Forurensningstilsyn 2003 Resultater fra SFT og Fylkesmannens tilsynsvirksomhet

Forurensningstilsyn 2003 Resultater fra SFT og Fylkesmannens tilsynsvirksomhet TA-2013/2004 ISBN 82-7655-227-7 1

Innhold Sammendrag 3 1. Hensikten med tilsynet 5 2. Tilsynsvirksomheten i 2003 5 2.1 Prioriteringer 6 2.2 Gjennomføring og ressursbruk 6 2.3 Miljømyndighetenes oppfølging av brudd på miljøregelverket 7 3. Kontrollresultater 9 3.1 Generelt 9 3.2 Kontroll med bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer 9 3.2.1 Kjemiske stoffer i produkter til barn 9 3.2.2 Kjemiske stoffer i prosess- og offshore industrien 10 3.2.3 Deklarering av kjemiske stoffer og produkter til Produktregisteret 11 3.2.4 Klassifisering og merking av kjemiske stoffer 11 3.2.5 Forbud mot krom- og arsenimpregnert trevirke-landsdekkende aksjon 12 3.2.6 Bruk av bromerte flammehemmere (BFH) 12 3.3 Kontroll av drivstoff 13 3.4 Kontroll av egenrapportdata 13 3.5 Kontroll av avfallshåndtering og returordninger 13 3.5.1 Innlevering av farlig avfall landsdekkende aksjon 13 3.5.2 Avfallsinnsamlere, avfallsmottak og sluttbehandlingsanlegg 14 3.5.3 Retur av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)-landsdekkende aksjon 14 3.5.4 Innsamling av amalgamholdig avfall; regional aksjon rettet mot tannleger 15 2

Sammendrag Fylkesmannen (miljøvernavdelingene) og SFT har i samarbeid gjennomført tre landsomfattende kontrollaksjoner i 2003. Den første kontrollaksjonen var rettet mot håndteringen av farlig avfall i mekaniske verksteder, inklusiv bil- og båtverksteder; renserier og grafiske virksomheter. Omkring 6800 virksomheter ble forhåndvarslet om mulig kontroll med etterlevelse av regelverket for håndtering av farlig avfall/internkontroll. 520 av disse virksomhetene ble kontrollert. Resultatene viste at det store flertallet av virksomheter leverer inn farlig avfall til det etablerte innsamlingssystemet, noe som er positivt. Virksomhetene har imidlertid et forbedringspotensial når det gjelder håndtering (emballering, merking, lagring, deklarering) av det farlige avfallet før levering. Dårlig emballering/merking og usikker lagring medfører ofte fare for helse- og miljø. SFT og Fylkesmannen vil gjennomføre en ny, landsomfattende aksjon vedrørende håndtering av farlig avfall i 2004. Aksjonen vil rette seg mot offentlige og private avfallsmottak og mellomlager for å sikre at avfallet kommer frem til sluttbehandling/gjenvinning på en miljøforsvarlig måte. I den andre aksjonen kontrollerte Fylkesmannen og SFT om forbudet mot å omsette krom- og arsenimpregnert trevirke ble overholdt. Det ble sendt varselbrev om kommende kontroll til vel 1400 virksomheter og av disse ble 375 kontrollert. Resultatene fra aksjonen var nedslående og viste at mange av virksomhetene ikke overholdt regelverket til tross for at SFT har utøvet en omfattende informasjon om det nye regelverket. SFT vil på grunnlag av resultatene følge opp med en tilsvarende aksjon i 2004. Den tredje aksjonen Fylkesmannen og SFT gjennomførte gjaldt kontroll av om importører og forhandlere av elektriske og elektroniske produkter (som vil gi opphav til EE-avfall), har opprettet returordninger for denne typen avfall. Fylkesmannen kontrollerte i overkant av 400 slike forhandlere samt kommunale avfallsmottak. I tillegg kontrollerte SFT 17 importører i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Hordaland. Resultatene viste at de fleste forhandlere tok EE-avfall i retur, men var ikke gode nok til å informere om dette. Mange hadde også dårlige rutiner for lagring av avfallet (jf. resultatene i den første aksjonen). Kontrollene av importørene viste at ingen av disse hadde etablert tilfredsstillende system for henting og behandling av EE-avfall. SFT er ikke fornøyd med disse resultatene og vil gjennomføre en ny aksjon med samme fokus i 2004. I forbindelse med disse tre aksjonene ble over 8000 virksomheter varslet om at de kunne bli kontrollert. Indikasjoner tyder på at varselet om mulig kontroll har utløst aktiviteter med siktemål å forbedre etterlevelsen av miljøregelverket hos disse virksomhetene. Miljømyndighetene mener at gjennomføring av kontrollaksjoner er en effektiv måte å utøve tilsyn på, og SFT og Fylkesmannen vil fortsette med denne kontrollformen. I tillegg til kontrollaksjonene gjennomfører SFT og Fylkesmannen hvert år et begrenset antall kontroller (revisjoner og inspeksjoner) innen andre prioriterte bransjer og tilsynstema. Virksomhetene (tradisjonell industri, kommunale virksomheter, produsenter, importører, forhandlere) er forskjellig fra år til år, men tilsynstemaene kan være de samme over flere år. 3

