonalt har det nesten utelukkende skjedd totalstengninger. Det innebærer at områdene vernes mot alle bunnberørende redskaper, trål, snurrevad, liner, garn, teiner osv. Det blir derfor litt for enkelt når norske myndigheter og kanskje også norsk fiskerinæring aksepterer stengninger når man sitter ute i et forum som fatter beslutninger som ikke berører oss. For i neste omgang vil verneinteressene vende seg mot Norge og peke på at det ikke går an å ha ett syn ute, og et annet syn hjemme, advarer Barstad. Det er jo vanskelig å være uenig i et slikt resonnement, og derfor er det så viktig at vi nå får i gang en grundig utredning av hvilke kriterier som skal legges vekt på før vernebeslutninger fattes. Mest bekymret for line - Faktisk er det linefisket jeg bekymrer meg mest for når det gjelder denne saken, sier Barstad. Spesielt i det viktige tradisjonelle fisket etter brosme og lange er fiske på hard bunn og i områder hvor det finnes koraller nødvendig, det er der fisken er. Derfor kan man ikke bare lukke øynene for alle utenforliggende vurderinger og stenge område etter område hvor koraller er lokalisert. Da vil vi få en gradvis utfasing av et veldig miljøskånsomt fiske gjennom gradvis fjerning av fiskefelt. En rekke kystfiskerier er også i faresonen. Garn i korallrev er et lite vakkert syn. - Med dette som bakteppe er det åpenbart at både norsk fiskerinæring og andre viktige fiskerinasjoner må mer på banen. Fiskerinæringene er dårlig organisert internasjonalt, men vi tok noen initiativ under NAFO årsmøtet gjennom vår internasjonale rekeorganisasjon NACSA og etablerte et samarbeid med International Coalition of Fisheries Organizations (ICFA). Sammen blir det nå satt opp en arbeidsgruppe som skal forsøke å formulere innspill til hvilke beslutningskriterier som skal vektlegges i forbindelse med vern. Samtidig er en liknende prosess på gang nasjonalt gjennom arbeidsmøter mellom myndigheter, havforskning og næring, parallelt med et arbeid om å etablere tre nye verneområder i norsk sone. - Jeg vil oppfordre redere og fiskere med forslag og synspunkter om å ta kontakt. Fiskerinæringens organisasjoner har kanskje ikke tatt dette alvorlig nok før, og saken er i ferd med å få et voldsomt momentum både internasjonalt og nasjonalt. Skal man påvirke beslutningene gjelder det å hive seg med på det toget som går nå, sier Barstad. NR. 5 NOVEMBER 2007 Side 3
Pålegger fiskerinærin store miljøutslipp Flere fiskerireguleringer motvirker arbeidet med å redusere de norske CO2- utslippene, mener Fiskebåtredernes Forbund. Et godt eksempel på dette er den omstridte distriktskvoteordningen, der fiskeflåten blir pålagt å levere fisken fersk til landanlegg i Nord-Norge. For mange fartøy innebærer leveranser av fersk fisk et betydelig større utslipp av CO2 enn leveranse av frossen fisk. I tillegg gir leveranser av fersk fisk til markedet vesentlig større utslipp av CO2 enn leveranser av frossen fisk. Regjeringens såkalte ferskfiskstrategi står dermed i skarp konflikt med Regjeringens målsetting om å redusere CO2-utslippene. Andre reguleringsmessige forhold som øker fiskeflåtens CO2-utslipp er områdestengninger, periodisering av fisket, bruk av sorteringsrist, maskeviddebestemmelser og manglende fleksibilitet når det gjelder kvotebytte. Må se på struktur og reguleringer I et brev til Fiskeri- og kystdepartementet skriver Fiskebåt at næringen og myndighetene har et felles ansvar for å bidra med tiltak for å oppfylle Norges klimaforpliktelser og anmoder Fiskeri- og kystdepartementet om å ta initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom det norske struktur- og reguleringssystemet