Årsmøtet 10. mars side 5-8

Nr 1/04 februar Leder side 2: Oppgavene står i kø Årsmøtet 10. mars side 5-8 Fylk ylkes essekr ekretær etær Astrid side 4 Tema: Østutvidelsen en og norske arbeidsplasser er er side 10 Jolemarknaden Vi oppsummerer jolemarknaden 6. desember. Ei flott tilstelling som er ein inspirasjon for fylkeslaget, og som gjev oss god økonomisk basis for arbeidet. Side 9 EUs grunnlov i fokus 24. januar arrangerte vi kafemøte om EUs grunnlov og folkestyret. Tine Larsen, nestleder i NtEU innledet, og de frammøtte fikk en informativ opplevelse. Side 12

Lederens spalte: Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO Org nr: 971 539 364 E-post: oslo@neitileu.no Nettside: www.onteu.cjb.net Telefon: 23 35 45 97 Faks: 23 35 45 85 Postgiro: 9235 1794064 Kontortid: Man-tor kl 08.30-16.00 medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjon (infoutvalget): Ansvarlig redaktør: Margaret Eide Hillestad milli@tiscali.no 91 67 45 55 Redaktør/lay-out: Kjell Sjøli Arnestad kjell@arnestad.org 90 98 27 12 Redaksjonsmedlemmer: Ragnar Bøe Elgsaas ragnarbe@sparebankforeningen.no Monica Dyrø monica_dyro@hotmail.com Paal Mangerud paal@auf.no Sigurd Gjerde sigurd.gjerde@trygdeetaten.no På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Redaksjonen avsluttet 10. februar 2004 Opplag: 2.600 Trykk: Melsom grafisk as [ 2 ] [ På asfalten nr 1/04 ] MARGARET EIDE HILLESTAD Kjøp og salg av utdanning Enveiskjørt «fri flyt» Folkestyret og EU Oppgavene står i kø Det nærmer seg årsmøtet i Oslo Nei til EU, og vi skal vedta en arbeidsplan for 2004. Det er svært viktig at vi er synlige i Oslo i tiden fram mot 2006. Det er ikke lenge til neste EU-avstemning. Derfor er det viktig å engasjere seg nå. Nei til EU tror at idet jubileumsrusen etter feiringen av oppløsningen av unionen med Sverige har lagt seg, vil ja-siden igjen fremme forslag om medlemskap. Da er det for sent å bygge organisasjonen. Det må vi gjøre nå. Vi har fått tilsatt en fylkessekretær i 80 %-stilling som skal bygge organisasjonen og hjelpe til å gjøre oss synlige i Oslo. Denne muligheten må vi benytte oss av. Det gjelder fylkesstyret, lokallag og enkeltmedlemmer. Fylkesstyret setter stor pris på det engasjement som enkeltmedlemmer viser i Nei til EU i Oslo. Jeg håper at det vil bli mer og ikke mindre av dette framover. EØS-avtalen skygger over det faktum at vi velger Stortinget selv. Vi kan bytte ut alle representantene ved neste valg, og det vil bety noe for den politikken som føres. Med Kjell Magne Bondevik i førersetet kan man lett ledes til å tro at det ikke betyr noe hvem som sitter med makten i dag. En regjering som, sitat fra St.meld. nr. 19 En verden av muligheter : vil videreføre et aktivt engasjement i oppfølgingen av EØS-avtalen som gjør Norge til en del av EUs indre marked og som åpner for deltakelse på andre områder som miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål... En regjering som vil legge til rette for handel med utdanningstjenester og bygge ned unødige hindringer for godkjenning av kvalifikasjoner og kompetanse som er opparbeidet i utlandet. Det er flott at regjeringen vil bygge ned unødige hindringer for godkjenning av kvalifikasjoner og kompetanse opparbeidet i utlandet, dersom dette gjelder innvandreres muligheter til å få jobber de er utdannet for. Men derifra til å ønske en utstrakt handel med utdanningstjenester er et langt skritt å gå. En slik filosofi strider mot Nei til EUs kamp mot fri flyt av arbeidskraft. Det er nok av eksempler på at handel med utdanningstjenester fører til at personer med høy utdannelse fra u-land blir kjøpt opp av bedrifter i i-land og på den måten tømmer u-land for viktig kapital som leger, ingeniører, lærere osv som landet trenger selv. Det står et slagord på en klesbutikk på Karl Johan som lyder slik: Challenge the limits of the global culture where borders disappear. Det høres så forlokkende ut å kunne reise og bosette seg i hvilket som helst land. Nå vet vi at dette kun gjelder fra i-land til u-land og ikke omvendt. Vi vet også at dette gjelder den del av befolkningen som har høy utdannelse og som på forhånd er ressurssterke. Vi har sett hvordan EU bygger opp en mur mot tredjeland for å hindre at uønskede individer skal trenge seg inn i EU. Vi har sett hvordan flyktninger om bord i Tampa ble behandlet, og vi vet hva som skjer med afrikanere som tar seg ulovlig over til Spania og Italia. Det debatteres i avisene om alternativer til EØS-avtalen. Oslo Nei til EU tok opp denne debatten i 2003 med en konferanse. SV og SP har fremmet forslag om å si opp EØS-avtalen og finne andre samarbeidsformer med EU. I stedet for å melde Norge inn i et ikke-demokrati som EU er, bør vi utbedre det norske demokratiet. Nasjonalstaten er den beste rammen for demokratiet. Den er oversiktlig og gir folk mulighet til å kontrollere de som styrer. Norge er en avgrenset geografisk og kulturell enhet, med egen identitet. Historisk har vi mye felles med sveitserne. Oslo Nei til EU vil i 2004 sette fokus på folkestyret og EU samt alternativer til EØS-avtalen. Til dette arbeidet trenger vi din hjelp. Derfor oppfordrer jeg deg som leser På asfalten til å stille opp dersom vår nye sekretær tar kontakt med deg. Vi kan ikke la ja-siden regjere den offentlige debatt. Det har de gjort for lenge.