Kontrollene vil kunne gi holdepunkter om hvorvidt det skjer en miljøforbedring i bransjen på de fokuserte tilsynstemaene. SFT vil særlig trekke frem følgende positive resultater fra kontrollene i 2003: Importører og forhandlere av produkter til barn overholder regelverket bedre i 2003 enn i tidligere år. For eksempel fant ikke SFT ulovelig innhold av ftalater (mykgjørere) i leker. I løpet av de siste årene har det skjedd en klar miljøforbedring i ferrosilisiumbransjen. Petroleumsvirksomheten etablerer stadig bedre systemer for å velge ut og bruke mer miljøvennlige kjemikalier. Kontroll av drivstoffkvaliteten ved 12 drivstoffutsalg viste at drivstoffet (bensin og diesel) til motorkjøretøyer imøtekom kravet til drivstoffkvalitet (bl.a. til innholdet av svovel, benzen og polyaromatiske hydrokarboner, PAH), noe som har betydning for luftutslippene. SFT er ikke fornøyd med følgende kontrollresultater: Importører og forhandlere har ofte mangelfulle kunnskaper om produkter de setter ut i markedet. Produktkontroll vil derfor fortsatt være et høyt prioritert tema for SFTs tilsynsvirksomhet. Selv om noen bransjer har forbedret innsatsen med å vurdere muligheten for å erstatte helse- og miljøfarlige stoffer med andre mindre farlige stoffer, er hovedinntrykket at mange bransjer følger for dårlig opp substitusjonsplikten i produktkontrolloven. SFT ser alvorlig på dette og vil i 2004 øke kontrollen med oppfølgingen av substitusjonsplikten. Kontrollene vil bli supplert med informasjon om SFTs forventningsnivå med hensyn til substitusjon av farlige stoffer i ulike bransjer. Det er dårlig kvalitet på rapporterte utslippsdata i egenrapportene fra mange virksomheter med tillatelse fra SFT. Dette vil følges opp med nye, grundige kontroller av egenrapportene fra utvalgte virksomheter i 2004. Omfanget på akutt oljeforurensning fra petroleumsvirksomheten offshore har økt i 2003. Samlet sett gir ikke kontrollresultatene et tilstrekkelig grunnlag til å si at miljøtilstanden i næringslivet er blitt bedre eller verre enn i tidligere år. SFT anmeldte åtte forhold til politiet i 2003 mot 13 i 2002. Tre saker gjaldt utslipp fra petroleumsvirksomheten offshore, to gjaldt bedrageri mot refusjonsordningen for spillolje, to forhold var knyttet til utslipp fra landbasert industri og det siste gjaldt ulovlig import og omsetning av krom- og arsen impregnert trevirke. 4

1 Hensikten med tilsynet Hovedhensikten med tilsynsvirksomheten til SFT og Fylkesmannen er å avdekke brudd på miljøregelverket, medvirke til at bruddet opphører så raskt som mulig og sørge for at alvorlige brudd blir anmeldt til politiet. Miljømyndighetene benytter tilsyn som et virkemiddel på linje med forskrifter, tillatelser, miljøavgifter, informasjon og annet for å opprettholde miljøarbeidet i virksomhetene, og for å oppnå ytterligere forbedring i miljøarbeidet. SFT og Fylkesmannens tilsyn er et virkemiddel for blant annet å oppnå følgende: mindre bruk av farlige stoffer i produkter mindre utslipp av farlige stoffer og klimagasser fra produksjonsvirksomheten lavere risiko for ny forurensning fra grunn og sedimenter bedre avfallshåndtering reduksjon av farlig avfall på avveier Tilsynet er risikobasert og skal prioritere det farligste av det farlige. SFT og Fylkesmannen skal kontrollere der sannsynligheten for og konsekvensen av brudd på regelverket er størst. Utvalget av virksomheter som kontrolleres hvert år er således ikke et statistisk representativt utvalg. Fokuset for kontrollene endres fra år til år på bakgrunn av risikovurderinger, nytt og endret regelverk, endringer i utslippstillatelser, resultater fra foregående års kontroller og ulike behov for kunnskapsinnhenting. Dette betyr at tilsynsrapporten ikke er en tilstandsrapport over miljøforholdene i norsk næringsliv, men en oppsummering av resultatene og erfaringene fra tilsynet i foregående år. 5

