Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Arkivsak: 12/192 Møtedato/tid: 28.01.2013, kl. 11:00 Møtested: Møtedeltakere: Forfall: Andre møtende: Kopi: Statens hus, Trondheim, møterom Oppdal 4. etasje Siri Holm Lønseth (leder) Eivind Stende Gunnar Hynne Sigrid Angen Hans Bøe Sverre B. Midthjell, Konsek Jan-Åge Sneve Gundersen, Konsek Revisor Fylkesrådmannens representanter Fylkesordfører Fylkesrådmann Revisjon Midt-Norge Møtet innledes med lunsj i Café Cabaret (kantina) i Statens hus kl 11:00. Saksbehandlingen begynner ca. kl 11:30. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 77 nr. 8, med mindre utvalget vedtar annet for den enkelte sak. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/sverre B. Midthjell på telefon 908 30 248, eller e-post: sverre.midthjell@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, 21.1.2013 Siri Holm Lønseth (sign.) Leder av kontrollutvalget Sverre B. Midthjell Rådgiver, Konsek

Sakliste 001/13 Referatsaker 002/13 Rapport fra forvaltningsrevisjon - opplæring til elever i helseinstitusjoner 003/13 Forvaltningsrevisjon - oppfølging av klima- og energiplan - Skisse til innretning 004/13 Årsmelding for kontrollutvalget 2012 005/13 Orientering om brukerundersøkelse for Konsek 006/13 Eventuelt

Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune 28.01.2013 01/13 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 12/192-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Faktura fra STFK - Mindreforbruk Konsek 2012 Program Stockholm 17-19 april 2013 NKRF einfo 13-01: Lov- og forskriftsendringer for styrket egenkontroll FKT Medlemsbrev 2-2012 Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Tilbakebetaling til STFK som resultat av mindreforbruk av timer fra Konsek 2012 2. Program for studietur til Stocholm 17.-19. april 2013 3. einfo fra NKRF 13-01: Lov og forskriftsendringer for styrket egenkontroll 4. Medlemsbrev fra Forum for kontroll og tilsyn 2/2012.

Program studietur Stockholm for Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune Dag 1 Oppmøte Værnes kl.09.20 Kl. 10.40 Værnes - Arlanda (Direktefly avgang kl.10.40 Ankomst 11.50) Kl. X Kl. 13.00 Kl. 14.00 Buss Arlanda til Hotellet i sentrum / Gamla Stan Lunsj og innsjekk på hotell Sentrum / Gamla Stan Samling for kontrollutvalget med gjennomgang av programmet og eventuelt Kl. 16.00 Kulturelt innslag. Besøk Vasamuseumet www.vasamuseet.se Kl. 20.00 Middag Sted kommer Dag 2 Frokost Kl. 09.00 12.00 Besøk hos Sveriges Kommuner och Lansting (SKL) og Revisjonsdelegasjonen for God revisionssed Sekretariatet informerer om sitt arbeid mot kommuner og samordning i Sverige og ulike organiseringer, og samarbeid opp mot politikere. Ledermøte med SKLs Revisionsdelegation med samtale opp mot vårt oppdrag i kommunal sektor. Kl.12.00 13.30 Kl. 14.00 16.00 Lunsj Sted kommer Besøk hos Stockholm Stads revisjon. Presentasjon av organisering for deres kommunale kontroll- og tilsynsfunksjon for Stockholm by. Hvordan organiserer de fortroendevalgte revisorer (politikerne) sitt arbeid med kontrollog tilsynsfunksjon, og hvordan fungerer samarbeidet med revisjonskontoret. Kl. 16.00 Kl. 19.00 Egentid i Stockholm by Middag Sted kommer

Dag 3 Frokost Kl.09.00 12.00 Besøk hos Stockholm Läns Landsting sitt revisjonskontor / STAREV Presentasjon av organisering for den kommunale kontroll- og tilsynsfunksjon for Stockholm fylke. Hvordan arbeider fortroendevalgte revisorer (politikerne) med sin kontroll- og tilsynsfunksjon, og hvordan fungerer samarbeidet med det lokale revisjonskontoret. Det vil bli orientert rundt organiseringen av STAREV og deres arbeid. Starev er ett samarbeidsorgan for förtroendevalda revisorer (politikere) i kommuner, landsting og regioner der det er egne revisjonskontor. Kl. 12.00 13.00 Kl. 13.00 14.00 Kl.X Kl. 16.50 Lunsj Sted kommer Besøk hos X / Egen samling Buss fra Stockholm til Arlanda Hjemreise via Gardermoen Avgang Arlanda kl.16.50 - Ankomst Værnes kl. X

einfo 13/1 Lov- og forskriftsendringer for styrket egenkontroll Rett før jul ble det fastsatt en rekke lov- og forskriftsendringer med relevans for egenkontrollen i kommunal sektor. Endringene er i hovedsak en oppfølging av rapporten «85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane» fra desember 2009, jf. einfo 09/25. Endringene var på høring (forslag til endringar i kommunelova og enkelte andre lover (eigenkontrollen i kommunane m.m)) i 2011. NKRFs høringsuttalelse av 11. september 2011 omhandlet også ulike forhold som KRD ikke hadde fulgt opp. I pkt. 1 nedenfor følger en tematisk gjennomgang av lovendringene (i kursiv) med utfyllende kommentarer (innrykket). Forskriftsendringene (i kursiv) blir gjennomgått og kommentert (innrykket) i pkt. 2. 1. Lovendringer I tillegg til kommuneloven berører de omtalte endringene IKS-loven og hvitvaskingsloven. De ble vedtatt av Stortinget 11. desember 2012 (lovvedtak 33 (2012-2013)). Endringene i kommuneloven 50 nr. 1 andre punktum og IKS-loven 22 andre ledd andre punktum trer i kraft fra 1. januar 2014. For de øvrige endringene er det foreløpig ikke bestemt noe tidspunkt for ikrafttredelse. 1.1 Kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg 17 nr. 2 tredje punktum skal lyde: Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører, varaordførere og kontrollutvalg for den nye valgperioden. Endringen innebærer et krav om at kommunestyret må velge kontrollutvalget på sitt konstituerende møte (jf. tilråding 1). 17 nr. 3 første punktum skal lyde: Kommunestyre og fylkesting, formannskap, fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende møte. Endringen slår fast at det nyvalgte kontrollutvalget trer i funksjon fra det konstituerende møtet i kommunestyret (jf. tilråding 1). 77 nr. 2 skal lyde: Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter 10 a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 23 23 97 00 Org.nr.: 975 450 694 Postboks 1417 Vika Munkedamsveien 3B, 3. etg. E-post: post@nkrf.no Kontonr.: 1450.12.70424 0115 OSLO Web: www.nkrf.no

Endringen innebærer ikke et nytt unntak fra valg til kontrollutvalget, jf. koml. 10 a nr. 2. Tilføyelsen er pedagogisk motivert og medfører at alle unntakene for valg til kontrollutvalget nå er samlet i én bestemmelse i kommuneloven (jf. tilråding 6). 77 nr. 8 blir oppheva. Nåværende nr. 9 til nr. 11 blir nr. 8 til nr. 10. (8. Kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet. Dersom møtet holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom utvalget skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. 31 nr. 3 siste punktum gjelder tilsvarende.) Endringer medfører at møtene i kontrollutvalget som hovedregel blir åpne, og at kommunelovens saksbehandlingsregler for folkevalgte organer i kap. 6 også blir gjeldende for kontrollutvalget (jf. tilråding 8). 1.2 Kommunelovens økonomibestemmelser 48 nr. 5 andre punktum skal lyde: Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Kommunene skal i årsberetningen redegjøre for arbeidet med intern kontroll i virksomheten. Kommunal- og regionaldepartementet foreslo opprinnelig ikke å lovfeste et slikt krav, men etter høringsrunden fremmet departementet likevel forslag om det for Stortinget (jf. tilråding 25 og 26). 50 nr. 1 skal lyde: Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. Lovendringen har sammenheng med omleggingen av regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som fra 2014 skal inntektsføres i investeringsregnskapet, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning 3 åttende ledd. Fra samme tid blir dermed låneadgangen begrenset til å omfatte kommunens netto anskaffelseskost. 50 nr. 7 bokstav b blir oppheva. Nåværende bokstav c blir bokstav b. (b. Kommunens eller fylkeskommunens likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter nr. 5, skal være gjort opp senest når årsregnskapet3 fastsettes. Når kommunestyret eller fylkestinget vedtar at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende den maksimale periode for inndekning av underskuddet.) Avdragsbestemmelsene knyttet til likviditetslån blir dermed opphevet. Dette er begrunnet i at bestemmelsen er overflødig da lovbestemmelsene om økonomisk balanse og kravet til likviditetsstyring i kommuneloven 52 er tilstrekkelig til å sikre de hensyn bestemmelsen var ment å ivareta. Adgangen til å ta opp likviditetslån etter 50 nr. 5 berøres imidlertid ikke av denne lovendringen. 1.3 Kommunelovens bestemmelser om kommunale foretak 29 nr. 4 skal lyde: Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse. 2

