IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I KRANJSKA GORA I SLOVENIA 2006-1 -
INNHOLD Side 2 Innhold Side 3 Program for IKAR-ettermøte 17. november 2006 Side 4 Deltakerliste 2006 Side 6 IKARs Delegatforsamling i Slovenia 2006 Nils Faarlund Side 10 Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Side 14 Medisinkommisjonen Tore Dahlberg Side 17 Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Side 19 Skredkommisjonen Albert Lunde Side 26 Status HRS Ola Vaage - 2 -
Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) Program for IKAR-ettermøte 17. november 2006 0930 Registrering (te, kaffe og frukt) 1000 Åpning v/ Ole Gladsø, leder, Landsråd for Hjelpekorps Gjennomgang av programmet v/kari Torgersen, Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) IKARs delegatforsamling 2006 rapport ved: 1015 Delegasjonsleder Nils Faarlund Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Skredkommisjonen Albert Lunde Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Medisinkommisjonen Tore Dahlberg 1130 Kaffe, te og frukt 1150 Skredkommisjonen Albert Lunde Nyheter og erfaringer fra 2006: 1210 Oppsummering fra skredkonferansen ISSW i Telluride, USA v/kalle Kronholm, Norges Geotekniske Institutt (NGI) 1225 Ulykke i Plura grotta i Rana i Nordland v/ Anders Westlund, Norsk Grotteforbund (NGF) 1240 Status for fjellmedisinen i Norge v/johan Kofstad, Norsk Fjellmedisinsk Forum 1255 Presentasjon av Medisinkommisjonen i IKAR sin skred dvd og takk til Bjørn Faarlund for innlesing av norsk tale 1300 Dugurd i kantina Nyheter og erfaringer fortsetter: 1350 Underhengende opperasjon i Statens Luftambulanse v/per Magne Tveitane, NLA 1410 Oppsummering fra luftalpint fjellredningsseminar i Hemsedal i september v/dan Halvorsen, IKAR-delegat og medlem i ressursgruppe krevende lende (RKL) 1430 Ulykke i Trollveggen 2006 v/ Finn Åge Jakobsen, redningsmann Sea King/330 1450 Hovedredningssentralen (HRS), status og oppsummering Vanskelige oppdrag og redningsmanskapets sikkerhet v/ola Vaage, HRS-Sør 1510 Tid til diskusjon og spørsmål fra dagen 1545 Oppsummering v/nils Faarlund 1600 Avslutning - 3 -
DELTAKERLISTE IKAR ETTERMØTE 2006 Navn Representerer Tlf Mobil/jobb e-post Adresse Rolf Bergstrøm Norske redningshunder 91338254 robergs3@online.no Vigmostad,4520 Sør-Audnedal Hans Petter Håkonsen Klatring og friluftsliv 90764376 Nils Faarlund Norges Røde Kors leug@online.no 2848 Skreia Torgeir Kjus 330 skv 99293613 torgeirkjus@gmail.com Nerbrekka 16, 8011 Bodø Roger Vigdal Hafslo RK bregruppa 97116927 roger@fimbuljostedal.no Egil Torpe Ressursgruppe skred NRKH 48011614 egil.torpe@gilde.no Sørbøgeilen 5, 4323 Sandnes Anders Westlund Norsk grotteredningstjeneste 75500856 goj-aw@bodo.online.no Hellmyrbruddet 35, 8011 Bodø Atle S. Pedersen Norsk folkehjelp 93413658 stoen75@hotmail.com Hamar Bjørn Tore Løvtangen Norsk folkehjelp 95851778 paramedic_84@hotmail.com Askim Erlend Aarsæther Norsk folkehjelp 93459282 erlaar@oslo.folkehjelp.no Oslo Guttorm Skovly Norsk folkehjelp 95817818 gusk@nofo.org Lunner Jon Halvorsen Norsk folkehjelp 48205431 jon.halvorsen@oslo.folkehjelp.no Oslo Runi Putten Norsk folkehjelp kurs@npaid.org Gjøvik Tor Ø. Bertheussen Norsk folkehjelp 90824771 torbert@npaid.org Dalborgveien 209, 2817 Gjøvik Åsmund M Johansen Norsk folkehjelp 99102237 Hamar Ola Vaage HRS Sør-Norge 98252273 ola.vaage@jrcc-stavanger.no Flyplassveien 190, 4050 Sola Mats Hjelle NRKH Ressursgruppe skred hjellemats@hotmail.com Troppabakken 13, 5200 Os Ronny Kristoffersen Norsk Folkehjelp Reg Nord 90777134 ronny-kr@online.no Strandveien 24, 9007 Tromsø Tomas Solheim Skredgruppa Buskerud Nesbyen RKH 99227700 post@fjellservice.no Gml Kongsbergsvei46, 3322 Darbu Christen Tellefsen Nord Gudbrandsdal Alpin Fjellredning 92055559 telchr@snla.no Øverbygd 670, 2677 Nordre Heidal Anne N. Hauge DNT Fjellsport Oslo 95779535 anne.nyhus.hauge@dntoslo.no PB 7 Sentrum, 0101 Oslo Ragnar Bell DNT Fjellsport Oslo 95779535 anne.nyhus.hauge@dntoslo.no PB 7 Sentrum, 0101 Oslo Jostein Aasen Ressursgruppe krevande lende 92065674 jostein@norgesguidene.no Mjølver Are Løset Norsk fjellmedisinsk selskap 90728807 arelo@stud.ntnu.no Østre Moholt tun 13, 7048 Trondheim Martin Skrove Norsk fjellmedisinsk selskap 90093233 skrove@stud.ntnu.no Østre Moholt tun 13, 7048 Trondheim Roar Tvedt Norske redningshunder 93402615 post@norske-redningshunder.no Sørliveien 3, 1430 Ås Jim Olav Hansen Norske redningshunder 93402615 post@norske-redningshunder.no Sørliveien 3, 1430 Ås Bjørn Furset Norske redningshunder 93402615 post@norske-redningshunder.no Sørliveien 3, 1430 Ås Mick Sheard Norske redningshunder 93402615 post@norske-redningshunder.no Sørliveien 3, 1430 Ås Jannicke Høyem NIH /DNT Fjellsport 91562193 jannicke.hoyem@nih.no Jacob Aalls gt. 23b - 3 -
