Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS
Eksisterande vassverk Trykkaukeanlegg Sil/filter UV-anlegg Lutdosering (nødstrøm i container, UPS til UV)
Val av prosessløysing Basert på alternativsvurdering utarbeidd av Hjellnes Consult i 1999, med revisjon i 2007. Korrosjonskontroll: CO2 + marmorfilter (trykktankar) Desinfeksjon: UV + nødklor (+ ei hygienisk barriere i vasskjelda) Bruke eksisterande bygg? Utforming, utnytting av tomt, høgdeplassering? 25.03.2013
Riving av eksist. vassbehandlingsanlegg Det vart i forprosjektet tilrådd å rive eksisterande bygg, med følgjande grunngjeving: Eksisterande røyrkjellar ligg lågt (ca. kt. + 0,5) og er utsett for vassinntrenging ved høg sjøvasstand pr. i dag. Røyrkjellar er ikkje utført som vasstett konstruksjon. Delar av kjellar er utført med Leca-vegg. Det er teikn på armeringskorrosjon, fuktgjennomslag m.v. Framtidig sjøvassnivå er forventa å auke vesentleg grunna klimaendringar. Framtidig maks. sjøvassnivå ved Florø ved ekstremflo / tidevatn er antatt til ca. kt. + 2,5-2,7m. Nøyaktig tilstand på armering/betongveggar kan vere vanskeleg å fastslå, men teikn tyder på slitasje og svekka konstruksjon. Med tanke på at ein må ta høgde for auka sjøvassnivå må ein rekne med auka belastning/nedbryting på kjellarveggkonstruksjonane, samt inntrenging av saltvatn i kjellar. Installasjonar i eksist. røyr-/pumpekjellar skal utskiftast/fjernast. Pumper og silar må flyttast til nytt bygg. UV-anlegg vil truleg og vere beste løysinga å flytte til nytt bygg, slepp da å føre røyr fram og tilbake mellom bygga, og slepp å ha røyrarrangement i kjellaren. I så fall må og doserings-/kjemikalierom (lut og klor) plasserast i nytt bygg, grunna nærleik til doseringsstad. Når det gjeld evt. bruk av 1. etg. i eksist. bygg må dette sjåast i samanheng med at kjellarveggane utgjer fundamentet/bæresystemet for bygget, og usikkerhet knytt til tilstand/utvikling for desse gjer at vi vil tilrå å ikkje legge ressursar i oppgradering av bygget. 1. etg. kan eventuelt nyttast til funksjonar som krev lite oppgradering, dvs lager/verkstad og evt. kontor/spiserom. Dette krev imidlertid ein del bygningsmessige arbeider (tetting av utsparingar, flikk/sparkling/maling, elektroarbeid, evt. nytt tak, utskifting av vindauge m.v.)
Forprosjekt utarbeidd i 2009/2010 Detaljprosjektering apr.-juni 2010 Byggestart vinter 2011 Igangkøyring i slutten av 2012 Riving eksist. anlegg 2013 Entreprise 1 Maskin/prosess/automatikk Entreprise 2 Grunn- og bygningsmessige arbeid, elektro, VVS Entreprise 3 CO 2 -anlegg
Eksist. bygg (rivast) 25.03.2013
Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjonerande vassmengder Maks. døgnforbruk: 560 m 3 /t (13.500 m 3 /d) Middel døgnforbruk: 375 m 3 /t (9.000 m 3 /d) Årsforbruk: 3.300.000 m 3 /år Vassforbruket har dei siste åra i snitt vore om lag 250 m 3 /t (før 2009). Gjennomsnittleg framtidig forbruk er oppgjeve til 375 m 3 /t. Framtidig maks. døgnforbruk er oppgjeve til 560 m 3 /t. Det er altså rekna med ei betydeleg auke i vassforbruk dei komande åra. Røyrarrangement er dimensjonert for inntil 800 m 3 /t (grunna evt. styrttapping ved Fjordbase). Det er foreslått utjamningsløysing for Fjordbase for å unngå store og bråe endringar i vassproduksjonen.
Råvasskvalitet Vasskjelde Sagavatnet (ligg på kt. +357 på andre sida av fjorden) Analyser av råvatn frå periodane 1990-1995 og 2006-2009: Parameter Eining Min Maks Snitt (antatt) Krav i drikkevassforskrifta. Grenseverdiar ut frå VB ph 4,9 6 5,5-6,0 6,5-9,5 1) Kalsium mg/l <4 <4 <4 Ikkje Alkalitet mg/l HCO 3 2,1 5,1 3-4 korrosivt Fargetal mgpt/l 2 17 6-9 2) 20 Turbiditet FNU 0,1 1 0,4 1 1) Tilrådd vasskvalitet for å oppnå tilfredsstillande korrosjonssikring av kopar, messing og sementbaserte materialer er som følgjer: - ph: 8,0-9,0 (reintvatn i dag ca. 8-8,5) - Alkalitet: 36-60 mg/l HCO3 (reintvatn i dag ca. 50) - Kalsium: 15-25 mgca/l (reintvatn i dag ca 15) 2) Fargetal i råvatn varierer med årstida. Om hausten er fargetalet ofte innanfor området 10-15 mgpt/l. I året 2006 var fargetalet vesentleg høgare (snitt ca 9 mgpt/l) enn for perioden 2007-2009 (snitt 6-7 mgpt/l) og for perioden 1990-1995 (snitt ca. 6 mg/pt/l).
Leidningsanlegg utomhus Eksist. bygg (rivast)
3D-prosjektering
3D-snitt
3D-snitt
Tomt for nytt VB Geoteknisk problem Ved utgraving av tomt var det eit "botnlaust" hol/renne inn mot eksisterande bygg. Geoteknikar tilrådde peling + etablering av ekstra betongplate under nordleg del av nytt bygg.
Geoteknisk utfordring
Prosjektkostnad Kostnadsoverslag i forprosjekt : 38,4 mill.kr (prisnivå 2009) Post Ant. Sum 0 Rigg/drift (10%) 3 000 000 1 Bygg 11 600 000 2 Utomhus/veg 1 500 000 3 Prosess 12 600 000 4 Elektro 1 900 000 5 Automasjon 1 100 000 6 VVS 900 000 Sum entreprisekostnader 32 600 000 7 Planlegging, adm. og byggjeleiing (13%) 4 200 000 8 Uføresett (5%) 1 600 000 SUM TOTALE ANLEGGSKOSTNADER 38 400 000 Sluttkostnad pr. 2013: 42 mill.kr