PROSJEKT NR. 7 Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo HOVEDPROSJEKT TILGJENGELIGHET Åpen Telefon: 22 45 32 00 Telefaks: 22 45 32 05 HOVEDPROSJEKTETS TITTEL HMS i BIM BIM som et verktøy for sikkerhetsarbeidet på byggeplass FORFATTERE Abrahamsen, Kari Østerud Grebstad, Stian Nilsen, Marte Bøen DATO 27/05/14 ANTALL SIDER / VEDLEGG 55/3 VEILEDER Christian Nordahl Rolfsen UTFØRT I SAMARBEID MED Veidekke Entreprenør KONTAKTPERSON Eirik Kristensen SAMMENDRAG Denne oppgaven har fokusert på hvilke muligheter bruk av BIM gir for rapportering av avviksmeldinger og vernerunde i byggeprosessen. Det var ønskelig å forbedre kommunikasjonen og informasjonsflyten med sikkerhetsarbeidet, ved digitalisering og effektivisering. Det ble gjennomført intervjuer med flere aktører i byggebransjen, som i varierende grad benytter BIM i sin virksomhet. I casestudiet ble det fokusert på prosessen rundt HMS-arbeidet på byggeplass, samt testing av en BIM-basert applikasjon for nettbrett, som kan benyttes i HMS-arbeid. De største fordelene BIM gir, er muligheten for bedre informasjonsflyt og økt effektivitet. Potensialet er størst når det kommer til sikkerhetsarbeid. BIM blir i dag utnyttet i varierende grad hos ulike aktører, men det er ønskelig å innføre BIM i flere ledd i byggeprosessen. Den beste løsningen for å forbedre HMS-kommunikasjonen og informasjonsflyten i byggeprosessen, mener vi vil være å digitalisere dagens system for sikkerhetsrapportering via BIM-modellen. Det optimale vil være å ha en applikasjon for innmelding av avvik ute på byggeplassen, som kommuniserer med et program for behandling av de innmeldte avvikene inne på brakkeriggen. 3 STIKKORD HMS BIM Digitalisering
2
Forord Denne rapporten ble skrevet som avsluttende hovedprosjekt, ved Høgskolen i Oslo og Akershus avdeling for ingeniørfag bygg våren 2014. Rapporten er utført i samarbeid med Veidekke Entreprenør, Region Oslo. Denne oppgaven ble valgt fordi vi syntes Building Information Model, BIM, var et spennende og fremtidsrettet tema. Vi fant få oppgaver som var skrevet med kombinasjonen Helse, Miljø og Sikkerhet, HMS og BIM og ønsket derfor å finne ut mer om hvordan dette kunne bli benyttet sammen. Fokuset på HMS øker stadig og er et område med konstant utviklings- og forbedringspotensial. Begge disse emnene er aktuelle forskningstemaer de kommende årene og vil få større betydning i entreprenørbransjen. Målgruppen for denne oppgaven er aktører i entreprenørbransjen som har ønske om informasjon om BIM som et verktøy i HMS-arbeidet på byggeplass, og ingeniørstudenter som ønsker å lære mer om dette bruksområdet for BIM. Vi ønsker å takke vår veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Christian Nordahl Rolfsen, for god oppfølging, tilbakemeldinger og positiv støtte. Vi vil rette en stor takk til Eirik Kristensen, BIM ansvarlig i Veidekke Entreprenør, som har bidratt med en inspirerende og spennende oppgave. Han har vært en god støttespiller og kommet med gode tilbakemeldinger, ideer og har delt mange erfaringer underveis i skriveprosessen. Vi er veldig takknemlige ovenfor verneleder ved Marienfryd, Thomas Trosten, og verneleder ved Hagebyen, Knut Aaby Flatin, for tilrettelegging av befaringer, vernerunde, deling av erfaringer fra jobbhverdagen og for at de alltid har tatt seg tid til å svare på våre stadig nye spørsmål og vinklinger. Vi vil også takke Skanska, AF Gruppen og NCC for å ha tatt seg tid til å svare på vårt intervju og våre henvendelser. Kari Østerud Abrahamsen Stian Grebstad Marte Bøen Nilsen 1
Innholdsfortegnelse FORORD... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORKORTELSER... 7 FIGURLISE... 8 TABELLISTE... 8 1 INNLEDNING... 9 1.1 BAKGRUNN... 9 1.1.1 Litteraturstudie... 9 1.2 AVGRENSNING... 11 1.2.1 Tematisk avgrensning... 11 1.2.2 Geografisk avgrensning... 11 1.3 FORMÅL... 11 1.4 PROBLEMSTILLING... 11 2 METODE... 12 2.1 DRØFTING AV METODE... 12 2.1.1 Kvantitative metoder... 12 2.1.2 Kvalitative metoder... 12 2.1.3 Kombinasjon av metoder... 13 2.2 VALGT METODE... 14 2.2.1 Informanter og programvare... 14 2.2.2 Gjennomføring... 15 2.3 REFLEKSJON OG KVALITETSSIKRING... 16 2.3.1 Validitet... 16 2.3.2 Objektivitet... 16 2.3.3 Generaliserbarhet... 16 2.3.4 Kildekritikk... 16 3 TEORI... 18 3.1 HMS... 18 3.1.1 Generelt... 18 3.1.2 SHA... 18 3.1.3 Risikoanalyse... 19 3.1.4 Avviksrapportering... 19 3.1.5 Vernerunde og verneprotokoll i byggebransjen... 20 3.2 BIM... 21 3.2.1 Generelt... 21 3.2.2 ÅpenBIM... 22 3.2.3 IFC... 23 2
3.2.4 IFD... 23 3.2.5 IDM... 24 3.2.6 4D... 24 3.2.7 VDC... 25 3.3 PROGRAMMER... 26 3.3.1 Solibri... 26 3.3.2 ArchiCAD... 27 3.3.3 Rendra O... 27 3.3.4 Autodesk 360 Field... 28 3. 4 TIDLIGERE STUDIE... 29 3.4.1 Forskning... 29 3.4.2 Resultater... 29 3.4.3 Konklusjon... 30 4 INTERVJU... 31 4.1 FORMÅL... 31 4.2 INTERVJUOBJEKTER... 31 4.3 SPØRSMÅL... 31 4.4 RESULTAT... 31 4.4.1 Melding av avvik... 32 4.4.2 Forebygge farer... 32 4.4.3 Kommunikasjon... 32 4.4.4 Bruk av BIM nå... 33 4.4.5 Nytteverdi i å modellere HMS-informasjon... 33 4.4.6 Riggplan i BIM... 33 4.4.7 Nytteverdien av BIM på byggeplass... 33 4.4.8 HMS i BIM i fremtiden... 34 4.5 OPPSUMMERING... 34 5 CASESTUDIER... 35 5.1 FORMÅL... 35 5.2 VEIDEKKE... 35 5.2.1 Generelt... 35 5.2.2 HMS i Veidekke... 35 5.2.3 BIM i Veidekke... 36 5.3 REFERANSEPROSJEKT... 38 5.3.1 Marienfryd... 38 5.3.2 Hagebyen... 39 5.4 CASE 1 BEFARING PÅ MARIENFRYD... 40 5.4.1 Formål... 40 5.4.2 Gjennomføring av befaringen... 40 5.4.3 Oppsummering... 42 5.5 CASE 2 - INNFØRING I RENDRA O... 43 5.5.1 Formål... 43 5.5.2 Testing av Rendra O... 43 3
5.5.3 Oppsummering... 46 6 DISKUSJON... 47 7 KONKLUSJON... 52 KILDELISTE... 53 VEDLEGG... 55 4
Sammendrag Denne rapporten er et resultat av et hovedprosjekt utført av studenter ved linjen for konstruksjonsteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus våren 2014, for Veidekke Entreprenør. Oppgavens tittel: HMS i BIM - BIM som et verktøy for sikkerhetsarbeidet på byggeplass I denne oppgaven har det vært fokusert på hvilke muligheter bruk av BIM gir for rapportering av avviksmeldinger og vernerunde i byggeprosessen. Det var ønskelig å forbedre kommunikasjonen og informasjonsflyten med sikkerhetsarbeidet, ved digitalisering og effektivisering. I starten av denne oppgaven ble det gjennomført et litteraturstudium for å få en innføring i emnene BIM og HMS, og for å finne en relevant problemstilling. Det ble gjennomført intervjuer med flere aktører i byggebransjen, som i varierende grad benytter BIM i sin virksomhet. Vi var i kontakt med de som har ansvaret for BIM i sin bedrift. Det ble gjennomført en todelt casestudie. Case 1 fokuserte på hele prosessen rundt HMSarbeidet på byggeplass. Case 2 gikk ut på å teste ut en BIM-basert applikasjon for nettbrett, som kan benyttes i HMS-arbeid i byggeprosessen. BIM kan i stor grad kan være et nyttig verktøy ved HMS-arbeid på byggeplass. De største fordelene BIM gir, er muligheten for bedre informasjonsflyt og økt effektivitet. Potensialet er størst når det kommer til sikkerhetsarbeid. BIM blir i dag utnyttet i varierende grad, hos ulike aktører. Det blir i hovedsak brukt for mengdeuttak og som et visualiseringsverktøy, men enkelte selskaper har startet med forsøk på bruk av dette til avviksrapportering. Det er et ønske om å innføre BIM i flere ledd i byggeprosessen. Den beste løsningen for å forbedre HMS-kommunikasjonen og informasjonsflyten i byggeprosessen, mener vi vil være å digitalisere dagens system for sikkerhetsrapportering via BIM-modellen. Det optimale vil være å ha en applikasjon for innmelding av avvik ute på byggeplassen, som kommuniserer med et program for behandling av de innmeldte avvikene inne på brakkeriggen. 5
Definisjoner Tabell 1 Definisjoner Nr. Begreper Definisjoner/forklaringer 1. 0D Mengdeuttak av BIM-modell 2. 3D BIM Visualisering i BIM 3. 4D BIM Visualisering og fremdrift i BIM 4. 5D BIM Visualisering, fremdrift og kostnad i BIM 5. Beriking av modell Gi objekter informasjon og relasjoner, samme som detaljering 6. Brukergrensesnitt Grensesnitt som gjør at brukeren kan kommunisere med maskiner 7. Internkontroll System for at enkeltbedrifter og virksomheter skal planlegge og organisere et kontroll- og dokumentasjonssystem for å sikre oppfyllelse av krav fastsatt i lover og forskrifter 8. Objekt Gjenstand, ting. Ferdigmodellerte gjenstander som settes rett inn i BIM-modellen 9. Objektbibliotek Også kalt BIM-hotell. Oversikt over ferdig modellerte gjenstander 10. Streaming Overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere 11. Sylve Et avviksmeldingssystem som Veidekke bruker 12. Underentreprenør En entreprenør som har inngått kontrakt med en annen entreprenør om å utføre en del av det arbeidet hovedentreprenøren skal utføre for en byggherre 6
Forkortelser Tabell 2 Forkortelser Nr. Forkortelser Betydning 1. BCF BIM Collaboration Format - filformat som inneholder bilde, tekst og plassering. 2. BIM Building Information Model/Modeling 3. BREEAM Building Research Establishment Environmental Assessment Methodology miljøsertifisering av bygninger 4. CAD Computer Aided Design 5. FDV Forvaltning, Drift og Vedlikehold, 6. FDVUSP Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling, Service og Potensial 7. HMS Helse, Miljø og Sikkerhet 8. IDM Information Delivery Manual 9. IFC Industry Foundation Classes 10. IFD International Framework for Dictionaries 11. KS KvalitetSikring 12. ROS Risiko- Og Sårbarhetsanalyse 13. RUH Rapportering av Uønskede Hendelser 14. SHA Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø 15. SJA Sikker Jobb Analyse 16. VDC Virtual Design and Construction 7
