hms rapport 20
orklakonsernet Orkla har virksomhet innen merkevarer, aluminiumsløsninger, fornybar energi, materialer og finansielle investeringer. Konsernets omsetning er på ca 66 milliarder kr og antall ansatte er 30 000. Orkla har virksomheter i mer enn 40 land. ORKLA BRANDS ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS ORKLA MATERIALS ORKLA ASSOCIATES ORKLA FINANCIAL INVESTMENTS Foods Nordic Brands Nordic Brands International Food Ingredients Profiles Heat Transfer Building System (39,7 %) (42,5 %) Aksjeporteføljen Markedsverdi (mill. kr): 11.037 Orkla Eiendom Elkem Energi Handel Driftsinntekter (mill. kr): 23.046 EBITA 1 (mill. kr): 2.793 Antall årsverk: 12.866 Driftsinntekter (mill. kr): 20.803 EBITA 1 (mill. kr): -344 Antall årsverk: 12.495 Driftsinntekter (mill. kr): 11.317 EBITA 1 (mill. kr): 436 Antall årsverk: 3.720 EBITA 1 (mill. kr): -85 Antall årsverk: 198 ¹ Driftsresultat før amortisering, gevinst ved salg av kraftverk, restrukturering og vesentlige nedskrivninger. Hovedtall 1 20 20 20 20 20 Driftsinntekter (mill. kroner) 56.228 65.579 63.867 52.683 55.304 EBITA² (mill. kroner) 2.448 4.240 5.112 5.4 4.8 EBITA-margin² (%) 4,4 6,5 8,0 9,7 8,7 Ordinært resultat før skattekostnad (mill. kroner) 1.1-2.015 10.9 8.525 7.2 Resultat pr. aksje utvannet (kroner) 2,5-2,8 8,1 10,9 5,6 Avkastning på anvendt kapital, industriområdet 3 (%) 5,2 9,4 11,5 13,0 11,4 Avkastning Aksjeporteføljen (market to market) (%) 39,0-45,3 16,2 27,4 38,4 Egenkapitalandel (%) 51,7-47,7 58,3 60,4 50,8 1 Historiske tall i perioden 20-20 2 Driftsresultat før amortisering, gevinst ved salg av kraftverk, nedskriving varelager Sapa Profiles i 20, restrukturering og vesentlige nedskrivninger. 3 Se definisjon side xx. innhold DJO-leder 3 Temaartikkel: Elkem 4 Temaartikkel: Borregaard 5 Temaartikkel: Sapa 7 HMS-arbeid i Orkla 8 Energi og klima 10 Styrets HMS-beretning 13 Orkla Brands 15 Orkla Foods Nordic 18 Orkla Brands Nordic 21 Orkla Brands International 25 Orkla Food Ingredients 28 Orkla Aluminium Solutions 31 Sapa 32 Orkla Materials 35 Elkem 36 Borregaard 40 Orkla Associates 44 Orkla Financial Investments 45 Om rapporten 48 Kontakt oss 48 ORKLA HMS-RAPPORT 20 2
leder Bærekraftig produksjon Orkla er opptatt av å ta ansvar for miljøet. Vi vil bidra til å redusere klimagassutslippene og begrense miljøkonsekvensene i hele verdikjeden. Orkla har som ledende industrikonsern et ansvar for å drive en sunn, langsiktig og bærekraftig virksomhet, som kjennetegnes av ansvar for medarbeidere, samfunn og miljø. Vi erkjenner at vår produksjon krever naturressurser i form av råvarer og energi, og genererer utslipp av klimagasser. For å få økt bevissthet om hvordan vi påvirker miljø og klima har Orkla utarbeidet et klimaregnskap. Det gir oss nødvendige bakgrunnsdata for å vite hvor vi står i dag, som et utgangspunkt for å utarbeide en klimastrategi. Klimastrategien skal synliggjøre viktige tiltak i hele verdikjeden og bidra til at vi til enhver tid har en bærekraftig produksjon. Vi gjennom fører også livsløpsanalyser for å dokumentere hvilken påvirkning ulike produkter, produksjonsprosesser og bruk av ressurser og innsatsfaktorer har på miljø og klima. Orkla har gjennom mange år jobbet med å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Arbeidet med energieffektivisering er kanskje ett av de viktigste klimatiltakene på kort sikt. I våre virksomheter er det kontinuerlige spare- og investeringsprosjekter i gang for å redusere energiforbruket og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Orkla har satset tungt på solenergi gjennom Elkem Solar og REC. Borregaard har utviklet et unikt bioraffinerikonsept for fremstilling av avanserte biokjemikalier basert på tømmer, som kan erstatte oljebaserte produkter (i kundenes produksjonsprosesser). Sapa produserer det grønne metallet aluminium, som i bruk innenfor bil- og byggmarkedene bidrar til å redusere energiforbruket og klimagassutslippet. På lang sikt tror vi utvikling av alternative energikilder og ny teknologi er avgjørende for å ta det nødvendige kvantespranget i klimagassreduksjoner. Orkla har vilje og kompetanse til å bidra. Det krever imidlertid tunge investeringer og høy risiko å sette i gang slike utviklingsprosjekter. Elkem og Borregaard har understreket behovet for økonomisk støtte til pilotanlegg for utvikling av energibesparende og bærekraftige produksjonsprosesser og produkter. I 20 skulle klima for alvor settes på den globale dagsorden da verdens ledere var samlet i København. Mange var derfor skuffet da klimatoppmøtet ble avsluttet uten de konkrete tiltakene eller bindende avtalene. Desto viktigere er det at vi nå fortsetter innsatsen for å redusere klimagassutslippene. I Orkla har vi definert helse, miljø og sikkerhet (HMS) i vid forstand. Dette innebærer at klima er en viktig del av miljøarbeidet. Vi har forpliktet oss til å redusere energiforbruket og minimere klimagassutslippet ved at effektiv drift basert på HMS-krav er en av Orklas verdidrivere. Dag J. Opedal Konsernsjef Orkla ASA ORKLA HMS-RAPPORT 20 3
TEMA: elkem Åpenhetskultur gir gode resultater ved Elkem Salten Økt bevissthet og engasjement fra de ansatte har gjort at Elkem Saltens HMSresultater er betraktelig forbedret de siste to årene. Åpenhet knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø gjør at den enkelte ansatte tar mer ansvar for bedriften. Elkem Salten Elkem Salten hadde slitt med svake HMS-tall i flere år, da ledelsen i 20 bestemte seg for å ta med alle ansatte på en samling utenfor verket for å få økt bevissthet omkring temaet. Det ble startskuddet for en ordentlig satsing på verkets HMS-arbeid. - Vi erkjente at vi ikke var gode nok på HMS-området, og at hver enkelt medarbeider måtte ta ansvar for å forbedre resultatene. Dette var en klar forutsetning for å lykkes, forteller verks direktør Arve Ulriksen. Ryddig og rent Ved bruk av Elkem Business System kom de ansatte i fellesskap frem til en rekke tiltak: fjerne rot og ha det ryddig og rent innendørs og utendørs god tilgjengelighet på verktøy og utstyr forplikte seg til å øke antall registreringer av avvik (hendelser/nestenulykker) og lukke dem innføre jobbobservasjoner - Vi økte fokuset på avvik ved å få problemene opp til overflaten. I dag er vår kultur preget av åpenhet, der det er lov å si fra til din