Tommy Kraknes Lufttransport A/S 91589502 tommy.kraknes@lufttransport.no Lufttransport A/S Tromsø Odd-Christian Lilleeng Lufttransport A/S 90748684 odd-christian.lilleeng@lufttransport.no Lufttransport A/S Tromsø Andreas Rødven Alpinanleggenes landsforening 90697097 andreas@alpinanleggene.no Bygdøy Allé 39, Oslo Stein Tronstad NKF, NF, FORF 90934419 stein@npolar.no Tromsø Bjørn Kirkhaug Ressursgruppe krevande lende 90867006 gunhjo@online.no Dr Daaes vei 6 Magne Overrein Utrykningspers. fellesutvalg Oslo 91158408 magne.overrein@bluezone.no Trygve Ryens vei 26, 0680 Oslo Odd Staurset KARG 90695583 odd@staurset.no 6150 Ørsta Jarle S. Bjørdal Skredgruppa Ørsta Volda jarle.bjordal@adsl.no Stampeveien 2, 6150 Ørsta Hendrik Bollingmo Langfjella Alpine redningsgruppe hendrik.bollingmo@gmail.com Langfjella Kalle Kronholm Norges Geotekniske Institutt kalle.kronholm@ngi.no Kristian Bryn Trysil Røde Kors Hjelpekorps 91116980 bakerbryn@hotmail.com 2420 Trysil Frode Haraldseth Skredgruppa Hallingdal 90041030 fraharal@online.no Mogopveien 7, 3540 Nesbyen Tonje Moen Hansen Skredgruppa Hallingdal 90041030 fraharal@online.no Mogopveien 7, 3540 Nesbyen Per Ola Seim Skredgruppa Hallingdal 91119062 po-seim@online.no Inrevegen, 3560 Hemsedal Marias Stefansson Skredgruppa Hallingdal 90690001 marias.s@online.no Årset, 3580 Geilo Sverre Mørk Skredgruppa Hallingdal 90854197 3576 Høve Einar-Tore Haavik Skredgruppa i Ørsta/Volda 700764130 einar-tore.haavik@tussa.com Halkjelsgt. 4, 6100 Volda Marit Andresen Røde Kors Jostedalen 95136881 marit@andresen.com Dan Halvorsen Ressursgruppe Krevende lende 92860316 Dan.halvorsen@snla.no Tore Dahlberg NRK, IKAR delegat Medisin doktore@online.no Endre Grønlund Ressursgruppe Krevende lende 90926341 Endre.gronlund@online.no Kjetil Klungland Rogaland RK Skredgruppe 90924986 Klungland50@hotmail.com Albert Lunde IKAR delegat ressursgruppe skred Per Magne Tveitane NLA Norsk luftambulanse Johan Kofstad Norsk Fjellmedisinsk Forum 99260036 johank@broadpark.no Ove Syslak FORF 95207608 ove@blatt.no Odd Kulø FORF Finn Åge Jakobsen Ørland Ragnhild Eide Naturopplevingar 90154006 ragnhild.eide@naturopplevingar.no Stein Møller Fana RKH 95257896 stein@breogfjell.no Hans Jørgen Oland FVS hjoland@mil.no Kari Torgersen NRK 22054104 Kari.torgersen@redcross.no Ole Gladsø NRK Ole.gladso@redcross.no Jonas Langet Langfjella Alpine Redningsgruppe 41144969 jonasfll@hotmail.com Bengt Flygel Nilsfors KARG Bengt.flygel.nilsfors@unn.no Siv Hagen Tolloczko Politiet Siv.hagen.tolloczko@politiet.no - 4 -
Den internasjonale Fjellredningskommisjonens 58. delegatforsamling i Kranjska Gora 12. 14. 10. 2006 Rapport ved Nils Faarlund Norges Røde Kors var representert ved følgende delegater i anledning av årets kongress i Den internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) i Kranjska Gora 12. 14. oktober 2006: Anders Kr. Nordnes (Bakkeredning) Albert Lunde (Skred) Dan S. Halvorsen (Luftredning) Tore Dahlberg (Legekommisjonen) Nils Faarlund (Delegasjonsleder) Fra NRK-sekretariatet deltok Kari Torgersen (sekretær for ressursgruppene for skred og krevende lende). Ellers møtte helikopterflygeren Peter Kahrs fra Statens luftambulanse/nla for Norge i Luftredningskommisjonen. Som delegasjonens leder rapporterer jeg først og fremst fra IKARs delegat-forsamling. Jeg tar ellers med litt om demonstrasjonsøkten i fjellet og årets generaltema : Tendenser og Utviklingstrekk. Demonstrasjonsøkten til fjells Da Toni Grab overtok som IKAR-presidenten, forlot han tradisjonen med drøfting i små underkommisjoner og en dag med demonstrasjoner og utprøving til fjells. Han la om til kongresstil med simultanoversettelse og gardiner trukket for vinduene. Fordelen med denne fremgangsmåten er jo at mange flere delegater får del i en mer effektiv informasjonsutveksling. Ulempen var imidlertid at det ble mindre anledning til samtale delegatene mellom, til å se i praksis hvordan kolleger arbeider i ulike land og hvilke nyheter produsentene hadde frembrakt. Toni Grab begynte sin nye periode som president med å inviterte til en gjennomgang av arbeidsmåtene (FUTURA 2010). Et flertall av delegatene ønsket utendørsprogram. Selv om presidenten for bakkerednings-kommisjonen, Bruno Jelk, støttet forslaget om å bruke en hel dag til fjells, er vi foreløpig begrenset til en økt. I år viste det slovenske vertskapet heising og utfiring med tau før og nå. De viste også bruk av ståltauutstyr og helikopter-assisterte operasjoner. Ellers ble det tid for produsenter som hadde kommet med nye versjoner av SM-utstyr, til å gi et inntrykk av hva vi kan vente av forbedringer for søk etter flere som ligger nær hverandre under snøen.. - 5 -