Hvor or har du havnet nå? Som vi har omtalt tidligere, er det nå 15 bydeler i Oslo. Så vidt vi har brakt på det rene, er lokallagene innstilt på en ny lokallagsstruktur som følger de nye bydelene. For at du skal kunne finne ut hvilket lag du nå blir medlem av, gir vi deg her en oversikt over bydelene. Gamle lokallag Frogner Majorstua St Hanshaugen Ullevål Sagene Torshov Grünerløkka Sofienberg, Gml. Oslo Kampen Ekeberg, Bekkelaget Manglerud Oslo Syd Bøler Østensjø Helsfyr Sinsen Hellerud Furuset Stovner Romsås Grorud Bjerke Grefsen Kjelsås Sogn Vindern Røa Ullern Har blitt til nytt lag Frogner St Hanshaugen. Noen til Nordre Aker. Sagene Gamle Oslo Manglerud=Østensjø. Ekeberg-Bekkelaget=Nordstrand Nordstrand. Noen til Søndre Nordstrand. Østensjø, Gamle Oslo, Grünerløkka, Alna Alna Alna (med Ellingsrudåsen) Stovner (med Høybråten) Grorud Grorud Bjerke Nordre Aker Nordre Aker Vestre Aker Ullern I tillegg opprettes det en ny bydel, Søndre Nordstrand, som omfatter særlig Holmlia. Ta kontakt med fylkeskontoret om du ønsker å være aktiv. I neste nummer av På asfalten får du oppdatert lagsoversikt med kontaktpersoner etter ny struktur. Obs: Oslo Nei til EU har flyttet en etasje opp. Det betyr at du nå finner oss i 8. etasje i Arbeidersamfunnets plass 1. Landsomf omfemnande fagleg konf onfer erans anse i mars Nei til EU satsar på det faglege arbeidet. Ikkje berre er det tilsett ein fast fagleg sekretær. Han er i full gang med å arrangera stor fagleg konferanse i Folkets hus 18.-20. mars. Konferansen er eit samarbeid mellom Fagleg utval i NtEU, LO Oslo, Jern og Metall i Oslo, Fellesforbundet region Oslo og Heismontørenes Fagforening. Påmelding Inngang kr 50 for torsdag kveld og lørdag føremiddag. Konferanseavgift kr 400 for fredag, lunsj inkludert. Kontonr 7874 4200031. Påmelding: E-post: viggohu@online.no Faks: 23 35 45 85 Førebels program: Boye Ullmann, fagleg sekretær i Nei til EU. Foto: NtEU Torsdag 18.3 kl 19.00: Kor går EU etter at ti nye land er vortne medlemer? Kva tyder konventet sitt framlegg til ny grunnlov? Vil EU vera ei radikal motvekt til USA? Fredag 19.03 kl 09.00: Den økonomiske monetære union (ØMU) og euro. Er ØMU og euro instrument for fordeling eller auka skilnader i samfunnet og Europa elles? Kva er fagrørsla tent med? Fredag kl 13.00: Aust-utvidinga og kampen mot sosial dumping og konkurranseutsetting. Lørdag 20.03 kl 10.00: EU og velferdsstaten. Det gjeld både arbeidsmarknaden og pensjonane som er under knallhardt press. Lørdag kl 15.00: Vegen framover for nei-rørsla. Innleiarar som er klare: Jan Davidsen, leiar Fagforbundet, Karina Rohr Sørensen, EU-parlamentskandidat Danmark, Stig malm, tidl leiar LO Sverige, Randi Reese, leiar FO, Halvard Bakke, Roar Eilertsen, dagleg leiar De Facto, Sigbjørn Gjelsvik, leiar Nei til EU. NtEU arbeider framleis med å finna innleiarar. Hva a skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden 10.03 Årsmøtet i Oslo NtEU Kl 18.00 Arbeidersamfunnets pl 1, 5. etasje Se sidene 5-8. 08.03 Kvinnedagen Youngstorget, kl 18.00 Se side 12. 18.-20.03 Faglig konferanse Folkets hus Se side 3 for omtale. 24.04 Dagskonferanse om internasjonal handlefrihet Se annonser i dagspressen for detaljer. Arr: Oslo NtEU 01.05 Arbeidernes internasjonale kampdag Youngstorget, kl 11.00 Se side 12. Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. http://onteu.cjb.net [ På asfalten nr 1/04 ] [ 3 ]

Fylk ylkes essekr ekretær etær Astrid Fra januar har Oslo Nei til EU ny fylkessekretær på plass i åtti prosents stilling. På asfalten har møtt Astrid Kjelsnes (25) for å høre hvordan hun vil være med på å styrke fylkesorganisasjonen, og hvordan hun liker arbeidet så langt. Astrid Kjelsnes på plass ved Oslo Nei til EUs kontorplass. TEKST/FOTO: KJELL SJØLI ARNESTAD Astrid, du har arbeidet for Oslo Nei til EU siden begynnelsen av januar. Hvordan går arbeidet så langt? Bra, har begynt å få litt oversikt over fylkeslaget og har fått litt kontakt med lokallaga. Jeg skal på en del årsmøter osv utover våren slik at jeg kan treffe så mange som mulig av de aktive medlemmene. Hvilken bakgunn har du? Jeg er vokst opp på Rjukan. Jeg har bodd i Bergen, både som bitte liten og flytta tilbake dit når jeg skulle studere. I Bergen var jeg aktiv i studentorganisasjonen Rosso, Ungdom mot EU og SU. Jeg er i ferd med å trekke meg ut av studentfagutvalget i NTL og har vært aktiv i LO en stund. Og fram til sommeren er jeg faglig leder og sentralstyremedlem i SU. Hva tror du blir det mest spennende i jobben, og hva blir det mest utfordrende? Vanskelig å si, jeg trur kanskje at det mest spennende er å få være med på å bygge opp neisida igjen. Mest utfordrende er kanskje å nå ut til nye grupper som for eksempel folk i Oslo med innvandrerbakgrunn. Jeg trur det er viktig for den nye EU-kampen å fokusere på internasjonal solidaritet, og da er disse folka [ 4 ] [ På asfalten nr 1/04 ] kjempeviktige! Det blir veldig spennende, og jeg blei kanskje ekstra engasjert i disse spørsmåla når jeg jobba som lærervikar på Gamlebyen skole i høst. Nettopp arbeidet