GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018
Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 2 2.2.1 GEODATALOVEN... 2 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 2 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 3 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 3 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 3 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TROMS FYLKE... 4 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I TROMS FYLKE... 4 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TROMS FYLKE... 5 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TROMS FYLKE... 5 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTE)... 6 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 6 2.6 GEODATASAMARBEID... 7 2.6.1 STATUS/ BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 7 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I TROMS FYLKE... 7 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 8 3.1 BRUK AV GEODATA... 8 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 8 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 8 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 10 3.5 METADATA... 10 4 GEODATAGRUNNLAGET... 10 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 10 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 10 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 10 4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 11 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 12 4.3 BASIS GEODATA... 13 4.3.1 GEOVEKST... 13 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 13 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 14 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 15 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 15 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 16 4.3.2 OMLØPSFOTO... 16 4.3.3 MATRIKKELEN... 17 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 18 4.3.3.2 Adresser... 18 4.3.3.3 Bygning... 19 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 19 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 20 4.3.5 KRETSGRENSER... 20 4.3.6 STEDSNAVN... 20
4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 21 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 21 4.4 PLANDATA... 22 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 23 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 24 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 25 4.4.4 REGIONPLANER... 25 4.5 TEMADATA... 26 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 26 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 27 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 27 4.5.2.2 Friluftsområder... 28 4.5.2.3 Kystsone... 28 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 28 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 29 5.1 FDV-AVTALENE... 29 5.2 VEDLIKEHOLD... 29 5.3 FORVALTNINGSLØSNINGER... 30 6 KOMPETANSE... 30 7 HANDLINGSPLAN... 31 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 31 7.2 PDF-DOKUMENT... 31
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag for geografisk stedfestet informasjon. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.m. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodataplanen omhandler geodata. Dette er data som er geografisk stedfestet, dvs de sier noe om plassering, gjerne i form av koordinater i et koordinatsystem. Geodata kan deles inn i basis geodata og temadata. Basis geodata er grunnleggende geodata som vi kjenner igjen i vanlige kart, som for eksempel veier, bygninger, vann, kystkontur, eiendomsgrenser, vannledninger, stolper, etc. Tematiske geodata er andre geografisk stedfestede data som for eksempel befolkningsdata, kulturminner, vær/klima, geologi/ naturressurser, friluftsområder, etc. Geodata forvaltes og presenteres i dag stort sett kun digitalt men analoge produkter som trykte papirkart og lignende finnes også. Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Troms fylke. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket. Fylkesgeodatautvalget i Troms vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel Sørge for best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelen Plan og temadata Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata Innføre Det offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Felles kartdatabase (FKB) Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov Innføre nytt høydegrunnlag (NN2000) i alle fylkets kommuner senest år 2017 Side 1 av 31
2 Norge digitalt-samarbeidet i Troms 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.geonorge.no 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningslovens 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriftens 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Side 2 av 31
Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriftens 9 til 11, og «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister» (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, annen statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkellovens 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkellovens 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Troms. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av Klare prioriteringer, realistiske mål og konkrete tiltak. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket Side 3 av 31
Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnede kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i «Generelle vilkår for Norge digitalt». Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekstparter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Troms fylke Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Figuren viser organisering av Norge digitalt-samarbeidet i Troms. 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Troms fylke Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen Bård Magne Pedersen Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Kommunene Einar Pedersen Kåfjord kommune Kommunene Mette Mohåg Tromsø kommune Kommunene Steinar Nordheim Storelv KS Nord-Norge Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Fylkeskommune Ronald Jørgensen Troms fylkeskommune Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energi-verkene (EBL) Fredd Arnesen Troms Kraft AS Forsvaret Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Forskning og Lennart Nilsen Universitetet i Tromsø undervisning Kartverket Arne Olav Berg Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Steinar Vaadal Kartverket Tromsø (sekretariat) Side 4 av 31
FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (se 2.5.2) og for Plan- og temadata (se 2.5.3.). Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Troms fylke Representant for Navn Kommer fra Kommunene Torgeir Lunde Nordreisa kommune Kommunene Steinar Danielsen Bardu kommune Kommunene Espen larsen Tromsø kommune Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energi-verkene (EBL) Gunn Svendsby Schenk Troms Kraft AS Landbruksparten Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Forsvarsbygg Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Kartverket Arne Olav Berg Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Steinar Vaadal Kartverket Tromsø (sekretariat) 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Troms fylke Representant for Navn Kommer fra Kommunene Ingeborg Johnsen Lyngen kommune Kommunene Terje Bakke Tromsø kommune Kommunene NN NN kommune ND-parter regionalt Knut Stalsberg Norges geologiske undersøkelser NGU ND-parter regionalt Finn-Arne Haugen Skog og landskap ND-parter regionalt Tom Hansen Fiskeridirektoratet Region Troms Fylkeskommunen Bjørg Kippersund Troms fylkeskommune Fylkesmannen Bjørnulf Alvheim Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Vegvesenet Mariann Larsen Statens vegvesen, Region nord, Plan Kartverket Ingrid Christiansen Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Mark Bowler Kartverket Tromsø (sekretariat) Side 5 av 31
2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøte) Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt følgende saker behandles: melding om arbeidet foregående år årsregnskap for prosjektene presentasjon av fylkets Geodataplan innmeldte saker fra partene presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene andre aktuelle saker Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet (pdf) på www.geonorge.no under «Norge digitalt i fylkene». 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Dette tilsier 2-3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Beslutning 1.9. 1.11. Iverksetting 1.11. 1.5. Revisjon 1.5. 1.9. Årshjul for arbeidet med geodataplanen i Troms fylke. Side 6 av 31
Standardisert planprosess Revisjon Revisjonsfasen innledes ofte med møte i geodatautvalget i fylket. Partene 1.5. 1.9. kommer med innspill og forslag til nye tiltak og prosjekt. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Beslutning 1.9. 1.11. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles arbeidsutvalgene og vedtas i Fylkesgeodatautvalget. Senest 1. november skal den vedtatte planen være tilgjengelig på internett. Iverksetting 1.11. 1.5. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. 2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 / beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Troms fylke I Troms er det flere interkommunale geodatasamarbeid, her er noen eksempler: Kvæfjord kommune samarbeider med kommunene Evenes og Tjeldsund i Nordland om en kartinnsynsløsning på nett. For Kvæfjord er foreløpig FKB-kart og noen temadata gjort tilgjengelig. Ortofoto og noen andre temadatasett er tilgjengelig som WMS-tjenester. For de øvrige kommuner er også plandata for kommuneplanen lagt inn: http://kart.kvafjord.kommune.no/content/main.asp?layout=eveneskvafjordtjeldsund&time=132145 6286&vwr=asv Astafjord er et samarbeid som omfatter kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen. De har felles oppmålingstjeneste - Astafjord kart og oppmåling - med for tiden 3 ansatte. Videre felles kartinnsynsløsning med tilgang til ajourholdt grunnkart (FKB) og ortofoto: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_astafjord/ Midt-Troms Webinnsyn omfatter kommunene Bardu, selv, Dyrøy, Lenvik og Balsfjord. Som navnet indikerer er dette en felles innsynsløsning for kartdata i de 5 kommunene. Noe ulikt innhold fra kommune til kommune. Alle har tilgang til FKB-data, ortofoto og noen temadata blant annet fra NVE og NGU. Bardu kommune har også lagt ut plandata med link til kommunens planarkiv: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_midttroms/ Side 7 av 31