2 Tilsynsvirksomheten i 2003 2.1 Prioriteringer Tilsynet i 2003 har hatt særlig fokus på følgende hovedområder: Bruk og utslipp av miljø- og helsefarlige stoffer hvor følgende ble prioritert: Reduksjon av helse- og miljøfarlige stoffer i produkter til barn Prosess- og offshore industrien Klassifisering og merking av kjemiske stoffer samt deklarering til Produktregisteret Oppfølging av forbud mot krom- og arsenimpregnert trevirke Oppfølging av regelverket for bromerte flammehemmere (BFH) Avfallshåndtering og returordninger hvor følgende ble prioritert: Kontroll av importørers, produsenters og forhandleres oppfølging av plikter i henhold til forskrift om elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Kontroll av håndtering av farlig avfall i utvalgte bransjer (mekaniske verksteder/bilverksteder/verft, grafisk industri og renserier) Håndtering og innsamling av amalgamholdig avfall Drivstoffkontroll Analyser av drivstoffprøver fra leverandører (oljeselskap) Kvalitetskontroll av innrapporterte egenkontrolldata Gjennomgang av underlaget for innrapporterte data I kapitel 3 beskrives nærmere hvilke bransjer og tilsynstema som ble kontrollert og resultatene som ble oppnådd. 2.2 Gjennomføring og ressursbruk I 2003 samarbeidet SFT og Fylkesmannen tettere om gjennomføringen av tilsynet enn tidligere år. Gjennomføringen av tilsynsvirksomheten skjer enten som omfattende landsdekkende eller regionale kontrollaksjoner eller som mer begrenset tilsynsvirksomhet rettet inn mot bransjer og problemområder som ikke dekkes av kontrollaksjonene. SFT, i samarbeid med Fylkesmannen, planlegger og leder kontrollaksjoner og legger til rette for at Fylkesmannen kan utføre kontrollvirksomheten på en effektiv måte. SFT mener at kontrollaksjonsformen har vært en vellykket kontrollform som har økt effektiviteten på tilsynet. Arbeidsformen vil bli videreført i 2004. I forbindelse med gjennomføringen av kontrollaksjonene ble over 8000 virksomheter varslet om muligheten for kontroll. Bortimot 20 prosent av de varslede virksomhetene ble kontrollert. Indikasjoner tyder på at varselet om mulig kontroll har utløst aktiviteter med siktemål å forbedre etterlevelse av miljøregelverket hos mange av disse virksomhetene. 6

Ved tilsynsvirksomhet utover kontrollaksjonene rettes kontrollen mot et begrenset antall virksomheter innen en bransje eller et problemområde. Virksomhetene (tradisjonell og ny industri, kommunale virksomheter, produsenter, importører, forhandlere) er forskjellige fra år til år, mens tilsynstemaene kan være de samme over flere år. Kontrollene gir holdepunkter for å kunne si om det skjer en miljøforbedring i bransjen på de fokuserte tilsynstemaene. Kontrollene gir imidlertid ikke grunnlag for å si at miljøtilstanden i næringslivet er blitt bedre eller verre enn tidligere år. I alt gjennomførte SFT og Fylkesmannen omkring 1900 kontroller, fordelt med ca. 400 på SFT og ca.1500 hos Fylkesmannen. Dette er en markert økning fra 2002 hvor SFT og Fylkesmannen gjennomførte tilsammen omlag 1200 kontroller. 2.3 Miljømyndighetenes oppfølging av brudd på miljøregelverket Tilsynet skal avdekke brudd på miljøregelverket, sørge for at bruddet opphører så raskt som mulig og anmelde alvorlige brudd til politiet. Alvorlige brudd vil også bli gjort kjent for allmennheten gjennom informasjon i media. Mange av de bruddene SFT og Fylkesmannen avdekker bunner i at virksomhetene ikke kjenner til gjeldende miljøregelverk eller til SFTs forventninger til overholdelse. SFT vil derfor i årene som kommer øke fokuset på å gi veiledning om miljølovgivningen. SFT vil normalt reagere hardere overfor de virksomheter som bryter regelverk SFT har informert spesifikt om enn overfor virksomheter som ikke har mottatt slik informasjon, selv om virksomhetene uansett plikter å holde seg oppdatert på det regelverket de omfattes av. Alle kontroller hvor det avdekkes brudd på regelverket blir systematisk fulgt opp avhengig av alvorlighetsgrad. Rutinemessig oppfølging, det vil si oppfølging av saker av mer formal karakter, innebærer at SFT forsikrer seg ved skriftlig tilbakemelding fra virksomheten om at korrigerende tiltak er iverksatt. I tillegg vil dette bli fulgt opp ved neste kontroll. I mer alvorlige tilfeller økes også miljømyndighetens kontrollhyppighet for å sikre at korrigerende tiltak blir iverksatt og at forholdene ikke gjentar seg. For å drive gjennom pålagte krav fattes vedtak om tvangsmulkt. SFT reagerer ovenfor de mest alvorlige avvikene med politianmeldelse. SFT bruker mye tid på oppfølging av virksomheters manglende, pålagte tilbakemelding. I 2003 ble det fattet vedtak om tvangsmulkt for 53 virksomheter som en følge av dette. 51 av disse var knyttet til manglende innrapportering til Produktregisteret (se kapitel 3.2.3). Dette er noen færre enn i 2002 (63). Vedtak om tvangsmulkt er et effektivt virkemiddel og de fleste av virksomhetene oppfyller som regel kravet som ligger til grunn for vedtaket før tvangsmulkten begynner å løpe (ca 80 000 kr ble inndrevet i 2003). 7

