Orkla HMS-rapport 2008

Transkript

1 Orkla HMS-rapport 2008

2 Hensikten med denne rapporten er å gi deg som leser et best mulig innblikk i hvordan Orkla jobber med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og hva som er status på området. Orkla definerer HMS-arbeidet i vid forstand, og dette innebærer at klima inngår som en viktig del av miljøarbeidet. OPTIMALE EMBALLASJELØSNINGER Flere selskaper i Orkla Brands har gjennom mange år jobbet med å finne optimale emballasjeløsninger som skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, men med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. MILJØ- OG ENERGI EFFEKTIVE PRODUKTER Silisium og Microsilica er eksempler på produkter fra Elkem som bidrar positivt til miljøet. De fleste av Borregaards trebaserte produkter er miljømessig bærekraftige og alternativer til produkter basert på ikkefornybare kilder. HMS SOM STRATEGISK GRUNNPILAR Helse, miljø og sikkerhet er en av Sapas strategiske grunnpilarer. Sapa har redusert andelen alvorlige ulykker med over 60 % siden profilvirksomhetene ble slått sammen med tilsvarende virksomhet hos Alcoa i juni GRØNNE INVESTERINGER Det er bygget opp kompetanse på investeringer innen miljørelaterte prosjekter, og Aksjeporteføljen har analytikere med kompetanse på grønne investeringer. Orkla Finans har fokus både på kraft og energi samt på CO 2 -kvotemarkedet. INNHOLD Høydepunkter... 2 Leder... 3 HMS-arbeid i Orkla... 4 Tema: Solarteknologi... 6 Tema: Sikkerhetsarbeid... 8 Tema: Arbeidsmiljø Energi og klima Styrets HMS-beretning Orkla Brands Orkla Foods Nordic Orkla Brands Nordic Orkla Food Ingredients Orkla Brand International Orkla Materials Elkem Borregaard Orkla Aluminium Solutions Sapa Orkla Associates Orkla Financial Investments ORKLA HMS-RAPPORT

3 LEDER Null skader på mennesker og miljø Nullvisjonen om ingen skader på mennesker og miljø skal stå helt sentralt i alt Orkla gjør. I alle ledd skal det jobbes bevisst og systematisk med å forebygge skader. Orklas nullvisjon er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en forutsetning for effektiv og lønnsom drift. Den grunnleggende forutsetningen for bærekraftig verdiskapning er et arbeidsmiljø som er trygt og godt. Det betyr at driften må være vel organisert, slik at vi kan operere uten fare for liv og helse, og kan benytte vår arbeidskraft på en god og produktiv måte. Orkla har fortsatt mange utfordringer i det skadeforebyggende arbeidet. Enkelte av selskapene er kommet svært langt, mens andre har en lengre vei å gå. Skadeforebyggende arbeid må ha full oppmerksomhet i alle deler av vår virksomhet. Dette er et lederansvar, men samtlige medarbeidere i Orkla har et ansvar for å involvere seg i arbeidet med å forebygge og forhindre skader. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en verdidriver i Orkla, nedfelt i Orklas Mål og verdier. Det betyr at HMS skal være en integrert del av Orklas forretningsvirksomhet. Det daglige arbeidet med HMS skjer først og fremst på lokalt plan, men benchmarking og innføring av best practice er en viktig del av HMS-arbeidet i Orkla. Orkla er blitt stadig bedre til å utveksle erfaringer og å jobbe med HMS på tvers av selskaper og forretningsenheter i konsernet. I Orkla har vi definert HMS i vid forstand. Dette innebærer at klima er en viktig del av miljøarbeidet. Vi har som mål å redusere våre utslipp og minimere energiforbruket. Orkla satser også tungt på solenergi gjennom Elkem Solar og REC. Orkla skal drive en sunn, langsiktig og bærekraftig virksomhet, som kjennetegnes av ansvar for medarbeidere, samfunn og miljø. Vår nullvisjon er universell og gjelder uansett hvor i verden vi har virksomhet. Dag J. Opedal Konsernsjef Orkla ASA ORKLA HMS-RAPPORT

4 HMS-ARBEID I ORKLA HMS-arbeid i Orkla Orkla har et omfattende ansvar for at virksomhetene drives på en forsvarlig måte. Dette er også uttalt i Orklas miljøpolicy: Orkla skal drive en sunn og langsiktig bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for ansatte, samfunn og miljø. Gjennom Orklas Mål og verdier er helse, miljø og sikkerhet (HMS) etablert som en av de viktigste verdidriverne. Vår visjon om null skader beskriver det alle skal strekke seg etter. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleide arbeidere og leverandører er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Orkla har forpliktet seg til å drive virksomheten i tråd med prinsippene i FNs Global Compact, og vil opptre med respekt og ansvar for mennesker, samfunn og miljø på alle områder og i alle deler av verden. Et målrettet HMS-arbeid er nødvendig for å oppnå sikker og effektiv drift, og det arbeides kontinuerlig for å forankre betydningen av HMS i alle deler av organisasjonen. Det er en nær sammenheng mellom godt HMS-arbeid og verdiskapning. De ansatte er vår viktigste ressurs for å oppnå visjonen om null skader. I praksis innebærer dette en rekke innsatsområder for Orkla. Internt arbeider vi kontinuerlig med å skape en bedriftskultur der et forebyggende og effektivt HMS-arbeid er en av grunnpilarene. Føre vâr-prinsippet skal gjennom syre alle våre beslutninger og aktiviteter. Det betyr også at vi informerer om HMS-arbeidet på en åpen måte og har en aktiv dialog om ulike HMS-spørsmål med våre interessenter. HMS-arbeidet drives innenfor de ulike virksomhetsområdene med utgangspunkt i de krav som stilles i det enkelte område og land. I selskapene skal linjeansvaret være klart definert, og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassene. Risikostyring Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av Orklas produksjonsvirksomhet har en høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til medarbeidere, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte. Selskapene i Orkla skal identifisere forhold som kan medføre betydelige konsekvenser for mennesker, miljø og selskapet. Et HMS-risikobilde med de ti viktigste risikofaktorene og tilhørende risikoreduserende tiltak rapporteres som en del av årsrapporteringen. Orkla jobber etter føre vâr-prinsippet. Effektiv og helhetlig risikostyring står sentralt i hele konsernet. God risikokultur sørger for etterlevelse av prosedyrer og regler, og er nødvendig dersom risikostyringen skal være en naturlig del av den daglige drift. Et hensiktsmessig verktøy gjør prosessen gjennomførbar og oversiktlig ved effektivt å støtte dokumentasjon, oppfølging og rapportering av risikoinformasjon. Orkla driver innen bransjer der produksjonen innebærer til dels høy iboende HMS-risiko, som f.eks. i smelteverk. Risikoen skal reduseres så langt det overhodet er mulig, og det er dette vi omtaler som forsiktighetsprinsippet. Likevel hender det at mennesker skades, og også at liv har gått tapt. Det er en like stor tragedie hver gang det skjer. Vi vil gjøre alt vi kan for å unngå dette, og vår nullvisjon er: ingen alvor- ORKLA HMS-RAPPORT

5 HMS-ARBEID I ORKLA HMS i Orkla lig skadet og ingen miljøskader. Styringssystem I Orkla er HMS-ansvaret desentralisert. Det vil si at ledelsen i den enkelte bedrift har ansvaret for å initiere, planlegge og drive HMS-arbeidet som en del av den daglige driften. Hver linjeleder har ansvaret for at virksomheten oppfyller det enkelte lands lover og bestemmelser. Konserndirektør Corporate Functions har det overordnede ansvaret for samordning av HMS-arbeidet i Orkla. Corporate Affairs har ansvar for konsernets HMS-rapport, og skal utarbeide generelle retningslinjer og koordinere arbeidet knyttet til HMS. Human Resources i de enkelte forretningsområdene har ansvaret for å rapportere sykefravær og skader. I Orkla finnes det HMS-/miljøkoordinatorer både på forretningsområdenivå og i selskapene. Forretningsområdenes koordinatorer samordner selskapenes arbeid og har ansvaret for den årlige rapporteringen. HMS-/miljøkoordinatorene i det enkelte selskap har en sentral rolle i planleggingen, gjennomføringen og rapporteringen av utfordringene knyttet til helse, miljø og sikkerhet. På fabrikknivå bistår fagpersonell fabrikkledelsen i det daglige HMS-/miljøarbeidet. Miljøpolicy Orkla skal drive en sunn og langsiktig bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for ansatte, samfunn og miljø. Alle skal føle seg trygge ved kjøp av Orklas varer, så vel når det gjelder produktenes opprinnelse og kvalitet som deres påvirkning på mennesket og miljøet. Vi arbeider derfor målbevisst med å: Økonomisere med forbruket av råvarer, vann og energi samt forhindre at miljøskader oppstår Identifi sere og vurdere den miljøbelastning som vi forårsaker og redusere den gjennom langsiktige og effektive løsninger Skape helsemessig sikre og attraktive arbeidsplasser samt minimalisere ulemper av driften for lokalmiljøet Sikre at miljøaspektene inkluderes i arbeidet med å utvikle nye produkter og i valget av leverandører Informere om vårt miljøarbeid på en åpen og tillitvekkende måte og ha en aktiv dialog om ulike miljøspørsmål med våre interessenter Hver enkelt virksomhet skal sette opp mål og utarbeide aktivitetsplaner, etablere systemer og kontrollrutiner samt drive og rapportere sitt miljøarbeid. Som et minimum skal nasjonal lovgivning og lokale bestemmelser etterleves. Ansatte skal bevisstgjøres om sitt miljøansvar og engasjeres i miljøarbeidet på sin arbeidsplass. Orklas miljøpolicy ble vedtatt av konsernleder gruppen ORKLA HMS-RAPPORT

6 TEMA: SOLAR Sprenger grenser med ny solarteknologi Elkem Solar utmerker seg på flere miljøområder. Solcellesilisium fra Elkems nye fabrikk i Kristiansand produseres med 75 % mindre energi enn dagens sammenlignbare teknologi. Solceller med Elkem Solar Silicon (ESS) vil produsere strøm i år uten utslipp av klimagasser. Hvorfor har ikke solarindustrien tatt av før i de senere årene? For å møte klimautfordringen kreves store mengder fornybar energi. Flere land gir betydelig støtte til etablering av anlegg for produksjon av solenergi. Produksjonen av solcellesilisium har så langt vært energikrevende og lite kostnadseffektiv. Nye teknologier utvikles nå for å redusere energiforbruket og produksjonskostnadene. Økt bevissthet omkring en jordklode i miljøkrise vil trolig føre til at stadig flere land går inn for statlige subsidier til bedrifter og husholdninger som installerer solcellepanel. Kortere tilbakebetalingstid Myten om at solcellene aldri betalte tilbake den energien som ble brukt for å lage dem, er for lengst tilbakevist. Elkems produksjonsprosess innebærer et teknologisk kvantesprang for mer energieffektiv produksjon av superrent silisium til solceller. Elkem Solar setter ny rekord i kort tilbakebetalingstid det tar bare to måneder å betale tilbake energien som Elkem Solar legger i solcellen. En solcelle med Elkem Solar-materiale bruker kun i overkant av ett år på å bli energinøytral. De neste årene står solcellen der og produserer gratis energi, forklarer HMS-sjef Jens Chr. Fjelldal i Elkem Solar. Han fortsetter regnestykket som gjelder installasjon av solceller i Sør-Europa: Solceller med silisium fra konkurrerende teknologi bruker ett år på å tilbakebetale energien som ble lagt i produksjonen av solcellerent silisium, noe som gir opp mot to års total tilbakebetalingstid. ORKLA HMS-RAPPORT

7 TEMA: SOLAR Solarteknologi Fordeler ved Elkem Solar Silicon Lavere energiforbruk i produksjon Lavere CO 2 -utslipp ved produksjon Redusert energi-tilbakebetalingstid for installerte solcellemoduler Lavere produksjonskostnader Potensial for lavere investeringskostnader for fabrikker for produksjon av solcellesilisium Elkem Solar Elkem Solar Silicon produseres i de fem prosesstrinnene silisiumovn, slaggbehandling, syrebehandling, størkning og etterbehandling Den nye fabrikken koster 4 mrd. kroner Fabrikken vil ha en årlig produksjon på tonn Sysselsetter 270 personer Pionerånd Solareventyret startet for 30 år siden ved Elkem Fiskaa i Kristiansand, da Elkem gikk inn i større prosjekter sammen med sentrale aktører innen den gryende solcelleindustrien. Elkem så potensialet i produksjon av strøm fra solen og videreutviklet sin kunnskap innen rensing av silisium til solcellekvalitet. Høsten 2006 gikk Orkla inn med en milliardinvestering for å bygge fabrikk i Kristiansand, som nå er i oppstartsfasen. Produksjonen av Elkem Solar Silicon (ESS) trappes opp i løpet av Fortsetter eventyret ESS har blitt testet som råmateriale såkalt feedstock hos flere av de største solcelleprodusentene i verden. Q-cells, en av Elkem Solars primære kunder, har nå kvalifisert Elkem Solars solcellesilisium for bruk som 100 % materiale i sine solceller. - Solceller laget av Elkem Solar Silicon har samme ytelse som solceller laget av silisium fra den konkurrerende Siemens-prosessen. Vår FoU-avdeling har i tillegg vist at materialet har ytterligere potensial for økning av ytelse i fremtiden, forteller teknologidirektør Ragnar Tronstad i Elkem Solar. Høyt tempo For at de skal holde tritt med konkurrentene, har Elkem Solar høyt tempo også fremover. Forskerne har dessuten identifisert forbedringspotensial i selve produksjonen som vil redusere kostnader i nye fabrikker. Og energieffekten i solcellene? Foreløpig gir ett års produksjon av ESS installert som solceller i Spania 900 GWh strøm, eller nok til å forsyne husstander. Solcellene varer i år, uten utslipp av klimagasser. Det blir spennende å følge med på hvor mange husstander som vil nyte godt av Elkem Solars teknologi i fremtiden. Tekst: Betzy A.K. Thangstad, senior kommunikasjonsrådgiver, Elkem ORKLA HMS-RAPPORT