Figurlise TABELL 1 DEFINISJONER... 6 TABELL 2 FORKORTELSER... 7 TABELL 3 LITTERATUR FRA LITTERATURSTUDIUM... 10 FIGUR 1: BIM-TREKANTEN FRA BUILDINGSMART. (BUILDINGSMART)... 22 FIGUR 2 BUILDINGSMART DATAMODELL. (BUILDINGSMART)... 23 FIGUR 3 BUILDINGSMART DATAORDBOK. (BUILDINGSMART)... 23 FIGUR 4 BUILDINGSMART PROSESS. (BUILDINGSMART)... 24 FIGUR 5 SOLIBRI LOGO. (SOLIBRI)... 26 FIGUR 6 GRAPHISOFT ARCHICAD LOGO. (GRAPHISOFT)... 27 FIGUR 7 RENDRA LOGO. (RENDRA)... 27 FIGUR 8 AUTODESK 360 FIELD LOGO. (AUTODESK)... 28 FIGUR 9 GRØNNLAPPEN I VEIDEKKE.... 36 FIGUR 10 MODELL, MARIENFRYD FERDIGSTILT. (VEIDEKKE)... 38 FIGUR 11 MODELL, HAGEBYEN FERDIGSTILT. (VEIDEKKE)... 39 FIGUR 12 OVERSIKT OVER AVVIK VED FERDIGSTILLELSE AV LEILIGHET. (FOTO: BEFARING)... 41 FIGUR 13 SIKRINGSTILTAK AV POTENSIELLE FARER. (FOTO: BEFARING)... 42 FIGUR 14 OVERSIKT RENDRA O APPLIKASJONEN. (SCREENSHOT: RENDRA O)... 43 FIGUR 15 AVVIKSMELDING RENDRA O APPLIKASJONEN. (SCREENSHOT: RENDRA O)... 44 FIGUR 16 BESKRIVELSE PÅ EKSPORTERING AV AVVIKSMELDING I RENDRA O. (SCREENSHOT: RENDRA O)... 45 FIGUR 17 AVVIKSMELDING UTSKREVET I PDF. (SCREENSHOT: AVVIKSMELDING)... 45 Tabelliste TABELL 1 DEFINISJONER... 6 TABELL 2 FORKORTELSER... 7 TABELL 3 LITTERATUR FRA LITTERATURSTUDIUM... 10 8
1 Innledning 1.1 Bakgrunn I denne oppgaven har vi valgt å studere hvordan HMS i BIM best kan benyttes av entreprenørbransjen, for å forbedre oversikten og kommunikasjonen i byggeprosjekter, og dermed kan dette føre til bedre HMS. Bakgrunnen for dette er at myndighetene stiller strengere krav til forebyggende arbeid, oppfølging og evaluering av HMS-arbeidet på en byggeplass. Vi mener BIM kan bidra i dette arbeidet. De siste årene har det vært en revolusjonerende utvikling ved bruk av BIM og tilgjengelighet til teknologi. Selv om det ikke vil være realistisk å forvente at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir problemfritt og det fortsatt oppstår konflikter og uregelmessigheter på en byggeplass, mener vi at BIM vil være et verktøy som bidrar til å forutse mulige konflikter og forenkle arbeidet. HMS i kombinasjon med BIM er i dag et forskningsområde som er under utvikling. Målgruppen for denne oppgaven er aktører i entreprenørbransjen som har ønske om informasjon om BIM som et verktøy i HMS-arbeidet på byggeplass, og ingeniørstudenter som ønsker å lære mer om dette bruksområdet for BIM. 1.1.1 Litteraturstudie En undersøkelse starter med å sette seg inn i de svarene som andre forskere tidligere har kommet fram til på det aktuelle området. Dette gir mulighet til å binde sammen kunnskap fra ulike studier til fastsatte teorier. Som igjen gjør det mulig å bygge videre på den forskningen som allerede foreligger. (Dalland, 2012) Det første som ble gjort var en litteraturstudie av bøker, (forsknings)rapporter og tidligere hovedprosjekter og masteroppgaver med tema om BIM og HMS. Dette gav en oversikt over hva som allerede var skrevet om de ulike temaene. 9
Tabell 3 Litteratur fra litteraturstudium Forfatter Tittel Type Markku Kiviniemi, Kristiina Sulankivi, Kalle Kähkönen, Tarja Mäkelä & Maija- Leena Merivirta Andersen, Guldahl, Haddal Lindbæck, Johansen, Granli Eastman, Charles M. BIM-based Safety Management and Communication for Building Construction (2011) 4D BIM- Fremdrift og Prosjektstyring (2013) Implementering av BIM i produksjonsprosess en (2012) BIM handbook: a guide to building information modeling for owners, managers, designers, engineers and contractors (2011) studie/metode Testing og forsøk i praktisk gjennomføring Litteraturstudie, undersøkelse, casestudie Kvalitative intervjuer, casestudie, litteraturstudie Resultat/konklusjon Bruk av BIM i HMSarbeid har stort potensiale for å øke sikkerheten på byggeplass, men programmene har mangler når det kommer til objektbibliotek og detaljnivå. Bruk av 4D BIM verktøy gir et stort potensial for å optimalisere fremdriftsplaner og forbedre prosjektstyring. Det er derimot en del forutsetninger som må ligge til rette i bedriftene for at de skal få et tilstrekkelig utbytte av 4D BIM. Gjennomføring av BIM på byggeplass krever god tilrettelegging og oppfølging. Bransjen er på vei med å tilrettelegge. En gjennomgang av bruksområdene til BIM I byggebransjen, med fordeler og ulemper. Resultatet av litteraturstudiet viste at det var skrevet mye om BIM og om HMS, men lite som knyttet disse temaene sammen. Flere av oppgavene som omhandler BIM nevner HMS som et bruksområde, men at det har vært lite eller ingen fordypning i temaet. Dette hjalp oss med å avgrense oppgaven, og bestemme hvilke områder vi var interessert i å fordype oss i. 10
1.2 avgrensning 1.2.1 Tematisk avgrensning I denne oppgaven er det fokusert på sikkerhet ved HMS-arbeidet. Helse og miljø er ikke behandlet her. Slik vi ser det, er det i sikkerhetsarbeidet at BIM er mest relevant og en får utnyttet mulighetene BIM gir best mulig. Dette valget ble også tatt for å avgrense oppgavens omfang, da vi mener det gir et bedre resultat å fordype seg grundigere i et mer spesifikt tema. I oppgaven er hovedfokuset rettet mot bruken av BIM i sikkerhetsarbeidet på byggeplass. Her er det lagt vekt på hvordan ulike rutiner blir utført per dags dato, og muligheter for hvordan BIM kan bidra i forenkling av disse prosessene. Hovedfokuset her har vært innmelding av avvik og systemet for dette. En del av oppgaven handler om hvordan BIM kan brukes til planlegging og forebyggende arbeid i prosjekteringsfasen, men også gi oversikt og enkel oppdatering over byggeplassen under oppføring. 1.2.2 Geografisk avgrensning Temaet i oppgaven har ingen geografiske begrensninger. Det er likevel kun hentet informasjon fra norske entreprenører i intervjudelen, da dette er mest relevant for vår oppdragsgiver. Under befaringene har vi kun sett på utfordringer rundt arbeidet på Veidekke Entreprenør, Region Oslo sine byggeplasser, og ikke anleggsplasser. 1.3 Formål Formålet med dette hovedprosjektet er å se om det finnes en enklere måte å gjennomføre HMS-arbeidet på byggeplass, ved hjelp av BIM. Fokuset har vært rettet mot sikkerhet og sikkerhetsarbeid. 1.4 Problemstilling I hvilken grad kan BIM være et nyttig verktøy i HMS-arbeid? Delspørsmål: - Hvordan har dette blitt tatt i bruk i dag? - Hvordan kan dette brukes for å bedre HMS-kommunikasjon og informasjonsflyt i byggeprosessen? 11
2 Metode Metode er en fremgangsmåte for tilnærming og innsamling av data til det som skal undersøkes. Metoden i seg selv gir ikke svar på spørsmålene, men resultatene kan gi en bedre og sannere forståelse av tilnærmingen. Valget av en bestemt metode skal kunne begrunnes med at det belyser problemstillingen på en faglig interessant måte. Da metodene ikke er objektive og nøytrale, må den som gjennomfører undersøkelsen vurdere om valgte metoder er egnet. For at metoden skal være utført på riktig grunnlag er det visse normer som må bli tatt hensyn til i gjennomføringen av undersøkelsen. Disse normene er: - Resultatene skal være i overensstemmelse med virkeligheten - Data skal være systematisk utvalgt - Data skal brukes nøyaktig - Forskerens forståelse skal klargjøres - Resultatene må være kontrollerbare - Forskningsvirksomheten bør være kumulativ (Dalland, 2012) 2.1 Drøfting av metode 2.1.1 Kvantitative metoder De kvantitative metodene gir data i form av målbare enheter, som gir muligheter for å foreta ulike regneoperasjoner. Metoden kjennetegnes ofte som formell og systematisk, med et selektivt utvalg av undersøkelsesenheter og avstand mellom datainnsamler og kilden. Her innhentes det et lite antall opplysninger om mange undersøkelsesenheter. Med denne metoden er det lett å etterprøve resultatene av studien. (Dalland, 2012) 2.1.2 Kvalitative metoder De kvalitative metodene fanger opp meninger og opplevelser som ikke lar seg tallfeste eller måle. Denne metoden kjennetegnes av å skape en forståelse for sammenhenger og helhet, ved å gå i dybden og finne det særegne. Observasjonene er ustrukturerte og lite formelle. Ved denne metoden er det viktig å erkjenne at forskeren har en direkte påvirkning av deltakeren, og at dette derfor ikke egner seg for etterprøving av gyldigheten til de ulike data. Det er derfor viktig å være kritisk til hvilke kilder som blir valgt ved denne metoden. (Dalland, 2012) 12
2.1.3 Kombinasjon av metoder Det er ikke slik at en tilnærmingsmetode er den eneste rette. Spørsmål eller problemer kan løses med ulike metoder. Ved å kombinere flere metoder blir gyldigheten til analyseresultatene testet. Hvis ulike metoder gir ulike resultater kan dette gi nye tolkninger, som igjen kan føre til nye tilnærmingsmåter eller områder for videre forsking. De vanligste kombinasjonene er: - Kvalitative undersøkelser som forberedelse til kvantitative undersøkelser o Forundersøkelse o Øke forståelsen til undersøkelsen o Få best mulig måleredskap til hovedarbeidet - Kvalitative undersøkelser som oppfølging av kvantitative undersøkelser o Oppfølging av undersøkelser o Hvilke data fra den kvantitative undersøkelsen skal en ha fokus på o Gi innsikt i videre spørsmål - Parallell utnytting av kvalitative og kvantitative tilnærminger under både datainnsamling og analyse o Begge metoder benyttes i samme undersøkelse o De ulike datatypene styrker hverandre gjensidig - Innsamling av kvantitative data som kvantifiseres i analysen o Parallell utnytting av tilnærmingsmetodene o Utnytter det uformelle ved innhenting av kvalitativt, ser bort fra kvantitative krav til struktur og presisjon, men bruker disse metodene i analysefasen (Holme & Solvang, 1996) 13