70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 1 SFTs vedtak om tvangsmulkt (gule søyler; fra 1999) og anmeldelser av virksomheter i perioden 1998 2003 (røde søyler) SFT har anmeldt åtte forhold til politiet i 2003, mot 13 i 2002. Tre av sakene gjelder utslipp fra offshorevirksomheter (to utslipp av råolje, ett av borevæske). To forhold gjelder bedrageri mot refusjonsordningen for spillolje. Ett forhold gjelder ulovlig import av krom- og arsenimpregnert trevirke, mens to forhold er knyttet til utslipp fra landbasert industri (dioksiner til luft og treimpregneringsvæske til grunn). Fylkesmannen anmeldte én virksomhet i 2003 (håndtering av farlig avfall i et avfallsmottak). SFT har i 2003 avgitt uttalelse i åtte saker (10 i 2002) som er anmeldt av andre enn SFT og har krevd straffeforfølging i sju av disse. Av saker som ble avgjort i 2003, er det vedtatt forelegg i åtte saker som ble anmeldt i 2002/2001. Foreleggene størrelse er fra 80 000 kr (ulovlig eksport av klorfluorkarboner, KFK) til 600 000 kr (utslipp av produsert vann med for høyt innhold av olje). I Aluscansaken (ulovlige utslipp til luft og vann) er de avsagt fellende dom i lagretten. De to ansvarlige er dømt til 60 dager betinget fengselsstraff samt bøter på 100 000 kr og inndragning av 150 000 kr. 8

3 Kontrollresultater 3.1 Generelt Totalt sett avviker ikke kontrollresultatene fra 2003 vesentlig fra tidligere år. Det er fortsatt slik at mange virksomheter ikke har god nok kjennskap til regelverket, for eksempel når det gjelder håndtering av farlig avfall, kravet i internkontrollforskriften om miljørisikovurdering av aktivitetene som utøves, og i forhold til kunnskaper om produkter de setter på markedet. Dette betyr at SFT i tiden fremover må sette mer inn på å veilede om regelverket og SFTs forventninger til overholdelse. SFT finner flest brudd på regelverket knyttet til internkontroll, håndtering av farlig avfall og på kjemikalieområdet, men det forekommer også ulovlige utslipp fra tradisjonelle industrivirksomheter. 3.2 Kontroll med bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer 3.2.1 Kjemiske stoffer i produkter til barn Tilsynsvirksomheten skal sikre at regelverket for å redusere barns eksponering for helse- og miljøfarlige produkter/stoffer og skadelig støy fra leketøy overholdes. Importører og forhandlere av slike produkter har derfor blitt kontrollert. Kontrollene viser at kunnskapen om produktene de importerer er mangelfull. Mange importører og forhandlere har for eksempel problemer med å fremskaffe dokumentasjon som viser hva produktene deres inneholder. SFT mener at dette ikke er tilfredsstillende og vil følge opp importører og forhandlere med veiledning, pålegg og kontroll. Resultatene fra kontrollene er basert på et begrenset antall stikkprøver av relevante produkter. Det er derfor vanskelig å gi sikre konklusjoner om miljøutviklingen på tilsynsområdet. Resultatene fra 2003 tyder imidlertid på at flere importører og forhandlere overholder regelverket bedre enn tidligere år, men at det finnes et forbedringspotensial når det gjelder kunnskap om produktene de plasserer på markedet. Kontroll av produkter til barn vil fortsette i 2004. Blant resultatene fra 2003 fant SFT: At alle kontrollerte produkter for fingermaling samt malte treleker til små barn oppfylte regelverket. Lekene ble blant annet plukket ut fra tilbudet på Internet. At det blant leker som avgir lyd fortsatt er produkter med for høyt støynivå i markedet. Dette gjelder særlig pistoler og geværer med kruttlapper. Importøren av produktene er blitt pålagt av SFT om å fjerne produktene fra markedet. At det ikke ble funnet ulovlig innhold av ftalater (mykgjørere) i leker til barn under tre år. En kontrollaksjon av importerte produkter av mykplast viste imidlertid at det fremdeles selges regntøy beregnet for barn under 3 år som inneholder ftalater. SFT vil be om bekreftelse fra importører og forhandlere om at slike produkter ikke lengre omsettes. SFT vil ikke akseptere fortsatt omsetting av slike produkter. At regelverket vedrørende barnesikret lukning stort sett ble etterlevd, noe som tyder på at kontrollen i 2002 medførte at flere produkter ble riktig faremerket og fikk 9

