Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper.

Slåttemark Slåttemyr Kalksjøer Kalklindeskog Hule eiker Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper. I det følgende er utbredelse, trusler, tiltak og konsekvenser kort beskrevet for hver naturtype som er med i høringsforslaget. For grundigere beskrivelser vises det til handlingsplanene som er lagt ut på Direktoratet for naturforvaltning sine nettsider: http://www.dirnat.no/naturmangfold/trua_arter/ Handlingsplan for slåttemark og slåttemyr (felles handlingsplan) er ferdig. Handlingsplanene for kalksjøer, kalk-lindeskog og hule eiker er under utarbeidelse. Fylkesvis oversikt over utbredelse for forslag til utvalgte naturtyper Finnmark x x x Troms x x Nordland x x x Nord- x x x Trøndelag Sør- x x x Trøndelag Møre og x X x Romsdal Sogn og x X x Fjordane Hordaland x x x x Rogaland x X x x Vest- x X x Agder Aust- x X x Agder Telemark x X x x x Vestfold x x x x Buskerud x X x x Oppland x X x x Hedmark x X x Oslo og x X x x x Akershus Østfold x x x En oversikt over i hvilke kommuner de ulike naturtypene er lokalisert, finnes i vedlegg 3. Til denne oversikten må nevnes at listen er veiledende. Kartleggingsarbeidet og innlegging i databaser er 1

en kontinuerlig prosess. Naturtyper kan derfor finnes i kommuner selv om de ikke er krysset av på lista. For hule eiker gjelder listen alle kommunene som har treff enten på en registrering av et funn av en eik i GBIF (the Global Biodiversity Information Facility) (inkl. plantede trær, og noen svært få innførte eiker) eller treff på boreonemoral eller nemoral sone i hht. Moens vegetasjonssoner. Slåttemark Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, men ikke oppdyrket, gjødslet eller tilsådd. De blir slått seint i sesongen med ljå eller (i dag) tohjulstraktor med slåttekniv. Slåttemark omfatter også lauveng, som er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet ble høstet som fôr til dyrene. Slåttemark er en av de mest artsrike naturtypene vi har, og er spesielt rik når det gjelder planter, sopp og insekter. Utbredelse I dag er det registrert i Naturbase www.naturbase.no i underkant av 1000 lokaliteter av slåttemark med den avgrensingen som inngår i handlingsplanen (svært viktige og viktige lokaliteter). Dette tallet vil øke noe da ikke alle kartlagte lokaliteter er registrert i Naturbase pr i dag. Naturtypen var utbredt og vanlig i hele landet i det gamle bondesamfunnet. På grunn av endret drift i jordbruket har naturtypen gått sterkt tilbake, særlig etter at kunstgjødsel ble tatt i alminnelig bruk. I dag er det lite igjen av artsrik slåttemark i lavlandet i sentrale åkerbruksstrøk på Østlandet, Agder, Jæren og rundt Trondheimsfjorden. Resten av landet kan kalles Engbruks-Norge, der det fortsatt er artsrike slåttemarker igjen. Lauveng er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvtrærne ble høstet til vinterfôr med et tidsintervall på 5-8 år. Lauvenger er i dag meget sjeldne, og det er neppe mer enn et par titalls lauvenger igjen som er i hevd eller kan restaureres. Typisk virksomhet der slåttemark fins er marginal og ekstensiv jordbruksdrift i dalstrøkene, kyst- og i høyereliggende strøk. Den type ordinær drift som kreves for å opprettholde naturtypen er i hovedsak opphørt, og arealene gror igjen. Det som er holdt i hevd i dag er i stor grad gjennom tilskudd fra landbruksforvaltningen. Det er begrensninger i disse ordningene, ved at mange arealer faller utenfor. Enkelte steder skjøttes slåttemarker gjennom frivillig innsats fra bygdelag eller miljøorganisasjoner. Mange gamle slåttemarker brukes i dag til beite. Denne bruken kan holde landskapet åpent, men driftsformen ivaretar ikke artsmangfoldet i slåttemarka og fører til at artssammensetningen endres og ømfintlige slåttemarksarterforsvinner. Fremfor å la slåttemark gro igjen er det bedre å opprettholde den ved beite gjennom en periode, men som permanent driftsform er det ikke ønskelig. Slåttemark kan imidlertid beites en periode om høsten, men helst ikke om våren. Driftsregimene har vært noe forskjellige i ulike deler av landet, slåttetidspunkt varierer også. Skjøtsel må gjennomføres i henhold til en skjøtselsplan. Trusler Hovedtruslene mot slåttemarker er opphørt hevd med gjengroing, intensivert jordbruk med oppdyrking, gjødsling, inngrep og utbygging. 2