IKARs delegatforsamling 2006 Tilsammen 33 av 49 stemmeberettigede medlemsorganisasjoner var representert på årets delegatforsamling. Protokollen fra Cortina ble enstemmig godkjent. Presidentens årsberetning begrenset seg til en oppramsing av deltakelse i møter/seminarer. Han fremhevet seminaret for leger i høgfjellsmedisin ved Universitetet i Innsbruck som i sin tid ble trukket i gang av professor Gerhard Flora. Underkommisjonenes årsberetninger blir oppsummert på delegatforsamlingen. På IKAR-Ettermøte blir detaljene lagt frem av delegatene til de ulike kommisjonene. Under denne saken refereres kun større linjer i arbeidet. Bakkeredningskommisjonens president Jelk foreslo i sin oppsummering at delegatene møter en dag før til delegatforsamling, slik at det blir plass til en hel arbeidsdag til fjells. Skredkommisjonen har valgt å drive sitt arbeid først og fremst gjennom arbeidsgrupper som mellom og under delegatforsamlingene forbereder innstillinger til vedtak og anbefalinger. Presidenten Hans Juerg Etter kunne fortelle at arbeidet nå går unna. Luftredningskommisjonens president Habringer rapporterte bl a om vanskelighetene med å komme frem til omforente prosedyrer over landegrensene. Legekommisjonen anført av presidenten Hermann Brugger kunne berette om intenst arbeid med å forfatte nye artikler til internasjonale tidsskrifter som gir retningslinjer for behandling av skadede i fjellet. DVD-utgivelsen med medisinernes bidrag til skadeforebyggende arbeid og redning fra snøskred er nå ferdig produsert med hele 10 ulike språk, deriblant norsk. IKAR på nettet fremstår nå i ny form, stadig med Gebhard Barbisch som redaksjonssekretær. Bestemmelse av medlemskategoriene A og B er revidert. IKARs økonomi er fortsatt god med en formue som har steget til SFr 113.700,-. Revisorene anbefalte at kassereren Felix Maier ble fritatt for ansvar. Budsjettet for 2007 ble enstemmig gjordt opp med et underskudd på SFr 2300,-. Nye medlemmer Tilsammen 6 nye B-medlemmer ble innvotert (enstemmig). Generaltema 2006 IKAR-presidenten bemerket ved valg av generaltema for 2006 at det ikke betyr at temaet for 2005 (skadeforebyggende arbeid) har mistet sin aktualitet. Mens årets tema var Tendenser og utviklingstrekk, ble det overlatt til en arbeidsgruppe å komme med forslag for neste års kongress. Forslaget formidles over nettstedet. - 6 -
Valg av sted for kommende års delegatforsamling Pontresina i Sveits blir møtestedet for neste års delegatforsamling. Året deretter er Frankrike aktuelt verstskap. Eventuelt IKAR-presidenten sa seg fornøyd med årets delegatforsamling og minnet delegatene om oppdraget med å sørge for at ny informasjon kommer til nytte. Om generaltemaet Tendenser og Utviklingstrekk Valget av Tendenser og Utviklingstrekk som generaltema for 2006 så ikke ut til å ha fenget blant så mange delegater. For undertegnede som delegat siden 1974, ble det imidlertid en anledning til å gå inn på spørsmålet om hvorfor vi fikk en krise i det skadeforebyggende arbeidet i IKAR i løpet av 1980/1990-årene, en krise som også inntraff innen de ulike andre organisasjonene og institusjonene innen den alpine kulturen og tradisjonen. NRK har siden organisasjonen ble innvotert i IKAR, bidratt aktivt til en helhetlig og balansert redningstjeneste en redningstjeneste i tråd med den internasjonale Røde Kors-bevegelsens motto: Forebygge og Lindre. Presidentene Friedli og Schori tok i bruk vårt norske tenkemønster for skadeforebyggende arbeid som ble til etter ulykkespåsken 1967. Forslaget til innlegg ble vel mottatt av presidentene i både Skredog Legekommisjonen og med IKAR-presidentens støtte, lagt til plenumsmøte for alle kommisjonene som siste post før årsmøtet. Etter at jeg har engasjert meg i skadeforebyggende arbeid for ferdsel til fjells i de siste 40 år, mener jeg å ha oppdaget et mønster i utviklingstrekkene som kan være til hjelp i det nye årtusen. Etter mitt syn begynner det med the leader does not fall-mentaliteten til pionerene i tindenes friluftsliv stifterne av Alpine Club (1857). Etter hvert som de fleste europeiske land får sine organisasjoner for fjellfriluftsliv, arbeider de for å lette adkomsten til fjellet, men også for å motvirke ulykker. Denne innsatsen har fremgang helt til reiselivsbedrifter beliggende i spennende fjellområder etter 2. verdenskrig kan friste fjellfremmede byfolk ut i bratt lende på ski. Denne gruppen mennesker er preget av det sosiologer kaller moderniteten. Uten å gå ut fra at alle er like, er det felles trekk som går igjen: Flukt fra kjedsomhet, slå-seg-løslyst, behov for å iscenesette sitt liv med oppsiktsvek-kende aktiviteter for å fornye sin identitet, o s v. Modernitetens mentalitet har derfor lite til overs for gode råd og/eller (det de opplever som) hevet pekefinger fra dem som ikke følger med tiden. Vi har sett tendenser til at de som representerer den alpine kulturen gir opp, ikke bare overfor de fjellfremmede, men også overfor nye generasjoner som søker til et mer eller mindre tradisjonsforankret friluftsliv i fjellet. Det utkastet til løsning som ble lagt frem i Slovenia, går ut på å holde fast ved tradisjonene når vi henvender oss til folk med tilknytning til fri natur for eksempel en million nordmenn (rundt regnet) på skitur i skog og fjell. For å nå de mer eller mindre naturfremmede, bør vi imidlertid tenke nytt (!). Først ved å forholde oss til tidens mentalitet, er det realistisk å ha forventning om å nå frem til dem som i dag inngår i de - 7 -