2.2 Valgt metode I vår oppgave har vi ønsket å få en bedre forståelse for HMS-arbeid og mulighetene for HMS i BIM. Det var derfor naturlig å bruke kvalitativ metode. For å få en oversikt over temaet startet vi med et litteraturstudium om temaene HMS og BIM. Som oppfølging til dette ble det gjennomført et kort intervju med tre store entreprenørselskaper i Norge, for å få en indikasjon på hvor langt bransjen har kommet på området. Observasjoner gjort på befaring ga nyttig informasjon om hvordan HMS og BIM blir brukt i praksis. Store deler av informasjonen i denne oppgaven kommer fra møter med representanter fra entreprenørbransjen, befaringer og intervjuer. 2.2.1 Informanter og programvare Intervjuobjekter: Møter: Skanska Norge AS, Øivind Pettersen, Digital byggeplass NCC Construction AS, Magne Ganz, Leder BIM+ AF Gruppen Bygg Oslo, Inge Handagard, Leder Prosjektering Veidekke Entreprenør Region Oslo, Eirik Kristensen, BIM-ansvarlig Veidekke Entreprenør Region Oslo, Thomas Rongnø Trosten, Verneleder (Marienfryd) Veidekke Entreprenør Region Oslo, Knut Aaby Flatin, Verneleder (Hagebyen) Befaring: Veidekke Entreprenør Region Oslo, Marienfryd Innføring av programmer: Rendra O, via Veidekke Seminar: HiOA buildingsmart seminar 14
2.2.2 Gjennomføring I litteraturstudiet ble det brukt studentoppgaver som ble utlånt av intern veileder. Søkemotorer som BIBSYS og Google Scholar ble brukt for å finne relevante fagartikler. Vår eksterne veileder viste oss aktuelle artikler og rapporter over det som allerede var skrevet om temaet vårt. For å få korrekt informasjon om Veidekke Entreprenør har vi vært i møte med vår eksterne veileder, Eirik Kristensen. Der ble det gjennomgått informasjon om Veidekket generelt. Deretter en introduksjon av Veidekke og BIM, som er Kristensen spesialitet og stilling i Veidekke. Fra dette møtet fikk vi en BIM-manual for Veidekke, denne er videre brukt som kilde i oppgaven. Det ble sendt en e-post til BIM-ansvarlige i ulike entreprenørselskaper, med spørsmål som er aktuelle for denne oppgaven. Disse ble kontaktet i forkant og sa seg villige til å la seg intervjue. Her ble det stilt korte, konkrete spørsmål som krevde utfyllende svar. Ved behov for utdyping av enkelte spørsmål, tok vi kontakt med den aktuelle personen for å få den informasjonen vi trengte. Casen ble delt i to deler for å få en bedre oversikt over de aktuelle temaene. Case 1 omhandler en befaring på Marienfryd med Thomas Rongnø Trosten. Det ble først gjennomgått generell HMS-informasjon, for å få en oversikt over utfordringene og rutinene. Deretter fikk vi være med på en vernerunde samt en omvisning på byggeplassen. Vi observerte HMS-sikkerheten og tiltak, og fikk snakket med folk som jobbet på plassen. Etter vernerunde fikk vi med oss verneprotokollen som ble fylt ut, denne er videre brukt som kilde. I Case 2 var vi på et introduksjonsmøte med Renda på Hagebyen. Der ble det gjennomgått hvordan man kan ta i bruk nettbrettapplikasjonen Rendra O på byggeplassen. Videre har det vært løpende kontakt med verneleder Knut Aaby Flatin på Hagebyen for å få en oppfølging på hvordan Rendra O fungerer når det kommer til HMS. 15
2.3 Refleksjon og kvalitetssikring 2.3.1 Validitet En generell teoridel er nødvendig for å opparbeide seg nok og tilstrekkelig kunnskap, som er grunnlaget for å kunne besvare problemstillingen. Den innsamlede informasjonen er relevant for oppgaven fordi den gir oss nødvendig kunnskap om valgt tema og svar på problemstillingen. Gjennomføringen av intervjuene var nødvendig for å danne seg et helhetlig bilde av hvordan arbeidet med BIM i HMS-arbeidet er i bransjen. 2.3.2 Objektivitet Mye av den tilegnede kunnskapen har kommet gjennom møter med personer som har bred kompetanse og erfaring med BIM og med HMS. Å være tilstede under møter og intervjuer vil alltid føre til en viss påvirkning på objektiviteten, men også våre tanker rundt temaene. I en slik situasjon vil de ulike partene påvirke hverandre og det kan være vanskelig å forholde seg helt nøytralt. 2.3.3 Generaliserbarhet Temaet i denne oppgaven er relevant for alle prosjekter i entreprenørbransjen. Konklusjonene gjelder for alle typer byggeprosjekter, og ikke bare referanseprosjektet som er beskrevet i denne oppgaven. Det må likevel tas hensyn til at størrelsen på prosjektet og grad av implementering kan påvirke resultatet. 2.3.4 Kildekritikk Kildekritikk er å vurdere og karakterisere de kildene som benyttes i studiet, og for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner. (Dalland, 2012) Vi begynte å se på tidligere bachelor-, masteroppgaver, samt litteratur om lignende temaer for å skaffe oss en oversikt over emnene. Siden BIM er et område i rask utvikling, så vi også på nyere artikler og studier for å få en bedre oversikt over fremdriften i forskningen. For å finne disse kildene har vi brukt søkemotorer på hjemmesiden til høyskolen som er spesielt rettet mot forskningsrapporter, studentoppgaver og tidsskrifter. Søkemotoren gir treff i skolens eget bibliotek. Disse kildene mener vi er pålitelige. En mulig feilkilde i denne oppgaven kan være feiloppfatninger og mistolkninger under intervjuer og møter, både fra intervjuer og intervjuobjektet. Denne situasjonen kan oppstå eller bli forsterket av manglende kunnskap fra begge sider. Det har heller ikke vært mulig å etterprøve all informasjon som har fremkommet i disse møtene. 16
En annen feilkilde kan være validiteten til tidligere oppgaver og studier. Det finnes ingen informasjon om hvordan disse er etterprøvd, og vi har derfor vurdert de ut fra refleksjon som bygger på tidligere kunnskap. I intervju ble det kun snakket med et utvalg av ansvarlige personer i noen få bedrifter, men det finnes ingen garanti for at dette er et representativt utvalg for entreprenørbransjen i Norge. For å sikre dette burde utvalget vært større. Fordi det er få personer i entreprenørbransjen med bred kunnskap om både HMS og BIM, ble det stilt spørsmål om BIM til HMS ansvarlige og omvendt. 17
3 Teori 3.1 HMS 3.1.1 Generelt HMS står for helse, miljø og sikkerhet. Kort handler HMS om å ta vare på helsen til de ansatte i bedriften og utenforstående, samt eventuelle miljøaspekter ved vareproduksjon og bruk. Helsearbeidet omhandler både den fysiske og psykiske helsen til alle arbeidstakere og arbeidsgivere i virksomheten. Viktige oppgaver innen miljø er avfallshåndtering og forurensning i form av støy og miljøutslipp. Sikkerhet handler om å forutse farlige situasjoner og hendelser, for så å forebygge disse. HMS kan derfor handle om alt fra tilrettelegging av arbeidsstillinger og fysisk aktivitet hos de ansatte, til miljøvennlig håndtering av avfall. (Arbeidstilsynet) HMS er i dag noe de aller fleste selskaper og arbeidsplasser legger stor vekt på. Gjennom internkontrollforskriften har myndighetene et lovverk som pålegger arbeidsgiver å jobbe systematisk med HMS. (Internkontrollforskriften, 1996) Dette arbeidet skal føres inn i en HMS-plan som omfatter hele virksomheten. Det er derfor viktig at de ansatte blir informert om denne planen. Internkontrollforskriften pålegger også arbeidstakere til å delta i bedriftens HMS-arbeid. (Arbeidstilsynet) På en byggeplass er det mange faremomenter og helserisikoer. Derfor er HMS i dag ikke bare viktig, men også pålagt av myndighetene i form av byggherreforskriften. Byggherreforskriften pålegger byggherren å opprette en SHA-plan for gjennomføringen av et byggeprosjekt. (Arbeidstilsynet) 3.1.2 SHA SHA står for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Byggherren må begynne arbeidet med en SHAplan allerede under planleggingsprosessen i et byggeprosjekt. Planen må lages og tilrettelegges spesielt for hvert enkelt bygge- og anleggsprosjekt, da hvert prosjekt har sine spesielle utfordringer når det kommer til sikkerhet. Grunnen til at planen må utarbeides allerede under planleggings- og prosjekteringsfasen er at sikkerheten skal ivaretas i alle ledd. Utdrag fra byggherreforskriften 5 generelle plikter: «Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved a) de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas» (Byggherreforskriften, 2009) Byggherren skal under utførelsen av et prosjekt ivareta og følge SHA-planen som er satt opp. Han skal utpeke en koordinator, som sin representant i prosjektet. Det er byggherren 18
