Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2013, Cathrine Nordlie, Steinerskoleforbundet, cathrine.nordlie@steinerskolen.no Referat fra møtet Udir FK 13. mars 2013. Kl. 9.30-12.30 Tilstede: Fra Udir: Magne H. Engebretsen, Einar P. Simonsen, Trude Rime, Clara Hasselberg, Christina Grønli, Øystein Rovde. Fra Fylkesmennene: Dag Løken, Fylkesmannen i Østfold. Fra Montessoriforbundet: Marie Lexow NFFL: Ragnar Johansen, Arild Strømnes NPL: Ingar Lae, Vilhelm Lae KFF; Signe Sandsmark, Torgeir Flateby Steinerskoleforbundet: Henrik Thaulow, Cathrine Nordlie Saker fra de to forrige møtene: 1. Føring av avdrag i non-profitt regnskap etter økonomiforskriften (2 vedlegg) Det kom skriftlig svar på dette 4. desember 2012. Svaret er lagt inn som vedlegg. Der skriver Udir: Ettersom dette er relativt komplisert og til dels teknisk materie velger Utdanningsdirektoratet å besvare spørsmålet skriftlig. Jeg ber om at du (Torgeir Flateby) sprer denne informasjon videre til de andre i Friskolenes Kontaktforum i forkant av morgendagens møte. Siden spørsmålet nå er besvart skriftlig, og i tid svært nær møtet, legger vi ikke opp til noen diskusjon om dette på møtet i morgen. Eventuelle oppfølgingsspørsmål kan tas ved en senere anledning når alle har hatt tilfredsstillende med tid til å sette seg inn i svaret. Kommentar fra FK leder 2012: Svaret er sendt alle organisasjonene, og vi er enige om å se på det hver for oss, bl.a. sammen med revisor, og ev. komme fram til spørsmål om saken i neste Udir-møte. KFF har sammen med sin revisor som også er revisor for en rekke skoler, Roar Winge i BDO, arbeidet mye med forståelsen og praktisk klargjøring av svaret fra Udir. Vi mener det vedlagte notat fra BDO er et meget godt oppsett som gir grunnlag for klargjøring. Kan forståelsen i dette notatet legges til grunn videre? Alternativ 1 - er OK for Udir Alternativ 2 a:uproblematisk b: det skal være høyest fokus på forsvarlig drift alternativ 3 3.avsnitt er problematisk. Torgeir Flateby sa at det kan tas ut. Resten av dokumentet er ok. Det ønskes skriftlig svar fra Udir. Svar sendes til Steinerskoleforbundet som videreformidler. 2. Hva med å eie A/S og organisere deler som A/S? Til «studieretninger» og programfag innen naturbruk, media, akva og verksteder og liknende, kan det være tilknyttet egne virksomheter som må ha en selskapsordning. Det kan også være virksomheter som idrettshall og svømmehall i felleseie med kommuner eller andre
aktører. De økonomiske sidene ved dette er vanskelige, men viktige. Vi skal ikke ta opp alle i spørsmål denne gangen, men noen av dem: Følgende spørsmål ble reist av KFF i en enkel mail til Udir 12/11-2012: «Det er et viktig brev eller rettledning som heter: Søknad om annen virksomhet m.m. etter friskoleloven. 27/11 2006. I pkt C. der står det om: Eksempler på annen virksomhet som det må opprettes et eget rettssubjekt for. Det er klart at det må opprettes egne rettssubjekt for visse forhold og spesielt de i C her, f.eks barnehage. Hvis en skole av egne frie midler, for eksempel gaver oppretter et A/S eller et annet rettssubjekt, er det greit slik vi forstår det. Vi har imidlertid vært litt usikre og kanskje ikke klare i vår rådgivning på om det er tilstrekkelig eller om det må opprettes av andre, selv om det opprettes av skolen med lovlige egne midler. Det står ikke at det må «langt vekk». Man kan oppfatte det som at det er nok at det fjernes fra skolen. Hvis skolen slik vi sier her oppretter et as, vil aksjene fortsatt stå i skolens regnskap. Dette er en forståelse av brevet og kan jo være ufarlig, endog kan det gi inntekter. Må det helt vekk fra regnskapet så blir det jo slik at også evt inntekter ikke kommer skolen til gode? Noen skoler hadde allerede noen gamle A/S-er uten risiko den gangen det ble mer detaljerte krav i lov og forskrift, andre har opprettet slike med lovlige frie midler fordi de gjaldt pkt C i nevnte brev. Burde vært de «gitt bort», solgt eller uspesifisert fjernet? Er det ulovlig at skolen står som aksjeeier? Vi vet om skoler som eier gymsal sammen med en kommune og har kjøpt seg inn med ordinære midler for å kunne gi gym.undervisning nært skolen etter fagplanene. Noen slike spørsmål er presserende og KFF ber om juridisk hjelp evt avklaring. En skole står i en samtale med sin vertskommune om å gjøre en investering i fellesskap for flerbruk nært både den off. og den private skolen. Kan også nevne at vi i dag er gjort kjent med at en skole som eier noen gamle aksjer de ervervet for 25 år siden