kollega om noe ikke fungerer slik det burde, forklarer Ulriksen. Alle team bruker verktøyet jobbobservasjon og lager halvårsplaner for hvem som skal ut og observere. I 20 ble det utført 246 jobbobservasjoner, som var 90 over målet. Redusere diffuse utslipp Et godt arbeidsmiljø påvirker også det ytre miljøet positivt. - For at en skal kunne redusere utslipp effektivt, må en ta fatt på det indre miljøet først, understreker HMS-sjef Rune Olsen. Han viser til at bedre avsugsanlegg i produksjonen og på verkstedet også bidrar til å redusere diffuse utslipp. Elkem Salten er med i forskningsprosjektet Fume, finansiert med 36 millioner kroner av Norges forskningsråd. I Fume jobber en doktorgradsstipendiat med å kartlegge utslipp fra og termiske forhold ved ovnene på verket. Vant sikkerhetspris Elkem Salten mottok i 20 Sikkerhetsprisen for driftsåret 20. Prisen er en årlig utmerkelse som HMS i Smelteverkene i Norsk Industri tildeler den bedriften som har utmerket seg mest innenfor HMS-resultater og forebyggende HMS-arbeid. HMS-statistikk og intervju med ulike kandidater danner grunnlaget for prisen. - Det er alltid hyggelig å få anerkjennelse. Samtidig er jeg imponert over at vi i 20, et år med stenging av ovner, permitteringer og nedbemanning, hadde så gode HMS-resultater. For å lykkes over tid må HMS fortsette å være i fokus, ikke minst som et ledelsesverktøy, sier Ulriksen. Tekst: Betzy A. K. Thangstad, senior kommunikasjonsrådgiver, Elkem HMS-tall for elkem salten i 20 H1 0 H2 4,9 Sykefravær 6,4 % HMS-avvik 792 Lukkegrad HMS-avvik 88 % Jobbobservasjoner 246 Vernerunder 93 Vernesamlinger 6 ORKLA HMS-RAPPORT 20 4
TEMA: borregaard BORREGAARD BÆREKRAFTIG BIORAFFINERI Borregaards bruk av trær har røtter langt tilbake i tid, men har også framtiden foran seg. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råvarer produserer Borregaard miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff, som erstatter oljebaserte produkter. Tømmerlager Borregaard Sarpsborg I 20 markerte Borregaard sitt 120-årsjubileum. Fra starten i 1889 gikk selskapet raskt fra å produsere cellulose og papir i Sarpsborg til å bli et internasjonalt selskap som produserte en rekke kjemiske produkter. I dag har Borregaard 1400 ansatte fordelt på fabrikker og kontorer i 20 land i Europa, USA, Asia og Afrika. Selskapet er verdensledende på biobaserte kjemikalier og utvalgte nisjeprodukter innen ingredienser til næringsmiddelindustrien og farmasøytisk industri. Miljøvennlige produkter Borregaard har i samarbeid med Østfoldforskning gjennomført en livssyklusanalyse (LCA) av produktene cellulose, etanol, lignin og vanillin. Livssyklusanalysen er en vugge til port -analyse, som gir oversikt over klima- og miljøbelastningen forbundet med produktene. - Analysen bekrefter at Borregaards produkter er bærekraftige og kommer svært godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter, sier direktør for innkjøp og strategisk forsyning i Borregaard, Tuva Barnholt. Grønne produksjonsprosesser Borregaards utslipp av klimagasser knyttet til varmeenergiproduksjon ble i 20 ytterligere forbedret ved bygging av nok et avfallsforbrenningsanlegg. Dermed har Borregaard dekket sitt grunnlastbehov med fornybare kilder og avfall. I tillegg planlegger Borregaard bygging av et nytt biobasert topplastanlegg, som skal erstatte dagens oljekjeler med miljøvennlig energi. Effektiv råvareutnyttelse - Borregaards virksomhet baserer seg i stor grad på norsk og svensk gran. Vi Fakta Grantreet inneholder 45 prosent fiber, 30 prosent bindemidler, såkalt lignin og 25 prosent sukker. I Borregaard brukes disse bestanddelene i tømmeret til å lage blant annet: Fiber: avanserte spesialcellulosekvaliteter til anvendelser innen bygg- og oljeindustri, matvarer, tabletter og kosmetikk. Lignin: tilsetningsstoff til betong og bygningsmaterialer, landbruks- og fiskeriprodukter, batterier og tekstilfargestoff. Sukker: bioetanol til tekniske anvendelser innen farmasøytisk industri, maling, bilpleiemidler og som 2. generasjons drivstoff. Som eneste produsent i verden produserer Borregaard også tømmerbasert vanillin, et aromastoff som gir vaniljesmak og -lukt og tilsettes i næringsmidler og parfyme. Alle disse produktene er alternativer til oljebaserte produkter. ORKLA HMS-RAPPORT 20 5
tema: borregaard borregaard Borregaards biokjemikalier er miljømessig interessante alternativer til oljebaserte produkter tilstreber tilførsel av trevirke fra skoger som forvaltes etter internasjonalt anerkjente prinsipper for en bærekraftig virksomhet. Borregaard har som målsetting å utnytte mest mulig av råvarene i foredlingsprosessen, og utnytter de ulike bestanddelene i tømmeret til en rekke ulike produkter, forteller Barnholt. Forsker for framtiden Borregaard setter av betydelige ressurser til innovasjon. Selskapets eget forskningssenter i Sarpsborg består av over 60 forskere med bred kompetanse innen bioraffinerikonseptet. I dag består over en fjerdedel av Borregaards salg av produkter som ikke fantes for fem år siden. Forskningen støttes blant annet av EU og Norges forskningsråd, og konsentreres særlig mot videreutvikling av bioraffinerikonseptet og 2. generasjons biodrivstoff. Tekst: Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef, Borregaard. ORKLA HMS-RAPPORT 20 6
tema: SAPA SAPAS GRØNNE METALL Aluminium omtales ofte som det grønne metallet. Det er lett og sterkt, motstår korrosjon og er ikke giftig. Gjenvinning krever dessuten lavt energiforbruk og gir liten miljøbelastning. Sapa Vetlanda Ekstruderingsteknologien bearbeidingen av metallet betegnes gjerne som den grønne konstruksjonsmetoden. Aluminiumsprofiler kan designes og formes på uttallige måter, og utnytte egenskapene aluminium har. Dette et godt utgangspunkt for å skape produkter som bidrar til en mer bærekraftig utvikling. Lavere vekt sparer drivstoff Transportindustrien er et godt eksempel på hvordan en sektor kan bruke aluminiumsprofiler for å redusere miljøbelastningen. - Det er ikke tvil om at alle bilprodusenter jakter på løsninger som kan bidra til å redusere de forurensende utslippene. Valget av aluminium som reduserer vekten, er en effektiv måte å Arbeid med støpeprofil oppnå dette på. Uansett hvilket drivstoff som benyttes selv ved bruk av elektrisitet vil resultatet alltid bli at lette kjøretøy gir