TOTEM Skisse til en multimedia-forestilling En rask gjennomgang av koloniseringen av Amerika og kampen om naturvern og miljø mellom urbefolkningen og kolonistene. Forestillingen kan fritt settes opp på skoler, men ved offentlig oppføring betales avgift til dramatikerforbundet. Denne gjennomgangen er basert på en oppsetning iscenesatt og arrangert av Rikard S. Andresen, som for anledningen disponerte to fløyter og komp, slik det framgår av notene (nederst). Det er en enkel sak å bytte ut musikken, bruke playback, legge inn scener som passer danserne, og så videre. PROLOG (Forteller, oppleser eller opptak. Foran teppet, eller for eksempel med bildeserie som bakgrunn: «Da Christopher Columbus landet på øya Hispaniola i Det Karibiske hav i 1492 trodde han at han var kommet til India, og kalte derfor menneskene som bodde der "indianere. For de nordamerikanske indianerne var sang og dans en del av deres religion og livssyn. Mange av de europeiske nybyggerne som brøytet og pløyde seg innover kontinentet fra begynnelsen av 1600-tallet var også sterkt religiøse
mennesker, men de var kristne og så på indianerne som usiviliserte og farlige villmenn som måtte omvendes eller fordrives med alle midler. Indianerne var jegere og levde i ett med naturen, som de nye amerikanerne kjøpte for kvadratmeterpris, gjerdet inn og forsøplet. "Himmel og jord, luft og vann er en del av Det Store Liv vi alle tilhører", sa høvding Seattle i sin berømte tale for 150 år siden. Hvordan kan noen kjøpe eller selge det?» EN NY OPPLESER, kledd som indianer, leser utdrag av høvding Seattles tale. Høvding Seattles tale (Ut drag) (Dette er korte utdrag, men må antakelig forkortes ytterligere) Den store høvding i Washington har sendt bud om at han ønsker å kjøpe vårt land. Men går det an å kjøpe eller selge himmelen over oss eller varmen fra jorden? En slik tanke er fremmed for oss. Vi eier ikke luftens renhet eller glitringen i vannet. Hvordan kan han da kjøpe det av oss? Hele jorden er hellig for mitt folk. Hver eneste skinnende barnål. hver sandstrand, hvert slør av dis i de mørke skoger, hvert summende insekt er hellige i mitt folks bevissthet. Sevjen som strømmer i trærne er den røde manns erindringer. Vi er en del av jorden, og den er en del av oss. De duftene blomstene er våre søstre. Hesten, hjorten og ørnen er våre brødre. Vi tilhører alle den samme familie. Våre skikker er andre enn den hvite manns. Synet av deres byer er en pine for den røde manns øyne. Er dette fordi den røde mann er en villmann som intet forstår? Det er ingen fred å finne i den hvite manns byer, intet sted å høre løvet sprette om våren eller slagene av insektvinger. Larmen i byene er en hån mot mitt øre. Luften er dyrebar for den røde mann, for alt levende ånder i den samme luft. Den hvite mann later ikke til å bry seg om den luften han puster i. Lik et døende menneske er han ufølsom for stanken. Hvis vi skal gi fra oss vårt land, må dere huske at luften deler sin ånd med alt levende. Og dere må behandle dyrene som deres brødre. Vi har sett tusener av bison ligge råtnende på prærien, etterlatt av den hvite mann som skjøt dem ned fra vognene som ble trukket av den rykende jernhesten. Den røde mann dreper dyr bare for å opprettholde sitt eget liv. Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville menneskene dø av åndelig ensomhet, for alt som skjer med dyrene vil også ramme menneskene. Alt henger sammen. Gud ga dere herredømmet over dyrene, skogene og den røde mann av grunner vi ikke kjenner. Kanskje ville vi forstå hvis vi kjente den hvite manns drømmer. Men vi er villmenn,