utsatte kategoriene. Ett eksempel på slike grupper er de som velger nedfarter ved skianlegg som ikke er preparert og de som driver brattkjøring på toppturer i IKARstatistikken utgjør de opp til 2 av 3 omkomne i snøskred i løpet av ett år. Undertegnedes forslag ut fra de utviklingstrekk vi har sett det siste, halve århundre, går ut på et utvidet samarbeide med de som har økonomisk interesse av at folk lever farefult utstyrsprodusenter, aktivitetstilbydere, eiere av aktivitetsanlegg (skisentere, o s v), medieinteresser, m v. Så langt har vi sett mange eksempel på at disse sender ut tvetydige budskap. Skianlegg markedsfører seg med hårreisende bilder og film samtidig som de varsler, sperrer og sprenger i skredfarlig lende. Erfaringen så langt tyder på at uten ansvarliggjøring av tilbydere og brukere av risikofyllte forbrukertjenester (jfr norske myndigheters nytale om å forholde seg til livsfare i fri natur), lar tendenser og utviklingstrekk for ulykker i fjellet seg ikke endre. Et virksomt, skadeforebyggende arbeid i forhold til dem som ikke tar seg tid til å lære naturen å kjenne, eller som ikke er innstilt på det, bør utgå fra tilbydernes markedsføring og organisering av arbeidet med kvalitet i de tjenester som tilbys. SISA-prosjektet i Hemsedal skisenter (2000 2005) er et eksempel på denne tenke- og fremgangsmåten. Fremleggingen av forslag til mønster for skadeforebyggende arbeid i det nye årtusen ble avrundet med et kritisk, personlig etterord om bruken av tiltakskort, reduksjonsmetoder (enkle, ofte statistikkbaserte formler til ja/nei-beregninger f. eks Werner Munters metode), ekspertsystem, risiko-håndtering ( kvalitetssikring, risk manangement, o s v). Dette er regelbaserte tenkemåter algoritmer - som forholder seg til noen av mange variabler i (fjell)naturen en tenkemåte som den alpine klatreren og snøforskeren André Roch tok stilling til med utsagnet om at hvis han måtte velge mellom teorien om og erfaringen fra vinterfjellet, da stolte han på erfaringen. Den instrumentelle tenkemåtes mester, Albert Einstein, bekreftet regeltenkningens begrensning i forhold til komplekse system med ordene Zu den grossen Geheimnissen der Natur fuehrt kein logischer Weg, sondern nur die auf Einfuehlung in die Erfahrung sich stuetzende Intuition (Albert Einstein sitert i Bild der Wissenschaft 2005 1:22) På norsk vil Einsteins testamente lyde omtrent slik: Logisk tenkemåte åpner ikke vegen til naturens hemmeligheter bare erfaring gjort med innlevelse og tolket med intuisjon fører frem. Kunnskap er ikke tilstrekkelig. Vi trenger kjennskap erfaring gjort med innlevelse. Den personlige erfaringen må så kvalifiseres ut fra egen og andres erfaring for så å tolkes med intuisjon. På norsk er det aktuelt å bytte ut betegnelsen intuisjon med skjønn eller mønstergjenkjennende tenkning. Nå er vel statistikk og skjønn to måter å forholde seg på til den samme virkeligheten. Med vår moderne mentalitet er vi tiltrukket av tallfesting. I dag har vi også tilgang til tallfesting når det gjelder bruk av skjønn eller mønstertenkning og regeltenkning. Forskere som studerer vår evne til å behandle informasjon som det heter i naturvitenskapen fysikk, har - 8 -
kommet til at vår evne til mønstergjenkjenning overgår regeltenkningen med minst en million ganger. Det er ingen tvil om at det er letter å interessere en travel bruker av risikofyllte forbrukertjenester for faretrinn angitt som hele tall og enkle formler bygget på mer eller mindre dekkende ulykkesstatistikk. Vi bør likevel være skeptiske til å oppsøke livsfaren med risikokalkulering som gir falsk sikkerhetsfølelse og som lett kommer i vegen for at vi samler naturkjennskap og praktiserer (mønster)gjenkjenning i fri natur slik norsk friluftslivstradisjon står for. Rapport ved Anders Kr. Nordnes Internett og IKAR sine heimesider IKAR sine heimesider har vore opne for alle. Nå syner det seg at bilete frå ein presentasjon har vorte misbrukt. Resultatet av dette misbruket blir truleg at det blir begrensning på dei frie sidene - med passord. På den måten blir det berre IKAR-delegat som kan bruke materialet. Da blir konsekvensen at alle interesserte må gå igjennom ein IKAR-delegat for å tilgang. Så til presentasjonane på kongressen i Kranjska Gora: I år var det fåe presentasjonar i Bakkeredningskommisjonen som var for denne kommisjonen aleine. Og av dei presentasjonane som var for kommisjonen var det ikkje mange som hadde noko særleg relevans for frivillige i bakkeredning i Noreg. Meste av tida var det fleire kommisjonar saman. Lettare tau til store aksjonar Andreas Dahlmeier; Bergwacht Garmisch (Utdanningsleiar) Andreas Dahlmeier hadde ein interessant presentasjon av bruk av Dyneema tau. Dyneema tau brukt til erstatning for ståltau på lange (200-400 m) utfiringar. Hans kritikk mot ståltau gjekk på m.a. at ståltau ikkje er CE merka og at det slik det har vore brukt ikkje har noko redundans. Det dei så har erstatta ståltauet med er dobbelt Dyneema tau; DynaOne og DynaTwin. Dyneema tau er lett og har høg brotstyrke. Ei ulempe er sjølvsagt at det ikkje kan knytast på vanleg måte - det må spleisast. Det var uråd å få med alle detaljane igjennom presentasjonen og ikkje var det råd å få kopi av den heller. Så her må vi vente på detaljane til presentasjonen blir lagt ut på IKAR heimesida (under ref. frå Kranjska Gora). Litt meir info. om Dyneema tau og eksempel på omtale, pris og brotstyrke: http://www.boatrope.co.nz/shop/products/category/dyneema-braid-rope Dyneema Braid Rope Manufactured from Dyneema fibres, Dyneema Braid is a light weight rope with extremely high strength and very low stretch characteristics. Dyeema Braid is manufactured with a polyester cover to provide good abrasion resistance. The core coating provides adhesion between core and cover braids to prevent cover bunching at high load points. Dyeema withstands shock loadings and has a tight knot radius. Applications include sheets, halyards, checkstays, downhauls, outhauls, control lines, running backstays, topmast backstays, reefing lines, cunninghams and - 9 -