korrekt barnesikret lukning. Det var i 2002 blant annet noen spesialprodukter som manglet forskriftsmessig lukning. 3.2.2 Kjemiske stoffer i prosess- og offshore industrien Verftsindustri Bruk av kjemiske stoffer ved verftene er normalt knyttet til overflatebehandling. Virksomhetene bruker flere av stoffene på OBS-lista som SFT ønsker at man erstatter med andre mindre skadelige stoffer der hvor dette er mulig. Slike stoffer kan være blyoksid, ftalater, fenoler, akrylater og kromater. I tillegg brukes løsemidler og miljøskadelige aromater. Virksomhetene har ofte problemer med å oppfylle substitusjonsplikten fordi oppdragsgivere spesifiserer bestemte produkter i kontraktene. For å fremme en ønsket utvikling innfor området samarbeider miljømyndighetene med tilgrensende aktører som for eksempel malingsprodusenter. Petroleumsvirksomhet offshore Denne bransjen har gode miljøkunnskaper og veletablerte styringssystemer. Bransjen har fokus på tiltak som kan redusere miljøbelastningen fra kjemiske stoffer og har derfor de senere årene oppnådd miljøforbedringer. Kontroller i 2002 og 2003 viser likevel at det fortsatt er et forbedringspotensial når det gjelder å følge opp substitusjonsplikten. Dette gjelder særlig for de kjemiske stoffene som ikke er særskilt regulert gjennom SFTs tillatelser. Substitusjon av farlige stoffer vil SFT følge opp gjennom fremtidige kontroller i bransjen med fokus på kjemikaliebruk. SFT vil også arrangere møter med bransjen for å tydeliggjøre SFTs forventninger på kjemikalieområdet. Akuttutslipp av olje har vist en betydelig økning i 2003. Dette er særlig knyttet til Norske Shells utslipp på Draugenfeltet av 750 m 3 råolje (et utslipp som er politianmeldt), men selv om dette holdes utenfor, er akuttutslippene høyere enn de foregående årene. Årsaken til dette er manglende rutiner eller manglende etterleving av rutiner (ventiler i gal stilling, defekte ventiler, sprekk i slanger og rør med mer.) Treforedlingsindustri Tilsynsvirksomheten i 2003 (som i 2002) har hatt fokus på virksomhetenes ivaretakelse av substitusjonsplikten, overholdelse av kravene i forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriften) og overholdelse av kravene til (interne) forbrenningsanlegg. Resultatene indikerer at flere virksomheter har tatt bedre tak i det systematiske substitusjonsarbeidet i 2003 enn tilfellet var i 2002. De fleste virksomhetene arbeider nå mer eller mindre systematisk på dette området. Blant forbedringspunktene er en bedre oppfølging fra virksomhetenes ledelse i substitusjonsarbeidet og bedre dokumentasjon til bruk ved kjemikalievurderingene. Substitusjonsplikten vil også være tema for tilsynet i 2004. I 2002 og 2003 ble forbrenning av biobrensel kontrollert i fem virksomheter. Virksomhetene har forbedringspotensial ved mottakskontroll av biobrensel. Dette er særlig knyttet til innblanding av behandlet (malt- og impregnert) trevirke. Temaet vil også bli fulgt opp i 2004. Ferrolegeringsindustri I de seneste årene har SFTs tilsynsvirksomhet fokusert på følgende tema: Kvalitet på egenrapporterte utslippstall, omfang av støvutslipp via nødskorstein, internkontrollen og oppfølging av substitusjonsplikten. SFT har også vurdert om innføring av frivillig 10