med sikte på å foreslå endringer for å redusere bunkersforbruket i fiskeflåten. Fiskebåt ser at det i enkelte tilfeller kan være en konflikt mellom biologiske målsettinger og målsettingen om å redusere energiforbruket, men legger til grunn at arbeidsgruppen kartlegger og drøfter slike konfliktområder. Mandatet til arbeidsgruppen må være å sikre en forsvarlig ressursforvaltning innenfor et mer drivstoffvennlig struktur- og reguleringssystem. Havfiskeflåten har allerede gjennomført en omfattende endring i bruken av kuldemedier, og Fiskebåtredernes Forbund har tatt initiativ til et arbeid som skal sikre en tilfredsstillende behandling av plastholdig avfall fra fiskeflåten. Med virkning fra 1. januar 2007 ble de største fiskefartøyene omfattet av NOx-avgiften, og det blir nå arbeidet med å få på plass en miljøavtale mellom næringslivet og regjeringen om reduksjon i utslippene av NOx. Utvalget som har vurdert særavgiftene i Norge (NOU 2007:9) foreslår at fiskeflåtens fritak for CO2-avgift opphører for å tvinge gjennom reduksjoner i utslippene. Fiskebåt håper at det skal være mulig å få til betydelige reduksjoner i Reketråleren Remøy på feltet ved Hopen. Foto: «Polaris». fiskeflåtens utslipp av både CO2 og NOx uten at virksomhet må opphøre. Redusere bunkersforbruket Det viktigste tiltaket for å redusere utslippene av både CO2 og NOx i fiskeflåten er en reduksjon i bunkersforbruket. Forbundet mener at det i denne situasjonen er nødvendig å evaluere regulerings- og strukturordningene i fiskeflåten med sikte på å redusere energiforbruket i fiskeflåten. Fiskebåtredernes Forbund viser til at forbundet tok opp spørsmålet om effekter av regulerings- og strukturpolitikken på CO2-utslippene i en høringsuttalelse av 16. oktober til Finansdepartementet om NOU 2007:8. Fiskebåtredernes Forbund har som utgangspunkt for denne tilnærmingen at kvotefordelingen mellom fartøygruppene ligger fast. Det kan selvsagt diskuteres om en endring av kvotefordelingen eller fritt redskapsvalg kan gi reduksjoner i bunkersforbruket, men dette spørsmålet bør ligge utenfor arbeidsgruppens man- Side 4 NR. 5 NOVEMBER 2007
gen dat. Det er også nødvendig for å sikre at arbeidsgruppens kapasitet kan utnyttes mest mulig effektivt, og ikke låses opp i kjente konfliktområder. Dagens analyser av bunkersforbruket pr fisket kilo i de enkelte fartøygrupper er dessuten så mangelfulle at de ikke direkte kan brukes i en slik analyse. Dersom bunkersforbruket mellom ulike fartøygrupper skal sammenlignes og vektlegges, så må de enkelte fartøygruppene få anledning til å operere under like vilkår. Fornøyd med satsing på beredskap Fiskebåtredernes Forbund er svært fornøyd med at regjeringen har foreslått å bevilge penger til tilstedevakt med lege som inngår i mannskapet også på Ørland og Rygge i løpet av 2008. I tillegg skal basen i Florø som opprettes i 2009, ha tilstedevakt. Fra før er det tilstedevakt på basene i Bodø, Sola og Banak. Etter dette vil kun basen i Longyearbyen være uten tilstedevakt. Fiskebåt viser til at tilstedevakt får ned tiden fra alarmen går til helikopteret er i luften fra maks 60 minutter uten tilstedevakt, til maks 15 minutter når mannskap, inkludert lege står klar på basen. Det skulle være unødvendig å si at 45 minutter kan ha stor betydning, enten utrykningen skyldes personer som er kommet bort på fjellet, eller båt i havsnød. Anskaffelse av nye redningshelikoptre vil være en annen viktig sak for redningstjenesten. Forbundet er tilfreds med at regjeringen gikk bort fra opsjonen om kjøp av NH90, da dette helikopteret ikke tilfredsstiller viktige krav til kapasitet og rekkevidde. Innfasing