Tiltak jf forskrift Slåttemark foreslås utpekt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Slåttemark er åpen eng som er slått på tradisjonell måte gjennom meget lang tid og som ikke har vært gjødslet eller pløyd. Det omfatter også slåttemark med spredte lauvtrær som har vært høstet til lauvfor (lauveng). Forskriften omfatter forekomster som er klassifisert som svært viktig og viktig av Direktoratet for naturforvaltning. For lauveng omfattes også forekomster klassifisert som lokalt viktige. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av slåttemark som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på slåttemark som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen kan medføre at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap hos forvaltningen om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Tiltak vil også medføre en aktivisering i lokalmiljøet og en formidling av kunnskap om skjøtsel av natur og betydningen av intakte naturtyper. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Ivaretakelse av slåttemarker sørger for at kulturell identitet knyttet til landskap sett i en større helhet ivaretas. Videre hindres tap av genressurser som er en viktig framtidskapital. Viktige økologiske tjenester som pollinering opprettholdes. Slåttemarker gir økt opplevelsesverdi og øker de estetiske verdiene i landskapet. Dette kan være viktige i utvikling av turisme- og reiselivsvirksomhet. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere For den enkelte grunneier kan i noen tilfeller de økonomiske konsekvensene følge av at naturmangfoldlovens 53-56 aktiveres. Når det gjelder slåttemark ligger disse lokalitetene imidlertid ofte i terreng som ikke er egnet til økonomisk virksomhet som vil bli begrenset av forskriften. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidlene som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Grunneier vil kunne søke om tilskudd til skjøtsel. Det kreves langsiktig avtale og kunnskapsbasert skjøtselsplan utarbeidet av fagpersonell. Kursing i skjøtsel og skjøtselsplanlegging er aktuelt.. Det antas at utvelgelsen av slåttemark som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. Det antas at forskriften ikke vil gi noen konsekvenser for reindriftsutøvelsen. 3

Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen også kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Handlingsplanen for slåttemark (handlingsplanen gjelder også for lauveng og slåttemyr ) styres sentralt fra Direktoratet for naturforvaltning gjennom en nasjonal ressursgruppe, med medlemmer fra landbruk og miljøvern på ulike administrative nivå, næringen og frivillige organisasjoner. Handlingsplanen legger opp til god kontakt og samarbeid mellom miljøvern og landbruk på alle plan. Fylkesmannen fordeler tilskuddsmidler og har kontakt med kommuner og grunneiere. Fylkesmannen sikrer at de områdene som får tilskudd har en biologisk verdi som forutsatt i forskriften. Kommunen vil få en rolle som kontaktledd mellom fylkesnivå og grunneiere. Kommunene kan også søke om midler til skjøtsel. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Slåttemyr De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Myrslåtten opphørte i stor grad for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går gjerne langsomt, så flere myrer bærer fortsatt preg av denne høstingen. Det er særlig kalkrik slåttemyr som har stor betydning for det biologiske mangfoldet med et stort innslag av orkideer. Slåttemyrene ble vanligvis slått med ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet. Utbredelse Slåttemyr fins i hele landet, men tyngdepunktet ligger i indre og midtre deler av landet (Indre deler av Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal samt Oppland, Hedmark). Det er ca 250 kjente forekomster av slåttemyr av høy verdi i dag, 154 av disse er (pr februar 2010) registrert i Naturbase. Trusler Gjengroing og mangel på tradisjonell hevd fører til redusert artsmangfold og endring av naturtypen. Slåttemyrer er også utsatt for drenering, dyrking, gjødsling, inngrep og utbygging. Barmarkskjøring og gjerdeanlegg som øker tråkk og beitepress lokalt kan skade forekomstene. 4

