GIMP 2.2 Program for bildebehandling Zen Data Side 1 av 58
Hobøl juni 2006 Utgiver Zen Data Adresse Solhaug 1827 Hobøl Telefon 6992 1980 Mobil 907 37 495 e-post firak@zendata.no, firak@mac.com Internett www.zendata.no Hvem er denne boken rettet mot? Innholdet i denne boken er rettet mot lærere og elever ved Runni skole i Akershus. Innholdet er derfor forenklet i forhold til den fulle funksjonaliteten i GIMP. Anvendt produksjonsverktøy. Arbeidet er utført på MS Windows XP og OpenOffice 2.0 produksjonsverktøy. Grafikken er bearbeidet i GIMP 2.2 som kan lastes ned fra www.gimp.org. Avgrensing i bruk av boken. Det må ikke kopieres fra denne boken utover det som er tillatt etter bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk, Lov om rett til fotografi og i Avtale mellom staten og rettighetsinnehavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsøyemed. I dette heftet brukes ofte disse uttrykkene: 1. Alt+F1, dette betyr at du skal holde Alt tasten nede og klikke på funksjonstasten F1 i øverste rad på tastaturet, hvoretter Alt tasten slippes igjen. 2. Alt+C, dette betyr at du skal holde Alt tasten nede og klikke på tasten c på tastaturet, hvoretter Alt tasten slippes igjen. 3. Alt+F Å, dette betyr at du skal holde Alt tasten nede og klikke på tasten f på tastaturet, hvoretter Alt tasten slippes igjen, deretter klikkes på tasten å. 4. Med ordet velges forstås å peke på noe med musen og deretter klikke på Enter tasten. Produktansvarlig: Firak Gudbrandsen e-post: firak@zendata.no, firak@mac.com Copyright Zen Data. Zen Data Side 2 av 58
Innhold: 1 VÆRE INFORMERT OM ELEKTRONISKE BILDER...6 1.1 OPPBYGNING AV BILDET, KANVAS OG BILDE..6 1.2 PIKSEL...6 1.3 FILFORMATER...7 1.4 BILDEBEHANDLING...7 2 ÅPNE GIMP...8 2.1 Å LAGE SNARVEI TIL GIMP...9 2.2 DAGENS TIPS...10 2.3 GIMP VINDUET....11 3 Å ÅPNE EN BILDEFIL....12 4 Å LAGRE EN BILDEFIL....14 5 Å TA UTSNITT AV ET BILDE....16 6 KOPIERE (/ KLIPPE UT) ET BILDEUTSNITT....17 7 Å LIME INN ET BILDEUTSNITT...18 7.1 Å LAGRE DET NYE BILDET....19 8 BRUKE FJÆRKANT I ET BILDEUTSNITT.20 9 JUSTERE LYS OG KONTRAST I ET BILDE22 10 ANGRE...24 11 JUSTERE LYS OG KONTRAST I DELER AV ET BILDE...25 12 LITT OM FARGEKORREKSJON...26 12.1 LITT OM FARGEKORREKSJON...27 12.2 KORREKSJON AV FARGEKURVER...28 12.3 Å JUSTERE FARGEKURVEN...29 13 ENDRE STØRRELSEN PÅ ET BILDE...30 14 BEHERSKE Å GJØRE ET BILDE SKARPERE 32 15 Å SKRIVE TEKST I ET BILDE...33 16 Å LEGGE ET BILDEUTSNITT OVER ET ANNET BILDEUTSNITT....35 17 FJERNING AV RØDE ØYER MED GIMP...37 18 LAGRE MED LYSEFFEKTER...41 18.1 STEMOR I LYSSTRÅLE...41 18.2 STEMOR SOM MALERI...42 18.3 ISKRYSTALL I LYSET...43 19 VERKTØYKASSENS INNHOLD...44 20 DEN ENGELSKE BRUKERMANUALEN...45 21 OM SKRIVERE...46 21.1 STASJONÆRE BLEKKSKRIVERE...46 21.1.1 Utskriftshastighet...46 21.2 MOBIL BLEKKSKRIVER...46 21.3 FOTOSKRIVERE...47 21.3.1 Blekk-kvalitet....47 21.4 UTSKRIFTSKOSTNADER....48 21.5 MULTIFUNKSJON...48 21.6 LASER SKRIVERE...49 21.6.1 Fargelasere...49 22 LASERSKRIVERNE SLÅR TILBAKE...49 22.1 BRA NOK...50 22.2 FOTO = BLEKK...50 22.3 VOLUM = LASER...51 22.4 UTVIKLINGEN GÅR TO VEIER...51 22.4.1 Laserne vil krympe...51 22.4.2 Fordeler med blekk...52 22.4.3 Ulemper med blekk...52 22.4.4 Fordeler med laser...52 22.4.5 Ulemper med laser...52 22.5 TEST: LASER MOT BLEKK...53 22.5.1 Resultatene...53 23 KJØPEGUIDE: SKJERMER...54 23.1 LCD VS. CRT...54 24 PRISER OG PRODUKTER...55 25 OM GIMP...55 25.1 LISENS...55 25.2 GIMP PÅ FORSKJELLIGE PLATTFORMER...55 Zen Data Side 3 av 58
Til Pranada. Tusen takk! Side 4 av 58
Introduksjon For å få introduksjonen så korrekt som mulig har jeg valgt å hente introduksjonsteksten fra GIMPs hjemmeside: http://www.gimp.org/about/introduction.html Programvaren er lisensiert som free i ordets videste forstand. Introduction to the GIMP GIMP is an acronym for GNU Image Manipulation Program. It is a freely distributed program for such tasks as photo retouching, image composition and image authoring. It has many capabilities. It can be used as a simple paint program, an expert quality photo retouching program, an online batch processing system, a mass production image renderer, an image format converter, etc. GIMP is expandable and extensible. It is designed to be augmented with plug-ins and extensions to do just about anything. The advanced scripting interface allows everything from the simplest task to the most complex image manipulation procedures to be easily scripted. GIMP is written and developed under X11 on UNIX platforms. But basically the same code also runs on MS Windows and Mac OS X. Lisensen finner du her: The terms of usage and rules about copying are clearly listed in the GNU General Public License, http://www.gimp.org/about/copying Side 5 av 58
1 Være informert om elektroniske bilder Dette er et utdrag fra Magnar Fjørtoft: digital fotografi, tilrettelagt for undervisning av Firak Gudbrandsen Et bilde på en dataskjerm er et digitalt bilde. I utgangspunktet er et digitalt bilde en datafil. Datafiler som inneholder bildeinformasjon kalles gjerne en bildefil. En slik fil kan en datamaskin tolke og gjøre om til et skjermbilde. For å skape en bildefil trengs et digitalt kamera eller en skanner. Informasjonen som lagres som en bildefil utgjør en tallrekke som beskriver bildet som rader og kolonner (matrise) av fargepunkter. Hvor nøyaktig beskrivelsen av fargepunktene (pikslene) er, bestemmer bildets fargedybde, og antallet fargepunkter som kan være med i et bilde, bestemmer bildets oppløsning. Jo høyere oppløsning (som måles i antall piksler) og jo større fargedybde ( som måles i bits), jo bedre kvalitet kan bildet ha. Men bildets kvalitet er også avhengig av kvaliteten på kameraets optikk (linser) og av kvaliteten på bildesensoren. Digitale kameraer med bra kvalitet koster ikke mer en 2000 3000 kr. Den digitale bildeteknologien har nesten erstattet det filmbaserte utstyret blant amatørfotografer. 1.1 Oppbygning av bildet, kanvas og bilde Det elektroniske bildet består altså av digitale signaler. Når dette bildet skal vises fram består det av to komponenter en bakgrunn, eller kanvas og selve bildet. Når et elektronisk bilde skal bearbeides i et fotoredigeringsprogram på det legges på et elektronisk kanvas. Prosessen likner et oljemaleri, bestående av de to komponentene kanvas og oljefargene som danner maleriet. Et elektronisk kanvas kan ha flere bakgrunnsfarger, eller være gjennomsiktig. 1.2 Piksel 1 Originalteksten er skrevet av Tom Helge Berglie i Computerworld. Publisert 23.08 2003 kl. 10:11 Teksten er redigert og tilrettelagt for undervisning av Firak Gudbrandsen Ordet piksel kommer fra amerikansk datasjargong og er sammensatt av ordene picture og element. Skrivemåten blir det til pixel på amerikansk, men på norsk skriver vi piksel. En piksel angir den minste byggestenen i et digital bilde, altså det enkelte bildepunkt. I et sort-hvitt bilde kan en piksel bare ha to verdier, sort eller hvit. I et gråtonebilde angis vanligvis verdien etter en 256-trinns gråskala. Fargebilder behøver enda mer data, det vanligste er å angi tre fargeverdier for hvert bildepunkt, nemlig rød, grønn og blå, hver med 256 mulige verdier (rgb). Til sammen gir dette i underkant av 17 millioner mulige fargekombinasjoner per piksel. 1 http://www.computerworld.no/index.cfm/fuseaction/artikkel_utskrift/id/6262 Side 6 av 58