bedre drivstofføkonomi enn tunge, sier markedsdirektør Laurent Andrzejewski i Sapa Automotive. Aluminium i biltak 2010-modellen av Jaguar XJ er bygget nesten utelukkende i aluminium. Avstiveren i biltaket består av en kombinasjon av aluminiumspaneler og aluminiumsprofiler. Den er utviklet av Jaguar i samarbeid med Sapa, og veier kun halvparten av hva den tidligere stålbaserte løsningen veide. Aluminiumskonstruksjonen gir også bedre beskyttelse ved en velt, og den lever ellers opp til de samme kravene som stålstrukturen den erstatter, til tross for lavere vekt. Erstatter stål i Scania-lastebil Sapas tekniske eksperter har i nært samarbeid med Scanias konstruktører gransket Scanias lastebiler del for del på jakt etter komponenter av stål som kan erstattes med aluminiumsprofiler. For hver kilo aluminium som erstatter stål i et trekkvognkarosseri, reduseres CO2-utslippene med ca. 28 kg. Ekstra sikkerhetsgevinst En annen fordel ved å velge aluminium er knyttet til sikkerhet. Aluminiumsbaserte systemer har evnen til å absorbere betydelig mer energi pr. vektenhet under en kollisjon enn andre systemer basert på tradisjonelle materialer. Når et kjøretøy utstyres med et ekstra sikkerhetssystem, betyr det økt vekt. Dette kan ofte kompenseres ved å benytte aluminium fremfor et tyngre materiale. Tekst: Eva Ekselius, kommunikasjonssjef, Sapa Profiler AB Fakta Ved å redusere vekten på en bybuss med 1 tonn sparer man 1.700 1.900 liter drivstoff pr. 100.000 km. Hver kilo aluminium reduserer CO 2 -utslippene med 40 45 kg En bil som er 100 kg lettere, betyr 10 g lavere CO 2 -utslipp pr. kilometer. Hvis en bil kjører 200.000 km, utgjør dette en utslippsreduksjon på 2 tonn i løpet av bilens levetid. 95 % av all aluminium som brukes i biler, er gjenvunnet. (Kilde: EAA) ORKLA HMS-RAPPORT 20 7
HMS-ARBEID I ORKLA HMS-ARBEID I ORKLA Orkla har et omfattende ansvar for at virksomhetene drives på en forsvarlig måte. Dette er også uttalt i Orklas miljøpolicy: Orkla skal drive en sunn og langsiktig bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for ansatte, samfunn og miljø. Gjennom Orklas Mål og verdier er effektiv drift basert på HMS-krav en av Orklas verdidrivere. Vår visjon om null skader beskriver det alle skal strekke seg etter. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleid personell og leverandører er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Orkla har forpliktet seg til å drive virksomheten i tråd med prinsippene i FNs Global Compact, og vil opptre med respekt og ansvar for mennesker, samfunn og miljø på alle områder og i alle deler av verden. Et målrettet HMS-arbeid er nødvendig for å oppnå sikker og effektiv drift, og det arbeides kontinuerlig for å forankre betydningen av HMS i alle deler av organisasjonen. Det er en nær sammenheng mellom godt HMS-arbeid og verdiskapning. De ansatte er vår viktigste ressurs for å oppnå visjonen om null skader. I praksis innebærer dette en rekke innsatsområder for Orkla. Internt arbeider vi kontinuerlig med å skape en bedriftskultur der et forebyggende og effektivt HMS-arbeid er en av grunn pilarene. Føre vâr-prinsippet skal gjennom syre alle våre beslutninger og aktiviteter. Det betyr også at vi informerer om HMS-arbeidet på en åpen måte og har en aktiv dialog om ulike HMSspørsmål med våre interessenter. HMS-arbeidet drives innenfor de ulike virksomhetsområdene med utgangspunkt i de krav som stilles i det enkelte område og land. I selskapene skal linjeansvaret være klart definert, og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassene. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av Orklas produksjonsvirksomhet har en høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Det forebyggende.hms arbeidet skjer gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til medarbeidere, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte. Selskapene i Orkla skal identifisere forhold som kan medføre betydelige konsekvenser for mennesker, miljø og selskapet. Et HMS-risikobilde med de ti viktigste risikofaktorene og tilhørende risikoreduserende tiltak rapporteres som en del av årsrapporteringen. ORKLA HMS-RAPPORT 20 8
Risikostyring Orkla jobber etter føre vâr-prinsippet. Effektiv og helhetlig risikostyring står sentralt i hele konsernet. Dette innebærer at alle enheter skal gjøre en kontinuerlig vurdering av risikobildet for å kunne drive planmessig HMS- og forbedringsarbeid. Alle selskaper og virksomheter skal rapportere de ti viktigste HMSrisikofaktorene med tilhørende risikoreduserende tiltak som en del av årsrapporteringen. God risikokultur sørger for etterlevelse av prosedyrer og regler, og er nødvendig dersom risikostyringen skal være en naturlig del av den daglige drift. Orkla har utarbeidet et eget tilpasset verktøy som gjør prosessen gjennomførbar og oversiktlig ved effektivt å støtte dokumentasjon, oppfølging og rapportering av risikoinformasjon. Orkla driver innen bransjer der produksjonen innebærer til dels høy iboende HMS-risiko, som f.eks. i smelteverk. Risikoen skal reduseres så langt det overhodet er mulig, og det er dette som omtales som forsiktighetsprinsippet. Likevel hender det at mennesker skades, og også at liv har gått tapt. Det er en like stor tragedie hver gang det skjer. Orkla vil gjøre alt for å unngå dette, og vår nullvisjon er: ingen alvorlig skadet og ingen miljøskader. Styringssystem I Orkla er HMS-ansvaret desentralisert. Det vil si at ledelsen i den enkelte bedrift har ansvaret for å initiere, planlegge og drive HMS-arbeidet som en del av den daglige driften. Hver linjeleder har ansvaret for at virksomheten oppfyller det enkelte lands lover og bestemmelser. Konserndirektør Corporate Functions har det overordnede ansvaret for samordning av HMS-arbeidet i Orkla. Corporate Affairs har ansvar for konsernets HMS-rapport, og skal utarbeide generelle retningslinjer og koordinere arbeidet knyttet til HMS. Human Resources i de enkelte forretningsområdene har ansvaret for å rapportere sykefravær og skader. POLICY FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Vår visjon om null skader på mennesker, miljø og samfunn er grunnleggende for hele Orklas virksomhet. På alle områder i vår organisasjon må vi fokusere på å jobbe målbevisst og systematisk for å forebygge negative effekter. Orkla opererer innen forskjellige sektorer med svært ulike produksjonsmetoder, og i mange kulturer. Vi erkjenner derfor stort ansvar for bærekraftig produksjon. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er etablert som en av selskapets viktigste verdidrivere og er forankret i Orklas Mål og verdier. HMS skal være en integrert del av Orklas forretningsdrift. Visjonen om null skader er global og gjelder uansett hvor i verden vi opererer. Vi arbeider derfor målbevisst med å: skape trygge, sunne og attraktive arbeidsplasser og styre risiko i samsvar med dette vurdere virkningen på miljøet og minimere mulige negative effekter som vår produksjon kan ha på det lokale og globale miljøet, ved å implementere effektive, langsiktige løsninger kontinuerlig forbedre systemer for HMS, samt prosesser og resultater for å skape sikre arbeidsplasser sørge for at aspekter innen HMS blir tatt med i betraktningen når nye produkter og prosesser blir utviklet velge leverandører som følger vår visjon og krav til HMS sørge for at kundene føler seg trygge når de kjøper produkter fra Orkla, både med hensyn til opprinnelse og kvalitet, men også deres innvirkning på mennesker og miljø gi informasjon om HMS på en åpen, pålitelig måte og opprettholde en aktiv dialog med våre interessenter i ulike saker som angår HMS Hver enkelt virksomhet er ansvarlig for å utarbeide mål og aktivitetsplaner, etablere systemer og kontrollrutiner, samt gjennomføre tiltak og rapportere om aktiviteter innen HMS. Som et minimum skal nasjonal lovgivning, lokale reguleringer og Orklas bedriftsstandarder etterleves. Alle ansatte, kontraktarbeidere og leverandører skal bevisstgjøres om sitt HMS-ansvar og engasjeres i HMS-aktiviteter på arbeidsplassen. Oslo, 26. oktober 20 Dag J. Opedal konsernsjef I Orkla finnes det HMS-/miljøkoordina torer både på forretningsområdenivå og i selskapene. Forretnings områdenes koordinatorer samordner selskapenes arbeid og har ansvaret for den årlige rapporteringen. HMS-/miljøkoordinatorene i det enkelte selskap har en sentral rolle i planleggingen, gjennom føringen og rapporteringen av utfor dringene knyttet til helse, miljø og sikkerhet. På fabrikknivå bistår fagpersonell fabrikkledelsen i det daglige HMS-/miljøarbeidet. Utvikle mennesker skape verdier ORKLA HMS-RAPPORT 20 9
Energi og klima ENERGI OG KLIMA En konsekvens av Orklas industrivirksomhet er bruk av betydelige mengder energi og ulike råvarer som innsatsfaktorer i produksjonsprosessene. Dette fører også til utslipp av klimagasser. Klimagassutslipp fra Orklas produksjon er primært en konsekvens av Elkems produksjon, mens utslippene fra Orklas øvrige virksomheter er knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. Sarpsfossen Energieffektivisering I alle Orklas virksomheter er det kontinuerlige spare- og investeringsprosjekter i gang for å redusere energiforbruket og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Energiledelse inngår som en integrert del av HMS-arbeidet. Det er lagt fokus på å redusere oljeforbruket, enten gjennom effektiviseringstiltak eller overgang til andre kilder for varmeproduksjon. Mange av Orklas produksjonsanlegg har startet og gjennomført prosjekter, både for bedre intern utnyttelse av energi og for mulig utnyttelse i nærmiljøet i form av fjernvarme. Arbeidet med energieffektivisering er kanskje ett av de viktigste tiltakene som på kort sikt kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp. På lang sikt vil utvikling av alternative energikilder og ny teknologi trolig være avgjørende for å ta det nødvendige kvantespranget i klimagassreduksjoner. Orkla har de siste årene satset tungt på solenergi, med utgangspunkt i konsernets kompetanse innenfor silisium og omfattende forskningsinnsats innen metallurgi. Også andre av selskapets produkter, som aluminium, lignin og Microsilica, kan lede til lavere energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp. Klimapåvirkning Orkla ønsker å bidra til å redusere klimagassutslippene og begrense miljøkonsekvensene i hele verdikjeden. Det er utarbeidet et klimaregnskap for å få økt bevissthet om hvordan selskapets aktiviteter påvirker miljø og klima. Dette gir nødvendige bakgrunnsdata, som kan brukes som utgangspunkt for å utarbeide en klimastrategi som kan synliggjøre viktige tiltak i hele verdikjeden. I tillegg gjennomføres det også livsløpsanalyser for å dokumentere hvilken påvirkning ulike produkter, FORBRUK AV ENERGI Elektrisk energi Varmeenergi 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 GWh 0 ORKLA HMS-RAPPORT 20 10
Energi og klima Energi og klima produksjonsprosesser og bruk av ressurser og innsatsfaktorer har på miljø og klima. Kompetanse og kunnskap benyttes til forbedring og utvikling, slik at belastningen på miljøet reduseres og begrenses. Orkla skal til enhver tid ha en bærekraftig produksjon. Energi- og klimaregnskap Det totale energiforbruket i 20 var 8,2 TWh. Dette er 26 % lavere enn i 20, og kommer hovedsakelig av redusert produksjon i deler av Orkla på grunn av finanskrisen. Forbruket av elektrisk energi var 4,9 TWh og utgjorde i 20 ca. 60 % av det totale energiforbruket. I 20 hadde Elkem og Borregaard en egenproduksjon av elektrisitet fra vannkraft på 3,8 TWh. Klimagassutslippene fra Orklas egne virksomheter var på 1,85 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som er 18 % lavere enn i 20. Lavere produksjon i flere av virksomhetene pga. finanskrisen førte også til reduserte utslipp. Indalex anlegg i USA, som ble en del av Sapa i 20, bidro imidlertid til økte klimagassutslipp. I Orklas klimaregskap for 20 er utslipp fra innkjøpt energi inkludert og det totale CO2-utslippet er da 2,7 millioner tonn. Innkjøpt energi står for om lag 32 % av utslippet. TOTALE CO2-UTSLIPP FOR TOTALE ORKLA CO2-UTSLIPP 20- FOR ORKLA 20- Prosessutslipp Fjernvarme Prosessutslipp Elektrisitet Fjernvarme Naturgass Elektrisitet Propan Naturgass Tungolje Propan Fyringsolje Tungolje Koks Fyringsolje Koks 5.000.000 5.000.000 4.000.000 4.000.000 3.000.000 3.000.000 2.000.000 2.000.000 1.000.000 1.000.000 Tonn 0 CO2 Tonn 0 CO2 FORDELING CO2-UTSLIPP FOR ORKLA 20 Naturgass 13,3 % Propan 1,0 % Tungolje 6,0 % Fyringsolje 2,1 % Koks 0,4 % Elektrisitet 30,9 % Fjernvarme 0,7 % Prosessutslipp 45,6 % Energisentral fjernevarmeanlegg ved Elkem Thamshavn ORKLA HMS-RAPPORT 20 11