8 TEMA: SIKKEHETSARBEID Milepæl i Borregaard LignoTechs sikkerhetsarbeid Borregaard LignoTech har nådd en milepæl i sikkerhetsarbeidet. 14. desember 2008 kunne selskapet registrere en H-verdi på null, som betyr ingen skader med fravær i løpet av de siste 12 måneder. De gode resultatene skyldes høye sikkerhetskrav på tvers av organisasjonen. Vi har jobbet systematisk med å endre holdninger og adferd for å nå våre mål, forteller produksjonsdirektør George Marshall i Borregaard LignoTech. Orden og systematikk Arbeidet med sikkerhet i Borregaard LignoTech har vært delt i flere faser, der fokus først og fremst har vært å ha et arbeidsmiljø preget av orden, renhold og systematikk. Til å begynne med arrangerte vi andrepartsrevisjoner, der representanter fra andre deler av LignoTech-systemet vurderte de ulike enhetene og foreslo forbedringstiltak. I tillegg påla vi hver enkelt enhet å benytte anerkjente lokale HMS-konsulenter til å gjennomføre tredjepartsrevisjoner, og opprettholde fokus på orden og systematikk. Styret gjennomfører jevnlige kontrollrunder på anleggene, og hver enhet må utarbeide årlige planer for HMS-tiltak, som følges opp sentralt, forklarer produksjonsdirektøren. ORKLA HMS-RAPPORT

9 TEMA: SIKKEHETSARBEID Borregaard LignoTech Registrere nestenulykker Dernest har det vært viktig å observere og forstå måten folk arbeider på, samt å se på nestenulykker. I 2004 startet vi arbeidet med å sette større fokus på og øke rapporteringen av nestenulykker. Dette innebar å få de ansatte til å forstå nødvendigheten av å rapportere hendelser som kunne resultert i en ulykke. I tillegg ble det gjennomført vernerunder av ledelsen og en sikkerhetskomité bestående av HMS-ledere, HMS-ansvarlige ved de ulike avdelingene i hver fabrikk samt sikkerhetsrepresentanter valgt blant de ansatte. Formålet med vernerundene var å observere og avdekke sikkerhetsmessig uforsvarlige enkelthandlinger eller arbeidsbetingelser, sier Marshall. Hovedpoenget med å intensivere registreringen av nestenulykker, var å kartlegge årsaken til ulykkene. Vi lærte blant annet at arbeidsbetingelsene var så forbedret at de fleste ulykker skyldtes feil adferd. Vi måtte med andre ord fokusere på å endre organisasjonskulturen og de ansattes adferd for å kunne redusere skadefrekvensen, understreker Marshall. Adferdsendring Med denne lærdommen kunne Borregaard LignoTech for alvor starte arbeidet med holdnings- og adferdsendring i jobbsituasjonen. Dette innebar blant annet nye sikkerhetsstandarder og sterkere involvering fra de ansatte i sikkerhetsspørsmål. 96 % av alle ulykker er forårsaket av folks handlinger. Det er nettopp derfor adferdsendringer er så viktig når det gjelder sikkerhetsarbeid, sier Marshall. Engasjement Det største hinderet for suksess er konkurransen fra andre aktiviteter som tar tid. Nå jobber Borregaard LignoTech videre med å opprettholde fokuset på sikkerhet. Vi må hele tiden minne hverandre på hva som er våre mål og hvor viktig det er å nå dem innenfor tidsrammene som er satt. Vi må forsikre oss om at de ansatte forstår konsekvensen av egne handlinger og vet hva de kan gjøre for å unngå farlige situasjoner. Hele prosjektet avhenger av at alle har et personlig eierskap til og engasjement for sikkerhet, avslutter George Marshall. Tekst: Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard og Endre Steinbru, informasjonsleder i Borregaard. Borregaard LignoTech Borregaard LignoTech er den ledende globale leverandøren av ligninbaserte binde- og dispergeringsmidler. Midlene er basert på tømmer, og er et miljøvennlig alternativ til oljebaserte produkter. Borregaard LignoTech har til sammen rundt 450 ansatte, fordelt på 8 produksjonsenheter i Norge, Tsjekkia, Brasil, Spania, USA, Sør-Afrika, Tyskland og Storbritannia. ORKLA HMS-RAPPORT

10 TEMA: ARBEIDSMILJØ God helse fordrer godt psykososialt arbeidsmiljø Et godt psykososialt arbeidsmiljø er viktig for å forebygge sykefravær. Bedriftshelsetjenesten i Orkla Brands Nordic har jobbet bevisst med dette gjennom mange år. Kristian Vetlesen (bilde t.h.), bedriftsoverlege i Orkla Brands Nordic og leder i Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF), er opptatt av bedring av arbeidsmiljøet, og spesielt det psykososiale arbeidsmiljøet, for å få til en reduksjon av sykefraværet på sikt. Tett oppfølging av sykmeldte er viktig, men ikke nok til å få varig effekt. I likhet med fysisk arbeidsmiljø, har også psykososialt arbeidsmiljø betydning for helsen. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er blitt langt mer bevisste på dette, og er opptatt av å kunne måle det psykososiale arbeidsmiljøet, i tillegg til å ta blodprøver og måle blodtrykk. Kontroll i arbeidssituasjonen Det er utviklet gode modeller og verktøy for å se på sammenhengen mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og helse, og for å måle grader av stress. Karasek & Theorells stressmodell har vært toneangivende. Modellen ser på sammenhengen mellom arbeidskrav, kontroll/læring i arbeidssituasjonen og sosial støtte. Tidligere trodde man at stress bare var knyttet til å ha mye å gjøre. I dag vet vi at graden av stress i større grad henger sammen med hvor stor kontroll og hvor mye læring den enkelte opplever å ha i jobben. Dersom du jobber mye, men samtidig har kontroll over arbeidet og har mulighet til å utvikle deg faglig, så vil du også ha en følelse av mestring. Dette er motiverende og vil moderere stressopplevelsen, sier Vetlesen. Andre viktige faktorer er at du får sosial støtte fra egen leder og kollegaer, opplever at du blir sett og blir rettferdig behandlet av personalansvarlig. Alt dette er allmenngyldige faktorer, som gjelder på tvers av yrkesgrupper og stillingsnivåer, tilføyer han. Systematisk kartlegging BHT i Orkla Brands Nordic har kartlagt psykososialt arbeidsmiljø gjennom mange år ved hjelp av spørreskjemaer i tilknytning til helseundersøkelser av de ansatte. Vetlesen tror også det er blitt større lederoppmerksomhet rundt temaet. Dette er spesielt viktig i et stort konsern som Orkla, hvor det stadig vil være organisasjonsendringer og store prosesser på gang. Slike prosesser må gjennomføres på en ordentlig måte og ikke trekke ut i tid eller skape usikkerhet, som kan bidra til dårlig helse blant de ansatte. Han sier bevisstheten om psykososialt arbeidsmiljø også har gitt utslag i å tenke nytt, for eksempel omkring arbeidssituasjonen for operatører. Før ble det lagt vekt på jobbrotasjon i produksjonen for å få variasjon i arbeidet. Men det viste seg at arbeidsoperasjonene på de ulike linjene ofte var svært like og ga lite avveksling. Nå er det fokus på at operatørene som jobber ved et samlebånd, må mestre egen arbeidsplass og få full opplæring i maskinene de betjener. Det gir kontroll over egen jobbsituasjon og også læring og motivasjon, sier Vetlesen. Sammensatt bilde Bedriftsoverlegen mener generelt det er blitt mye enklere å snakke om psykososialt arbeidsmiljø i dag enn da han startet som bedriftslege på 1980-tallet. Tidligere ble dette oppfattet som at man skulle være snille med hverandre på jobben, eller hvorvidt sjefen din var god eller dårlig. I dag vet vi at det handler om et sammensatt bilde, og at psykososialt arbeidsmiljø betyr mye både for motivasjon, effektivitet, arbeidslyst og helse. Store undersøkelser har vist at høye krav og stort arbeidspress, kombinert med liten grad av kontroll og læring i arbeidet, kan utgjøre en betydelig helserisiko, og blant annet gi økt fare for hjertesykdom; faktisk på nivå med faren ved høyt kolesterol, sier han. Tekst: Kari Westersund, kommunikasjonsrådgiver, Orkla Brands ORKLA HMS-RAPPORT

11 ENERGI OG KLIMA Energi og klima En konsekvens av Orklas industrivirksomhet er bruk av betydelige mengder energi som en nødvendig innsatsfaktor i produksjonsprosessene. Det totale energiforbruket i 2008 var 11,1 TWh. Dette er 27 % lavere enn i 2007, og er påvirket av Orkla og Alcoas avtale om bytte av eiendeler i to felles eide selskaper, Sapa Profiler og Elkem Aluminium. Elkem Aluminium defineres som ikke-videreført virksomhet og inngår ikke i regnskapet. Elektrisitet utgjorde i 2008 ca. 65 % av det totale energiforbruket. I 2008 hadde Elkem og Borregaard en egenproduksjon av elektrisitet fra vannkraft på 3,75 TWh. Energieffektivisering Alle Orklas virksomheter har kontinuerlige spare- og investeringsprosjekter for å redusere energiforbruket og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Energiledelse inngår som en integrert del av HMS-arbeidet. Det er lagt fokus på å redusere oljeforbruket, enten gjennom effektiviseringstiltak eller overgang til andre kilder for varmeproduksjon. Ulike enøktiltak og -investeringer har de siste årene bidratt til en fortløpende reduksjon i energiforbruket. Mange av Orklas produksjonsanlegg har startet og gjennomført prosjekter, både for bedre intern utnyttelse av energi og for mulig utnyttelse i nærmiljøet i form av fjernvarme. Noen eksempler: Hafslund har startet byggingen av et nytt avfallsforbrenningsanlegg på Borregaards fabrikkområde i Sarpsborg. Anlegget forventes å produsere 200 GWh damp for leveranse til Borregaard i Dette gir også en reduksjon i klimagassutslipp på ca tonn. Elkem og Orkdal Fjernvarme har inngått en avtale om leveranse av spillvarme fra Elkems smelteverk på Thamshavn. Det er med dagens løsning teknisk mulig å levere inntil 12 GWh/ år med varme fra starten av, men dette er forventet å øke med inntil 30 GWh/ år på sikt. Elkem har investert stort i fornybare energikilder i Norge. Ved Elkem Saudefaldene ble en omfattende opprusting ferdigstilt og klar for oppstart høsten Utbygging av Saudavassdraget for 1,9 mrd. kroner gir en økt produksjon på 600 GWh. Dette tilsvarer energiforbruket til husstander. Arbeidet med energieffektivisering er kanskje ett av de viktigste tiltakene som på kort sikt kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp, men vi ser også at ut- ORKLA HMS-RAPPORT

12 ENERGI OG KLIMA Energi og klima vikling av alternative energikilder er et avgjørende bidrag i klimaarbeidet. Orkla har de siste årene satset tungt på solenergi, med utgangspunkt i konsernets kompetanse innenfor silisium og omfattende forskningsinnsats innen metallurgi. Også andre av selskapets produkter, som aluminium, lignin og Microsilica, kan lede til lavere energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp. Klimapåvirkning Orkla analyserer sin klimapåvirkning og har planer for klimatiltak. Kompetanse og kunnskap benyttes til å forbedre og utvikle prosesser, produksjon og produkter slik at belastningen på miljøet reduseres og begrenses. Også i 2008 er det brukt betydelige ressurser for å få økt kunnskap om klimautfordringene og hvordan disse påvirker Orkla. Nødvendige tiltak og muligheter er vurdert. Orkla mener det er avgjørende å utvikle realistiske målsettinger og strategier for klimaarbeidet. Dette er en tidkrevende og omfattende prosess. Orkla har derfor startet arbeidet med en bred tilnærming, og det er inngått samarbeid med flere eksterne forsknings- og fagmiljøer ORKLA HMS-RAPPORT

13 ENERGI OG KLIMA Energi og klima for å få mer kunnskap. Formålet er å analysere og dokumentere klimabelastningen gjennom hele verdikjeden (såkalte livsløpsanalyser) med hensikt å utarbeide konkrete mål og planer for reduksjon av klimagassutslipp. I Orkla Brands er det for eksempel gjennomført et forprosjekt for å kartlegge klimapåvirkningene i verdikjeden, fra dyrking og fremstilling av de biologiske råvarene til produksjon av emballasje som benyttes i næringsmiddelproduksjonen. Prosjektet skal danne grunnlag for hvordan man videre kan prioritere eller påvirke tiltak for å redusere klimagassutslipp. Klimaregnskap Det eksisterer ikke klare prinsipper eller retningslinjer for hvordan et totalt klimaregnskap skal utarbeides, men Orkla har valgt å lage et klimaregnskap basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen). Klimagassutslippene fra Orklas egne virksomheter var på 2,25 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2008, og er 18 % lavere enn utslippet i Dette er hovedsakelig påvirket av Orkla og Alcoas avtale om bytte av eiendeler. Utslipp av klimagasser fra Orklas produksjon er primært en konsekvens av Elkems produksjon. Gjennom kontinuerlig fokus på prosess- og driftsforbedringer, nærmer utslippet av CO2 og andre klimagasser seg et teoretisk minimumsnivå. Utslippene fra Sapa, Borregaards fabrikker og fra Orklas øvrige virksomheter er hovedsakelig knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da 3,28 millioner tonn. Innkjøpt energi står for om lag 26 % av utslippet. Om Orklas klimaregnskap Orkla rapporterer sine utslipp innenfor rammene av scope 1 og 2 i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiativ (GHGprotokollen). Det er utarbeidet separate klimaregnskap for Orkla ASA, forretningsområdene og ulike forretningsenheter. Klimaregnskapene er satt opp ved hjelp av historiske data fra 2004 og oppdatering av disse med utslippstall for elektrisitetsforbruk og fjernvarme, og presentert som CO2-ekvivalenter. Det er beregnet landsspesifi kke utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme for samtlige 29 land der Orkla har virksomheter. For å beregne disse faktorene er det innhentet informasjon om landenes spesifi kke produksjonsmiks for kraftproduksjon. Kildene som er benyttet til dette arbeidet er IEA (International Energy Agency - Det internasjonale energibyrået) Energy Statistics, Nordel (sammenslutning av de nordiske system-operatørene Statnett, Svenska Kraftnät Fingrid og Energinet.dk), DEFRA (Department of Environment, Food and Rural Affairs; det britiske miljøverndepartementet). Faktorene er beregnet på basis av faktisk produksjonsmiks hvor import og eksport er hensyntatt. Metodikk Klimaregnskapet til Orkla ASA er basert på det samlede energiforbruket knyttet til drift av konsernets virksomheter. Det viser en oversikt over CO 2 -utslipp målt i CO 2 -ekvivalenter. Regnskapet er basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den viktigste standarden for måling av drivhusgasser i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHGprotokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scopes, eller kategorier av utslipp, og skiller mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO 2, CH 4 (metan), N 2 O (lystgass), SF 6, HFK og PFK, og er omgjort til CO 2 -ekvivalenter. ORKLA HMS-RAPPORT

