12 BYGGMESTEREN NR. 8 AUGUST 2002 Sirkelsager til mange bruk Håndsirkelsager av forskjellige merker ble prøvd i vanlig arbeid med boliger. «Unik til platesaging», «god til servicejobber», «flott motorbrems». Drevne tømrere har sine meninger når de prøver nytt verktøy. Det er ikke de helt store forskjellene mellom de håndholdte sirkelsagene, viser denne testen som er gjennomført for Byggmesteren. Finesser og detaljer skiller en «vinner» fra de andre. AV PER BJØRN LOTHERINGTON To tømrerlag på Romerike i Akershus har prøvd de mest vanlige merkene i markedet. I løpet av et par sommermåneder har håndholdte sirkelsager av seks forskjellige fabrikat fått kjøre seg på sponplater, takplater, lekter og panel. Begge lagene har vært i gang med å bygge nye boliger, og sagene er brukt i vanlig arbeid. Også med batteri Nytt i det siste, og prøvd for første gang av testerne, er batteridrevne håndsirkelsager som to av merkene kommer med. Bosch og DeWalt er først ute med slike sager som drives med 24 V batteri. Kanskje kommer andre produsenter etter. Testerne er imidlertid sikre i sin sak: Batteridrevne sirkelsager er kjekke å ha, men det må være som supplement til andre elektrisk drevne sager. Batterikapasiteten virker ennå ikke god nok: Batteriet dør fort ut når det er tyngre ting som sages. En forutsetning må derfor være at saga har to batterier. God med godt batteri Så lenge batteriet er nytt og kapasiteten maksimal, kunne jeg sage med ett batteri mens Håndtaket til håndsirkelsagene har så å si samme vinkel. Festool, nr 3 her, skiller seg ut med et noe rettere håndtak.
BYGGMESTEREN NR. 1 JANUAR 2002 13 Hvordan flisa blåses ut, får betydning om en ikke bruker avsug. Hitachi får pluss for at den blåser ned, mens Bosch blåser rett ut. det andre sto til lading, og det ble ingen avbrudd for å vente på nytt batteri, forteller en av testerne, Olav Granmo. Han var med i testlaget fra firmaet Fenstad Bygg, og laget konkluderer med at en batteridreven sag nok er godt egnet for servicearbeider. På vanlige bygg, der det likevel er strøm overalt, er det ikke behov for en batteridreven sag. Testerne i det andre laget er enige i konklusjonen: Den batteridrevne saga er lettvint å få med seg og bruke der det ikke er strøm. Men ellers blir en fort hemmet av at batterikapasiteten er for dårlig, sier Morten Raaholdt som er ansatt i Arnt Borgen AS. Han mener DeWalts 24 V er en sterk sag når batteriet er på topp: Da går det til og med greit å fuse en 2». Små forskjeller Det er mange merker i markedet, men forskjellene mellom dem er ikke så store, framkommer det av denne testen. Det er finessene og detaljene som skiller. Noen har likevel spesialiteter som gjør dem uovertrufne til enkelte formål. Praktisk hjelpemiddel Festool og Protool utmerker seg med en styreskinne som gjør at de er spesielt godt egnet til å sage spon. Morten Raaholdt demonstrerer styreskinna. Den har et underlag som gjør at den ligger støtt, og dermed blir kuttet rett. Skinna leveres i lengder fra 0,8 til 3 meter. Festool og Protool kan lett knyttes til en støvsuger. Testlaget framhever ellers at Festool og Protool leveres i hendige kofferter som kan kobles sammen. Til og med støvsugeren kan hektes sammen med det andre verktøyet. Festool har den samme typen kofferter til annet verktøy, som driller. Festool har klart dette med praktiske kofferter til å pakke utstyret i. Kofferter for drill, sag og støvsuger mm kan henges sammen og stå støtt under frakt Hendelen til å åpne skjoldet er passe lang hos Hitachi, men virker for kort hos Bosch (t.v.)