Tiltak jf forskrift Slåttemyr foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Slåttemyr: myr som er slått på tradisjonell måte gjennom meget lang tid. Forskriften omfatter forekomster som er klassifisert som svært viktig og viktig. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av slåttemyr som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på slåttemyr som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Ivaretakelse av slåttemyr sørger for at kulturell identitet knyttet til landskap sett i en større helhet ivaretas. Videre hindres tap av genressurser som er en viktig framtidskapital. Rike slåttemyrer har et særegent planteliv som gir økt opplevelsesverdi ved friluftslivsutøvelse. Slåttemyrer som skjøttes er slette og lette å gå i, noe som kan ansees for en fordel for friluftslivsutøvelse sommer og vinter. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere For den enkelte grunneier kan i noen tilfeller de økonomiske konsekvensene følge av at naturmangfoldlovens 53-56 aktiveres. Når det gjelder slåttemyr ligger disse lokalitetene i høyereliggende strøk mer avsides til og i terreng som ofte ikke lenger er egnet til økonomisk virksomhet som vil bli begrenset av forskriften. I lavereliggende strøk er gjenværende slåttemyrer imidlertid sterkt utsatt for ulikt press som utbygging eller drenering med oppdyrking eller tilplanting. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og de tilskuddsmidler som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Grunneier vil kunne søke om tilskudd til skjøtsel. I følge handlingsplanen kreves det langsiktig avtale og kunnskapsbasert skjøtselsplan utarbeidet av fagpersonell. Det antas at utvelgelsen av slåttemyr som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende bruk. Forskriften skal stimulere til å ta vare på forekomster av slåttemyr i lavereliggende strøk ved behandlingen etter særlov der det er tale om en eventuell omdisponering av arealet, f.eks etter plan- og bygningsloven. For reindrifta kan en konsekvens av forskriften bli at forekomster av slåttemyr må tas med i vurdering av trase og plassering av gjerdeanlegg. Mindre justeringer kan bli aktuelt der det forventes 5

vesentlig tråkk- og beiteslitasje som følge av gjerdeanlegg. Barmarkskjøring må unngås på forekomstene. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Til dels vil det være det samme administrative apparat som for slåttemark, men det kan også være at skjøtsel av disse lokalitetene i flere tilfeller må utføres av andre enn grunneier, ofte statlige eller kommunale myndigheter, museer eller organisasjoner. Se under slåttemark. Kalksjøer De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. Mange av de kalkrike vannforekomstene i Norge er tjern og dammer, som ofte er betydelig påvirket av kalkrikt grunnvann. De hydrologiske forholdene for hver enkelt vannforekomst har betydning for hvor følsom den er for påvirkninger fra menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet, og derved hvordan den bør forvaltes. Beskrivelsen av kalksjøer i forskriften er noe forskjellig fra den som er brukt i handlingsplanen for kalksjøer. I tillegg til forekomst av de opplistede artene, gjelder forskriften også kalksjøen med forekomster av andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. Utbredelse Kalksjøer finnes svært spredt i hele landet, men best utviklet på kalkstein og kambro-silur-bergarter på Østlandet (Hadeland, Ringerike og Skrim), i Salten-Ofoten (Helgeland, Hattfjelldal, Tjeldsund- Evenes og i Porsanger (Børselv) i Finnmark. 6

Store områder med antatt kalkrike innsjøer er ikke undersøkt verken mht. biologi eller vannkjemi. Dette gjelder særlig de nordligste fylkene, men også Trøndelag og deler av Hedmark og Oppland. Trusler I Norge regnes eutrofiering som den viktigste trusselen for biologisk mangfold i ferskvann. De fleste kalksjøene ligger i områder som er gunstig for jordbruksaktivitet og anses som en særlig utsatt innsjøtype. Det er antatt at fremmede arter, f.eks. vasspest (Elodea canadensis), vil ha negativ innvirkning på de stedegne artene, herunder kransalgene. I næringrike innsjøer skjer det ofte en tilgroing av sivvegetasjon, først og fremst takrør (Phragmites australis), sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris) og brei dunkjevle (Typha latifolia) langs land. Disse artene kan danne tette bestander ut til 1.5-2 m dyp og ha negativ betydning for kransalgene, særlig i innsjøer hvor lysforholdene er dårlige. Opphør av beiting og slått fører ofte til at strandsona gror til og svært grunne lokaliteter kan gro helt igjen. Vannstandsregulering i form av store endringer i vannstanden og vannstandsregimet over året forekommer stort sett ikke i kalkrike innsjøer. Mindre innsjøsenkninger (økt jordbruksland) eller økt, permanent vannstand forekommer. Senket vannstand vil kunne føre til tørrlegging av kransalgene i strandsonen, samt økt tilgroing. Mindre arealinngrep, f.eks. brygger og lignende inngrep kan ødelegge vegetasjonen lokalt, men har sjelden hatt innvirkning på vegetasjonen i hele innsjøer. Klimaendringer vil også kunne påvirke ferskvannslokaliteter på flere måter. Tiltak jf forskrift Kalksjøer foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf naturmangfoldloven 4. Forskriften omfatter innsjøer med et høyt innhold av kalsium og som har forekomst av følgende arter: Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av kalksjøer som utvalgt naturtype er er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på kalksjøer som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur 7

utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidler som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Det antas derfor at utvelgelsen av kalksjøer som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med prioriteringen av arter vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Kalklindeskog Kalklindeskog omfatter tørre, grunnlendte lind-hasseldominerte skoger som opptrer i tilknytning til kalkrygger. Kalklindeskogen slik den er beskrevet her har en begrenset utbredelse, med sine hovedforekomster omkring Oslofjorden, samt enkelte utposter ved Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa. Som naturtype er kalklindeskog veldefinert, med karakteristisk økologi (sterkt kalkrikt, tørt jordsmonn), spesiell treslagsdominans (lind, hassel), svært lang skoglig kontinuitet og spesielle biosamfunn av jordboende sopp, inkludert en rekke sjeldne og rødlistede arter. Over 100 rødlistede jordboende sopper er registrert i kalklindeskogen, hvorav 38 er mer eller mindre strengt knyttet til denne skogtypen (kalklindeskogsopper). Dette gjør kalklindeskog til et av de aller rikeste og viktigste hotspot-habitatene vi har for rødlistede sopper. Også enkelte andre artsgrupper har en del rødlistearter som kan opptre i (kalk)lindeskog, særlig karplanter og insekter, og noen av dem er spesifikke for lindeskog. 8

Ut i fra dagens kunnskap kan det virke som kalklindeskog har et tyngdepunkt i Norge, dog med svært beslektede utforminger i karstområdene i Tsjekkia. Velutviklet kalklindeskog slik den her er definert, finnes så vidt i Sverige, trolig i Tsjekkia, men utover dette kan det virke som typen bare opptrer fragmentarisk. Dermed ser det ut til at Oslofjordsområdet utgjør et av de to viktigste kalklindeskogsområdene innenfor lindens utbredelsesområde, og Norge har derfor et særlig internasjonalt forvaltningsansvar for denne naturtypen. Utbredelse Kalklindeskogen har en begrenset utbredelse i Norge. Det er kjent 46 lokaliteter i Oslofjordsområdet, inkludert enkelte utposter langs Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa. Naturtypen er godt kartlagt, og det antas at > 80% av alle lokaliteter er kjent. Lokaliteter som tilfredsstiller beskrivelsen av kalklindeskog er bare funnet innenfor området som geologisk betegnes som Oslofeltet (fra Langesund til Mjøsa), i de delene som har større, lite omdannete kalksteinsformasjoner. Videre er de fleste forekomstene på de lavere, fjordnære delene av kalkryggene (< 100 m oh.). Figur 8. Totalutbredelse av kalklindeskoger i Norge. Trusler De antatt viktigste trussel-/påvirkningsfaktorene for kalklindeskog pr. i dag er: 9