med å nå fram til ulike innvandrergrupper i byen vår, er noe fylkeslaget har diskutert og ønsker å satse på framover. Vårt mål er at Oslo NtEUs medlemsmasse skal gjenspeile det mangfoldet vi ellers har i Oslo. Mye av oppgavene, særlig nå i vår, består i arbeid med lokallagene. Hva kan lagene få hjelp til hos deg? Alt mulig egentlig, alt fra årsmøteinnkallinger, til kafemøter og aksjoner. Jeg kan hjelpe til med praktiske oppgaver, innledninger og alt som er med på å øke aktiviteten vår. Det finnes egentlig ikke noen begrensninger. Det er bare å komme og spørre meg... Kjelsnes arbeider i disse dager hardt med å sørge for at overgangen til ny bydelsinndeling skal gå så greit som mulig. Årsmøter og styrer skal på plass i de nye lagene, og det er mye som skal klaffe. Selv om hun bygger på de aktivistene som allerede finnes, er det også viktig å grave fram nye medlemmer som vil engasjere seg i arbeidet. Når vi skal styrke Oslo NtEU foran en mulig ny folkeavstemning, blir det viktig å knytte bånd til partier, fagforeninger og andre organisasjoner på nei-sida. Har du allerede tenkt ut hvordan du skal angripe dette arbeidet? Jeg har allerede begynt å tenke litt på en prioriteringsliste, på hvilke organisasjoner og grupper vi skal satse på, men det er jo også opp til årsmøtet og styret. Men jeg kan vel røpe at fagbevegelsen og grupper med innvandrerbakgrunn står høyt på min liste. Ellers er det jo viktig å ta opp igjen bånda med våre gamle samarbeidsorganisasjoner og få satt EU-kampen på dagsorden igjen. Vi kan jo tilby skolering, blant annet. Det er viktig at vi begynner å ta i bruk en av våre viktigste ressurser, nemlig folk. Jeg vil jobbe for at vi skal synes godt på gata og i lokalsamfunnet. Oppfordringen er altså klar; ta kontakt dersom du ønsker å være mer aktiv. Vi trenger folk til å stå på stands, til å legge ut materiell og mye mer. Kan vi nå ut til mange flere enn i dag, er det et godt grunnlag for å bygge Oslo NtEU som en slagkraftig organisasjon. Til slutt; hva er det du syns er mest artig som fylkessekretær? Å komme i kontakt med folk! Jeg syntes det er helt fantastisk moro å jobbe sammen med folk og se at vi får prosjekter i boks. Fylkessekretæren kan treffes på kontoret mandag til torsdag fra kl 08.30 til 16.00. Vi oppfordrer både medlemmer og lag til å ta kontakt slik at vi kan utnytte ressursen det er å ha en ansatt.

Foto: Kjell Arnestad Bilag: Årsmøtet 2004 På sidene 5-8 finner du innkalling, årsmelding og forslag til arbeidsplan, kort sagt sakspapirene til årsmøtet 2004. Riv ut midtsidene og ta dem med når du kommer på møtet 10. mars. Regnskap, budsjett og andre forslag som har kommet inn etter at På asfalten gikk i trykken, får du ved å henvende deg til kontoret, eller du får dem utdelt på årsmøtet. Endelig årsmøteinnkalling Årsmøtet i Oslo NtEU avholdes onsdag 10. mars kl 18.00, Arbeidersamfunnets plass 1, 5. etasje (inngang fra Torggata, ring på til Oslo Arbeidersamfunn). Saker: Innledning ved Boye Ullmann, faglig sekretær i Nei til EU: EUs utvidelse østover og virkningene på arbeidsmarkedet i Norge 1. Konstituering 2. Beretning fra fylkesstyre og representantskap. Rapport fra kontrollkomiteen. 3. Regnskap og revisormelding 4. Arbeidsplan 5. Budsjett 6. Innkomne forslag 7. Valg Innspill til arbeidsplanen og andre saker sendes til Oslo Nei til EU, Arbeidersamfunnets pl. 1, 0181 OSLO eller oslo@neitileu.no. Innspill til valgkomiteen sendes til Tore Scharning, toresch@online.no eller på telefon 22 11 41 08. [ På asfalten nr 1/04 ] [ 5 ]

Fylk ylkes esstyr styrets Årsmelding 2003-2004 Årsmeldingsperioden er fra 14. mars 2003 til 10. mars 2004. POLITISKE SAKER EØS-avtalen Oslo Nei til EU har i samarbeid med Akershus Nei til EU og Østfold Nei til EU, arrangert en regional konferanse om alternativer til EØS-avtalen den 5. april. Oslo Nei til EU vil takke Akershus Nei til EU for deres innsats i arrangementskomiteen. Vi har hatt stands hvor vi har delt ut løpesedler om konkrete EØSsaker. Kommunevalget høsten 2003 Oslo Nei til EU sendte brev til enkelte partier som stilte til valg til Oslo bystyre høsten 2003, uten at vi fikk noen stor respons på utspillet vårt. På asfalten kom ut med eget valgnummer med intervju av enkelte listekandidater. Det var ikke ressurser til å avholde et stort åpent møte i forbindelse med kommunevalget. Ressursene var brukt på EØSkonferansen. perioden. Ett kafemøte om ØMU-avstemningen i Sverige hvor Anders Ygeman, representant for Sosialdemokratene i Sveriges Riksdag, fortalte om hvordan Sverige kunne si nei til ØMU. Ett kafemøte i samarbeid med St. Hanshaugen hvor nestleder i Nei til EU, Tine Larsen, snakket om EUs grunnlov og folkestyret. 