14 BYGGMESTEREN NR. 8 AUGUST 2002 Dermed kan utstyret stå støtt og godt når det fraktes i bil. Full stopp Hitachi, Bosch og DeWalt er tre av sagene som har mye felles. Hitachi har en motorbrems som de andre kan misunne den. Når bryteren slippes, er det stopp. Med en gang. Absolutt et fortrinn, ifølge de som prøvde dem. Festool har også motorbrems. Det samme har DeWalts 24 V batteridrevne sag, så det er kanskje bare et spørsmål om tid før det kommer også på den elektriske modellen? Pass fingrene Alle sagene er selvsagt utstyrt med sikkerhetsskjold rundt sagbladet. Den nederste delen er bevegelig. Festools har en hard fjærbelastning som gir god sikkerhet, Festool leverer en praktisk styreskinne som gjør sagene spesielt gode til skjæring av sponplater. men som blir uheldig ved kutting av for eksempel panel. Brukeren oppfatter det som om han må presse saga så hardt mot panelen at den bøyer seg. Saga virker derfor ikke så god til den type kutting som til plater. Hendelen som brukes for å skyve skjoldet vekk, har fått en god lengde hos Hitachi, slik at brukeren ikke risikerer noe, mens den er virker for kort hos Bosch. DeWalts batteridrevne sag har en helt «idiotsikker sikring», kommenterer testerne. Innstillinger som holder Sagbladet skal stilles inn etter tykkelse på det som skal skjæres og til ønsket vinkel. Hitachi har funnet det som virker som en god og solid løsning. DeWalts og Bosch batteridrevne sager er bedre enn sine elektriske lillebrødre. Særlig hos Bosch (GKS 54 CE) virker anlegget heller spinkelt. Etter en stunds bruk kan en få følelsen av at det ikke er helt til å stole på. Her kommer kanskje forbedringer senere? Hvor blir flisen av Ideelt sett skal avsug brukes bestandig, men sånn er det jo ikke i virkeligheten. Når avsuget er effektivt koblet på, blir flisen borte, uten problemer. Festool får pluss for sin støvsuger som er effektiv og enkel å bruke sammen med saga. Men når man ikke har avsug, gjelder det at flisen blåses vekk på en måte så det ikke blir til hinder i arbeidet. Hitachi og Bosch ble begge kjørt uten avsug, og den førstnevnte scoret på at den får flisen ned og bort, mens Bosch blåser den rett ut. Resultatet kan bli at flisen fyker opp mot øynene og forstyrrer siktet. Ett sagblad til «alt» Vi er ikke så flinke til å skifte sagblader, medgir begge testlagene. Det går gjerne i det samme sagbladet til alt. «Alt» er gjerne Testernes mening om sagene (alfabetisk rekkefølge) Svakt anlegg Bosch er en god sag, men beskyttelsen rundt sagbladet og bruker avsug. Hendig DeWalt En svært god allrounder. Liten, lett og hendig sag som kan brukes til både spon og panel. knappen er sluppet. Flis blåses ned, en fordel for siktet i skjæringen. for venstrehendte. Sterk Protool Enkel og grei sag, litt tung, men sterk. Solid. Praktiske kofferter til oppbevaring og frakt. innstillingene av sagdybde og vinkel er for spinkel. Hendelen som betjener skjoldet rundt sagbladet, burde vært lengre. Flisen burde blåses ned, ikke rett ut. En ulempe om en ikke bruker avsug. Kortlivet batteri Bosch batteridrevne sag oppleves som sterk, men batteriet har kort levetid. Flis burde blåses ned, ikke rett ut. En ulempe om en ikke Savner den gode motorbremsen som den batteridrevne storebroren er utstyrt med! Tung med batteri DeWalts 24 V batteridrevne sag er tung på grunn av batteriet, men har kvaliteter som andre bør ta etter: En raskt virkende motorbrems, god bryterutforming som passer for både høyreog venstrehendte. Stødig Hitachi Hendig sag som er stabil og stødig, og den oppfattes mindre støyende enn andre. Motorbremsen virker svært effektiv. Bladet stopper med en gang sikkerhets- Unik Festool En medfølgende styreskinne gjør Festool unik til saging av sponplater. Sagsnittet sitter nær til anlegget, noe som også er et pluss. Et stort pluss for godt avsug, og praktiske kofferter til å pakke og stable utstyr. God sikkerhet idet fjæra som holder bladbeskyttelsen, er svært hard. Dette gjør den imidlertid mindre egnet til kutting av panel Håndtaket sitter rettere enn hos andre. Brytere ikke gunstige Hobby-Skil Dette er en litt for enkel sag som ikke er særlig egnet til proffbruk. Lite stabil og vanskelig å sage etter strek. Sikkerhetsknappen er vondt plassert for venstrehendte.