Energi og klima Om Orklas klimaregnskap Orkla rapporterer sine utslipp innenfor rammene av scope 1 og 2 i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiativ (GHG-protokollen). Det er utarbeidet separate klima regnskap for Orkla ASA, forretningsområdene og ulike forretningsenheter. Klimaregnskapene er satt opp ved hjelp av historiske data fra 2004 og oppdatering av disse med utslippstall for elektrisitetsforbruk og fjernvarme, og presentert som CO 2 -ekvivalenter. Det er beregnet landsspesifikke utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme for samtlige 29 land der Orkla har virksomheter. For å beregne disse faktorene er det innhentet informasjon om landenes spesifikke produksjonsmiks for kraftproduksjon. Kildene som er benyttet til dette arbeidet er IEA (International Energy Agency - Det internasjonale energibyrået) Energy Statistics, Nordel (sammenslutning av de nordiske system-operatørene Statnett, Svenska Kraftnät Fingrid og Energinet.dk), DEFRA (Department of Environment, Food and Rural Affairs; det britiske miljøverndepartementet). Faktorene er beregnet på basis av faktisk produksjonsmiks hvor import og eksport er hensyntatt. Metodikk Klimaregnskapet til Orkla ASA er basert på det samlede energiforbruket knyttet til drift av konsernets virksomheter. Det viser en oversikt over CO 2 -utslipp målt i CO 2 -ekvivalenter. Regnskapet er basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den viktigste standarden for måling av drivhusgasser i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG-protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 20 grunnlag for ISO-normen 144-I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scope, eller kategorier av utslipp, og mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO 2, CH 4 (metan), N 2 O (lystgass), SF 6, HFK og PFK, og er omgjort til CO 2 -ekvivalenter. Scope 3: indirekte Valgfri: innkjøpte varer og tjenester Ansattes fly/jobbreiser Innkjøpte transporttjenester Avfall/renovasjon Bruk av produkter Underleverandører Scope 2: indirekte Obligatorisk: innkjøpt energi Obligatorisk: utslipp fra egne produksjonsmidler Fjernvarme Scope 1: direkte Innkjøpt elektrisitet Transport med egne kjøretøy, mennesker, varer Egengenerering av elektrisitet, oljekjeler, gass, etc Kjemiske eller fysiske prosesser (industri) ORKLA HMS-RAPPORT 20 12
20 styrets HMS-beretning STYRETS HMS BERETNING Arbeidet med å forebygge skader og videreutvikle en sterk HMS-kultur med riktig atferd og holdninger har hatt høy prioritet i 20. Resultatet av dette vises gjennom en nedgang i skadefrekvensen. H 1 -verdien (antall personskader med fravær pr. million arbeidstimer) ble 4,5 i 20, sammenlignet med 6,2 i 20. Den positive utviklingen er et resultat av at viktige HMS-prinsipper, som god orden og renhold, engasjement, kompetanseheving og vilje til å lære av andre, er vektlagt i hele organisasjonen. Videre vil det være viktig å registrere alle typer skader og gjennomføre forbedringstiltak som forhindrer at de skjer igjen. H 2 -verdien (antall personskader med fravær, behov for medisinsk behandling eller arbeidsbegrensning pr. million arbeidstimer), som i 20 ble 12,8 er derfor ett av mål tallene som skal følges opp i hele organisasjonen. Til tross for arbeidet med å forhindre arbeidsulykker skjedde det i 20 tre tragiske ulykker. En kvinnelig ansatt ved Sapas fabrikk Sapa Profily i Slovakia omkom da aluminiumprofiler falt ned i forbindelse med en løfte- og lagringsoperasjon. Ved Sapa Heat Transfer, Shanghai, Kina, omkom en innleid mekaniker etter et fall fra en kranbane under vedlikeholdsarbeid. Ved Beauvais fabrikk i Svinninge, Danmark, tok en ekstern person seg inn på fabrikkområdet og druknet i et renseanlegg. Disse hendelsene viser at skadeforebyggende arbeid må ha full oppmerksomhet i alle deler av virksomheten. Sykefraværet i Orklakonsernet var på 4,3 % i 20, mens tilsvarende tall for 20 var 3,4 %. Reglene for registrering av sykefravær og oppfølging av sykemeldte varierer fra land til land. I Norge følges prinsippene om et inklu derende arbeidsliv (IA) med aktiv fraværsoppfølging og samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Tilsvarende prinsipper skal gjelde også for virksom heter i andre deler av verden. Sykefraværet for virksomhetene i Norge var på 6,6 % i 20, og er en økning fra 5,7 % i 20. I 20 ble det arrangert en konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Virksomhetene skal i 2010 jobbe videre med hvordan dette tiltaket skal implementeres, som et viktig bidrag til det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Det blir jevnlig gjennomført medarbeiderundersøkelser for å kartlegge arbeidsmiljøet. Orkla er opptatt av å ta ansvar for miljøet og begrense miljøkonsekvensene i hele verdikjeden. Det blir gjen nomført livsløpsanalyser for å doku mentere hvilken påvirkning ulike produkter, produksjonsprosesser og bruk av ressurser og innsatsfaktorer har på miljø og klima. Orkla utarbeider energi- og klimaregnskap basert på den internasjonale ghg protokollen (Greenhouse Gas Protocol Initiative). Dette blir også rapportert til Carbon Disclosure Project (CDP), en uavhengig organisasjon som gir investorer over hele verden grunnlag for å vurdere hvordan verdens største bedrifter håndterer klimautfordringene. I 20 var klimagassutslippene fra Orklas egne virksomheter globalt på 1,85 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, sammenlignet med 2,25 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 20. Inkluderes utslipp fra innkjøpt energi, er det totale utslippet på 2,7 millioner Husk punktum UTVIKLINGEN I ANTALL ARBEIDSSKADER (H-VERDIER 1 ) INNEN ORKLA* ¹ Antall skader med fravær pr. mill. arbeidstimer * Historiske tall i perioden 2004-20 12 10 8 6 4 2 0 UTVIKLINGEN AV SYKEFRAVÆR FOR ORKLA I NORGE* 80 % sort * Historiske tall i perioden 2004-20 30 % sort, stroke 0 8 7 6 5 4 3 2 1 Gu Ora Rø Mø Ly Bo 80 20 % sort, fill ORKLA HMS-RAPPORT 20 13 30