1. mai Fylkeslaget deltok på 1. maimarkeringen på Youngstorget med parolene Nei til EU Ingen ny søknad (vedtatt av LO Oslo) og Nei til Europas forente stater Ut av EØS. Omlag 100 personer gikk bak våre paroler, og det ble vervet 50 nye medlemmer av verveaktivistene våre. Etter toget var det samling på kontoret med servering av suppe. Diverse Styret har hatt fem styremøter med eksterne innleder på ulike temaer: - 25. mars innledet Peter M. Johansen, journalist i Klassekampen, om EU som fredsprosjekt - 3. juni innledet Arne Rolijordet om pensjonsordningene i Norge og i EU-landene - 2. desember Aksel Jakobsen, KrF, innledet om jobbing opp mot KrF folk som er mot EU - 6. januar var møte med Knut Kjeldstadli om innvandreres forhold til EU-kampen og hva vi som organisasjon kan gjøre for å møte innvandrere som sier nei til EU - 10. februar Stian Oen om EU og folkestyret Oslo Nei til EU har avholdt ett har fått 15 bydeler i stedet for 25. Styret har hatt stands på Egertorget, På asfalten har kommet ut med 4 nummer, og vi har fått tildelt midler til 80 %- stilling som fylkessekretær. Oslo Nei til EU har hatt 3 ansatte i perioden, Kjell Arnestad og Evy Johansen (regnskap) på timebasis i hele 2003, mens Astrid Kjelsnes ble ansatt på 80% stilling fra 5. januar 2004. Julemarkedet gikk av stabelen i nye lokaler. Resultatet ble ett overskudd på ca kr 75.000,-. Julemarkedet var godt besøkt, og styret takker julemarkedskomiteen og spesielt Ola Jakob Sønsthagen, Randi Solheim og Karl Henrik Seemann for den flotte innsatsen de gjorde for at arrangementet ble vellykket. Fylkeslederen har blitt intervjuet på NRK Østlandsendingen i juni om positiv gallup for Nei til EU i Oslo, og på RadioRakel om EU-spørsmål. Styret har også skrevet leserinnlegg i avisene. EU-utvidelsen østover Styret har vært oppdatert på østutvidelsen og grunnlovsarbeidet samt øst-utvidelsen og arbeidsmarkedet. Euro-avstemningen i Sverige Oslo Nei til EU deltok på Nei til EU sentralt sin valgvake. Vi har utarbeidet et ØMU-hefte og delt ut løpesedler på stand på Egertorget om ØMU. EU som motvekt til USA Oslo Nei til EU viser til hefte om EU og fred som Oslo Nei til EU utarbeidet i 2000. Kafemøter Styret har avholdt to kafemøter i 8. mars Oslo Nei til EU var representert i 8. mars-komiteen i 2003, og vi er representert der i 2004 også. Paroleforslaget fra Oslo Nei til EU for 8. mars 2004 er Nei til EU Forsvar Folketrygden. Hovedparolen i 8. marstoget vil dreie seg om pensjonskommisjonens angrep på dagens pensjonsordninger. medlemsmøte hvor Trond Nordby innledet om EUs grunnlovsforslag. ORGANISATORISKE SAKER Styret nedsatte en gruppe bestående av Sigurd Gjerde fra styret og medlemmer av kontrollutvalget som har arbeidet med endringer i lokallagsinndelingen som følge av at Oslo Vi har hatt egne nettsider. Oslo Nei til EU er representert i utvalg som skal forberede feiringen av unionsoppløsningen fra Sverige i 2005, og i Nei til EUs styre (Kristine Mollø-Christensen) og kvinneutvalg (Magnhild Folkvord). Det har vært avholdt 10 styremøter og 9 AU-møter i årsmeldingsperioden. Kontakten med lokallagene Fylkessekretæren har hatt jevnlig kontakt med de aktive lokallagene, og lagene har fått mobiliseringsmateriell til de ulike arrangementene i Oslo Nei til EU. Kafémøtet 24.01 ble ar- [ 6 ] [ På asfalten nr 1/04 ]

rangert i samarbeid med St. Hanshaugen/Ullevål Nei til EU. Aktivister fra lagene har også vært med på standsvirksomheten på Egertorget. Verving Oslo Nei til EU har også i 2003 vervet både gamle og nye medlemmer. På stands i Oslo sentrum, i brev til tidligere medlemmer og i forbindelse med 8. mars, 1. mai og andre arrangementer, er det totale medlemstallet økt med 70 fra 1.644 pr. 31.12. 02 til 1.714 pr. 31.12.03. Også 2004 vil bli et år for ytterligere verving, og kanskje bryter vi nok en grense ved å nå 1.800 medlemmer. Andre organers årsmeldinger Representantskapsmøter (2 stk) eget vedlegg til årsberetningen. Sammensetning Fylkesstyret har bestått av: Margaret Eide Hillestad (leder, AU), Kjell Sjøli Arnestad (nestleder, AU), Gunhild Nyborg (UmEiO, AU, til februar 04), Silje Rygland (AU), Karl Henrik Seemann (AU, verveansv), Sapideh Sadeghi, Paal Mangerud, Monica Dyrø, Ragnar Bøe Elgsaas, Vigdis Vollset (faglig ansv) og Jan Erik Skretteberg (UmEiO, fra februar 04). Varamedlemmer: Bodil Erichsen, Sigurd Gjerde, Oddny Bell, Magnhild Folkvord (kvinnepol ansv). Varamedlemmene har vært innkalt til alle styremøtene. Infoutvalget: Kjell Sjøli Arnestad, Ragnar Bøe Elgsaas, Paal Mangerud, Sigurd Gjerde og Monica Dyrø. Årsmøtevalgt kontrollkomité: Rolf Fatland (leder), Dordi Edvardsen og Ola Jakob Sønsthagen. Revisorer: Dag Hagen Berg og Torleiv Holmestad. Valgkomité: Tore Scharning (leder), Knut Elgsaas, Anja Emilie Kruse, Anne Brinck Skaara og Helle Linné Eriksen (flyttet i løpet av perioden). Bilde side 6: 1. mai på Youngstorget. Over: EØS-konferansen 5. april. Foto: Kjell Arnestad [ På asfalten nr 1/04 ] [ 7 ]