sin jobb å følge opp koordinatorens gjennomføring av tildelte arbeidsoppgaver. Koordinators jobb er å følge opp SHA-planen, koordinere arbeidsgivere og enmannsbedrifter samt sette opp tidsplaner på arbeidsplass. Tidsplanene skal passe på at det avsettes nok tid til utførelse av forskjellige arbeidsoperasjoner. På en byggeplass skjer det hele tiden endringer. Det er derfor viktig med oppfølging av SHA-plan og tidsplanene. Byggherren kan utpeke seg selv til koordinator, og vil da måtte utføre både oppgavene til byggherren og koordinatoren i følge byggherreforskriften. Utdrag fra byggherreforskriften 14. koordinering, i utførende fase: «Byggherren skal sørge for ( ) b) å følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner c) å følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter gjennomfører planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø d) å koordinere arbeidsgivere og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert samarbeidet mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter» (Byggherreforskriften, 2009) 3.1.3 Risikoanalyse Under prosjektering og tegning skal elementer som påvirker sikkerhet, helse og arbeidsmiljø kartlegges. Det skal utarbeides en skriftlig plan som omhandler risikoelementer. Denne planen skal beskrive risikoene og hvordan disse skal håndteres på prosjektet. Koordinator skal følge opp denne planen på byggeplassen. Avvik og mangler som oppstår under prosessen skal følges opp, slik at risiko forebygges. (Arbeidstilsynet) Det finnes flere metoder for å foreta en risikoanalyse, to av disse er Sikker Jobb Analyse, SJA, og Risiko- Og Sårbarhetsanalyse, ROS. SJA er en metode som analyserer risikoen for konkrete arbeidsoppgaver og aktiviteter. Ved hjelp av denne metoden kan bedriften sikre at arbeidstakeren som skal utføre arbeidsoppgaven har nødvendig sikkerhetsutstyr. (Universitetet i Bergen, 2011) En ROS analyse er en grov kartlegging og risikovurdering av generelle temaer. Dette gjøres for å få en oversikt over alle risikoområder. Dette grunnlaget kan brukes til å bestemme hvor det er nødvendig med tiltak. (Arbeidstilsynet) 3.1.4 Avviksrapportering Et avvik er et forhold eller en hendelse som ikke oppfyller gitte krav og forventninger, altså noe som ikke er slik det burde være eller noe som ikke burde ha hendt. Feil og avvik må meldes inn til den ansvarlige på byggeplassen, dette for å hindre fremtidige farlige situasjoner. Som oftest blir dette utført ved hjelp av et avviksmeldingssystem. I følge byggherreforskriften er byggherren pliktet til å ha en internkontroll på prosjektet. 19
«11. Internkontroll (byggherreforskriften) Byggherren skal stille krav om at virksomhetene driver et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).» (Byggherreforskriften, 2009) Byggherreforskriften henviser videre til internkontrollforskriften. 5 beskriver hva avviksmeldingen skal inneholde. «5 Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon (internkontrollforskriften). 6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. 7. Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen.» (Internkontrollforskriften, 1996) Her kommer det frem at forskriftene pålegger byggherren å ha et system som identifiserer avvik og deretter vurderer risikoen og tiltak. Det må også være rutiner for gjennomføring av tiltak og planer for å redusere risikoforholdene. 3.1.5 Vernerunde og verneprotokoll i byggebransjen En vernerunde er en praksis som går ut på at de prosjektansvarlige går sammen og leter etter avvik på byggeplassen. Vernerunden gjør mer enn avviksmelding, da de i tillegg kontrollerer at alt som skjer på byggeplassen, er i henhold til lover og interne retningslinjer. Hvor mange som er med varierer fra sted til sted, men verneleder er ofte en del av gruppen som går runden. Vernerunden starter med en samling, hvor de går gjennom sjekkliste fra forrige runde, og ser om alt er gjort. Så kommer selve runden, hvor de leter etter feil og avvik på byggeplass, før en velger tiltak og avslutter hele runden. (Trosten, 2014) Etter vernerunden blir det skrevet en verneprotokoll, som er en oversikt over alle punkter som er blitt kontrollert og tilstanden til disse punktene. Den forteller også hva som er blitt gjort siden forrige vernerunde og om statusen på de avvikene som ble registrert. For at verne- og miljørunden skal være enkel og effektiv å gjennomføre, inneholder protokollen en sjekkliste for hva som skal kontrolleres. Dermed kan registreringen foregå underveis. Den inneholder også en nummerert oversikt over innrapporterte avvik, samt gjennomførte og planlagte SJA. (Veidekke, 2014) 20
3.2 BIM 3.2.1 Generelt BIM står for bygningsinformasjonsmodell og bygningsinformasjonsmodellering. Når det er snakk om modell er det fokus på produktet, og ved modellering blir det fokusert på prosessen. Under modellering i BIM blir de ulike objektene tildelt egenskaper og relasjoner. Det vil for eksempel si at, en dør ikke lenger bare er en tegning av en dør, men en dør som kan inneholde all geometri, plassering, egenskaper og annen data som er nødvendig for oppføring i et prosjekt. Dette kalles for beriking av modellen. (Statsbygg) Som følge av dette kan modellen brukes til mengde-, innkjøp- og kostnadsberegninger. Etter hvert som flere fag kommer med sine modeller får hvert objekt flere egenskaper. (Eastman, Teicholz, Sacks, & Liston, 2011) BIM gir muligheten til å visualisere og bevege seg digitalt i bygget allerede i prosjekteringsfasen. Dette gjør at byggherren tidligere kan komme med forslag til endringer og forbedringer, foreta mer nøyaktige kostnads- og byggetidsberegninger, samt kontrollere oppfyllelse av funksjonalitet og miljøkrav. Det er også lettere for de ulike aktørene å oppdage feil, kollisjoner og mangler i konstruksjonen. (Eastman et al., 2011) Modellen kan inneholde informasjon som man kan ta ut i flere dimensjoner, for eksempel 2Dplantegninger, 3D-visualiseringer, 4D-fremdrift, 5D-kostnad-fremdrift og 0D-mengdelister. (Statsbygg) Etter ferdigstillelse og overtakelse til byggherre, kan all informasjon og dokumentasjon om konstruksjonen bli overlevert i en BIM fil. Dette gjør det lettere med forvaltning, drift og vedlikehold av bygget i ettertid. (Eastman et al., 2011) Dette er ikke BIM: - 3D modeller som inneholder lite til ingen objektdata - Modeller og objekter uten definerte egenskaper - Modeller satt sammen av flere 2D CAD-filer - Forandring av parametere i en visning oppdateres ikke automatisk i modellen. (eksempler på visninger: 3D, 2D, plantegning) (Eastman et al., 2011) 21
3.2.2 ÅpenBIM ÅpenBIM handler om å jobbe effektivt og kunne dele informasjon med andre uten at viktig data forsvinner i prosessen. For å få til dette kan man velge å bruke samme program eller bruke programmer som kan dele og åpne standardiserte filtyper. (buildingsmart, 2012) Tidlig i utviklingen av modelleringsprogrammer, fant brukerne ut at kommunikasjon mellom de ulike programmene var et ønsket verktøy. Ettersom utviklingen i modelleringsverktøy gikk fremover, har også mengden informasjon som skal deles økt. Denne utviklingen fikk et hopp ved BIM-programmer og berikning av 3D-modeller. Dette krevde enda bedre filtyper til oversetting. Det de siktet etter var en filtype som kunne brukes i alle programmer. (Eastman et al., 2011) BuildingSMART er organisasjonen som kom med svaret i form av åpenbim. «Vi tar ansvar for å utvikle og implementere fremtidens IKT-løsninger rundt planlegging, bygging og drift. Alle løsninger skal baseres på åpne formater, slik at utviklingen skjer i et brukerstyrt marked med fri konkurranse. Det er selve kjernen for vår virksomhet.» (buildingsmart) BuildingSMART er en interesseorganisasjon for hele bygge- og eiendomsnæringen. De jobber for å effektivisere næringen i form av utvikling og implementering av en felles digital plattform. BuildingSMART finnes i hele 15 land og jobber sammen om samme mål. BuildingSMART har tre standarder de vedlikeholder og utvikler for at byggenæringen skal digitaliseres. Disse er vesentlige for at man skal klare å bruke åpenbim i praksis. Disse standardene omhandler: - IFC buildingsmart datamodeller - IFD buildingsmart dataordbok - IDM buildingsmart prosess Figur 1: BIM-trekanten fra buildingsmart. (buildingsmart) (buildingsmart) 22
3.2.3 IFC Figur 2 buildingsmart datamodell. (buildingsmart) IFC står for Industry Foundation Classes, og er filtypen brukt i åpenbim. Dette er et ISOstandardisert filformat som gjør det lettere å dele komplekse modeller uavhengig av hvilke programvarer som blir brukt. (buildingsmart) IFC formatet er den formtypen som inneholder mest informasjon om selve objektene. Filformatet sitter på informasjon om hvilken type objekter det er, geometrien til objektet og hvilke egenskaper og relasjoner de forskjellige objektene har. (Eastman et al., 2011) IFC gir mulighet for at de forskjellige aktørene i et byggeprosjekt kan bruke det programmet de kan best og får best utnytte av. Dermed blir det mulig for andre aktører med annen programvare å få tilgang til all nødvendig informasjon om prosjektet. Da slipper de ulike aktørene i et prosjekt å binde seg til bare én leverandør av programvare. Dette forhindrer også at en enkel programvareplattform får monopol. Denne samlingen av informasjon på samme filtype reduserer muligheten for misforståelser mellom ulike programmer. (buildingsmart) 3.2.4 IFD Figur 3 buildingsmart dataordbok. (buildingsmart) IFD står for International Framework for Dictionaries, og er buildingsmart sin dataordbok som gir grunnlag for felles terminologi i bruk av åpenbim. Det vil si at egenskaper og produktspesifikasjoner tolkes entydig så aktører og forhandlere får ut samme innhold og egenskaper. Dette gjelder også for forskjellige språk. Det finnes forskjellige dataordbøker for de forskjellige medlemslandene i buildingsmart og disse er definert mot hverandre så informasjonen oversettes uten feil og tap av data. En rekke prosesser som produktsøk, 23
produktspesifikasjoner, varehandel og Forvaltning, Drift og Vedlikehold, FDV, dokumentasjon automatiseres og effektiviseres ved hjelp av IFD. Standarden for ordboka er ISO standarden ISO 12006-3. (buildingsmart) 3.2.5 IDM Figur 4 buildingsmart prosess. (buildingsmart) IDM står for Information Delivery Manual, og er buildingsmart sin veiledning til effektiv bruk av åpenbim. Ved å bruke buildingsmart prosessen stilles det krav til leveransen fra de enkelte prosessene. (buildingsmart) Det vil si at BIM kobles til forretningsprosesser som er planleggings-, bygge-, og FDVUSP-prosessen (Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling, Service og Potensial). Det er en standardisert prosess og leveransespesifikasjon som forteller hvem som skal levere hva, hvilken informasjon som skal være tilgjengelig, for hvilket formål, hvem som skal motta informasjonen og leveringstidspunkt. Ved å ha standardiserte prosesser hjelper det oss til å definere ytelsen fra, og grensesnittet mellom de forskjellige fagene i prosjektet. (Statsbygg) 3.2.6 4D 4D BIM er 3D BIM som også tar hensyn til tid. Det er et verktøy for å planlegge og lage tidsskjema for hele byggeprosessen. Med 4D er det blant annet mulig å legge opp timeplaner, vite når materialer trengs, se fremdriften til bygget og se hvor mange arbeidsoppgaver som kan gjøres samtidig. Dermed er det mulig å ha oversikt over hvor mange arbeidere som skal være på byggeplass til enhver tid. (Vicosoftware) 24