1.3 Filformater Det er tre aktuelle komprimerte bildeformater vi kan snakke om: det ene formatet er *.gif, det andre er formatet *.png og det tredje formatet *.jpg. Det fjerde formatet er *.tif, ( også RAW ) som ikke komprimerer dataene i et elektronisk bilde. 1. Bilder av formatet *.gif kan maksimalt inneholde 256 forskjellige farver. Bilder med dette formatet kan få definert en usynlig farve. Bilder med formatet *.gif har begrenset anvendelse til foto, men er velegnet til enkel grafikk. 2. Bilder av formatet *.png kan inneholde 256 eller 16 millioner farver. Hvis png-bildet har 256 farver, kan det defineres usynlige områder. På det felt adskiller *.png sig fra *.gif ved at det i *.png kan defineres delvis gjennomsiktighet. Bilder har som *.gif filformat har begrenset anvendelighet til foto og samme egnethet til enkel grafikk. Hvis png-bildet inneholder 16 millioner farver, er det teknisk velegnet til fotos, men fyller ca. 10 gange så meget som *.jpg, så det er urealistisk at anvende dem. 3. Bilder av formatet *.jpg kan enten inneholde 256 gråtoner eller 16 millioner farver. Begge farveformater er velegnede til fotos, men vil gi for stor fil ved anvendelse til enkel grafikk - velg i stedet *.gif eller 256-farvers *.png. 4. Bilder av formatet *.tif komprimerer ikke bildefilene og lager automatisk svært store filer. Dette gir den absolutt beste kvaliteten på bildene, og i noen kameraer er dette et valg. Det vil imidlertid si at det tar veldig lang tid å lagre bildet i et kamera, og at det ikke blir plass til mange bilder på et minnekort. Umiddelbart kan det se ut som om det er likegyldig, hvilket format man velger. Det er det imidlertid ikke. Der er visse tommelfingerregler, som ikke kan / bør ignoreres: Til småbilder og bilder med begrenset farvepalett bør man velge *.gif, fordi det gir de minste grafikkfilene. Er antallet av farver så lavt som 16, skal bildet lagres som *.gif. Hvis man ønsker å lage bilder med usynlige felter, skal man velge *.gif, fordi dette ikke kan la seg gjøre i *.jpg. Til bilder med mer enn 256 forskjellige farver / nyanser skal man velge *.jpg, fordi det ikke kan la seg gjøre i *.gif å oppnå flere forskjellige farver enn nettopp 256. Referanselitteratur: http://www.hjemmesideskolen.dk/grafik/format.asp Guide to digital Photography ISBN 0-7645-7372-1 1.4 Bildebehandling De aller fleste digitale kameraer lagrer bilder i JPEG-format i opptaksøyeblikket fordi kompresjonen er god uten at kvaliteten forringes nevneverdig. JPEG-formatet kan faktisk komprimere bildet helt ned til 2% av bildets originale størrelse. Når bildene skal redigere i et bildebehandlingsprogram, bør du imidlertid skifte filformat hvis du planlegger å lagre flere ganger. JPEG-formatet påvirker bildet når det lagres. Blokker med bildepunkter omgrupperes for å oppnå kompresjon, og det betyr at for hver gang du lagrer i JPEG, så blir bildet litt dårligere. Noen få ganger merkes ikke, men hvis du skal jobbe med bildet over en periode, så er det ikke å anbefale. Tipset er å lagre i et format som ikke forringer kvaliteten mens du jobber med bildet, for deretter å lagre tilbake til JPEG etter at du er ferdig med prosessen. TIFF (Tagged Image File Format) er et godt filformat siden dette ikke påvirker kvaliteten ved lagring på noen som helst måte. Det tar riktignok mye større plass på disken, men det blir jo bare midlertidig. Et godt alternativ kan også være.png formatet Side 7 av 58
2 Åpne GIMP Læringsmål: Beherske å starte bildebehandlingsprogrammet GIMP Det er flere måter å starte GIMP på, avhengig av hvor hyppig GIMP skal brukes over kortere eller lengre tid. Dersom GIMP skal brukes bare en gang i blandt er det like greit å starte GIMP fra programvalgsknappen. GIMP kan startes fra programvalgsknappen i KDE grensesnittet, nederst til venstre, se Figur 1. I dette tilfellet brukes musen for å starte GIMP. Figur 1 Ved å velge Image Editing starter GIMP og det første som kommer opp er et oppstartbilde som Figur 2 viser. Figur 2 GIMP kan også startes med tastaturvalget: Alt+F1, deretter brukes piltaster opp (eller ned), piltast til høyre, til GIMP er markert, tilslutt klikkes Enter tasten. Oppgave: Du starter bildebehandlingsprogrammet GIMP fra programvalgstasten. Side 8 av 58
2.1 Å lage snarvei til GIMP. Læringsmål: Å lage snarvei til bildebehandlingsprogrammet GIMP Dersom GIMP skal brukes ofte er det like greit å ha en snarvei tilgjengelig i K-panelet (linjen nederst i skjermbildet). Dette gjøres ved å: høyreklikke i K-panelet, velge Panel Menu, velge Add to Panel, velge Application, velge Graphics og til slutt klikke på Image Editing. Dette trestrukturelle valget er vist i Figur 3. Figur 3 Snarveien til GIMP fremkommer i K-panelet slik som Figur 4 viser. Snarvei til GIMP Figur 4 Ved å klikke på GIMP-reven starter bildebehandlingsprogrammet GIMP på vanlig måte og oppstartbildet i Figur 2 kommer frem. Oppgave: Du lager en snarvei til bildebehandlingsprogrammet GIMP i K-panelet. Side 9 av 58
2.2 Dagens tips Læringsmål: Beherske å bruke Dages tips i GIMP Det øverste vinduet i GIMP er alltid Dagens tips. I dette vinduet er det mulig å velge Forrige tips og Neste tips. med tastekombinasjonen: Alt+F til forrige tips eller Alt+N til neste tips. Dersom dette vinduet ikke er ønskelig, fjernes x-et nederst til venstre i Dagens tips vinduet i Figur 5. Figur 5 Vinduet lukkes på vanlig måte, med å klikke i x-et øverst til høyre eller med tastatursnarveien Alt+F4. Oppgave: Du gjør deg kjent med Dagens tips ved å se på de tre foregående tipsene i GIMP Side 10 av 58
