Matpakken Lærerveiledning

Undervisningsmateriell om Matpakken Lærerveiledning Foto: Melk.no

Innhold Lærerveiledning Matpakken... 2 Hvordan gjennomføre undervisningsopplegget... 2 Bakgrunnsinformasjon om skolemåltidet... 2 Hva sier forskningen til skolemåltidet om barn og unge... 3 Skolemåltider i Norden... 3 Lysark 2: Matpakken... 4 Lysark 3: Matpakkens historie... 4 Lysark 4: Hvorfor spise lunsj på skolen?... 6 Lysark 5: Måltidsrytme... 7 Lysark 6: Hva slags mat skal vi velge?... 8 Lysark 7: Retningslinjer fra Helsedirektoratet... 8 Lysark 8: Hvor mye skal man spise til skolemåltidet?... 8 Lysark 9: Hvilke matvarer bør vi velge?... 9 Lysark 10: Merking av matvarer gjør valgene enklere... 9 Lysark 11 Hva skal du drikke til maten?... 10 Lysark 12+13: Matpakke med melk... 10 Lysark 14 Hvilke næringsstoffer får du i deg hvis du spiser matpakke?... 10 Lysark 15: Tilsatt sukker og naturlig sukker... 13 Lysark 16: Hva er et sunt skolemåltid?... 13 Lysark 17 Forslag til sunne og gode matpakker... 14 Lysark 19: Spise sammen... 14 Vedlegg 1: Forslag til filmer og artikler om matpakke med oppskrifter... 15 KILDER (trykk på linkene):... 18 1

Lærerveiledning Matpakken Måltidet som vi spiser i skolen kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger. Måltidet bør bestå av fullkorn, grønnsaker og gode proteinkilder. Som drikke til maten er skolemelk et godt valg, da denne er en viktig kilde til kalsium, jod, vitamin B12 og protein. Hvordan gjennomføre undervisningsopplegget Undervisningsopplegget kan gjennomføres i løpet av et par skoletimer. Det anbefales at elevene har tilgang til PC i deler av økten. «Matpakken» består av følgende elementer: Power point presentasjon som kan vises direkte til elevene Notater til hvert lysark i presentasjonen Lærerveiledning Oppgaver tilknyttet stoffet som er gjennomgått Bakgrunnsinformasjon om måltidet i skolen Elevene er på skolen i opptil åtte timer i døgnet. Dette gjelder også de minste barna som deltar i skolefritidsordningen. I løpet av denne tiden har de behov for mat og drikke. Riktig sammensatt kosthold kan bidra til overskudd og energi. Det er derfor viktig med minst et godt og næringsmessig balansert måltid i løpet av skoledagen. Et sunt og ikke minst godt måltid er viktig både for helse og trivsel. Det bør legges til rette for at barn og unge kan spise regelmessige måltider. Det anbefales å tilføre kroppen energi og næringsstoffer ca. hver 3. 4. time i form av måltider. Skolemåltidet bør derfor være en viktig del av skolehverdagen til alle barn og unge. Norges største barn- og ungdomsundersøkelse gjennomført av Synovate våren 2011 for Melk.no viser at 87 % av barn mellom 8 og 11 år spiser frokost hver dag. Hele 78 % av disse barna spiser også matpakke hver dag. Dette avtar kraftig når barna blir eldre; 39 % av 12-15 åringene spiser matpakke daglig, mens kun 24 % av de mellom 16-24 år gjør det samme. Forskningskampanjen 2011 i regi av Forskningsrådet gir et unikt innblikk i elevenes matvaner. Her skulle elevene selv registrerte sine skolemåltider. Den forteller oss at vann er det vanligste for norske barn og ungdommer å drikke til lunsj; 784 000 drikker vann til lunsj minst 3-5 ganger per uke. En god nummer to er melk. I følge den samme forskningskampanjen, drikker 32 % (2644) av jentene og 43 % (3307) av guttene melk til skolematen. I tillegg viser det seg at barn som lager matpakken selv, velger grovere type 2