av nytt materiell mellom 2011 og 2014 stiller krav til en effektiv innkjøpsprosess og forbundet forutsetter at krav som må stilles til sjøredning langt til havs, vil dimensjonere spesifikasjonene til en ny flåte av redningshelikopter. I Norskehavet, Barentshavet og i andre havområder norske fiskere opererer finnes det svært få andre redningsressurser, og redningshelikopteret har derfor en svært sentral posisjon for norske fiskere. Kraftig kolmulekutt Landa i Den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen ( NEAFC) er blitt samde om ein kolmulekvote på 1,25 millionar tonn neste år. Kvoten er redusert med vel 30 prosent i forhold til i år, men er 400.000 tonn høgare enn det forskarane har tilrådd. -Dramatisk, men det beste vi kunne oppnå i forhandlingane, kommenterer Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Den norske delen av kvoten blir på vel 300.000 tonn. Følg med havfiskeflåten på NR. 5 NOVEMBER 2007 Side 5
-Troms og Finnmark vil tjene på å åpne for fryst råstoff Mens Nordland fylkeskommune har åpnet opp for at distriktskvoten kan leveres i fryst tilstand etter 1. november, har Finnmark Fylkeskommune og Troms Fylkeskommune lagt til grunn at distriktskvoten skal landes i fersk tilstand. Fiskebåtredernes Forbundet beklager dette, og har igjen anmodet fylkeskommunene i Finnmark og Troms om å åpne opp for at distriktskvoten også kan leveres i fryst tilstand etter 1. november. Fiskebåt rettet allerede i juli en henvendelse til de tre nordligste fylkene om å åpne for at distriktskvoten fra trålerne kunne leveres fryst, men bare Nordland fylkeskommune tok forespørselen til etterretning. Store deler av fiskeindustrien mangler nå råstoff, og har sett det nødvendig å redusere driften eller permittere arbeidsstokken. Spesielt er situasjonen vanskelig for de bedriftene som i utgangspunktet baserer seg på ferskt råstoff. Det skyldes blant annet at kystflåten har vært mye værhindret, og at ferskfisktrålerne har hatt små fangster. Fiskebåt har merket seg at mange bedrifter som er etablert i de tilgodesette områdene gjennom distriktskvoteordningen nå etterspør fryst råstoff. Forbundet tror derfor en åpning til å levere distriktskvoten fryst vil øke tilførslene av råstoff i regionen, og gi grunnlag for økt aktivitet i fiskeindustrien. Forbundet mener også at en åpning for at distriktskvoten kan leveres fryst, vil føre til at også deler av fartøyenes ordinære kvote vil bli levert til de tilgodesette bedriftene. Fiskebåtredernes Forbund frykter at dersom vedtaket om å kreve at distriktskvoten skal leveres i fersk tilstand blir stående, vil det kunne føre til at distriktskvoten heller ikke i år blir oppfisket. Fiskebåtredernes Forbund har derfor gått ut med en ny anmodning til Troms og Finnmark fylkeskommune om å følge Nordland i denne saken. Sild- og makrellfisket: Sesongmønster Høsten er en hektisk tid for den pelagiske flåten. I høst er det en kombinasjon av utbredelsesmønsteret for den store silda, og et prisbilde som sterkt favoriserer stor sild til konsum, som sterkest har formet sesongmønsteret. Det gjelder både i både sildog makrellfisket, sier avdelingsleder Paul-Gustav Remøy i Fiskebåt. Flåten fant tidligere i høst forekomster av tilnærmet rein stor sild som gikk adskilt fra resten av sildeforekomstene i havet vest for Nordland. Ingen visste hvor lenge denne situasjonen ville vare, og ringnotflåten har derfor, i stor grad, prioritert sildefisket. Bortsatt fra perioder med dårlig vær, og kjøpestopp, så har intensiteten i fisket vært imponerende sier Remøy. Endringene i utbredelsesmønsteret de siste to - tre årene, der silda i langt