Forslag til Arbeidsplan 2004 Ragnar Bøe Elgsaas og Sapideh Sadeghi, med innspill fra Odd Throndsen (Nordstrand NtEU), har utarbeidet utkastet til arbeidsplan. Vedtatt av fylkesstyret 10.02.) Nei til EUs arbeidsplan for 2004 har prioritert følgende politiske saker: EUs utvikling mot en europeisk superstat, folkestyre og EØS, folkestyret og internasjonal handlefrihet og folkestyre og ØMU. Dette vil også være Oslo Nei til EUs hovedsatsingsområder. A. POLITISKE SAKER Utviklingen mot europeisk superstat Forslaget til ny grunnlov innebærer at mer makt overføres fra landene til EU-systemet, og de store lands innflytelse skal øke på bekostning av de små. Konkrete arbeidsoppgaver: - vi deltar i Nei til EUs planlagte kampanje Ja til demokrati og folkestyre nei til superstat! på tidspunktet for valgene til EU-parlamentet og eventuelle folkeavstemninger om grunnloven. - vi må få fram at EU ikke er en motvekt til USA. Dette kan være et tema for et av kafémøtene. Folkestyre og EØS EØS-avtalen har betydning i kommunepolitikken i Oslo. Vi må få fram de negative sidene avtalen har også på dette området. Konkrete arbeidsoppgaver: - vi må ta kontakt med de deler av fagbevegelsen i Oslo som opplever hva EU-direktivene innebærer. Internasjonal handlefrihet EU-landenes mulighet til å føre en selvstendig utenrikspolitikk vil bli enda mer svekket om forslaget til grunnlov vedtas. Vi må arbeide med å få fram hvilken rolle Norge kan spille som en uavhengig nasjon. Konkrete arbeidsoppgaver: - Vi må samarbeide med globaliserings- og miljøbevegelsen i Oslo. - Lage dagsseminar på temaet i løpet av våren. Folkestyre og ØMU Ved et eventuelt medlemskap i EU må vi også bli med i den økonomiske og monetære union (ØMU). Sverige har sagt nei til å delta, men et slikt unntak vil ikke [ 8 ] [ På asfalten nr 1/04 ] Norge kunne få. Konkrete arbeidsoppgaver: - Vi må informere om ØMU og vise hvilke konsekvenser dette vil få for norsk økonomi og velferdsstatens framtid. - Bygge allianser med økonomimiljøer. Andre politiske oppgaver - Vi skal forberede markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. Politiske møter - Vi skal avholde kafémøter med temaene: EUs utvikling mot en europeisk superstat, folkestyre og EØS, folkestyret og internasjonal handlefrihet, og folkestyre og ØMU. - Holde to dagsseminarer, ett om våren og ett om høsten (om kapasiteten tillater det). - Vi tar initiativ til å arrangere debattkvelder sammen med Ungdom mot EU i Oslo og andre nei-organisasjoner på utesteder, som for eksempel Blå. Markeringer 1. mai Krystallnatta 9. november 8. mars 28. november: 10-årsjubileet for nei-seieren i 1994 Oslo Nei til EU skal arrangere en jubileumsmarkering. Vi søker samarbeid med Nei til EU sentralt, Akershus NtEU og Ungdom mot EU i Oslo. B. ORGANISATORISK Verving Fortsette med de samme vervetiltakene som tidligere år. Konkrete arbeidsoppgaver: - styret skal ha en verveansvarlig - medlemmene skal beholdes ved å: a) sende en lokal purring pr post b) medlemmer som ikke har betalt innen august skal ringes - nye medlemmer skal verves ved: a) aktiv verving 8. mars og 1. mai b) lage verveløpeseddel som kan brukes på interne arrangement og stands c) verveannonser i medlemsblader til nei-organisasjoner d) skjema for tips om hvem vi kan ringe og tilby medlemskap skal stå i På asfalten Kontakten med lokallagene - Fylkessekretær står for den daglige oppfølgingen av lokallagene. Hun skal sammen med styret jobbe med å få lokallag i alle bydelene, og sørge for at den nye lagsorganiseringen blir gjennomført. - Lokallagene oppfordres til å ha skoleringsmøter for medlemmene, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lag eller sammen med fylkesslaget. - Styrereferatene sendes ut til alle lokallagsledere. Medlemskontakt - Styret må finne fram til folk som kan være en ressurs for Oslo Nei til EU på ulike områder. Det er viktig å utnytte den kunnskapen som medlemmene besitter. E-postliste - Det lages en e-postliste for Oslo Nei til EU og lokallagene. Målet er at alle medlemmer som har e-post kommer på lista. På den måten kan vi ha hyppigere kontakt med medlemmene, mobilisere mer effektiv til møter og arrangementer og samtidig spare portoutgifter. Fylkessekretær Oslo Nei til EU har nå en fylkessekretær på 80 prosent og en på 20 prosent stilling. Leder og de to fylkessekretærene må avtale oppgavefordeling. På Asfalten - Medlemsbladet skal komme ut med fire nummer i året. - Det lages et månedlig/14- daglig nyhetsbrev som sendes ut til medlemmene på e-post, med informasjon om aktiviteter og politiske nyhetssaker. Profilering Nettsidene er en viktig del av informasjonsarbeidet. Fylkessekretæren(e) er ansvarlig for sidene. Vi fortsetter med standsaksjoner på lørdager på Egertorget. Styret velger en standsansvarlig, som sammen med fylkessekretæren organiserer arbeidet. Leserbrev er en viktig måte å kommunisere budskapet vårt på. Det settes ned en leserbrevgruppe ledet av en i styret. Oslo Nei til EU tar ansvar for et seminar på Globaliseringskonferansen til høsten. Julemarkedet er viktig både økonomisk og profileringsmessig for Oslo Nei til EU, og må fortsette i samme spor som nå. Utadrettet kontakt Oslo Nei til EU vil i 2004 jobbe for å få mer kontakt med ulike miljøer. Spesielt vil vi opprette kontakt med ulike innvandrergrupper i byen. Det settes ned et utvalg, som sammen med Nei til EU sentralt, tar ansvar for dette arbeidet. I tillegg må vi få nærmere kontakt med fagbevegelsen, miljøorganisasjoner og globaliseringsbevegelsen i byen.