brød og spiser oftere opp maten sin, enn de som ikke lagde den selv. Den mest populære matpakken var brødmat med kjøttpålegg. Hva sier forskningen til skolemåltidet om barn og unge Det foreligger lite forskning fra den vestlige delen av verden på virkningen av læringsutbyttet av et formiddagsmåltid. Likevel opplever mange lærere at innføring av et skolemåltid gjør elever mer opplagte og konsentrerte i timene, noe som antas å bidra til økt læringsutbytte. Erfaringer fra ulike offentlige utviklingsprosjekter tydeliggjør at satsing på skolemåltid virker positivt for klasse- og skolemiljø. Skolemåltider i Norden I de nordiske landene finner man flere varianter av skolemattilbud, fra gratis treretters som er regulert av nasjonalt regelverk, til ingen gratis måltider og heller ingen lovregulering av måltidene. I både Finland og Sverige krever opplæringslovverket at det skal være et gratis mattilbud i skolen. Begge landene er for øvrig i særklasse i verden på dette området; det er ingen andre land som har lovfestet en gratis matordning for elever. Island har også lovregulert skolemat i opplæringsloven, som sier at elevene skal ha mat i løpet av dagen. Men lovreguleringen sier ingenting om at maten skal være gratis. Det er opp til skoleeiere hvordan de vil finansiere ordningen. Norge har ikke noe lovkrav i forhold til mat i skole og barnehage. I Danmark er det vanlig med foreldrebetaling av skolemåltidene og dette er ikke lovregulert. Men det jobbes med kartlegging av elevenes måltidsvaner og det skal utarbeides anbefalinger og lovregulering for skolemåltid når dette arbeidet er gjennomført. I Danmark og Norge er det offentlig støtte av nasjonale ordninger for leveranser av melk og frukt og grønt, men det er opp til skolene om de vil benytte seg av det og hvordan de vil finansiere sin del av kostnadene. I Norge har det fra 2007 vært en ordning med gratis frukt og grønt, som er finansiert av staten, for elever i ungdomsskolen. Matordningene i skole og barnehage er regulert av Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage som ble utgitt i 2003. Disse retningslinjene er forankret i helselovgivningen i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. De norske retningslinjene er, sammen med de danske ernæringsråd per i dag, de minst omfattende retningslinjene for mat i skole og barnehage i de nordiske landene. For både skole og barnehage er de norske anbefalingene bare på én side og sier stikkordsmessig hva skolene og barnehagene bør gjøre og ikke gjøre. For skolene står blant annet følgende stikkord: Minimum 20 minutter matpause Mattilsyn i matpausen i 1. 4. klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø 3

Lysark 2: Matpakken Måltid i skolen bidrar til å fylle på med energi og næringsstoffer. Energi og næringsstoffer er spesielt viktig for barn og unge i vekst. Felles skolemåltid er også med på å skape et godt lærings og oppvekstmiljø. Les mer om retningslinjer for skolemåltidet fra Helsedirektoratet. Lysark 3: Matpakkens historie De fleste nordmenn tror at matpakken i form av melk og grovbrød alltid har vært en del av det norske kostholdet, og en selvfølgelig del av skolemåltidet. Når man ser nærmere på historien bak matpakken, så er det klart at den i form av matpakke tatt med hjemmefra, kun har eksistert siden 1960-tallet. I dette tidsrommet forsvant den offentlige støtten til skolemåltidet og skolematen ble ett privat ansvar. I tiden rundt den industrielle revolusjonen flyttet mange familier til byer for å jobbe i fabrikkene. Datidens borgerskap engasjerte seg i barnas ve og vel, og fikk igangsatt mange tiltak for å bedre barnas helse, ernæring og utdannelse. Fra ca. 1880 fikk fattige norske skolebarn tilgang på varm mat på skolen som «komiteen for fattige skolebørns bespisning» organiserte. Måltidet var havresuppe med melk. Oslo kommune overtok ordningen fra midt på 1890-tallet og innførte den for alle barn ved byens skoler. Barn som ikke kom inn under betegnelsen fattig, kunne kjøpe maten for 10 øre pr porsjon. Skolelegesjefen Carl Schiøtz skrev ii 1926 boken «Om en fullstendig omlegning av skolebespisningen i Oslo» der han mente blant annet at skolematen ikke var næringsrik nok, og at barna ville ha større nytte av å få tildelt et kaldt og næringsrikt måltid på dagen. Den ble kalt «Oslofrokosten» og startet som en forsøksordning ved Sandaker friluftskole, en spesialskole for fysisk svake barn. Frokosten bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker (en liten kavring) med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin. Fra 1932 ble Oslofrokosten innført på alle skoler i Oslo, og kommuner rundt om i resten av landet begynte å innføre samme ordningen. 4