miljøledelsessystem (EMAS / ISO 14001) medfører mindre miljøbelastning fra virksomhetene. Tilsynet viser at det over tid har skjedd miljøforbedringer i bransjen. Kvaliteten på virksomhetenes internkontroll er gjennomgående tilfredsstillende selv om det er påvist mangler i enkelte virksomheter. Resultatene kan tyde på at ISO 14001 sertifisering eller EMAS registrering har medført bedre overholdelse av pålagte krav i noen virksomheter. Dette kan ha sammenheng med at virksomhetene lager bedre mål og handlingsplaner på miljøsiden og at manglende måloppnåelse krever gode begrunnelser. Utslipp av støv gjennom nødskorsteinen er et av bransjens gjenværende miljøproblemer. Hovedinntrykket er at virksomhetene på dette området opptrer i henhold til pålagte krav for bruk av nødskorstein, men at det er et potensial for ytterligere reduksjon av slike utslipp. Selv om flere av virksomhetene i bransjen har tilfredsstillende kvalitet på de utslippsdata som rapporteres til SFT i egenrapportene, hadde oppunder halvparten av de kontrollerte virksomhetene mangler i rapporteringen. Dette er tatt opp med de aktuelle virksomhetene. Aluminiumsindustri I 2003 ble det til sammen gjennomført fem kontroller i bransjen. Tre kontrollmålinger av utslipp av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) til luft (Hydro aluminium Sunndal, Hydro aluminium Årdal Karbon og Elkem Lista), en revisjon (Elkem Mosjøen) og en inspeksjon (Hydro aluminium Karmøy) ble foretatt. SFTs målinger viser et tilfredsstillende samsvar mellom resultatene av de målemetoder virksomhetene bruker og SFTs egne målinger. Kontrolltemaene forøvrig varierer for mye til å trekke noen generelle konklusjon om miljøutviklingen i aluminiumsbransjen. 3.2.3 Deklarering av kjemiske stoffer og produkter til Produktregisteret Produktregisteret (PR) er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter som omsettes i Norge. Opplysningene i registeret gir myndighetene oversikt over import og produksjon av kjemiske stoffer. Det er viktig at farlige stoffer deklareres til Produktregisteret slik at myndighetene til enhver tid har best mulig oversikt over bruken av disse. I 2003 mottok Produktregisteret deklarering fra omkring 1100 virksomheter. SFT fattet i 2003 vedtak om tvangsmulkt for 51 virksomheter på grunn av manglende deklarering/oppdatering av dokumentasjon om kjemiske stoffer/produkter til Produktregisteret. Dette er noen færre enn i 2002 (63). De fleste virksomhetene oppfylte kravet som ligger til grunn for vedtaket om tvangsmulkt, slik at kun få virksomheter må betale denne. 3.2.4 Klassifisering og merking av kjemiske stoffer Importører og produsenter har et ansvar for klassifisering og merking samt utarbeidelse av HMS-datablad og deklarering av klassifiseringspliktige stoffer til Produktregisteret. Kontrollene i 2003 avdekker at det fremdeles er store mangler i HMS-datablad når det gjelder miljødokumentasjon samt at mange datablader ikke er oppdaterte. Dette medfører at brukerne av kjemiske stoffer (virksomhetene) har mangelfulle miljøopplysninger om stoffene de benytter. Vurdering av alternativer (jf. substitusjonsplikten) er avhengig av riktig og oppdatert dokumentasjon. SFT følger opp resultatene med pålegg om å rette opp mangler, veiledning om regelverket og nye kontroller i 2004. 11

3.2.5 Forbud mot krom- og arsenimpregnert trevirke landsomfattende aksjon SFT og Fylkesmannen gjennomførte en større kontrollaksjon for å sjekke overholdelse av forbudet mot å benytte krom og arsen i impregnert trevirke. Forbudet kom 1. oktober 2002 i en egen forskrift, men er nå en del av Begrensningsforskriften. Målsettingen med aksjonen var følgende: forebygge ulovlig import og omsetning av krom- og arsenimpregnert (CrAsimpregnert) trevirke/ferdigprodukter bidra til at merkekravet (info om hva trevirket er impregnert med) følges opp frembringe informasjon om hvordan forbudet har blitt fulgt opp av bransjen. Aksjonen omfattet trelasthandlere, byggevarekjeder, møbelvarekjeder og andre som selger/importerer impregnerte treprodukter. Det ble sendt varselbrev om mulig kontroll til ca.1450 virksomheter. Av disse ble 375 kontrollert. I tillegg ble det i samarbeid med Tollvesenet gjennomført en kartlegging av import til Norge av impregnert trevirke. Sammen med Tollvesenet ble det også utført kontroll av importert trevirke ved tollstasjonene Ørje og Svinesund. Resultatene fra aksjonen viste at: hos minst 1/6 av de kontrollerte virksomhetene fantes det fremdeles CrAsimpregnert trevirke for salg i mer enn halvparten av virksomhetene var merkingen av det impregnerte trevirket for salg ikke tilfredsstillende i tillegg ble det avdekket ulovlig (bevisst eller ubevisst) import av CrAs-impregnert trevirke/-produkter. Miljømyndighetene mener at dette resultatet er nedslående all den tid bransjen fikk god informasjon i forkant av forbudet og skulle ha gode muligheter til å fjerne ulovlig impregnert trevirke fra markedet. Resultatet av aksjonen ble gitt bred medieomtale. Aksjonen vil bli fulgt opp med ny aksjon i 2004. På samme måte som i 2003 vil det bli gitt informasjon til virksomhetene som er aktuelle for kontroll i forkant av aksjonen. 3.2.6 Bruk av bromerte flammehemmere (BFH) SFT har i 2002 og 2003 utført materialstrømsanalyser over bruk av bromerte flammehemmere (BFH) i produkter (cellegummi, andre byggvarer). Undersøkelsene avdekket at BFH forekom i produkter som produseres i Norge. Importører ga SFT til dels feilaktige opplysninger vedrørende innhold av BFH i produkter som ble importert. Oppfølgende kontroll, både av norsk produksjon og importprodukter avdekket at importerte produkter så vel som norskproduserte inneholder bromerte flammehemmere. Flere av produktene er på grunn av innholdet av BFH definert som farlig avfall i henhold til forskrift om farlig avfall. Ved produksjon og montering genereres en del ukurante produkter/kapp som leveres kommunale avfallsdeponier. SFT vil i 2004 gjennomføre kontroller i byggebransjen med fokus på bruk og avfallshåndtering av produkter med bromerte flammehemmere. 12