IKAR Rapport Delegatforsamling 2006 barberhaulers. Safety note - international standards recommend that safe continuous work loads should be 1/6th of the maximum breakload. Dyneema Braid 5mm x 100m. Breakload 824kg Kr 1109 Dyneema Braid 6mm x 100m. Breakload 1450kg Kr 1355 Dyneema Braid 8mm x 100m. Breakload 2800kg Kr 2340 15,65 Breaking Strength (Kg) 1050 6mm 19,80 2000 8mm 41,27 3600 Rope Diameter 5mm Price per Meter Dyneema Braid 10mm x 100m. Breakload 4300kg Kr 3456 Redning frå bresprekk med KED vest (KendrickExration-Device) Evelyne Winterberger; Alpine Rettung CH Dette er eit tema som har vore framme før også. Og nok ein gong blir det lagt vekt på KED vesten sine fordelar ved redning frå bresprekk. Ved slike ulykker er det stor sjanse for ryggskadar og sia vakummadras ikkje let seg bruke er KED vesten (med nakkekrage i tillegg) alternativet. Det let seg gjera å få vesten på pasienten nede i sprekken og KED en imobiliserer heile ryggsøyla. Det bør brukast tau for å stabilisere hovudet. Det er mogleg å heise opp i vertikal stilling, for så å ta pasienten over i horisontal leie etter oppheising. - 10 -
Taubrot ved pendelhopp frå bru Albert Wenk; Mammut Albert Wenk frå Mammut fortalte i detalj om ei stygg ulykke i Walis, Ch. Personen overlevde eit 60 m fall, men låg veker i koma og er i dag blind. Det var eit klassisk brupendelhopp: Laga til med god redundans; 2 tau - 9,5 mm 70 m og knytte slik at det eine tauet var 3 m lenger enn det andre. Personen hadde gått tauets lengde ut til side for innfestingspunktet på brua og klatra 5 m opp. Den dagen hoppet vart gjort var det ekstrem vind. Medhjelparane prøver å halde taua utfor brua, men på videoopptaket kan ein sjå at taua ikkje ligg greitt utfor rekkverket mot personen som hoppar. Personen hoppar, men båe taua blir kutta og personen går i bakken. Det Albert meinte skjedde var at tauet ikkje gjekk klar i hoppet, taua hekta enten på kanten av rekkverket eller vinden tok taua og førde dei inn under brua. Under brua stakk det ut røyrendar ikkje synleg frå oppe på brua. Hovudtauet har hengt fast og vore totalt blokkert - rett av, medan det andre har mange markerte skadepunkt i tillegg til brotet. Albert hadde rekna ut ein fallfaktor på 1,25. Albert Wenk sin konklusjon: Det kritiske er når ein ikkje er bevisst på farane. Det må til ein kritisk gjennomgang av kva som kan skje. Når det ikkje skal vera dynamisk oppbremsing er ståltau egna. Det går ikkje av mot skarpe kantar. Ting blir uberekneleg når ein nærmar seg tauet sin brotstyrke og da er det enorme krefter. Ved stor belastning blir taua også svært ømfintlege, t.d. mange personar i same tau Elles var det som var av særleg interesse saman med skredkommisjonen. Av størst interesse var presentasjonen av 3 nye digitale SM ar med 3 antenner; PIEPS, Ortovox og Barryvox. Der alle 3 hadde vektlagt ulike ting. Analyse av signal SM Markus Eck; PIEPS Problem med overlappande signal. Standaren på nye digitale er kort impuls med så lang pause som mogleg, med høve til å variere pausen. - 11 -
PIEPS har ein smart sendar som kan endre signalet og det er andre sendarar i nærleik med overlappande sendesignal. Ortovox S1 Franz Kröll; Ortovox Er kompatibel med eldre sendarar som kanskje ikkje har heilt rette frekvensen. Noko Ortovox meiner er viktig sia det er 750.000 S/M ute blant folk. Mottakar: 457 khz +/- 150 Hz (ikkje norm). Ideen har vore å biletgjera situasjonen. Og Ortovox har laga eit enkelt oversikteleg skjermbilete. Mottakaren har 60 m rekkevidde på å ta signala. Ein kan søkje med 40 m søkjeteig. PULSE Barryvox Jürg Weber; Mammut - 12 -
Modellen Pulse frå Barryvox har norsk språk. Den har 3 antenner og søkjer 360. Dvs. at går du i feil retning syner pila at du skal gå andre vegen. Modellen kan enkelt betenast med vottar. Som med S1 frå Orotvox kan ein ved søk på fleire markere etter kvart som ein har funne og søkje vidare på neste. Pulse Barryvox skal også kunne oppfatte livsteikn (hjarteslag) frå den skredtekne. Dette blir marker med hjarte ved sida av symbolet for den skredtekne. Ein skal såleis kunne søkje på den med størst overlevingssjanse fyrst. Men som ein eller annan sa frå podiet: Kva med alle moglege tekniske nyvinningar for å finne skredtekne når 2 av 3 ikkje bruker SM Neste år skal Bakkerredningskomissjonen ha arbeidsdagar i forkant av kongressen i Pontresina - Ch. Der vil m.a. eit tema bli bruken av Dyneema tau etter modell frå Tyskland. Rapport ved Tore Dahlberg MedCom høstmøte 11-15 oktober 2006 i Kranjska Gora, Slovenia 1. Velkommen til komiteen Hermann ønsket medlemmene velkommen og takket Iztok Tomazin og den Sloveniske Rescue Organisation for å organisere møtet. 