14 STYRETS HMS-BERETNING Styrets HMS-beretning Gjennom Orklas Mål og verdier er helse, miljø og sikkerhet (HMS) blitt etablert som en viktig verdidriver. Et målrettet HMS-arbeid er nødvendig for å oppnå sikker og effektiv drift, og det arbeides kontinuerlig for å forankre betydningen av HMS i alle deler av organisasjonen. Alle ansatte i Orkla skal strekke seg etter visjonen om null skader i virksomhetene. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleid arbeidskraft og leverandører er en grunn leggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Orkla har forpliktet seg til å drive virksomheten i tråd med prinsippene i FNs Global Compact. Orklakonsernet skal opptre med respekt og ansvar for mennesker, samfunn og miljø på alle områder og i alle deler av verden. Orkla har virksomheter innen svært ulike bransjer, med ulike produksjonsmetoder og i ulike kulturer. Dette innebærer forskjellige utfordringer og HMS-risikoforhold, men også muligheter. Arbeidet med HMS skjer først og fremst på lokalt plan i de enkelte virksomhetene, men benchmarking og læring på tvers av organisasjonen er viktig. Derfor ble det i 2008 etablert en sentral funksjon som skal bidra til nettverksbygging og fokus i konsernet. Orkla ønsker å utvikle en sterk HMSkultur gjennom riktig atferd og holdninger. Dette krever økt fokus og engasjement, samt god planlegging, og en vilje til å lære og forbedre seg. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Selskapene i Orkla skal identifisere forhold som kan medføre betydelige konsekvenser for mennesker, miljø og konsernet, og etablere fokus på kontinuerlige forbedringer. Et HMS-risikobilde og de ti viktigste risikofak torene med tilhørende risikoreduser ende tiltak rapporteres årlig for alle enheter. Til tross for stort fokus på å forhindre arbeidsulykker var det dessverre alvorlige hendelser i Orkla i Den mest alvorlige var en bilulykke i Latvia der en salgsrepresentant omkom under tjeneste kjøring. Skadefrekvensen (H1-verdien) i 2008 ble 6,2 personskader med fravær pr. million arbeidstimer, sammenlignet med 7,2 i Dette er fortsatt ikke et tilfredsstillende resultat, men viser viktigheten av økt fokus samt at enda større vekt på atferd er nødvendig for at Orkla skal lykkes i å nå visjonen om null skader. Sykefraværet i Orklakonsernet var 3,4 % i 2008, mens tilsvarende tall for 2007 var 4,2 %. Reglene for registrering av sykefravær og oppfølging varierer fra land til land. I Norge følges prinsippene om inkluderende arbeidsliv (IA) med aktiv fraværsoppfølging og samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Tilsvarende prinsipper skal også benyttes i resten av virksomheten i andre deler av verden. Sykefraværet for virksomhetene i Norge var 5,7 %, som er en forbedring fra 6,5 % i Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser for å avdekke forbedrings potensial i arbeidsmiljøet. I juni 2008 ble det rapportert om et nytt legionellautbrudd i Sarpsborgområdet hvorav fem personer ble smittet og to av disse døde. Det ble oppdaget spor av legionellabakterier ved Borregaards anlegg. Ut fra et førevâr-prinsipp ble det innført tiltak som stengning av aktuelle anlegg, samtidig som det ble utført studier og en omfattende risikokartlegging for å avklare situasjonen. Det er utover dette ikke meldt om alvorlige utslipp og forurensing fra Orklas fabrikker i Orkla erkjenner virksomhetenes innvirkning på miljøet og arbeider med å begrense miljøkonsekvensene. Alle miljøkrav fra myndigheter og lokalsamfunn skal følges. Konsernets vesentlige miljøaspekter omfatter energi- ORKLA HMS-RAPPORT

15 STYRETS HMS-BERETNING Styrets HMS-beretning og ressursbruk, avfallshåndtering, lokal forurensning, klimagassutslipp, samt forhold knyttet til transportmedier. For Orkla er det viktig å ta ansvar for å begrense miljøkonsekvensene i hele verdikjeden. Det gjennomføres derfor livsløpsvurderinger for å kartlegge hvilken innvirkning ulike produkter og produksjon har på miljø og klima. Klimagassutslippene fra Orklas virksomhet var på 2,25 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 18 % lavere enn utslippet i Dette tallet er på - virket av at Elkem Aluminium etter bytte avtalen med Alcoa ikke lenger inngår som videreført virksomhet i regn skap et. Utslipp av klimagasser fra Orklas virksomhet er primært en konsekvens av Elkems produksjon. Gjennom kontinuerlig fokus på prosess- og drifts forbedringer nærmer utslippet av CO2 og andre klimagasser seg et minimumsnivå. Utslippene fra Sapa og Borregaards fabrikker samt fra Orklas øvrige virksomheter er hoved sakelig knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. Kompetanse og kunnskap benyttes til å forbedre og utvikle prosesser, produksjon og produkter slik at belastningen på miljøet reduseres eller begrenses. Også i 2008 er det brukt betydelige ressurser for å få økt forståelse for klima utfordringene og hvordan dette påvirker Orkla gjennom nødvendige tiltak og muligheter. Gjennom engasjement i solenergiselskapene Elkem Solar og REC bidrar Orkla til utvikling av alternative energikilder med minimal klimapåvirkning. Også andre av selskapets produkter, som aluminium, lignin og Microsilica, kan lede til lavere energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp. Orkla er avhengig av energi og det totale forbruket var i 2008 på 11,1 TWh, hvor cirka 5,8 TWh av forbruket var elektrisi tet. Ved Orklas egne vannkraftverk var produksjonen 3,8 TWh. Alle Orklas virksomheter arbeider kontinuerlig med spare- og investeringsprosjekter for å redusere energiforbruket, og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Orkla har som målsetning å effektivisere transporten og anvende emballasjematerialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Orklaselskapene er medlemmer i nordiske organisasjoner for innsamling og gjenvinning av emballasje. Orklas produkter baseres på sikre råvarer og er produsert med aksepterte metoder. Orkla stiller krav til sine leverandører når det gjelder produktsikkerhet, miljøpåvirkning og etiske betingelser ved produksjonen. I 2008 ble det satt ytterligere fokus på oppfølging av konsernets leverandører, samtidig som det ble utviklet et matsikkerhetssystem for godkjennelse og revisjon av leverandører. Flere av virksomhetene har i 2008 arbeidet med å tilpasse seg kravene i EUs kjemikalieregelverk REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals) gjennom å sikre at nødvendige kjemikalier er preregistrert i det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). ORKLA HMS-RAPPORT

16 2008 FORRETNINGSOMRÅDET I 2008 ble de tidligere forretningsområdene Orkla Foods og Orkla Brands samordnet ledelsesmessig. Det nye forretningsområdet, Orkla Brands, er delt inn i de fire følgende forretnings enhetene: Orkla Foods Nordic, Orkla Brands Nordic, Orkla Brands International og Orkla Food Ingredients. ORKLA BRANDS OPTIMALE EMBALLASJELØSNINGER Flere selskaper i Orkla Brands har gjennom mange år jobbet med å finne optimale emballasjeløsninger som skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, men med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Flere fabrikker har gjennomført en rekke enøktiltak og ser videre muligheter for å redusere eller endre energiforbruket til mer miljøvennlige løsninger. ORKLA HMS-RAPPORT

17 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic I 2008 er det gjennomført en rekke enøktiltak ved Orkla Foods Nordics fabrikker. Ved å redusere energiforbruket og gå over til renere energikilder reduseres også utslippene av CO 2 og SO 2. Et annet viktig fokusområdet i Orkla Foods Nordic er å videreutvikle HMSkulturen og innføre et felles system for HMS-revisjoner. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet H1-verdien for Orkla Foods Nordic sank fra 15 i 2007 til 13 i Dette resultatet er imidlertid for høyt, og det skal arbeides aktivt videre med å forhindre skader. Det er store variasjoner mellom selskapene i Orkla Foods Nordic. Beauvais og Bakers har høyere verdier enn gjennomsnittet, mens Abba Seafood, Orkla Foods Fenno-Baltic, Procordia Food og Stabburet har lavere verdier. Til tross for fokus på å forhindre arbeidsulykker omkom dessverre en av Latfood s salgsrepresentanter i en bilulykke i Latvia. Det totale sykefraværet var på 5,3 %. Dette er en nedgang fra 2007, da sykefraværet var på 6,1 %. En rekke forbedringsprogram pågår i de ulike virksomhetene. Det er blant annet satt fokus på rapportering og oppfølging av nestenulykker og farlige forhold. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Foods Nordic var 475 GWh i 2008, sammenlignet med 502 GWh i Reduksjonen skyldes hovedsakelig noe lavere totalproduksjon og endret produktportefølje. Energiforbruket pr. produsert mengde ble redusert fra 1,00 MWh pr. tonn i 2007 til 0,97 MWh pr. tonn i Det jobbes systematisk med energireduksjon i Orkla Foods Nordic, og arbeidet drives gjennom kontinuerlige forbedringer i virksomhetene. Eksempler på enøktiltak ved Orkla Foods Nordics fabrikker i 2008: Stabburets fabrikk på Stranda, Norge, har redusert energiforbruket med ca. 3,3 GWh pr. år siden De største reduksjonene kommer fra optimalisering av ventilasjonssystemene, luftkomprimeringssystemer og kjølesystemer. Selskapene som inngår i Orkla Foods Nordic er Stabburet og Bakers (Norge), Procordia Food og Abba Seafood (Sverige), Beauvais (Danmark), Panda og Felix Abba (Finland), Põltsamaa Felix (Estland), Spilva (Latvia), samt Suslavicius-Felix (Litauen). ORKLA HMS-RAPPORT

18 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic Procordia Food i Sverige har spart ca. 1 GWh elektrisitet og varme i Ved Abba Seafood s fabrikk i Kungshamn, Sverige, er det installert lavenergi-belysning med bevegelsessensorer i råvarelageret. Ved Abba Seafood s lager i Uddevalla, Sverige, er oljeforbruket redusert gjennom et varmegjenvinningssystem i kuldemaskinene. Utslipp De fleste fabrikker i Orkla Foods Nordic har konsesjoner fra myndighetene for utslipp, avfall og støy. Orkla Foods Nordics CO2-utslipp fra egen produksjon skyldes forbrenning av olje, naturgass og propan. I 2008 ble utslippet redusert med tonn i forhold til 2008, og er et resultat av ulike enøktiltak samt lavere produksjon. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da tonn. Innkjøpt energi står for 30 % av utslippet. Utslippet av SO2 ble redusert i 2008; fra ca. 37 tonn SO2 i 2007 til ca. 25 tonn SO2 i Reduksjonen kommer først og fremst av at Procordia Food i Kumla, Sverige, har byttet til lavsvovelholdig brensel i sin produksjon. Avfall Arbeidet med å redusere og sortere avfallet ble intensivert i 2008, og de fleste fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere dette arbeidet. Total mengde avfall i Orkla Foods Nordic var på tonn i Mesteparten av avfallet ble utnyttet videre til produksjon av bioenergi ( tonn) og til produksjon av fôr ( tonn) tonn ble anvendt som gjødsel, og tonn var sortert forpakningsmateriale som gikk til gjenvinning tonn ble lagt i deponi. I mengden avfall anvendt til produksjon av fôr, er inkludert ca tonn brød, som Bakers, Norge, har samlet inn fra detaljistene og levert til fôrprodusenter. Den totale avfallsmengden var 136 kg pr. tonn ferdigvare i 2008, og dette har vært nokså konstant de siste årene. Vannforbruk Vannforbruket i Orkla Foods Nordic var på m 3 i 2008, og er en reduksjon på m 3 fra Det gjennomsnittlige forbruket av vann pr. produsert tonn ferdigvare var i 2008 på 5,9 m 3, sammenlignet med 6,5 m 3 i ORKLA HMS-RAPPORT

19 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic Det er gjort et grundig arbeid med å redusere vannforbruket ved flere fabrikker, og de fleste selskaper har redusert vannforbruket sammenlignet med Et eksempel er Suslavicius-Felix i Litauen, som reduserte sitt totale vannforbruk fra m 3 i 2007 til m 3 i 2008 ved installasjon av et automatisk vaskesystem samt gjenbruk av vaskevann. Dette tilsvarer en reduksjon fra 1,1 m 3 til 1,0 m 3 pr. tonn ferdigvare. Emballasje I gjennomsnitt benyttes 146 kg emballasjemateriale pr. tonn ferdigvare, men variasjonene mellom ulike produkttyper er store. Glass utgjør den største mengden i vekt (52 %), etterfulgt av papir (24 %), plast (17 %) og metall (8 %). Orkla Foods Nordics selskaper fortsatte i 2008 arbeidet med å velge optimale emballasjeløsninger for så vel eksisterende som nye produkter. Nærmiljøet Beauvais fabrikk i Svinninge i Danmark har problemer med støy. En tiltaksplan for å redusere støynivået er under utarbeidelse i samarbeid med myndighetene. To av Procordia Food s fabrikker i Sverige har også hatt fokus på støy og redusert støyutslippet om natten. Annet Procordia Food, Beauvais og Abba Seafood markedsfører og selger økologiske produkter, blant annet ketchup, marmelade, pasta, sild og kaviar. renere energikilder for derigjennom å redusere utslippet av CO2 og SO2. Dette arbeidet videreføres i Andre eksempler på enøktiltak: Energiprogrammet som er startet på Råbekken, Rygge, Gimsøy og Brumunddal, vil først og fremst etablere energiledelse med et tilhørende energioppfølgingssystem på ukesbasis. Økt bevisstgjøring forventes å gi en reduksjon i energiforbruket på 5 10 %. Det skal gjennomføres tiltak i Stabburet knyttet til energieffektivisering og valg av energibærere. Et eksempel er optimalisering av driftstider for ventilasjon på Gimsøy, som vil gi en reduksjon på 300 MWh i året. Procordia Food planlegger optimalisering av dampkjelen i Eslöv, som kan gi en energigevinst på 1500 MWh i året. Procordia Food i Eslöv vil installere en varmepumpe for kjøling av ammoniakk, og overskuddsvarmen vil gi en energigevinst tilsvarende 700 MWh i året. Suslavicius-Felix vil bytte ut de gamle elektriske motorene (5,2 kw) med nye elektriske motorer (3 kw) på hovedproduksjonslinjen. Utslipp og avfall Mengden utslipp til vann er sterkt koblet til utbyttet i produksjonsprosessene. Derfor er det både av økonomiske og miljømessige grunner viktig å arbeide for en forbedret prosesstyring med lavest mulig råvareforbruk. Avfallsmengden fra produksjonen skal reduseres ytterligere i årene som kommer. Flere fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere arbeidet med å sortere ulike typer avfall. Arbeidet med å redusere og sortere avfallet samt redusere utslipp videreføres i Noen eksempler på planlagte tiltak i 2009: På Stabburets fabrikk i Ualand, Norge, vil det bli installert utstyr for å ph-justere avløpsvann. Prosessen optimeres i samarbeid med de lokale myndighetene. På Stabburets fabrikk i Fredrikstad, Norge, vurderes nytt utstyr for opptining av råvarer, og dette vil sannsynligvis redusere behovet for å rense vann. På Felix Abbas fabrikk i Turku, Finland, skal det innføres tiltak for å redusere mengden faste partikler i avløpsvann. TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet H1-verdien må ned. Det skal jobbes med å videreutvikle HMS-kulturen for å unngå skader og redusere sykefraværet. Et felles system for HMS-revisjoner vil bli innført. Energi På mange fabrikker i Orkla Foods Nordic er det igangsatt et arbeid for å redusere energiforbruket og gå over til ORKLA HMS-RAPPORT