mindre grad enn tidligere går inn i Vestfjord-bassenget om høsten, synes å vedvare. I de åra silda gikk inn til land fisket ringnot mesteparten av sine gjenværende kvoter etter at makrellsesongen i Nordsjøen var avviklet. Denne utviklingen er i år blitt snudd på hodet. I 2005 var vel 62 prosent av ringnotkvoten etter makrell fisket ved inngangen til oktober måned, i fjor var dette redusert til vel 20%, og i år var vel 10% av makrellkvoten fisket. I midten av oktober 2005 var mesteparten av ringnotkvoten av makrell oppfisket (86,4%) og i år var en ikke kommet lenger enn til ca 30% av totalkvoten. De siste dagene av oktober har et stort antall ringnotfartøy kommet med i makrellfisket, - i stor grad fordi de er ferdige eller nesten ferdige med sine kvoter av sild. Fra midten av oktober har fisketakten i makrellfisket økt betydelig, sier Remøy. Han regner med at fisket framover vil gå relativt hurtig, om ikke været og eventuelle omsetningsmessige forhold bremser taken. Avdelingsleder Paul-Gustav Remøy i Fiskebåtredernes Forbund er spent på om de endringene vi nå har sett i det pelagiske vandrings- og sesongbildet vil vedvare de kommende år. Lavere pris I både sild- og makrellfisket har førstehåndsprisen har gått ned siden i fjor. En av grunnene til at en har prioritert fiske etter stor sild, før den eventuelt blander seg mer med forekomstene av mindre sild, er at prisene på mindre sild faktisk er nede på et nivå der en like godt kan levere den til mel-/oljeproduksjon. Paul-Gustav Remøy er ellers tilfreds med at begge fiskeriene synes å ha blitt avviklet på en måte som kontrollmyndighetene er fornøyde med. - Selv om en selvsagt fortsatt kan komme opp i situasjoner der en i ettertid skulle ønske at handlingsmønsteret ble annerledes, vil jeg Side 6 NR. 5 NOVEMBER 2007
et er endret Foto: Eksportutvalget for fisk Flere kvinner elsker lutefisk understreke hvilken fremgang en har hatt i samarbeidet mellom utøverne i den havgående pelagiske fiskeflåten og de ulike kontrollinnstansene. På havet gjelder dette kanskje særlig Kystvakta. Jeg tror at begge parter har erkjent at regelverket må kompletteres med å kommunisere seg frem til en felles praktisk forståelse av det for at alle situasjoner på feltet kan løses til felles beste sier han. Personlig synes han at dette er noe av det mest positive som har skjedd i næringen de siste årene. Et felles trekk med begge fiskeriene er at utbredelsen synes å være noe mer vestlig enn tidligere år. Remøy merket seg at Aftenposten for en tid tilbake, av den grunn nærmest dro den konklusjonen at makrellbestanden var i sterk tilbakegang. Bakgrunnen var at den minste kystflåten hadde problemer med å få fatt i kvotene sine tidligere i sesongen. Selvsagt ble klimautviklingen brakt inn som årsak til utviklingen. Vanskelig for den minste kystflåten At mye dårlig vær har ført til landligge og at fisken var der, men et stykke lengre fra kysten enn tidligere, ble selvsagt ikke nevnt. Remøy har inntrykk av at det har vært godt med makrell å se i år. Innslaget av noe mindre fisk er kanskje litt større enn i fjor. Bestandsmessig er jo dette et positivt på sikt, sier han. Et spenningsmoment for siste del av sesongen i fisket etter norsk vårgytende sild vil være hvordan den minste kystflåten skal få tatt sine kvoter. Dersom ikke silda nærmer seg mer land vil nok dette bli mer problematisk. Remøy tror at de store fartøyene i «kystflåten» også denne høsten vil høste gevinster i form av ekstrakvoter fra de mindre fartøyene i gruppa dersom gruppekvoten til kystflåten skal bli oppfisket. Lutefisken holder fortsatt stand som en av menns favorittretter, men