REDNINGSHELIKOPTERSAKEN

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 9 25. november 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken. Norge står som kjent foran innkjøp av nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea-King-flåte. Sikorsky er med sin nye modell S-92 en av kandidatene til å overta etter dagens Sea-King. Dette er den 9. utgaven av et slikt nyhetsskriv. Midlertidig avtale for 330 skvadronen I påvente av at Regjeringen innfører tilstedevakt på samtlige redningsbaser i Norge, har tillitsvalgte og den lokale ledelse ved 330 skvadronen forhandlet frem en ny arbeidstidsavtale, melder Avisa Nordland den 8. november. Avisen skriver at dette får følgende utslag: De ansatte beholder sin opptjening av fritid. Forsvaret får samme kostnader som i dag. Reaksjonstiden på Banak, Bodø og Ørland blir raskere. Avtalen vil stå ved lag frem til Stortingets vedtatte tilstedevakt blir satt i verk av Regjeringen. Etter det AN erfarer har den politiske ledelsen i Justisdepartementet allerede bestemt seg for at noe må skje raskt. Avisen regner med at det vil bli lagt frem en konkret handlingsplan i forbindelse med presentasjon av revidert nasjonalbudsjett til våren. Spenning mellom Justisdepartementet og Forsvaret? I siste bind av Norsk Forsvarshistorie, som kom ut for kort tid siden, omtales også Luftforsvarets deltakelse i redningshelikoptertjenesten helt frem til i dag. Det pekes på at det eksisterer visse spenninger mellom Justisdepartementet og Forsvaret når det gjelder valg av nye redningshelikoptre som skal kjøpes inn av Justisdepartementet, men opereres av Luftforsvaret. Justisdepartementet skal også betale for driften. På side 263 i bind fem heter det blant annet: - Fostervoll-utvalgets utsagn om at samarbeidet mellom justis- og forsvarsmyndighetene ikke fungerte godt, ble demonstrert med all ønskelig tydelighet i diskusjonen om valg av helikopter til redningstjenesten. Sea King-helikoptrene var snart 30 år gamle, og tiden var moden for å erstatte dem med nye. Forsvaret skulle samtidig skifte ut Kystvaktens Lynx-helikoptre og kjøpe helikoptre til Marinens nye fregatter. Driftsmessig ville det være mye å spare på å anskaffe én helikoptertype for alle tre oppdragene. Forsvaret valgte på denne bakgrunn å satse på det europeiske helikopteret NH-90. I 2002 ble det bestilt 14 maskiner av denne typen til Marinen og Kystvakten, med opsjon på ytterligere ti til redningstjenesten. Problemet var at flertallet i Stortingets justiskomite hadde sluttet seg til Justisdepartementets forslag om at det nye redningshelikopteret måtte ha en kabinkapasitet for 25 nødstedte. NH-90 oppfylte ikke dette kravet fullt ut. For Luftforsvaret var kabinstørrelse bare ett av flere hensyn i forbindelse med typevalg. Under pressekonferansen i forbindelse med kontraktsinngåelsen kom uenigheten mellom forsvars- og justismyndighetene åpent til syne. Justisdepartementets representant understreket med ettertrykk at det var hans departement som hadde ansvaret for det redningsfaglige, og at spørsmålet om valg av redningshelikopter på 1 av 6

ingen måte var avgjort. Norsk Forsvarshistorie i fem bind dekker tidsrommet fra 1970-2000 og er gitt ut av Eide forlag. Bokverket er utarbeidet i samarbeid med Institutt for forsvarsstudier med støtte fra Forsvarsdepartementet. En artikkel i Norges Forsvar våren 2003 gir også inntrykk av at det er et spent forhold mellom Justisdepartementet og Forsvaret. Her heter det blant annet: - Valget av helikopter i Norge kompliseres ved at Justisdepartementet har ansvaret for Redningstjenesten, mens Luftforsvaret står for driften. Dette gikk greit så lenge Justisdepartementet var en sleeping partner, og overlot alt til Forsvaret. Etter stortingsmelding 44 om Redningstjenesten som ble fremlagt for noen år siden har Justisdepartementets byråkrater imidlertid drevet en aktiv imperiebygging, godt støttet av brukergrupper, les Landsorganisasjonen. Alliansen byråkrater og brukere har felles interesse av å understreke at redning er et sivilt område og at