2.3 GIMP vinduet. Læringsmål: Å beherske åpningsvinduet til GIMP GIMP vinduet består av en menylinje med menyene: Fil, Utvid og Hjelp. I dette tilfellet er verktøylinjen organisert i tre linjer. Verktøyenes betydning fremkommer ved å holde musepekeren over det aktuelle vinduet en liten stund. Her er musepekeren holdt over verktøyet, som betyr: Tegn med blekk. Meny Verktøylinje Forskjellig innhold avhengig av bruk Figur 6 Du gjør deg kjent med betydningen av de andre verktøyene. I dette kurset kommer vi ikke til å bruke mange verktøy. Oppgave: Du gjør deg kjent i åpningsvinduet i GIMP. Side 11 av 58
3 Å åpne en bildefil. Læringsmål: Å beherske å åpne en bildefil i GIMP Fra menyen Fil velger du Åpne som vist i. Ved å studere menyvalget fremkommer det at tastatursnarveiene: Alt+F Å og Ctrl+O også åpner en fil. Her vises det også til et mappeikon, men det er ikke et standardvalg i verktøylinjen i GIMP. Figur 7 Dermed kommer Åpne bilde vinduet opp. Herfra må du vite hvor du har lagret bildefilen som du skal se på. Her er bildet lagret i mappen Runni bilder på skrivebordet, Figur 8. Figur 8 Side 12 av 58
Herfra velges bilde nr p5260052, Figur 9. Figur 9 I den øverste linjen fremkommer det at bildet heter p5260052.jpg, deretter følger (RGB, 1 lag) som betyr at bildet er satt sammen av fargene rød, gul og blå og at bildet består av et lag. Deretter kommer tallene 2288x1712, dette angir antall bildepunkter, eller piksler, som bildet er satt sammen av (som er 3.917.056 piksler eller ~4 Megapiksler). Bildet er tatt med et kamera med 4 Megapiksler oppløsning. Linjen under er en menylinje på vanlig måte. Deretter kommer det en vannrett og en loddrett linjal. De er gradert i piksler og viser bildets størrelse i piksler. I den nederste linjen står det 957,417. Dette er musepekerens posisjon i bildet. Den er 957 piksler til høyre i bildet og 417 piksler nedover i bildet. Deretter kommer en droppliste merket px. Her kan det også velges metriske og andre lengdeenheter. Den neste dropplisten viser 33%. Det er forstørrelsen i det aktuelle vinduet. Herfra kan også større og mindre forstørrelsesfaktorer velges etter behov. Oppgave: Du åpner bilde p5260052.jpg i GIMP. Side 13 av 58
4 Å lagre en bildefil. Læringsmål: Å beherske å lagre en bildefil i GIMP Fra menyen Fil velger du Lagre som... som vist i Firgur 10. Fra menyen fremkommer det at tastatursnarveien: Shift+Ctrl+S er et aktuelt valg. En måte å gjøre dette på er å holde Shift og Ctrl tasten nede samtidig med lillefingeren, klikker på s-tasten og slipper Shift og Ctrl tastene til slutt. I menyen er det også vist til et lagringsikon, men dette er ikke et standard valg i GIMP. Figur 10 Deretter kommer Lagre bilde dialogboksen opp, Figur 11. Figur 11 I feltet Navn skrives navnet på bildefilen inn, her Underveis. Bildet ønskes lagret i mappen Runni bilder på skrivebordet. Det kommer opp som første valg i feltet Lagre i mappe. Side 14 av 58
Filformatet fra kameraet var.jpg. Å fortsette med bildebehandling i samme filformat vil forringe bildekvaliteten. Det er derfor ønskelig å lagre bildet i filformatet.png som ikke reduserer bildekvaliteten i samme grad. Fra dropplisten Velg filtype velges filformatet.png. (Etter noe trening er det enklere å skrive filnavnet og avslutte med.png.) Deretter velges Lagre. Da kommer dialogboksen Lagre som PNG opp, her velges Compression level 9, som gir den minste bildefilen, deretter OK, Figur 12 Figur 12 Deretter kommer dialogboksen Lagre bilde opp, her velges Lagre. Den blå streken i bunne viser progresjonen i lagringen og lagringsstedet. Oppgave: Du lagrer bilde p5260052.jpg som Underveis.png i GIMP Side 15 av 58
5 Å ta utsnitt av et bilde. Læringsmål: Beherske å ta et utsnitt av et bilde i GIMP. Bilde Underveis.png åpnes. Det er ønskelig å ta et utsnitt av bildet, for deretter å lagre utsnittet som et nytt bilde. Resultatet av utsnitt valget er vist med det stiplede rektanglet i bildet, Figur 13. Valget har fremkommet ved å sette musepekeren øverst i venstre hjørne i det stiplede rektanglet, holde musepekeren nede og trekke musen på skrå ned mot høyre til et passende utsnitt er valgt (fiskehåvmetoden). Figur 13 Dersom utsnittet forsøkes flyttet skjer det katastrofale endinger i Underveis.png bildet. Det er mulig å angre på flyttingen med Ctrl+Z kommandoen. Oppgave: Du lager et liknende utsnitt av Underveis.png bildet i GIMP som vist ovenfor. Side 16 av 58
6 Kopiere (/ klippe ut) et bildeutsnitt. Læringsmål: Beherske å kopiere et bildeutsnitt i GIMP Den enkleste måten å lage et nytt bilde av bildeutsnittet fra forrige øvelse på er å bruke kommandoen: Ctrl+C. Det er også mulig å klippe ut bildeutsnittet med kommandoen: Ctrl+X. På denne måten er bildeutsnittet og egenskapene lagret på oppslagstavlen i maskinen. Deretter må det opprettes en kanvas som bilde skal lagres på. Dette gjøres enklest med kommandoen: Ctrl+N. Da kommer dialogboksen Opprett nytt bilde opp, Figur 14. Figur 14 I denne dialogboksen fremkommer det at bildestørrelsen blir 1188piksler bredt og 672 piksler høyt. I denne dialogboksen velges OK. (Dersom et annet størrelsesforhold er ønskelig gjøres dette senere, i kapitlet Beherske å endre bildets størrelse.) Oppgave: Du kopierer et bildutsnitt i GIMP og lager en ny kanvas. Side 17 av 58
7 Å lime inn et bildeutsnitt. Læringsmål: Beherske å lime inn et bildeutsnitt i GIMP Deretter kommer den nye kanvasen opp som bildeutsnittet kan limes inn på, Figur 15. Den blå navnelinjen viser at bildet ikke er lagret enda, Uten navn. I parentesen står det RGB, 1 lag, som betyr rød, gul og blå, at bildet består av et lag. Deretter vises kanvasens størrelse 1188x672 piksler, som er den samme størrelsen som det bildeutsnittet som ble demonstrert tidligere. Hvor stor er forstørrelsen denne gangen?? Figur 15 Deretter limes utsnittet inn med kommandoen Ctrl+V. Se Figur 16 Figur 16 Oppgave: Du limer inn et bildeutsnitt på en passende kanvas i GIMP. Bruk gjerne eksemplet som vist ovenfor. Side 18 av 58
7.1 Å lagre det nye bildet. Læringsmål: Å beherske å lagre en bildefil i GIMP Det nye bildet lagres med menybanen Fil Lagre som... eller tastatursnarveien: Shift+Ctrl+S som er et aktuelt valg. I feltet Navn: skriveses Utsikt.png og bildet lagres i mappen Runni bilder. Deretter klikkes Lagre. Figur 17 Figur 17 Dialogboksen Lagre som PNG kommer opp, Figur 18. Her velges Compression level 9, og OK. Figur 18 Oppgave: Du lagrer bildeutsnittet fra Underveis.png med et annet filnavn, gjerne Utsikt, i GIMP. Du bruker det samme filformatet.png. Side 19 av 58