2. Frammøtte Giancelso Agazzi (I), Borislav Aleraj (HR), Jan Beaufort (CZ), Jeff Boyd (CA), Bruce Brink (CA), Hermann Brugger (President) (I), Buklijs Ivana (HR), Ioannis Davidopoulos (GR), Tore Dahlberg (N), John Ellerton (GB), Tigran Elezovic (BIH), John Ellerton (GB), Fidel Elsensohn (Vice President) (A), Pavel Jonek (P), Darek Kaluza (PL), Xavier Ledoux (F), Peter Mair (A), Mario Milani (I), Peter Paal (I), Oliver Reisten (CH), Peter Rheinberger (FL), Antzela Sachpazaridoy (GR), Marcel Sedlacko (SK), Günther Sumann (A), Michael Swangard (CA), Inigo Soteras (E), Günther Sumann (A) from 13/10, David Syme (GB), Oleg Tcholakov (BG), Iztok Tomazin (SLO), David Watson (CA), Gregoire Zen-Ruffinen (CH), Eveline Winterberger (CH), Igor Zuljan (HR) from 13/10 (33 members). Ikke frammøtte: Ramon Chiocconi (Argentina), Florian Demetz (D), Bruno Durrer (CH), Silvia Ferrandis (E), Herbert Forster (D), Juergen Hein (CH), Sylveriusz Kosinsky PL), Tim Kovacs (USA), Arthur Morgan (SA), Maria-Antonia Nerin (E), Georg Rammlmair (I), Ken Zafren (USA). 3. Referat fra forrige møte Referat godkjent med takk til John Ellerton (GB) 4. Presidentens rapport Hermann takket Greg for å organisere vårmøtet -06 i Gemmi pass i Sveits. Der ble det gjort mye bra arbeid. Utendørsaktiviteter ble også ivaretatt. Mammut Pulse Barrybox ble presentert. Dette er en sofistikert mottaker som overfører livstegn, noe som kan redusere dødelighet. Det er ikke dokumentert så langt. Det ble holdt kurs i Argentina for 10 leger og 24 guider dette året av Ikar-medlemmer. Det ble betegnet som et vellykket kurs i fjellredning og fjellmedisinske tema. - 13 -
Skred DVD har solgt unna de første 500 eksemplarer. Det er produsert 1000 nye, og salget går godt. DVD kan bestilles online på www.newportmusic.it eller fra www.cisa-ikar.org. Informasjon om kjøp på : http://www.trickhouse.com/time-is-life/ DVD er for salg på Ikar ettermøte. UIAA Diploma in Mountain Medicine. Det er gjort anbefalinger for å standardisere fjellredningstjeneste ved å kreve en minimumstandard for leger i fjellredning Man ønsker å arrangere kurs for leger for å oppnå Diploma of Mountain Emergency Doctor and Certificate of attendance spesialty Course Mountain Emergency Medicine" Det diskuteres om dette skal være kun for leger, eller andre grupper som paramedics, sykepleiere, ambulansepersonell og andre. UIAA/ISMM/ICAR skal ha konsensus på dette, meningene er delte. Icar mener at det kan være åpent for andre grupper enn leger, for det er en nasjonal sak (myndighetsbestemt) hva som kreves for å inneha en jobb med spesielle krav og kvalifikasjoner. De norske delegatene har diskutert dette og er usikre på om dette egner seg for norske forhold hvor den generelle medisinske kompetanse er god. Det er ikke høyt nivå på kurset. Informasjon på Ikars internettsider under publikasjoner: http://www.ikar-cisa.org/ikar/images/20060801-mrs-emergency-phone-codes.pdf Det er ikke klart hvordan UIAA (Medical Commission of the International Mountaineering and Climbing Federation) vil fortsette i framtiden. Det ser ut for at UIAA vil spesialisere seg mer på preventive tiltak snarere enn behandlingstiltak, og støtter at ICAR MedCom overtar denne rollen. 5. Ferdigproduserte artikler a) Paal P, Falk M, Sumann G, Demetz F, Beikircher W, Gruber E, Ellerton J, Brugger H. Comparison of Mouth-to-Mouth, Mouth-to-Mask Ventilation and Mouth-to-Face-Shield- Ventilation. Published in Resuscitation b) Paal P, Ellerton J, Sumann G, Demetz F, Brugger H. Basic life support ventilation in mountainrescue. Submitted for publication in HAMB. Medlemmer minnes om at alle publikasjoner /anbefalinger finnes på Ikars webside: http://www.ikarcisa.org/ 6. Artikler under arbeid a) Boyd J, Agazzi G, Svajda D, Morgan A, Ferrandis S, Norris B. Snakebite injuries in mountainous terrain: prevention and on-site treatment. Wild Environm Med, submitted. b) Elsensohn F, Swangard M, Dahlberg T, Ellerton J, Forster H, Jacomet H, Ledoux X, Paal P, Sumann G, Švajda D, Winterberger E. Training of first responders in Mountain Rescue (cooperation with other ICAR commissions). Kopi av skjemaet blir sendt til alle organisasjoner som er involvert i fjellredning. Utfylte skjema skal være ferdig til slutten av 2006 (Elsensohn) c) Tomazin I. Statement on an ideal air rescue service in terms of integration between the services involved (co-operation with other ICAR commissions). Iztok ønsker 100 kasuistikker for å kunne behandle data. Medlemmer oppfordres til å innhente data fra respektive nasjoner d) Sumann G, Zenruffinen G, Brugger H, Ellerton J, Paal P, Dahlberg T, Zafren K, Mair P. Traumatic Shock: Pre-Hospital Management in mountain rescue practical recommendation - 14 -