Endringen innebærer at kommunelovens hovedregler om åpne møter og ev. lukking av møter også blir gjort gjeldende for styremøter i foretakene. 65 nr. 3 andre punktum skal lyde: Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Endringen er ment å harmonisere ordlyden i tråd med annen tilsvarende lovgivning. 68 nr. 5 blir oppheva. Nåværende nr. 6 til nr. 9 blir nr. 5 til nr. 8. (5. Styrets møter holdes for lukkede dører dersom ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet i vedtektene. Dersom styrets møter holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. 31 gjelder tilsvarende.) Denne endringen henger sammen med endringen i 29 nr. 4 foran. 71 nr. 2 skal lyde: Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll. Endringen er ment som en presisering av gjeldende rett når det gjelder daglig leders helhetlige ansvar for den interne kontrollen i foretaket (jf. tilråding 36). 1.4 Kommunelovens bestemmelser om selskapskontroll Overskrifta til 80 skal lyde: 80 Innsyn og undersøkelser i selskaper Overskriften er endret for å dekke paragrafens innhold (jf. tilråding 67). 80 første ledd skal lyde: I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Endringen medfører at virkeområdet utvides til også å omfatte egne rettssubjekter organisert som interkommunalt samarbeid etter koml. 27. Det samme gjelder for aksjeselskaper heleid direkte og/eller indirekte av kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper (jf. tilråding 66). 1.5 Lov om interkommunale selskaper 18 tredje ledd blir oppheva. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd. (Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for så vidt angår tilskuddet.) Vilkåret om at budsjettet for IKS dersom det forutsetter tilskudd fra deltakerne ikke er endelig før deltakerkommunenes årsbudsjett er fastsatt, oppheves. Dette er begrunnet med at kravet om budsjettendringer etter 19 ivaretar dette behovet. 3

20 første ledd siste punktum skal lyde: I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. 20 siste ledd blir oppheva. (Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.) Endringene i 20 innebærer at kravet til å opplyse om garantiansvar blir opphevet for å bringe bestemmelsen i samsvar med garantiforbudet i 22. Videre oppheves forskriftshjemmelen for økonomiplan. Noen slik forskrift er ikke gitt. Endringene får dermed ingen praktisk betydning. 21 første ledd andre punktum blir oppheva. (Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.) Muligheten til å dispensere fra forbudet mot å bruke inntekter ved salg av anleggsmidler til driftsformål oppheves for å harmonisere IKS-loven med kommuneloven. 22 skal lyde: 22 Lån, garantier og finansiell risiko Selskapet kan bare ta opp lån dersom dette er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom selskapet skal kunne ta opp lån, skal avtalen inneholde et tak for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Selskapet kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. Dersom en av deltakerne er underlagt reglene i kommuneloven 60, skal selskapets vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre selskapet utgifter utover de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet. Selskapets samlede lånegjeld etter andre ledd første punktum skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved siste årsskifte. Selskapets likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter andre ledd tredje punktum skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende inndekningsperioden. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje og sjette ledd er ugyldig. Bestemmelsene om låneopptak og avdrag på lån er i stor grad harmonisert med tilsvarende bestemmelser i kommuneloven 50, med unntak av adgangen til bruk av lånefond. Lovgiver har likevel funnet grunn til at bestemmelsene om avdrag på likviditetslån skal videreføres for IKS. 4

27 skal lyde: 27 Selskapets regnskap Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Selskapet har bokføringsplikt etter bokføringsloven. Regnskapet og årsberetningen fastsettes av representantskapet. Styret fremlegger forslag til årsregnskap og årsberetning. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsregnskapet for interkommunale selskaper. Lovendringene slår fast at IKS har bokføringsplikt etter bokføringsloven. Det vil også omfatte bokføringsforskriften, herunder eventuelle relevante bransjekrav i forskriften kapittel 8. Videre slås det fast at det er selskapets styre som er ansvarlig for å avlegge årsregnskap og årsberetning. Endelig er forskriftshjemmelen endret til å omfatte både regnskapsavleggelse etter regnskapsloven og etter kommunale regnskapsprinsipper. Det forventes at endringene i IKS-loven følges opp med endringer i forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. 1.6 Hvitvaskingsloven 4 andre ledd nr. 1 skal lyde: 1. statsautoriserte og registrerte revisorer, samt revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskapet for kommune eller fylkeskommune, samt for kommunalt og fylkeskommunalt foretak, i samsvar med nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner 78 nr. 8, Endringen medfører at oppdragsansvarlige regnskapsrevisorer etter kommuneloven får samme plikter etter hvitvaskingsloven (jf. 17 og 18) som statsautoriserte og registrerte revisorer (jf. tilråding 82). NKRF fikk ikke gjennomslag for sitt syn om at dette også bør gjelde for oppdragsansvarlige forvaltningsrevisorer. 2. Forskriftsendringer Alle forskriftsendringene ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 6. desember 2012 og trådte i kraft fra 1. januar 2013. 2.1 Kontrollutvalgsforskriften 4 første ledd skal lyde: Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget har rett til å være til stede i lukket møte i kommunens eller fylkeskommunens folkevalgte organer. Kommunestyret eller fylkestinget kan bestemme, i forskrift eller for ett enkelt møte, at kontrollutvalget ikke har rett til å være til stede i lukket møte i kommunestyret eller fylkestinget. Denne endringen medfører at kontrollutvalget som hovedregel har rett til å være til stede i kommunens folkevalgte organer. 13 annet ledd skal lyde: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, 5

med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. For å sikre at planen for gjennomføring av selskapskontroll bygger på et faglig grunnlag medfører denne endringen at det, som for forvaltningsrevisjon, stilles krav om at planen skal baseres på en overordnet analyse. 20 tredje ledd skal lyde: Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon og av den eller de som utfører revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. Sekretariatsfunksjonen kan ikke legges til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. Den som utfører revisjonsoppgaver for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen, kan ikke utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget. Det samme gjelder medlemmer av kontrollutvalget eller kommunestyret eller fylkestinget i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen. Ordlyden i den første setningen slår fast på prinsipielt grunnlag at sekretariatet skal være uavhengig. Den siste setningen slår fast at verken medlemmer i kontrollutvalget eller kommunestyret i den aktuelle kommunen kan utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget (jf. tilråding 11). 2.2 Revisjonsforskriften 4 fjerde ledd blir opphevet. (Kontrollutvalget skal ha kopi av brev med påpekninger etter annet ledd.) Endringen er begrunnet med at den sto i direkte motstrid til annet ledd i samme paragraf. Den inngikk for øvrig ikke i den foran nevnte høringen. 11 tredje ledd blir opphevet. (Departementet kan gi dispensasjon fra kravet i første og annet ledd.) Endringen medfører at departementet ikke lenger kan dispensere fra kravene til utdanning og praksis for oppdragsansvarlig revisor (jf. tilråding 42). Underhånden har KRD opplyst at gyldigheten av dispensasjoner som gjaldt ved årsskiftet ikke påvirkes av endringen. Oslo/Lillehammer, 10. januar 2013 Norges Kommunerevisorforbund Bjørn Bråthen Seniorrådgiver Knut Erik Lie Seniorrådgiver 6