8 Bruke fjærkant i et bildeutsnitt Læringsmål: Å beherske bruk av fjærkant i GIMP Bildene i Figur 19 er omtrent like. Forskjellen er at bildet Utsikt fjærkant har en mykere avslutting enn bildet Utsikt. Utsikt Figur 19 For å få til dette brukes spesielle valg i GIMP vinduet, Figur 20. Når det rektangulære utsnittet er valgt, velges fjærkanter ved å klikke i ruten til venstre for feltnavnet Fjærkanter. Deretter velges Radius. Her er det valgt 25 piksler. Utsikt_fjærkant Når bildeutsnittet er kopiert (Ctrl+C) velges ny kanvas med Ctrl+N. Da kommer dialogboksen Opprett nytt bilde opp, Figur 21. Figur 20 Det nye her er dropplisten: Fyll med: her velges Gjennomsiktighet. Deretter OK. Da kommer det opp en kanvas med et sort/grått sjakkmønster. Figur 21 Side 20 av 58
Deretter limes bildet på kanvasen på vanlig måte med Ctrl+V, Figur 22 Figur 22 Så følger lagring på vanlig måte med Shift+Ctrl+S, og bildet blir lagret med myke kanter, Figur 23. Figur 23 Oppgave: Du lagrer et bilde med fjærkanter i GIMP. Side 21 av 58
9 Justere lys og kontrast i et bilde Læringsmål: Å beherske lys- og kontrastendring i GIMP Noen ganger kan et bilde være slik at de mørke partiene er før mørke slik at detaljene ikke kommer godt frem. I Figur 24 nedenfor er bildet Stemor tatt rett fra kameraet og inn på en PC. Kanskje ble lys og skygge for dårlige. Bladverket bak stemoren kom ikke godt frem og det lilla kronbladet var i mørkeste laget. Det ligger ann til å justere lys og kontrast i bildet. Stemor Figur 24 Stemor_1 Bilde p5060034.jpg åpnes i GIMP og lagres som Stemor.png. Dermed er originalen urørt og bildet Stemor.png, kan bearbeides. Lys og kontrast korreksjonsverktøyet åpnes fra menybanen: Verktøy Fargeverktøy Lysstyrke-Kontrast... Tastatursnarveiene er litt klønete her: Alt+V, deretter piltast til høyre til Verktøy, deretter tasten F to ganger, så piltast til høyre, deretter L-tasten. I dialogboksen Lysstyrke-Kontrast ser vi i tittelfeltet at bildet heter p5060034.jpg. Det er viktig at det er X foran feltet Forhåndsvis. Justering av lysstyrken og kontrast skjer med skyverne, eller ved å sette inn tallverdier i tallfeltene. I dette bildet er lysstyrken valgt til 90. Legg merke til at bladverket i bakgrunnen er kommet tydeligere frem. Det lilla kronbladet er også blitt lettere i fargen. Men - - - hele bildet ser blassere ut. Dette kan rettes opp med ny kontrastverdi. Side 22 av 58
I dette bildet er kontrasten valgt til 80. Hele bildet ser nå mye friskere ut. Legg merke til det sorte området i det nederste gule kronbladet, det er blitt sort igjen (ikke grått slik det var i forige bilde). Lagrer det som Stemor_1.png. De valgene som her er gjort er ikke nødvendigvis korrekte. Det dreier seg om skjønn. Skjønnet er basert på noen erfaringer som: Skjermens evne til å gjengi farger Hva bildet skal brukes til Skriverens evne til å skrive ut farger slik de vises på skjermen Papirets evne til å gjengi fargene slik de ser ut på skjermen Ens personlige oppfatning av hvordan motivet så ut Ens personlige oppfatning av hvordan bildet skal se ut. Noen enkle tips: Det er ikke enkelt å huske farger, noen har en sterk egenskap til å huske farger, andre har ikke det. Ta et bilde, lagre det som en ny fil, bruk gjerne.png filbetegnelse og lek med lysstyrke og kontrastregulering. Det er viktig å bli kjent med det tekniske utstyret som er tilgjengelig, leke litt med lys og kontrastreguleringen for å finne frem til det en selv synes er et riktig bilde. Oppgave: Du justerer lysstyrken og kontrasten i et bilde slik at det blir riktig for deg. Side 23 av 58
10 Angre Læringsmål: Å beherske å angre endringer i et bilde i GIMP Noen ganger er det nødvendig å angre en eller flere redigeringer i GIMP. Angre kan gjøres med tastatursnarveien Ctrl+Z, mens angre tilbake igjen er Ctrl+Y. Utover dette har GIMP en angrehistorikk som kommer opp i et eget vindu. Den framkommer med menybanen: Rediger Angrehistorikk, eller tastatursnarveien Alt+E H. Da kommer dialogboksen Angre opp. I den kan du se de endringer som er gjort i bildet og du kan angre helt tilbake til basisbildet Oppgave: Du angrer lysstyrke og kontrastjusteringen et bilde med GIMP. Side 24 av 58
11 Justere lys og kontrast i deler av et bilde Læringsmål: Å beherske lys- og kontrastendring i deler av et bilde i GIMP Noen ganger kan et bilde være slik at det kan være ønskelig å endre lysstyrken og kontrasten i en del av et bilde. Nedenfor er det vist et eksempel på hvordan det kan gjøres. Du åpner Gammelt_hus.png Dette gamle huset ligger i solen, men der er ønskelig å forsterke lyset på taket og den veggen som vender mot solen. Derimot er det ikke ønskelig å endre noe på den veggen som vender mot skyggen. Det er derfor nødvendig å markere bare den delen av bildet som skal endres. Til dette brukes verktøyet for å markere et område etter frihånd. Det er symbolisert ved ikonet lasso til høyre. Før markeringen starter er det lurt å legge til en fjærkant på 20 i dette tilfelle (myk overgang). Med frihånd markeringverktøyet markeres taket og den veggen som vender mot lyset i en sammenhengende bevegelse. Deretter hentes lysstyrke og kontrastverktøyet. I dette tilfellet er det valgt Lysstyrke 90 og Kontrast 70. Deretter klikkes OK for å gjennomføre endringene. Under er det originale bildet Under er det endrede bildet Oppgave: Du endrer lysstyrke- og kontrastforholdet i en del av et bilde med GIMP. Side 25 av 58
12 Litt om fargekorreksjon Læringsmål: Å kunne anvende begrenset glød/metning korreksjon i GIMP Fargekorreksjon er ikke så enkelt som korreksjon av lysstyrke og kontrast. Med verktøyet Glød/Metning kan fargene korrigeres. Menybanen: Verktøy Fargeverktøy Glød/Metning... åpner dialogboksen Glød/Metning. Åpner bildet p1020026.jpg og lagrer det som Smilefjes.png. I dette tilfellet er det ønskelig å bli kjent med korreksjon av glød og metning. Menybanen: Verktøy Fargeverktøy Glød/Metning... åpner dialogboksen Glød/Metning. Passer på at Forhåndsvis er krysset av. Leker med tallverdiene for Glød, Lysverdi og Metning for å se på konsekvensen av justeringene. Dette gjøres ved å skrive et tall i feltet for Lysverdi, endringen skjer når innsettingspunktet flyttes til feltet over eller under. Når tallverdiene for: Glød = 100, Lysverdi= -50, og Metning= 100, blir konsekvensen av justeringene slik bildet til høyre viser. Lagrer det som Smilefjes_1.png Oppgave: Du forandrer glød/metningen i Smilefjes.png og studerer endringene. Du velger ny glød/metningen i Smilefjes.png. Side 26 av 58
