Ny praksis om styreansvar og annen oppdatering i selskapsrett

Ny praksis om styreansvar og annen oppdatering i selskapsrett Av advokat Linn Hoel Ringvoll 1 BAKGRUNN Det siste året har ny rettspraksis og regelendringer innenfor selskapsrett vært preget av den generelle usikre økonomien i verden. Her hjemme har dette blant annet manifestert seg i en relativt stort antall styreansvarssaker i domstolsapparatet. Typisk for disse sakene, er at konkursboet eller enkeltforfølgende kreditor holder styret eller styremedlemmer ansvarlig for økonomisk tap som styremedlemmene gjennom uaktsomme eller forsettelige handlinger har påført vedkommende kreditor(er) gjennom handlinger foretatt i selskapets navn. I én av disse sakene vant Kluge-advokat Lars Ivar Nyland nylig, på vegne av entreprenøren Rune Ødegård AS, frem med et personlig krav på vel 5 mill kroner mot styreleder i Estatia Resort Trysil AS. Grunnlaget for kravet var manglende garantistillelse i et byggeprosjekt. Fordi entreprenøren også gikk konkurs som følge av tapet i Estatia-konkursen, var det konkursboet som var part da styrelederen i Estatia Trysil, Christian Wessel ble dømt i Borgarting lagmannsrett i sommer. Dommen er nå rettskraftig etter at Høyesterett besluttet ikke å slippe inn Wessels anke. I tillegg til saker om styreansvar, har det siste selskapsrettsåret vært preget av en rekke endringer i detaljregelverket som gjelder finansinstitusjoner, banker, verdipapirforetak, pensjon og forsikringsselskaper. Disse endringene hører snarere til verdipapirretten og finansretten, og er holdt utenfor dette notatet. Det har også kommet mye detaljendringer knyttet til regnskap som ikke er tatt med her. Den generelle usikkerheten i de finansielle markedene har tydelig ført med seg en oppfatning om behov for sterkere regulering av og strengere krav til banker og finansinstitusjoner. Det er mulig at et generelt større forkus på kontroll og rapporteringsplikter har smittet over på alminnelige selskaper også, for vi har i tillegg til flere styreansvarssaker her hjemme også notert oss flere saker om krav om granskning etter aksjeloven ( asl ) 5-25. I det følgende gir vi en oversikt over rettslige endringer og presiseringer innenfor hva vi gjerne betegner som den snevre selskapsretten, herunder endringer og praksis knyttet til aksjelovene, de øvrige selskapslovene, corporate governance, kortfattet om børs- og verdipapirrett, samt relevante oppdateringer fra EU/EØS. Nyhetsbrevet omfatter perioden fra medio 2011 til november 2012.

2 AKSJELOVENE 2.1 Minimum aksjekapital justert ned til 30.000 kroner Ved lovendringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og foretaksregisterloven som trådte i kraft 1. januar 2012 ble minstekravet til aksjekapital satt ned fra NOK 100.000 til NOK 30.000. Lovendringen innebærer også at innskutt aksjekapital kan benyttes til å dekke utgifter til stiftelsen av aksjeselskaper, som for eksempel utgifter til bistand fra advokat og revisor ved stiftelsen, såfremt utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. Endringen innebærer videre at også finansinstitusjoner, og ikke bare revisorer, kan bekrefte at selskapet har mottatt den innskutte aksjekapitalen. Formålet med endringen var blant annet å stimulere til flere etableringer av bedrifter i aksjeselskaps form. Kravet til minste aksjekapital er tidligere satt ned i flere andre europeiske land, blant annet i Sverige, Finland og Danmark. 2.2 Fusjon og fisjon Ved endringslov 24. juni 2011 nr 31 er det gjort en rekke endringer i aksjeloven og allmennaksjelovens regler om fusjon og fisjon, herunder nye 14-11a og 14-11b om hhv Særlige regler for likedelingsfisjon og Fisjon når de overtakende selskapene eier samtlige aksjer i det overdragende selskapet. Det er også gitt nye saksbehandlingsregler både for fusjon og fisjon, med forenklet prosess og reduserte krav til dokumentasjon. Blant annet er det ikke lenger krav om rapport og redegjørelse fra styret og dertil hørende bekreftelser i likedelingsfisjoner, hvilket i seg selv er en vesentlig forenkling. Lovendringene er en del av gjennomføring av direktiv 2009/109/EF. 2.3 Nærstående asl/asal 1-5 Endringslov 24. juni 2011 nr 33 endret nærstående-definisjonen i 1-5 første og andre ledd, ved at selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i [nr 1 til 4 / nr 1 og 2], har slik bestemmende innflytelse som nevnt i 1-3 er tilføyd. Nærståendedefinisjonen omfatter dermed ikke lenger bare fysiske personer, men også de selskaper som disse fysiske personene kontrollerer. 