1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG PROFIL Bachelorstudiet ved Avd. kunstakademiet skal gi grunnleggende innsikt i dagens kunstfelt og danner basis for utvikling av egen kunstnerisk praksis. Det sentrale ved studiet er utviklingen av eget kunstnerisk arbeid, sett i lys av større kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger. Studenten skal utvikle evnen til å presentere, kontekstualisere og reflektere over eget og andres kunstneriske arbeid. Avd. kunstakademiet forholder seg til et kunstfelt preget av stadig bevegelse og nytenkning når det gjelder medier, materialer og kritisk diskusjon. Avdelingen har undervisningstilbud innen todimensjonal og tredimensjonal billedkunst, elektroniske medier og performance, med fokus på en åpen samtale omkring tendenser og utviklinger i samtidskunst, kultur og i samfunnet for øvrig. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avd. kunstakademiet, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede fagtilbudet ved KHiB. 2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for Bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. 3. MÅLSETNINGER FOR STUDIET Studiets målsetning er å utdanne bachelorkandidater med fokus på profesjonalitet, selvstendighet og kritisk refleksjons gjennom erfaring med egen kunstnerisk praksis. Studentene skal i løpet av studiet utvikle en bred referanseramme for eget arbeid og opparbeide seg en grunnleggende forståelse av sentrale tendenser innenfor dagens kunstfelt. Bachelorgraden i kunst er et selvstendig avsluttet studium. Det treårige bachelorstudiet skal gi grunnleggende kunnskap og kunstnerisk innsikt som - gjerne i kombinasjon med andre fag - kan brukes innenfor et vidt spekter av kunst- og kulturfeltet. Studiet skal forberede til aktivitet på kunstarenaen og danner grunnlag for å søke opptak til masterstudier. 4. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Studiet forutsetter evnen til å arbeide selvstendig, og studentene er i stor grad ansvarlige for egen fremdrift. Studentenes styring med egne kunstneriske arbeidsprosesser og utvikling av konsepter tillegges stor vekt. Individuell veiledning er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Veiledning gis også i form av felles gjennomganger og presentasjoner i samtale med andre studenter og lærere.
2 I tillegg til selvstendig arbeid og individuell/gruppebasert veiledning, er det øvrige studieopplegget satt sammen av flere elementer. Hvert studieår tilbys det verkstedsopplæring, workshops, utstillingsbesøk, seminarer, teoriundervisning og forelesninger. Tverrfaglige seminarer, workshops og studieturer Deler av studietilbudet, så som felles teoriprogrammer, tverrfaglige seminarer, workshops og studieturer, vil hvert år utarbeides og arrangeres i samarbeid med Avd. for spesialisert kunst og Avd. for design. 5. STUDIETS STRUKTUR OG INNHOLD Avd. kunstakademiet har en åpen og fleksibel struktur, der store deler av studie- og undervisningstilbudet er felles og tilgjengelig for studenter fra alle årstrinn. Studieåret organiseres i perioder med felles start- og sluttpunkter, på tvers av studiene. Dette åpner for større mobilitet for studentene. Studiet er i stor grad prosjektbasert. Studietilbudet omfatter en rekke idé- og prosessbaserte prosjekter, som blant annet omfatter performance, maleri, installasjon, konseptuell kunst og elektroniske medier. Hvert prosjekt avsluttes med en felles gjennomgang der studentenes arbeider blir presentert og diskutert, og hvor faglig tilbakemelding og veiledning blir gitt. Selvpresentasjoner, gruppediskusjoner og felles gjennomganger arrangeres for alle årstrinn. Avdelingen tilbyr hvert semester ulike seminarer og forelesningsserier. I tillegg til nyere kunsthistorie, estetisk teori og kulturstudier, belyses relevante tendenser innenfor samtidskunst og kultur. Oversikt over kurs, prosjekter, workshops og forelesningstilbud presenteres fra år til år i undervisningskalenderen. Den kritiske samtalen med hovedveileder er en sentral del i studiet, og danner grunnlaget for studentens forståelse av egen praksis. Dette styrkes ytterligere i diskusjoner med andre faglige tilsatte og gjestelærere. Samtidig er samtalene innad mellom studentene en vesentlig del av studiet. Studentstyrte seminar- og diskusjonsgrupper spiller en viktig rolle i utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk forståelse for samtidskunsten. Skriveseminarer og annen form for utvikling av skriftlighet inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Dette skal bidra til å styrke studentenes evner til kritisk refleksjon og formidling, samt støtte studentenes arbeid med utforming av prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon. En nødvendig del av forberedelsene til en karriere som kunstner er å gjøre seg kjent med de forskjellige profesjonelle aspekter av denne rollen. Studentene kommer i løpet av studiet i kontakt med sentrale aktører i kunstfeltet, så som kunstnere, kuratorer, gallerister, teoretikere, kritikere og kunsthistorikere. Grunnlaget for profesjonalitet utvikles gjennom kurs med fokus på prosjektbeskrivelse, dokumentasjon/ presentasjon, budsjett, regnskap og rettslige spørsmål. Deltakelse på arrangementer utenfor institusjonen er en viktig del av utdanningsprosessen. Studentene oppfordres til å arrangere egne visninger og til å delta i offentlige utstillinger/presentasjoner som er åpne for kunststudenter. Hvert studieår avsluttes med et fellesarrangement, hvor det gjennomføres et samordnet program for hele institusjonen og studentenes arbeider presenteres for publikum.