har fått påpekt det i tilsyn. Når det er dukket opp derfra kommer det sikkert flere.» Spørsmål a: Kan en skole som eier en barnehage eller annet etter pkt. C og som har skilt dette ut i eget AS og skaffet egenkapital med lovlige midler, fortsatt stå som aksjonær? Vi forutsetter at dette er AS-er som skolen er tjent med i sin skolevirksomhet med en eller annen begrunnelse. b: Hva skulle være til hinder for at en skole fortsatt eier aksjer den har fått, arvet før eller nylig eller selv har kjøpt før friskoleloven av 2003 og økonomiforskriftens regelverk kom? c: En skole har lov å eie egne bygg i rettssubjektet. Hva skulle være til hinder for at en privatskole går inn i delt eierskap eller i et AS med en partner som på linje med skolen trenger spesiallokaler og som skolen trenger for å oppfylle fagplanmål? Det er kommet skriftlig svar fra Udir den 5. mars 2013. Vi setter likevel opp saken på agendaen i fall det skulle være behov for noen oppklarende spørsmål. Udir viste til sitt rundskriv av 27.11.2006. Udirs tolkning av a ulovlig annen virksomhet er å eie og drive den. Udir vil overveie å fornye rundskrivet og ha en høringsrunde på det. 3. Tilsyn, forsvarlig system og dokumentasjon Mange av friskolene bruker KFFs kvalitetssikringssystem på privatskoler og kapittel 4-skoler. Vi ser stadig at skoler som har tilsyn ikke får avvik. Noen får imidlertid avvik på ting som det stusses på, det gjelder spesielt krav om dokumentasjon. a: Kan Udir gi noen vurderinger av mengden/typen av dokumentasjon som er nødvendig for å få godkjent at forsvarlig system er på plass?
b: Hva kreves mer av forsvarlig system enn av f.eks. selve inntaksreglementet, mer enn at det sjekkes jevnlig og at forandringer i skolens tilbud og ev. i lov og forskrifter følges opp og vedtas av styret? c: Er det mulig å gi flere eksempler på rutiner som ofte etterspørres og som mangler? Dette ønsket tilsynsavdelingen mer tid på og ville komme tilbake til det på neste møte. Vi ber derfor om at det tas opp den 13. mars 2013. Det kan ikke gis noen «oppskrift» på dette. Hver virksomhet kan ha ulike behov for dokumentasjon. Udirs hjemmesider gir god veiledning. 4. Voksne uten rett i vgs Dette er en sak med utgangspunkt i tildelingsbrevet i sommer, der det sto at "voksne uten rett" må være 25 år eller over. KFF og senere FK har bestridt dette, og mener vårt notat pluss en kopi av brev som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sendte ut, viser at alle som har brukt opp retten sin, er inkludert i den forståelse av voksne uten rett som her gjelder. Udir har muntlig i telefon til FKs leder og i siste møte med FK sagt at for inneværende år følges gammel forståelse hos de skolene som har lov å ta inn voksne uten rett. Skolene har allerede begynt å sende ut info om neste skoleår og mange skoler vil i nærmeste tid sende ut dette. Vi ber om svar på møtet. Saken er av en slik art at svaret må foreligge skriftlig også, eller vi ber U-dir bekrefte også skriftlig at deres tidligere info om dette vil bli trukket tilbake!? Udir kunne ikke gi svar på dette på møtet i desember. Det må komme en avklaring før inntaket for neste år. Udir ville gi et svar som ikke vil bli overprøvd av KD. FK tilbød seg å skaffe mer dokumentasjon, og understreket at dette ikke primært gjelder privatskolers rettigheter, men voksne elevers rettigheter og hvilke muligheter de har for å velge. Privatskolene er en viktig del av det sikkerhetsnettet som disse elevene har. Vi ber om en avklaring på møtet 13. mars 2013. Det ble i møtet delt ut brev fra KD om saken, datert 16. januar. Konklusjonen der er at "voksne søkere uten rett" i privatskoleforskriften om fatter alle voksne uten rett, uavhengig av om disse har fylt 25 år eller ikke. Brevet oversendes til Steinerskoleforbundet som videreformidler. 5. Steinerskolens læreplaner Steinerskoleforbundet mangler utkvittering fra Udir på vilkår satt i forbindelse med den opprinnelige godkjenningen av læreplanene etter Kunnskapsløftet. Dette skaper problemer ved tilsyn og i forhold til dokumentasjon av jevngodhet i forbindelse med privatisteksamener. Når kan vi regne med å få dette ferdigstilt? Utkvittering vil komme til 1.april! Forsinkelsen ble beklaget. 6. Retningslinjer for videregåendevitnemål for steinerskolene For skoler som følger Kunnskapsløftet, kommer det retningslinjer for videregåendevitnemål hvert år i januar. Steinerskoleforbundet er blitt lovet at det skal komme tilpassete retningslinjer i tråd med våre fag og vår vurderingsordning.