2.4 Transaksjoner mellom nærstående Eidsivating lagmannsrett 2011-203858 (Øyern Panorama) asl 3-8: Ved anke over fordelingskjennelse etter tvangssalg av fast eiendom påsto panthaver Bo Klokt AS på tredje prioritet at pantsettelsene på første og andre prioritet i favør av hhv Sparebanken Hedmark og Svea Finans NUF var ugyldige etter asl 3-8. Konsekvensen av slik ugyldighet ble anført å være at Bo Klokt AS skulle rykke opp på første prioritet. Lagmannsretten kom til at det bare var aksjeselskapet selv debitor, Øyern Panorama AS, som hadde eid den pantsatte eiendommen før tvangssalget, eventuelt dets konkursbo, som kunne påberope ugyldighet etter asl 3-8. Selskapets kreditorer eller aksjonærer var dermed avskåret fra å gjøre ugyldighetskrav gjeldende etter bestemmelsen. Avgjørelsen er i tråd med tidligere rettspraksis.

2.5 Forskjellsbehandling av aksjonærer Frostating lagmannsrett 2010-160231 (Rem Offshore): Beslutning av generalforsamlingen i Rem Offhore ASA om deling av selskapet mellom majoritetsaksjonærene Åge Remøy og Solstad Rederi AS, på bekostning av minoritetsaksjonærene. Lagmannsretten uttalte at regelen i asl 5-21 om flertallsmisbruk må oppfattes som en sikkerhetsventil og at det må tillates forskjellsbehandling så lenge forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet i selskapets interesser. Kravet om ugyldighet fremsatt av minoritetsaksjonærene ble ikke tatt til følge. Retten uttalte også at det er tilstrekkelig at flertallets beslutning er egnet til å skape en fordel for selskapet; det er ikke nødvendig at fordelen har materialisert seg. Frostating lagmannsrett 2012-4228 saksbehandlingsfeil ved generalforsamlingsbeslutning (Br Hanssens): Generalforsamlingen i Brødrene Hanssens Anleggsdrift AS fattet vedtak om salg av fast eiendom til to aksjonærer til verdi under halvparten av reell verdi. Summarisk beslutningsprosess og mangelfull informasjon til en mindretallsaksjonær førte til at beslutningen ble ansett ugyldig etter asl 5-21. 2.6 Tolkning av vedtekter omgåelse av stemmerettsbegrensninger HR 26. oktober 2012 (Nordavis): Ved tolkningen av vedtektsbestemmelser om stemmerettsbegrensninger i Nordavis AS, ble alle aksjonærer som var konsernselskaper i konsernet Polaris Media ASA ansett som én aksjonær. Generalforsamlingsvedtak der Polaris-selskapenes stemmer hadde utgjort det nødvendige stemmeflertallet, ble dermed ansett ugyldig. HR viste til at stemmerettsbegrensningen i Nordavis vedtekter skulle hindre konsentrasjon av aksjonærinnflytelse, og at spredningssalg fra én aksjonær til egne konsernselskaper kun for å kunne stemme for aksjer som i realiteten var kontrollert av ett selskap, ville være en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningen. 2.7 Aksjelovens saksbehandlingsregler Borgarting lagmannsrett 2011-39714 saksbehandlingsfeil ved styrebeslutning (LingVitae): Styret i LingVitae Holding AS vedtok i 2009 å gjennomføre granskning i selskapet. Advokatfirmaet Haavind ble kontaktet og engasjert for granskningsoppdraget. Selskapet nektet imidlertid å betale Haavind s salær under henvisning til at de personene som engasjerte Haavind ikke hadde kompetanse til å forplikte LingVitae. Styrebeslutningen om å iverksette granskning ble tatt i møte innkalt av ordinært styremedlem 5 dager før møtet ble avholdt og uten styrets leder til stede. Retten la til grunn at det forelå saksbehandlingsfeil da møtet skulle ha vært innkalt av styreleder, det skulle vært gitt en ukes frist etter innkallingen før møtet (i henhold til styreinstruks), og beslutningsgrunnlaget var tynt. Saksbehandlingsfeilen kunne imidlertid bare føre til ugyldighet dersom feilen hadde hatt innvirkning på vedtaket, hvilket retten kom til at den ikke hadde. LingVitae var dermed forpliktet til å betale Haavinds salær.