3.2.7 VDC VDC står for Virtual Design and Construction, og er en metode for å gjøre arbeidsprosesser og samarbeid på prosjekter bedre. VDC er delt in i tre faser. Disse fasene er visualisering, integrering og automatisering. (Kunz & Fischer, 2009) Visualisering er første fase, fordi visualisering er den beste måten og kommunisere ideer og tanker på om byggeprosjekt. Dette gjøres via 3D modeller, og kan forbedres via BIM og 4D. Dette er den letteste av fasene å innføre. (Kunz & Fischer, 2009) Integreringsfasen er om overføring av informasjon mellom ulike programmer. For at integrasjon skal fungere må de ulike partene bli enige om standarder for overføring. IFC er en filtype som gjør denne fasen mye enklere, da IFC kan lages og leses av mange programmer. (Kunz & Fischer, 2009) Automatisering handler om å lage automatiske prosedyrer for rutinemessige designoppgaver. Dette gjør at designere kan bruke tiden på vanskelige, krevende og nye design, mens dataprogrammer tar seg av de enkle, rutinemessige oppgavene. (Kunz & Fischer, 2009) 25
3.3 Programmer Det finnes mange ulike programmer for 3D modellering og BIM. Flere av disse programmene gjør den samme jobben, men har litt ulike funksjoner og detaljer for berikelse av modellen og har sine styrker og svakheter. Eksempler på slike leverandører og programmer er Autodesk Revit og Graphisoft ArchiCAD, og Autodesk 360 og Solibri. 3.3.1 Solibri Figur 5 Solibri logo. (Solibri) Solibri er en leverandør av programvare som baserer seg på åpenbim og IFC format. Selskapet er finsk, men har også kontorer i USA og Storbritannia. Programvaren blir i dag solgt til over 70 land. (Solibri Inc) Solibri er hovedsakelig et lese- og kvalitetssikringsprogram, og er ikke et programmering- og modelleringsprogram. Ulike aktører i et prosjekt har mulighet til å sette sammen sine modeller til en hovedmodell som kan leses av alle de involverte i prosjektet, uavhengig av hvilket program de har brukt i modelleringen. Solibri Model Checker (SMC) gir effektiv samhandling, visualiserer, kvalitetssikrer, og analyserer BIM-prosjektene. De viktigste funksjonene er kollisjonskontroll og regelsjekk av konflikter og brudd på standarder og regler. Dette gjør det mulig å finne og rette opp i feil og mangler allerede i prosjekteringsfasen. Dermed spares det tid og penger i byggefasen med mindre avvik. (Graphisoft NO) Solibri Model Viewer er et gratis visningsverktøy for å studere BIM-modellen. Dette gjør at alle prosjektdeltagere har mulighet for å jobbe ut fra samme modellen. I dette programmet er det ikke mulig å gjøre endringer i modellen. (Graphisoft NO) Solibri IFC Optimizer er et komprimeringsverktøy, som reduserer størrelsen på IFC-filene til kun 5-10 % av den opprinnelige størrelsen. Dette gjør det enklere med deling av filer til ulike aktører i prosjektet. (Graphisoft NO) 26
3.3.2 Graphisoft ArchiCAD Figur 6 Graphisoft ArchiCAD logo. (Graphisoft) ArchiCAD er et mye brukt prosjekteringsverktøy i BIM og blir levert av Graphisoft. For over 20 år siden var dette det første prosjekteringsverktøyet som brukte 3D-modellering. I dag er de ledene innen buildingsmart-teknologi. Programmet inneholder tilpassede norske maler og biblioteker, og lokale tilpasninger i henhold til Norsk Standard. Programmet gir muligheter for å importere og eksportere ulike filtyper. Blant filtypene er IFC fra åpenbim. (Graphisoft NO) I ArchiCAD er det mulighet for å modellere i 3D, og alle endringer oppdateres på involverte tegninger og dokumentasjon. Programmet og brukergrensesnittet gir ingen begrensninger når det kommer til kvalitet, presisjon og design. (Graphisoft NO) En Teamwork-funksjon gjør det mulig for flere personer å jobbe på den samme modellen over lokalt nettverk eller internett, i sanntid og med ubegrenset antall deltagere. ArchiCAD har en egen objektteknologi kalt GDL, med ulike parametere og innstillingsvalg. Symbolene er norsktilpasset og objektene er i henhold til Norsk Standard. I tillegg finnes det en rekke BIM-objekter som dører, vinduer, møbler osv. Flere skandinaviske og europeiske leverandører tilbyr sine produkter som berikede BIM-objekter for ArchiCAD. (Graphisoft NO) 3.3.3 Rendra O Figur 7 Rendra logo. (Rendra) Rendra O er en applikasjon, som kun fungerer for nettbrett, og PC som integrerer ulike operasjoner i byggeprosjekter og en betaversjon som fungerer i nettleseren. Denne applikasjonen gir alltid tilgang på nyeste oppdaterte tegninger, samt mulighet for brukerne til å melde fra om avvik. Utviklerne bak applikasjonen er norske og har blant annet erfaring fra olje- og gassindustrien. (Rendra) Applikasjonen fungerer via streaming av BIM-modellen. Disse modellene kan være på opptil flere gigabyte og Rendra O gir rask tilgang til denne informasjonen. Modellen håndterer 3D- 27
modell av prosjektet, tegningsgrunnlaget, interessepunkter, fotodokumentasjon og integrerte operasjoner som sanntid videooverføring. Det er mulighet for å samle interessepunkter (dokumentasjon og avvik) og eksportere disse til Excel, PDF eller BCF. (Rendra, 2014) I BIM-modellen, som er tilgjengelig fra applikasjonen, er det mulig å bevege seg rundt og se byggeprosjektet fra ulike vinkler, bevege seg i ulike plan og legge inn avvik i form av kommentarer og bilder med nøyaktig plassering. (Rendra, 2014) 3.3.4 Autodesk 360 Field Figur 8 Autodesk 360 Field Logo. (Autodesk) Autodesk 360 Field er en applikasjon fra Autodesk som hører til deres Autodesk 360 produkter. Det er en applikasjon ment for å gjøre informasjon og informasjonsfordeling på byggeplass rask og effektiv. I applikasjonen kan dokumenter, plantegninger og BIM-modell holdes oppdatert til siste versjon. Dermed unngås det å ha flere forskjellige versjoner tilgjengelig samtidig. (Autodesk) Applikasjonen kan blant annet brukes til å håndtere informasjon, sette opp sjekklister og registrere avviksmeldinger i BIM-modellen. Avvikene kan kobles opp mot et sted, både i plantegninger og i 3D-modellen, og det er mulig å legge ved bilde tatt på stedet, dokumenter og lydopptak. Alt av meldinger og informasjon kan sorteres på akkurat den måten brukeren vil, etter de kriteriene de legger inn. (Autodesk) Autodesk 360 Field kan også håndtere timelister, oversikt over arbeid som skal utføres og oversikter over hvor meldinger i bygget er plassert. Verktøy, utstyr og materiale kan legges inn i systemet slik at det alltid er oversikt over hvor alt skal være. (Autodesk) 28
3. 4 Tidligere studie BIM-based Safety Management and Communication for Building Construction er et studie gjennomført av Markku Kiviniemi, Kristiina Sulankivi, Kalle Kähkönen, Tarja Mäkelä og Maija- Leena Merivirta. Her har de sett på BIM og hvordan dette kan brukes med tanke på HMS på byggeplass. Den ble utgitt i 2011, som et forskningsnotat i forbindelse med et sikkerhets- og helseprogram. I de gjennomførte forsøkene samarbeidet de med disse aktørene: Skanska, TVO, Tekla og A-Insinöörit. Forsøkene foregikk i perioden april 2009 til juni 2011. (Kiviniemi, Sulankivi, Kähkönen, Mäkelä, & Merivirta, 2011) 3.4.1 Forskning De fire hovedpunktene som ble sett på var BIM basert sikkerhetsplanlegging, risikoanalyser og sikkerhetsevalueringer ved hjelp av BIM, 3D og 4D visualisering for å hjelpe til i kommunikasjon og annen bruk av BIM-planer på byggeplass. De så også på bruken og implementeringen av BIM. De gjennomførte 7 tester på byggeplass, og de sju var: 1. Riggplan og fallsonen til en kran. 2. Visualisering av rivning av en vegg. 3. Modellering av midlertidige sikkerhetsgjerder. 4. 4D visualisering av et dekke med nødvendig fallforhindring. 5. Ekspert analyse ved hjelp av en virtuell byggeplass. 6. Automatisk sikkerhetsanalyse med BIM-teknologi. 7. Kommunikasjon av sikkerhet på byggeplass. (Kiviniemi et al., 2011) 3.4.2 Resultater I test nummer 1 så de på ulike programmer med mulighet for å legge inn midlertidige objekter. Dette var en fordel når de undersøkte 4D og utvikling av riggplanen. Svakheter de kom over var lite valgmuligheter når det kom til synsvinkel og muligheten for å lage en fremvisning av modellen. Det var også veldig lite ferdigmodellerte deler for midlertidige objekter av bygget. Dette kommer også frem av test nummer 2, 3 og 4. I test 3 og 4 kom de også frem til at BIM hadde stort potensiale til å planlegge fallforhindring og å modellere dette. (Kiviniemi et al., 2011) I test 2 ble BIM brukt for å planlegge arbeidsrekkefølgen ved rivning. Her kom det frem at planlegging muligens var bedre med BIM, da visualisering hjalp veldig i arbeidet. I test nummer 5 ble det testet analyse ved hjelp av en virtuell byggeplass, og det ble også her klart at BIM var et bra verktøy for visualisering. De kom frem til at BIM var til stor hjelp i begge disse testene, men i test 5 mente de at verktøyene kunne trengt mer detaljstyring, i form av 29