12.1 Litt om fargekorreksjon Læringsmål: Å kunne anvende begrenset glød/metning korreksjon i GIMP I dette tilfellet er det ønskelig å få frem fargene i bladverket i stemorsblomsten. Åpner bildet p5060034.jpg og lagrer det som Stemor.png. En måte å gjøre dette på er å bruke frihåndsverktøyet for å markere bladverket alene. Markerer bladverket med frihåndverktøyet (lassoen) som vist. Leker litt med tallverdiene for Glød, Lysverdi og Metning for å se på konsekvensen av justeringene. Ender opp med at verdiene: Glød = 10, Lysverdi= 25, og Metning= 50, gir en passe fin heving av fargene i bladverket på forfatterens skjerm. Lagrer det som Stemor_2.png. Det spennende er å se hvordan utskriften blir! Original Korrigert bilde Oppgave: Du forandrer glød/metningen i bladverket i Stemor.png og studerer endringene. Du velger ny glød/metningen i Stemor.png. Side 27 av 58
12.2 Korreksjon av fargekurver Læringsmål: Å kunne bruke begrenset korreksjon av fargekurver i GIMP Det er ønskelig at skyggen i bildet Smilefjes.png blir mørkere og at de lyse partiene blir lysere. Til dette kan verktøyet Justering av fargekurver anvendes. Åpner bildet Smilefjes.png i GIMP. Fra menylinjen velges menybanen: Verktøy Fargeverktøy Kurver... åpner dialogboksen Kurver. Passer på at Forhåndsvis er krysset av. Klikker og drar i den skrå kurven og ser på konsekvensene av korreksjonen. De to punktene som er korrigert gir et fint resultat på forfatterens skjerm. Lagrer det som Smilefjes_2.png. Det spennende er å se hvordan utskriften blir! Original bilde Korrigert bilde Oppgave: Du justerer fargekurven i Smilefjes.png og studerer endringene. Du velger ny fargekurve i Smilefjes.png. Side 28 av 58
12.3 Å justere fargekurven Læringsmål: Å kunne anvende begrenset korreksjon av fargekurver i GIMP Det er ønskelig at skyggen i bildet Stemor.png blir mørkere og at bladverket blir lysere. Til dette kan verktøyet Justering av fargekurver anvendes. Åpner bildet Stemor.png i GIMP. Markerer bladverket med frihåndsverktøyet (lassoen) som før. Passer på at Forhåndsvis er krysset av. Klikker og drar i den skrå kurven og ser på konsekvensene av korreksjonen. De fire punktene som er korrigert gir et fint resultat på forfatterens skjerm. Lagrer det som Stemor_3.png. Det spennende er å se hvordan utskriften blir! Original bilde Korrigert bilde Oppgave: Du justerer fargekurven i bladverket i Stemor.png og studerer endringene. Du velger ny fargekurve i bladverket i Stemor.png Side 29 av 58
13 Endre størrelsen på et bilde Læringsmål: Beherske å endre bildestørrelsen i GIMP Derom et bilde skal legges inn i en hjemmeside på Internett må ikke bildestørrelsen være for stor, helst ikke over 10 15 kb, da tar det for lang tid å få opp bildet i nettleseren. Bildet av stemoren er 2288x1712 piksler og er på 755 kb når det hentes rett fra kameraet. Det er ønskelig å skalere dette bildet ned til 10-15 kb slik at det passer i en hjemmeside på Internett. Menybanen er: Bilde Skaler bilde... eller tastatur-snarveien: Alt+B S. Menyen indikerer også et ikon, men det er ikke standard i GIMP. Deretter kommer dialogboksen Skaler bilde opp. Her er bredde/ høyde forholdet låst, og er 2288x1712 piksler. Endrer bredden til 80 piksler og høyden blir derav 60 piksler. Deretter klikkes Skaler. Bildet til høyre viser at oppløsningen i bildet er dramatisk endret. Side 30 av 58
Når bildet er lite på arket synes ikke de dramatiske endringene så godt. Lagre som Stemor_4.png Bildestørrelsen er nå redusert til 80x60 piksler og er på 10,4 kb. Dette skulle passe i en hjemmeside på Internett. Oppgave: Du reduserer størrelsen på et originalbilde i GIMP. Husk å lagre som ny fil først, gjerne med filbetegnelsen.png. Side 31 av 58
14 Beherske å gjøre et bilde skarpere Læringsmål: Beherske å gjøre et bild skarpere i GIMP. Noen ganger vik et bilde eller bildutsnitt virke uskarpt. Dette kan rettes opp ved å bruke verktøyet Sharpen (Skarpere) i GIMP. Åpne bildet Blå_stemor.png. Bildet til høyre er et utsnitt av et bilde, det er ikke skarpt. Det er derfor ønskelig å gjøre det skarpere, dvs gjøre tegningene i bildet tydeligere. Når bildeutsnittet er åpent kan det gjøres skarpere med menybanen: Filter Forbedre Sharpen... Tastatursnarveien er her litt klønete, men det går an å bruke: Alt+F, piltast til venstre to ganger, deretter tastene B og S. Da kommer dialogboksen Gjør skarpere opp. Denne gjøres så stor som praktisk mulig. Ved å klikke på den firehodede pilen nede i høyre hjørne kan stemoren sentreres. Bildet gjøres skarpere ved å trekke skyveren Skarphet, og finjustere tallverdiene, her 70. Lagre som Blå_stemor_1.png Original Skarpere bilde Oppgave: Du gjør et bilde skarpere i GIMP, bruk gjerne blå stemor.png. Side 32 av 58
15 Å skrive tekst i et bilde Læringsmål: Beherske å legge tekst på et bilde i GIMP. Åpne Stemor.png. Her er det ønskelig å legge tekst på bildet. Øvre venstre hjørne har en jevn mørk bakgrunn, den er grei å tekste med en kontrastfarge til sort, for eksempel gul. I dialogboksen GIMP er ikonet merket T det verktøyet som legger tekst til bildet. I Feltet Tekst velges: Skrift, her Sans, Størrelsen, her 80 piksler, Fargen er sort som standard, det går ikke i dette tilfellet i det bakgrunnsfargen i bildet et nær sort. Ved å klikke i den sorte linjen kommer dialogboksen Tekstfarge opp. I dialogboksen Tekstfarge velger først gult i den loddrette fargeskalaen. Deretter trekkes trådkorset opp mot den gulfargen som er passe. Feltet Nåværende viser ny farge, feltet Gammel viser den tidligere fargen. Bekreft fargen med OK. Side 33 av 58
Dialogboksen GIMP viser nå det nye fargevalget for tekstingen. Legg merke til: skriftjusteringen, innrykk og linjemellomrom. Innsettingspunktet for tekstingen settes ved å peke og klikke i bildet. Deretter kommer dialogboksen GIMP tekstbehandler opp. Den ønskede teksten skrives inn, her Maiminne 2006. Dersom det er nødvendig med flere linjer brukes Enter tasten som vanlig. Deretter klikkes Lukk. Bildet med tekst er ferdig. Lagre som Stemor_5.png Oppgave: Du skriver tekst i et bilde med GIMP tekstbehandler. Side 34 av 58