20 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic Abba Seafood, Sverige, testet i 2008 ut å sende en del av sitt slam til behandling hos kommunen. Dette har vist seg å fungere fint og fortsetter i Procordia Food vil introdusere tidligere sortering for å øke mengden avfall til gjenvinning. Råvarer (inkl. vann), kjemikalier og emballasje Det er innsatsvarene som har den største negative innvirkningen på miljøet hvis hele verdikjeden ses under ett. Flere fabrikker arbeider konkret med å øke utbyttet og redusere mengden svinn i produksjonen, og dermed redusere mengden organisk avfall og mengden organisk materiale til avløp. For å redusere bruken av emballasje arbeides det aktivt med å velge optimale emballasjeløsninger, så vel for eksisterende som for nye produkter. Målsettingen er at emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Det er en utfordring å redusere emballasjemengden pr. mengde produkt, da det av markedsmessige årsaker blir stadig vanligere med mindre mengde produkt pr. forpakning. Transport Orkla Foods Nordics selskaper arbeider med å redusere den negative påvirkningen fra transport, blant annet gjennom transporteffektivisering. Et viktig bidrag er optimalisering av emballasjen, slik at pallene og kjøretøyene utnyttes så effektivt som mulig. Noen selskaper krever at transportører av ferdigprodukter skal ha miljøsertifisering. Nærmiljøet Enkelte fabrikker har en utfordring i å overholde de støynivåer som er fastsatt av myndighetene. Grenseverdiene er lavere for kveld og natt, og utfordringen er blitt større i takt med at produksjonen på kvelds- og nattetid har økt. Støynivået ved Beauvais fabrikk i Svinninge er for høyt, og i 2009 vil fabrikken utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med myndighetene for å redusere støynivået. Annet I forbindelse med byggingen av en ny pastafabrikk i Skovlund, Danmark, har Beauvais fått hjelp av en energikonsulent til å utarbeide en mest mulig miljøgunstig løsning. For eksempel vil varme bli regenerert og CO2-kuldemiddel benyttet i stedet for CFC-kuldemiddel. ORKLA HMS-RAPPORT

21 ORKLA BRANDS Orkla Brands Nordic I 2008 har det blitt laget nye felles systemer og rutiner for å heve standarden på HMS-arbeidet ytterligere, og sikre at erfaringer og praksis fra de beste enhetene overføres til samtlige virksomheter. Alle fabrikkene har i løpet av de siste årene gjennomført sikkerhetsrevisjoner, som et viktig ledd i arbeidet med et godt og sikkert arbeidsmiljø. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet I 2008 var den totale H1-verdien for Orkla Brands Nordic på 7,7, mot 8,5 året før. Til tross for riktig utvikling i 2008, er skadetallene for høye. Ulykker, skader og nestenulykker rapporteres inn i fabrikkenes avvikssystemer. Avvikssystemene brukes aktivt for å iverksette korrigerende tiltak. Det er satt ekstra fokus på HMS i ledergruppen i Orkla Brands Nordic i Gjeldende systemer og praksis har vært gjennomgått. Det er også laget nye felles systemer og rutiner for å heve standarden på HMS-arbeidet ytterligere, og sikre at erfaringer og praksis fra de beste enhetene overføres til samtlige virksomheter. Det er blant annet besluttet at HMS-revisjoner skal gjennomføres minimum hvert tredje år ved samtlige fabrikker. Som et viktig ledd i arbeidet med et godt og sikkert arbeidsmiljø, har samtlige fabrikker i Orkla Brands Nordic i løpet av de siste årene gjennomført sikkerhetsrevisjoner etter Det Norske Veritas ISRS-system et rangeringssystem innen sikkerhet. I 2008 ble annengangs revisjon gjennomført i samtlige snacksfabrikker, og førstegangs ISRS-revisjon ble gjennomført i Axellus Danmark. Annengangsrevisjonene innen snacksområdet viser en betydelig forbedring siden første revisjon. Orkla Brands Nordic har fokus på sykefraværet og tett oppfølging av sykmeldte. I de norske selskapene skjer dette innenfor rammene av Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Rutinene for sykefraværsrapportering har i 2008 blitt kvalitetssikret for å sikre felles praksis i Orkla Brands Nordic-selskapene i alle land. Det samlede sykefraværet i Orkla Brands Nordic var på 6,5 %, det samme som i Målet om en ti prosents reduksjon fra året før, ble altså ikke nådd. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Brands Nordic var i 2008 på 196 GWh, mot 183 GWh i Økningen henger sammen med økning i produksjonsvolum. Forbruket pr. produsert tonn ligger stabilt på 1,6 MWh, men det er store variasjoner i energiforbruket mellom virksomhetene. For Lilleborgs vaskemiddelfabrikk utgjorde det for eksempel 0,17 MWh/tonn, mens det for Göteborgs Kex utgjorde 1,78 MWh/tonn, for KiMs Norge 1,86 MWh/tonn, og for Nidar 2,08 MWh/ tonn. Nidar har i mange år arbeidet systematisk med å redusere energiforbruket. Bedriften har blant annet tatt i bruk teknologi for varmegjenvinning. Det er også innført tidsregulatorer og bevegelsessensorer, som har gitt bedre styring av energiforbruket. Siden 2004 har Nidar oppnådd 16 % reduksjon i strømforbruket, og mottok i 2008 Energispareprisen fra Trondheim kommune. Chips skal øke utnyttelsen av egen biogass. Høsten 2008 ble den gamle forbrenningskjelen erstattet av en ny med fem ganger større effekt (1000 kw, mot tidligere 200 kw). Det er forventet at dette vil gi en besparelse på liter olje pr. uke. I Orkla Brands Nordic inngår selskapene Lilleborg, Lilleborg Profesjonell, Axellus, Chips Group, Göteborgs/Sætre, Nidar og Pierre Robert Group. ORKLA HMS-RAPPORT

22 ORKLA BRANDS Orkla Brands Nordic Utslipp Utslippet av CO2 til luft fra Orkla Brands Nordics egen produksjon var tonn, som er en nedgang fra tonn året før. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da nærmere tonn. Innkjøpt energi står for 26 % av utslippet. Utslipp av SO2 kommer fra forbrenning av olje (lett- og tungolje), og utgjorde kg i Dette er en nedgang fra kg i 2007, og skyldes overgang fra tungolje til lettolje med lavere svovelinnhold. Snacksvirksomhetene og Lilleborg, som måler utslipp av organisk materiale fra prosessene hadde en økning i utslippene i KOF (kjemisk oksygenforbruk) gikk opp med 13 %, mens BOF (biologisk oksygenforbruk) økte med ca. 16 % på grunn av økte produksjonsvolumer, men bildet varierer mellom fabrikkene. Ved KiMs Danmark var det derimot en økning i utslippet av KOF på 67 % og BOF på 60 %, som skyldes en feil ved fabrikkens slambasseng. Selskapet skal etablere nye prosedyrer for slambassenget for å hindre at det skjer nye overutslipp. Chips i Finland hadde også en økning i utslipp av KOF (20 %) og BOF (15 %), som utelukkende henger sammen med økning i produksjonen. Axellus Norge gjennomførte i 2008 første trinn i en ombygging av avløpsanlegget for å få en bedre utskilling av fett fra avløpsvannet. Først når neste trinn i prosjektet er gjennomført, kan resultater måles. Axellus Danmark har satt i gang et prosjekt med sikte på å endre mineralgranuleringsprosessen for å redusere faren for mineraler i spillvannet. Det var ingen alvorlige avvik fra miljøkonsesjoner og tillatelser i Lilleborg arbeider langsiktig med å redusere mengden organisk materiale fra prosessvannet til det offentlige avløpsvannet fra fabrikken på Ski. Fabrikken har konsesjon på 3,5 tonn KOF (kjemisk oksygenforbruk) pr. uke, og lå i 2008 på 1,7 tonn KOF pr. uke. Det er omtrent samme nivå som i 2007, som er det laveste nivået noensinne. Dette er oppnådd samtidig som antallet produktvarianter økte ytterligere i 2008, noe som gir flere vask og mer vaskevann. Gjenbruk av vaskevann samt fokus på produksjonsplanlegging og omstillingsrutiner er viktige faktorer for å holde utslippet av vaskevann og KOF godt innenfor konsesjonsgrensene. KiMs Skreia har oppnådd en kraftig forbedring i utslipp av både KOF (15 %), BOF (14 %) og faste partikler (18 %) etter å ha investert i et oljeutskillingssystem i renseanlegget. I tillegg har det vært høyt fokus på å unngå å tilføre renseanlegget matoljer. OLW i Sverige har tatt i bruk et skumdempende enzym som har bidratt til å redusere utslippet av BOF. Avfall Avfallet fra fabrikkene i Orkla Brands Nordic utgjorde i 2008 i alt tonn. Det er en nedgang på over 20 % i forhold til året før. Hoveddelen er organisk avfall som utnyttes videre til fôr, gjødsel og bioenergi. Potetskrell fra snacksvirksomheten utgjør den største delen, men disse fabrikkene sorterer avfall i en rekke ulike fraksjoner, og gjenvinningsgraden er høy. KiMs Norge hadde for eksempel en gjenvinningsgrad på 97 %. Det er Göteborgs Kex og Nidar som har størst utfordring knyttet til avfall, og fabrikkene jobber systematisk for å øke utbyttet og redusere avfallet. Nidar reduserte i 2008 andelen avfall til dyrefôr med hele 32 %. Pr. produsert tonn gikk 20 kg avfall til dyrefôr i 2008, mot 30 kg pr. produsert tonn i Dette er et resultat av holdningsskapende arbeid blant alle ansatte. Nidar har dessuten installert et nytt anlegg for håndtering av avfall, som gjør sorteringen enklere og bedre. ORKLA HMS-RAPPORT

23 ORKLA BRANDS Orkla Brands Nordic plast per år. I 2008 ble den konsentrerte Blenda ECO Aloe Vera Total lansert. Den gir en miljøgevinst i form av 33 % redusert emballasjebruk og transport pr. dosering, og vil gi en total materialreduksjon på 11 tonn plast pr. år. Råvarer (inkl. vann) Orkla Brands Nordic har fokus på å utnytte råvarene best mulig, og på å velge de råvarer som er best ut fra et kvalitets-, miljø- og helseaspekt. Flere av selskapene har utarbeidet spesifikke retningslinjer i forhold til miljøkrav. Det totale vannforbruket i Orkla Brands Nordic var på m 3 i 2008, en reduksjon på m 3 fra Det gjennomsnittlige forbruket pr. produsert tonn var 4,73 m 3, som tilsvarer en reduksjon på ca. 10 %. De aller fleste fabrikkene hadde nedgang, som resultat av at vannforbruk har vært definert som ett av miljømålene. Selskapene i Orkla Brands Nordic jobber med emballasjeoptimalisering i hele verdikjeden, og er blant annet representert i Emballasjedugnaden NOK i Norge, der dagligvareleverandørene, emballasjeprodusentene og handelen har gått sammen om å motivere aktørene i emballasjekjeden til å innføre egenkontroll som sikrer optimal bruk av emballasje. Lilleborg har lansert refillposert til flytende tøyvaskemidler i 2008, noe som tilsvarer en materialreduksjon på 80 %. Hvis 50 % av forbrukerne velger refill i stedet for flaske, vil dette gi en total materialreduksjon på drøyt 60 tonn Lilleborg har sterkt fokus på å redusere kjemikalieforbruket, blant annet gjennom å utvikle stadig mer konsentrerte produkter. Selskapet jobber også aktivt med substitusjonsplikten, og i 2008 ble flere råvarer byttet ut til fordel for alternativer med gunstigere egenskaper i forhold til helse og miljø. Lilleborg tilbyr markedet produkter som er merket med det offisielle miljømerket Svanen i samtlige kategorier innen vask og rengjøring, samt produkter anbefalt av Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) innen viktige kategorier. I alt tilbyr Lilleborg Profesjonell nå 50 svanemerkede produkter. Av Lilleborgs produkter til dagligvarehandelen, utgjør svanemerkede produkter ca. 40 %. Andelen NAAF-merkede produkter var også stabil mot 2007, og var på 11 %. TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet HMS skal i 2009 vies større oppmerksomhet i ledergrupper og på styrenivå, og en rekke tiltak er besluttet gjennomført for å sikre fokus, kvalitet og en positiv utvikling. Det skal stilles krav til systematisk HMS-forbedringsarbeid i fabrikker, på lager og i salg. Dette innebærer utarbeidelse av HMSplaner som inneholder klare mål, ansvarsbeskrivelser, kartlegginger, risikovurderinger, opplæring og systematisk dokumentasjon. Arbeidet med å redusere personskader skal ha høy prioritet i Skadene i fabrikken forårsakes i hovedsak av klemskader, og da først og fremst fingre som kommer i klem i bevegelige maskindeler, gli- og fallskader samt uhell med truckkjøring. Dette er prioriterte områder i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. ORKLA HMS-RAPPORT