Jolemarknaden Kafeen Jolemarknaden i 2003 var på ny stad, og med nye satsingar. Men som tidlegare vart det ei godt vitja tilstelling. På asfalten gjev deg bileta og oppsummering av Oslo Nei til EUs populære førjolssatsing. Grønsaker og bakst Nye bøker Villmarksavdelinga Salshallen: Her var dei fleste vareslaga plasserte, og bruktbokavdelinga dekte halve hallen, med om lag 4.000 bøker til sals. Informasjon og materiell TEKST/FOTO: KJELL SJØLI ARNESTAD Marknaden 6. desember vart ein suksess, slik den har vore i tidlegare år. Serskilt var kafeen ein populær møteplass. Faktisk så populær at vaflane tok slutt før dagen var over. Noko nytt Nytt av året var staden. I 2003 heldt vi til i Bygdelagssamskipnadens sine lokaler i Nordahl Bruns gate 22, men det såg ikkje ut til at flyttinga påverka frammøtet. Ved inngangen fekk folk servert velkomstgløgg, før dei kom inn i kafeen. Her heldt òg avdelinga for nye bøker og disken med småting til. Variert tilbod Dei andre vareslaga var samla i den store hallen lenger inn i lokalet. Her fann ein grønsaker, bakevarer, villmarksavdelinga og strikkevarer. Inst i hallen var det kunst til sals, og disken med informasjonsmateriell og aviser. Stor bokmarknad Halve hallen var dekt med bruktbøker. Dei nye lokala gjorde oss i stand til å visa fram fleir bøker enn nokon gong før. Kasser med om lag 4.000 bøker i alle kategoriar samla ein jamn straum av interesserte. Det førebelse oversynet viser at det kom inn 23.200 kr på bruktbøkene. Det var òg selt ein del bøker på førehand, mellom anna til antikvariat. Som vanleg var det loddsal, noko som innbrakte heile 5.700 kr. Piano- og fløytespel gjorde det ekstra koseleg for dei som vitja salshallen. Takk til mange Jolemarknadskomiteen vil takka alle som leverte alle dei flotte varene og dei medlemene som gav bruktbøker. Nei-avisene må òg få ein stor takk for at dei tok inn annonsar for marknaden gratis eller til redusert pris. Det er mykje arbeid over lang tid som skal til for at jolemarknaden skal lukkast. Dei frivillige i og rundt komiteen som planlegg tilskipinga gjennom heile året har gjort ein stor jobb for å få på plass alle dei små detaljane som gjer at marknaden går så godt som han gjer. Primus motor Oddny Bell har i mange år vore primus motor for marknaden, og òg i 2003 var ho sentral i arbeidet. Diverre vart ho sjuk i innspurten, men er no på beina att. Ola Jakob Sønsthagen og Randi Solheim tok grep om koordineringsansvaret i haust og sytte for at vi kom vel i mål. Gode resultat Det kom inn 72.925 kr på marknaden i 2003. Reknar ein med utgiftene og før-/ettersal, vert resultatet mellom 75 og 80.000 kr. Det er sers godt. Men det sosiale utbytet og reklameverdien er nok minst like verdfulle resultat av ein storslegen jolemarknad. Småting Kunst Brukte bøker [ På asfalten nr 1/04 ] [ 9 ]

Vi stiller krav til arbeidet. Lønns- og arbeidsforholdene må følge tariffen på stedet, det må være en heltidsstilling, arbeidsgivernes forhold til myndighetene må være i orden og boforholdene må være i orden. Det skal gis adgang til varig arbeid i to år med rett til forlengelse. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Ap, til NTB. Tema: Østutvidelsen en og norske arbeidsplasser er Dette er overraskende og langt mer enn ekspertene forventet, heter det. Vi som jobber i industrien har advart mot denne utviklingen i lang tid, men vi er vel ikke eksperter nok. Skal vi tro lederskribentene i Stavanger Aftenblad og andre aviser har vi visst heller ikke greie på hvordan billig utenlandsk arbeidskraft blir brukt i Norge i dag. Mens Norge nå har over 110.000 arbeidsløse, er det 10 % norsk arbeidskraft på petrokjemianlegget på Kollsnes og 30 % på Mongstad. Fra 1. mai 2004 er Polen, Baltikum, Tsjekkia etc med i EU. EU ser sjøl at et fritt arbeidsmarked kan skape store problemer og tilbyr derfor sine nåværende medlemmer en overgangsordning på 2+3+2 år, til sammen maks 7 år før fri flyt skal tre i kraft. Tyskland, Østerrike, Finland, Frankrike og Italia ser ut til å be om dette. Flere andre land vurderer det samme. I EØSmedlemmet og utenforlandet Norge argumenterer myndighetene mer edelt prinsipielt for EU sine frie friheter enn noe EUland. «Vi må si opp mesteparten av våre mekaniske og elektroansatte innen 1. mai 2004 hvis vi vil være med i det norske markedet på fabrikasjon og installasjonssiden. De med mest utenlandsk arbeidskraft vil vinne jobbene på land.» Dette sa Erling Matland, toppsjef for ABB Offshore i mai. Tror man på Stortinget at dette bare var babbel? På Fellesforbundets landsmøte nylig sa politidirektør Killengren: «Det vi vet er at de organiserte kriminelle nettverkene med forgreininger til Norge vil benytte anledningen hvis de finner det lønnsomt å [ 10 ] [ På asfalten nr 1/04 ] transportere og skaffe nødvendige papirer til arbeidssøkere fra disse landene». Er dette også overdreven angst? NHO sin arbeidslivsdirektør, Sigrid