16 Å legge et bildeutsnitt over et annet bildeutsnitt. Læringsmål: Beherske å legge et bildeutsnitt over et annet bildeutsnitt i GIMP Åpner bildet p5260052.jpg og lagre som 60_skilt.png I bildet til høyre ansees 60 skiltet og de to stolpene til venstre som sjenerende. Oppgaven blir å fjerne de tre elementene. Velger å legge en lapp over 60 skiltet. I GIMP vinduet velges det elliptiske utsnittsområdet. Setter innsettingspunktet til høyre for 60skiltet, holder skift-tasten nede og trekker en sirkel litt større enn 60 skiltet. Kopierer og limer inn lappen. Flytter lappen over 60 skiltet, så er den godt kamuflert. Det er tydelig at denne teknikken har muligheter såvel som begrensninger. Bruker samme teknikk for å kamuflere stolpen til 60 skiltet, Velger rektangulært utsnitt som er noe større enn stolpen (obs! veimerkingen) kopierer og limer inn. Side 35 av 58
Flytter deretter den nye lappen over stolpen. Dermed er også stolpen kamuflert. Lagrer bilder med et nytt navn, f eks Utsikt_1.png, slik at det er lett å finne det igjen. Den samme teknikken brukes for å kamuflere de to stolpene til venstre for 60 skiltet. Så er det ledningene i luften og.... 60 skilter er borte 60 skilter og stolpene er borte Oppgave: Du kamuflerer 60 skiltet med stolpen og de to stolpene til ventre for 60 skiltet. Det er lurt å lagre med nytt navn og flere ganger underveis. Sjenerende ledning? Vekk me n! p5260054 lagret som Ny utsikt.png Ny utsikt_1.png Side 36 av 58
17 Fjerning av røde øyer med GIMP Øyefarge før korreksjon i GIMP Øyefarge etter korreksjon i GIMP Finner bildet med røde øyne. I dette tilfellet er det en del av et større bilde Velger: Fil Meny Kanaler Klikker på menyvalget Kanaler. Side 37 av 58
Velger den røde kanalen. I utgangspunktet er alle tre fargekanalene valgt. Klikker på den blå og grønne kanalen, slik at den røde kanalen alene er merket. Velger verktøyet Blek eller Brenn Fanen Blek/Brenn kommer opp i GIMP vinduet. Herfra velges Pensel: Side 38 av 58
Velger Circle Fuzzy (15) Dette blir penselen som du skal lage ny farge på øynene med. Velger «Brenn» og «Mellomtoner» Side 39 av 58
Zoomer til 400% Endrer øyefarge. Dette gjøres ved å klikke i øyet og male/klikke til øyet får rett farge. Endrer øyefarge på neste øye. Dette gjøres ved å klikke i øyet og male/klikke til øyet får rett farge. Zoomer tilbake til 100%. Lagre med nytt navn Det var det... Side 40 av 58
18 Lagre med lyseffekter Læringsmål: Ha kunnskap om å lagre med forskjellige lyseffekter i GIMP 18.1 Stemor i lysstråle Åpne Blå_stemor.png. Her er den blå stemoren som basisbilde. Ønsker å leke litt med Lyseffekter slik at lyset kommer inn på skrå ovenfra til venstre. Det passer bra med lyssettingen i bildet forøvrig. Med menybanen: Filter Lyseffekter Lyneffekte r. eller tastatursnarveien Alt+F, piltast to ganger til venstre, deretter L og L, kommer dialogboksen Lysefekter opp. Med den blå prikken kan innfallsvinkelen på lysstrålen stilles inn. Under fanen Lys kan også fargen på lyset stilles inn. Klikker OK Dermed framkommer et nytt bilde med en annen lyssetting. Lagre som Blå_stemor_2.png Oppgave: Du prøver deg frem med noen lyseffekter i GIMP. Side 41 av 58
18.2 Stemor som maleri Åpne Blå_stemor.png. Her er den blå stemoren som basisbilde. Ønsker å leke litt med Artistisk slik at bildet får et uttrykk som likner på et maleri. Med menybanen: Filter Artistisk Oilify... eller tastatursnarveien Alt+F, piltast to ganger til venstre, deretter A og F, kommer dialogboksen Oljemaleri opp. Ved å endre Mask size endres forvrengningen til et maleriaktig uttrykk. Her er verdien 15 valgt. Bildet til høyre viser en del av forhåndsvisningen. Ved å trekke den hvite rammen rundt i bildet kan forhåndsvisningen vise forskjellige områder i bildet. Når tilstrekkelig grad av malerieffekt er justert, klikkes Enter tasten... Lagre som Blå_stemor_3.png Oppgave: Du prøver deg frem med noen lyseffekter i GIMP. Side 42 av 58
18.3 Iskrystall i lyset Åpne Vårbilde.png Her er et vårbilde, hvor sneen har gått over til is. Kanskje bildet er noe kjedelig... Det er mulig å friske opp dette bildet ved å legge på SuperNova effekt. SuperNova verktøyet kommer frem med menybanen: Filter Lysefekter SuperNova. Forhåndsvisning og Show cursor må være krysset av. Aksekorset i forhåndsvisninger kan flyttes til det punktet som effekten skal legges inn. Fargen på effekten bestemmes ved å klikke i feltet til høyre for Farge, her blå. Likeledes kan radien og strålenes lengde stilles inn... Ved å klikke i det blå feltet til høyre for Farge kommer dialogboksen for fargevalget opp. I dette tilfellet er aksekorset flyttet til en hvit/blå farge. Men, du verden hvilken virkning SupeNova effekten har på de rette stedene.. Lagre som Vårbilde_1.png Oppgave: Du prøver deg frem med noen lyseffekter i GIMP. Side 43 av 58
19 Verktøykassens innhold Læringsmål: Å bli kjent med verktøykassen i GIMP GIMP har en svært stor verktøykasse. De tipsene som er vist nedenfor er bare en liten del av det hele. Fargeendring: Forbedring av bildet: Forskjellige lyseffekter: Forskjellige forvrengninger: GIMP er voksen - - - Ha det gøy!! Oppgave: Du gjør deg kjent med Menyene Filter og Script-Fu samt deres undermenyer. Side 44 av 58
20 Den engelske brukermanualen Læringsmål: Å ha kunnskap om den engelske brukermanualen. Den engelske brukermanualer finnes på denne lenken: http://docs.gimp.org/en Denne manualen er på over et tusen sider. Oppgave: Du gjør deg kjent med hovedelen av innholdet i den engelske manualen til GIMP. Side 45 av 58
21 Om Skrivere Kapitlet nedenfor er redigerte artikler fra PC World Norges nettsider, (www.pcworld.no). Kjøpeguide: Skrivere 2 Originalt skrevet av Iver Gamme i PCWorld Norge. Publisert 15.01 2004 kl. 11:18 Artikkelen er redigert og tilrettelagt for undervisning av Firak Gudbrandsen 13. juni 2006 21.1 Stasjonære blekkskrivere Blekkskrivere finnes i dag i svært mange varianter og modellutvalget skifter svært raskt fra de enkelte leverandører. Om du bør velge deg en fotoskriver eller en vanlig blekkskriver avhenger mest av hvilke funksjoner du ønsker og hva du har tenkt å bruke skriveren til. Det er først og fremst på selve utskriftshastigheten at vi finner den største forskjellen mellom modellene. Har du et moderat utskriftsvolum kan du fint klare deg med en skriver til rundt tusenlappen, men skriver du ut mange sider per dag vil det lønne seg å legge i litt mer penger, slik at hastigheten ikke blir et irritasjonsmoment. Det vil også lønne seg å velge en modell med separate blekkpatroner for hver farge. Dette sikrer en god driftsøkonomi, selv om utskriftskostnadene fortsatt varierer mellom de ulike merkene. Stort sett gir alle moderne blekkskrivere god kvalitet på fotoutskrifter. Ved bruk av et godt fotopapir kan gode skrivere til rundt 1000,- 1500,- produsere bilder av svært god kvalitet. Det er viktig å velge fotopapir av samme merke som skrivere. Noen CD/DVDer har en overflate som det er mulig å skrive på med en blekkskriver. Ved valg av blekkskriver (med fotokvalitet) kan det være interessant å se på en skriver som har mulighet til å skrive direkte på overflaten til en CD/DVD. Oppløsning (ppt=punkter per tomme). En god fotoskriver har i dag en oppløsning på mellom 4 800 x 1 200 ppt og 2 400 x 1 200 ppt uten at dette betyr spesielt mye for utskriftskvaliteten på fotopapir. På fotoutskrifter kan det være svært vanskelig å se noen forskjell på 4 800 x 1 200 ppt og 2 400 x 1 200 ppt. 21.1.1 Utskriftshastighet. Det er ikke riktig å stole blindt på hva leverandørene oppgir av utskriftshastighet. De oppgir noen ganger utskriftshastighet med forskjellig forutsetninger, både med hensyn til skrivetetthet/grafikk og farger samt programvare og operativsystem som er brukt. 