2.8 Styreansvar ansvar etter asl 17-1 Borgarting lagmannsrett 2010-176710 (Rostad Bygg): Erstatningskrav fra enkeltforfølgende kreditor Herføll Gruppen AS mot flere styremedlemmer ifm konkurs. Erstatningskravet kunne ikke reduseres til det mertapet som Herføll Gruppen hadde lidt etter at selskapet ble insolvent, i det det ikke var oppbudsplikten som var det riktige utgangspunktet for erstatningsberegningen, men hva som ville ha skjedd dersom Herføll Gruppen hadde fått korrekt informasjon om medkontrahentens økonomiske situasjon. Retten vurderte for øvrig også om Herføll Gruppens krav ikke kunne fremmes fordi konkursboet hadde gått til sak mot de samme styremedlemmene med krav om erstatning på grunnlag av at de hadde drevet virksomheten videre etter insolvens på kreditorenes regning. Retten kom til at kravene ikke var identiske og at fellesforfølgningen ikke var til hinder for at særkrav kunne fremmes. Dommen illustrerer blant annet at det i styreansvarssaker hvor debitor har gått konkurs, er viktig å utforme og identifisere kravet som den enkeltforfølgende kreditoren gjør gjeldende på en slik måte at det kan holdes fra et eventuelt krav som fremmes av konkursboet mot de samme styremedlemmene. Høyesterett 2011-815-A (sak 2010/1948) - (Helios): Ansvar for styreleder i den næringsdrivende stiftelsen Helios. Styreformannen hadde opptrådt uaktsomt og ansvarsbetingende ved at en innskuddsordning for Helios leverandører, kunder og forbrukere ble opprettholdt etter at økonomien i stiftelsen var sterkt svekket. Styreleder ble (ikke overraskende) ikke hørt med at han manglet erfaring som styremedlem, og at hans deltakelse i styret skyldtes vedtektenes krav om at det blant styremedlemmene skulle være tre ansatte. Hålogaland lagmannsrett 2011-86331 (OOO Nordland): Avtale om kjøp av aksjene i det skipseiende selskapet OOO Nordland, ble inngått mellom Solstrand AS, Tromsø Consulting Group AS og Technonor AS. Etter avtalen skulle Technonor overføre eierandeler i OOO Nordland til Tromsø Consulting Group mot et vederlag som skulle betales samlet fra Solstrand til Technonor. Solstrand og Technonor hadde omtrent på samme tidspunkt inngått en annen avtale om et annet skip, og Technonor mente at Solstrand hadde misligholdt denne avtalen. Med grunnlag i dette misligholdet mente Technonor seg berettiget til ikke å utlevere eierandelene i OOO Nordland til Tromsø Consulting Group. Retten kom for det første til at Technonor ikke med rette, og med grunnlag i Solstrands pretenderte mislighold av den andre avtalen, kunne tilbakeholde eierandelene som Tromsø Consulting Group hadde krav på. Retten kom videre til at det forelå erstatningsansvar for styreleder og daglig leder i Technonor jf asl 17-1, da disse ikke hadde sørget for å levere motytelsen etter at vederlag var betalt til selskapet. Uttalt at levering av motytelse i henhold til avtale var en så grunnleggende forretningsmessig plikt, at det måtte foreligge ansvar og at det ikke kunne være aktuelt med lemping av ansvaret.