3.3 Kontroll av drivstoff SFT gjennomførte i 2003 stikkprøvekontroller ved 12 drivstoffutsalg. Det ble tatt 30 prøver for å kontrollere om kvalitetskravene for drivstoff (bensin og diesel) til motorkjøretøy gitt i drivstofforskriften overholdes. Det er blant annet stilt krav om innhold av svovel, aromater, benzen og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Samtlige prøver imøtekom kvalitetskravene. De kontrollerte utsalgsstedene hadde generelt god kunnskap om hvilke tankanlegg som var leverandør og hvordan de kunne skaffe til veie relevant dokumentasjon på innholdet i drivstoffet. På dette området har utsalgsstedene forbedret seg i forhold til resultatene fra 2002, noe SFT er godt fornøyd med. 3.4 Kontroll av egenrapportdata Virksomheter som har utslippstillatelse fra SFT skal hvert år rapportere i forhold til kravene som er stilt i tillatelsen. Dårlig kvalitet på innrapporterte data gjør at SFT vurderer overholdelse av virksomhetens utslippskrav på feilaktig grunnlag. Ved jevne mellomrom kontrollerer derfor SFT kvaliteten på de innrapporterte dataene. I 2003 gjennomførte SFT en slik stikkprøvekontroll av datakvaliteten. Åtte virksomheter i høyeste risikoklasse, med utslipp av miljøgifter, ble kontrollert. Det ble gitt ett eller flere avvik til seks av virksomhetene. Generelt sett varierte kvaliteten på egenrapportene i de åtte virksomhetene, og det er relativt stor usikkerhet i utslippstallene fra noen av dem. Forholdene som ble avdekket er i hovedsak knyttet til måletekniske forhold forbundet med prøvetaking av utslipp til luft og vann. Ferrosilisiumverkene som inngikk i undersøkelsen i 2003 (Elkem ASA, Salten verk og Elkem ASA, Bremanger) hadde en god og omfattende utslippskontroll, og deres egenrapportering ble ansett som tilfredsstillende kvalitetssikret. SFT vil følge opp datakvaliteten i egenkontrollrapportene med nye kontroller i 2004. 3.5 Kontroll av avfallshåndtering og returordninger SFT og Fylkesmannen har i 2003 hatt et særskilt fokus på håndtering av farlig avfall i flere bransjer, blant annet verftsindustrien, mekaniske verksteder/bilverksteder, grafisk industri og renserier, samt i noen grad hos avfallsmottak og sluttbehandlingsanlegg for avfall. Gjennomføringen av returordningen for EE-avfall har også blitt høyt prioritert ved kontroll. 3.5.1 Innlevering av farlig avfall landsdekkende aksjon Fylkesmannen gjennomførte under SFTs ledelse og koordinering en stor landsomfattende aksjon for å undersøke håndteringen av farlig avfall i tre utvalgte bransjer (mekaniske verksteder/bil- og båtverksteder, grafisk industri og renserier). Disse bransjene ble valgt ut fra tidligere kontrollerfaring og undersøkelser vedrørende håndtering av avfall, blant annet fra Rogaland. Omkring 6800 virksomheter ble forhåndsvarslet om mulig kontroll med etterlevelse av regelverket. Av disse ble 520 er kontrollert. Resultatene viste at det store flertallet av virksomheter leverer inn farlig avfall til det etablerte innsamlingssystemet, noe 13