og den hvite manns drømmer er skjult for oss. Derfor må vi velge vår egen vei. Men når den siste røde mann er borte, og minnet om ham bare er som skyggen av en sky som glir over himmelen, vil mitt folks ånd fremdeles leve i disse skogene, for vi elsker landet som den nyfødte elsker sin mors hjerteslag. Din nedgangstid er kanskje fjern, men den kommer. Når de store skogene, luften og hele jorden er forgiftet, vil den hvite mann bli kvalt i sitt eget avfall. SCENER ELLER TABLÅER: 1. Scenen ligger i mørke. Til høyre en TOTEMPEL laget av to fiberplater med håndtak på baksiden. Bæres inn av to indianere. 2. INTRO for to fløyter Lyset tones opp HÅNDTROMME starter når intro slutter 3. Flere indianere inn. Danser rundt totempelen og synger. (Danseantrekket for jenter består av plagg på plagg, kjeder om hals og håndledd og dombjeller om anklene. "Ekte" dansere på besøk i Norge hadde kostymer som veide opp til 12 kg.) 4. Lyd av marsjerende soldater. (Kan lages på stedet av alle som er bak scenen, alternativt opptak.) 5. «Mine eyes have seen the glory Synges. (I originaloppsetningen spilt på to fløyter og komp. Se notene) 6. Lyden av geværskudd. Soldat, bonde og prest inn. Presten holder et trekors foran seg. Flere skudd. En indianerkvinne faller om på gulvet. Indianerjente kneler ved siden av henne. Løfter armen hennes for å se
om hun lever. De andre indianerne klemmer seg mot bakveggen. 7. En indianerjente stiller seg med armene i kors. 8. Presten skrider over scenen med korset løftet. Henger det på totempelen. Snur seg. Går to skritt tilbake og stiller seg med ryggen til totempelen. 9. Musikerne spiller «Mine eyes have seen the glory en gang til. Prest, bonde og soldat ut til venstre. Indianerne (minus en) går stille ut til høyre. Tar med totempelen. Indianerjenta blir sittende igjen i bakgrunnen på scenen. 10. "Snekkerscene". Håndverkere i overall og cowboyhatt løper ut og inn med planker, hammer og sag og "snekrer" hus. Under hele denne scenen spilles bluegrass-musikk (amerikansk gammeldans) fra plate. 11. Musikerne spiller «Bonnie and Clyde». Et dansepar, kledd som Chicago-gangstere danser charleston. Opplesning: Høvding Seattles tale høres mens I bakgrunnen maskinlyd som øker i styrke.øker i styrke. Indianerjenta går noen skritt fram, løfter hodet og lytter til talen. 12. Musiker inn, spiller (Her kan man eventuelt bruke playback med for eksempel «Night Train» eller annen bluesmusikk.) Opplesningen avbrytes. «Stripteasedanser» opptrer på scenen: (NB! Effekten oppnås ved bevegelser, ikke avkledning. Nettingstrømper og en stol skulle gjøre nytten.) 13. Musikk: Aqarius " fra musikalen «Hair». «Hippier» inn med levende lys og blomster. Danser.
14. «Rockere» inn. De har med seg glorete plakater som de setter opp på veggen eller stiller opp ved scenekanten: Klesmoter, Donald, junk food og liknende. Passende musikk. Mens de danser søpler de til med flasker, bokser og papirsøl. Indianerjenta stiller seg i en krok med ryggen til. 15. En gutt skiller seg ut, stopper i dansen. Tar seg til hodet. Rygger to skritt tilbake og ser på de andre. Snur seg langsomt vekk. 16. På dette signalet fortsetter opplesningen av høvding Seattles tale. Gutten løfter hodet og lytter. Får øye på indianerjenta. Går bort til henne. De to blir stående og lytte til resten av talen. Rockerne fortsetter dansen uten å høre opplesningen 17. Gutten går inn i flokken igjen, men blir stående helt rolig. Danserne ser forundret på ham. Talen stopper. En etter en stopper opp og trekker seg tilbake ut av scenen. 18. Gutten og indianerjenta begynner å plukke opp søppel og kaste det ut av scenen. Lyskasteren sveiper et par-tre ganger over totempelen, som nå står i utkanten av scenen. 19. Fløytemusikk. (Introet, som også er avslutningen.) Gutten og indianerjenta går bort til totempelen. Stiller seg på hver side og holder i den. Lyset tones ned. SLUT T