tidsskala med mindre enheter og mer detaljert animasjon på hver del. (Kiviniemi et al., 2011) I test 6 fant de ut at noen programmer hadde funksjon for automatiske tester. Disse oppdaget småfeil og når forskjellige objekter befant seg på samme sted. De mente at det var mulig og forandre disse automatiserte testene, slik at de var til hjelp i HMS-arbeid. (Kiviniemi et al., 2011) I den 7. testen testet de ut kommunikasjon på byggeplass. De satte opp to TV-skjermer som skulle vise frem viktige HMS-punkter på byggeplassen. Dette fungerte veldig bra, og gjorde de ansatte mer villig til å følge HMS-retningslinjer og var mer oppdatert angående HMSinformasjon. (Kiviniemi et al., 2011) 3.4.3 Konklusjon De kommer frem til at BIM kan være et viktig verktøy for å forbedre sikkerhetsarbeidet i byggeprosessen. Hovedpunktene for å bruke BIM til å forbedre HMS-arbeid på byggeplass er: planlegging og analyser på forhånd, samt det og dokumentere løsninger på en detaljert og selvforklarende måte. Det er også viktig at det går an å vise alle ledd i produksjonen, helt ned til den siste arbeideren, nøyaktig hvordan løsningene skal gjennomføres. 4D gir da bedre nøyaktighet. (Kiviniemi et al., 2011) De negative sidene de kom frem til, er at BIM-programmer ikke er tilrettelagt for midlertidige objekter på samme måte som for permanente deler. Objektbiblioteket er mindre, detaljnivået i 4D er mangelfullt og det var lite rutiner for hvordan HMS-arbeid skulle foregå i BIM. (Kiviniemi et al., 2011) Sikkerhetskommunikasjonen i byggeprosessen kan forbedres. TV-skjermer som viser HMS på byggeplass kan være til stor hjelp med dette. For å få full utnyttelse av disse skjermene må brakkeriggene ha større og mer åpne rom. Informasjonen på skjermene må hele tiden være oppdatert og vise relevant informasjon. (Kiviniemi et al., 2011) 4D gir en helt ny måte å planlegge byggeplassen på. Resultatet blir best hvis planene, med dens systematiske prosedyrer, blir så å si identisk med det som faktisk skjer på byggeplass. (Kiviniemi et al., 2011) 30
4 Intervju 4.1 Formål Formålet med intervjuene er å få en oppdatering på hvordan bransjen ligger an med HMS og BIM, samt sambruk av disse. Det var også interessant å se om de hadde tenkt over hvilke muligheter det var for HMS i BIM i fremtiden. 4.2 Intervjuobjekter Skanska Norge AS, Øivind Pettersen, Digital byggeplass NCC Construction AS, Magne Ganz, Leder BIM+ AF Gruppen Bygg Oslo, Inge Handagard, Leder prosjektering 4.3 Spørsmål 1. Hvordan system/rutiner brukes for å melde inn HMS-avvik? Hvilket forbedringspotensial ser du/dere rundt dette? 2. Hvilke tiltak har dere for å forebygge potensielle farer og ulykker? 3. Hvor stort hinder er språkforståelse i arbeidet på byggeplassen? 4. På hvilke områder blir BIM benyttet i bedriften? 5. Hvilken nytte ser dere av å lage en BIM-modell med HMS-informasjon? 6. Lager dere riggplan i BIM? 7. Hvordan kan BIM gi nytte i arbeidet på byggeplass? 8. Hvilke tanker har dere om bruk av HMS i BIM i framtiden? 4.4 Resultat Intervjuene er gjennomført med tre av de store entreprenørselskapene i Norge. Dette kan gi en indikasjon på hvordan forholdene i disse selskapene er. Likevel er dette kun tre av mange aktører i bransjen, og det er ikke nødvendigvis at dette er et representativt utvalg for bransjen generelt. Intervjuobjektene er BIM-ansvarlig i de representerte selskapene, noe som fører til at svarene på spørsmål angående HMS ikke nødvendigvis er så nøyaktige. 31
4.4.1 Melding av avvik Alle aktører melder inn avvik om HMS på byggeplass ved hjelp av et internt program. Avvikene kommer inn ved vernerunder eller ved hjelp av arbeiderne som melder inn avvik til den ansvarlige på byggeplassen. Skanska bruker i dag Synergi et avvikssystem der man manuelt kan legge inn avvikene. De tror at et digitalt KvalitetsSikring system, KS-system, kan gjøre avviksmeldingen lettere og bedre for alle samt at det kan gi bedre oversikt. Man kan for eksempel lage en applikasjon til innmelding av avvik ved bruk av mobil og nettbrett. (Pettersen, 2014) NCC er av samme oppfatning, og tror digital innmelding vil være tidsbesparende. Samtidig er det lettere å få et mer detaljert avvik ved å legge til bilder fra stedet. (Ganz, 2014) NCC venter nå på en applikasjonsløsning fra Synergi. Denne er ikke koblet opp til BIMmodellen. Det finnes i dag slike applikasjonsløsninger, som Rendra O og Autodesk BIM to Field, men de er veldig kostbare. (Ganz, 2014) Det vil med andre ord si at firmaene har et system for avviksmelding, men det er tidkrevende. Det kunne med fordel vært litt lettere å registrere avvik. De vet det finnes muligheter, men det er kostbart. 4.4.2 Forebygge farer To av våre bedrifter stiller krav til sine ansatte om å delta i en sikkerhetsgjennomgang før de skal ut på byggeplassen. Her får de informasjon om hva de skal ta hensyn til og hvordan de kan melde fra om avvik. Alle byggeplasser krever en HMS-koordinator som har ansvar for å forebygge og håndtere potensielle ulykker. NCC legger vekt på tilstedeværelse, med flest mulige daglige runder der det inngår samtaler på byggeplassen, samt innsending av Rapportering av Uønskede Hendelser, RUH, og oppfølging av tiltaket. Det føres statistikk basert på RUH som er innmeldt i Synergi. Dermed kan man kartlegge hvilke farer som kan oppstå. (Ganz, 2014) 4.4.3 Kommunikasjon Kommunikasjon kan være et problem når det er forskjellige nasjonaliteter på byggeplass. Det er dessverre ikke alle som kan flytende engelsk eller norsk. For å forenkle situasjonen har Skanska eget infomateriell på flere forskjellige språk. De setter også krav til at underentreprenører på byggeplass skal ha en ansvarlig person som kan kommunisere på engelsk. (Pettersen, 2014) Det samme krever NCC, men de vil ha en ansvarlig som også kan norsk. (Ganz, 2014) AF arrangerer egne allmennmøter for de ulike språkene, for å være sikker på at man når ut til alle. (Handagard, 2014) 32
4.4.4 Bruk av BIM nå Alle bedriftene bruker nå BIM i prosjekteringsfasen. De er likevel på litt forskjellige nivåer når det kommer til bruk i produksjonsfasen. Skanska benytter BIM 360 Field fra Autodesk med 3D-modeller til visualisering og 2D for å registrere feil og mangler som KS- og HMS-avvik, samt mengdeuttak og lignende. (Pettersen, 2014) NCC benytter BIM til visualisering, mengdeuttak, kalkyler og kollisjonskontroll. De ønsker å benytte det mer mot produksjon og skal jobbe med det fremover. (Ganz, 2014) AF benytter BIM i all hovedsak innenfor anbud, kalkulasjon og tverrfaglig koordinering i prosjektering. BIM benyttes også til mengeuttak og noe planlegging i driftsfasen. (Handagard, 2014) 4.4.5 Nytteverdi i å modellere HMS-informasjon Ved å modellere HMS i 3D-modellene kan man enkelt analysere behov for rekkverk og andre farlige forhold i forkant av utføring. (Pettersen, 2014) NCC sier at de kan få nytte av det ved å vurdere utstyrsbehov av for eksempel gjerder. De planlegger sikkerhetstiltak og får oversikt over hvor og når det er faremomenter på byggeplassen, ved bruk av 4D. Denne informasjonen kan videreføres til arbeiderne ved hjelp av TV-skjermer på byggeplassen. (Ganz, 2014) BIM er en veldig god arbeidsmetode, men det må jobbes med å etablere rutiner og bruksområder innenfor HMS dersom man skal få utbytte av det. Det vil si at det er ikke noe poeng i å berike en modell for HMS hvis det ikke blir brukt. (Handagard, 2014) 4.4.6 Riggplan i BIM Bedriftene begynner å produsere riggplaner ved hjelp av 3D-modellene, men for å få dette effektivt gjelder det å ha et godt objektbibliotek med alle elementer lett tilgjengelig. AF har laget riggplanen med BIM i enkelte prosjekter, men hovedsakelig med formål å se om dette gir dem en stor merverdi. (Handagard, 2014) 4.4.7 Nytteverdien av BIM på byggeplass På byggeplass vil BIM-modeller gi høy nytteverdi i prosjektering, deretter kalkyle og fremdriftsoppfølging. 3D modeller kan benyttes til visualisering. (Pettersen, 2014) AF har foretatt en analyse av hvilke arbeidsoppgaver som utføres i prosjekter, og deretter sett om dette er noe som kan løses ved hjelp av BIM. De har kommet frem til veldig mange 33
bruksområder. Med unntak av de som er kjent, krever mange av bruksområdene at det etableres og jobbes godt med hvordan man skal oppnå ønsket resultat. Det er viktig at man lager rutiner og systemer for hvordan BIM skal benyttes. Samtidig må det vurderes om tenkt bruksområde faktisk gir bedriften en gevinst. (Handagard, 2014) 4.4.8 HMS i BIM i fremtiden AF tror det må etableres egne BIM-verktøy for HMS hvis det skal være enkelt nok i bruk og for planlegging i disse områdene. Dersom dette gjennomføres tror de at et BIM-støttet HMS-system vil kunne være både bedre og mer anvendelig enn de systemene som brukes i dag. (Handagard, 2014) Skanska bruker BIM-verktøy i HMS-arbeid i dag og ser en stor fordel med dette. De kommer til å fortsette utrullingen av Autodesk BIM 360 Field som har høy nytteverdi for deres prosjekter. (Pettersen, 2014) «Dette er tingen! Vi skal se på muligheten for å benytte Revit med Dynamo til å automatisere oppgaven med å modellere sikringstiltak, men dette ligger en del frem i tid.», sier NCC. De har enda ikke et system for å bruke HMS i BIM, men de er fullt klar over at det finnes forskjellige muligheter. I tillegg påpeker de kostnadene knyttet til å innføre et slikt system. (Ganz, 2014) 4.5 Oppsummering Bruken av BIM er for det meste knyttet opp mot prosjektering og noen bruker det i anbud og produksjon. Det brukes lite på byggeplass, og bare et selskap brukte det i sammenheng med avviksinnmelding, men alle kan se fordeler med å sende inn avvik digitalt. De mener det kan være en fordel med et program som er laget spesielt for HMS. I hele byggebransjen er språket et problem, og det er gjort flere forsøk for å forenkle situasjonen. Det mest vanlige er at de ansvarlige på byggeplassen snakker engelsk eller norsk. Det foreligger generelt stor enighet om at bruken av BIM innenfor HMS er fordelaktig. Det kan gjøre det lettere å beregne behovet for nødvendig sikring mot farlige forhold, som for eksempel gjerder og rekkverk. Riggplan er også mulig og lage i 3D, og det gjøres mer og mer. Dette krever et godt objektbibliotek med alle elementer lett tilgjengelig. 34