kvinnene kommer for fullt. En undersøkelse gjennomført av TNS-Gallup på oppdrag fra Eksportutvalget for fisk viser at kvinner spiser mer lutefisk i dag enn de gjorde i 2004. Årets lutefisksesong ble åpnet 10. oktober. Undersøkelsen viser at 26 prosent norske kvinner spiste lutefisk to til tre ganger i året i 2006, mens det i 2004 var 22 prosent. Kvinner spiser lutefisken først og fremst hjemme, men vi ser en økning fra 14 prosent til 21 prosent i konsumet av lutefisk på restaurant for denne gruppen, sier markedsanalytiker Kristin Lien i Eksportutvalget for fisk. Menn er ikke lenger er overrepresentert blant storelskerne av lutefisk. Men det er fortsatt menn som spiser oftest og mest. 66 prosent av norske menn spiser lutefisk minst en gang i løpet av lutefisksesongen, mens to prosent av disse har lutefisk til middag to-tre ganger i måneden. Menns forbruk skiller seg litt fra kvinnen når det gjelder tilbehør, for eksempel drikker kvinner oftere vin til sin fisk mens menn foretrekker gjerne øl i glasset. Storhusholdningskonsumet i restaurant- og hotellmarkedet økte med henholdsvis 8 og 9 prosent fra 2005 til 2006. Lutefisk er noe man spiser sammen med gode venner eller familie, og tall fra i fjor viser at man gjerne nyter denne delikatessen ute på restaurant Fisk er godt for helsa - Det er ingen tvil om at fisk er bra for helsa. Sjømat representerer difor eit naturleg alternativ til ei rekkje helsekostprodukt og pillar. Vi må ikkje erstatte sjømaten med Omega 3-tablettar, men heller supplere med dei dersom det trengst, sa statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet på Sjømatkonferansen 2007 i Bergen. NR. 5 NOVEMBER 2007 Side 7
Dialog om overfiske Justisminister Knut Storberget møtte nylig sin russiske kollega. Vi er i ferd med å få en mye mer smidig dialog med russerne om ulovlig fiske. Det er en bred forståelse hos russiske myndigheter for problemstillingen, sier Knut Storberget (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Den norske justisministeren møtte flere russiske ministere pluss den russiske riksadvokaten. Et av temaene var ulovlig fiske i Barentshavet. Både på norsk og russisk side er man bekymret over økt kriminalitet til havs. Her må vi opprette undergrupper med representanter for både politi og påtalemyndighet i begge landene, sier Storberget til ANB. Best lønnsomhet i mel og olje Produsenter av fiskemel og fiskeolje hadde best lønnsomhet i norsk fiskeindustri i 2006. Tørrfiskprodusentene inntar andreplassen blant de mest lønnsomme bransjene i fjor. Totalt sett fikk industrien i 2006 et resultat omtrent som i 2005, går det fram av Fiskeriforsknings årlige lønnsomhetsundersøkelse av norsk fiskeindustri. Men det er klare forskjeller i lønnsomhet mellom de ulike bransjene. Produksjon av fiskemel og fiskeolje ble langt mer lønnsomt som følge av høyere priser på produktene. Denne sektoren hadde i fjor sitt beste resultat siden 1997, med et overskudd på over 200 millioner kroner. De øvrige delene av fiskeindustrien, som produserer til konsum, hadde en forverring av lønnsomheten. Overskuddet før skatt ble redusert med 60 prosent - fra over 300 millioner kroner til under 150 millioner. - Det var i første rekke økte finanskostnader som trakk ned resultatet. Store tap i bedriftene som produserer sild og makrell bidro også sterkt til den negative utviklingen, sier forsker Bjørn Inge Bendiksen. Sprikende om to Få dager etter at ICES, i sine kvoteråd for 2008, fastslo at gytebestanden av torsk i Nordsjøen fortsatt er kritisk lav, ble resultatet fra danskenes REX-forsøk lagt fram i Ålborg. Det er godt med torsk i alle størrelser