Nord-Troms samarbeidet omfatter kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Kommunene deltar i litt ulik grad. Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen har eksempelvis felles oppmålingstjeneste. Alle deltar i felles kartinnsynsløsning, men med litt ulikt innhold. Alle har tilgang til FKB-data, ortofoto og noen temadata bl.a. fra NVE og NGU. Nordreisa kommune har lagt ut plandata med link til kommunens planarkiv. Lyngen kommune har også lagt ut noen plandata: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_nordtroms/ Kystplan Troms, Troms fylkeskommunes satsing på oppdatering av kystsoneplanene i hele Troms fylke. Kystplan Troms er organisert i delprosjekter i regionene. Felles planlegging vil gi et helhetsbilde og muligheter for å se aktiviteten og arealbruken i hele området i sammenheng, samtidig som ønsker og strategier i den enkelte kommune vil bli ivaretatt. Et større prosjekt vil muliggjøre effektivisering av analyser, informasjonsinnhenting og prosesser, men også gi gode muligheter til organisering av medvirkning. En viktig målsetning med prosjektet er kompetansehevning i kommunene, samt å utvikle rutiner og verktøy som vil bedre og forenkle fremtidig planlegging. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon; www.geonorge.no. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Under «Norge digitalt-samarbeidet» kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningslovens 2-1 og Kart- og planforskriftens 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Side 8 av 31
Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser (jf. 2-2. i pbl.). Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1.juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder «Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister». De viktigste endringene er knyttet til DOK. Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: - hvilke tema som inngår i DOK - tekniske krav knyttet til dataene - etaters ansvar - kommunenes ansvar - prosesser og opplegg for oppfølging KMD har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1.januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: - Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven (lovdata.no) - Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av Forvaltning, drift og vedlikehold-avtaler (FDV). - Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. Side 9 av 31
3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekstsamarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man i metadatakatalogen, http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKBdata og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekstsamarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Det geodetiske grunnlaget er fundamentet for både jordobservasjon og innsamling/ stedfesting av geografiske data og gjør oss i stand til å oppgi entydige koordinater både horisontalt og vertikalt. 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm 1, eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5 30. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. 1 Ppm, engelske forkortelser for parts per million (deler per million) og parts per billion (deler per milliard) som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff. Kilde: Store norske leksikon Side 10 av 31
Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. - EUREF89 er innført og i bruk i alle kommuner i Troms fylke. 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. - Pr. september 2014 er NN1954 fortsatt vertikalt høydegrunnlag i hele Troms. - Analyse av høydegrunnlaget og prosessen mot NN2000 er ikke påbegynt. - Alle kommuner i Troms skal i løpet av planperioden gå over til det nye høydegrunnlaget NN2000. Utføre foreløpig analyse av høydegrunnlaget vinteren 2015. Gjennomføre overgang til NN2000 som Geovekst-prosjekt, og i samarbeid med Geodesidivisjonen i Kartverket. Side 11 av 31
4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Om «Posisjon og navigasjon» på Kartverkets webside PGS-stasjoner pr. september 2014 i Troms og tilknyttede områder - Det er etablert 12 CPOS-stasjoner i Troms, i tillegg er det også stasjoner i nabofylkene og i Sverige/Finland som bidrar til god dekning i fylket. Men som kartet viser har vi fortsatt noe dårlig dekning av stasjoner inn mot Svenskegrensa, spesielt i Bardu og selv kommune, og i de ytre kyststrøkene nord i fylket særlig i Karlsøy kommune. - Innføring av NN2000 vil være et ekstra bidrag til bedre stedfestingsnøyaktighet for CPOS-brukere. - Sikre tilstrekkelig CPOS-dekning i fylket. - Forbedre stedfestingsnøyaktigheten. - Gjennomføre analyse/vurdering av nettverket med basestasjoner i Troms. - Innføre NN2000. Side 12 av 31