- Utbygging/arealomdisponering. Boligutbygging har vært den viktigste årsaken til tap av kalklindeskog siste 50-100 år, og utbygging, inkludert utvidelse av bl.a. veier og pukkverk må fortsatt ansees som den viktigste, negative påvirkningsfaktoren. - Omfattende ryddehogst ( villahogst ) for å forbedre utsikten for tilliggende bolighus/gårder. Dette har vært den viktigste negative påvirkningen av habitatkvalitet i de største og mest verdifulle kalklindeskoglokalitetene de seineste årene. Andre mulige påvirkningsfaktorer: - Tråkkslitasje og forsøpling. - Skogbruk/flatehogst. - Felling av enkelttrær. - Tilgroing med gran. - Tilgroing med bøk. - Tilgroing med edelgran og andre fremmede treslag/busker. - Spredning av storlind og parklind. Tiltak jf forskrift Kalk-lindeskog foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Kalk-lindeskog er tørr linde-hasseldominert skog på grunnlendte kalkrygger og mer eller mindre sørvendte, berglendte rasmarker på kalk. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av Kalk-lindeskog som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på Kalk-lindeskog som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Kalklindeskoger ligger i stor grad utenfor områder som det drives skogbruk i. Kalklindeskogen blir normalt satt av som MiS-biotoper/nøkkelbiotoper i områder med skogbruk. Vi kjenner ikke til eksempler på at ordinært bestandskogbruk har påvirkete naturtypen negativt de siste tiårene. Skogbruksinteresser blir i liten grad berørt av at naturtypen blir utvalgt. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidlene som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Det antas derfor at utvelgelsen av kalk-lindeskog som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. 10

For eventuell omdisponering av areal vil forskriften stimulere til å ta vare på forekomster av kalklindeskog ved behandlingen for eksempel etter plan- og bygningsloven, men antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser i seg selv. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med prioriteringen av arter vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. Hule eiker Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Bare noen få prosent av skogarealet i Norge utgjøres av eik. Likevel er antagelig eik det treslaget i Norge som har flest arter knyttet til seg, kanskje så mye som 1500. Mange av disse er spesialister på eik, og har en fåtallig forekomst i hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som utrydningstruet, både av sopp, lav og insekter. Dette er fordi det stadig blir færre grove, gamle eiker, som kan bli hule og være levested for disse spesialiserte og sjeldne artene. Når det gjelder rødlistearter, vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15 % av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 5 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested. Noen enkeltstående trær er fredet etter den gamle naturvernloven. Noen gamle eiketrær finnes innenfor verneområder. 11

Trusler Antallet hule, grove eiker i Norge er på retur, iallfall i kulturlandskapet, selv om omfanget er vanskelig å anslå. Mange enkeltsaker vitner om at grove, gamle eiker blir felt, spesielt der de kommer i veien for utbygging. Også der mange folk ferdes, ser vi at gamle, hule trær kappes ned i stedet for at man sørger for kroneavlasting eller stabiliserende beskjæring i tide. Tilgroing rundt trærne som hindrer lysinnstråling kan også noen steder være en trussel mot artene som er knyttet til eika. Mekanisk menneskeskapt skade kan også i enkelttilfeller være en trussel. Det kan også beite fra hjortevilt og bever. Tiltak jf forskrift Hule eiker foreslås utvalgt som utvalgt naturtype. Formålet med forskriften er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Hule eiker er beskrevet som eiketrær med en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Konsekvenser Nyttevirkninger/miljøkonsekvenser Utvelgelsen av hule eiker som utvalgt naturtype er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på hule eiker som naturtype og er et tiltak knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Utvelgelsen innebærer at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Hule eiker vokser i stor grad utenfor områder som det drives ordinært bestandsskogbruk i. Skogbruksinteresser blir i mindre grad berørt av at naturtypen blir utvalgt. Effektiviseringen i jordbrukslandskapet gjør at voksesteder for hule eiker som kantsoner, åkerholmer eller solitære trær i åker omgjøres til produksjonsareal. Slik omdisponering av areal vil kunne påvirkes av at naturtypen hule eiker blir utvalgt. Grunneiere vil ellers gjennom handlingsplanen og tilskuddsmidler som er etablert, få større forutsigbarhet. Dette gjelder både vektleggingen av naturmangfoldverdiene og tildeling av tilskudd. Det antas derfor at utvelgelsen av hule eiker som utvalgt naturtype ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for igangværende virksomhet. Staten Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen med prioriteringen av arter vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. 12

Kommunen Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen kan ha positive konsekvenser der kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Forskriften antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for det administrative nivå. Utvelgelsen av naturtyper vil ikke endre gjeldende oppgavefordeling blant kommunale og statlige aktører. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til de grunneiere og rettighetshavere som har fått en utvalgt naturtype på sin eiendom. 13