En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg, og deres sekretariat Medlemsbrev nr. 2 / 2012. Dato: 5. desember 2012 ORGANISASJON & INFORMASJON. Konferanser fra FKT i 2013: KONTROLLUTVALGENES EGEN FAGKONFERANSE MED ÅRSMØTE HOLDES 5. 6. JUNI 2013. Gardermoen (Clarion Hotel Oslo Airport) Juni er en fin årstid, og vi vil for 4. år på rad ha en sosial aktivitet integrert i opplegget. Arbeid med program og sosial ramme pågår. Program blir sendt ut i mars 2013. Viser ellers til hjemmesiden www.fkt.no Målgruppe: Kontrollutvalgene, deres sekretariater og andre med interesse for arbeidsfeltet. SEKRETARIATSKONFERANSE HOLDES 20. MARS 2013. Oslo (Thon Hotel Opera) Målgruppe er hovedsakelig kontrollutvalgenes sekretariater. Program blir sendt ut i månedsskiftet jan./febr. 2013. PROP. 119 L (2011-2012). HVOR STÅR SAKEN NÅ? Omhandler endringer i kommuneloven mm. Det er denne stortingsproposisjonen som bl.a. har forslag om åpne møter i kontrollutvalgene. Her var det høring i Stortingets kommunal- og regionalkomitè i november. Innstilling fra komiteen og første behandling i Stortinget er begge planlagt til desember 2012. NYE ENDRINGER I KOMMUNELOVEN? FKT har fått tilsendt en høringssak fra KRD med forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet). Link: http://www.regjeringen.no/upload/krd/horingsnotat_innbyggerinitiativ.pdf Styret vil gi en uttalelse til deler av den innen høringsfristen 26. febr. 2013. SAMARBEID MED ANDRE ORGANISASJONER. FKT inviterer til kontaktmøte med Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) 10. januar 2013. Her deltar styreleder, daglig leder og et styremedlem fra hver av organisasjon. OG FORØVRIG så vil FKT ønske våre medlemmer en fin adventstid, God Jul og et Godt Nyttår! Med hilsen Per Rune Vereide (s) Styreleiar i FKT Hogne Haktorson Kontrollsjef / dagleg leiar Sekretariat: FKT Pb. 7900, 5020 Bergen fkt@fkt.no Telefon dir.: 55 23 94 53 / 55 23 94 47 Mobil: 911 05 982 / 97 50 51 52 Fax: 55239499 Hjemmeside: www.fkt.no Bank: 0539 43 90447 Org. nr. 989 545 159

Rapport fra forvaltningsrevisjon - opplæring til elever i helseinstitusjoner Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune 28.01.2013 02/13 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216, &58 Arkivsaknr.: 12/58-11 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget legger rapporten frem for fylkestinget med følgende innstilling: 1. Fylkestinget tar rapport fra forvaltningsrevisjon om Opplæring til elever i helseinstitusjoner til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere forsvarlige system for å sikre at opplæring til elever i barnevern- og helseinstitusjoner gis i tråd med gjeldende regelverk. 3. Fylkesrådmannen bes orientere utdanningskomitéen om fremdrift i arbeidet, senest i løpet av oktober 2012, og rapportere til kontrollutvalget og fylkestinget når forsvarlige system anses etablert. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at det årlig rapporteres om status for grunnopplæringen for elever som bor i barnevern- og helseinstitusjoner. Vedlegg Rapport fra forvaltningsrevisjon - opplæring til elever i helseinstitusjoner Saksutredning I sak 23/12 fattet kontrollutvalget vedtak om igangsetting av forvaltningsrevisjon om opplæring til elever i barneverns- og helseinstitusjoner. Etter dialog med Revisjon Midt-Norge og avklaringer opp mot planlagt tilsyn fra fylkesmannnen ble prosjektet ytterligere spisset inn mot å ta for seg opplæring til elever i helseinstitusjoner, og med fokus på grunnskoleopplæring. I sak 37/12 gjorde utvalget videre følgende vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Kontrollutvalget ber om at prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på 400 timer med levering innen 1. desember 2012. Revisjon Midt-Norge leverte 30.11.2012 rapporten Opplæring til elever i helseinstitusjoner som svar på denne bestillingen. Fylkeskommunens ansvar på området Etter Opplæringslova 13-3a har fylkeskommunen ansvar for å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring til elever som er plassert helseinstitusjoner i fylket som finansieres av regionale

helseforetak. Dette tilsvarer plikten etter 13-2 overfor elever i barnevernsinstitusjoner. Fylkeskommunen der barnet er bosatt plikter å finansiere tilbudet, mens det er fylkeskommunen i fylket der institusjonen ligger som plikter å sørge for at opplæring gis, og har ansvar for det faglige innholdet i opplæringa. Innenfor helseområdet er det ni institusjoner som faller inn under disse bestemmelsene, innenfor sykehus, medisinsk rehabilitering, psykiatrisk behandling og rusomsorg. Disse ligger alle i Trondheim kommune. Fylkeskommunen driver i liten grad selv grunnskoleopplæring, og er derfor avhengig av at det er andre som utfører opplæringa på vegne av fylkeskommunen, enten kommunen institusjonen ligger i eller institusjonen selv. Fylkeskommunen har likevel eget ansvar for å sikre at alle elever får den opplæringa de har krav på, og at denne er av tilstrekkelig kvalitet, uavhengig av hvem som tilbyr den. I henhold til Opplæringslova 13-10 er fylkeskommunen pliktig å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene til opplæring blir oppfylt, og for å følge opp resultatene av disse vurderingene. Om rapporten Revisor har i rapporten tatt utgangspunkt i to problemstillinger: Har STFK system som bidrar til at opplæring blir gitt til elever i helseinstitusjoner i tråd med gjeldende regelverk? Har STFK rutiner for samhandling med helseinstitusjoner og for dokumentasjon av den opplæring som blir gitt? For å besvare den første problemstillingen har revisor lagt vekt på at fylkeskommunen må ha rutiner for å sikre at opplæring er i samsvar med regelverket, rutiner som sikrer oversikt over elevene som til enhver tid er i institusjon og rutiner for å sikre at det ikke gjøres avvik fra læreplanverket uten vedtak om spesialundervisning. Etter revisors vurdering har fylkeskommunen verken systemer som sikrer at det gis opplæring i samsvar med regelverket eller tilstrekkelig oversikt over hvilke elever som til enhver tid er i institusjoner. I følge revisor fattes det ikke vedtak om spesialundervisning ved avvik fra læreplaner, og fylkeskommunen har verken rutiner for å sikre etterlevelse av læreplanverket eller system for å sikre at spesialundervisning skjer i henhold til opplæringslova kap. 5. For å besvare den andre problemstillingen har revisor blant annet sett på hva som finnes av avtaler. Ut fra det revisor kjenner til er den eneste gjeldende avtale en avtale mellom STFK og Trondheim kommune fra 1992, med et tillegg fra 1998. Det oppgis at det nå er dialog om revidering av denne. Revisor konkluderer med at det foreligger avtaler, men at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den informasjonen fylkeskommunen som skoleeier må ha for å påse at krav i lov og forskrifter blir oppfylt. Revisor konkluderer også med at STFK som skoleeier ikke har etablert rutiner for tilbakemeldinger om den enkeltes opplæringstilbud, for oppfølging av disse eller for å informere foreldre/foresatte. Revisor viser til å være kjent med at STFK innhenter dokumentasjon fra andre fylkeskommuner og sender ut refusjonskrav til disse der de har elever i institusjoner i Sør-Trøndelag, men etter som det ikke fattes nye vedtak om spesialundervisning er det en fare for at det kreves refusjon etter for lav sats.