21.2 Mobil blekkskriver Et krav er at en mobil blekkskriver skal være en liten og lett skriver med de samme spesifikasjonene som større «bordskrivere» og som man enkelt kan ta med seg ut å reise. Se etter om skriveren kan bruke 2 http://www.pcworld.no/index.cfm?fuseaction=utskrift &id=18ef89f9-0e7a-fc32-5d6974813808bacd Side 46 av 58
et oppladbart batteri (tilleggsutstyr). Se etter hvor mange sider som kan skrives ut før batteriet må lades opp. Modellene koster rundt 2.500 kroner og kan tilkobles en PC via vanlig USB port. Det finnes modeller med en oppløsning på opptil 4.800 x 2.400 punkter pr. tomme, og leverer fotoutskrifter med en helt akseptabel kvalitet. Selv om kvaliteten er bra bør man imidlertid ikke benytte denne skriveren som fotoskriver hvis man har et høyt utskriftsvolum. På grunn av størrelsen har skriverne mindre blekkpatroner enn vanlige skrivere, se etter om de har separate blekkpatroner for hver farge. 21.3 Fotoskrivere Er det ønskelig med en mer komplett løsning for fotoutskrifter, bør det vurderes en dedikert fotoskriver. Interessen for fotoskrivere øker jevnt og trutt i takt med salget av digitale kamera. Skriverprodusentene møter denne utfordringen ved å lage skrivere som er enklere i bruk og som inneholder funksjonalitet for direkteutskrift fra kamera eller minnekort, slik at man nødvendigvis ikke trenger å benytte en PC eller Mac for å lage papirkopier av sine digitale bilder. «Ekte» fotoskrivere er skrivere som benytter seks forskjellige farger. Dette vil si at de i tillegg til de vanlige rød, blå, gul-fargene friskes utskriftene opp med ekstra farger; mest vanlig er Cyan og Magenta. Dette gir ofte et penere resultat når man skal gjengi lyse fargenyanser som f.eks. hudfarger eller lyseblå himmel. I tillegg til ekstra farger har fotoskrivere ofte en rekke funksjoner utover det man finner hos en standard blekkskriver. Først og fremst integrerte minnekortlesere for overføring av bilder mellom minnekort og PC eller for å skrive ut bilder helt uavhengig av en PCen, direkte fra et minnekort. Det har også dukket opp skrivere med «Pictbridge» -- en ny standard for direkteutskrift som skal sikre høy gjengivelse på tvers av kameraer og skrivere uten at brukeren trenger å ta hensyn til merkenavnet. En slik skriver kan skrive ut rett fra et digitalkamera ved å koble det til en egen USB-port i front av skriveren. Ved valg av fotoskriver kan det være interessant å se på en skriver som har mulighet til å skrive direkte på overflaten til en CD/DVD. 21.3.1 Blekk-kvalitet. Det er lett å skjønne at mange lar seg friste av uoriginale blekkpatroner eller refill. Fellesnevneren her er at man ofte kan spare inntil 70-80 prosent i forhold til å kjøpe nye originalpatroner. Men dette bør du passe deg for, med mindre du ikke skriver ut annet en tekst og enkel grafikk. Resultatet er nemlig at man fort ender opp med et helt annet utskriftsresultat. Hos en blekkskriver er blekkpatronene de viktigste og mest kostbare elementene i skriveren, og det er her produsentene legger ned mest penger i forskning og utvikling. For å kunne produsere en perfekt fotoutskrift må blekkpatronen med sine tilhørende dyser støte ut millioner av blekkdråper i sekundet, og størrelsen på hver enkelt av disse dråpene er gjerne bare 2-pikoliter. Denne presisjonen krever en svært nøyaktig fremstilling av blekket slik at det passer i dysene det skal dyttes igjennom. Skriverprodusentene beskytter blekket sitt med patenter eller andre smarte løsninger for å forhindre at tredjeparts produsentene ikke skal få glede av deres nitidige forskning og utvikling, som er hele Side 47 av 58
grunnlaget for deres forretningsvirksomhet. Dermed ender tredjeparts produ-sentene i de aller fleste tilfellene opp med et dårligere blekk som forringer kvaliteten på utskriften og som i de verste tilfellene tetter igjen dysene på skriveren. Og skulle utskriftene se bra ut ved første øyekast, har forskning utført av det uavhengige og anerkjente testsentret Wilhelm Imaging Research vist at tredjepartsblekk ikke kommer i nærheten av originalblekk når det gjelder holdbarhet over tid. Lysbestandighets-målinger av fotoutskrifter viser at tredjeparts-blekket ofte falmer etter ett års tid, mens originalblekk kan vise til en levetid på 15-30 år, og i noen tilfeller opptil 90 år. 21.4 Utskriftskostnader. Utskriftskostnadene varierer selvsagt med hva du skriver ut. Skriverprodusenten oppgir gjerne en levetid på blekkpatroner og tonerassetter som baserer seg på at bare fem prosent av arket er dekket med blekk eller toner. En slik dekningsgrad kan være representativt for enkle tekstutskrifter, men så snart du skriver ut bilder eller dokumenter med en logo eller annen grafikk spretter forbruket og dermed også sideprisen dramatisk. Skriver du for eksempel ut en normal Web-side med tilhørende annonser er gjerne 40-60 prosent av arket dekket med blekk eller toner, og da øker også sideprisen 8-10 ganger. Hos laserskrivere vil ofte en høyere dekningsgrad på utskriften også redusere levetiden på slitedeler som trommel etc... Har du beskjedne utskriftsmengder, spiller sideprisen en mindre rolle. Men vet du at du kommer til å bruke skriveren aktivt, bør du absolutt sjekke disse utgiftene. Husk imidlertid at du allerede har betalt for den (de) første blekkpatronene/tonerkassetten (e) og andre utskiftbare elementer i det du kjøper skriveren. 