Bildet er lånt fra Oslo byarkiv. Ikke alle kommuner hadde råd til å innføre ordningen, og distriktslege Ole O. Lien ga i 1935 ut en rettledning «Oslofrokost som medbragt skolemat» i sitt distrikt Sigdal, og dermed var matpakken født. Den ble kalt «Sigdalssystemet» eller Sigdalsfrokosten» og besto av melk, råkost og medbrakt skolemat. Oslofrokosten ble også brukt som mal for skolemåltider i mange andre land, deriblant England (innført i 1938), Australia (1941) og USA hvor det ble kalt «Oslo Lunch», «Oslo Meal» og «Oslo Breakfast», med gode resultater. Sigdalssystemet var innført i halvparten av Norges kommuner, når andre verdenskrig og matrasjonering førte til at systemet gikk i oppløsning. Barna fikk kun utlevert melk og kålrot, og etter hvert også tran (1942) og C- vitaminpiller (1944). Etter krigen ble utleveringen satt i gang igjen. I 1963 viste en undersøkelse foretatt av det offentlige at 450 kommuner (85 %) praktiserte innendørs skolemåltid med medbrakt matpakke. Barna hadde stort sett melk og grønnsaker med hjemmefra. Samme år som undersøkelsen, ble Sigdalssystemet gjennomført i hele Oslo. Skolene tilbød melk, tran, frukt og grønnsaker, mens brødmaten ble tatt med hjemmefra. På basis av et samarbeid mellom konsummelkavdelingen i Norske Meierier og Statens Ernæringsråd ble det i jordbruksavtalen i 1963 via Kraftfôrfondet vedtatt å gi et tilskudd på 15 øre literen for skolemelk. Dette medførte at prisen på 1/3 flaske ble redusert med 5

5,6 øre. Tilskuddet satte flere kommuner i stand til å bevilge gratis melk til elevene, men det var fortsatt mange kommuner som ikke tilbød gratis melk. Rundt 1970 begynte brus- og saftautomater å få sitt innpass på skolene. Dette førte til at Statens ernæringsråd sendte ut et rundskriv til skolestyrene der de ble oppfordret til å arbeide for en bedring i skolemåltidet. Melk var den største utfordringen for elevene å ha med hjemmefra. Glassflasken kunne knuse og skade skolebøkene, og temperaturen var sjelden ideell. Skolene ble derfor anmodet om å starte opp med en skolemelkordning, der melken ble levert i engangsemballasje til redusert pris og meieriene stilte gratis kjøleutstyr til disposisjon. Ved utgangen av 1971 hadde 15 % av landets skoler med 20 % av elevene benyttet seg av tilbudet om melk på skolen. På midten av 1990-tallet ble skolefruktordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold. Etter hvert ble det en landsomfattende ordning der grunnskoler kunne få kjøpe frukt og grønt til en subsidiert pris, opprettet. Skolefrukt driftes av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) på vegne av Helsedirektoratet. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet og er regulert gjennom egen forskrift. Ved etableringen av markedsordningen for melk fra og med 1997 ble det også gitt tilskudd med midler fra omsetningsavgiften på melk. Fra og med 2005 har tilskuddet med midler fra omsetningsavgiften på melk vært eneste finansieringskilde da tilskuddet via jordbruksavtalen falt bort. Dette innebærer at foreldrene selv må betale for store deler av skolemelkordningen. Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt til alle rene ungdomskoler (skoler med klasse 8-10) og kombinerte skoler (klasse 1-10). Kunnskapsdepartementet har ansvar for denne ordningen og pengene blir gitt som rammetilskudd til kommunene fra Kommunal og Regional departementet. Les mer om tradisjoner rundt matpakken, skolefruktordningen og skolemelkordningen. Lysark 4: Hvorfor spise lunsj på skolen? Diskusjonstema med elevene: Sett opp punkter for og imot å spise ett måltid på skolen Kjenner man forskjell på hvorvidt man har spist lunsj eller ikke? Er det forskjell på hvordan man kjenner seg etter å ha spist ulike matvarer? Det kan for eksempel lages plakater for å fremme fordelene med måltid på skolen. 6