STYRETS HMS-BERETNING tonn CO 2 -ekvivalenter. Elkem Siliconrelated står for størstedelen av Orklas klimagassutslipp fra egen produksjon, men har i 20 ikke benyttet full produksjonskapasitet som følge av svakere markeder. Utslippene fra Sapa og Borregaard Chemicals fabrikker samt fra Orklas øvrige virksomheter er hovedsakelig knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. Det totale energiforbruket var i 20 på 8,2 TWh mot 11,1 TWh i 20. Omtrent 4,9 TWh av dette var elektrisitet. Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert produksjon ved Elkems virksomheter. Det ble produsert cirka 3,8 TWh ved Orklas egne vannkraftverk. Orklas virksomheter arbeider kon tinuerlig med spare- og investeringsprosjekter for å redusere energifor bruket og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Orklas produkter skal fremstilles med sikre råvarer og være produsert med aksepterte metoder. Det stilles krav til leverandører når det gjelder produktsikkerhet, miljøpåvirkning og etiske betingelser ved produksjonen. I 20 ble det satt ytterligere fokus på oppfølging av konsernets leverandører, og det er innført et matsikkerhetssystem for godkjennelse og revisjon av disse. Effektiv drift basert på HMS-krav er en verdidriver i Orkla, nedfelt i Orklas «Mål og verdier». Det betyr at HMS skal være en integrert del av Orklas forretningsvirksomhet. Arbeidet med HMS skjer først og fremst på lokalt plan i de enkelte virksomhetene, men utveksling av beste praksis og læring på tvers av organisasjonen gjennomføres i økende grad. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Alle enheter i Orkla skal gjennomføre risikovurderinger, og dette skal hjelpe virksom hetene i arbeidet med kontinuerlige forbedringer gjennom å prioritere de viktigste HMS-tiltakene og etablere gode handlingsplaner. Den grunnleggende forutsetningen for bærekraftig verdiskapning er et arbeidsmiljø som er trygt og godt. Det betyr at driften må være vel organisert, slik at konsernet kan operere uten fare for liv og helse, og benytte arbeidskraften på en god og effektiv måte. ORKLA HMS-RAPPORT 20 14
orkla brands 20 Forretningsområdet Orkla Brands er en ledende leverandør av merkevarer og konseptløsninger, primært til nordisk dagligvarehandel og storhusholdning. Virksomheten har i hovedsak nr. én- eller to-posisjoner innenfor sine kategorier, hvor de fleste merkevarene er egenutviklede og har eksistert på markedet i lang tid. Orkla Brands har også sterke lokale posisjoner i Russland og India, i tillegg til å være en viktig leverandør av ingredienser til det europeiske bakerimarkedet. Forretningsområdet er inndelt i fire enheter: Orkla Foods Nordic, Orkla Brands Nordic, Orkla Brands International og Orkla Food Ingredients. ORKLA BRANDS Arbeid med fokus på atferd og holdninger, presentasjon av HMS-resultater og opplæring har gitt resultater i hele Orkla Brands. Antallet skader med fravær ble redusert i forhold til 20, og den totale H1-verdien var på 5,6 i 20. ORKLA HMS-RAPPORT 20 15
orkla brands Orkla Brands settelse av mål og tiltak, opplæring og sikkerhetssamtaler samt risikoanalyser og jevnlige vernerunder. Virksomhetene har fokus på rapportering og oppfølging av nestenulykker og farlige forhold. Ressursforbruk Energi Det totale energiforbruket i Orkla Brands var i 20 på 970 GWh, sammen lignet med 1.0 GWh i 20. Reduksjonen er resultat av fokus på energiøkonomisering, men også endringer i produktporteføljen. Både av økonomiske og miljømessige grunner må energiforbruket reduseres ytterligere, og det er etablert tiltaksplaner for å følge opp dette. Helse og arbeidsmiljø Det totale sykefraværet for Orkla Brands var 4,6 % i 20. Det er imidlertid store forskjeller både mellom selskapene og de ulike fabrikkene i Orkla Brands. Generelt sett er det et høyere fravær i de norske virksomhetene. Syke fraværsarbeidet i de norske selskapene skjer innenfor rammen av Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Arbeidet med å redusere sykefraværet vil fortsatt ha høyt fokus, og oppmerksomheten vil bl.a. fortsatt være rettet mot arbeidsoperasjoner som er fysisk krevende. Flere fabrikker har allerede inve stert i utstyr som reduserer risikoen for muskel- og skjelettlidelser. Sikkerhet Arbeid med fokus på atferd og holdninger, presentasjon av HMS-resultater og opplæring har gitt resultater i hele Orkla Brands. Antallet skader med fravær ble redusert i forhold til 20, og den totale H1-verdien var på 5,6 i 20. H2-verdien var på 16,5. Det skal i 2010 jobbes videre med å styrke HMS-arbeidet gjennom fast Forbruket av varmeenergi utgjør omtrent halvparten av det totale energiforbruket, som hovedsakelig er basert på forbrenning av fossile brensler. Det er derfor et potensial for miljømessige forbedringer gjennom overgang til en større andel fornybare energikilder. Flere av fabrikkene har startet arbeidet med å vurdere dette. Vann Det totale vannforbruket ved Orkla Brands fabrikker var i 20 på 5,5 millioner m 3, som er en reduksjon på 6 % i forhold til 20. Det vil fortsatt være fokus på å redusere vannforbruket ved alle fabrikker. FORBRUK AV ENERGI Hus y-ak VANNFORBRUK VANNFORBRUK FORBRUK AV ENERGI 1.000.000 250 8.000.000 8.000.000 7.000.000 7.000.000 6.000.000 6.000.000 5.000.000 5.000.000 4.000.000 4.000.000 3.000.000 3.000.000 2.000.000 2.000.000 1.000.000 1.000.000 m 3 m 3 Mill arb. Mill timer arb. timer Uspesifisert Elektrisitet Varme 1.000.000 Husk punktum 800.000i 600.000 400.000 200.000 GWh Uspesifisert Elektrisitet Varme 250 200 150 100 50 800.000 200 600.000 400.000 200.000 50 GWh ORKLA HMS-RAPPORT 20 16 80 % sort 150 100
orkla brands Orkla Brands Råvarer Hvis verdikjeden ses under ett, er det råvarene som i 20 utgjorde til sammen vel 800.000 tonn som har den største innvirkningen på miljøet, ved at dyrking av mat og kjøttproduksjon genererer store mengder klimagasser. Det er derfor fokus på å øke utbyttet av råvarene samt å holde svinnprosenten så lav som mulig. Emballasje Selskapene jobber med å utvikle optimale emballasjeløsninger. Det er en utfordring å redusere emballasjemengden pr. mengde produkt, da det av markedsmessige årsaker blir stadig vanligere med mindre mengde produkt pr. forpakning. Målsettingen er at emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av et produkt, med lavest mulig miljøbelastning. Utslipp Myndighetene krever konsesjoner for utslipp til vann og luft, avfall og støy for de fleste fabrikkene i Orkla Brands. Det var ingen alvorlige avvik fra miljøkonsesjoner og tillatelser i 20. Orkla Brands CO2-utslipp fra egen produksjon skyldes forbrenning av fossile materialer som olje, naturgass og propan. I 20 ble utslippet 123.800 tonn som er på samme