Vågeng, sa det slik i Dagens Næringsliv: «Økt bruk av østeuropeiske underentreprenører (i Norge) vil derfor være interessant i deler av næringslivet og for skattebetalerne.» Hvordan? Gjennom å betale under norske lønns- og sosialstandarder. Og hvem er skattebetalerne som dette skal glede? Jo, langt på vei de samme som får sine lønns- og arbeidsbetingelser pressa nedover. Gleden vil nok befinne seg helt andre steder enn der. Det blir fra enkelte hold som ellers ikke er synderlig opptatt av solidaritet, stilt tvil om fagbevegelsens motiver. Det blir påstått at det er usolidarisk å ikke åpne grensene. Åpne grenser skal gjelde for polakker og baltere. Russere, kinesere og chilenere se det er noe annet, ifølge disse bærere av solidaritetsfanen. Kravet om kontroll for å bekjempe sosial dumping, er ingen debatt om solidaritet eller mangel på den. Det gjelder kampen mot nedbygging av norske arbeidslivsstandarder, og ikke noe annet. Baltere som jobber i Norge på norsk lønn er ikke noe problem. Baltere med 60 kroner timen er noe ganske annet. Fra tidenes morgen har fagbevegelsens ide vært å sette en felles pris på arbeidskraft og felles standarder for arbeidsvilkårene. Gjennom å stå samlet rundt slike krav har levestandarden i Norge blitt bygd opp til det samfunnet vi har i dag. Det har tatt 150 år å bygge opp. Dessverre kreves det langt kortere tid å ødelegge det. At ett og samme arbeid skal kunne betales til under tariffen, er en umulighet. Alle som lever av anbud vil raskt måtte tilnærme seg minstelønn, enkelt og greitt for at man ellers ikke vinner noen jobber. Man trenger slett ikke være forsker, lederskribent eller geni for å forstå det. Men kommunalminister Solbergs snakk om solidaritet med øst-landene er nok heller ment som et røykteppe over hensikten med regjeringens forslag i statsbudsjettet. Her foreslår man i praksis å likvidere permitteringsordningen i Norge og presse fram oppsigelser i bedriftene i stedet. Ordningen med permitteringer er i dag et nordisk fenomen som har sikret stabile forhold i bedriftene. Videre ønsker regjeringen å åpne for midlertidige ansettelser i bedriftenes kjernefag. Man skal altså kunne skifte ut fast ansatte med folk som kommer og går etter bedriftens ønske. Regjeringen griper her en enestående anledning ved østutvidelsen til å liberalisere arbeidsmarkedet og svekke fagbevegelsen, en liberalisering som nettopp er skreddersydd for å kunne ta i mot billig utenlandsk arbeidskraft. Den norske regjering har allerede i 2001 gjennom EFTA meldt at Norge ikke ønsker noen beskyttelse av arbeidsmarkedet. Dette ble gjort uten noen som helst forutgående debatt, verken på Stortinget eller andre steder.. Også de mest EU-kåte må ta inn over seg at det er EU sjøl som har lagt til rette for overgangsordninger. Den som tror at det er solidaritetens ånd som hersker i de polske registreringskontorene, må være blinde for den utviklingen vi har sett i Norge allerede. Og de må være uendelig naive for hvilke krefter som slippes løs. Teksten er forkortet og hentet fra NtEUs faglige nyhetsbrev nr 4/ 03. Den opprinnelige artikkelen Naivitet eller skjult agenda? er skrevet av Eldar Myhre. Selv om regjeringen nå motvillig ser ut til å gå inn for overgangsordninger, vil disse kun være midlertidige. Mange av utfordringene vil være de samme på lengre sikt. Red anm.

Bidra til julemarkedet Julemarkedskomiteen arbeider med planlegging av markedet gjennom hele året. Vi oppfordrer medlemmer som har gamle bøker de vil gi bort, om å ta kontakt med Oddny Bell, tlf. 22 46 37 43. Vi henter gjerne bøkene hos deg. Julemarkedet er også mye mer enn bare brukte bøker. Er du flink til å strikke? Til å bake, safte, sylte? Er du kunstner, forfatter, artist? Bonde? Eller kanskje noe helt annet? Det aller meste vil være med på å gjøre et allerede fyldig marked enda mer rikholdig. Ta kontakt enten du har saker vi kan selge, eller om du bare ønsker å være med på arbeidet. Verv en venn Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EU-motstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupongen Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Støttering Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl 1 0181 OSLO Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 Oslo KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Våre lokallag Bydel 1 og 2: Frogner Majorstua Randi Solheim 22 44 94 81 Fritzners gt 17B, 0264 OSLO Bydel 3: St Hanshaugen Ullevål Liv Hille 40 22 40 38 Schwensens gt 14, 0170 OSLO Bydel 4: Sagene Torshov Sigurd Gjerde 22 38 59 64 Bentsebrugata 16b, 0467 OSLO Bydel 5 og 6: Grünerløkka Sofienberg, Gml. Oslo Kampen Lisa Frøyland 23 24 00 61 Nonnegata 21, 0656 OSLO Bydel 7 og 12: Ekeberg, Bekkelaget Manglerud Uten kontaktperson for øyeblikket, kontakt fylkeslaget i mellomtiden. Bydel 8, 9 og 10: Oslo Syd Rolf Fatland 22 28 25 17 Postdamveien 14, 1164 OSLO Bydel 11 og 13: Bøler