Lysark 5: Måltidsrytme Måltidsrytme Energien, altså kaloriene du får fra dagens måltider, kan gjerne fordeles på denne måten: Frokost: 20 25 % av energibehovet Lunsj: 25 35 % av energibehovet Middag: 25 35 % av energibehovet Mellom- og kveldsmåltider: 15 30 % av energibehovet Energibehovet varierer med alder, kjønn, kroppens størrelse og hvor fysisk aktiv du er. Barn og unge som er i vekst, har gjerne et høyere energibehov enn voksne. I tillegg til frokost, lunsj og middag, er det lurt å spise 1 2 mellommåltider i løpet av dagen. Regelmessige måltider kan gjøre det enklere å holde blodsukkeret på et jevnere nivå uten store svingninger. Planlagte og gjennomtenkte mellommåltider er derfor nyttig. Noen trenger et måltid mellom frokost og lunsj, men for mange er et måltid mellom lunsj og middag viktigere. Hva som er smart å spise avhenger av hvor lenge det er til nestemåltid. Er det kort tid, velg for eksempel, frukt, grønnsaker og vann. Er det lengre tid, spis noe som varer litt lenger. Dette kan være grovt brød med pålegg og grønnsaker, eller 1 yoghurt med korn. Kostholdet er viktig for hvordan du har det, fordele maten utover dagen er viktig. Når du spiser hver 3-4 time gir du kroppen «drivstoff» til å jobbe videre. Regelmessige måltider kan være gunstig med tanke på: Konsentrasjon Hvor sulten du kjenner deg Energi og overskudd Jevnere blodsukker Mindre småspising av energirik mat med lite næringsstoffer Blodsukker Blodsukker er et mål for mengden glukose i blodet, og dette påvirkes av både måltidsrytmen din og hva du spiser. Regelmessige måltider kan bidra til et mer stabilt blodsukker. Hjernecellene kan bare bruke glukose som energikilde og er avhengige av jevn tilførsel fra blodet. Når det er lenge siden vi har spist kan blodsukkeret bli lavere. Rett etter et måltid stiger blodsukkeret. Hvor mye det stiger avhenger av hva du har spist og hvor mye. Ved fordøyelse blir proteiner, fett og karbohydrater fra mat og drikke brutt ned. Karbohydrater omdannes til glukose. Vi skiller mellom «raske» og «langsomme karbohydrater». 7