nivå som i 20. I Orklas klimaregnskap for 20 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da 185.000 tonn. Innkjøpt energi sto for 33 % av utslippet. Mange av fabrikkene registrerer innholdet i utslippet til vann (KOF etc.). Mengden organiske materialer i utslipp er sterkt koblet til utbyttet i produksjonsprosessene. Derfor er det både av økonomiske og miljømessige grunner viktig å arbeide for en forbedret prosesstyring, med lavest mulig råvareforbruk. Enkelte fabrikker har en utfordring i å overholde de støynivåer som er fastsatt av myndighetene. Grenseverdiene er lavere for kveld og natt, og utfordringen er blitt større i takt med at produksjonen på kvelds- og nattetid har økt. Avfall For å effektivisere arbeidet med å redusere og sortere avfallet investerte flere fabrikker i egne avfallssentraler i 20. Andre forhold Ammoniakk benyttes som kuldemedium i kjøleanleggene på flere fabrikker i Orkla Brands. Hvis en ammoniakkgasslekkasje skulle oppstå, kan det føre til personskader. Kjøleanleggene er derfor utformet for å redusere risikoen for lekkasje til et minimum, og det arrangeres jevnlig beredskapsøvelser for å holde fokus på sikkerheten rundt bruken av ammoniakk. Naturgass 34,5 % FORDELING CO2-UTSLIPP FOR ORKLA BRANDS 20 Elektrisitet 30,6 % TOTALE CO2-UTSLIPP FOR ORKLA BRANDS 20- Uspesifisert Fjernvarme Elektrisitet Naturgass Propan Tungolje Fyringsolje Propan 8,6 % Tungolje 5,2 % Fyringsolje 15,1 % Uspesifisert 3,4 % Fjernvarme 2,6 % 200.000 150.000 100.000 50.000 Tonn CO2 FORBRUK AV EMBALLASJE Husk UTSLIPP punktum TIL LUFT i SO2 20 20 20 20 20 60.000 50.000 40.000 80 60 30.000 40 20.000 10.000 20 Glass Papir Plast Metall Tonn Tonn ORKLA HMS-RAPPORT 20 17 2004 20 20 20 20
orkla brands Orkla FOODS NORDIC Pizzaproduksjon på Stabburets fabrikk på Stranda Helse og arbeidsmiljø Det totale sykefraværet var i 20 på 5,0 %, og det er en nedgang fra 5,3 % i 20. Arbeidet som ble startet i 20 med å sette tydelige sykefraværsmål i alle selskaper og produksjonsanlegg fortsetter også i 2010. Et godt eksempel på at dette har gitt resultater er Procordia, som i 20 hadde et sykefravær på 3,4 %. Selskapet har over tid hatt fokus på å få ned langtidsfraværet og ha langtidsfriske medarbeidere. Individorienterte tiltak har blitt vektlagt fremfor mer generelle tiltak, og den nærmeste lederen har hatt en tett oppfølging av den enkelte medarbeider. Arbeidet med sterk involvering fra ledelsen lokalt, god oppfølging og tydeligere tiltaksplaner er viktig for å oppnå videre forbedringer i 2010. Sikkerhet Det har vært en nedgang i H1-verdien fra 13 i 20 til 10,2 i 20. Dette er imidlertid fortsatt for høyt, og det jobbes intensivt med å forbedre HMS-kulturen ytterligere Orkla Foods Nordic Selskapene som inngår i Orkla Foods Nordic er Stabburet og Bakers (Norge), Procordia Food og Abba Seafood (Sverige), Beauvais (Danmark), Panda og Felix Abba (Finland), Põltsamaa Felix (Estland), Spilva (Latvia), samt Suslavicius-Felix (Litauen). UTVIKLINGEN I ANTALL PERSONSKADER 16 12 8 Orkla Foods 20- Orkla Foods Nordic 20- H1-verdi = Antall personskader med fravær pr. million arbeidstimer 4 H1- verdier Mill arb. timer ORKLA HMS-RAPPORT 20 18
orkla brands Orkla Foods Nordic Antallet skader med fravær er halvert på to år og er et resultat av at det er blitt jobbet intensivt med dette lokalt, både gjennom utdanning, skadeforebygging og holdningsskapende arbeid. Forbedringsmålet for 2010 er å halvere antall skader med fravær i forhold til 20. Orkla Foods Nordic har også begynt å rapportere H2-verdien, som i 20 var på 35. Det var en tragisk ulykke på Beauvais fabrikk i Svinninge, Danmark, i 20. En psykisk syk kvinne forvillet seg inn på fabrikkområdet og druknet i et rensebasseng. Rensebassenget er nå inngjerdet, og adgangskontrollen til fabrikkområdet er skjerpet. Ressursforbruk Energi Det totale energiforbruket i Orkla Foods Nordic var på 449 GWh i 20, sammenlignet med 475 GWh i 20. Reduksjonen kommer av noe lavere totalproduksjon og endret produktportefølje. Energiforbruket pr. produsert mengde var på 1,0 MWh pr. tonn, som er samme nivå som i 20. Det jobbes systematisk med energireduksjon og med å gå over til renere energikilder. I forbindelse med byggingen av Beauvais nye pastafabrikk i Skovlund, Danmark, ble det igangsatt flere omfattende enøkprosjekter for å sikre en optimalt energibesparende design. Bakers fikk i 20 tilsagn om støtte på 9,5 mill. kroner fra Enova, dersom selskapet reduserer energiforbruket med 20 % pr. kg ferdigproduserte brød og bakervarer innen 5 år. Vann Det totale vannforbruket i Orkla Foods Nordic var i 20 på 2.538.000 m 3, og er en reduksjon på 13 % i forhold til 20. Det gjennomsnittlige forbruket av vann pr. produsert tonn ferdigvare var på 5,6 m 3 i 20, sammenlignet med 5,9 m 3 i 20. Emballasje I gjennomsnitt benyttes 143 kg emballasje materiale pr. tonn ferdigvare i Orkla Foods Nordic, men det er store variasjoner mellom de ulike produktene. Glass utgjør den største mengden i vekt (51 %), etterfulgt av papir (24 %), plast (16 %) og metall (9 %). Utslipp De fleste fabrikker i Orkla Foods Nordic har konsesjoner fra myndighetene for utslipp, avfall og støy. CO2-utslippet fra egen produksjon kommer av forbrenning av olje, naturgass og propan, FORBRUK AV ENERGI Uspesifisert Elektrisitet Varme 500 400 300 200 100 GWh FORBRUK AV EMBALLASJE Husk VANNFORBRUK punktum i 20 20 20 20 20 50 40 3.500.000 3.000.000 2.500.000 30 20 2.000.000 1.500.000 10 1.000.000 500.000 Glass Papir Plast Metall 1000 tonn m 3 ORKLA HMS-RAPPORT 20 19 80 % sort