Revisors konklusjoner og anbefalinger Revisor konkluderer med at det i STFK er mangler i nødvendige systemer for å kunne oppfylle sitt ansvar som skoleeier når det gjelder opplæring til elever i helseinstitusjoner, gitt i opplæringsloven 13-3a. Disse manglene knytter seg til manglefulle organisatoriske linjer overfor eksterne aktører, og manglefull praksis for tildeling av spesialundervisning. Revisor konkluderer derfor med at STFK ikke har et system som bidrar til at opplæringen skjer i tråd med gjeldende regelverk. Revisor viser til at gjeldende avtale med Trondheim kommune har mangler knyttet til STFKs mulighet til å ivareta sitt ansvar som skoleeier. Det er også utfordringer i forhold til samhandlingen med St. Olavs hospital, og det er mangelfull praksis for vedtak om spesialundervisning ved Lianvatnet skole og Kvamsgrindskolen. Revisors konklusjon er at dette utgjør svakheter og mangler i samhandlingen med eksterne aktører og at det ikke er tilstrekkelige rutiner for dokumentasjon av den opplæringen som blir gitt. Revisor anbefaler fylkesrådmannen å etablere et system for å sikre at opplæring til elever i helseinstitusjoner (etter opplæringsloven 13-3a) blir gjennomført i samsvar med regelverket. Tilsyn fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag med opplæring til elever i barnevernsinstitusjoner Parallelt med denne forvaltningsrevisjonen har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført et tilsyn med STFKs plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for elever som bor i barneverninstitusjoner. Dette tilsynet er en oppfølging av felles nasjonalt tilsyn på området i 2008, der det ble avdekket omfattende mangler på området. I tilsynet konkluderer fylkesmannen med at at fylkeskommunens praksis er lovstridig i forhold til opplæringsloven 13-2, jf. 13-10 andre ledd. Dette fordi STFK etter fylkesmannens vurdering ikke har et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om kravene i opplæringsloven blir fulgt. Fylkesmannen konluderer med at fylkeskommunen har etablert et system, og har hatt en positiv utvikling siden tilsynet i 2012, men at det ikke kan anses som forsvarlig, etter som det ikke har avdekket lovstridig praksis angående elever med vedtak om spesialundervisning og ikke i tilstrekkelig grad fanger opp utviklingen til elever i målgruppen som kun har ordinær opplæring i grunnskolen. Fylkesrådmannen rapporterer i dag til Fylkesmannen tilråder i tillegg at fylkestinget etterspør status fra grunnopplæringen for elever som bor i barneverninstitusjoner. Fylkesmannen har så langt avgitt en såkalt midlertidig rapport, der fylkeskommunen gis mulighet til å rette feil før det kommer pålegg om retting av lovstridige forhold. Fylkesmannen påpeker at et forvarlig system blant annet må vurdere og trekke konklusjoner om den opplæringen elevene får, og et system for å følge opp dersom det blir avdekket mangler. Dette inkluderer at fylkeskommunen får dokumentasjon av opplæringen til den enkelte elev den har ansvar for. Fristen for retting er satt til 15. februar 2013. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet er av den oppfatning at revisor har godtgjort at fylkeskommunen ikke har et system som sikrer at elevene den har ansvar for i helseinstitusjoner

får den opplæringen de har krav på. Det er ikke kjent hvorvidt dette faktisk har ført til mangelfull undervisning, men STFK må, som skoleeier, være i stand til å dokumentere at undervisningen faktisk gis i tråd med lover og regleverk. At fylkeskommunen ikke ivearetar dette er lovstridig, og alvorlig overfor de det gjelder. Det bør prioriteres å ivareta dette. Fylkesmannens tilsyn synes å vise at STFK har kommet noe lenger i å få på plass et system for å ivareta elever i barneverninstitusjoner, men han konkluderer med at det heller ikke her er et forsvarlig system. I likhet med overfor elever i helseinstitusjoner er dette et forhold det bør prioriteres å utbedre. Det er flere aktører innvolvert, og til dels kompliserte problemstillinger. Det er grunn til å anta at det kan ta noe tid å få et fullgodt system på plass, men det politiske nivå i fylkeskommunen bør ta ansvar for å sørge for at dette er et arbeid som får prioritet. Det bør derfor være på sin plass at det rapporteres om at arbeid er igangsatt før for lang tid har gått. Fylkestinget bør videre ta fylkesmannens oppfordring om å be at det rapporteres om tilstanden for grunnopplæringen for elever som bor i barneverninstitusjoner, og også etterspørre det samme i forhold til helseinstitusjoner. Dette kan gis i forbindelse med den årlige rapporteringen om videregående opplæring, men kontrollutvalgssekretariatet finner det ikke hensiktsmessig å ta stilling til hvordan slik rapportering skal foregå.

Forvaltningsrevisjon - oppfølging av klima- og energiplan - Skisse til innretning Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune 28.01.2013 03/13 Saksbehandler: Jan-Åge Sneve Gundersen Arkivkode: 216, &58 Arkivsaknr.: 12/141-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget tar oppdragsansvarlig revisors presentasjon til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjektet med fokus på oppfølging av klima og energiplan innen en ramme på timer, med levering innen 2013. Vedlegg Bestilling av forvaltningsrevisjon - oppfølging av klima- og energiplan Bestilling av forvaltningsrevisjon - Oppfølging av klima- og energiplan 2578-STFK-Klima og energi Skisse FR Klima og energiplan 130128_KU_STFK Saksutredning Kontrollutvalget vedtok i sitt møte 16.10.2012 i sak nr. 054/12 å bestille en forvaltningsrevisjon med følgende vedtak: Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på oppfølging av klima og energiplan. Prosjektet bes gjennomført innenfor en ramme på 400 timer, med levering innen 15. mai 2013. Oppfølging av klima og enerigplan var et av de prioriterte områdene i plan for forvaltningsrevisjon, vedtatt av Fylkestinget i sak 010/12. I planen ble det skissert følgende: Fylkeskommunen har vedtatt en ambisiøs klima- og energiplan. Det kan undersøkes hvorvidt det jobbes målrettet med denne planen og hvorvidt det er iverksatt tiltak som kan gjøre det mulig å oppnå målene. Den 19.10.2012 satte sekretariatet i verk en bestilling til Revisjon Midt-Norge på vedtatt forvalningsrevisjon. Bekreftelse på bestilling ble mottatt 26.10.2012 med

henstilling til sekretariatet om å bringe inn for kontrollutvalget muligheten for en heving av ressursrammen for prosjektet på mellom 50 og 100 timer. I tiden etter bestillingen har det vært dialog mellom sekretariatet og revisjon midt-norge angående innretting til prosjektet samt ressursvurderinger inn i timerammen som var satt. Oppdragsansvarlig revisor vil redgjøre for utvalget i møtet om hvilken innrettning som er tenkt, samt hvilke muligheter og problemstillinger som kan være aktuelle i prosjektet ved en heving av ressursrammen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet har etter dialog med Revisjon Midt-Norge diskutert mulige innfallsvinkler og ressursrammer, og kommet fram til at utvalget selv må vurdere ressursbehoved i samråd etter en orientering av revisor. Utvalget bør på bakgrunn av revisors presentasjon av ulike muligheter og dialog i møtet, komme fram til valgt framgangsmåte og omfang rapporten skal få på bakgrunn av de faglige vurderinger som ligger i saken.

Bestilling av forvaltningsrevisjon - Oppfølging av klima- og energiplan Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune 16.10.2012 054/12 Saksbehandler: Jan-Åge Sneve Gundersen Arkivkode: 216, &58 Arkivsaknr.: 12/141-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på oppfølging av klimaog energiplan. Prosjektet bes gjennomført innenfor en ramme på 400 timer, med levering innen 15. mai 2013 Protokoll Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på oppfølging av klimaog energiplan. Prosjektet bes gjennomført innenfor en ramme på 400 timer, med levering innen 15. mai 2013 Saksutredning I plan for forvaltningsrevisjon, vedtatt av Fylkestinget i sak 010/12 er oppfølging av klimaog energiplan satt som et av 8 prioriterte områder. I planen skisseres følgende: Fylkeskommunen har vedtatt en ambisiøs klima- og energiplan. Det kan undersøkes hvorvidt det jobbes målrettet med denne planen og hvorvidt det er iverksatt tiltak som kan gjøre det mulig å oppnå målene.. Med dette fremmes forslag om å bestille forvaltningsrevisjon innenfor dette området. Om klima- og energiplan. Regional plan klima og energi for Sør-Trøndelag 2010 2014 ble vedtatt av fylkestinget 15.desember 2009 i sak FT101/09 og har vedlegget Handlingsprogram 2010-2011 Klima og energi Sør-Trøndelag, som ble vedtatt i juni 2010 i sak FT72/10, og vedtatt i fylkestingen den 28.2.2012 i sak 2/12 etter en rullering. Det er også i ettertid av dette vedtaket utarbeidet en rapport om potensialet for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp fra fylkeskommunale bygg. Rapporten er laget av Fdv-konsult. Klima- og energiplanen er nå på rullering med høringsfrist innen 1.oktober og med leveranse til Fylkestinget i desember 2012. Målet om redusert utslipp av klimagasser er svært høyt prioritert regional politikk for Trøndelag igjennom Trøndelagsplanen, som er en felles fylkesplan 2009-2012 for Nord- og Sør-Trøndelag. Den fastslår overordnede mål for inne klima- og energiområdet. Innen klima: 1) Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1991.

2) Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. Innen energi: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. Den regionale planen som ble vedtatt i desember 2009 konkretiserende en rekke overordnede mål; energiproduksjon, arealpolitikk, transport, energibruk i bygg, næringsvirksomhet, forbruk og levemåter og klimatilpasning. Handlingsprogrammet som ble vedtatt i juni 2011 peker på hvilke arbeidsoppgaver som er prioritert i Sør-Trøndelag og vurderer virkningen av tiltakene. Formålet bak handlingsprogrammene har vært å: - diskutere problemstillinger innen videre samarbeid for å løse klima- og energiutfordringer - avklare arbeidsoppgaver, ambisjonsnivå og prioriteringer for det første arbeidsåret - framstille de prioriterte satsingene på en oversiktlig og kortfattet måte - legge et godt grunnlag for rullering slik at det kan utarbeides framtidige, årlige handlingsprogram I fylkestinget i juni 2011 i sak 88/11 ble det gitt en statusrapport over alle handlinger og tiltak nedfelt i handlingsprogrammet, samt en oppsummerende beskrivelse av noen av de viktigste tiltakene. Det ble også bestemt at handlingsprogrammet skal rulleres annet hvert år framfor årlig. Handlingsprogram 2012-2013 er en rullering av tidligere dokument og følger slik sett den tidligere strukturen, men med to nye temaområder innen klimatilpassning og fylkesveinett. Dette er for å synliggjøre fylkeskommunen som veieier og mulighetene for klimatiltak på dette området. I februar 2011 la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram utslippsstatistikken for norske kommuner i 2009. ( I 2012 publiserer ikke SSB tall for 2010 for kommunal energibruk og klimagassutslipp på bakgrunn av at den kommunale statistikken er funnet å ikke være god nok.) Den samlede utslippsreduksjonen i kommunene var 6 prosent, og utslippene fra de 25 sørtrønderske kommunene har gått ned med ca 8,5 prosent fra 2008. Men sammenlignet med 1991, var det øking på 8,4 prosent. Klimagassutslipp i Sør-Trøndelag (Kilde: SSB) År Utslipp (tusen tonn CO2- ekvivalenter) 1991 2008 2009 1592 1888 1726 Klimahensyn og planlegging. Å ta klimahensyn griper bredt om seg og klare tiltak kan være enkle å sette, men vanskelige å oppnå. Å kunne planlegge for framtiden samt i like stor grad ta hensyn til klima, miljø og bærekraft må sees på som en premiss for all relevant samfunnsplanlegging og virksomhet. Det er viktig at dette integreres så godt at klimahensyn er en premiss for valg av løsninger politisk og i arbeidet med strategi og plandokumenter.

Tidligere revisjon på området I 2002 satte kontrollutvalget i gang et forvaltningsrevisjonsprosjekt om fylkeskommunens oppfølging av Handlingsplan for Lokal Agenda 21. Lokal Agenda 21 var starten for en internasjonal forpliktelse til å utvikle og legge lokalt engasjement til handling for å nå målet om bærekraftig utvikling og bedre livskvalitet. I desember 2000 behandlet fylkestinget en statusrapport for arbeidet med handlingsplanen for LA 21, og fattet i den anledning et vedtak om å avslutte handlingsplanen, og integrere arbeidet med bærekraftig utvikling i det ordinære plan- og styringssystemet. Styringsverktøyet Balansert målstyring (BMS) skulle legges til rette slik at innsats og resultat på området ble synliggjort. Revisjonen kom til i den rapporten som ble levert at handlingsplanen for Lokal Agenda 21 ikke ble fulgt opp etter fylkestingets intensjoner. Etter fylkestingsvedtaket i desember 2000, der det ble vedtatt å integrere Lokal Agenda 21 i det ordinære plan- og styringssystemet kom det fram at miljøarbeidet framstod som mindre forpliktende. Det ble ikke fulgt opp med konkrete miljømål for virksomheten og arbeidsutførelsen i fylkeskommunen, og som en følge av dette ble det ingen resultatvurdering. Under balansert målstyring så det heller ikke ut til at målsetningene ville bli prioritert. Det ble bekreftet av økonomiavdelingen, som antydet at Lokal Agenda 21 var et spesialtema som måtte følges opp gjennom spesialanalyser. Kontrollutvalget bestilte en forvaltningsrevisjon som ble levert i 2008 av hvordan overordnede miljømål er implementert i STFKs plan- og styringssystem, og hvordan igangsatte prosesser og tiltak støtter opp under fylkestingets vedtatte målsettinger. Undersøkelsens problemstilling var: Har den administrative ledelsen i STFK implementert overordnede miljømål i plan- og styringssystemet? Revisors vurdering var at miljøsatsingen i perioden 1996-2003 i stor grad ble avviklet i forbindelse med at handlingsplan for Lokal Agenda 21 ble avviklet rundt årtusenskiftet. Lokal Agenda 21 skulle være en bærende strategi, men er så godt som usynlig i økonomiplanene og årsrapportene som er gjennomgått under revisjonen. Miljøspørsmålet er i all hovedsak berørt i generelle vendinger. Også i denne rapporten ble det påpekt hva som tidligere ble rapportert i 2002 av daværende fylkesrevisjonens gjennomgang av handlingsplanen for Lokal Agenda 21, med en tilbakemelding om manglende oppfølging av politiske vedtak. Revisjonen uttalte i 2008 at rapportens konklusjoner åpenbart ikke ble tatt til etterretning. Perioden 2004-2008 innledes med at Balansert målstyring ble innført. Først gjennom et fylkestingsvedtak i 2006 kom indikatoren «Påvirkning på ytre miljø» inn i Balanser målstyring. Revisor bemerker i sin rapport: Revisor konstaterer at administrasjonen ikke har gitt indikatoren konkret innhold, til tross for at det er rundt tre år siden politisk nivå vedtok å innføre indikatoren. Revisors anser at administrasjonen ikke har prioritert å utarbeide en anvendelig indikator i tilstrekkelig grad. Resultatet av den manglende rapporteringen er at det ikke har vært mulig å gi et bilde av status på området, og i hvilken grad administrasjonen har fulgt opp fylketingets vedtak. Ressurser, avgrensninger og innretning av prosjektet Slik det fremgår av planen er intensjonen å rette et prosjekt mot å se nærmere på om det er satt klare konkrete mål som fylkeskommunen evner å oppnå, og som de har implementert i sin drift og planlegging. Det har tidligere vært revisjoner som har avdekket mangler i 2002 og 2008. Sekretariatet foreslår at den bakenforliggende historikken tas med videre inn i arbeidet

for å vurdere hvordan det arbeides med dette temaet i dag, samt hvilken utvikling det har vært på området. Det er nå en rullering av den gjeldende plan som skal igjen vedtas av fylkestinget i desember 2012, men det vil være av stor nytte for kontrollutvalget og Fylkestinget å få en status på det arbeidet som er gjort i gjeldende planperiode for videre utvikling av planen og oppfølging av det arbeidet som er gjort i forhold til vedtatte målsetninger. Dette for at det skal være mulig å fange opp eventuelle avvik så tidlig som mulig og kunne korrigere kursen videre. Det er en uttalt intensjon i plan for forvaltningsrevisjon å satse på færre, men mer omfattende prosjekter innen forvaltningsrevisjon. Tidligere bestilte forvaltningsrevisjonsprosjekter har blitt gjennomført innenfor en ressursramme som strekker seg mellom 250-500 timer, og sekretariatet foreslår at utvalget legger seg midt i dette sjiktet for dette prosjektet, da temaet har en viss betydning og at tidligere revisjoner har avdekket til dels store mangler. Dersom prosjektet dimensjoneres etter en ressursramme på 400 timer foreslår sekretariatet at rapporten leveres 15. mai 2013. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å bestille et forvaltningsprosjekt med fokus på oppfølgingen av fylkeskommunens klima- og energiplan på inntil 400 timer, og at tidsfristen for levering settes til 15. mai 2013.