BYGGMESTEREN NR. 8 AUGUST 2002 15 sponplater der det ikke kreves så pene snitt, mens det gjerne skal være penere til panel. Bladene slites fort på sponplater, og det er best å ha et blad med flere tenner til finere arbeider, sier Morten Raaholdt. Å skifte blad, er imidlertid ingen sak med det rette verktøyet til rådighet. Også for venstrehendte Alle som jobber best med venstre hånd, vet at det meste utstyr er best tilpasset høyrehendte. Sånn er det også med enkelte av de Håndholdte sirkelsager i testen håndholdte sirkelsagene i denne testen. Ved en tilfeldighet, viste det seg at flere at testerne denne gangen er venstrehendte. De legger derfor godt merke til at Festool og Skil begge har vanskelig tilgjengelige brytere for venstrehendte. Sikkerhetsknappen er tema vanskelig å presse inn samtidig som bryteren trykkes inn. I andre ende av skalaen, får DeWalts batteridrevne sag skryt for fin utforming av bryterne, både for høyre og venstrehendte noe andre produsenter kan lære av, mener Egil Sander. Merke Skjærekapasitet 90 0 Skjærekapasitet 45 0 Opptatt effekt Sagbladdiameter Tomgangsturtall Pris ekskl. mva. Vekt Bosch GKS 54 CE 35 mm 1150 W 4 500 o/min 1698,- 3,9 kg Bosch GKS 24V 38 mm 24 volt 3 600 o/min 3248,- m/batt. 4,9 kg DW 351 50 mm 33 mm 152 mm 850 W 4 000 o/min 1390,- 3,3 kg DW 007k 43,5 mm 24 volt 4 000 o/min 4690,- 4,4 kg Festool 37 mm 1200 W 4.800 o/min 4230,- 4,8 kg Hitachi C6BU 40 mm 1010 W 5 000 o/min 1890,- 3,5 kg Makita 5604R 35 mm 950 W 5 000 o/min 1492,- 3,6 kg Protool 38 mm 1150 W 6000 o/min 1630,- 3,5 kg Skil 1854 44 mm 1100 W 4 200 o/min 886,- 4,7 kg Opplysninger innhentet fra leverandørene. På grunn av misforståelser, kom Makita ikke med i testen. 20 år gammel traver Morten Raaholdt og Egil Sander var testere hos Arnt Borgen AS. Tredjemann, Christian Benders, var ikke til stede da bildet ble tatt. Levetida på en elektrisk håndsirkelsag kan variere. I min private verktøykasse har jeg en gammel sag på ca 20 år.. Morten Raaholdt bruker ikke den gamle Makitaen til vanlig. Den er likevel fortsatt brukbar, men bare til hjemmebruk, smiler han. Den jeg bruker på jobben, er en DeWalt som jeg har hatt i et par år, uten problemer. Ellers kan det være så som så med holdbarheten, men ett er sikkert, mener han: Ønsker vi effektivitet i arbeidet, nytter det ikke med noen billige løsninger! Det gjelder å følge med i hva som tilbys, og søke det beste verktøyet!
16 BYGGMESTEREN NR. 8 AUGUST 2002 Rask service At servicen fungerer og vi får rask hjelp når vi trenger det, er av- gjørende når vi velger utstyr, sier Per Johnsen, formann hos Fenstad Bygg. Han forteller at firmaet har brukt samme merke over lengre tid nettopp fordi en lokal forhandler har kunnet tilby rask og effektiv service når det trengs. Vi har en avtale som sier at vi skal låne maskin når noe må på service. Enten får vi lånemaskin eller så skal det ødelagte utstyret være ferdig reparert og levert tilbake på 48 timer. Mindre vedlikehold på maskinene ordner tømrerne selv. Blir det større ting, reparasjoner som beløper seg til mer enn 1.000 kroner, kan utstyret bli kassert. Da lønner det seg å kjøpe nytt i stedet. Annet vedlikehold som gjøres, går blant annet på å forsikre seg om at sikkerhetsutstyret virker som det skal og at dekselet glir ledig, forklarer Johnsen som har kofferter til Tre av testerne i Fenstad Bygg AS: Rune Damstuen, Edvin Johnsen, Olav F. Granmo. utstyret høyt på ønskelista. Med en koffert til hver maskin, blir det lettere å ta vare på dem, sier han. 75 år med elektroverktøy Elektroverktøyenes historie begynner tidlig i 1920-åra, framgår det av denne historien som vi har fått formidlet fra Bosch i Norge: Historien begynner tidlig i 1920-årene, da alt hardt arbeid måtte gjøres for hånd, og man aldri hadde hørt om elektroverktøy. Det vil si, ikke før den amerikanske oppfinneren Edmond Michel bestemte seg for at hardt arbeid skulle bli lettere. I 1923 utviklet han verdens første elektriske håndsag. Da Joseph Sullivan leste om oppfinnelsen i en avis, satte han i gang med å lete opp Edmond, og sammen fant de ut hvordan de kunne masseprodusere den nye håndsagen. Den revolusjonerende nye sagen fikk navnet «Skilsaw». Michel Electric Hand Saw Company ble dannet i 1924. Det skiftet senere navn til Skilsaw Inc og på 1950-tallet til Skil Corporation. Utenlandssalget startet først i Canada, noen år etter i Europa. På dette tidspunktet hadde Skil også gått inn i forbrukermarkedet, og i 1959 hadde de et komplett og populært tilbud av hjemmeverktøy. Skils Europa-fabrikk ble bygd i 1961 i den nederlandske byen Breda, snart etterfulgt av en motorfabrikk i Eindhoven. Fra og med 1970-årene opprettet Skil et nettverk av fabrikker, servicesentre og salgskontorer over hele verden, og Skil-navnet ble synonymt med elektroverktøy. Skils vekst økte ytterligere etter at de ble overtatt av Bosch i 1996. Kilde: Robert Bosch AS Skils elektroverktøy over generasjoner, en av de aller første, fra 1924 og en fra 1950-tallet øverst.