Forsvaret bør ligge lavt. Valget av helikopter vil vise hvor sterk denne alliansen er. Da Stortinget i 1970 ga Justisdepartementet en bevilgning for å anskaffe helikoptre til bruk for redningstjenesten, var det en klar forutsetning at Justisdepartementet ikke skulle være en sleeping partner, selv om Forsvaret av praktiske grunner skulle være teknisk operatør av de nye Sea King helikoptrene. Justisdepartementet har i dag det overordnede faglige og økonomiske ansvar for anskaffelser og drift. Derfor kan det være forbundet med adskillig risiko for Justisdepartementet å betale penger til Forsvaret i sovende tilstand for å drive helikopterredning, for det er justisministeren som sitter med det konstitusjonelle og politiske ansvar for tjenesten. Det kan være grunn til å minne om at Forsvaret ikke har fått godkjent sitt regnskap for 2003 av Riksrevisjonen. Kalde krigere og barmhjertige samaritaner Under den ovennevnte tittel har Svein Duvsete skrevet Luftforsvarets historie fra 1945 til 1990. Han avdekker blant annet visse problemer som har oppstått i forbindelse med at militært personell er satt til å utføre redningstjeneste for Justisdepartementet. I bokens kapittel 10 skriver Duvsete om Opprettelsen av en norsk helikopterredningstjeneste. Her kommer han inn på historien bak tjenestens fødsel og en del utfordringer som redningshelikoptertjenesten har hatt å slite med. Han behandler spesielt Redningsaksjonen ved Alexander Kielland ulykken og Luftforsvaret og Alta-saken. Den sistnevnte operasjonen fikk klart frem i lyset at den organisasjonsmodell som ble valgt for tjenesten har innebygget i seg en del prinsipielle problemer når det gjelder ansvarsforhold og styring. Dette kan det være grunn til å være oppmerksom på når Regjering og Storting nå skal legge opp den fremtidige tjeneste. Daværende skvadronsjef Jens Holter ved 330 skvadronen kom i en vanskelig klemme på grunn av en samvittighetskonflikt da han ble beordret til å delta med Sea King redningshelikoptre i Alta-aksjonen. Jens Holter døde i 1983, 50 år gammel. Svein Duvsete skriver i sin bok: - Major Jens Holters opptreden i Alta-saken vitner om en offiser med personlig integritet og stort samfunnsansvar. Men med sin resolutte 2 av 6

opptreden i Alta-saken havnet han i en gråsone mellom offiserens ansvar overfor det sivile samfunn han skulle tjene og hans plikt til å følge militær ordre. Holter fulgte sin egen samvittighet. Det kostet ham dyrt. Boken kan være interessant og tankevekkende lesning for Stortingets justiskomite. Norsk Helikopter åpner ny base i Hammerfest Den 11. november åpnet Norsk Helikopter AS sin nye base i Hammerfest. En inntil to års kontrakt for to helikoptre i forbindelse med Statoils Snøhvit-utbygging er årsaken til etableringen. Oppdraget gjelder for 16 måneder med opsjon for to ganger to måneder. Fjorten personer fra selskapet vil bli tilknyttet basen. Ett helikopter vil utføre transporttjeneste til Snøhvit-feltet i utbyggingsperioden, mens det andre vil stå på 24 timers redningsberedskap i forbindelse med dette oppdraget og eventuell leteboring i regionen. Redningshelikoptret har 5 manns besetning som vil stå på 15 minutters beredskap døgnet rundt. Maskinen er utstyrt med to redningsheiser, søkelys, infrarødt varmekamera, medisinsk utstyr og senderutstyr for levende billedoverføring fra helikoptret til fartøyer og installasjoner. Norsk Helikopter har oppført en ny hangar og kontorbygg på Hammerfest Lufthavn. Hangaren er på 970 kvadratmeter med kapasitet til å huse inntil 3 store offshore helikoptre. Ved behov og hvis redningsmaskinen er tilgjengelig kan den rekvireres av Hovedredningssentralen i Bodø også ved andre nødsituasjoner. Ved aksjoner rundt 100 nautiske mil nord for Nordkapp kan denne maskinen trolig være cirka 90 minutter raskere ute enn 330 skvadronens Sea King redningshelikopter på Banak. Årsaken er kortere avstand til dette farvannet, høyere beredskap og raskere flyging. Når Banak får døgnkontinuerlig tilstedevakt, vil forskjellen reduseres noe Men den vil fortsatt være betydelig. Redningsmaskinene på Banak og i Hammerfest vil i stor grad kunne gi hverandre gjensidig støtte ved behov. Søk- og redningstjeneste i Norsk Helikopter Redningsberedskapen som nå er etablert i Hammerfest er ikke en ny tjeneste for Norsk Helikopter AS. Selskapet begynner å få en betydelig erfaring på dette området. Allerede i 1996 startet Norsk Helikopter opp med redningstjeneste (SAR) på Frigg-feltet i Nordsjøen. 