orkla brands Orkla Foods Nordic og var i 20 på 47.400 tonn. Det er en reduksjon på 5 % i forhold til 20, og er et resultat av noe lavere totalproduksjon og målrettede enøktiltak. I Orklas klimaregnskap for 20 er utslipp fra innkjøpt energi (elektrisitet og fjernvarme) inkludert, og det totale CO2-utslippet ble da 73.600 tonn. Innkjøpt energi sto for 36 % av utslippet. Utslippet av SO2 ble redusert fra 25 tonn i 20 til 21 tonn i 20 ved at det ble anvendt mindre mengder olje. Andre forhold Orkla Foods Nordics selskaper arbeider med å effektivisere transporten og redusere de negative miljøpåvirkningene. Enkelte selskaper krever at transportører er miljøsertifisert. Flere virksomheter, blant annet Procordia Food, Beauvais og Abba Seafood, markedsfører og selger økologiske produkter som ketchup, marmelade, pasta, sild og kaviar. TOTALE TOTALE CO2-UTSLIPP CO2-UTSLIPP FOR FOR ORKLA ORKLA FOODS FOODS NORDIC NORDIC 20-20- 90.000 90.000 80.000 80.000 70.000 70.000 60.000 60.000 50.000 50.000 40.000 40.000 30.000 30.000 20.000 20.000 10.000 10.000 Avfall Den totale mengden avfall i Orkla Foods Nordic var i 20 på 63.000 tonn. Fabrikkene arbeider med å redusere både mengden organisk avfall og mengden organiske materialer i avløp. Fjernvarme Fjernvarme Elektrisitet Elektrisitet Naturgass Naturgass Propan Propan Tungolje Tungolje Fyringsolje Fyringsolje Tonn CO2 Tonn CO2 Mesteparten av avfallet ble utnyttet videre til produksjon av biogass (28.600 tonn) og til produksjon av fôr (18.100 tonn). 5.000 tonn var sortert forpakningsmateriale som gikk til gjenvinning, 5.600 tonn gikk til forbrenning, og 3.300 tonn av avfallet ble lagt i deponi. Kun 61 tonn var farlig avfall som ble levert til firmaer som tar ansvar for spesialhåndtering. Den totale avfallsmengden pr. tonn ferdigvare var på 138 kg, og dette tallet har vært nokså konstant de siste årene. FORDELING CO2-UTSLIPP FOR ORKLA FORDELING FOODS CO2-UTSLIPP NORDIC 20 FOR ORKLA FOODS NORDIC 20 Tungolje 6,0 % Tungolje 6,0 % Propan 13,2 % Fyringsolje 16,0 % Propan 13,2 % Fyringsolje 16,0 % Fjernvarme 1,2 % Fjernvarme 1,2 % Naturgass Naturgass 29,2 % 29,2 % Elektrisitet 34,4 Elektrisitet % 34,4 % MENGDE AVFALL 20 20 20 20 20 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 Dyrefôr Avfall brukt som gjødsel Emballasjegjenvinning Avfallsenergi Biologisk behandling Deponi Tonn ORKLA HMS-RAPPORT 20 20
orkla brands Orkla BRANDs NORDIC Lilleborg Ello Helse og arbeidsmiljø Sykefraværet i Orkla Brands Nordic hadde en økning fra 6,5 % i 20 til 7 % i 20. Nidar, Axellus Norge og Lilleborg har hatt en liten nedgang, mens det har vært en gjennomgående økning i de andre selskapene. Orkla Brands Nordic har fokus på sykefraværet i alle ledergrupper og på styrenivå. Det stilles krav til systematisk HMS-forbedringsarbeid i fabrikker, på lager og i salg. Dette innebærer utarbeidelse av HMS-planer som inneholder klare mål, ansvarsbeskrivelser, kartlegginger, risikovurderinger, opplæring og systematisk dokumentasjon. Arbeidet med å redusere sykefraværet vil fortsatt ha høy prioritet. I de norske selskapene skjer arbeidet innenfor rammen av Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). I 2010 reforhandles IAavtalen, og de norske selskapene fortsetter som IA-bedrifter. Sikkerhet For Orkla Brands Nordic var H1- verdien på 5,8 i 20, en nedgang fra 7,7 i 20. H2-verdien er for første gang registrert systematisk i alle enheter, og den var på 12,5. Ulykker, skader og nestenulykker rapporteres inn i fabrikkenes avvikssystemer, som brukes aktivt for å iverksette korrigerende tiltak. Skadene skyldes primært klemskader i bevegelige maskindeler, gli- og fallskader samt uhell med truckkjøring, og det forebyggende sikkerhetsarbeidet rettes særlig inn mot disse områdene. Det systematiske skadeforebyggende arbeidet begynner nå å vise resultater i alle deler av Orkla Brands Nordic. Orkla Brands Nordic I Orkla Brands Nordic inngår selskapene Lilleborg, Lilleborg Profesjonell, Axellus, Chips Group, Göteborgs/Sætre, Nidar og Pierre Robert Group. UTVIKLINGEN I ANTALL PERSONSKADER UTVIKLINGEN I ANTALL PERSONSKADER 12 15 12 10 15 12 H1-verdi = Antall personskader med fravær pr. million arbeidstimer 10 8 6 4 2 H1- verdier 12 9 6 3 H1-verdi = Antall personskader Mill med fravær pr. million arbeidstimer arb. timer Husk 8 punktum i 6 4 2 H1- verdier 9 6 3 Mill arb. timer ORKLA HMS-RAPPORT 20 21
orkla brands Orkla Brands Nordic Ressursforbruk Energi Det totale energiforbruket i Orkla Brands Nordic var i 20 på 182 GWh, som er på samme nivå som i 20. Forbruket pr. produsert tonn gikk ned fra 1,6 MWh til 1,2 MWh og skyldes vellykkede enøktiltak samt endringer i produktporteføljen. Det er store variasjoner i energiforbruket mellom virksomhetene. For Lilleborgs vaskemiddelfabrikk utgjorde dette for eksempel 0,16 MWh/tonn, mens det for Göteborgs Kex utgjorde 1,35 MWh/tonn, for KiMs Norge 1,86 MWh/tonn og for Nidar 2,2 MWh/tonn i 20. Vann Totalforbruket av vann var i 20 på 602.000 m 3. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 4,0 m 3 pr. produsert tonn, sammen lignet med 4,7 m 3 pr. produsert tonn i 20. Det har vært fokus på vannforbruket, og det er gjort installasjoner og ombygginger for å redusere vannforbruket ved flere fabrikker. Ved Lilleborgs vaskemiddelfabrikk er prosessanlegget utformet slik at vannforbruket ved vask er redusert til et minimum. Vaskevannet, som inneholder konsentrert vaskemiddeloppløsning, behandles, og mest mulig brukes om igjen. De siste årene er det investert ytterligere for å øke gjenbruksgraden, noe som har gitt en kontinuerlig bedring i utslippene til offentlig avløpsnett fra og med 2002. KiMs Norge har hatt FORBRUK AV ENERGI 250 200 FORBRUK AV ENERGI en målsetting om å redusere vannforbruket til 3,2 m 3 vann pr. tonn råvare, og har lykkes i å redusere dette ytterligere, til 2,6 m 3 vann pr. tonn råvare. Arbeidet med å redusere vannforbruket har høy prioritet også fremover. Nidar skal gjennomføre overgang fra nettvann til bedre utnyttelse av eksisterende kjølevann fra et lukket system. KiMs i Danmark etablerte i 20 et prosjekt for å redusere vannforbruket, og dette fortsetter i 2010. Råvarer Orkla Brands Nordic har fokus på å utnytte råvarene best mulig, og på å velge de råvarer som er best ut fra et kvalitets-, miljø- og helseaspekt. Totalt forbruk av råvarer er på vel 182.000 tonn. Det jobbes systematisk med å øke utbyttet. Lilleborg jobber langsiktig med substitusjon for å fase ut råstoffer det kan hefte utsikkerhet ved ut fra et helseog miljøperspektiv. For potet, som er en viktig råvare for flere selskaper, er kvaliteten avgjørende for forbruket pr. tonn produsert chips. Utviklingen har vært god over tid, og dette skyldes blant annet investeringer i nytt utstyr for automatisk fargesortering av råvaren. 250 VANNFORBRUK 200 150 800.000 700.000 600.000 Uspesifisert Elektrisitet Varme 150 100 50 Uspesifisert Elektrisitet GWh Varme 100 50 GWh 80 % sort 500.000 400.000 300.000 200.000 100.000 m 3 Mill Borregaard, arb. Elkem timer 80 % sort ORKLA HMS-RAPPORT 20 22 30 % sort, stroke Orange, finans Mørkrød, Alum