3 Første studieår Det første året i bachelorstudiet har et studieopplegg hvor faglig bredde og grunnleggende opplæring vektlegges. Studentene har fellesmøter på faste tidspunkter gjennom det første semesteret. Introduksjonskurs gis i bruk av ulike verksteder og tekniske prosesser. Disse inkluderer bruk av dataressurser, digital billedbehandling, videoopptak og videoredigering, samt bruk av bibliotekssystemet. Opplegget for det andre studiesemester er en kombinasjon av tekniske kurs, tematiske workshops og selvstendig atelierarbeid. Studentene skal delta i gruppediskusjoner og gjennomganger ledet av avdelingens lærere og gjestelærere. Dette foregår sammen med studenter fra de øvrige årstrinn. Andre og tredje studieår I andre og tredje studieår står utviklingen av det selvstendige kunstneriske arbeidet i sentrum. Studenten skal nå sette sammen sin egen individuelle utdanningsplan i samråd med hovedveileder. Den individuelle utdanningsplanen baseres på en faglig fordypning knyttet til avdelingens fagtilbud og undervisningsopplegg, men kan også kombineres med elementer fra det samlede studietilbudet ved KHiB. Ved siden av konsentrert arbeid på egen hånd, får andre- og tredjeårs-studentene tilbud om deltakelse på ulike kurs, workshops og prosjekter. Disse ledes av fagstaben eller av inviterte gjestelærere. Dette omfatter tekniske kurs, så som lydproduksjon, avansert videoredigering, spesielle fototeknikker, og tematiske prosjekter som ender med utstilling, performance eller annen form for presentasjon. 5.1. TEORI Teoretisk kunnskap og innsikt skal bidra til studentenes forståelse og analyse av kunstneriske problemstillinger. Teori skal være et verktøy for kritisk refleksjon over eget arbeid, orientere om utviklingstrekk i samtiden, gi faglige impulser og bidra til studentenes kunstneriske utvikling. Teori og praksis skal sammen utvikle studentens refleksjons- og formuleringsevner og skal bidra til en utvidet forståelse av kunstens og kunstnerens rolle. Teoriundervisningen dekker flere områder, hvorav kjernen til enhver tid er knyttet til samtidskunsten. Deler av teoriundervisningen er integrert i kurs og prosjekter, resten legges opp som egne forelesningsrekker og seminarer. Hovedelementer i teoriprogrammet: Aktuelle tendenser innen samtidskunsten; Nyere tids kunsthistorie og estetisk teori; Kulturstudier; Fagspesifikk teori. Felles teori- og undervisningsprogram Deler av teoritilbudet vil hvert år samordnes mellom de tre avdelingene, som et tilbud for alle studentene ved KHiB. Enkelte av disse elementene vil inngå i, og være en viktig del av, det øvrige studieopplegget ved avdelingen. Oversikt over det felles teori- og undervisningsprogrammet utarbeides fra år til år.