Det er også blitt avtalt at Udir skulle publisere liste over fag som kan tas som erstatning for eller forbedring av fag på steinerskolevitnemålet. Blir dette i orden våren 2013? Det er et mål å få til egne retningslinjer for steinerskolene, men så langt har det ikke vært ressurser til det. Listen ligger hos samordna opptak. 7. Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter i videregående opplæring. På Udirs nettside ble det i begynnelsen av januar lagt ut informasjon om "Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter i videregående opplæring". Vi har hele tiden forstått det slik at det ikke gis tilskudd til Ny GIV-aktiviteter i skolene. Men her ser det ut som det likevel finnes noen penger for vg, som skolene kan søke på. I hvert fall har noen skoler, via fylkeskommunen, fått penger i 2012 som de nå skal rapportere om bruken av. Det står at fylkeskommunen har ansvar for å tildele midler til skoler som er med i Ny GIV. KFF spurte Ny GIV-kontakten sin i Udir om dette tilskuddet i en epost 9. januar, og ble av ham sendt videre til KD. Der fikk vi svar samme dag om at disse midlene "ligger i prinsippet utenfor Ny GIV. Det er midler som Udir forvalter som ekstramidler rettet mot tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter i videregående. Det er derfor Udir som er rett adressat for henvendelsen din". E-posten ble da sendt til Udir, og vi venter fremdeles på svar. Dette handler ikke om rapportering for bruk av midler i 2012, men om muligheten til å få del i slike midler for 2013. Hvordan er det sikret at også privatskoleelever får del i Udirs ekstramidler til tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter i videregående opplæring? Disse midlene er for alle elevene i vgs. Privatskolene og deres elever er regnet med i elevgrunnlaget og privatskoler kan søke på midlene. De er altså heller ikke bare for Ny GIVskoler. U-dir visste ingenting om søknadsfrister el.l., og ba oss gi beskjed til skolene våre om at de må ta kontakt med fylkeskommunen for å få mer informasjon hvis de ikke allerede har fått det. 8. Utgifter FAU. Vi får spørsmål fra skoler som er redd for at noe virksomhet skal være ulovlig innen rettssubjektet skole. F.eks er grunnskolene pålagt å ha et Foreldreråd. De kan velge et arbeidsutvalg FAU. Altså er dette en lovpålagt lovlig del av skolevirksomheten. Hvis disse gjør tiltak som koster noe, holder kakelotterier, samler inn penger til miljøtiltak, investeringer i miljø, ordner med langsiktige prosjekter for å skaffe penger til skoleturer e.a. kan de trenge en bankkonto. Det vil noen FAU opprette et rettssubjekt for og skaffe uavhengig av skolens regnskap. Andre FAU vil gjerne om mulig ha det i skoleregi, og kan sikkert få en konto i regi av skolen om skolen godkjenner det. En del inntekter vil de samle inn over mange år f.eks til skoletur i 10 klasse. Da vil ikke dette passe helt inn i skolens regnskap som må avlegges og avsluttes hvert enkelt år. FAU vil ha kontroll med denne kontoen innenfor lovlige former og innholdet kan framgå i skoleregnskapet årlig. Kan en skole tillate at FAU får en tillatelse til å opprette en bankkonto i skoleregi? I så fall hvilke krav må skolen stille for å tillate dette? Hvis svaret skulle bli nei og FAU ikke vil
opprette et rettssubjekt for å kunne ha en konto. Hvordan kan skolene takle penger som skal gå til f. eks skoleturer fra FAU og som vil måtte spares over flere år? Det er ikke greit at FAU har en egen bankkonto under skolen. FAU bør bli en forening med org.nr. og slik få anledning til opprette egen konto. 9. Søknadsfrist 1.april Det er frist for innsending av søknader om nye skoler og utvidelser 1. april. Hva er hovedproblemene i søknadene eller hvilke hovedmangler eller feil gjøres? Hva mener Udir friskoleorganisasjonene bør være opptatt av hvis vi hjelper skoler som er under etablering eller som søker om utvidelser? Udir mener det er viktig at skoleinitiativer fortelles at det er vanskelig å drive skole. På Udirs hjemmesider er det lagt ut budsjettveileder og eksempler. 10. Eventuelt Hjemmesidene til Udir er under stadig forbedring. Innspill tas i mot med takk! Neste møte er onsdag 13. juni kl.12 15 i Udirs lokaler. Da vil læreplanavdelingen komme på møtet for å fortelle om revideringen av læreplanene i Kunnskapsløftet. Referent Cathrine Nordlie, Steinerskoleforbundet