i Nordsjøen og Skagerak, hevder danskene. Det norske Havforskningsinstituttet støtter seg imidlertid til ICES sitt råd der det heter at gytebestanden fortsatt er kritisk lav, og reproduksjonsevnen derfor blir vurdert til å være redusert. Fiskedødeligheten har sunket de siste årene og ser nå ut til å være under føre-var-nivået. Dersom totalfangsten, utkast og svarte landinger inkludert, ikke overstiger 22 000 tonn, Fotograf: Harald M. Valderhaug så er det 50 prosent sjanse for at bestanden kan bli gjenoppbygget til førevar-nivået allerede i begynnelsen av 2009. Hva totalkvoten da bør settes til, kan ikke ICES si noe om, siden det fortsatt er høyt uregistrert uttak. Havforskningsinstituttet støtter ICES råd, og påpeker at utkast og svarte landinger enkelte år har utgjort over halvparten av totaluttaket. Danskenes REX-forsøk er ikke ulikt vår egen referanseflåte som samler inn data for havforskningen. På den måten prøver man å skaffe seg oversikt over bestanden via fullskala fiskeforsøk. I rapporten som ble lagt fram i Ålborg blir det understreket at det ikke dreier seg om små konsentrasjoner av torsk. Det var så mye torsk at det var umulig å unngå å få den, heter det blant annet. nordea.no Side 8 NR. 5 NOVEMBER 2007
rsk -Store mengder blåkveite i Karahavet Russerne er positivt overrasket over å ha oppdaget store mengder blåkveiteyngel i Karahavet. Årets tokt med to fartøy vil imidlertid ikke ennå føre til at russerne tallfester sine krav i et framtidig kommersielt blåkveitefiske i nord. Til den russiske Norsk selfangst er human avisa Vesti sier lederen for den statlige russiske fiskerikomiteen Andrey Krainy at man møtte på både torsk, lodde og blåkveite under årets tokt i Karahavet, og at det nå er funnet vitenskapelig grunnlag for å hevde at Karahavet også er oppvekstområde Norske selfangstmetoder er humane, konkluderer en ny norsk rapport som er utarbeidet for EU. Det melder Kanal 24 og NRK. Norge har i mange år blitt kritisert av dyrevernere og andre for måten seler blir avlivet på. Derfor har EU bedt Norge om en fullstendig utredning om metoder for avliving og flåing av sel. Nå foreligger en redegjørelse fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Den konkluderer med at norsk selfangst er human. Når vi først må avlive dyr eller skal drive fangst, så mener vi den norske selfangsten er sikret ganske godt i forhold til sammenlignbare slakterimetoder, sier Wenche Farstad. Hun leder forskningsgruppen som har utarbeidet selfangstrapporten. for blåkveite og at Russland vil ha klare krav på sin kvoteandel når det en gang i fremtiden formodentlig skal åpnes for et kommersielt fiske på blåkveite, melder «Fiskeribladet». Satsar på sjøtransport Sjøtransport er miljøvennleg og ei transportform for framtida. Difor satsar regjeringa på sjøtransporten, sa statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet på konferansen «Transport og Logistikk 2007». Ulriksen sa at norske styresmakter følgjer nøye med på det som no skjer i EUs store revisjon av hamnepolitikken og av den maritime politikken generelt, og han viste til at Noreg er i front internasjonalt i utviklinga av informasjonsteknologi som både styrkjer tryggleiken og forenklar rapporteringa mellom skip og land. Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes. Snakk med oss om finansiering; - Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen! Gjør det mulig NR. 5 NOVEMBER 2007 Side 9