som er positivt. Virksomhetene har imidlertid et stort forbedringspotensial når det gjelder håndtering av det farlige avfallet før levering. Dårlig emballering/merking og usikker lagring medfører ofte både fare for sikkerhet og ytre miljø. Virksomhetene etterlever heller ikke regelverket når det gjelder kravet om korrekt deklarering av avfallet, noe som fører til problemer for sluttbehandlere og medfører at statistikker over innsamlede avfallstyper er usikre. Resultatene fra aksjonen fikk bred medieomtale både i lokale og riksdekkende media. SFT og Fylkesmannen vil gjennomføre en ny landsdekkende kontrollaksjon i 2004 rettet mot håndtering av farlig avfall hos private og kommunale mottak og mellomlager for å sikre at det farlige avfallet når frem til endelig sluttbehandling/gjenvinning på en miljøforsvarlig måte. Mekaniske verksteder inklusiv bil- og båtverksteder Avfall leveres i stor grad inn til mottak, bl.a. gjennom avtaler med innsamlere. Noe farlig avfall fra vedlikehold og vinteropplag av båter havner i sjø eller deponeres (blåsesand). Bilverksteder blander ofte sammen ulike avfallstyper før innlevering, noe som kan være problematisk for videre behandling. Bransjen har altså et forbedringspotensial med hensyn til håndtering av farlig avfall. Grafisk industri Bransjen er i endring ved at teknologiutviklingen medfører overgang til databasert produksjon. De virksomhetene som fremdeles har kjemi (trykkfarger, løsemidler) har stort sett lukkede systemer og leverer avfallet i henhold til forskriftskravene. Renserier Renseribransjen har lagret store mengder perkloretylen (PER), ofte på en miljømessig utilfredsstillende måte. Etter kontrollaksjonen i 2003 ble det inngått en bransjeavtale mellom Norsk Gjenvinning og renserivirksomhetenes bransjeforening om mottak av PER til en avtalt pris. Dette vil kunne forventes å bidra til at problemet med usikre lager av PER reduseres. Verftsindustrien SFTs kontroller på skipsverft i 2003 samt Fylkesmannens kontroller på verft i farlig avfall aksjonen, viser at det fremdeles er mangler ved avfallshåndteringen på mange verft. Manglene er knyttet til system for vurdering av om avfallet er farlig avfall eller ikke (gjelder særlig for blåsesand) og håndteringen av det farlige avfallet (lagring, merking og levering). I de siste to årene har SFT og Fylkesmannen utført kontroller på omkring 50 verft. Håndtering av farlig avfall har et stort forbedringspotensial i mange av disse virksomhetene. 3.5.2 Avfallsinnsamlere, avfallsmottak og sluttbehandlingsanlegg I 2003 har SFT hatt fokus på denne bransjen og har kontrollert 16 virksomheter som samler inn og bearbeider/behandler farlig avfall. Kontrollene har på enkelte områder avdekket tildels mange og store avvik, særlig på de større anleggene. Flere av forholdene som er avdekket kan ha ført til utslipp av miljøfarlige stoffer. SFT ser alvorlig på at disse virksomhetene som skal sikre en forsvarlig behandling av vårt farligste avfall, ikke i tilstrekkelig grad følger de reguleringene som gjelder. SFT og Fylkesmannen vil gjennomføre en landsdekkende kontrollaksjon i 2004 rettet mot håndtering av farlig avfall i avfallsmottak og mellomlager samt at SFT vil ha fokus på avfallinnsamlere og sluttbehandlingsanlegg. 3.5.3 Retur av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)-landsomfattende aksjon En landsomfattende kontrollaksjon for å verifisere gjennomføring av returordningen for EEavfall ble gjennomført av Fylkesmannen og SFT høsten 2003. Fylkesmannen kontrollerte 416 14

forhandlere av EE-produkter samt kommunale avfallsmottak. I tillegg kontrollerte SFT i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Hordaland 17 importører av EE-produkter. Resultatene av forhandlerkontrollene viste at: de fleste forhandlere tar i mot EE-avfall 2/3 av forhandlerne overholdt ikke plikten til å informere publikum om returordningen for EE-avfall 1/6 av de kontrollerte virksomhetene tilfredsstilte ikke krav knyttet til oppbevaring av EE-avfall. Kontrollen av importørene viste at ingen av disse hadde etablert et tilfredsstillende system for henting og behandling EE-avfall. SFT er ikke fornøyd med disse resultatene og aksjonen vil bli fulgt opp med en ny aksjon i 2004 der hovedfokus vil være å følge opp de forhandlerne som hadde brudd på regelverket i forhold til informasjonsplikten. I tillegg vil SFT kontrollere flere importører av EE-produkter. 3.5.4 Innsamling av amalgamholdig avfall og regional aksjon rettet mot tannleger I Oslo og Akershus har det i 2003 vært gjennomført en regional aksjon for å se på hvordan tannleger håndterer amalgamholdig avfall. I den sammenhengen har SFT foretatt kontroll av virksomheter som samler inn slikt avfall. Ti aktuelle innsamlere ble varslet om mulig kontroll med etterlevelse av regelverket. Av disse ble fire kontrollert. Flere av virksomhetene manglet rutiner for håndtering av avfallet og hadde ikke oversikt over aktuelt regelverk. Én av innsamlerne mottok avfall den ikke hadde tillatelse til å motta (fotokjemikalier) og én manglet oversikt over eksportert avfall. Samtlige hadde dårlig oversikt over innsamlede mengder. Resultatene fra Fylkesmannens kontroll av 14 tannleger i Oslo og Akershus viste at omkring 1/3 av de kontrollerte tannlegene ikke leverte amalgamavfallet årlig, at nesten 2/3 rengjorde utstyr med amalgaminnhold i vask uten avskiller, at mange (1/5) hadde rutiner som medførte at amalgam havnet i søpla og at opp mot halvparten hadde mangler ved internkontrollen. Utfylling av deklarasjonsskjema ved innlevering ble også dårlig ivaretatt. Hos 60 prosent av de kontrollerte tannlegene var ikke innlevering registrert i registeret over innlevert farlig avfall (NORBAS), noe som gjør oversikter over innlevert farlig avfall mangelfulle. Fylkesmannen har forsikret seg om at avvikene i de aktuelle virksomhetene er lukket, formidlet resultatene fra aksjonen til Tannlegeforeningen og bedt om at foreningen bidrar til å bedre forholdene hos tannlegene. 15