BYGGMESTEREN NR. 8 AUGUST 2002 17 Clasen minner om at alle byggeplasser har tilgang til trykkluft. Det er derfor en smal sak å blåse sager og annet verktøy fritt for støv fra tid til annen. Spon og flis setter seg fort fast, og mange slurver med å få det bort. Fra de fleste sagene som er inne til service, drysser det støv og flis. Skift blad i tide Sagbladet må alltid være skarpt og helt. Ødelagte sagtenner kan gjøre store skader for brukeren. Tenner kan løsne og slynges ut. Som oftest er det øyne som treffes, sier Clasen. Nye sagblad koster ikke all verden, 150-300 kroner. Sløve sagblad kan dessuten leveres inn til sliping. Verktøyrådgiveren legger videre til: Sørg alltid for at kabelen er hel. Går ikke maskinen, er det gjerne kablen som er defekt. tema Enkelt vedlikehold lett å glemme Lett å bytte børster Det er en smal sak å bytte børster, et par skruer som skal løsnes, så er dekselet av. Børstene bør skiftes fra tid til annen, og i hvert fall før de er så slitte at de kan skade ankeret. Unngå fukt Det hender en overraskes av regn eller av annen grunn får fukt på og i elektroverktøyet. Da anbefaler jeg tørking med varmluftpistol eller føner. Er verktøyet fuktig, er det større sjanse for at det kan skje noe galt enn om det er tørt, påpeker Clasen. Tjener på slurv Han synes det er underlig at så mange brukere av elektroverktøy tar så lett på vedlikeholdet, men, sier han med et smil: Fortsett bare sånn, vi som leverer verktøy, tjener godt på det! Vedlikeholdet på elektroverktøy er så enkelt, og fort gjort, påpeker Rune Clasen. Sørg for at alle deler er hele og intakte, sagbladet, kablene osv. Elektroverktøy må også være tørt og reint. Vedlikeholdet av sirkelsager og annet elektroverktøy er såre enkelt. Kanskje det er derfor så mange ser ut til å glemme det? Mange håndverkere som ikke kjøper verktøy selv, ser ut til å kjøre utstyret helt til det ryker. De tenker vel ikke på at det er betydelig rimeligere med regelmessig vedlikehold enn å reparere når skader har oppstått, sier Rune Clasen, verktøyrådgiver (selger) hos DeWalt. Erfaring fra den store leverandørens serviceapparat, viser at langt de fleste garantireparasjonene skyldes kundens feil. Mer enn bruk og kast Ikke noe skikkelig proffverktøy er bruk og kast, det er for godt og kostbart til det, mener Clasen. Han anbefaler årlig servicegjennomgang på godt verktøy for å sikre at alt som kan slites blir byttet i tide. Skifte av sagblad og børster r noe som brukeren selv må følge med på og gjøre når det trengs. Blås reint Han peker på fire viktige punkter for vedlikehold av sirkelsager: At verktøyet er reint og fritt for støv og fukt, sagbladet er helt og skarpt, og kabelen er hel. Børstene i motoren må også skiftes før de er fullstendig nedslitte. Mye av det samme gjelder for andre typer elektroverktøy.