24 ORKLA BRANDS Orkla Brands Nordic I Axellus skal det i 2009 gjennomføres en oppfølgingsrevisjon etter førstegangs ISRS-revisjonen som ble gjennomført i Sykefraværet skal ned i 2009, og alle virksomhetene skal sette mål og utarbeide planer for å redusere sykefraværet. Alle ledere med personalansvar skal gjennomgå opplæring i rutinene for sykefraværsoppfølging. Energi Både av økonomiske og miljømessige årsaker skal det jobbes for å redusere energiforbruket. Flere av fabrikkene har planlagt og til dels igangsatt prosjekter for ytterligere energibesparelser. Blant annet skal Axellus i Danmark investere i to nye dampgeneratorer. Både Axellus Norge og Chips Finland jobber for å bedre utnyttelsen av egenprodusert biobrensel/ biogass. KiMs Danmark skal jobbe med energieffektivisering gjennom blant annet å redusere overskuddsgass fra kjelen, og ved å endre rutiner og optimalisere temperaturnivå. Utslipp OLW planlegger overgang fra olje til propan, og reduserer dermed utslippet av CO2 med tonn pr. år og SO2 med kg pr. år. KiMs Skreia vil i 2009 utvide oljeutskillingssystemet i renseanlegget. KiMs Danmark skal etablere nye prosedyrer for slambassenget. Tidvise variasjoner i utslipp av fett og lukt via avløpsvann, samt diffuse utslipp, representerer den største utfordringen for Axellus Norge. Det vil være økt fokus på å redusere dette i tråd med økt boligbygging rundt fabrikkområdet. Ombyggingen av renseanlegget som startet i 2008, vil fortsette i 2009 for å oppnå økt utskilling av fett fra avløpsvannet. Axellus Danmark har etablert en gruppe som skal jobbe for å identifisere de mest støvende prosessene, for å få ned mengden støvgener og mengden mineralforekomster i spillvannet. Avfall Det skal fortsatt arbeides med holdningsskapende arbeid og bedrede rutiner for å øke utbyttet og redusere avfallet hos Nidar og Göteborgs Kex. Snacksområdet jobber for å øke gjenvinningsgraden. KiMs Norge vil dessuten se på alternative emballasjeformer for å redusere mengden emballasjeavfall, og vurdere mellomlagring av brukt matolje for å se på muligheter for alternativ bruk. Råvarer (inkl. vannforbruk) og emballasje Arbeidet med å redusere vannforbruket fortsetter i alle virksomheter i Orkla Brands Nordic. Emballasjeoptimering vil være sentralt også i Det samme vil Lilleborgs arbeid med substitusjon. ORKLA HMS-RAPPORT

25 ORKLA BRANDS Orkla Brands International Orkla Brands International omfatter SladCo og Krupskaya (Russland), Felix Austria (Østerrike) og MTR Foods (India). Arbeid med å redusere sykefraværet i Orkla Brands International viser positive resultater. Det er satt fokus på monotone arbeidsoperasjoner som er fysisk krevende. Orkla Brands International har i 2008 også intensivert arbeidet med å redusere og sortere avfallet, og flere fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere arbeidet. Flere virksomheter, som MTR Foods i Bangalore (India), Krupskaya i St. Petersburg og SladCos fabrikk i Ulyanovsk (Russland), har iverksatt tiltak for å redusere støv- og støynivået og forbedre temperaturen i fabrikkene. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet Selskapene i Orkla Brands International har kontinuerlig fokus på å styrke arbeidsmiljøet ved fabrikkene gjennom risikoanalyser, oppfølging og revidering av styringssystemene, fastsettelse av mål og tiltak, opplæring og sikkerhetssamtaler samt jevnlige vernerunder og revisjoner. H1-verdien for Orkla Brands International økte fra 2,0 i 2007 til 4,0 i Dette skyldes inkluderingen av MTR Foods i India og noe flere skader i Russland og Østerrike. Det ble i 2008 ikke registrert noen alvorlige ulykker i Orkla Brands International s virksomheter. Sykefraværet i Orkla Brands International ble redusert fra 3,4 % i 2007 til 2,7 % i Kontinuerlig arbeid med å redusere sykefraværet har gitt positive resultater. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Brands International økte kraftig i perioden som resultat av oppkjøpene av SladCo, Krupskaya og MTR Foods. Revidert metode for å beregne energiforbruket i SladCo i 2008 medførte også en økning av rapportert energiforbruk med ca. 30 GWh. På flere fabrikker er det gjennomført ulike enøktiltak som har redusert energiforbruket. Naturgass sto for mesteparten av energiforbruket. SladCo s fabrikk i Ekaterinburg, Russland, benyttet også 33 GWh fjernvarme i produksjonen. I Orkla Brands International var energiforbruket pr. produsert mengde ferdigvare nokså konstant (0,85 MWh pr. tonn ferdigvare) i perioden I 2008 økte det registrerte forbruket til 1,55 MWh pr. tonn ferdigvare, først og fremst som følge av endrede metoder for beregning av energiforbruket i SladCo. ORKLA HMS-RAPPORT

26 ORKLA BRANDS Orkla Brands International Utslipp Myndighetene krever konsesjoner for utslipp til vann og luft, avfall og støy for de fleste fabrikkene i Orkla Brands International. Det var ingen alvorlige avvik fra miljøkonsesjoner og tillatelser i Orkla Brands International s utslipp av CO2 skyldes først og fremst forbrenning av naturgass og noe olje. I Orklas klimaregnskap for 2008 har endrede metoder for energiberegning resultert i et høyere utslippstall i SladCo. CO2- utslippet fra Orkla Brands International s egenproduksjon var i sammenlignet med tonn i I klimaregnskapet inngår også utslipp fra innkjøpt energi, og det totale CO2-utslippet er da tonn. Innkjøpt energi står for 50 % av utslippet. Utslippet av SO2 i Orkla Brands International er meget lavt. Utslippet kommer fra varmeproduksjonen, der det benyttes fossilt brensel med lavt innhold av svovel først og fremst naturgass og noe olje. Flere fabrikker installerte i 2007 og 2008 utstyr som reduserer utslippet av fett i prosessvann til det kommunale avløpsnettet. Avfall Arbeidet med å redusere og sortere avfallet ble intensivert i 2008, og flere fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere arbeidet. Myndighetene i flere land, blant annet Russland, krever spesielle tillatelser for håndtering av avfall. Disse tillatelsene må fornyes jevnlig. Fabrikkene i Orkla Brands International genererte totalt tonn avfall i Dette tilsvarer 32 kg pr. tonn ferdigvare. Samtlige fabrikker sørger for å samle inn og sortere brukt emballasje, som deretter går til gjenvinning. I 2008 ble det samlet inn totalt tonn emballasjeavfall. Hoveddelen av det organiske avfallet går til gjødsel (700 tonn), energiproduksjon (480 tonn) og fôr (340 tonn). Mengden avfall til deponi var tonn. I MTR Foods fabrikk produseres biogass av det organiske avfallet. Biogassen anvendes i varmeproduksjon, og reduserer derved forbruket av olje og LPG. ORKLA HMS-RAPPORT

27 ORKLA BRANDS Orkla Brands International Råvarer (inkl. vannforbruk) og emballasje Vannforbruket i Orkla Brands International var m 3 i Det er en reduksjon på m 3 sammenlignet med Reduksjonen skyldes salget av Superfish og endret produktsammensetning som følge av strukturelle endringer. Det gjennomsnittlige forbruket pr. produsert tonn ferdigvare var 11 m 3. Selskapene i Orkla Brands International har som målsetting å finne optimale emballasjeløsninger, og anvender derfor ulike materialer til emballering av produktene. I gjennomsnitt benyttes 165 kg emballasjemateriale pr. tonn ferdigvare, men variasjonene mellom ulike produkttyper er store. Papir (inklusive kartong og bølgepapp) utgjør den største materialmengden, og økte med ca. 20 % i Mengden glass gikk derimot kraftig ned i 2008 grunnet redusert produksjon av produkter i glassemballasje. Hovedsakelig skyldes dette salget av Superfish. Bruken av metall har vært på omtrent samme nivå de siste tre årene, mens bruken av plast er noe redusert. Nærmiljøet Flere av fabrikkene i Orkla Brands International ligger i eller i nærheten av boligområder. Det er gjennomført ulike tiltak knyttet til reduksjon av støv, lukt og støy for å hindre negativ påvirkning av nærmiljøet. TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet Orkla Brands International skal fortsatt styrke HMS-arbeidet gjennom ulike tiltak, analyser og øvelser. Det er fokus på monotone arbeidsoperasjoner som er fysisk krevende. Flere av fabrikkene planlegger investeringer i maskiner og utstyr som vil bidra til å redusere tungt og ensformig arbeid som kan føre til muskel- og skjelettlidelser. Store mengder ammoniakk benyttes som kuldemedium i kjøle- og fryseanleggene på fabrikkene i Ulyanovsk (Russland) og Bangalore (India). Dersom en ulykke oppstår, er det risiko for lekkasje av ammoniakkgass, som kan føre til personskader. Anleggene ORKLA HMS-RAPPORT

28 ORKLA BRANDS Orkla Brands International er derfor utformet for å redusere risikoen for denne typen ulykker til et minimum. Det arrangeres jevnlig beredskapsøvelser ved disse fabrikkene for å holde fokus på sikkerheten rundt bruken av ammoniakk. Energi Både av økonomiske og miljømessige grunner må energiforbruket reduseres ytterligere. Energiprisene blir stadig høyere, samtidig som mange produksjonsprosesser blir mer energikrevende. Det er fokus på energireduksjon gjennom kontinuerlige forbedringer. Ansvaret for identifisering og gjennomføring av tiltak ligger hos de lokale virksomhetene, og arbeidet støttes av en dedikert arbeidsgruppe i Orkla Brands. Utslipp og avfall Mengden avfall fra produksjonen må reduseres ytterligere i årene som kommer. Arbeidet med å redusere og sortere avfallet videreføres, og ytterligere fabrikker skal investere i egne avfallssentraler for å effektivisere dette arbeidet. Mengden avfall og utslipp til vann har en sterk sammenheng med utbyttet i produksjonsprosessene. Både av økonomiske og miljømessige grunner er det viktig å arbeide for god prosesstyring med lavest mulig råvareforbruk. Råvarer (inkl. vann) og emballasje I hele verdikjeden er det produksjonen av innsatsvarene, og da spesielt de biologiske råvarene, som vil ha størst påvirkning på miljøet. I produksjonsprosessene er det fokus på å øke utbyttet av råvarene samt å holde svinnprosenten så lav som mulig. Utviklingen av optimale emballasjeløsninger intensiveres. Målsettingen er at emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, men med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Det er imidlertid en utfordring å redusere emballasjemengden pr. produkt, siden det av markedsmessige årsaker er blitt vanligere med mindre mengde produkt i hver forpakning. Nærmiljøet Flere av fabrikkene som ligger i eller nær boligområder har en utfordring i å overholde de fastlagte nivåene for lukt, støv og støy. Grenseverdiene er lavere for kveld og natt, og utfordringen er blitt større i takt med at produksjonen på kvelds- og nattetid har økt. Det arbeides aktivt med støv- og støymålinger og gjennomføring av andre tiltak for å minimere belastningen på nærmiljøet. Blant annet er det planer om å redusere utslippet av sjenerende lukt til nærmiljøet og støy på nattetid fra Krupskaya-fabrikken. Annet Myndighetene i Bangalore planlegger et fremtidig felles kommunalt renseanlegg, som kan medføre behov for investering i en ledning for avløpsvann fra MTR Foods. Flere av fabrikkene i Orkla Brands International benytter fortsatt CFC som kuldemedium (totalt ca kg). Overgang til mindre klimapåvirkende kuldemedier planlegges. Arbeidet med å redusere vannforbruket ved fabrikkene fortsetter, og det planlegges diverse tiltak, blant annet resirkulering av vann i ulike kjølesystemer og i kjøletårn. ORKLA HMS-RAPPORT

29 ORKLA BRANDS Orkla Food Ingredients Det totale utslippet av CO 2 er noe redusert i 2008, og det samme gjelder utslippet av CO 2 pr. tonn ferdigvare. Årsaken er mer effektive prosesser og en endring i energisammensetningen. Et annet viktig innsatsområde er sikkerhetsarbeidet ved fabrikkene, som alle har redusert skadefrekvensen de siste årene. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet H1-verdien (antall skader med fravær pr. million arbeidstimer) for Orkla Food Ingredients sank fra 9 i 2007 til 7 i Dette er et resultat av sikkerhetsarbeid ved fabrikkene, som alle har redusert skadefrekvensen de siste årene. Det er imidlertid fortsatt store variasjoner mellom selskapene. Det ble i 2008 ikke registrert noen alvorlige ulykker i Orkla Food Ingredients virksomheter. Sykefraværet for Orkla Food Ingredients var 3,5 % i 2008, som er en reduksjon fra 4,1 % i 2007, og viser at virksomhetenes kontinuerlige arbeid med å redusere sykefraværet har gitt positive resultater. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Food Ingredients var på ca. 89 GWh, og dette er en økning i forhold til perioden , hvor forbruket var på ca. 83 GWh pr. år. Energiforbruket pr. tonn ferdigvare ligger imidlertid på samme nivå som i 2007, med ca. 0,53 MWh pr. tonn ferdigvare, og er en reduksjon fra ca. 0,60 MWh pr. tonn ferdigvare i Dette er et resultat av ulike enøktiltak, men også endringer i produktsortimentet som følge av strukturelle endringer. 40 % av energiproduksjonen var basert på olje og naturgass, mens elektrisitet og fjernvarme sto for 60 % av energitilførselen. Orkla Foods Ingredients består av Idun Industri, Credin-gruppen, Odense, KåKå, Jästbolaget, Dragsbæk-gruppen og Orkla Foods Romania. ORKLA HMS-RAPPORT

30 ORKLA BRANDS Orkla Food Ingredients Utslipp Det er kun halvparten av fabrikkene i Orkla Food Ingredients som må ha konsesjoner eller mer omfattende tillatelser relatert til utslipp, avfall og støy. Dette som følge av at fabrikkene ikke anses å gi opphav til større miljøpåvirkning. Belusa i Slovakia har hatt et utslipp av prosessvann til en bekk pga. lekkasje fra et avløpsrør. Myndighetene tok prøver som viste høyt fettinnhold, og Belusa ble ilagt en mindre bot. Orkla Food Ingredients utslipp av CO2 skyldes forbrenning av olje og naturgass. Utslippet i 2008 var på tonn, som er en reduksjon på 200 tonn sammenlignet med Reduksjonen kommer av omstruktureringer og at virksomhetene gjennom ulike enøktiltak har lykkes i å redusere det totale energiforbruket. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da nærmere tonn. Innkjøpt energi står for 43 % av utslippet. Utslippet av CO2 pr. tonn ferdigvare er redusert med 3 % pr. år, fra 62 kg CO2 pr. tonn ferdigvare i 2004 til 50 kg CO2 pr. tonn ferdigvare i Dette kommer av mer effektive prosesser, men også en endring i energisammensetningen mot økt anvendelse av naturgass og mindre bruk av olje. Utslippet av SO2, som kommer fra varmeproduksjon der olje benyttes, økte kontinuerlig i perioden 2004 til 2006 samt i Økningen skyldes først og fremst høyere produksjon og større forbruk av tungolje. SO2-utslippet var imidlertid nokså konstant på 0,1 kg pr. tonn ferdigvare i hele perioden. Avfall Fabrikkene i Orkla Food Ingredients fortsatte i 2008 det systematiske arbeidet med å redusere mengden avfall og øke sorteringsgraden. Fabrikkene genererte totalt ca tonn avfall. Dette tilsvarer ca. 64 kg pr. tonn ferdigvare. 72 % av avfallet benyttes som gjødsel på dyrket mark. Det meste av dette stammer fra nitrogen- og kaliumholdig prosessvann fra Jästbolaget i Sverige. 11 % av avfallet anvendes til fôr. Mengden avfall til deponi var 110 tonn, som tilsvarer 1 % av avfallsmengden. Ved Credin i Danmark ble avfallet til fôr redusert med 30 % etter introduksjon av strekkoder og økt effektivitet i fabrikken. De fleste fabrikker sørger for å samle inn og sortere brukt emballasje, som deretter går til gjenvinning. I 2008 ble det samlet inn totalt 277 tonn emballasjeavfall. ORKLA HMS-RAPPORT