21.5 Multifunksjon Multifunksjonsmaskiner er det raskest voksende segmentet på skrivermarkedet, og med tiden forventes det å bli den dominerende teknikken, både for sentral og personlig bruk. På et hjemmekontor, er det meget smart å samle all funksjonalitet for utskrift, skanning, faks og kopiering i en og samme maskin. Og mens salget av alt-i-ett maskiner for hjemmebruk har eksplodert det siste året, velger også stadig flere å kjøpe dette som en personlig skriver på kontoret. De skriver ikke ut fotokvalitet. Det er to åpenbare fordeler ved å velge en multifunksjonsskriver: Man sparer plass og penger. I tillegg får man bare ett produkt å forholde seg til. Noe som kan gi en enklere og mer effektiv hverdag. Hvis du planlegger å gå til innkjøp av en alt-i-ett-skriver, har du flere typer å velge mellom, men ikke alle modellene på markedet tilbyr den samme funksjonaliteten. Det du først og fremst må ta hensyn til er hva og hvor mye som skrives ut. Har du store utskriftsmengder, er det f.eks. mer hensiktsmessig å kjøpe en enhet basert på laserskriverteknologi fremfor en som er basert på blekkteknologi. En laserskriver gir dessuten en langt lavere sidepris enn blekkskrivere, samt at de ofte også er mer stillegående. Side 48 av 58
Multifunksjonsmaskiner har også en ulempe verdt å merke seg må enheten repareres, mister du alle funksjonene man ellers ville ha hatt i separate enheter. Altså, går skriverdelen i stykker, og du må sende enheten til reparasjon, mister du også muligheter for skanning og telefaks. 21.6 Laser skrivere. En sort/hvitt-laser er kanskje ikke verdens mest spennende produkt, men det er snakk om meget stabile og driftssikre skrivere som raskt gir deg gode utskrifter. En laserskriver gir dessuten en langt lavere sidepris enn blekkskrivere, samt at de ofte også er mer stillegående. I utgangspunktet er det lite som skiller de forskjellige modellene på kvalitet og hastighet på vanlige tekstutskrifter. Det er derimot større forskjeller når det gjelder tekniske løsninger, driftsøkonomi, papirhåndtering og støy. Et annet område er vedlikehold og administrasjon. Det finnes laserskrivere i nær sagt alle prisklasser. Sort/hvitt skriverne for personlige bruk koster fra 2 000 til 3 000 kroner. Små personlige laserskrivere gir i dag en hastighet på 16-19 sider i minuttet, noe som betyr at de har blitt like raske som kraftige nettverkskriverne var for bare noen få år tilbake. 21.6.1 Fargelasere Fargelasere er kompliserte produkter, med ulike sider som man avhengig av bruksbehov vil kunne legge forskjellig vekt på. Det har imidlertid skjedd store teknologiske fremskritt hos fargelasere de siste årene, og i mange sammenhenger vil denne typen skrivere kunne erstatte den tradisjonelle sort/hvit-laseren. Fargelasere koster i skrivende stund fra ca 2 700 kroner og oppover. Moderne fargelasere påfører de fire fargene fortløpende på papiret i det føres gjennom skriveren. Teknologien kalles enten singlepass-, enkeltpass- skriver. En enkeltpass-skriver benytter fire laserstråler samtidig, én for hver farge, og alle fargene påføres etter hverandre slik at papiret kun trenger å passere gjennom skriveren én gang. Resultatet er at fullfargeutskrifter i teorien -- går fire ganger raskere. LED-skrivere er et alternativ til laserskrivere som bl.a. tilbys av OKI. Kort fortalt betyr dette at skriverhodet er basert på lysdioder i stedet for laser. 22 Laserskriverne slår tilbake 3 Originalen er skrevet av Toralv Østvang i PCWorld Norge Publisert 14.02 2006 kl. 10:49 Artikkelen er redigert og tilrettelagt for undervisning av Firak Gudbrandsen 13. juni 2006 Blekkskriverne har lenge vært nærmest enerådende i hjemmet, men nå slår laserskriverne tilbake. Blekkskriverne har lenge vært nærmest enerådende i hjemmet, dominerende på hjemmekontoret og populære i mange bedrifter. Og prøver du deg med bildeutskrifter på laserskriver, blir du møtt med fyrop. Men nå slår laserskriverne tilbake. 3 http://www.pcworld.no/index.cfm?fuseaction=utskrift&id=67a A647B-F1FF-9846-625F091635FD9167 Side 49 av 58
Utstyrt med fotopapir for laserutskrifter begynner fargelaserskriverne å representere et alternativ til blekkskriverne i hvert fall for en del typer bildeutskrifter. Står vi foran en ny trend, et «paradigmeskifte», der fargelaserne utfordrer blekkskriverne når det gjelder utskriftskvalitet? Er laseren oversett? De fotografiinteresserte har i lengre tid fokusert så sterkt på blekkskriverne og de enorme forbedringene i blekkskrivernes fotoutskriftskvalitet at utviklingen på lasersiden nærmest er blitt neglisjert. For her har det skjedd mye, særlig de to siste årene. 22.1 Bra nok Under forarbeidet til disse temasidene om skriverteknologi har vi drøftet den senere tids laserskriverforbedringer med skriveransvarlige hos tre av de sentrale leverandørene på dette markedet: HP, Canon og Lexmark. Deres konklusjon går i samme lei som det vi har hørt fra de andre skriverleverandørene i senere tid: Ja, fargelaserne er nå blitt så bra at de egner seg for alle typer utskrifter, unntatt der du trenger topp fotografikvalitet, det vil si bilder som skal i album eller henges på veggen. Fotografer vil nok protestere, men for alle oss andre vil selv fotoutskriftene bli gode nok på fremtidens laserskrivere. 22.2 Foto = blekk I bransjene er det imidlertid skjønt enighet om at i dagens skrivermarked er det fortsatt slik at skikkelige fotoutskrifter krever blekkskriver og slik vil det være en god stund fremover. Mange blekkpatroner gir bedre kontroll over utskriftskostnadene, men det kan også bli mye å holde styr på, seks forskjellige blekkpatroner som alle skal ha tilstrekkelig med blekk. Kanskje er det lurt å ha et sett på «hjemmelageret»? I bransjen ser man i skrivende stund ikke noen ny teknologi i horisonten som vil endre dette drastisk med det første. Det har skjedd en stor utvikling de siste årene bl.a. med nye kjemikalier som gir mye bedre toner til laserskriverne enn før. Dette slår særlig ut på jevnere fordeling av tonerpulveret og vesentlig penere utskrifter. Men fotoutskriftskvalitet dreier seg jo i stor grad om hvilken teknologi som er flinkest til «å lure øyet». Tross forbedringene på lasersiden får vi nok ikke på lenge til så gode fargeutjevninger på laser som på blekk. Den eneste typen dokumenter der blekk er bedre, er på fotobilder. Alle andre dokumenter produseres like bra på laser. I det øyeblikk du har skrevet ut et dokument på laser, oppleves det mer profesjonelt. Laser er jo dessuten en tørr teknologi, det er ingen fare for at trykksverte gnis utover før utskriften er tørket. Side 50 av 58