Revisjon Midt-Norge IKS Sandenveien 5 7300 ORKANGER Vår saksbehandler: Jan-Åge Sneve Gundersen, tlf. 486 00 014 E-post: jan.age.gundersen@konsek.no Deres ref.: Vår ref.: 12/141-2 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 19.10.2012 Bestilling av forvaltningsrevisjon - Oppfølging av klima- og energiplan Vi viser til plan for forvaltningsrevisjon for Sør-Trøndelag fylkeskommune som ble vedtatt av Fylkestinget på møte den 28.2.2012 i sak 10/12. I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon har Kontrollutvalget i møte 16.10.2012 i sak 054/12 vedtatt å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt på klima og energiplan i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på oppfølging av klima og energiplan. Prosjektet bes gjennomført innenfor en ramme på 400 timer, med levering innen 15. mai 2013 På vegne av kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune ber vi herved om at Revisjon Midt-Norge IKS forbereder gjennomføringen av en forvaltningsrevisjon innen klima og energiplan i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vi ser frem til et godt samarbeid i denne forberedende fasen av arbeidet og håper at vi snarlig kan inngå avtale om gjennomføringen av prosjektet. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Jan-Åge Sneve Gundersen rådgiver Kopi: Kontrollutvalgets leder i Sør-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg Bestilling av forvaltningsrevisjon - oppfølging av klima- og energiplan Besøksadresse: Kongensgt. 9, 4.etg. 7013 Trondheim Postadresse: Kongensgt. 9, 4. etg. Postuttak 7004 Trondheim Telefon: +47 468 51 950 Telefaks: + 47 73 86 60 34 Bank: 8601.13.04038 Org.nr: 988 799 475

Kontrollutvalgets leder Vår saksbehandler: Jan-Åge Sneve Gundersen, tlf. 486 00 014 E-post: jan.age.gundersen@konsek.no Deres ref.: Vår ref.: 12/141-2 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 19.10.2012 Bestilling av forvaltningsrevisjon - Oppfølging av klima- og energiplan Vi viser til plan for forvaltningsrevisjon for Sør-Trøndelag fylkeskommune som ble vedtatt av Fylkestinget på møte den 28.2.2012 i sak 10/12. I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon har Kontrollutvalget i møte 16.10.2012 i sak 054/12 vedtatt å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt på klima og energiplan i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på oppfølging av klima og energiplan. Prosjektet bes gjennomført innenfor en ramme på 400 timer, med levering innen 15. mai 2013 På vegne av kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune ber vi herved om at Revisjon Midt-Norge IKS forbereder gjennomføringen av en forvaltningsrevisjon innen klima og energiplan i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vi ser frem til et godt samarbeid i denne forberedende fasen av arbeidet og håper at vi snarlig kan inngå avtale om gjennomføringen av prosjektet. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Jan-Åge Sneve Gundersen rådgiver Kopi: Kontrollutvalgets leder i Sør-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg Bestilling av forvaltningsrevisjon - oppfølging av klima- og energiplan Besøksadresse: Kongensgt. 9, 4.etg. 7013 Trondheim Postadresse: Kongensgt. 9, 4. etg. Postuttak 7004 Trondheim Telefon: +47 468 51 950 Telefaks: + 47 73 86 60 34 Bank: 8601.13.04038 Org.nr: 988 799 475

Besøksadresse: Kongensgt. 9, 4.etg. 7013 Trondheim Postadresse: Kongensgt. 9, 4. etg. Postuttak 7004 Trondheim Telefon: +47 468 51 950 Telefaks: + 47 73 86 60 34 Bank: 8601.13.04038 Org.nr: 988 799 475

Regional plan klima og energi Skisse til forvaltningsrevisjon STFK Januar 2013

Bestilling Vedtak: Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på oppfølging av klima og energiplan. Saksutredning: Fylkeskommunen har vedtatt en ambisiøs klima- og energiplan. Det kan undersøkes hvorvidt det jobbes målrettet med denne planen og hvorvidt det er iverksatt tiltak som kan gjøre det mulig å oppnå målene. 2

Planverket Fylkesplan felles plan Nord- og Sør-Trøndelag Klima og energi (to første pkt i forrige (2009-12) og inneværende (2012-15) planperiode) Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Planperiode 2010-2014 (FT 101/09) Handlingsprogram (rulleres hvert 2. år) To-delt: 1. Regionalt samarbeid og 2. STFK, egen virksomhet 2010-11 (FT 72/10 og oppfølging i FT88/11) 2012-13 (FT 2/2012) Strategiplan med budsjett (flere perioder) 3

Avgrensinger Fokus på STFK, egen virksomhet Fokus på tiltak som skal være implementert innen 2012 Se bort fra energibruk i fylkeskommunale bygg ( Tema 9) (jfr. FT 108/12 og KU 61/12) 4

Problemstillinger Er plan for klima og energi operasjonalisert i konkrete mål på alle områder? (plan vs mål) Har STFK iverksatt tiltak i henhold til plan for klima og energi? (mål vs tiltak) Har STFK evaluert iverksatte tiltak? (tiltak vs resultat) Har STFK system for å vurdere måloppnåelse i regional plan for klima og energi? (resultat vs plan) 5

Data - Dokumentasjon/dokumentanalyse - Intervju - Nøkkelpersoner STFK, flere områder Ex: - Regut - Faggruppe samferdsel - Fagenhet for videregående opplæring - Innkjøp - Faggruppe kultur - Bygge og eiendomstjenesten - Sentraladministrasjonen - Statistikk/registerdata (tilgjengelighet?) 6

Kilder til revisjonskriterier Nasjonalt: Lovverk: Kommuneloven, plan- og bygningsloven, forurensingsloven, klimakvoteloven, etc. Andre virkemidler: Meld. St 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Økonomi, kunnskap/informasjon, kontroll/oppfølging Regionalt: Fylkesplan felles plan Nord- og Sør-Trøndelag Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Handlingsprogram klima og energi Sør-Trøndelag Strategiplan med budsjett 7

Mulig utvidelse Er mål/tiltak fra klima og energiplan tatt inn i virksomhetenes egne planer for drift? (Utvalg enheter, dokumentanalyse) Er tiltak vedrørende Regionalt samarbeid gjennomført i tråd med handlingsprogrammet? (Questback til andre aktører) Er målsettinger fra Klima og energiplan innarbeidet i øvrig relevant planverk i STFK? (dokumentanalyse) 8

Årsmelding for kontrollutvalget 2012 Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune 28.01.2013 04/13 Saksbehandler: Jan-Åge Sneve Gundersen Arkivkode: 033, &14 Arkivsaknr.: 11/122-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar fremlagt forslag til årsmelding for 2012. Årsmelding oversendes Fylkestinget med følgende innstilling: Fylkestinget tar årsmelding fra kontrollutvalget 2012 til orientering. Vedlegg Utkast til årsmelding for kontrollutvalget 2012 Saksutredning Kontrollutvalget skal etter kommuneloven 77, punkt 6, rapportere om sin virksomhet til Fylkestinget. Kontrollutvalgets årsmelding er et ledd i dette. Utkast til årsmelding legges med dette fram i kontrollutvalgets møte. Eventuelle endringer vil bli tatt inn i dokumentet før fremlegging til Fylkestinget.

ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET I SØRTRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 2012

1 Kontrollutvalget Kontrollutvalget velges av fylkestinget og skal på vegne av fylkestinget føre det løpende tilsynet med den fylkeskommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg og lovgiver har i de siste årene uttrykt ønske om styrke kontrollutvalgets stilling. Kontrollutvalget hadde i 2012 følgende sammensetning: Leder: Nestleder: Medlemmer: Siri Holm Lønset (H) Eivind Stende (Ap) Gunnar Hynne (Sp) Sigrid Angen (R) Hans Bøe (V) Varamedlemmer for Lønseth og Bøe Elin M. Andreassen (Frp) Oliver Husøy (H) Nils Prestmo (V) Eva Lian (H) Varamedlemmer for Stende, Hynne og Angen Wenche Vuttudal (Sp) Lina Homme (Sv) Oddbjørn Ovesen (Ap) Kommuneloven har som formål at fylkeskommunens virksomhet skal tilrettelegge forholdene for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Dette gir mål for kontrollutvalgets arbeid og peker ut en retning for hvordan utvalget skal utøve rollen sin. Disse målene gjenspeiles i hensikten med både regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og i selskapskontroll. Årsmeldingen gir informasjon om hvilke oppgaver kontrollutvalget har hatt fokus på i 2012, og dermed hva utvalget har gjort for å bidra til å nå de overordnede målene. Kontrollutvalgets virksomhet skal være med å sikre nettopp en etisk standard, og være en sikkerhetsventil for en tillitskapende forvaltning overfor innbyggere, egne ansatte, brukere og samarbeidspartnere, i tillegg til å være med å se til at det er et funksjonsdyktig folkestyre og rasjonell og effektiv drift. Dette arbeidet gjør kontrollutvalget på vegne av Fylkestinget. 2 Likestilling Som oversikten viser, er tre av kontrollutvalgets medlemmer menn og to er kvinner. 3 Rammer for kontrollutvalgets virksomhet Kontrollutvalgets oppgaver er i utgangspunktet gitt i kommuneloven 77, og i forskrift om kontrollutvalg. Fylkestinget kan konkret pålegge utvalget å utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av Fylkestinget og påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning.

4 Kontrollutvalgets møter og saksbehandling Kontrollutvalget har i 2012 avholdt 9 møter og behandlet 74 saker. Kontrollutvalget har gjennom året hatt fokus på aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter, oppfølging av regnskapsrevisjon og saker som har kommet inn til utvalget. For å holde seg oppdatert på hva som rører seg i ulike deler av fylkeskommunens virksomhet har utvalget som målsetning å legge en del av sine møter ute i enhetene. Dette gir anledning til å kombinere saksbehandling med informasjon fra ansatte i enhetene. En annen positiv effekt er synliggjøring av kontrollutvalgets rolle internt i fylkeskommunen. I 2012 gjennomførte kontrollutvalget ett møte i Melhus, med orientering fra Fylkestannlegen og ett besøk ved Charlottenlund videregående skole. Kontrollutvalget benytter også en del av sine møter til å få orienteringer om satsingsområder, spesielle utfordringer eller forhold utvalget anser at de har behov for informasjon om. Gjennom dialog med både administrativ og politisk ledelse, og med medarbeidere i organisasjonen, får utvalget bred kunnskap om fylkeskommunens utvikling og områder det er relevant å kjenne til i utvalgets arbeid. 5 Kontrollutvalgets ressurser - sekretariatsbistand og revisjon Sør-Trøndelag fylkeskommune har avtale med Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og Revisjon Midt-Norge IKS om kjøp av henholdsvis sekretariatstjenester og revisjonstjenester. Fylkeskommunen er medeier i begge disse selskapene og har forpliktet seg til å kjøpe tjenestene de skal ha innen disse områdene fra det respektive selskap. Både Konsek og Revisjon Midt-Norge fordeler tidsressursene sine mellom eierkommunene basert på de årlige honorarene hver kommune/fylkeskommunen betaler til hvert selskap. Fylkeskommunens honorarer til begge selskapene har i hovedsak ligget fast siden selskapene ble etablert i 2005 (se avsnitt om økonomi for honorarstørrelser i 2010). Dette betyr at fylkeskommunens ressurser til sekretariat og revisjonsoppgaver skal være forutsigbare fra år til år. Sekretariats- og revisjonstjenestene forvaltes av kontrollutvalget, som gjennom sine prioriteringer gir føringer for hvordan ressursene skal benyttes. 6 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). (Kommuneloven 77) Kontrollutvalget utarbeider plan for forvaltningsrevisjon hvert andre år, som behandles og vedtas i fylkestinget. Følgende forvaltningsrevisjonsrapporter ble behandlet av kontrollutvalget i 2011: Gauldal skole og kultursenter (GKS) Saksbehandling og dokumenthåndtering Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader i skolebruksplan 3 Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader i skolebruksplan 3 Kulturminnevern Det har også vært redegjort for andre forhold og eksterne tilsyn, deriblant:

Orientering om inngåelse av leveranseavtale med Statens vegvesen Orientering om oppfølging av enhetsbesøk Status for regnskapsrevisjon og enhetsbesøk 2012 Oppfølging av Fylkesmannens tilsyn med elevenes psykososiale arbeidsmiljø - rapporter fra tilsyn ved Røros og Fosen videregående skoler Rapport fra fylkesmannens tilsyn med gratis videregående opplæring Det ble videre i 2012 arbeidet med planprosesser og vedtagelse av plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2012-2013, som ble vedtatt av Fylkestinget i sak 10/ den 28-29.februar 2012. 6.1 Rapportering til fylkestinget I tråd med kontrollutvalgsforskriften 8 rapporterer revisor fortløpende til kontrollutvalget om resultatene i prosjekter som er gjennomført. Kontrollutvalget i STFK har valgt å rapportere videre til fylkestinget etter hvert som prosjektene er behandlet i utvalget. 6.2 Kontrollutvalgets oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. (Forskrift om kontrollutvalg 12) Oppfølging av fylkestingets vedtak i forvaltningsrevisjonssaker skjer løpende. I saker der utvalget finner det nødvendig etterspørres informasjon fra fylkesrådmannen om hvordan vedtakene er fulgt opp. 7 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. (Kommuneloven 77) Regnskapsrevisjonen utføres på grunnlag av årlige avtaler med fylkeskommunens valgte revisor. Kontrollutvalget er ikke direkte involvert i den løpende revisjonen, men holdes orientert om vesentlige forhold gjennom at ansvarlig revisor deltar i møter og informerer utvalget om enhetsbesøk, planlegging, status og framdrift i revisjonsoppgavene. Kontrollutvalget avgir hvert år uttalelse til fylkeskommunens årsregnskap. Revisjonsberetningen for 2011 var med flere anmerkninger, og kontrollutvalget bemerket merknadene og forbeholdet revisor avga i sin beretning, i utvalgets uttalelse til Fylkestinget. Et forhold som har blitt viet særlig oppmerksomhet i 2011 og 2012 er ordning for revisjon av fylkesvegregnskapet og forholdet mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen i samarbeidet rundt nye fylkesveger. Dette er en del av fylkeskommunens regnskap, men etter som Statens Vegvesen står for drift og regnskapsføring i forbindelse med fylkesvegene er det behov for samhandling mellom fylkeskommunens revisor og Riksrevisjonen. 8 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. (Kommuneloven 77)