«Raske karbohydrater» gir rask blodsukkerøkning, med påfølgende brått fall. «Langsomme karbohydrater» gir derimot stabilt blodsukker. Myndighetene anbefaler blant annet at vi velger grove kornprodukter, hele korn, grønnsaker og frukt i kostholdet vårt. Lysark 6: Hva slags mat skal vi velge? Diskusjonstema med elevene: Hva slags mat kan man spise på skolen? Har skolen kantine? Hva tilbyr eventuelt kantinen? Tenk deg en drømmekantine/skolemattilbud, hva slags mat og drikke kan man få der? Lysark 7: Retningslinjer fra Helsedirektoratet Diskusjonstema med elevene: Hva er forskjellen mellom retningslinjer og lovfestet? Blir retningslinjene fulgt på skolen din? Lysark 8: Hvor mye skal man spise til skolemåltidet? Nok energi til vekst og aktivitet er viktig og nødvendig for at behovet for næringsstoffer skal dekkes. Energi måles i kilokalorier (kcal) eller kilojoule (kj). Man regner med at et daglig energiforbruk er på cirka 9 MJ (2150 kcal) hos en inaktiv kvinne og cirka 11 MJ (2600 kcal) hos en inaktiv mann. Ved regelmessig fysisk aktivitet på fritiden øker energiforbruket hos disse opp mot henholdsvis 10 MJ per dag og 12,5 MJ per dag. Har man et inntak av energi som overstiger behovet, kan dette bidra til økt vekt og overvekt. Av det daglige energiinntaket anbefales det at lunsj bør utgjøre 25 35 %. De energigivende næringsstoffene er fett, karbohydrat og protein. Helsedirektoratet anbefaler følgende energifordeling fra de ulike næringsstoffene: Protein 10-20 % fra protein Fett 25-35 % Karbohydrater 50-60 % De største kildene til energigivende næringsstoffer i norsk kosthold er: Fett Karbohydrat Protein Melk og meieriprodukter Kjøtt og kjøttvarer Margarin og annet spisefett Brød og andre kornvarer Frukt og bær Grønnsaker Poteter Fisk, kjøtt, melk, ost og egg Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. I tillegg til energigivende næringsstoffer, trenger også kroppen tilførsel av vitaminer, mineraler og vann. 8

Lysark 9: Hvilke matvarer bør vi velge? Helsedirektoratet anbefaler: Varierte og grove brødvarer Skummet melk, ekstra lett melk eller lettmelk Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele/i biter Grønnsaker hele/biter/ pålegg Kaldt vann Lysark 10: Merking av matvarer gjør valgene enklere Brødskala n er en grovhetsmerking som er et hjelpemiddel for å finne grovt/ekstra grovt brød i butikken og hos bakeren. Brødskala n, er en frivillig merkeordning, men stadig flere benytter seg av ordningen. Produsentene som bruker det på produktene, plikter seg til å oppgi prosentandelen grovt mel. Merkeordningen er delt inn i fire skaleringer som viser mengde sammalt mel, hele korn og kli i et brød, rundstykke, knekkebrød e.l.: Ekstragrovt brød Grovt brød Halvgrovt brød Fint brød (75-100 % sammalt mel og hele korn) (50-75 % sammalt mel og hele korn) (25-50 % sammalt mel og hele korn) (0-25 % sammalt mel og hele korn) Vær oppmerksom på at brødet ikke nødvendigvis er grovt selv om det inneholder hele korn, ser mørkt ut eller navnet indikerer at det er grovt; det kan være tilsatt farge, for eksempel maltsirup, for å se grovere ut enn det faktisk er. Ingredienslisten indikerer hvilken type mel det er mest av. Dersom sammalt mel står først i ingredienslisten (av meltypene) indikerer det at brødet inneholder mer grovt mel enn fint mel. Bruk av Nøkkelhullet er frivillig og leverandører eller dagligvarebransjen kan selv bestemme om de vil merke sine varer med Nøkkelhullet. Merkeordningen gjelder for ferdigpakkede matvarer, i tillegg til at fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter kan få nøkkelhullet selv om de ikke er innpakket. Ferdigpakkede matvarer som har mer fiber og mindre fett, salt og sukker innenfor en bestemt matvaregruppe kan merkes med Nøkkelhullet. For eksempel blir ost sammenlignet med ost og frokostblandinger med frokostblandinger. Dette er matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold og som kan få Nøkkelhullet: Meieriprodukter (melk, yoghurt, ost) Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøtt 9