and short review of the literature (draft). Er under arbeid e) Brugger H, Etter HJ, Zweifel B, Mair P, Hohlrieder M, Ellerton J, Elsensohn F, Boyd J, Sumann G, Falk M. The Impact of Safety Equipment on Avalanche Survival (final). Hermann presenterte utkastet som benytter skredstatistikker for å søke og beskrive effekten av utstyr på overlevelse. Data for skredsøkere er ikke komplett, mens de er det for airbags. Der er meningen at det skal publiseres i HAMB i løpet av noen uker (Brugger) f) Brugger H, Etter HJ, Zweifel B, Mair P, Hohlreider M, Ellerton J, Elsensohn F, Ledoux X, Boyd J, Sumann G, Falk M. Statement on the use of avalanche safety equipment. g) Winterberger E, Zen Ruffinen G, Jacomet H, Jelk B. The use of extrication devices in crevasse accidents. Det vil bli publisert i WEM. h) Innhold i akuttmedisinske sekker: etter demonstrasjonen utendørs ble diverse legesekker presentert og fotografert. Ytterligere sekker fra andre land vil bli presentert og samlet med beskrivelser. (Soteras) i) Zuljan I, Agazzi G, Svajda D, Ellerton J, Boyd J. Eye problems in mountain rescue. Publikasjonen er omsider akseptert, og blir trolig publisert i HAMB (Zuljan). 7. Korte presentasjoner Mike Swangard informerte fra Nord-Amerika om ICE (in case of emergency) Dette er opplysninger på mobil-tlf. om navn og tlf. nr. på nærmeste pårørende, om allergier på penicillin, diabetes, epilepsi osv. Helse- og redningspersonell kan gå rett inn å lese opplysningene ved ulykker der pas. er bevisstløs eller ikke kan meddele seg. Kanskje en ide for andre land? Markus Falk er statistiker og presenterte Statistics on Avalanche Accidents. Han framhevet måten data kunne anvendes for å observere relativ risiko på størrelse av skred og om turfølget har guider. Han understreket statistiske begrensninger om forutsigelser og spådommer. Yan Berchten presenterte Snowpulse Airbag. Denne har til hensikt å beskytte hode og bryst, luftveier og skaffe luftlomme hvis man blir tatt i skred. Den fylles med luft rundt hodet og deflatterer etter 19 sek. Fordi den er fylt med luft, yter den 110 liter luft som kan pustes i tilfelle total begravelse. Manuel Genswein presenterte Barryvox Vital Data Detection project. Det er utført omfattende tester I felt med mer enn 25 nedgravinger ( 4 på 200 cm, 21 på 100-130 cm, opp til - 15 -
90 min.). Det har vært en oppløftende at den registrerer vitale tegn på levende, men det vil alltid være mulig å svikte i påvisning av vitale tegn, spesielt hvis sensor er et stykke fra kroppen. Stort trykk/press synes å øke med økende dybde og kan påvirke systemet. Det er ingen oppdagelse man bærer i lommen man kan stole fullt og helt på. 8. Nye publikasjoner a) 2007 Ellerton J, Elsensohn F, Demetz F, Jacomet H, Svajda D, Tomazin I, Paal P. Splinting: KED, C-collars, spine board, SAM, vacuum mattress. (Ellerton) b) 2007 Elsensohn F, Zenruffinen G, Ellerton J, Sumann G, Zafren K, Nerin MA, Hein J, Brugger H.: Initial assessment of casualties in the mountains. (Elsensohn) c) Zafren K, Mair P, Ledoux X : Prevention and on-site treatment of the suspension syndrome. d) Sumann G, Dahlberg T, Swangard M, Zafran K, Syme D, Brugger H. : Medical aspects of search fr missing persons in mountainous and remote areas (co-operation with other Icar commisions). Det var foreslått ny, oppgradert utgave av konsensusboken. Forslaget fant ingen tilslutning på dette tidspunkt. Artikler kan lastes ned fra Icars webside: http://www.ikarcisa. org/extraengine2/webobjects/extrawebengine.woa/wo/dqvyelp1j8nqaslxwtbgn0/6.layoutikar.22.2.3 Jeg foreslo at vi på senere tidspunkt bør se nærmere på dokumentasjon, publikasjoner og erfaringer med automatiske brystkompresjonsmaskiner ( Lucas og Pulsstarter ). De har enda ikke stor utbredelse og må vurderes på senere tidspunkt. Publikasjoner skal sendes til komitéen og medforfattere to uker før møtet for å være forberedt og spare tid på møtene. 10. Begivenheter som kommer Icar MedCom spring meeting Lace District, England, 26-28. apr. 2007 ICAR General Assembly Meeting Fall Pontresina, Switzerland. 2007 (17-21 Oct) November 2007 possible informal meeting South Africa ICAR MedCom Spring Meeting, Italy near Bergamo. 2008 ICAR General Assembly Meeting, France 2008 ICAR MedCom Spring Meeting, Bulgaria/Spitzbergen? 2009 ICAR General Assembly Meeting, Valais, Switzerland. 2009 ISMM-UIAA-ICAR-WMS World Congress, Aviemore, Scotland. 2007 (Oct 4-7) Gjøvik, 05.11.2006 Tore Dahlberg (sign). doktore@online.no - 16 -
Rapport ved Dan Halvorsen Møte fant sted i Kransja Gora i Slovenia. Det var satt av en dag til praktiske demonstrasjoner. Flyger Peter Kahrs deltok i kommisjonsmøtene. 