31 ORKLA BRANDS Orkla Food Ingredients Råvarer (inkl. vann) og emballasje Vannforbruket i Orkla Food Ingredients var stort sett uforandret (ca m 3 pr. år) i perioden , men falt til m 3 i Det gjennomsnittlige forbruket pr. produsert tonn var 3,6 m 3, og er en reduksjon fra ca. 4,5 m 3 i Variasjonene innen Orkla Food Ingredients er store; for eksempel krever gjærproduksjon mye vann pr. produsert mengde ferdigvare, mens produksjon av tørrvarer krever mindre vannmengder. Jästbolaget gjennomførte i 2008 vannbesparende prosjekter, som medførte en reduksjon i forbruket på 8 %. Nærmiljøet Produksjonen ved Jästbolaget i Sverige har i perioder vært opphav til sjenerende, men ufarlig lukt. Lukten har resultert i et fåtall klager fra nærmiljøet. Dette følges opp, og fabrikken jobber kontinuerlig for å redusere disse problemene. TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet Orkla Food Ingredients skal fortsatt styrke HMS-arbeidet gjennom ulike tiltak, analyser og øvelser. Arbeidet med å unngå skader fortsetter i Virksomhetene skal også ha fokus på å redusere langtidsfraværet. Energi Det jobbes kontinuerlig med energireduksjon i Orkla Food Ingredients. Ansvaret for identifisering og gjennomføring av tiltak er plassert lokalt, men arbeidet støttes av en dedikert arbeidsgruppe sentralt. Følgende tiltak står på agendaen i 2009: Jästbolaget har planlagt endring i logistikken for distribusjon, og dette vil medføre besparelser i dieselolje. Credin Danmark planlegger å implementere direktevarme og temperaturkontroll i fabrikk og lager for å senke temperaturen i helger og ferier når virksomheten er stengt. På Idun Rakkestad i Norge undersøkes muligheten for å utfase oljen og bytte ut lokal oljebrenner med varmt vann fra lokalt avfallsforbrenningsanlegg. Utslipp og avfall Arbeidet med å redusere og sortere avfallet videreføres, og flere fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere dette arbeidet. Mengden avfall og utslipp til vann har en sterk sammenheng med utbyttet i produksjonsprosessene. Både av øko- nomiske og miljømessige grunner er det viktig å arbeide for god prosesstyring med lavest mulig råvareforbruk. Jästbolaget vil forbedre kontrollen av produksjonsprosessen for å redusere avfallsmengden. Jästbolaget søker om ny utslippskonsesjon i 2009/10. Råvarer (inkl. vannforbruk) og emballasje I hele verdikjeden er det innsatsvarene, og spesielt de biologiske råvarene, som vil ha størst påvirkning på miljøet. I produksjonsprosessene er det fokus på å øke utbyttet av råvarene og holde svinnprosenten så lav som mulig. Det er også fokus på å redusere vannforbruket ved alle fabrikker som bruker en betydelig mengde vann. Dragsbæk i Danmark har planlagt tiltak for gjenbruk av prosessvann, som medfører reduksjon av spillvann til kloakken på m 3 i Arbeidet med å utvikle optimale emballasjeløsninger for alle emballerte produkter skal intensiveres. Målsettingen er at emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, men med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Det er en utfordring å redusere emballasjemengden pr. produkt, siden det av markedsmessige årsaker er blitt vanligere med mindre mengde produkt i hver forpakning. Nærmiljøet Flere av fabrikkene som ligger i eller nær boligområder har en utfordring i å overholde de fastlagte nivåer for lukt, støv og støy. Grenseverdiene er lavere for kveld og natt (40 45 db), og utfordringen er blitt større i takt med at produksjonen på kvelds- og nattetid har økt. Det arbeides aktivt med støvog støymålinger og gjennomføring av andre tiltak for å minimere belastningen på nærmiljøet. ORKLA HMS-RAPPORT

32 2008 FORRETNINGSOMRÅDET Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer. Hovedproduktene er energi, silisium, spesiallegeringer av ferrosilisium til støperiindustrien, karbon og microsilica. I tillegg satser Elkem betydelig innen solarindustrien. Selskapet har produksjonsanlegg i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Asia, samt et omfattende salgsnettverk i de vik tigste markedene. Borregaard har ett av verdens mest avanserte bioraffinerier og en ledende posisjon innen fremstilling av kjemikalier, materialer og driv stoff basert på fornybar biomasse. Selskapet har i tillegg attraktive posisjoner innen ingredienser, finkjemi og energi, med fabrikker og salgskontorer i 20 land. ORKLA MATERIALS MILJØ- OG ENERGI- EFFEKTIVE PRODUKTER Silisium og Microsilica er eksempler på produkter fra Elkem som bidrar positivt til miljøet, og ved utgangen av 2008 begynte oppstartsfasen ved Elkem Solars anlegg for produksjon av solcellesilisium. De fleste av Borregaards trebaserte produkter, spesialcellulose, ligninprodukter, vanillin, gjærprodukter og bioetanol, er miljømessig bærekraftige og alternativer til produkter basert på ikke-fornybare kilder. For eksempel gir Borregaards bioetanol svært lave CO 2 -utslipp sammenlignet med petrokjemiske og en rekke andre biobaserte alternativer. ORKLA HMS-RAPPORT

33 ORKLA MATERIALS Elkem Ingen enkelt aktivitet i Elkem har gitt større miljømessig forbedring enn det langsiktige arbeidet for å bedre produktiviteten. Gjennom et høyt internt fokus har det over tid vært en svært god utvikling i resultatene innen arbeidet med helse og sikkerhet. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet Fra 2005 til 2008 har H1-verdien gått ned fra 3,5 til 1,4 (eksklusiv Elkem Aluminium er H1-verdien for Elkem i 2008 på 1,8). H2-verdien har tilsvarende gått ned fra 34,4 til 7,2 (eksklusiv Elkem Aluminium er H2-verdien 6,8). Det ble i 2008 ikke registrert ulykker som medførte dødsfall eller alvorlige, varige skader på ansatte eller eksternt personell. Til tross for høyt fokus på sikker atferd og arbeidsutførelse samt stadig nedgang i antall alvorlige skader, var det likevel flere hendelser som kunne fått alvorlig utfall. Mesteparten av de rapporterte skadene er kutt og klemskader på arm/hånd/fingre, der det mest alvorlige tilfellet resulterte i en amputert finger. Fokus på jobbutførelse og innføring av beskyttelse har resultert i en gradvis reduksjon av brannskader og øyeskader. Et felles HMS-system (FOKUS) ble innført i Elkem i 2007, med fokus på lederinvolvering, kritiske arbeidsoperasjoner og opplæring i viktige HMSverktøy. Implementeringen av dette i organisasjonen ble videreført i En suksesshistorie på HMS-området er Elkem Carboderivados i Brasil, som gjennom målrettet og langsiktig arbeid kan vise til over 11 år uten skader med fravær. Byggingen av Elkem Solar-fabrikken i Norge kan også vise til om lag 2,6 millioner arbeidstimer uten fraværsskader (pr. 31. desember 2008), som resultat av et sterkt HMS-fokus i prosjektet. Elkem har hatt om lag personer fra 45 forskjellige land på sikkerhetskurs i byggeperioden. Gjennom kontinuerlig fokus på det forebyggende arbeidet, involvering fra ledelsen og personlig oppfølging på individnivå, er sykefraværet i Elkem blitt redusert fra 7,2 % i 2003 til 3,1 % i Ved de norske bedriftene er arbeidet for et inkluderende arbeidsliv (IA) utgangspunktet for sykefraværsarbeidet og det har vært en positiv utvikling fra 6 % i 2006 til 4,9 % både i 2007 og Straks noen blir sykmeldt, er det fokus på å etablere hjelp, utrede eventuell restarbeidsevne, og bidra til å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i jobb. Det gjennomføres jevnlige helseundersøkelser og målinger av støv, støy og varme i arbeidsmiljøet. I 2008 viste resultater fra et flerårig prosjekt at det er en mulig sammenheng mellom støveksponeringen smelteverksarbeidere utsettes for og utvikling av KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse). Prosjektet var et initiativ fra Elkem, men ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt med deltakelse fra alle smelteverk i Norge. Det er igangsatt tiltak for å redusere støvebelastningen, og det er også etablert handlingsplaner for ytterligere forbedringstiltak fremover. Energi Forbruket av elektrisitet var i 2008 på 4,0 TWh (eksklusiv Elkem Aluminium), mens forbruket i 2007 var på 8,7 TWh (inklusiv Elkem Aluminium). Egenproduksjon av elektrisitet fra vannkraft var på 3,4 TWh i Norge og Canada. Ved smelteverkene Elkem Thamshavn og Elkem Bjølvefossen ble det gjenvunnet elektrisk energi fra varme avgasser tilsvarende 170 GWh. Overskuddsvarme tilsvarende 130 GWh fra varmt vann eller damp ble ved flere av Elkems verk utnyttet til oppvarming av bygninger eller i nærliggende produksjonsanlegg. Elkem har investert stort i fornybare energikilder i Norge. Etter en storstilt ORKLA HMS-RAPPORT

34 ORKLA MATERIALS Elkem opprustning var det oppstart av Elkem Saudefaldene høsten Utbyggingen av Saudavassdraget for 1,9 mrd. kroner gir en økt produksjon på 600 GWh. Dette tilsvarer energiforbruket til husstander. Utslipp og avfall Elkem står for om lag 65 % av klimagassutslippene fra Orklas egen produksjon, med et utslipp på 1,35 millioner tonn CO2-ekvivalenter (eksklusiv Elkem Aluminium) i Dette er en nedgang sammenlignet med 2,0 millioner tonn, da dette tallet inkluderte Elkem Aluminium i Gjennom kontinuerlig fokus på prosess- og driftsforbedringer, nærmer utslippet av CO2 og andre klimagasser seg et teoretisk minimumsnivå. Det er et svært lite potensial for ytterligere reduksjon i utslipp pr. produsert mengde metall uten at det utvikles helt nye prosesser for framstilling av ferrolegeringer. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da 1,8 millioner tonn. Innkjøpt energi står for 34 % av utslippet. Elkems totale utslipp av SO2 er kontinuerlig redusert over mange år. I perioden 1999 til 2008 er Elkems utslipp av SO2 i Norge redusert med nærmere 40 %, fra ca tonn til tonn. Reduksjonen skyldes en kombinasjon av overgang til produksjon av produkter med lavere utslipp pr. vektenhet samt fokus på bruk av lavsvovelholdig kull. av forurensingsbelastningen på Nordgulen, hvor det var et sjødeponi fra 1988 til Resipienten viser fortsatt en positiv miljøutvikling. Ved Elkem Carbon i Kristiansand er det gjennomført tiltak for reduksjon av PAH, og satt i verk tiltak for å følge opp at utslippsnivåer overholdes. Mengden avfall har sunket betydelig de siste årene, og mesteparten av avfallet blir i dag resirkulert. Flere av verkene hadde i 2008 økt fokus på sortering av avfall og opplæring, for ytterligere å forbedre utnyttelsen av avfallet. Det var ingen alvorlige avvik fra miljøkonsesjoner og tillatelser i Det måles per i dag ikke nivåer som overskrider eksisterende krav til lokale luftkvalitetskriterier eller andre krav gitt av myndighetene. Råmaterialer Elkem kontrollerer råvarer for viktige miljøelementer, som svovelinnhold og innhold av enkelte utvalgte sporelementer. Dette inngår i rapporteringen til Statens forurensningstilsyn (SFT) vedrørende utslipp av miljøgifter fra de norske verkene. Forholdene for sikker oppbevaring av råmaterialer og kjemikalier i tanker og siloer er kontinuerlig fulgt opp gjennom både interne og overordnede revisjoner. I 2008 ble det startet en gjennomgang av de interne rutinene for å sikre en systematisk oppfølging av at leverandører etterlever Elkems krav om gode og trygge arbeidsforhold for de ansatte. Utslippet av nitrogenoksider (NOx) kommer hovedsakelig fra smelteovnsprosessen for produksjon av ferrosilisium (FeSi) og silisiummetall. Installering av nytt utstyr og etablering av forbedret prosesskontroll, har resultert i en reduksjon av NOx-utslippet siden Utslippet i 2008 var tonn NOx, mot tonn i Økningen skyldes høyere produksjon i Ved Elkem Bremanger er det etablert et overvåkingsprogram for oppfølging Produkter Elkem Solars anlegg for produksjon av solcellesilisium til fire mrd. kroner i Kristiansand begynte oppstartsfasen av Elkem Solar Silicon ved utgangen av 2008 (se egen temaartikkel). Produksjonen trappes gradvis opp i løpet av ORKLA HMS-RAPPORT