Margarin og oljer Kjøtt, fisk og produkter av disse Ferdigretter (middag, pai/pizza, smørbrød/wraps, supper) Frukt, bær, poteter, grønnsaker Brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøter) Nøkkelhullet utløser krav om næringsdeklarasjon. Lysark 11 Hva skal du drikke til maten? Helsedirektoratet anbefaler at skolen tilbyr vann, lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk å drikke til skolemåltidene. Skolene kan være med i skolemelkordningen, der elevene kan abonnere på skolemelk gjennom www.skolemelk.no. Lysark 12+13: Matpakke med melk Brødskive+ melk = selen, fiber og vitamin B1, B2, B12 og proteiner Melk og brød er en fin kombinasjon til måltider som frokost og/eller lunsj. De utfyller hverandre godt ettersom de inneholder ulike næringsstoffer. Brød er en god kilde til selen, fiber og vitamin B1, mens melk er en god kilde til kalsium jod og B-vitaminene B2 og B12. Både melk og brød inneholder også proteiner, men de er sammensatt på forskjellige måter, som til sammen dekker kroppens behov bedre enn de gjør hver for seg. Slik lages lettvinte rundstykker. 10

Lysark 14 Hvilke næringsstoffer får du i deg hvis du spiser matpakke? Oppgave til elevene: Bruk frokostkalkulatoren eller matvaretabellen til å se på hvilke næringsstoffer de ulike matpakkene gir: 2 skiver grovt brød med skinke, ost, paprika, agurk og salat margarin Her er det brukt frokostkalkulatoren. Jente 14 år, middels aktiv, normal vekt Viser hvor mange prosent av daglig næringsstoff behov blir dekket når man spiser matpakke som på bildet og drikker vann til 11

Viser hvor mange prosent av daglig næringsstoff behov blir dekket når man spiser matpakke som på bildet og drikker melk til. 12

Lysark 15: Tilsatt sukker og naturlig sukker Karbohydrater inndeles i sukkerarter som inneholder ett, to eller flere sukkermolekyler (monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.) Rent biologisk har ulike sukkerarter en nokså lik omsetning i kroppen, og gir like mye energi uavhengig av type sukker. Det er likevel vanlig å skille mellom de ulike sukkerartene, nettopp fordi de kommer fra ulike kilder. Hovedskillet går mellom naturlig forekommende sukker og tilsatt sukker. Naturlig forekommende sukker er fruktsukker i bær og frukt og melkesukker (laktose) fra meieriprodukter. Tilsatt sukker er sukker som er tilsatt på fabrikken, under matlagingsprosessen eller i serveringsøyeblikket. Det er det tilsatte sukkeret vi ønsker å redusere inntaket av, ikke det naturlige sukkeret som en finner i matvarer. Kunstig søtningsstoff, søtstoff eller søtningsmiddel er stoffer med søtsmak som brukes som erstatning for sukker, for å gjøre mat eller drikker søte. De deles i to grupper, de energifrie/energifattige og energiholdige. Vanlige energifrie/fattige søtningsstoffer er for eksempel cyklamat, aspartam, sukralose og sakkarin. Energiholdige søtningsstoffer er like energiholdige som vanlig sukker. Vanlige energiholdige søtningsstoffer er sorbitol, xylitol og mannitol. Elevaktivitet: Elevene kan undersøke mengde tilsatt sukker i mat- og drikkevarer. Her er det fint å bruke emballasje. La elevene selv finne ut hva varedeklarasjonen forteller dem. Opptil 10 % av den samlede energien vi får av maten kan komme fra tilsatt sukker uten at vi kaller kostholdet usunt. Det vil si at ett voksent menneske bør ikke spise med enn 50 g sukker hver dag. 1 toppet spiseskje med sukker tilsvarer ca. 15g. Lysark 16: Hva er et sunt skolemåltid? Diskusjonstema med elevene: Kan sunn mat smake godt? Hva slags mat foretrekker elevene? Hvordan definerer elevene begrepet sunn mat? Er det kun dette de tror de kan spise for å være sunn? Er det noen forskjell mellom hva de foretrekker og hva de tror de bør spise/hvilken mat de har godt av? 13