Sytete organisasjoner? Er organisasjonene i fiskerinæringen noen sytepeiser? Ja mener medierådgiver Cathrine Paus som fikk nærmest uforbeholden støtte av selveste Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. En slik kritikk får uten tvil større tyngde når fiskeriministeren stiller seg bak, skriver informasjonsansvarlig Knut Arne Høyvik i Norges Fiskarlag, som var raskt ute og kommenterte syte-kritikken. Vi tillater oss å gjengi Høyvik sin kommentar: te er syting. Det er også forsøkt gjort et poeng av at organisasjonene vil ha arenaen for seg selv, under påskudd av at næringen er så komplisert. Og at ikke andre får slippe til i debatten. Så vidt oss bekjent er det fritt frem i et demokrati å diskutere fiskeri, og vi har aldri forsøkt å nekte noen. Alle er selvsagt velkommen til å diskutere fiskerinæringen som en av vår viktigste næringer. Men vi forbeholder oss selvsagt retten til å gå i rette med utspill som bygger på feil eller sviktende grunnlag, og som dermed er svært upresise. Det er vel ikke hersketeknikk, slik enkelte hevder? Poenget er at selv om fiskerne har kvoter- som mange oppfatter som et privilegium- så skal disse kvotene gjøres om i verdier, før de får betydning for både folk og felleskap. Da vil vilkårene til de som skal fiske disse kvotene stå helt sentralt i enhver kommunikasjon både med media og myndigheter. Vi gleder oss selvsagt sammen med alle andre at fiskerinæringen faktisk går bra for tiden. Og vi må ta innover ansvaret for å formidle det positive. Her har vi utvilsomt et forbedringspotensiale. Men vi er også nødt til å se utviklingen i et lenger perspektiv for å sørge for at vi har en fiske og fangstnæring som på sikt er robust nok til også å tåle dårlige tider.» Knut Arne Høyvik er Informasjonsansvarlig i Norges Fiskarlag «Alle organisasjoner, politiske parti og bedrifter, kan hele tiden forbedre sin kommunikasjon. Men det må likevel ikke bli slik at når næringsorganisasjoner problematiserer politiske vedtak som går i næringsutøvernes disfavør, så kan representanter for det politiske miljø distansere seg fra det, ved å kalle det syting. For det er et faktum at en del sentrale vilkår for fiskeflåten, helt uavhengig av om næringen går godt eller ikke, på sikt vil skape problemer for næringsutøverne. Norges Fiskarlag har pekt på en del utilsiktede virkninger av strukturordningen i kystflåten, som vil være klart negative for de det gjelder. Vi har også påpekt det faktum at så lenge annen maritim næring nyter godt av at rederiene får tilbake all skatten på arbeidskrafta gjennom nettolønnsordningen, så er det en trussel mot rekruttering til fiskeflåten. Dersom to bedrifter på land som holdt til i samme lokalmiljø, var underlagt et slikt regime, der den ene bedriften fikk tilbake skatten på arbeidskraften, og den andre ikke, så er det grunn til å regne med at vi hadde fått hørt om det. Sist men ikke minst så fikk deler av fiskeflåten det største avgiftspåslaget i historien ved innføring av NOx-avgiften i 2006, og det er vanskelig å ta innover seg at det å protestere mot det- Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og ombyggingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med høy ekspertise. Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til kaier, dokk, slipp og hall. SLIPPKAPASITET 4000 tonn 100 x 20 m HALLDIMENSJON Lengde 80 m Bredde 50 m Høyde 30 m DOKKAPASITET Lengde 148 m Bredde 25/30 m Dybde 9 m KAIKAPASITET Total kailengde 300 m Dybde hovedkai 8 m Dybde i hop 7 m KRANDEKNING 2 tårnkraner ved dokk/slipp Traverskran i hall SWL 50 t Båtbygg AS, 6710 Raudeberg Telefon 57 85 40 00, Fax 57 85 40 01 www.baatbygg.no Side 10 NR. 5 NOVEMBER 2007
Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 5 NOVEMBER 2007 Side 11
B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Side 12 NR. 5 NOVEMBER 2007