35 ORKLA MATERIALS Elkem Fra 2008 ble det innenfor EU-området forbudt å deponere katodeblokker fra aluminiumindustrien i naturen. Elkem har bygd et demoanlegg for gjenvinning av katodeblokker ved Elkem Bjølvefossen, som var klart ved utgangen av Elkem har i 2008 arbeidet med å tilpasse seg kravene i EUs kjemikalieregelverk REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals) gjennom å sikre at nødvendige kjemikalier er preregistrert i det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Nærmiljøet I 2008 var det svært få registreringer av naboklager. Klagene var hovedsakelig knyttet til utslipp av støv samt støy. Hver klage registreres og følges opp med kontakt, informasjon og mulige tiltak. Andre forhold Alle Elkems fabrikker er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO Flere av fabrikkene er også sertifisert etter miljøstyringsstandarden ISO 14001, og også de som ikke er sertifisert, har som minimumskrav å være i overensstemmelse med ISO (primært basert på det norske internkontrollsystemet). TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet Arbeidet med fokus på atferd gjennom jobbobservasjoner, kvalitet i oppfølgingsarbeidet rundt HMS-avvik og opplæring/holdningsarbeid med spesiell vekt på HMS videreføres i I tillegg fortsetter det systematiske arbeidet med oppfølging av innleid personell og leverandører på verksområdet. Det vil fortsatt være fokus på lavt sykefravær, gjennom lederinvolvering og personlig oppfølging på individnivå (jf. IA-avtalen i Norge). Energi Enøktiltak og energigjenvinning vil stå sentralt også i 2009, og energiledelse skal inngå som en integrert del av HMS-arbeidet. Mange verk ser på mulighetene for utnytting av fjernvarme internt og i nærmiljøet. Redusert forbruk av elektrisitet til oppvarming, utskifting av energikrevende maskiner og mindre trykkluftforbruk inngår i forbedringsplanene. Det er inngått en avtale med Orkdal Fjernvarme AS (OFAS) om leveranse av spillvarme fra Elkems smelteverk på Thamshavn. Ved å ta ut energi fra prosessanlegget og levere dette på nettet til Orkdal Fjernvarme vil det som før gikk som spillvarme på sjøen nå bli brukt til oppvarming for Orkdals industri og beboere. Fra oppstart i 2009 vil det være teknisk mulig å levere inntil 12 GWh/år, men dette er forventet å øke med inntil 30 GWh/år på sikt. Utslipp og avfall Elkem har sammen med øvrig prosessindustri i Norge etablert Prosessindustriens Miljøfond. Gjennom avtale med norske myndigheter forplikter industrien seg til å redusere utslippsnivået med tonn SO2 pr. år innen I 2001 betalte Elkem ca. 15 mill. kroner i SO2-avgift, men fra 2002 er et tilsvarende beløp betalt inn til miljøfondet. Fondet prioriterer rensetiltak der utslippsreduserende tiltak gir mest effekt i forhold til investering. I løpet av 2009 skal det tas beslutning om hvor svovelrenseanleggene skal installeres. Det er igangsatt arbeid for å optimere og overvåke NOx-utslippene fra ferrosilisium- og silisiumfabrikkene. Disse verkene vil også etablere forbedringsprogrammer for støv og støy, både for det indre og ytre miljøet. Elkem Bremanger og Elkem Carbon Fiskaa vil overvåke utslipp til vann og utviklingen i sjøvannet etter at tiltak er gjennomført. Råvarer og produkter Arbeidet med å etablere nye revisjonsstandarder, lære opp selskapets interne revisorer og implementere tiltak for å følge opp leverandører er igangsatt. I løpet av 2009 vil det ved Elkem Bjølvefossen i Norge gjennomføres pilottester for destruering av SPL (Spent Pot Lining), som er et avfallsprodukt fra aluminiumsverk. Målsettingen er å produsere et stabilt slagg, som binder forurensinger fra SPL og utnytter karbonmaterialet til produksjon av jernholdige produkter. Hvis pilotanlegget viser seg vellykket og øvrige vilkår er gunstige, vil det bli investert 100 mill. kroner i et anlegg som vil løse miljøproblemet med SPL. Et slikt anlegg vil også kunne gjenvinne andre typer avfall. Andre forhold Elkems ferrosilisium-/silisiumfabrikker i Norge søkte om fornyede utslippstillatelser i 2007, og det forventes at oppdaterte tillatelser kommer i Elkems ferrosilisiumverk på Island søkte om fornyet utslippstillatelse i 2008, og forventer oppdatert tillatelse i ORKLA HMS-RAPPORT

36 ORKLA MATERIALS Borregaard Borregaards bioraffineri med tømmer som råvare er bærekraftig og har miljømessig betydning selv når bedriftens energiforbruk og produksjonsforhold tas med. Energiøkonomisering er en av Borregaards høyest prioriterte miljøoppgaver, og energiledelse skal inngå som en integrert del av bedriftens HMS-arbeid. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet H1-verdien (antall personskader med fravær pr. million arbeidstimer) for Borregaard totalt var på 5,2 i Det er en forbedring fra 2007, da H1-verdien var 7,6. Ved anlegget i Sarpsborg, der halvparten av de ansatte i Borregaard jobber, var H1-verdien 3,9 i Borregaard LignoTechs virksomheter utenfor Norge kunne registrere en H1-verdi på 0 i desember 2008 (se temaartikkel). H2-verdien (antall personskader med behov for medisinsk behandling eller arbeidsbegrensning pr. million arbeidstimer) gir totalt sett et bedre bilde av sikkerhetsnivået enn H1-verdien, fordi konsekvensen av et uhell kan være tilfeldig, og grensen mellom fravær og ikke-fravær avhenger av flere faktorer, som type jobb, fysisk belastning m.m. Ved å kartlegge alle uhell vil usikkerheten med hensyn til subjektiv tolkning av statistikken elimineres. H2 er derfor innført som et viktig måltall for å oppnå forbedring. For hele Borregaard var H2-verdien 18,8 i Dette er en nedgang sammenlignet med 2007, da H2-verdien var 22,7. Det ble i 2008 ikke registrert ulykker som medførte dødsfall eller alvorlige, varige skader på ansatte. Ved alle Borregaards anlegg er det iverksatt tiltak for å redusere skaderisiko og forbedre holdninger til sikker jobbutførelse. I forbindelse med forbedringsprosjektet BF2010 ved Borregaard Fabrikker, er det satt i verk flere tiltak for å forbedre sikkerheten, blant annet når det gjelder rutiner og opplæring. I 2008 hadde Borregaard et forum for sikkerhet på tvers av virksomhetene for å lære av hverandres erfaringer og samordne tiltak på området. I evalueringskriteriene for ledere inngår forhold knyttet til HMS. Sykefraværet i Borregaards norske virksomheter var på 5,9 % i 2008, og er lavere enn i 2007, da sykefraværet var på 7,7 %. Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) er en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i Norge. Sykefraværet for Borregaard LignoTechs virksomheter utenfor Norge var 2,2 %, som er samme nivå som i Energi Det totale energiforbruket for alle Borregaards enheter var på nær 3,1 TWh i Forbruket av varmeenergi utgjør ca. 2/3 av det totale energiforbruket. Ca. halvparten kommer fra fornybare kilder som biobrensel, energigjenvinning fra industriprosesser og avfallsforbrenning, mens vel 40 % kommer fra brenning av fossilt brensel. Energiforbruket i 2008 var på samme nivå som i 2007, selv om produksjonen økte. Andelen olje til varmeproduksjon gikk dessuten ned. Siden 2005 er det gjennomført en rekke enøktiltak, som har gitt en innsparing i varmeforbruket på 195 GWh. Innsparingen i 2008 isolert var på 21 GWh. Det viktigste enkelttiltaket var ferdigstillelsen av nytt ettersileri i blekeriet, som innebar lukking av prosessene og resirkulering av varmt vann. I 2008 hadde Borregaard produksjon av elektrisitet fra vannkraft på ca. 525 GWh ved egne anlegg i Norge. Dette er i omfang over 60 % av eget forbruk av elektrisk kraft. ORKLA HMS-RAPPORT

37 ORKLA MATERIALS Borregaard Utslipp og avfall Sommeren 2008 var det et legionellautbrudd i Sarpsborg Fredrikstad-området, som førte til at fem personer ble smittet, hvorav to døde. I myndighetenes rapport etter utbruddet heter det at det ikke kan påvises noen sikker felles smittekilde, men at det er rimelig å anta at trinn 2 i Borregaards biologiske renseanlegg direkte eller indirekte har vært involvert i spredningen av legionella i området. På bakgrunn av myndighetenes rapport og risikoanalyser gjennomført av ekstern, internasjonal ekspertise, har Borregaards tiltak etter utbruddet hatt som utgangspunkt at de mulige smittekildene skal sikres med god margin. Alle tiltakene ble gjennomgått og drøftet med myndighetene før iverksettelse. Det biologiske renseanleggets trinn 2 er inntil videre stengt og desinfisert. Det er iverksatt tiltak for å rense utslippene til Glomma utenom renseanlegget. Luftskrubberen er ombygd, og flere tiltak er innført, deriblant installering av et ekstra rensetrinn før vannet går inn i skrubberen, samt bruk av kjemikalier for at legionella ikke skal kunne vokse i anlegget. Strenge rengjørings- og desinfeksjonsrutiner er utvidet ytterligere, bl.a. ved bruk av høy temperatur og nye vaskesystemer. Én av miljøutfordringene er knyttet til utslipp av organisk materiale (KOF og suspendert materiale (fiber) som stammer fra råstoffet tømmer) til vann ved Borregaards anlegg for cellulose og trebaserte kjemikalier i Norge og Sveits. I mars fikk Borregaard Schweiz i stand en avtale med myndighetene om en systematisk reduksjon av utslipp til elven Aare. Høsten 2008 ble det imidlertid vedtatt å stenge anlegget, men kloralkalifabrikken vil bli videreført et par år til i Borregaards regi. Borregaards anlegg i Norge og Sveits hadde utslipp av organisk materiale (KOF) over utslippskonsesjonen i 2008, og dette ble rapportert til myndighetene. Ved Borregaard Fabrikker økte utslippet med 10 % annet halvår, som følge av stengningen av et trinn i det biologiske renseanlegget. Ved Borregaard Schweiz lå utslippene høyt i første kvartal, men ble redusert med 30 % i 3. kvartal. I 2008 ble det ved Borregaard Sarpsborg gjennomført prosessforbedringer, som bidrar til lavere utslipp av orga- ORKLA HMS-RAPPORT

38 ORKLA MATERIALS Borregaard nisk materiale. Utstyrshavari førte til forhøyet utslipp av kobber, og overvåkning av den tekniske tilstanden og vedlikeholdsrutinene rundt utstyrsenheten er nå forbedret. Borregaards utslipp av CO2 er i hovedsak knyttet til bruk av fossilt brensel i varmeproduksjonen, med et utslipp på tonn i Det er en liten nedgang fra 2007, da utslippet var tonn. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da tonn. Innkjøpt energi står for 32 % av utslippet. Utslippet av SO2 kommer dels fra forbrenning av fossilt brensel og dels fra celluloseprosessene, etanolproduksjonen og biogassproduksjonen. Utslippet ved Borregaard Sarpsborg var totalt på 570 tonn, dvs. 4 % ned fra En skrubber for rensing av SO2-innholdet i biogass ble installert ved det biologiske renseanlegget i 2008, og har ført til en reduksjon i SO2-utslippet på 18 kg/ døgn. Bruk av elektrisk overskuddskraft for varmeproduksjon har ført til mindre bruk av olje og reduserte utslipp av SO2, CO2 og NOx, som ble redusert med 5 % i forhold til I løpet av 2008 ble det gamle vannverket ved Borregaard Fabrikker revet, og 95 % av materialene ble gjenvunnet. Den gamle 147 meter høye fyrhuspipa ble også revet, og materialene gjenvunnet. Den nye fyrhuspipa ved anlegget i Sarpsborg har SO2-rensing. Den ble satt i drift sommeren 2008, og reduserer SO2-utslippet fra fyrhuset med 95 %. Andre forhold De fleste av Borregaards enheter er sertifiserte etter kvalitetsstandardene ISO 9001/2. Flere er også sertifisert etter miljøstyringsstandarden ISO og standarden for energiledelse SS Borregaard har forpliktet seg til retningslinjene i det frivillige internasjonale miljøansvarsprogrammet Responsible Care. I løpet av året ble Borregaard Schweiz stengt ned. Dette påvirker både ligninproduksjon og produksjonen av spesialcellulose, gjær og etanol. LignoTech Finland ble også lagt ned i TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet For å redusere sykefraværet ytterligere vil innsatsen på dette området forsterkes. I de norske virksomhetene vil dette skje innenfor rammene av Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Forebygging og reduksjon av sykefravær ses i sammenheng med øvrig HMS-arbeid. Viktige fokuspunkter er avdelingsledelsens kontakt med og omsorg for sykmeldte. Det arbeides systematisk for å øke sikkerheten og redusere skadeomfanget. Også skader som ikke gir fravær, registreres og følges opp som tiltak for å kartlegge og redusere de forhold som kan utgjøre en sikkerhets- og skaderisiko. Samarbeidet med selskapet DuPont innen sikkerhetsarbeid har gitt gode resultater for Borregaard LignoTechs virksomhet utenfor Norge. Samarbeidet videreføres i Energi En viktig utfordring for Borregaard, særlig ved anlegget i Norge, er å redusere oljeforbruket. Borregaard har bygget flere anlegg basert på fornybar energi, som bidrar til mindre bruk av olje. I tillegg pågår bygging av ytterligere et energigjenvinningsanlegg basert på avfall (ekstern eier). Dette vil redusere oljeforbruket med 200 GWh eller tonn pr. år. Anlegget vil stå ferdig høsten I tillegg er bruken av biobrensel økt gjennom bedre utnyttelse av bark og restprodukter fra produksjonen. Energiøkonomisering er en av Borregaards høyest prioriterte miljøoppgaver. Energiledelse skal inngå som en integrert del av bedriftens HMS-arbeid, fordi redusert energiforbruk vil minske oljeforbruket, da marginal- og ORKLA HMS-RAPPORT

39 ORKLA MATERIALS Borregaard topplasten for energiforsyningen dekkes av olje eller fossile kilder. Gjennom hele 2008 pågikk rehabilitering og fornyelse av kraftstasjonen i Sarpsborg. Når arbeidet er ferdig i 2009, vil kraftproduksjonen øke med 55 GWh som følge av økt effektivitet og bedre utnyttelse av flomvann. Utbedringen har ingen negative miljøkonsekvenser. Utslipp og avfall Borregaard ønsker å prioritere tiltak for å minimere belastningen med hensyn til lukt og støy fra virksomhetene. Borregaard arbeider kontinuerlig med ulike prosjekter for å redusere utslipp av miljøpåvirkende substanser til luft og vann, og forbedringsarbeidet tar utgangspunkt i beste tilgjengelige teknologi og hvilke utslippsnivåer som kan oppnås. Kunnskapen om legionella er fortsatt mangelfull i samfunnet. En økt forståelse av alle forhold knyttet til legionella er viktig, både for Borregaard og for samfunnet for øvrig. Borregaard bidrar til, og har selv igangsatt, flere studier om oppvekst og spredning av legionella. Myndigheter og også fagmiljøer fra inn- og utland er trukket med i dette arbeidet. Borregaard skal forberede lukking av Opsund deponi, som befinner seg inne på virksomhetens område i Sarpsborg, og som har vært benyttet siden begynnelsen av 1900-tallet. Råmaterialer Tømmer fra skoger som forvaltes etter internasjonalt anerkjente prinsipper for bærekraftig virksomhet, blir prioritert. Borregaard ønsker så langt det er mulig å prioritere tømmer fra sine nærområder, noe som reduserer transportbehovet. Gjennom sin bransjeorganisasjon i Norge har Borregaard bidratt til videreutvikling av sertifiseringsordninger for norsk tømmer. Borregaard har igangsatt en studie i regi av Østfoldforskning for å analysere og dokumentere klimaregnskapet ved sitt bioraffinerikonsept. De foreløpige analysene viser gunstige verdier sammenlignet med substitutter basert på petrokjemiske råvarer. ORKLA HMS-RAPPORT