1. august 2000 fikk selskapet en 7 måneders kontrakt med Norsk Agip, Norsk Hydro og Statoil på tilbringertjeneste fra Hammerfest til leteriggen Transocean Arctic. Kontrakten inkluderte også SAR beredskap. Våren 2001 fikk Norsk Helikopter en 5-års kontrakt med Statoil, Hydro og Norske Shell om plassering av ett AWSAR (All Weather Search and Rescue) helikopter på Heidrun. Et midlertidig opplegg var på plass og operativt 1. juli 2001. Helikoptret skal dekke beredskapsbehovet for hele Haltenbanken/Nordland-regionen. 9. juli 2002 ble ett helt nytt spesialutrustet AWSAR helikopter stasjonert på Heidrun. Selskapet hevder at dette er verdens mest moderne sivile redningshelikopter. Heidrun har en normal bemanning på 180 personer. AWSAR maskinen står på 24 timers beredskap med en utrykningstid på 15 minutter på dagtid og for øvrig 25 minutter. Helikoptret skal ta seg av søk og redning, ambulanse og oljedispergering. Maskinen kan utføre SAR oppdrag i all slags vær og er utstyrt med avisingsblader, auto-hover og avansert navigasjonssystem. Besetningen består av to 3 av 6

flygere, en tekniker/heisoperatør, en redningsmann og en SAR-sykepleier. I henhold til kontrakten skal maskinen kunne plukke opp 21 personer i løpet av to timer innenfor en radius fra Heidrun på 65 nautiske mil. Dette inkluderer reaksjonstid, flytid til havaristedet og tid til å plukke opp nødstedte. Denne maskinen er på mange måter mer moderne og har bedre ytelser enn Justisdepartementets Sea King helikoptre som opereres av Luftforsvaret. Norsk Helikopter vil bli det første norske selskap som om kort tid mottar de nye Sikorsky S-92 helikoptre for personelltransport i Nordsjøen. Trolig vil selskapet også delta i konkurransen om å få operere Justisdepartementets nye sivile redningshelikopterbase i Florø som skal startes opp sommeren 2006. I motsetning til dagens materiell, vil S-92 tilfredsstille Helikopterfaglig Forums krav til nye redningshelikoptre. Teknisk opplæring på S-92 Sea Queen er i gang En gruppe teknisk personell i Norsk Helikopter AS har gjennomført et kurs vedrørende S-92. Dette var selskapets første tekniske typekurs i forbindelse med forberedelsene til oppstart med S-92 helikopter i Bergen i januar 2005. Kurset ble avviklet i Norsk Helikopters JAR 147 organisasjon, og tilfredsstiller felles europeiske krav i JAR 66. Da dette var det første kurs vedrørende S-92 i Europa, brukte selskapet instruktører fra Sikorsky og Flight Safety International i USA. Den teoretiske delen ble gjennomført i Norge i mai-juni, mens den praktiske delen ble avviklet i USA. De første teknikere i Norsk Helikopter ble sertifisert på S-92 Sea Queen i oktober 2004. Innredning av nytt S-92 presidenthelikopter Heritage Aviation Ltd., et av de ledende firma når det gjelder innredning av helikoptre for statsoverhoder og ledere i det private næringsliv, annonserte for kort tid siden at selskapet hadde inngått en avtale med Sikorsky Aircraft Corporation om å innrede de to S-92 helikoptre som er bestilt av presidenten i Turkmenistan. Den første maskinen vil bli levert i oktober 2005 og det andre i mars 2006. Sikorsky S-92 er det helt innlysende valg for presidenttransport fordi kabinen er så høy at den tillater at man kan bevege seg fullt oppreist, og maskinen tilfredsstiller de seneste og strengeste krav til sikkerhet, sier Jerry Livezey, vice president of Marketing i Heritage. Livezey understreket at maskinen vil bli innredet slik at den tilfredsstiller de mest kresne kunder. Drakamp om Kystvaktens helikoptre Det pågår en intens drakamp om flyttingen av Kystvaktens helikoptre (337 skvadronen), skriver Norges Forsvar i nr. 8/2004. Skal hele skvadronen bli på Bardufoss? Hvor stor del skal flytte sørover til Sola? For tre år siden besluttet Stortinget at alle de maritime helikopterskvadronene skulle samles på Sola (redningstjeneste, kystvakt og fregattjeneste). Luftforsvaret pekte på store innsparingsmuligheter ved felles ledelse, 4 av 6