Lysark 17 Forslag til sunne og gode matpakker Her er noen tips for en god sammensetning matpakken: Grovt brød med mer enn 50 % sammalt mel Myk margarin, gjerne lettmargarin. Varier med majones/lettmajones når det passer. Bruker du smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin Halvfete eller magre oster; Smøreoster med mindre fett er også et godt alternativ Magert kjøttpålegg som kokt skinke, hamburgerrygg, mager leverpostei, egg eller pålegg av kylling og kalkun Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding og sardiner Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt. Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig Varier med kornblandinger eller havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte kornblandinger bør man velg varianter med lite sukker og fett, og mye kostfiber. Du kan søte selv med for eksempel friske bær, banan, nøtter, rosiner eller annen tørket frukt Melk er vår viktigste kalsiumkilde, velg lett-, ekstra lett- eller skummet melk Middagsrester kan være ett godt alternativ for brødskiver Lysark 19: Spise sammen Maten smaker bedre når vi spiser sammen. Bruk god tid 14

Vedlegg 1: Forslag til filmer og artikler om matpakke med oppskrifter Her finner du enkle oppskrifter på matpakker. Filmer av fremgangsmåter på oppskriftene ser du ved å klikke på linkene under i blått. Flere tips finner man i brosjyren Litt sulten som kan bestilles gratis fra oss. Hva er en god matpakke Pastasalat i boks 1 dl kesam original, 8 % original 1 dl ruccula 100 g pastasløyfer kokte 3 ss olivenolje 1 stk grillpølse evt småpølser 50 g norvegia i biter 50 g gulrot i skiver 6 stk gul cherrytomat delt i 2 3 ss hermetiske maiskorn Fremgangsmåte Legg kesam i en liten boks, som det er plass til i matboksen Legg oppi ruccula og kokte pastaskruer som er vendt i litt olivenolje Snitt småpølser i begge ender og stek de i panne Del ost i biter, gulrøtter i skiver og cherrytomater i to Legg alt pent i boksen - fint å ha med på tur eller som niste Grove vafler 1 ½ dl hvetemel 1 ½ dl sammalt hvete, fin 1 dl havregryn ½ ts salt ½ ts bakepulver 4 dl melk 2 stk egg 2 ss smør Fremgangsmåte Ha alle tørrvarene i en bakebolle Tilsett melk, egg og smeltet smør, og rør alle ingrediensene sammen til en glatt røre med en visp La den svelle i 15-20 minutter Stek vaflene og legg dem oppå hverandre etter hvert som de er stekt Vafler egner seg godt til frysing og de tiner raskt. Vaflene kan også brukes som et alternativ til brød i matboksen Forslag til pålegg: ost og skinke, smøreost og paprika, kaviar og cottage cheese, kaviar og egg, smør, ost og agurkskiver, brunost 15

Kyllingsalat 1 stk kyllingfilet, skåret i småbiter, stekt og avkjølt 1 ½ dl kesam original, 8 % 1 ss majones 1 ts karri ½ båt hvitløk, finhakket 2 ss purre eller løk, finhakket 1 stk syrlig eple, skrelt og delt i bittesmå biter 1 stk gulrot, revet Fremgangsmåte Bland alle ingrediensene i en bolle og bruk som pålegg Passer godt på rundstykker, baguetter, wraps eller pitabrød, gjerne sammen med litt grønn salat Saftige scones 3 ½ dl sammalt hvete, grov 3 ½ dl hvetemel 3 ts bakepulver 1 ts salt 2 ts sukker 6 dl syrnet melk, f eks cultura, kefir eller lignende Fremgangsmåte Bland alt det tørre. Rør melken godt inn, det skal være en løs deig Ta deigen med en spiseskje og sett "små hauger" på en stekeplate med bakepapir Stekes midt i ovnen på 230 C i ca 15 minutter. Legg på rist Smaker best nystekte, men kan fryses Grove rundstykker Oppskriften gir ca 16 rundstykker eller 8 baguetter eller 14 horn. Ønsker du mange rundstykker, kan du lage dobbel porsjon av oppskriften, men behold samme mengde gjær. 6 dl lunken melk 1 pk fersk gjær eller 1 pk tørrgjær 1 ts salt ½ dl olje 4 dl sammalt hvete, grov 3 dl havregryn lettkokte ca 9 dl hvetemel Fremgangsmåte Smuldre gjæren i en bakebolle. Hell den lunkne melken over gjæren og rør 16