2.9 Morselskaps ansvar for datterselskaps forpliktelser ansvarsgjennombrudd Hålogaland lagmannsrett 2011-206280 krav om lønn (Røros flyservice): Krav om lønn gjort gjeldende mot morselskapet Røros Flyservice AS etter at arbeidsgiver og datterselskapet Bardufoss Flyservice AS gikk konkurs. Lagmannsretten gjennomgår Kongeparkendommen, Minnor-dommen og Rt. 2010 s. 306 om ansvarsgjennombrudd for miljøansvar, som er de tre sentrale høyesterettsavgjørelsene når det gjelder ansvarsgjennombrudd. Lagmannsretten uttalte følgende: Så langt lagmannsretten har brakt i erfaring, finnes det fortsatt ingen høyesterettsdom som uttrykkelig bygger på ansvarsgjennombrudd. ( ) Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at Rt-2010-306 innebærer at det gjelder andre vilkår for ansvarsgjennombrudd enn ellers, når arbeidstakeres rettigheter står opp mot det viktige samfunnshensyn det også er, å stimulere til etablering av risikofylt virksomhet ved at aksjeeiers ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset. I den konkrete avveining kan det ikke utelukkes at hensynet til arbeidstakeres rett til lønn kan veie tungt. Lagmannsretten kom likevel til at kravet mot morselskapet ikke kunne tas til følge. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet. 2.10 Krav fra aksjonærene mot tredjepart asl 17-6 (Alu Safe): Rt-2012-543 Erstatningsrett. Selskapsrett. Fiskeriaksjeselskapet Alu Safe AS fikk etter klage til Fiskeridepartementet over et negativt vedtak i Fiskeridirektoratet, rett til deltakelse i deltakerregulert fiske. Alu Safe og hovedaksjonæren Steinar Bastesen fremmet krav mot staten om erstatning for driftstap i perioden da direktoratets vedtak sto ved lag. Spørsmålene for Høyesterett var for hovedaksjonærens del om kravet mot staten hadde erstatningsrettslig vern, og for selskapets del om kravet var foreldet. For hovedaksjonærens del uttalte Høyesterett enstemmig at når søknaden var fremmet av selskapet, måtte dette også legges til grunn for de rettigheter og forpliktelser tillatelsen ga grunnlag for. Asl 17-6 ga ikke hjemmel for at hovedaksjonæren kunne fremme direkte krav mot den påståtte skadevolder. For selskapets vedkommende var stevning tatt ut 49 dager etter utløpet av treårsfristen i foreldelsesloven 9 nr. 1. En slik periode ble med noe varierende begrunnelser akseptert som nødvendig områdingstid etter direktoratets vedtak. Kravet var da ikke foreldet. Hovedaksjonærens anke ble forkastet. For selskapets del ble lagmannsrettens dom opphevet. Særmerknader fra to dommere om foreldelsesspørsmålet. Uttalt om aksjonærens erstatningsmessige krav etter asl 17-6: Etter sin ordlyd gir føresegna ikkje nokon heimel for at ein aksjeeigar eller ein kreditor fremjar eit slikt krav. I juridisk teori har det vore drøfta om utsegnene i proposisjonen byggjer på ein føresetnad om at 17-6 er ein slik heimel. Ulike synsmåtar har vore gjorde gjeldande. Eg går ikkje inn på desse. Om det var meininga å etablere ei ordning med slike direktekrav, hadde det etter mitt syn vore grunn for lovgivaren å uttale det direkte i lova. Særleg må det vere tilfelle når det her er tale om ein regel som i tilfelle ville gripe sterkt inn i grunnleggjande prinsipp når det gjeld rettsstillinga for eit aksjeselskap. Eg viser her til det eg tidlegare har sitert frå Rt-2004-1816. Mitt syn er såleis at aksjelova 17-6 ikkje er sjølvstendig heimel for direktekrav frå aksjeeigarar, selskapskreditorar og andre for selskapet sine krav, men at føresegna gjeld også for slike krav, der det på anna grunnlag måtte vere heimel for slike.