vedlikehold og trening, spesielt hvis Forsvarets nye kystvakt- og fregatthelikopter, NH90, også ble valgt som Justisdepartementets nye redningshelikopter. Dessuten ble det pekt på at man kunne oppnå synergieffekter med det sivile helikoptermiljøet på Sola. I vår undersøkte Stortinget alle momenter på ny, forsvarskomiteen har vært på befaring, holdt høringer og gransket de økonomiske og operative elementer. I juni trakk man i bremsen og slo fast at 337 skvadronen ikke skal flytte sørover, men bli på Bardufoss. Luftforsvarets ledelse har påpekt at det er vanskelig å finne ut hvorledes vedtaket konkret skal tolkes, og det oppsto en diskusjon mellom forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk, og den daværende GIL. Hovedargumentet mot flytting av 337 skvadronen, som skal få de nye NH90 helikoptrene, er at det er ulogisk å ha helikopterbasen og ledelsen fjernt fra Kystvaktens operasjonsområde i nord. Det kan virke som dette er en kamp mellom Forsvarets sentrale ledelse og lokale militære og sivile miljøer i nord. Det pekes på at Kystvaktens helikoptre sjelden opererer i sør. 337 skvadronen på Bardufoss kan dessuten med sine nye NH90 helikoptre tette et hull i redningsberedskapen mellom Bodø og Banak. På den annen side blir det av Forsvarets Forskningsinstitutt pekt på at 330 skvadronen (redningshelikopterskvadronen) har vansker med å rekruttere teknikere til tjeneste i Nord- Norge på grunn av konkurranse fra det sivile helikoptermiljøet på Sola. Vi antar at denne kampen vil fortsette i tiden som kommer, hvis Stortinget ikke setter foten klart ned. Det er på det rene at Kystvakten kjøper 770 patruljedøgn av Luftforsvaret i året, noe som koster 107 millioner kroner. Transittiden mellom Sola og Bardufoss og tilbake er trolig rundt 12 timer. Nybakk beroliger Bardufoss Leder i Forsvarskomiteen, Marit Nybakk, bekrefter at basen for kystvakthelikoptrene skal ligge på Bardufoss. Da mener hun både verksted og ledelse, melder NRK Troms den 16 november 2004. Ordføreren i Målselv, Viggo Fossum, peker på at Forsvaret sløser med penger dersom det bygges ut på Sola. Likevel står forsvarsansatte og lokalpolitikere ved Stavanger på for at Sola, slik som fylkesordfører Roald Bergsaker gjorde i NRK Rogaland samme dag. For Bardufoss står det om 200 arbeidsplasser. Nedlegging av militære redningsbaser i Sverige Femte helikopterskvadronen på Säve utenfor Göteborg trues av Forsvarets nedbygging. I følge de seneste opplysninger skal basen legges ned. Skvadronen har hatt som en av sine hovedoppgaver å drive redningstjeneste, vesentlig til havs. Hittil i år har skvadronen utført 105 oppdrag. Sjøredningstjenesten må nå trolig legges ut på et anbud for sivil drift som på østkysten der tjenesten tas hånd om av Norrlandsflyg. 49 yrkesoffiserer og syv sivilt ansatte på Säve svever i dag i uvisshet om fremtiden. Dette er en belastning som kommer i tillegg til den tunge ulykken med et redningshelikopter i fjor hvor flere personer mistet livet. Mange har det svært dårlig i dag, uttaler skvadronsjefen, orlogskaptein Jan Ljungholm. Det ser også ut til at Forsvarets helikoptervirksomhet i Boden vil bli avviklet og flyttet til Luleå eller kanskje Linköping. Jan Ljungholm tolker de fremtidige planene slik at forsvarsministeren ønsker å trekker seg ut av den tidligere oppgaven med å støtte det sivile samfunn når det gjelder sjøredning med helikoptre. I så fall vil det være Sjöfartsverket som har hovedansvaret for sjøredningen der Forsvaret trekker seg ut. I så fall kan det gå mot 5 av 6

en full sivilisering av tjenesten. Proposisjonen om det fremtidige svenske Forsvaret legges frem for Riksdagen i desember. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation 6 av 6