1.0 Hendelser Ken Phillips la frem en rapport fra USA AS 365 N1 havarerte i sjøen under heising. Den ene motoren stoppet og helikopteret var ikke i stand til å hovre på en motor. Det stod 100 fot over havflaten. To av flyteputene (floates) virket ikke. To av mannskapene omkom. Ved brann i pipe (300 meter høy) skulle arbeidere evakueres fra toppen av pipen. AS 365 heiste ned redningskurv til arbeiderne som skulle evakueres. Redningskurven falt ned i pipa og heisen fikk sjokkbelastning. Ingen alvorlig skadet. Sveits Et Aluette III fra Air Glasiers på vei til oppdrag i fjellet ble kansellert da det ikke var behov. Ble omdirigert til et vann der en båt var kantret og en mann klamret seg til båten. Helikopteret og besetning var ikke utrustet for vannredning. De fløy inn til båten i lav høyde, men så at rotorvind kunne senke båten. Valgte å sende redningsmann ned i vannet (han var ikke kledd for redning i vann), han lyktes i å holde tak i havaristen mens helikopteret hovret mot land i ca 20 meters høyde. Redningsmann hadde ikke noe form for slynge på pasienten slik at han glapp pasienten flere ganger på vei til land. Pasienten overlevde, hadde promille på 2.1 promille. Det ble kommentert at en pickupslynge liggende i helikopteret kunne vært til stor hjelp, Det hadde vært åtte hendelser med helikopter i Sveits. Ingen direkte relatert til ambulanse og redning. Flere var relatert til tap av referanser ved landing. Østerrike En EC 135 havarerte ved landing på sykehustak. Rett før landing kjente piloten at helikopteret dreide 120 grader til vestre. Forsøkte å nødlande ved siden av sykehus bygningen, halen traff sikkerhetsnettet og helikopteret traff bakken ukontrollert. Piloten ble alvorlig skadet, de andre kom fra det med mindre skader. Helikopterkabinen var ganske hel etter havariet. Årsaken er ikke klarlag. Et helikopter på retur til base får melding om mann som holder på å drukne. Helikopteret er ikke utstyrt for vannredning. Doktor hoppet i vannet men uten å få opp personen. Han var druknet og satt fast i bunnen. Storbritannia En Sea King fra RAF skulle heise ut fjellturister. Kraftig nedadgående vindstrøm gjorde at helikopteret mistet løftet og måtte fly ut fra fjellet. Redningsmann ble slått inn i fjellet. Ikke alvorlig skadet. Redningsmenn i RAF bruker verneutstyr for å forebygge skader. Ved heising fra båt ble vaieren ved et uhell festet til masten på båten. Mye bevegelse i båten, vinsjen sluret ut vaier. - 17 -
Frankrike En EC 145 havarerte i fjellet (2800 moh) under treningsflygning. Nesten identisk ulykke som i 2003. Tre personer omkom. Ingen rapport tilgjengelig forløpig. Tyskland En BK 117 havarerte på dagtid, fint vær. Kun en flyger i cockpit og HCM (Hems crew member) satt bak sammen med lege. Forløpig rapport antyder at illebefinende Norge Peter Kahrs la frem hendelse under snølanding med EC 135. Skadet fenestron under snølanding i fjellet. 2.0 Bruk av lange tau Polen viste en video med redning med lange tau. Veggen var 400 meter og det ble brukt 180 meter tau og Sokol helikopter. Canada presenterte sin metode for bruk av lange tau. Brukesområde: Overhengende vegg Steinsprangfare Vanskelige vindforhold (kan stå over turbulente forhold) Norge presenterte sin metode for lange tau og viste en long- line animasjon. Det ble også vist vidoklipp fra redning i Trollveggen og Kjerrag. Problemet med steinsprang fare og redning ble diskutert. I Sveits ble det utført 15 redningsaksjoner med long- line. Fra 120 240 meter tau. Det er ikke mulig å lage en felles definisjon på redning med lange tau. Varierer fra land til land. 3.0 Ymse Presentasjon av Gresk redningstjeneste Det ble vist en presentasjonsvideo fra gresk redningstjeneste. De er nå blitt medlem av IKAR. Det ble presentert bilder av ubemannet luftfartøy til redning. USA har utviklet ubemannede luftfartøyer til militært formål som også kan brukes til redning. Det arbeides nå med å utvikle heis til fartøyene. USA har bestilt 322 helikoptre av typen EC 145. De skal utstyres med heis og være et flerbrukshelikopter. 4.0 Risikoanalyse. Eriko Rogoni Holdt er innlegg om risiko ved redningsaksjoner. Påvirkes av redningsaksjonens alvorlighetsgrad og av eksponeringstiden. Større risiko over lengre eksponeringstid øker sjansen for at noe går galt. Viktig og kalkulere hvor lenge en ønsker og eksponere seg i for kant (ha en plan) og når tiden er inne for å trekke seg ut selv om ikke oppdraget er løst. 5.0 Helikopter redningsheis - 18 -
Presentasjon fra det amerikanske firmaet Goodrich Nye heiser er raskere. Mer vanlig med to heiser på større redningshelikoptere. Presentasjon av det Breeze heiser fra England. 6.0 Praktisk dag Luftredningskommisjonen besøkte politiets helikopter base og luftforsvaret hovedbase. De samarbeider tett med alpine redingsgrupper ved fjellredningsoppdrag. Politiet står for det meste av redningshelikoptertjenesten med Bell 412 og Bell 212 med heis. Det ble vist en demonstrasjon i fjellet der alpine redningsgrupper sammen med Bell helikoptre fra forsvaret og politiet viste forskjellige metoder. Utheising av båre, direkteredning av klatrer hengende i tau, rappell. Neste års møte blir i Pontresina, Sveits Rapport ved Albert Lunde STATISTIKK OG ULYKKER IKARs statistikk over skredulykker gjennom 20 år, fra 1983-2003, har blitt sammenfattet på en plakat som nå er tilgjengelig på http://www.ikar-cisa.org/ikar/images/2004-ikar-avalance- Rescue-Poster_e.pdf. Det er gjennomsnittlig 106 omkomne per år ved skredulykker i alpelandene, mens tallet stiger til 138 når vi inkluderer USA og Canada. Statistikk for de seneste år er stadig under innsamling og revidering, og det er derfor fremdeles ikke mulig å presentere pålitelige tall. I år lyktes vi imidlertid med å standardisere de ulike - 19 -