4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter - Troms er nå heldekket med FKB-data i ulike SOSI-versjoner. De eldste FKB-dataene er så gamle at det er behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. - I forbindelse med etablering av økonomisk kartverk (ØK) ble det i enkelte kommuner registrert servitutter. Disse ble digitalisert ved etablering av digitalt eiendomskart (DEK). Disse dataene skal nå forvaltes i datasettet FKB-Servitutt, men dette er foreløpig ikke igangsatt i Troms. - Kartobjektene i FKB-Ledning blir i dag etablert ved fotogrammetriske metode, og det er bare objekter som er synlige i flyfoto som er med. Samtidig har de fleste ledningseiere god og mer fullstendig oversikt over disse kartobjektene. Dvs. kommunene har oversikt over V/A nettet og kraftselskapene har oversikt over LedningElTele. Det er gjort forsøk på forbedring av stedfestingsnøyaktighet for tele- og lavspentstolper gjennom nykonstruksjon fra flybilder i FKB-C-områder i Nord-Troms. (Prosjektet «FKB-C Nord-Troms 2011») Side 13 av 31
FKB-inndeling i Troms fylke (Kilde: Metadatakatalogen). - Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett. - Kvalitetsheving i FKB-C områder ved nyetablering av utvalgte datasett ved bruk av omløpsbilder. - Etablering av SOSI 4.5-data i alle FKB A/B områder i løpet av planperioden. - Både FKB A/B og C prosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større regionvise områder. - Få etablert datasettet FKB-Servitutt i de kommunene i Troms hvor det eksisterer digitale data. - Sørge for att informasjon om ledningsobjekter som er i kartgrunnlaget kommer som ajourholdsdata fra ledningseierne, jfr. FDV-avtalen. - Gjennomføre FKB-prosjekter i henhold til handlingsplanen. - Tilby kurs/workshop i vedlikehold av FKB-baser. - Forbedre rutiner for kontinuerlig vedlikehold av ledningsdata. - Erstatte eldre ledningsdata ved nykonstruksjon i forbindelse med FKBforbedringsprosjekter. 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Side 14 av 31
- Første gangs periodisk ajourhold av AR5 er utført i samtlige kommuner i fylket. - Andre gangs ajourhold er påbegynt for enkelte kommuner, og ble i 2014 gjennomført i kommunene Balsfjord, Bardu og Sørreisa. - FKB-AR5 oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er videre en målsetting at FKB- AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. - Andre gangs ajourhold av dyrket mark er planlagt for Tromsø kommune i løpet av 2015. og videre planlagt aktivitet 206-2018 for Troms fylke (skogoglandskap.no). - Kommunene etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av datasettet. - Ferdigstille gårdskartprosessen i alle kommuner. Dette gjøres i nært samarbeid med Skog og landskap. - Fylkesmannens landbruksavdeling i samarbeid med Skog og landskap, arrangerer kurs i opplæring i kontinuerlig ajourhold av AR5 ved behov. 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal VegDatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDVavtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. - Det ble i 2012 utarbeidet veiledere for ajourføring av FKB-Vegnett for Fysak, GISLine og Winmap. - Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. - Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. - Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes. - Gjennomgå ajourholdsrutiner og forbedre disse i kommunene. 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Når omløpsfotografering gjennomføres bedre oppløsning og nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekstsamarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Ortofoto produseres alltid som en del av prosjektene som fotograferes i regi av geovekst i Troms, og alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles i Norge i bilder. - oversikt for ortofoto i Geovekst-regi finner du i metadatakatalogen. - og plan for omløpsfotograferingen i Troms finner du i metadatakatalogen. Side 15 av 31
- Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB). - Etablere historiske ortofoto - Etablere Ortofoto10 (bakkeoppløsning på 7-14 cm) i forbindelse med planlagte FKB- A/B-prosjekter. - Starte prosjekt med etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder fra førstegangsetablering av økonomisk kartverk(øk) dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak. 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. I 2015 vil det bli gjennomført pilotprosjekt for en nasjonal, digital høydemodell. Deler av Troms er vurdert som et av testarealene i dette pilotprosjektet. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. - 5/10-meters kurver fra økonomisk kartverk (ØK) er fullstendig etablert for Troms fylke. Stor aktivitet med laserskanningsprosjekter fra 2008 og utover har ført til forbedring av den opprinnelige terrengformbeskrivelsen. - Oversikt over laserskannings-prosjekt finner du i metadatakatalogen. - Oversikt over terrengdata i Troms finner du i metadatakatalogen. - Sørge for målrettet og kostnadseffektiv etablering av laserdata i fylket. - Øke bruken og utnyttelsen av laserdata. - Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks. SVV og - NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering. - Fullstendig dekning av laserdata på alle europa- og riksveger i fylket. - Transformere datagrunnlaget for terrengform til nytt nasjonalt høydegrunnlag NN2000, når dette er innført i Troms. - Arrangere fagseminarer og andre opplæringstiltak for forbedret bruk og utnytting av datagrunnlaget. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Side 16 av 31
Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Planlagt omløpsfotografering i Troms. - Store deler av Troms ble omløpsfotografert i 2011. Resten av fylket skal fotograferes gjennom rullering de kommende årene. Kartet over viser planlagt omløpsfotografering. - Utnytte forbedret oppløsning og nøyaktighet på omløpsfoto i ajourføring av FKB-data. - Samkjøre FKB-ajourføringsprosjekter med omløpsfotograferingene. 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Side 17 av 31
Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. De fleste kommunene i Troms fører selv matrikkelen, men vi har to områder med kommunesamarbeid (Astafjord og Nord-Troms). I tillegg fører Tranøy matrikkelen for Berg. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har selv ansvaret for at de har tilfredsstillende kompetanse, og alle som skal føre matrikkelen må ha gjennomført et lovkurs på to dager og et praktisk matrikkelføringskurs på tre dager. 4.3.3.1 Matrikkelenheter - Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen, og dette kan være en utfordring for en del kommuner. - Det er utfordrende for en del kommuner å føre kompliserte og arbeidskrevende jordskiftesaker i matrikkelen. Det viser seg at enkelte kommuner har slike saker liggende ubehandlet. - Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense. Det foreligger også i noen kommuner en del oppmålte data fra Vegvesenet som ennå ikke er lagt inn i matrikkelen. Det kan være et omfattende arbeid å matrikkelføre mange av disse. I enkelte områder har Vegvesenet scannet eldre ferdigvegskart som kan være til hjelp. - Gode rutiner og organisering som sikrer god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter og kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter opp til tilsvarende nivå. - Alle umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen. - Kontinuerlig føring i kommunene av saker fra Jordskifteretten. - Matrikkelføringskurs arrangeres etter behov slik at kommunene er i stand til å følge matrikkellovens bestemmelser, og ellers bistår Kartverket kommunene der de har behov for hjelp men innenfor de til enhver tid avsatte ressursene Kartverket har tilgjengelig. - Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen. - Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen. - Utrede mulighet for at Kartverket Troms overtar eller bistår ved matrikkelføring for enkelte kommuner etter avtale. 4.3.3.2 Adresser - I Troms fylke er det store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor langt arbeidet med innføring av vegadresser har kommet. De aller fleste kommuner er godt i gang med arbeidet men flere opplever at prosessen med vedtak av vegnavn tar lang tid. Side 18 av 31
- Kartverket har fram til 2014 hatt øremerkede ressurser til oppfølging av adresseprosjekt men vil i kommende periode ha begrenset mulighet til å følge opp kommunene. - for vegadresser per 1.september 2014 viser at 65 % av adresseverdige bygg har gateadresse. Det vil si at 35 % eller ca. 30 000 slike bygninger kun har matrikkeladresse og dermed mangler vegadresse. - Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften. - Alle adressekoordinater skal ligge på rett matrikkelenhet. - I løpet av 2015 skal 85 % av adresseverdige bygninger i Troms fylke ha vegadresse. - Alle kommuner skal ha innført vegadresser for hele kommunen i løpet av planperioden. - Følge opp overgangen til vegadresser med aktuell informasjon og ellers bidra til at prosjektet skal komme i mål innen ønsket tidsramme. - Arrangere fagdag/workshop med vegadresser som tema/deltema 4.3.3.3 Bygning - Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften. - Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utafor bygningsomrisset i FKB. - Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. - Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. - Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. - Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk. - Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKBdata. 4.3.3.4 Kvalitetsheving - I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad. - Det mangler informasjon om eiendomsgrenser i høyfjell og strandsonen - Mangelfull informasjon om stedbundne, viktige servitutter - Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet. - Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen - Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få ferdigvegskart inn i matrikkelen Side 19 av 31
4.3.4 Administrative grenser Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om riks-, fylkes- og kommunegrenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. - Rutiner for å føre opplysninger om administrative grenser i Troms inn i matrikkelen utføres etter de rutiner som gjelder for slikt arbeid. - Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. - Gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. 4.3.5 Kretsgrenser - Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer og Valgkrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit). - Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. - Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. - Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av naturnavn, nedarva gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (men om adressenavnet inneholder et naturnavn, gårdsnavn eller bruksnavn, er det likevel Kartverket som fastsetter skrivemåten av disse navnene). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenestene (SNT) i Språkrådet og i Sametinget. Side 20 av 31