Tilsett salt og olje. Rør inn det grove melet. Tilsett resten av melet litt etter litt, til deigen blir jevn og smidig. Den skal ikke henge fast i redskap eller bakebolle. Dekk til med plast og la den heve til cirka dobbel størrelse, 40 minutter Elt den ferdighevede deigen litt og trill den til en jevn pølse. Del pølsen i like store deler. Trill glatte, sprekkfrie rundstykker eller avlange baguetter Legg dem på bakepapir på en bakeplate. Dekk til med plast eller et kjøkkenhåndkle og la de heve ca ½ time på et lunt sted Dusj eller pensle med melk like før de settes i ovnen. Stekes midt i ovnen på varmluft ved 210 C i ca 10 minutter. Avkjøles på rist Fremgangsmåte for horn Form hele deigen til en stor bolle. Kjevle deigen ut til en stor leiv. Del leiven i åtte like store snipper med et pizzahjul eller kniv. Når du skal rulle hver enkelt bit sammen til et horn, starter du å rulle fra det bredeste. Legg hornene på bakepapir på en bakeplate. Dekk til med plast eller et kjøkkenhåndkle, og la hornene heve. De er ferdig hevet når du med et lett fingertrykk på hornene ser at fingertrykket forsvinner. Dusj eller pensle med melk like før du setter dem i ovnen. Stekes på over og undervarme ved 240 C midt i ovnen i 8-10 minutter. Tips: Du kan godt tilsette deigen litt solsikkekjerner, sesamfrø, krydder (basilikum, oregano, timian) eller presset hvitløk (1-2 fedd). Du kan også godt bruke én pakke tørrgjær istedenfor fersk gjær. Da blander du tørrgjæren i melet før du rører melet sammen med melken. Fylte horn er også kjempegodt. Du kan f eks ta noen gulostskiver og litt krydder på "snippen" før du ruller den sammen. Pizzafyll smaker også godt inni. Lefseruller 1 beger kremost naturell eller annen kremost 10 stk lompe (1 pk) 10 skive røkelaks (1 liten pk) 1 stk løk, i tynne ringer ("halvringer") litt ruccula Fremgangsmåte Smør kremost på lompene. Legg en rad med laks på, og legg deretter på litt løk og ruccula Rull lompene sammen og skjær rullen i biter på et par centimeter Tips: Det går fint an å bytte ut laksen med spekeskinke, eller med kokt skinke og ost. 17

KILDER (trykk på linkene): Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 2011). Oppskrift for et sunnere kosthold. Departementene, 2007. Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole. Helsedirektoratet Skolefruktordningen. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Barneskoleelever gode matpakkeforbilder for ungdom. Pressemelding. Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), 2011. Matpakkens historie. Melk.no, 2012. Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring. En kunnskapsoversikt. Nordisk råd og nordisk ministerråd, 2011. Et verktøy for bærekraftig utvikling. Nettverk for miljølære. Nøkkelhullsmerket. Mattilsynet og Helsedirektoratet. Skolemåltidet i grunnskolen. Kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. Kunnskapsdepartementet, 2006. Den store norske frokostundersøkelsen, Synovate/Melk.no, 2011. 18