40 2008 FORRETNINGSOMRÅDET Sapa utvikler, produserer og markedsfører foredlede profiler, profilbaserte bygge systemer og varmevekslerbånd i aluminium. Hovedområdene er Sapa Profiles, Sapa Building System og Sapa Heat Transfer. Forretningskonseptet er basert på nært samarbeid med kundene. Sapa er ledende innen sitt område og har kunder innen bygge-, transport-, verksteds- og telekomindustrien. ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS HMS SOM STRATEGISK GRUNNPILAR Helse, miljø og sikkerhet er en av Sapas strategiske grunnpilarer. H1-verdi og H2-verdi rapporteres hver måned, sammen med en detaljert beskrivelse av alle skader og hvilke faktorer som forårsaket dem. Sapa har utviklet nye produkter med spesielle miljøegenskaper for bil- og byggmarkedene, deriblant materialer som tåler høye temperaturer for å oppfylle kravene i fremtidige utslippsforskrifter for bilindustrien, og energieffektive byggeløsninger. ORKLA HMS-RAPPORT

41 ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS Sapa Sapa har redusert andelen alvorlige ulykker med over 60 % siden profilvirksomhetene ble slått sammen med tilsvarende virksomhet hos Alcoa i juni Sapa har utviklet nye produkter med spesielle miljøegenskaper for bil- og byggmarkedene, deriblant materialer som tåler høye temperaturer for å oppfylle kravene i fremtidige utslippsforskrifter for bilindustrien, og energieffektive byggeløsninger. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet I 2008 var Sapas H1-verdi 3,4, sammenlignet med 5,1 i H2-verdien er også forbedret til 9,1 i 2008, fra 16,1 i I 2008 var det 205 færre alvorlige personskader enn i 2007, og dette tilsvarer en reduksjon på 46 %. 30 virksomheter hadde null registrerte skader i RIT-kursene (Rapid Improvement Team) fortsatte i 2008, og 12 fabrikker fikk opplæring for å fremme bedriftenes eget HMS-arbeid og gi praktisk hjelp og støtte til ansatte i produksjonen. Alle produksjonsanlegg har HMSutvalg. I tillegg til disse er det etablert HMS-nettverk som har til hensikt å bevisstgjøre de ansatte og utveksle beste praksis. Det er igangsatt et arbeid for kartlegging av fare og risiko samt rapportering av hendelser uten personskade på alle fabrikker. Flere bedrifter har etablert måltall for rapportering og gjennomføring av tiltak knyttet til dette arbeidet. Standarden på orden og renhold er en viktig parameter for HMS-arbeidet, og økt fokus gjennom systematikk ( 5Steknikker ), og renholdsrevisjoner har resultert i en bedring innen alle Sapas virksomheter. Alle bedrifter sørger for helsemessig oppfølging av personell som blir eksponert for støy, kjemikalier, vibrasjon eller andre ergonomiske faktorer i jobben. ORKLA HMS-RAPPORT

42 ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS Sapa Sykefraværet var 4 % i 2008, sammenlignet med 3,1 % i Energi og utslipp Sapa hadde et energiforbruk på GWh i 2008, hvorav 30 % var elektrisitet og 70 % var varme fra fossilt brennstoff. Det var en ytterligere reduksjon i NOxutslippene på 218 tonn fra 2007, og dette er oppnådd gjennom effektiv drift og forbedringer i ovnsdesign. I løpet av de tre siste årene har det vært en reduksjon på 68 % i NOx-utslippene. CO2-utslippene fra Sapas egen produksjon var i 2008 på tonn, som er en økning fra tonn i Det totale CO2-utslippet inkludert utslipp fra innkjøpt energi var tonn i Innkjøpt energi to for nærmere 40 % av utslippet. Det har ikke vært rapportert om alvorlige avvik i forhold til utslippskonsesjoner i Avfall Den totale mengden avfall i 2008 var på tonn, hvorav 79 % var resirkulerbart avfall. Sapas fabrikker har fokusert på å redusere avfallet, og spesielt bruken av natriumhydroksid (kaustisk soda) og emballasjematerialer for ferdigvarer. Kaustisk soda brukes til å rengjøre aluminiumskokiller (utstøpingsformer) og inngår som et ledd i anodiserings- og overflatebehandlingsprosessen. Bruken av kaustisk soda er redusert med 16 % (en reduksjon på tonn) på grunn av innføringen av nye produksjonsteknikker og en mer effektiv bruk av kaustisk soda i forbindelse med kokillerengjøring. Mengden av emballasje materialer er også redusert i alle bedrifter, og bruken av papp, tre og plast er redusert med over tonn sammenlignet med Råmaterialer og kjemikalier Det blir foretatt en risikovurdering av alle farlige stoffer som benyttes i fabrikkene, med henblikk på bruk, lagring, transport og avfallshåndtering. I tillegg gjøres det en vurdering av nødvendige kontrolltiltak for å eliminere risikoen for forurensning og redusere potensielle negative konsekvenser. Produkter Det er utviklet nye produkter med spesielle miljøegenskaper for bil- og byggmarkedene. Produktutviklingen ved Sapa Heat Transfer er rettet mot materialer som tåler høye temperaturer for å oppfylle kravene i fremtidige utslippsforskrifter for bilindustrien. Sapa Building System er i ferd med å utvikle energieffektive byggeløsninger, og Sapa Profiles har et løpende samarbeid med kundene for å finne frem til nye og innovative løsninger for å bedre miljøet. Det nedlegges en betydelig innsats for å kunne betjene det nye solenergimarkedet. Samtidig anvendes risikovurderingsteknikker og livsløpsanalyser når nye produkter skal utvikles. Annet Sapas integrerte HMS-styringssystem er i samsvar med både BS OHSAS for helse og sikkerhet og ISO for miljøet. De fleste av Sapas fabrikker er sertifisert i henhold til ISO 9000-standarden, og mange er sertifisert i henhold til ISO standarden for miljø, samt at mange arbeider i henhold til denne standarden. Sapa-konsernet har varierende grad av miljøstyring. Mange bedrifter, spesielt i Europa, er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001, mens andre har etablert interne systemer som følger prinsippene i denne standarden. TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet Det er utarbeidet en HMS-plan for Sapa, som er integrert i Sapas forretningssystem Genesis. Denne overordnede planen skal innføres på alle fabrikker i en takt som avhenger av status for de ulike virksomhetene i dag. Sapa har utviklet mange HMS-systemer og -strategier, og arbeidet med im- ORKLA HMS-RAPPORT

43 ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS Sapa plementering av systematikk og opplæring vil bli videreført i 2009 og de kommende årene. Det vil blant annet bli arrangert kurs i regi av det interne HMS-universitetet i 2009 for å skape et nytt forum for å utvikle Sapa-ansattes kunnskap og ferdigheter på området. Miljø Det vil i 2009 bli innført et online-rapporteringssystem for å fange opp strategiske miljødata samt helse- og sikkerhetsinformasjon. Energi Sapa er i ferd med å gjennomføre tiltak for å effektivisere energiforbruket gjennom bruk av energieffektive motorer og belysning samt brenselseffektive ovner. Arbeidet med å stimulere til forbedringer og utveksling av god praksis vil bli intensivert i Utslipp og avfall Arbeidet med å redusere utslippene vil fortsette, med økt fokus på så vel CO2- utslipp og rapportering som avfallsreduksjon og resirkulering. ORKLA HMS-RAPPORT

44 2008 Orkla Associates består i hovedsak av investeringene i Renewable Energy Corporation ASA (REC) (39,73 % eier andel) og Jotun (42,5 % eierandel). ORKLA ASSOCIATES SOLENERGI OG MILJØMERKEDE MALINGSPRODUKTER Selskapene plikter ikke å rapportere miljødata til Orkla og inngår derfor ikke i denne rapporteringen. Nærmere om REC REC er en betydelig aktør innen solenergiindustrien. Virksomheten omfatter alle ledd i verdikjeden,fra produksjon av råmateriale til ferdige solceller og -paneler. REC er en global aktør og betjener hovedsakelig markeder i Europa, USA og Asia. Selskapet har ca ansatte og forretningsaktiviteten er organisert i tre divisjoner; REC Silicon, REC Wafer og REC Solar. Les mer på Nærmere om Jotun Jotun er en av verdens ledende produsenter av maling og pulverlakker. Konsernet har 71 selskaper og 40 produksjonsanlegg fordelt på alle verdensdeler. I tillegg har Jotun agenter, salgskontorer og distributører i over 70 land. Jotun har i alt ansatte. Virksomheten omfatter utvikling, produksjon, markedsføring og salg av ulike malingssystemer, samt produkter for beskyttelse og dekorasjon av overflater til hjem, skipsfart og industri. Jotunkonsernet består av fire divisjoner; Jotun Dekorativ, Jotun Coatings, Jotun Paints og Jotun Powder Coatings. Les mer på ORKLA HMS-RAPPORT

45 2008 FORRETNINGSOMRÅDET Orkla Financial Investments består av de tre hovedvirksomhetene Aksjeporteføljen, Orkla Finans og Orkla Eiendom. Aksjeporteføljen forvalter en av Norges største aksjeporteføljer med plasseringer hovedsakelig i Norden. Orkla Finans tilbyr investerings tjenester til institusjonelle og private investorer, mens Orkla Eiendom investerer i og utvikler eiendom. I tillegg inngår Borregaard Skoger, som utvikler og forvalter Orklas skogeiendommer. ORKLA FINANSIELLE INVESTERINGER GRØNNE INVESTERINGER Det er bygget opp kompetanse på investeringer innen miljørelaterte prosjekter, og Aksjeporteføljen har analytikere med kompetanse på grønne investeringer. Orkla Finans har fokus både på kraft og energi samt på CO 2 -kvotemarkedet. Orkla Eiendom vektlegger HMS i alle faser av byggeprosjekter. ORKLA HMS-RAPPORT

46 ORKLA FINANCIAL INVESTMENTS Orkla Finansielle Investeringer Aksjeporteføljen Det er bygget opp kompetanse på investeringer innen miljørelaterte prosjekter, og Aksjeporteføljen har analytikere med kompetanse på grønne investeringer. Det er også etablert et samarbeid med fagmiljøene i Borregaard og Elkem på dette området. Prosjekter med kombinasjonen miljøvennlig teknologi og god avkastning vurderes løpende. Orkla Finans Orkla Finans satser på investeringer innenfor miljø- og energisektoren og har fokus både på kraft og energi samt på CO2-kvotemarkedet. I takt med at de ulike teknologiene forbedres, blir produksjonen av fornybar energi stadig mer lønnsom. Økende lønnsomhet gjør at sektoren opplever stor interesse fra kapitalmarkedet. Orkla Finans har to fond, Orkla Energy Fund og Orkla Carbon Fund, som investerer i henholdsvis energi og CO2. Både Orkla Energy Fund og Orkla Carbon Fund forvaltes av Orkla Finans Commodity Trading AS. Elkem Energi Handel AS og Orkla Finans Kapitalforvaltning AS eier 50 % hver av Orkla Finans Commodity Trading AS. Orkla Eiendom Orkla Eiendom har fokus på miljøeffektive og miljøvennlige løsninger, og slike tiltak blir implementert også i eiendomsprosjektene. Nye eiendommer som kjøpes og eksisterende bygg som inngår i porteføljen, får en grundig gjennomgang for å sikre at energiforvaltningen blir godt ivaretatt. Gjennomføring av energieffektiviserende tiltak kan med enkle grep sikre så vel miljømessig gevinst som lavere driftskostnader. Orkla Eiendom arbeider også med å videreutvikle nye miljøeffektive løsninger, som for eksempel: Gjenvinning av overskuddsvarme på avløpsvann og fra ventilasjon. Effektiv lysstyring av fellesområder for å skape besparelser på levetid samt lavere energiforbruk på arealer hvor slik styring benyttes. Utnyttelse av solenergi. Solenergi har i Norge redusert effekt i deler av året, men kan likevel være en effektiv energikilde for lading av blant annet backup-systemer som bruker batterikraft. Nyvinninger i solcelleteknikken gjør at slike løsninger blir mer kostnads- og miljøeffektive i tiden som kommer. Eiendomsutvikling er også aktiv samfunnsutvikling, og flere av Orkla Eiendoms prosjekter knytter seg til fornyelse av eldre industriområder gjennom konvertering til moderne bolig- og handelsområder. Gitt Orkla-konsernets mange industrivirksomheter, vil slike utviklingsprosjekter være en sentral del av Orkla Eiendoms portefølje. I gjennomføring av prosjekter vektlegges helse, miljø og sikkerhet i alle faser, både i forhold til entreprenørenes aktiviteter på byggeplass og i forhold til omgivelsene for øvrig. Orkla Eiendom foretar en systematisk byggherrekontroll av sine leverandører, med formål å sikre en god og faglig kompetent bemanning på byggeplasser og at det er etablert tilfredsstillende rutiner og kvalitetssikringssystemer. Under gjennomføring av byggeprosjekter utføres det jevnlige kontroller, stikkprøver og revisjon av leverandørenes kvalitetssikringssystemer. Dette arbeidet har gitt meget positive resultater i form av marginale skadeforekomster på byggeplasser, og også i forhold til god håndtering av negative miljøforekomster. Borregaard Skoger Orkla eier totalt dekar skog, herav dekar produktiv skog. Borregaard Skoger AS har forvaltningsansvaret, og prinsippet om bærekraftig skogbruk står sentralt. Miljøsertifisering og miljøregistreringer har vært prioriterte områder for Borregaard Skoger, og nøkkelbiotopregistreringer eller miljøregistreringer er nå gjennomført for samtlige eiendommer. Den operative skogbruksvirksomheten ivaretas av driftsselskapet Statskog Borregaard Skogsdrift AS (SB SKOG), som siden 1999 har hatt sertifikat fra Det Norske Veritas for sitt miljøstyringssystem. Selskapet er sertifisert etter ISO og Levende Skog, som er en standard for bærekraftig norsk skogbruk. Standarden inneholder 25 kravpunkter, som til sammen dekker områder og tiltak som gir miljøpåvirkning eller er av betydning ved utøvelse av skogbruk. Driftsselskapet skal ha kvalitetssikringsrutiner som er sertifisert etter ISO 9001 innen utgangen av ORKLA HMS-RAPPORT

47 Orkla ASA Postboks 422 Skøyen 0213 Oslo Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Karenslyst Allé Oslo [email protected] I tilegg til årsrapporten gir Orkla også ut en HMS-rapport og en bærekraftsrapport. Disse kan du lese eller laste ned på ORKLA HMS-RAPPORT