Østensjø Frithjof Lund 22 26 50 88 Bølerlia 40, 0689 OSLO Bydel 14: Helsfyr Sinsen Bente Moseng 22 19 81 72 Etterstadsletta 106, 0659 OSLO Bydel 15: Hellerud Jorun Grandaunet 22 32 49 12 Haugerudvn 63, 0674 OSLO Bydel 16: Furuset Dordi Edvardsen 22 32 43 54 Jerikovn 1, 1067 OSLO Bydel 17: Stovner Herlov K Øverland 22 10 42 19 R. Schibbys v 21, 0968 OSLO Bydel 18: Romsås Kirsten Holstad 22 25 70 24 Ravnkollbakken 39, 0971 OSLO Bydel 19: Grorud Erik Grønvold 22 25 54 83 Ammerudgrenda 69, 0960 OSLO Bydel 20: Bjerke Kari Synnes 22 65 96 17 Rødbergvn 37, 0591 OSLO Bydel 21: Grefsen Kjelsås Eivind Stø 22 15 27 71 Midtoddvn 8b, 0494 OSLO Bydel 22: Sogn Ingunn Leikarnes 22 18 31 44 Rektorhaugen 19, 0867 OSLO Bydel 23 og 24: Vindern Røa Karl Henrik Seemann 22 14 27 72 Bjørnvn 10b, 0774 OSLO Vi sender deg utfylte giroblanketter. PA 1/2004 Bydel 25: Ullern Anne Brinch Skaara 22 11 10 30 Hartmanns v 21, 0284 OSLO [ På asfalten nr 1/04 ] [ 11 ]

Til ) B-BLAD Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO De nye EU-kommisjonærene Når EU 1. mai utvides med 10 land, skal hvert av disse landene ha sitt kommisjonsmedlem på plass. EU-parlamentet skal godkjenne de mye kommisjonære i midten av april. Inntil 1. november da den nye kommisjonen tar til, får de nye medlemmene ikke eget saksområde, men de har stemmerett i kommisjonen. Kandidatene er: Markos Kiprianu (Kypros), Milos Kuzvart (Tjekkia), Siim Kallas (Estland), Sandra Kalniete, Latvia. Foto: EU. Peter Balázs (Ungarn), Sandra Kalniete (Latvia), Dalniete Grybauskaite (Litauen), Joe Borg (Malta), Danuta Hübner (Polen), Jan Figel (Slovakia) og Janez Potocnik (Slovenia). Verving 2003 TEKST: KARL HENRIK SEEMANN Oslo Nei til EU har også i 2003 vervet både gamle og nye medlemmer. På stands i Oslo sentrum, i brev til tidligere medlemmer og i forbindelse med 8. mars, 1. mai og andre arrangementer, er det totale medlemstallet økt med 70 fra 1.644 pr. 31.12.02 til 1.714 pr. 31.12.03. Også 2004 vil bli et år for ytterligere verving, og kanskje bryter vi nok en grense ved å nå 1.800 medlemmer. 8. mars Vi deltar som vanlig på 8. marsmarkeringen med EUkritiske paroler. Møt opp på Youngstorget ved postkontoret kl 18.00. Vår parole er «Nei til EU forsvar folketrygda!». 1. mai Og når mai starter, skal vi selvsagt også være på plass på Youngstorget. I fjor ble neiseksjonen stor og flott, det er ingen grunn til at den ikke skal blir det i år også. Bli med bak parolene som tar opp aktuelle EU-saker, og møt oss ved postkontoret på Youngstorget kl 11.00. [ 12 ] [ På asfalten nr 1/04 ] EUs grunnlov v i fokus 24. januar inviterte Oslo Nei til EU igjen til kafemøte. Temaet var EUs grunnlov og folkestyret. Tine Larsen, nestleder i Nei til EU, innledet for 19 frammøtte EU-motstandere på Colletts Cafe på St Hanshaugen. TEKST/FOTO: KJELL SJØLI ARNESTAD Fylkeslaget har fått tradisjon for å arrangere noen kafemøter i løpet av året. På den måten får vi anledning til å diskutere EU-sak i en mer uformell atmosfære enn Tine Larsen (t v) sammen med ordstyrer og fylkesleder Margaret Eide Hillestad. Innledningen finnes på Oslo NtEUs nettsider. på de ordinære møtene. Denne gangen var St Hanshaugen Nei til EU medarrangør, og de ordnet med sted og mobilisering av nærmiljøet. Larsen innledet grundig om hvordan EUs grunnlovsforslag vil bryte med bærende ideer i folkestyretanken, hvilket har fått Nei til EU til å gjøre dette temaet et av satsingsområdene i 2004. Selv om EUs toppmøte i desember ikke kom fram til enighet om grunnloven, fortsetter arbeidet under Irlands formannskap. Larsen trakk fram danskenes erfaringer etter 30 år som EUmedlemmer. Hovedproblemet slik danskene ser det, er mangelen på demokrati i EU. Siden unionen får stadig flere trekk som vi vanligvis forbinder med en statsdannelse, er dette bekymringsfullt. Det er heller ikke den føderale utviklinga som ligger i grunnloven, som har skapt uenighet mellom EU-landene, men stemmereglene i EUs organer. Irland, Danmark, Portugal og Spania skal i alle fall ha folkeavstemninger om grunnloven, men de aller fleste innbyggerne i EU har aldri fått si sin mening om unionen. Valget til EUparlamentet får under 50 % oppslutning, og Larsen påpekte at når avgjørelsene flyttes lengre unna velgerne, blir valgdeltakelsen stadig mer klassedelt. Men så er det verken politikere eller folk flest som stod bak dannelsen av EU. European Roundtable of Industrialists (ERT) skryter selv av at de utarbeidet ideen om det indre marked. ERT består av 50 av de største industrieierne, de fleste fra EU. Ottar Brox påpekte i debatten at EUs grunnlov vil grunnlovsfeste markedsliberalismen og dermed i praksis frarøve folk muligheten til å stemme for et annet økonomisk system. Brox framhevet at EUs grunnlov vil innebære et fundamentalt brudd med maktdelingen parlamentarismen bygger på, og kan sette en stopper for demokrati-utviklingen slik vi kjenner den siden 1789.