VEDLEGG: Skriftlig svar fra Udir på spm 1 FK har stilt spørsmål om hvordan skolene lovlig kan disponere midler til avdrag på lån. FK har i innspill til dagsorden for kontaktmøtet i juni 2012 formulert følgende spørsmål: a) Hvordan lovlig disponere midler til avdrag i en privatskole/kap-4-skoles regnskap? b) Kan avdrag inkluderes som driftsutgift innenfor vår lovgivning? Kan eventuelt overskudd aksepteres som overskudd når det brukes til avdrag? c) Kan investeringsfondet avsettes direkte via investeringsfond til avdrag i samme års regnskap? Skolenes inntektskilder I utgangspunktet har private skoler godkjent etter privatskoleloven bare to inntektskilder (offentlige tilskudd og skolepenger). Det er relativt stramt regulert hvordan disse kan benyttes. Denne reguleringen følges opp av krav til regnskapsføringen for skolene. Noen av skolene har også andre inntektskilder, for eksempel inntekter fra lovlig annen virksomhet (jf. psl. 2-2), gaver, donasjoner ol. Bruken av disse inntektskildene er ikke regulert i privatskoleloven. Spørsmål a: Betjening av avdrag på lån Skolenes bruk av tilskudd og skolepenger er regulert gjennom lov og forskrift. Alle skolens kostnader skal vurderes opp i mot kravet om at statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at private skoler har anledning til å ta opp lån for å foreta langsiktige investeringer. Betaling av avdrag på lån vil kunne komme elevene til gode. Skolene har altså lov til å betale avdrag på lån, forutsatt at lånet er tatt opp innenfor begrensningene i privatskoleloven 6-3 Nedbetaling av avdrag på lån må skje ved å benytte tilgjengelig likvider. Likvider er i denne sammenhengen tilgjengelige midler på bankkonto/kassakreditt og lignende. Utdanningsdirektoratet påpeker at det ikke er et en-til-en-forhold mellom et eventuelt overskudd og tilgjengelige likvider, uavhengig av om skolen har andre inntekter enn statstilskudd og skolepenger. Skolene må forvalte de til enhver tid tilgjengelige likvider til å betale utgifter slik som leverandørgjeld, lønn, avdrag på lån osv. innenfor det kravet som ligger i privatskoleloven 6-3 (elevene til gode). Den eneste reguleringen som begrenser bruk av skolens likvider er midler som er avsatt på egen konto i investeringsfondet, jf. økonomiforskriften 9. Spørsmål b: Kan avdrag inkluderes som driftsutgift innenfor vår lovgivning? Avdrag på lån vil være utgifter på samme måte som alle andre utbetalinger skolen foretar. Avdrag på lån er imidlertid ikke kostnader (i regnskapsteknisk forstand), og vil dermed ikke påvirke skolens resultat. Dette er i motsetning til rentene tilknyttet lånet, som kan være både utgifter og kostnader. Betaling av avdrag på lån er altså ikke kostnader, og påvirker dermed ikke skolens overskudd. Kan eventuelt overskudd aksepteres som overskudd når det brukes til avdrag? Som beskrevet ovenfor vurderes skolens kostnader opp i mot kravet om at statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Begrensingene i økonomiforskriften 7-12 knyttet til overskudd relaterer seg til skolens forvaltning av årets totale inntekter og kostnader. Vi oppfatter FKs spørsmål slik at det spørres om overskuddet kan avkortes ved å direkte føre dette mot utgiften avdrag på lån. Overskudd kan, i tråd med argumentasjonen ovenfor, ikke benyttes til avdrag fordi betaling av avdrag på lån er en utgift, men ikke en kostnad. Betaling av avdrag har derfor ikke direkte relevans for overskuddet det året. Spørsmål c: Bruk av midler fra investeringsfondet til avdrag innenfor samme år Midler plassert i skolens investeringsfond er i utgangspunktet likvider som nevnt under svaret til spørsmål a ovenfor. Investeringsfond er særskilt regulert i økonomiforskriften 8, 10 og 12. I 8 er det fastsatt at hvor mye som kan overføres til et investeringsfond, og på hvilke vilkår. Det framgår også at investeringsfondet skal brukes til å dekke kostnader knyttet til framtidige investeringer.