2.11 Utbytte Rt. 2011 s. 1473 tolkning av asl 8-1 andre ledd (Rasmussen): Høyesterett la til grunn at det ved utdeling av utbytte ikke kunne tas hensyn til kapitalforhøyelse som var foretatt etter 1. januar, men før den aktuelle ekstraordinære utbytteutdelingen. Utdelingen var derfor selskapsrettslig delvis ulovlig og aksjonæren fikk ikke medhold i krav om skjerming for denne delen av utbyttet. Agder lagmannsrett 2011-139637 minoritetsaksjonærenes behov for avkastning Fastsettelse av utbytte etter asl 8-4 (Bergshav): Lagmannsretten kom til at asl 2-2 andre ledd forutsetter at selskapet skal betale utbytte til aksjonærene med mindre noe annet er bestemt i vedtektene. Det ble også lagt vekt på minoritetsaksjonærens behov for avkastning og at forholdene ellers tilsa at det ble fastsatt et utbytte. Selskapets likviditet tilsa isolert sett at det ikke ble utbetalt utbytte, men dette kunne ikke være avgjørende da selskapet for øvrig var svært solid og likviditetsmangelen i stor grad skyldtes majoritetsaksjonærens disposisjoner. 2.12 Styreleders legitimasjon Frostating lagmannsrett 2011-78104 (Blaadalen): Aksjer i selskapet Blaadalen Eiendom AS ble tvangssolgt. Etter at budet var stadfestet, kjøpesummen innbetalt og det var avholdt ekstraordinær generalforsamling, inngikk den registrerte styrelederen i Blaadalen Eiendom en kjøpekontrakt om salg av Blaadalen Eiendoms eiendommer. Lagmannsretten kom til at kjøpekontrakten var ugyldig da den regisrtrerte styrelederen i Blaadalen Eiendom ikke hadde kompetanse til å selge selskapets eiendommer uten den nye aksjonærens samtykke. Styrelederen hadde dermed overskredet sin myndighet etter asl 6-28 og kontrahenten var klar over dette, slik at det ville stride mot redelighet å gjøre avtalen gjeldende etter asl 6-33. Høyesteretts ankeutvalg 2011-1074-U (sak 2011/814) (Vie Eiendom): Begjæring om tvangssalg ble forkynt for styrelederen i Vie Eiendom, jf domstolloven 191. Samme dato som forkynnelsen skjedde, ble det registrert ny styreleder i selskapet. Opplysningen om ny styreleder var på forkynningstidspunktet registrert, men ennå ikke kunngjort; praksis i registeret er at registreringer som gjennomføres en gitt dato, kunngjøres rett før midnatt samme dato. Registreringsdokumentene (herunder firmaattest) produseres på samme tidspunkt som kunngjøringen. Etter foretaksregisterloven 10-1 første ledd, har en opplysning i foretaksregisteret legitimasjonsvirkning når opplysningen er registrert der. Dette gjelder i følge forarbeidene til loven også når registreringen ikke er kunngjort. Ankeutvalget viste til behovet for en praktisk anvendelig regel, og la til grunn at legitimasjonsvirkningen av registrerte opplysninger faller bort fra det tidspunkt endringer av tidligere registrerte opplysninger er kunngjort, eller senest ved midnatt den dagen endringen er registrert. I den konkrete saken var forkynnelsen dermed skjedd til rette vedkommende.

2.13 Regnskaps- og revisjonsplikt 2.13.1 Unntak fra revisjonsplikten Fra og med 1. mai 2011 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt, jf aksjeloven 7-6 første ledd: Driftsinntekter fra selskapets samlede virksomhet er mindre en NOK 5 mill Selskapets balansesum er mindre enn NOK 20 mill, og Gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk. Dette gjelder ikke selskaper som er pliktige å utarbeide konsernregnskap og aksjeselskaper som er morselskap. Hvis styret beslutter at selskapet ikke skal revideres, og vilkårene for dette på tidspunktet er oppfylt, men senere blir endret, skal selskapets regnskap for påfølgende regnskapsår revideres, jf asl 7-6 annet ledd. Dersom det er utstedt fullmakt til styret som nevnt, kan denne senere tilbakekalles av generalforsamlingen jf asl 7-6 tredje ledd. Det kreves da tilslutning fra mer enn en tredjedel av aksjekapitalen eller stemmene som er representert på generalforsamlingen, alternativt av en slik andel av aksjekapitalen eller stemmene som kan forhindre vedtektsendring etter asl 5-18 tredje ledd. Styret kan også gis fullmakt som nevnt allerede i stiftelsesdokumentet, jf asl 7-6 fjerde ledd. Når