- I Troms er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Det blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. - En økende grad av henvendelser (blant annet via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. - Sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn. - Reise navnesaker i kommunene og fylkeskommunene når det er nødvendig og hensiktsmessig. - Rask og effektiv og behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres. - Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR) - På sikt bør det tas en fullstendig gjennomgang av registeret for å få fjernet alle «godkjente», men ulike skrivemåter av identiske navn. - Gjennomføre prosjekt for innsamling og fastsettelse av navn på tettbebyggelser, dette gjelder særlig samiske og kvenske bygdenavn. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50 000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. - Kartserien 1:50 000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Troms fylke. - Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart/data i mindre målestokker. - Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB. - Kjøre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av produkt og målestokk. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. For mer informasjon om Sjødivisjonen. Informasjon om vannstand finner du på sehavnivå og på www.vannstand.no. Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. - Store deler av norskekysten er utilstrekkelig målt. Kysten i Troms er bedre dekket enn gjennomsnittet. - Det etterspørres i stadig større grad data for områdene nært land m.a. i forbindelse med anlegg for akvakultur. - Tilgang til graderte dybdedata er en utfordring. Side 21 av 31
- Det er gjennomført et pilotprosjekt i Astafjord-området hvor NGU og samarbeidsparter utnytter eksisterende detaljerte dybdedata oppmålt av Forsvaret. - I regi av Mareanoprosjektet gjennomføres dybdemålinger for havområdene utenfor Troms. - Troms er vurdert som område for laserskanning i kystsonen for å skaffe dybder i grunne kystområder. Prosjektet skal danne grunnlaget for å produsere sømløse geodata og terrengmodeller for sjø og land. Prosjektet styres av Kartverket Sjødivisjonen. - Trygg seilas med offisielle sjøkart. - Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger. - For Troms planlegger Sjøkartverket hovedsakelig målinger i utdypingsområder og områder der det har vært utbygging av industri etc. - Følge opp prosjektet TopoBaty (laserskanning i kystsonen) og vurdere lokale innspill til prosjektet. 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017, der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder (planomriss). Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Dette vil i alle tilfelle være kopi av data etablert i de kommunale planregistrene. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: - Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) - Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter - Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort For videre beskrivelse av leveransenivåene se «Leveranser til Norge digitalt», pdf Side 22 av 31
4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. - Arbeidet med etablering av digitale planregistre er igangsatt, men mange kommuner mangler fortsatt planregister. - Kartverket, Fylkesmannen og Fylkeskommunen tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. for kommunale planregistre i Troms, oktober 2014 - Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Troms innen 2017. Det stilles krav til at: o kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet - Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt - Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen Side 23 av 31
- Få fullført planprosjektet i 5 kommuner i Astafjordområdet i løpet av 2015. - Få gjennomført planprosjekt for å få digitalt planregister i flere kommuner. - Kartverket skal gjennomføre kommunebesøk i 3-5 kommuner, i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Arealplanstatus for kommunene i Troms, sept. 2012. Utarbeidet av Fylkesmannen i Troms. - Vi har avtale i fylket om samarbeid med kommunene/fylkesmannen for teknisk kontroll av kommuneplaner før/under høring for å sikre at fremtidige kommuneplaner følger gjeldende standard og ikke blir vedtatt med tekniske feil. Den nasjonale planportalen SePlan viser oversikt over planregister, regulerings- og kommuneplaner for kommunene i Troms. - Sørge for at omriss av kommuneplaner og kommunedelplaner inngår som en del av FDV-avtalene for alle kommuner i Troms i løpet av 2015. - Omriss av kommuneplaner og kommunedelplaner for samtlige kommuner skal være tilgjengelig på SePlan innen 2017. Side 24 av 31