4 5.2. OBLIGATORISKE DELER AV STUDIET Følgende deler av studiet er obligatoriske: Godkjenning av verkstedopplæringskurs og sikkerhetskurs for førsteårs-studentene; Deltagelse i gruppemøter og faglige gjennomganger; Tilstedeværelse på avtalte veiledningsmøter; Godkjent deltagelse i årlige, tverrfaglige programmer ved KHiB; Presentasjon av eget arbeid under, og deltagelse i, fellesarrangementet ved studieårets avslutning. Gjennomføringen av de obligatoriske delene av studiet er en nødvendig forutseting for å komme videre i studiet. Det er vurderingen av studentens samlede innsats og faglige fremgang sett i forhold til studieplanen og den individuelle utdanningsplanen, jfr. studiekontrakten og punkt 6 i studieplanen, som er avgjørende for å få det enkelte studiesemesteret godkjent. I denne sammenhengen understrekes igjen studentens eget ansvar for læringsprosessene og den faglige fremgangen. 5.3. INTERNASJONAL STUDENTUTVEKSLING Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunsthøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i bachelorstudiets fjerde eller femte semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon. 6. VURDERINGSKRITERIER OG PROSEDYRER Jfr. Studieplanens punkt 3. Målsetninger for studiet; Eksamensreglementet; Gradsforskriften og Studiekontrakten. Semestervise vurderinger Studenten skal vurderes i forhold til faglig fremgang og nivå ved slutten av hvert semester. Vurderingen foretaes av hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekanus. Vurderingen skal fastsette om studenten samlet sett har hatt tilstrekkelig faglig fremgang i forhold til studieplanen/utdanningsplanen til å ha bestått den aktuelle arbeidsperioden på ett semester, tilsvarende 30 studiepoeng. Godkjent semester er en forutsetning for videre studier. Eksamen Eksamen gjennomføres ved slutten av sjette semester i normert studietid.
5 Ved innledningen til eksamensperioden skal studenten levere en prosjektbeskrivelse for eksamensarbeidet til hovedveileder. I tillegg til det kunstneriske eksamensarbeidet skal det også leveres en skriftlig del. Denne teksten skal være en refleksjon over det kunstneriske arbeidet kandidaten har levert inn. Dekanus kan dispensere fra kravet til skriftlighet, og kandidaten må da demonstrere tilsvarende kvalifikasjoner på en annen måte. Eksamensarbeidet vurderes av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer samt hovedveileder. Eksamensarbeidet fastsettes til karakteren bestått/ikke bestått. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for bachelorprogrammet. Nærmere bestemmelser om eksamensordningen fastsettes i et eget eksamensreglement. Vurderingskriterier Ved avslutningen av hvert studiesemester vil studenten bli vurdert i forhold til faglig fremgang og nivå. Studenten skal vurderes i forhold til den samlede faglige fremgang i arbeidsperioden. I denne vurderingen skal det legges vekt på: Arbeidsinnsats og kunstnerisk resultat; Kunnskaper og ferdigheter; Selvstendighet; Innsikt og kritisk refleksjon. Ved vurderingen av det avsluttende eksamensarbeidet suppleres arbeidsinnsats og resultat med presentasjon. I vurderingen av det samlede resultat, vil det bli lagt særlig vekt på hvordan eksamenskandidaten presenterer eksamensarbeidet sitt i forhold til de intensjoner som formulert i prosjektbeskrivelsen. Fokus vil rettes mot den graden av konsekvens og integritet som er vist i gjennomføringen av eksamensprosjektet, i tillegg til hvilken kvalitet og profesjonalitet som er synliggjort i selve presentasjonsformen. 7. OPPTAKSKRAV Søkerne til Avd. kunstakademiet vurderes på grunnlag av realkompetanse, basert på dokumentasjon av kunstnerisk arbeid (portefolio), en todelt opptaksprøve og intervju. Avdelingen legger spesielt vekt på arbeid som søkeren selv har initiert og gjennomført. Søkerne vil bli vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, ambisjon, kunstnerisk modenhet, refleksjons- og formuleringsevner, evnen til analytisk og konseptuell tenkning. Innenfor disse rammene foretas det en helhetlig vurdering av den enkelte søker.
6 8. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET Det vil jevnlig bli foretatt evalueringer av kunsthøgskolens studieprogrammer og undervisningsopplegg. Slike evalueringer vil bestå av egenvurderinger fra de som er ansvarlig for studietilbudet, i kombinasjon med regelmessige og systematiserte tilbakemeldinger fra studentene.