styret er gitt fullmakt som nevnt, skal dette uavhengig av fullmaktens grunnlag, meddeles til Foretaksregisteret, og fullmakten kan ikke anvendes før den er registrert hos Foretaksregisteret, jf asl 7-6 femte ledd. Også dersom vilkårene for revisjonsfritak ikke lenger er oppfylt med den følge at årsregnskapet igjen skal revideres, skal dette meddeles til Foretaksregisteret. Merk at dersom foretaket skal gjennomgå transaksjon som krever revisorbekreftelse etter loven, så må det beregnes lenger tid til forberedelse for å få slik revisorbekreftelse på plass, enn det som ellers må påregnes for reviderte selskaper. 2.13.2 Forenklet revisorkontroll Som en konsekvens om reglene om unntak fra revisjonsplikten, er det også innført regler om forenklet revisjonskontroll, jf asl 7-7, 7.8 og 7.9. Dersom det er truffet beslutning om unntak fra revisjonsplikten, så kan en aksjonær fremsette forslag om at selskapets årsregnskap fra forrige regnskapsår underlegges forenklet revisorkontroll, jf asl 7-7 første ledd. Et slikt forslag fra aksjonær kan fremsettes på ordinær generalforsamling, eller på ekstraordinær generalforsamling hvor dette fremkommer av innkallingen. Dersom forslag om forenklet revisjonskontroll får tilslutning fra minst en tidel av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen, skal tingretten, på begjæring fra en eller flere aksjeeiere, beslutte at det skal gjennomføres forenklet revisjonskontroll, jf asl 7-7 andre ledd. Forenklet revisjonskontroll skal gjennomføres av en ansvarlig revisor utpekt av tingretten, jf asl 7-7 tredje ledd. Godtgjørelsen til revisor fastsettes av tingretten, og kostnadene bæres av selskapet jf asl 7-7

fjerde ledd. Loven åpner også for at revisor kan kreve at det på forhånd deponeres et beløp, og tingretten avgjør om slik deponering kan finne sted. Formålet med den forenklede revisorkontrollen er å avdekke eventuelle forhold som gir grunn til å tro at selskapets regnskap ikke er utarbeidet i samsvar med lovens krav, jf asl 7-8 første ledd. For revisors gjennomføring av forenklet revisorkontroll gjelder reglene for god revisjonsskikk, jf asl 7-8 andre ledd. Etter at revisor har avsluttet kontrollen, skal han avgi en skriftlig uttalelse om forhold som måtte være avdekket ved kontrollen, jf asl 7.-9. Når uttalelsen er avgitt, skal tingretten innkalle til generalforsamling for behandling av denne. 3 BØRS- OG VERDIPAPIRRETT 14. juli 2011 trådte endringer i børsens regler om løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess i kraft. Endringene gjelder følgende punkter: Krav til revisjonsutvalg Krav til minste kursverdi Forslag og beslutninger i styret, generalforsamling eller annet selskapsorgan om endringer i styre, av daglig leder og finansdirektør skal offentliggjøres straks Plikten til å redegjøre for selskapets prinsipper om foretaksstyring i årsberetningen tatt inn som løpende forpliktelse I tillegg er det innført krav om å gjennomføre due diligence som del av opptaksprosessen for Oslo Børs og Oslo Axess. Dette samsvarer i stor grad med tidligere praksis. Det er også innført mulighet for en raskere notering av aksjer, såkalt fast-track. I 2012 er det gjort endringer i prospektreglene, ny verdipapirfondlov er trådt i kraft, og det er innført krav om konsesjon for investeringstjenester med tilknytning til ansvarlige selskapsandeler (ANS, KS). For nærmere oppdatering på det verdipapirrettslige område, ta gjerne kontakt med advokat Atle Degré (kontaktdetaljer nedenfor). 4 STIFTELSE- SELSKAPS- SAMVIRKELOVENE 4.1 Samvirkeloven 4.1.1 Plikt til å endre vedtekter og registrering innen 1. januar 2013 Dette punktet gjelder for så vidt ingen endring, men vi minner om at Samvirkeloven krever at alle virksomheter som faller inn under loven (herunder eksisterende samvirkelag, andelslag og andre selskaper med begrenset ansvar (BA)) og som faller inn under loven, senest innen 1. januar 2013 sørger for at vedtektene for virksomheten tilfredsstiller lovens krav og at virksomheten registreres som samvirkeforetak (SA) i henhold til loven. Blir nødvendige vedtektsendringer og omregistrering ikke gjennomført, skal tingretten etter melding fra Foretaksregisteret vedta foretaket oppløst. Samvirkeforetak kjennetegnes ved at medlemmene ikke hefter for foretakets forpliktelser utover verdien av eventuelt innskutt kapital, dette omtales gjerne som begrenset ansvar. Samvirkeforetakene har som

formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Resultatet av driften i samvirkeforetaket vil enten bli liggende i foretaket eller fordeles blant medlemmene på bakgrunn av deres omsetning med samvirkeforetaket. Foretak med begrenset ansvar som ikke passer med denne modellen og/eller ikke driver i henhold til samvirkeprinsippene må da omdannes, gjerne til aksjeselskap. Omdannelse kan utløse skatt med mindre man ivaretar spesielle vilkår, herunder full kontinuitet på eiersiden, se bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet 25. mai 2010. Dersom foretaket eier fast eiendom, så må eiendommen overskjøtes etter omdanningen og det vil påløpe dokumentavgift med 2,5 % av verdien, se http://www.revisorforeningen.no/d9584509/dokumentavgift-ved-omregistrering-fra-ba-til-as. Det kan søkes dispensasjon fra Toll- og avgiftsdirektoratet, jf. dokumentavgiftsloven 3, og vi antar at flere BAer har søkt slik dispensasjon i forbindelse med omdanning fra BA til AS eller SA tidligere. Vi er imidlertid ikke kjent med hvilken praksis direktoratet har lagt seg på i disse sakene og det er ikke gjort noe generelt unntak fra avgiftsplikten i omdanningstilfellene. Alternativet til omdanning er at foretaket legges ned og slettes og driften starte opp i nytt selskap. Dette vil kunne utløse skatt for de eiendeler som realiseres når selskapet legges ned. 4.2 Stiftelsesloven Lovavdelingen la i uttalelse 17.10.2011 til grunn at konkurskarantene er til hinder ikke bare for styreverv i næringsdrivende stiftelser, men også i alminnelige stiftelser (stiftelsesloven 27 (1)). 5 CORPORATE GOVERNANCE 5.1 Endringer i NUES-anbefalingen Det ble gjort endringer i anbefaling for eierstyring og selskapsledelse vedtatt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) 21. oktober 2011 og 23. oktober 2012. De viktigste endringene er som følger: 5.1.1 Følg eller forklar Prinsippet er utdypet i kommentarene og det er nå presisert at anbefalingen går lenger enn regnskapsloven når det gjelder de opplysningene som selskapet gir. Presisert at avvik skal begrunnes og at det skal redegjøres for hvordan selskapet har innrettet seg på annen måte. 5.1.2 Likebehandling og transaksjoner mellom nærstående Det fremgår nå at fravikelse av fortrinnsrett i emisjoner bør begrunnes, og at børsmeldinger om slike emisjoner bør inneholde denne begrunnelsen. Ingen materiell endring. 5.1.3 Valgkomité Utdypet i kommentarene hvilket innhold en innstilling fra valgkomiteen bør ha og at begrunnelsen i innstillingen bør være knyttet til de kriteriene som fremgår i kapittel 8 av anbefalingen om sammensetning av styret. 5.1.4 Bedriftsforsamling Det fremgår nå at anbefalingen om sammensetning av bedriftsforsamlingen bare gjelder for de selskapene som har bedriftsforsamling, samt presisert i kommentaren at det ikke skal regnes som avvik at et selskap ikke har bedriftsforsamling.

5.1.5 Styret Endring i kommentaren til styrets arbeid som reflekterer endringene i børsforskriften 1. juni 2010, som krever at alle utstedere med omsettelige verdipapirer notert på regulert marked skal ha et revisjonsutvalg eller lignende organ. 5.1.6 Risikostyring og intern kontroll Beskrivelsen av intern kontroll er tatt ut av anbefalingen fordi dette nå følger av regnskapsloven. Kommentaren som gjelder hva beskrivelsen bør inneholde, er beholdt. 5.1.7 Selskapsovertakelse Anbefalingen om at styret ikke bør forhindre eller vanskeliggjøre et overtakelsestilbud, er gjort absolutt. Det er tatt inn en anbefaling om avtaler mellom målselskap og tilbyder: Som hovedregel bør slike avtaler ikke hindre at målselskapet forsøker å skaffe konkurrerende bud. Heller ikke bør målselskapet tilby kompensasjon hvis budet ikke blir gjennomført, og i alle tilfeller bør slik kompensasjon være begrenset til tilbyders kostnader i forbindelse med tilbudet. Anbefalt at avtaler mellom målselskap og tilbyder som har betydning for hvordan markedet vurderer tilbudet, bør offentliggjøres. 