Nedenfor er de mest sentrale delene av ordlyden i 8 understreket: Dersom rekneskapen eit år viser overskot og elevane har fått opplæring i samsvar med gjeldande reglar og føresetnadene for godkjenninga, kan styret gjere vedtak om å setja av inntil 15% av det mottekne statstilskotet til investeringsfond. Investeringsfondet skal nyttast til dekking av kostnader knytte til framtidige investeringar i driftsmidlar som har ei levetid på minst 3 år, og som kjem elevane til gode. Samstundes skal styret gjere vedtak om kva formål investeringsfondet skal nyttast til og når investeringa skal vere gjennomført. Ordlyden i økonomiforskriften 8 viser til flere problemstillinger styret må være seg bevisst og avklare før investeringsfondet eventuelt benyttes til å betale ned på lån som medfører driftskostnader (ved avskrivninger på lånet). For det første er det altså et vilkår at regnskapet viser et overskudd, samtidig som om elevene har fått det tilbudet (kvantitativt og kvalitativt) som lovverket og godkjenningen forutsetter. For det andre kan det være utfordrende å betjene lånet hvis skolene baserer nedbetalingen på midler som avhenger av overskuddet, og hvor disponeringen av midler må foretas etter regnskapsårets slutt. Det er jo først på det tidspunkt man reelt sett kan ta stilling til om det er rom for overføring av statstilskudd til investeringsfondet. For det tredje ligger det en utfordring i at å betjene avdrag[1] gjennom likvider låst til investeringsfondet ikke nødvendigvis harmonerer særlig godt med ordlyden om «framtidige» investeringer. Utdanningsdirektoratet anser imidlertid at det bør være mulig å innfortolke nedbetaling av lån i dette ettersom nedbetalingen knytter seg til et formuesgode som skolen også vil nyte av i framtiden. Denne tolkningen støttes på at en investering av den typen som her er aktuelt, for eksempel et skolebygg med regnskapsmessig levetid 30 år, avskrives over flere år slik at investeringen er over alle årene. Dette innebærer at skolen får like kostnader på investeringen hvert år i de årene avskrivningen varer. Dette kan dermed innfortolkes som dekking av kostnader knyttet til framtidige investeringer. Det forutsettes imidlertid at skolens investering er på et driftsmiddel med levetid på minst 3 år, og at driftsmiddelet kommer elevene til gode, jf. økonomiforskriften 8 første setning. Selv om spørsmålet fra FK knytter seg til lånefinansiering av fast eiendom vil Utdanningsdirektoratet påpeke at spørsmålene vil være like aktuelle ved annen relativt langsiktig gjeld. I denne sammenheng er økonomiforskriftens henvisning til en levetid på tre år relevant. Styret må derfor dessuten være oppmerksom på de utfordringer som knytter seg til regler om avskrivningstid på investeringer, samt hvordan situasjonen skal håndteres dersom det lånefinansierte objektet selges med tap. I sistnevnte tilfelle vil det være en risiko for at skolen sitter igjen med lån/gjeld, men ikke objektet som ble lånefinansiert. Det vil i så fall ikke være i samsvar med økonomiforskriften å fortsette og nedbetale på dette lånet når den ikke lenger er knyttet til et formuesobjekt. Hvis den underliggende eiendelen som lånet skulle finansiere frafaller, selges eller blir fullstendig avskrevet, vil altså skolens mulighet til å benytte investeringsfondet til å betale avdrag forsvinne. [1] Renter kan ikke betjenes av investeringsfondet, men må føres på resultatregnskapet.