5 Casestudier 5.1 Formål Formålet med denne casestudien var å samle inn praktisk informasjon om hvordan prosessen rundt HMS arbeidet foregår under ulike faser av byggeprosessen, samt å få praktisk erfaring med bruk av applikasjon for nettbrett. Vi har ønsket å finne ut hvordan dagens systemer fungerer, og hvilke muligheter dagens teknologi kan gi. 5.2 Veidekke 5.2.1 Generelt Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Hovedkontoret ligger i Oslo, selskapet har ca. 6300 ansatte. I 2012 hadde Veidekke en omsetning på 20 milliarder kroner. (Veidekke) Veidekke er prosjektstyrt, ikke ledelsesstyrt, og er delt inn i tre virksomhetsområder. Veidekke Entreprenør driver med bygg- og anleggsvirksomhet i Skandinavia. Utvikling og salg av boliger er hovedoppgavene til Veidekke Eiendom. Veidekke Industri har virksomhet innen veivedlikehold, asfalt, grus og pukk. (Veidekke) 5.2.2 HMS i Veidekke I Veidekke satses det på HMS og målene blir likestilt med de økonomiske resultatene. (Veidekke) Dette forteller at Veidekke tar HMS på alvor, og noen av målene de har satt seg er: - Veidekke Entreprenør skal ikke ha alvorlige hendelser - 4 av 5 skader skal bort (Veidekke) For å oppnå disse målene har Veidekke laget obligatoriske HMS kurs for alle de ansatte og alle samarbeidspartnere. Kurset er delt inn i to deler der første del er en videosnutt på ca. en time generelt om HMS og del to er spesifikk opplæring ved den aktuelle byggeplassen. Del to gjennomføres før eller ved ankomst på prosjektet. I Veidekke er vernebriller, vernesko, hjelm og vernehansker obligatorisk verneutstyr for alle i bedriften. (Veidekke) På byggeplassen gjennomfører Veidekke regelmessige vernerunder, og de har møter hvor de gjennomgår vernerunden, avvikene og oppfølging av disse. Den som jobber mest med HMS på byggeplassen er verneleder, og det er han som har ansvaret for vernerunden. (Trosten, 2014) 35
Veidekke bruker «grønnlapp systemet» for å melde fra om avvik på prosjekter. Dette er et system basert på at hver enkelt arbeider ute på byggeplass kan melde inn feil og mangler, ved å føre de ned på papir. Deretter gis disse til verneleder, som registrerer de i et databasesystem kalt Sylve. I denne databasen må verneleder klassifisere avviket og vurdere risikoen. For at verneleder skal kunne gjøre dette, må informasjonen på grønnlappen være tilstrekkelig. Meldingen inneholder stikkord om avviket, og hvor på byggeplassen avviket er registrert. Etter at avviket er utbedret, vil verneleder registrere hvilke tiltak som ble gjennomført i databasen. Grønnlappen skiller mellom HMS, ytre miljø og kvalitet. (Trosten, 2014) Figur 9 Grønnlappen i Veidekke. Det har skjedd mye de siste årene når det gjelder miljøsatsing i byggeindustrien. Veidekke er med på denne utviklingen og har som ambisjon å være ledende på reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelse av miljøet. (Veidekke) For å gjøre dette har Veidekke flere BREEAM-sertifiserte ansatte, og har i Sverige bygget det første svanemerkede huset i Norden. De jobber aktivt med å kunne tilby kunden de beste miljøløsningene basert på tilgjengelig kompetanse. (Veidekke) 5.2.3 BIM i Veidekke De første BIM-prosjektene ble innført i Veidekke Region Oslo rundt år 2009. Etter dette har det vært en gravis utvikling til detaljerte modeller og bruk av disse på byggeplassen. Målet er at alle nye prosjekter i Oslo skal bruke BIM i en eller annen form i 2014. (Kristensen, 2014) BIM i Veidekke Entreprenør håndteres gjennom VDC, som er en metode for å forbedre samarbeid og arbeidsprosesser på prosjekter. I forbindelse med dette har de et samarbeid med Stanford Universitetet i USA med mål om å heve kunnskapsnivået. Dit sendes utvalgte ansatte på kurs for opplæring og VDC sertifisering. Det er oppfølging av dette kurset med rapportskriving og bruk i prosjekter. På anbudsavdelingen er det noen faste ansatte med 36
god opplæring i BIM, og som bruker denne kunnskapen i anbudsarbeidet. De ansvarlige for det enkelte prosjekt er med på å regne og prise prosjektene før prosjekteringsfasen. Slik får de ansatte en sterkere tilknytting og kjennskap til prosjektene. (Kristensen, 2014) Ved inngangen av januar 2014 har ca. 30 % av de ansatte i region Oslo opplæring i Solibri, men med videre kunnskapsheving vil dette tallet øke. Graden av bruk og innhold i modellen varierer fra prosjekt til prosjekt. Det er opp til hvert enkelt prosjekt og byggherre å bestemme hvilken grad dette verktøyet skal brukes i de ulike prosjektene. (Kristensen, 2014) BIM-modellene blir hyppig brukt i møter og ICE sesjoner, som er et møte der alle fagene er representert. Å bruke 3D-modellen på storskjerm gjør det enklere for deltagerne å følge med, holde seg oppdatert på hvilke deler av prosjektet som diskuteres, samt komme med konstruktive tilbakemeldinger. (Kristensen, 2014) For å gjøre arbeidet med BIM enklere og mer effektivt har Veidekke utviklet en BIM-manual. Denne manualen er en veiledning for gjennomføringen av BIM-prosjekter og ulike kontrollområder for prosjektet. Eksempler på innhold er forutsetninger, hva som skal bestilles, krav til BIM-modellen og hvem som skal ha ansvar for hvilke deler av modelleringen. Det er bruken av informasjonen som skal håndteres gjennom BIM som skal være førende for detaljnivået i modellen, ikke potensialet i teknologien. (Veidekke, 2011) 37
5.3 Referanseprosjekt I dette casestudiet har vi hatt to forskjellige referanseprosjekter, Marienfryd og Hagebyen. I case 1 - Marienfryd, som har liten grad av implementering av BIM, har vi hatt fokus på HMS arbeidet og sett på hvordan dette foregår per dags dato. Dette har gitt muligheten for å betrakte hvordan dette arbeidet foregår uten påvirkning fra digitale hjelpemidler. I case 2 - Hagebyen har vi hatt fokus på hvordan BIM kan tas i bruk, og oppstartsfasen ved innføring av nettbrett som hjelpemiddel i sikkerhetsarbeidet i byggeprosessen. 5.3.1 Marienfryd Marienfryd er et prosjekt med utbygging av eiendommen Bertrand Narvesens vei 2 i Oslo. Området ligger mellom Lille Tøyen Hageby og Tiedemannsparken. Byggetomten er på snaut 21 mål og det er planlagt omkring 380 boenheter, samt barnehage og noe næringsareal. Oslo bystyre vedtok 12. november 2008 reguleringsplanen og utbyggingsavtalen. Byggetrinn 1 var innflytningsklart i 4. kvartal 2011, mens leilighetene i byggetrinn 6 er nå lagt ut for salg. (Oslo kommune) Utbyggingen består av renovering av det 14 etasjer høye Narvesenhuset fra 1965, samt nybygging av fem eller seks etasjes leilighetshus. Dette prosjektet er en del av byutviklingen i området, fra næringsvirksomhet til et levende område med boliger, grønne lunger og aktivitetsplasser. (Veidekke) Marienfryd er et av Veidekke sine prosjekter som bruker minimalt med BIM. Her blir det mest brukt til visning og visualisering av 3D-modellen og til mengdeuttak på brakka. Vi har brukt befaringene på byggeplassen til å få en god innføring i HMS og hvordan dette i praksis fungerer hos Veidekke. Figur 10 Modell, Marienfryd ferdigstilt. (Veidekke) 38
5.3.2 Hagebyen Hagebyen er et byggeprosjekt som ligger sentralt på Fornebulandet. Her bygges det boliger i 3 byggetrinn, der trinn 1 består av 109 boliger fordelt på seks blokker med grønt uteareal og garasjekjeller. Trinn 2 er 115 boliger med garasjekjeller og trinn 3 består av 123 boliger med garasjekjeller. Alle leilighetene har terrasse eller balkong, og noen leiligheter i byggetrinn 3 har privat hage. (OBOS Fornebulandet) De første boligene ble lagt ut for salg i oktober 2011, mens byggingen av trinn 1 startet på sommeren 2012. Hele prosjektet forventes å stå ferdig i første kvartal 2015. (Joelson, 2013) Hagebyen er et av de prosjektene til Veidekke som er mest aktive i bruken av BIM. Det er her nettbrettapplikasjonen Rendra O ble testet ut. Da vi besøkte Hagebyen var det for å være med på et møte mellom Rendra og Veidekke. Etter møtet har vi hatt kontakt med Hagebyen for å få jevnlig oppdatering av implementeringen av Rendra O. Figur 11 Modell, Hagebyen ferdigstilt. (Veidekke) 39