5.2 Green Paper i EU om bedriftsledelse og selskapsstyring Europa-kommisjonen lanserte i april 2011 et Green Paper om bedriftsledelse og selskapsstyring for å bidra til økt fokus på corporate governance i europeiske virksomheter. Europaparlamentet uttalte seg om grønnboken i en ikke-lovgivende resolution 29. mars 2012, og etterlyste blant annet tema som ikke er behandlet i grønnboken, herunder styremedlemmers uavhengighet og interessekonflikt. Uttalt at EUs felles rammeverk for corporate governance bør få anvendelse for alle EUs noterte selskaper. Prosessen kan følges på www.europa.eu. 6 ANNET 6.1 Sammenkobling av selskapsregistre over landegrensene Det er fremsatt direktivforslag i EU om sammenkobling av selskapsregistre over landegrensene. Forslaget har til formål å lette adgangen til opplysninger i nasjonale registre for bedriftsinformasjon. Kommisjonen har foreslått at det opprettes et elektronisk nettverk mellom de nasjonale registrene og at det fastsettes en felles minstestandard for ajourførte opplysninger som skal være elektronisk tilgjengelige for tredjeparter over landegrensene. 6.2 Forslag om felleseuropeiske stiftelser Kommisjonen har over noe tid undersøkt om det bør etableres regler om en europeisk stiftelse (European Foundation Statute). Dette har i lang tid vært etterspurt av stiftelsesmiljøene, mens medlemsstatene i hovedsak har vært imot. Kommisjonen er opptatt av de vanskelighetene stiftelser møter når de driver grenseoverskridende virksomhet. Kommisjonen har gjennomført flere undersøkelser av om det vil være mulig og hensiktsmessig å etablere en egen europeisk stiftelsesform og det er store problemer knyttet til at det per i dag er store ulikheter mellom medlemsstatene når det gjelder hva som skal regnes som en stiftelse. Kommisjonen la 8. februar 2012 frem et forslag til en forordning om en ny europeisk stiftelsesform, European Foundation, forkortet FE. Forslaget fikk støtte i den økonomiske og sosiale komiteen i september i år, men lovgivningsprosessen er ikke ferdigstillet.

6.3 Norge bryter EØS-reglene ved å kreve stedlig momsrepresentant for utenlandske virksomheter i Norge I en begrunnet uttalelse fra 19. september 2012 konkluderer EFTAs overvåkningsorgan ESA med at Norge bryter EØS-reglene ved å stille krav om stedlig momsrepresentant for utenlandske virksomheter som ønsker å drive forretning i Norge. KLUGE har en stor corporate-avdeling med kontorer og advokater i Oslo, Bergen og Stavanger. Våre advokater rådgir i forbindelse med alle typer selskapsrettslige spørsmål, herunder stiftelse av selskap, endringer i eierforhold, løsning av aksjonærtvister, restrukturering, fisjoner og fusjoner, oppkjøp, utbytte og løpende selskapsrettslig rådgivning. Vi tar også løpende oppdrag for domstolene om selskapsrettslige spørsmål. Ved spørsmål ta kontakt med en av advokatene nedenfor. Atle Degré Partner Mob: +47 909 66 408 E-mail: atle.degre@kluge.no Atle Degré har bakgrunn blant annet som juridisk direktør ved Oslo Børs i perioden 2000 2010. Degré rådgir norske og utenlandske klienter innenfor selskapstransaksjoner, eierstyring og selskapsledelse og kapitalmarkedsrett. Frode Olsen Assosiert Partner Mob: +47 917 07 444 E-mail: frode.olsen@kluge.no Frode Olsen jobber særlig med problemstillinger i grenselandet mellom skatt, selskapsrett og regnskapsrett i tillegg til ren transaksjonsrådgivning, herunder utarbeidelse av kontrakter og kontraktsforhandlinger samt vurderinger av skattemessige forhold knyttet til transaksjoner. Linn Hoel Ringvoll Advokat Mob: +47 951 10 323 E-mail: linn.hoel.ringvoll@kluge.no Linn Hoel Ringvoll jobber med oppdrag innenfor bank/finansiering og selskapsrett, og har særlig kompetanse på internasjonale strukturer og tvister. Hun bistår jevnlig selskaper, aksjonærer og banker med strategisk og juridisk rådgivning, herunder utarbeidelse av selskapsdokumenter, låneavtaler og sikkerhetsdokumenter. www.kluge.no