I henhold til plan for selskapskontroll skal kontrollutvalget minst én gang i året vurdere behov og eventuelt omfang av selskapskontroll. Dette området ble fra 2011 høyere prioritert enn tidligere, blant annet fordi det i sekretariatet har vært satt av mer ressurser til planlegging, forarbeid og gjennomføring. Kontrollutvalget vedtok i 2012 en selskapskontroll for fylkeskommunens selskap Atb, hvor formålet er å se hvordan fylkeskommunens eierinteresser ivaretas, samt fokusere på selskapsformer og måloppnåelse. I tillegg ble det ved årsskiftet 2011 og 2012 gjennomført omfattende arbeid med risiko- og vesentlighetsvurderinger av fylkeskommunens samlede eierskap som grunnlag for utarbeidelse av plan for selskapskontroll 2012-2013. Planen ble vedtatt av Fylkestinget i sak 22/12 den 25./26.april 2012. 9 Faglig samarbeid Kontrollutvalget engasjerer seg i ulike fora for å få impulser og kunnskap som kommer til nytte i deres arbeid. Gjennom deltakelse på kurs, kontakt med andre kontrollutvalg, noe reisevirksomhet og ved aktivt å søke informasjon hos relevante kilder, vil medlemmene skape et godt grunnlag for å utføre en god jobb for fylkeskommunen. Kontrollutvalget var i 2012 representert på: Forum for Kontroll og Tilsyn konferanse og årsmøte Kontrollutvalgskonferanse i regi av Norges Kommunerevisorforbund Samling for kontrollutvalgene i regi av KonSek Midt-Norge IKS. Årlig samling, med fokus på aktuelle saker i utvalgene og forhold av betydning for utøvelse av kontroll- og tilsynsfunksjonen. Midtnorsk konferanse for kontrollutvalgene i de midtnorske fylkene og kontrollkomiteen i Trondheim kommune. 10 Økonomi Kontrollutvalget har i 2012 hatt følgende utgifter:

Regnskap per 31.12.12 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Lønn og sosiale utgifter 506 174,98 520 000 445 340 Driftsutgifter, inventar og utstyr 128 492,77 271 000 131 297 Kjøp av sekretariatstjenester 1 039 500 1 386 000 1 378 000 Kjøp av revisjonstjenester 3 690 000 3 690 000 3 419 000 Sum driftsutgifter 5 364 167,75 5 867 000 5 373 638 Kontrollutvalgets regnskap inneholder også utgiftene til revisjon og sekretariatstjenester for utvalget. Dette gir kontrollutvalget kontroll med bruken av ressursene til kontroll og tilsyn, samtidig får utvalget et direkte ansvar for å sørge for riktig nivå og innretning på kontrollfunksjonen i fylkeskommunen. Utvalget legger vekt på å bruke midlene på en mest mulig målrettet og formålstjenlig måte. Den samlede kontroll- og tilsynsvirksomheten hadde i 2012 et budsjett på kr 5 867 000. Av dette utgjør i 2012 ca 63 % honorar til Revisjon Midt-Norge IKS, ca.24 % honorar til KonSek Midt-Norge IKS og ca.15 % benyttes til aktivitet (inkl lønn) i kontrollutvalget. Kontrollutvalget er av den oppfatning at det stilles tilstrekkelige ressurser til rådighet til å ivareta utvalgets tilsynsoppgaver på en god måte. 11 Samarbeid med andre aktører i fylkeskommunen Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med fylkestinget og administrasjonen i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kontrollutvalgets leder er medlem av fylkestinget og nestleder er vara, noe som bidrar til at dialogen med både posisjon og opposisjon er forankret. Det gjennomføres videre kontaktmøter med fylkesordfører og fylkesrådmann der aktuelle forhold innenfor kontrollutvalgets område drøftes og informasjon om aktuelle politiske saker utveksles. I tillegg til disse faste møtepunktene blir det også arrangert møter mellom kontrollutvalg og politisk ledelse vedrørende spesielle tema, eksempelvis ved utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll. Ved at kontrollutvalget legger enkelte av møtene sine ute i enhetene og gjennom orienteringer og deltakelse i møtene deres har utvalget en god dialog med fylkesrådmannen og administrasjonen for øvrig. Trondheim 28.1.2013 Siri Holm Lønseth Leder i kontrollutvalget

Orientering om brukerundersøkelse for Konsek Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune 28.01.2013 05/13 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 11/278-21 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg Rapport omdømmeundersøkelse KonSek desember 2012 Saksutredning Som ledd i strategiarbeidet for Konsek har Norfakta gjennomført en omdømmeog brukerundersøkelse blant nåværende og tidligere kontrollutvalgsmedlemmer, ordførere og rådmenn hos selskapets kunder. Fokus har vært på omdømme og utførelsen av oppdraget som sekretariat. Undersøkelsen ble gjennomført som en elektronisk spørreskjemaundersøkelse i november og desember 2012. Av totalt 146 utsendte skjema kom det inn 90 svar, noe som utgjør en svarprosent på 62. Deltagelsen var høyest blant nåværende KU-medlemmer og KU-ledere med henholdsvis 78 og 80 %, noe lavere hos tidligere medlemmer og ledere (40 og 43 %) og hos ordførere og rådmenn (60 og 40 %). Særlig blant rådmenn er antallet besvarelser så lavt, totalt 6, at det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner ut fra tallene. Tilsvarende er det bare 3 respondenter som utgjør tidligere KU-ledere, så det gir også liten mening å analysere denne gruppen alene. Hovedinntrykket av undersøkelsen er at de spurte er svært positivt innstillt til Konsek. Med unntak av en person svarer alle nåværende og tidligere KU-ledere og medlemmer, i tillegg til ordførere overveiende positivt på de alle fleste spørsmål. Blant rådmenn er inntrykket ikke like entydig positivt. Her må det imidlertid understrekes at det bare er 6 respondenter, derav 4 er klart positive og 2 skiller seg ut som generelt noe mer kritiske, noe som gir stort utslag på de enkelte faktorer.

Samlet tilfredshet med Konsek (i prosent) Norfakta rapporterer at det er uvanlig at flere respondenter svarer meget fornøyd enn ganske fornøyd, så dette må anses å være svært gode tall. Omdømme For å måle omdømme har det blitt stilt 15 spørsmål. Enkelte av disse korresponderer direkte med punkter i Konseks handlingsplan det har vært interessant å måle, mens enkelte er basert på det vi ellers anser som essensielt i arbeidet. Alle grupper har fått alle spørsmål, med unntak av dialog-spørsmålene som kun har blitt stilt til de som er eller har vært part i dialogen.

Omdømmefaktorer (tall i prosent). Hovedinntrykket er svært positivt. I følge Norfakta scorer Konsek uvanlig høyt for denne type spørsmål. Fire områder skiller seg ut som ikke like positive som de andre, men også her gis det en svært høy score. Det første området med noe lavere score er oppfatningen av kjennskapen til Konsek blant politikere og ansatte i kommunene. Dette er ikke spesielt overraskende, og sekretariatet hadde på forhånd en forventning om at kjennskapen muligens var noe dårligere enn dette, som tross alt fortsatt er overveiende positivt. Det kan også stilles spørsmål ved hvor viktig kjennskap til Konsek er kontra kjennskap til kontrollutvalget. Det andre området som skiller seg ut er om Konsek bidrar til effektiv drift i tråd med regelverk og det tredje om Konsek bidrar til å hindre uønskede hendelser for enkeltinnbyggere. Dette kan henge sammen med at Konseks bidrag i disse sammenehengene nok kan være litt diffust. I tillegg kan det spille inn at å i vareta enkeltinnbyggerens rettssikkerhet i utgangspunktet ligger til andre organer enn kontrollutvalget.

Det siste området er kontakten med rådmannen. Dette spørsmålet ble kun stilt til rådmennene. Her er det som kjent få respondenter, og to som utmerker seg som mer kritiske (disse utgjør 33 %). Disse trekker ned helhetsinntrykket, men man kan merke seg at de ikke sier seg direkte uenig, selv om de ikke gir et bekreftende positivt svar. På spørsmålet om Konsek er et ledende fagmiljø nasjonalt er det naturlig nok en stor andel vet ikke -svar, da det er en stor andel av respondentene som ikke har noen forutsetning til å vite noe om dette. Blant de som har svart er imidlertid inntrykket svært positivt også der. Tilfredshet med Konseks arbeid Det er i tillegg stilt 12 spørsmål som går mer direkte på Konseks arbeidsoppgaver og hvordan disse utføres. Inntrykket her er tilsvarende positivt som i den første seksjonen, og det er ikke unaturlig at de henger sammen. Det er gjennomgående kun ett kontrollutvalgsmedlem og to rådmenn som er direkte negative på noen av punktene. Tilfredshet med Konseks arbeid, enkeltelementer og totalt (tall i prosent)