5.4 Case 1 Befaring på Marienfryd 5.4.1 Formål Målet med dette casestudiet har vært å øke kunnskapsnivået rundt HMS og hvordan dette arbeidet fungerer i praksis. Videre har vi ønsket å kartlegge hvilke utfordringer som finnes og hvor «proppene i systemet» ligger. Det var også interessant å finne ut om Veidekke hadde noen aktuelle tiltak og løsninger på disse utfordringene, samt om BIM vil kunne forenkle hverdagen rundt denne problematikken. Informasjonen i dette studiet er basert på intervjuer med verneleder på Marienfryd, Thomas Trosten, samtaler med ansatte og tillitsvalgte på prosjektet, og våre egne observasjoner under befaringen og vernerunden som vi fikk delta på. Deler av den innhentete informasjon er utdypet i andre deler av dette hovedprosjektet. 5.4.2 Gjennomføring av befaringen På det tidspunktet som befaringen ble gjennomført var byggetrinn 1-3 fullført og solgt, byggetrinn 4 var under ferdigstillelse og byggetrinn 5 og 6 var under oppførelse og var fortsatt råbygg. På befaringen så vi alle de ulike byggetrinnene, samt at vi fikk være med på en vernerunde på byggetrinn 5 og 6. Dermed fikk vi en god innføring i hvilke tiltak som er nødvendig å iverksette og potensielle farer som er tilstede ved de ulike stadiene av en byggeprosess. Ved ankomst ble det gjennomført en kort briefing som inneholdt litt generell informasjon om prosjektet og en statusrapport. Det ble gjennomgått rutiner for hvordan HMS opplæringen i Veidekke foregår, men også rutiner for innrapportering, håndtering og ansvarsfordeling av hvordan forskriftene fra myndighetene ble håndhevet og hvilke tiltak som gjelder for dette prosjektet. Vi fikk en innføring i rutiner for den ukentlige vernerunden og utfylling av den medfølgende verneprotokollen, samt gjennomgang av hvordan grønnlapp systemet til Veidekke fungerer. Det ble også diskutert hvilke styrker og svakheter dette systemet har. Hver fredag blir det arrangert en samling (fredagskvarter) ute på byggeplassen, der verneprotokollen fra ukens vernerunde og avvikslapper som har kommet inn den siste uken blir gjennomgått. Møtene er delt opp trinnvis slik at det blir relevant for håndverkerne. Her skal alle håndverkere som jobber på et trinn delta, uavhengige av om det er egne ansatte eller fra underentreprenører. Oppmøte på disse samlingene kan være varierende og ikke alle som burde delta gjør det. Ved gjennomgang av avvikslapper blir det opplyst om gjennomførte og planlagte tiltak. 40
En av de største utfordringene med dagens innrapporteringssystem er at ting tar tid og at det må gjennom mange ledd før registreringen er ferdig. Etter at et avvik er identifisert og det er blitt skrevet en grønnlapp, leveres den enten direkte til verneleder under en runde på plassen eller på brakkeriggen. Det er sjeldent at dette skjer umiddelbart og det tar dermed tid før den videre registreringen og tiltak for prosessen med lukking av avviket kommer i gang. Dette gjør at innmeldinger om avvik blir borte underveis i prosessen, for eksempel ved at lappen blir glemt bort i en lomme. Med et slikt system blir det derfor for mange lettere å la være å melde fra om avvik enn å rapportere det inn. Etter at verneleder har mottatt et avvik, må det sjekkes hvor kritisk avviket er, for deretter å registrere dette i Sylve. Hvis det er uklarheter rundt innmeldingen må verneleder kontakte den som har registrert avviket for å få utfyllende informasjon. Dermed kan det bli mye fram og tilbake for å finne en ønsket og bra nok løsning på innrapporteringen. Mye av det samme arbeidet blir altså gjort flere ganger. Det kan oppstå situasjoner der det vil være vanskelig å lokalisere hvor et innrapportert avvik har oppstått. Dette kan være fordi det er komplisert å angi og formulere eksakte punkter uten tydelige referanser. Derfor kan det oppstå problemer med å kontrollere og lukke tiltaket. Under vernerunden så vi at det er lagt stor vekt på fallsikring og at dette er et punkt som går igjen med stort fokus under alle de ulike fasene av arbeidet med prosjektet. Dette Figur 12 Oversikt over avvik ved ferdigstillelse av leilighet. (Foto: befaring) arbeidet handler i stor grad om sikring av heissjakter og andre vertikale åpninger i dekker, for eksempel for VVS og elektrisitet, men også at det skal være stillas med plass til montering og utvendige arbeider. Vi fikk også erfare at det var mange diskusjoner rund plassering av stillasene, slik at de ikke er et hinder for de pågående arbeidene, men at de likevel er sikret ordentlig. Dette krever til tider spesielle tilpasninger. Deler av det videre arbeidet vil foregå i og rund de ferdigstøpte heissjaktene. Dermed er det behov for sikring her. Ved planleggingen av dette arbeidet er det nødvendig å se helheten av hele byggeprosessen. Dette er for å unngå å måtte gjennomføre endringer underveis og måtte gjøre samme sikringsarbeid flere ganger. 41
Figur 13 Sikringstiltak av potensielle farer. (Foto: befaring) Blant håndverkerne på prosjektet er flere ulike nasjonaliteter, med forskjellige språk, representert. Dette er ikke spesielt for dette prosjektet, men gjelder hele byggebransjen. Slike språkbarrierer kan gjøre det vanskelig for de ansvarlige å vite at alle har fått med seg all nødvendig informasjon og følger alle forskrifter til enhver tid. Da mange av disse personene ikke behersker verken norsk eller engelsk på et tilstrekkelig nivå, fører dette til utfordringer med innrapporteringen i HMS-arbeidet. Konsekvensen av dette er at færre avvik og mangler blir meldt inn og at byggeplassen får flere potensielle farer og uønskede situasjoner. Et tiltak som er innført for å minske antallet av disse situasjonene med språkbarrierer, er at alle underentreprenører skal være ledet av personer med tilstrekkelige språkkunnskaper innenfor norsk og engelsk. Som prinsipp prøver Veidekke å ansette personer med kunnskaper innenfor minst ett av disse språkene. 5.4.3 Oppsummering Under befaringen fikk vi mye ny og nyttig kunnskap om hvordan arbeidet med HMS blir gjennomført. Erfaringer omkring gjennomføring, rutiner, styrker og svakheter er avgjørende for å kunne komme med konkrete forslag til forbedringer og endringer. Disse erfaringene er det ikke mulig å lese seg til, men må oppleves og deles fra mennesker som jobber med og håndterer det til daglig. Et fellestrekk for problemene som oppstår på byggeplassen under byggeprosessen, er utfordringer med hensyn til kommunikasjon og formidling av informasjon til alle. I hovedsak gjelder dette håndtering og innrapportering av HMS-avvik, samt ulike problemer forårsaket av språkbarrierer. Et annet viktig fokusområde er fallsikring og hvilke tiltak som blir tatt i bruk for å forebygge ulykker relatert til dette. 42
5.5 Case 2 - Innføring i Rendra O 5.5.1 Formål Formålet med dette casestudiet var å teste nytten av Rendra O til rapportering av avviksmelding. Veidekke testet ut Rendra O på Hagebyen, og vi fikk være med på en introduksjon og gjennomgang av applikasjonen. Målet var å finne ut om dette var en mer effektiv måte å sende inn avviksmeldinger, og om det kunne brukes effektivt til vernerunder. Det var også interessant å se om Rendra O var ferdig utviklet eller om det var synlige forbedringspotensialer. Informasjonen i casen er basert på observasjoner og notater fra introduksjonsmøtet mellom Rendra og Veidekke. Det var også observasjoner fra selve testingen og oppdateringer fra verneleder på Hagebyen, Knut Aaby Flatin. 5.5.2 Testing av Rendra O I forbindelse med å bruke BIM-modellen mer effektivt på byggeplassen har Veidekke med prosjektet Hagebyen bestemt seg for å prøve ut programmet Rendra O. Dette er et av flere ulike programmer som tilbyr tilgang til BIM-modell på byggeplass. Vi fikk være med på innføringsmøtet av Rendra O på hagebyen. Der var det to representanter fra Rendra O samt alle på byggeplassen som skulle prøve å ta programmet i bruk. De skulle ha et prøveprosjekt med Rendra O i en periode for å se hvilken nytte de fikk av det. Figur 14 Oversikt Rendra O applikasjonen. (Screenshot: Rendra O) 43
På innføringsmøtet ble det gjennomgått hvordan selve Rendra O applikasjonen fungerer. All informasjon som var nødvendig for prosjektet lå allerede inne, som 3D-modellene og 2D tegningene. På figur 14 vises en oversikt over hvordan applikasjonen ser ut ved oppstart. Det er veldig oversiktlig og all nødvendig informasjon finnes ved hjelp av ikonene og menyen til venstre på skjermen. På høyre side har man et ark, dette ikonet fører deg til 2D tegningene. På venstre side har vi to forskjellige menyer. Pinnen er den vi har sett mest på. Det er her avviket legges inn. Figur 15 Avviksmelding Rendra O applikasjonen. (Screenshot: Rendra O) I tillegg til møtet har vi fått en innføring av selve applikasjonen brukt til HMS-arbeid. Dette ved hjelp av verneleder på Hagebyen, Knut Aaby Flatin. Figur 15 illustrerer en test av et innmeldt avvik i Rendra O. All informasjon om avviket finner du på en skjerm. 3D bildet viser hvor på plassen avviket er meldt inn. I menyen på venstre side er det et 2D-kart som angir en plasseringsoversikt i forhold til alt annet. Dermed er det unødvendig å forklare hvor avviket har oppstått, så lenge pinnen er satt på riktig sted. Da blir posisjonen registrert automatisk. I tillegg til den informasjonen som er vist her er det mulighet for å legge til et bilde, med mulighet for tegning direkte på bildet og kommentarer. Dette kan hjelpe på forståelse for de som skal ta imot avviket. Dagens system for innmelding av avvik skjer de aller fleste steder manuelt. Rendra O er med på å gjøre denne prosessen enklere og mer oversiktlig ved å få plassering av avviket og mulighet for fotodokumentasjon. Selv om Rendra O registrerer avvikene, må de legges over manuelt i et annet system, hvor det i Veidekkes tilfelle brukes Sylve. Dette kan gjøres ved å eksportere avviket i form av PDF, Excel eller BCF. 44
Figur 16 Beskrivelse på eksportering av avviksmelding i Rendra O. (Screenshot: Rendra O) Figur 17 viser en utskreven PDF med all informasjon som er lagt inn i Rendra O. I tillegg til informasjonen, ligger det ved et 2D-kart over hvor på plassen avviket er meldt inn. Informasjonen må legges inn igjen manuelt i Sylve. Det vil si at det som står på dokumentet må skrives på nytt inn i databasesystemet for at avviket skal bli tatt videre. Informasjonen om hvor avviket er meldt inn er veldig viktig å få med. 2D-kartet med oversikten blir ikke eksportert over til Sylve. Derfor må denne informasjonen gå fra bildet til tekst. Det betyr at alt må gjøres to ganger før avviket blir registrert og blir behandlet. Figur 17 Avviksmelding utskrevet i PDF. (Screenshot: Avviksmelding) 45