A6/14 Masterutredning ved ALT

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 17.3.2014 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Øystein Wormdal Dato: 10.3.2014 A6/14 Masterutredning ved ALT Vedlegg: Oversikt over rektorers prioriteringer Oversikt over studenters prioriteringer Utdrag fra forskrift til opplæringsloven Utdrag fra studietilsynsforskriften Oversikt over timetall for skolefag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Oversikt over andel første- og toppstillinger ved fagseksjoner ved ALT Oversikt over masterstudier ved HiB, HiOA og UiS Tall for opptak til femårig GLU ved UiA og UiT Tall for opptak til og gjennomføring ved integrerte lektorprogram Økonomisk stipulering Utvikling av nye mastertilbud er sentralt for ALT. I strategisk plan for ALT står følgende om satsing på masterutdanning: Mål: «HiST-ALT skal ( ) gi attraktive tilbud innenfor relevante studieprogram på masternivå ved HiST eller i samarbeid med våre partnere. - Vi skal tilby attraktive masterstudier for 1-7. og 5-10. trinn. - Vi skal forberede på forventet innføring av femårig lærerutdanning med mastergrad ( ) Tiltak: - Vurdere og klargjøre hvilke nye mastertilbud som skal utvikles og sette i gang det langsiktige arbeidet mot akkreditering.» For ALT vil det være svært sentralt fremover å forberede for kommende femårig grunnskolelærerutdanning. Politiske signaler er utvetydige om at grunnskolelærerutdanningen skal bli en femårig masterutdanning, det er kun et spørsmål om når og i hvilken form den kommer. Her er det viktig at ALT er i forkant og har tanker om hvordan en femårig utdanning bør se ut. I dette arbeidet er det naturlig å se på mulige mastersatsinger. Dekan mener at følgende faktorer bør ha betydning for fremtidige prioriteringer: - Studentenes ønsker - Skolenes behov for kompetanse - Muligheter for fellesemner og sambruk av ressurser - Rekruttering og gjennomføring av studenter - Politiske signaler

2 HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 17.3.2014 I tillegg kommer kriterier av mer obligatorisk art: - NOKUTs kriterier for akkreditering - ALTs personalmessige og økonomiske rammer Vedlagt materiale er ment å belyse de nevnte faktorer. Det er gjennomført studentundersøkelse ved ALT på tredje studieår, hvor studentene er spurt om hvilke mastertilbud de er interesserte i. Videre er det gjennomført spørreundersøkelse med rektorer ved samarbeidsskoler, om hvilken kompetanse de vil prioritere ved tilsetting. Rektorenes innspill, timetall i LK06 og tilsettingskrav etter forskrift til opplæringsloven belyser skolenes behov for kompetanse. Sammenlikning mellom mastertilbud ved andre institusjoner viser at det er mulig med fellesemner og felles deler ved mastere med flere fordypningsretninger. Tall fra GLU ved UiA og UiT, samt tall fra integrerte lektorprogram, viser potensialet for integrert femårig utdanning. Tallene viser at gjennomføringen på integrerte studieprogram er relativt lav, hvilket gjør at dekan innstiller på heller å gå for en master av typen «3+2», det vil si løp hvor studentene først fullfører en bachelorgrad eller tilsvarende og deretter søker opptak til toårig masterprogram. I tillegg kommer NOKUTs kriterier som vi er underlagt. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning gir krav til institusjoner som skal etablere masterstudium. Relevant i sammenhengen er forskriftens kapittel 7 om akkreditering av studier. ALTs personalmessige og økonomiske situasjon er en rammefaktor som legger visse begrensninger på mulige mastersatsinger. Det stilles krav om en viss at fagmiljøet tilknyttet studiet er robust og tilfredsstiller minstekrav mht. første- og toppkompetanse. Videre arbeid: Utvikling av nye mastertilbud må utredes nærmere før det kan fattes endelig beslutning om søknad om akkreditering og eventuell oppstart. Dekanen foreslår følgende: Forslag til vedtak: Avdelingsstyret prioriterer videre satsing på masterstudier av typen «3+2». I det videre arbeidet skal tvungen trinninnretting ikke være førende, og det skal vurderes ulike løsninger for hele spennet fra 1-10. trinn. Masterstudier med flere fordypningsretninger, men med felles plattform, skal være et mål og et førende premiss i arbeidet. Avdelingsstyret gir dekan fullmakt til å sette ned grupper som skal arbeide videre med planer om masterstudier, herunder å foreta endringer i sammensetning og grunnlag for arbeidsgruppe vedtatt i sak A23/13. Søknad om akkreditering og mulig oppstart vurderes fortløpende i arbeidet.

Tilbakemelding fra rektorer om behov og ønsker for kommende masterstudier Utgangspunkt: E-post ble sendt til alle skoler som vi har praksissamarbeid med (76 e-postadresser). svar: 18 rektorer har svart: Av disse har 14 kommentert masterutdanning spesielt. Følgende ønsker ble meldt inn fra rektorene: - Ledelse, matematikk (Halsen ungdomsskole) - Norsk, matematikk, engelsk, spesped (Flatåsen skole) - Spesped, engelsk, matematikk (Klæbu ungdomsskole) - Fagdidaktikk (på barnetrinnet) (Strindheim skole) - Realfag (Strindheim skole) - Basisfag: Norsk, matematikk, engelsk (Sunnland skole) - Matematikk, norsk, engelsk (Utleira skole) - Norsk, engelsk, matematikk (Nardo skole) - Realfag og norsk (Lilleby skole) - Master ikke nødvendig, men ønskelig, ev. i norsk og engelsk (Selbu ungdomsskole) - Norsk, matematikk, spesped, engelsk (Orkanger barneskole) - Realfag, norsk, spesped (Nidarvoll skole) - Etterspør ikke master; spesped, norsk og fagdidaktikk kan være aktuelt (Lade skole) - Grunnleggende lese- skrive- regnekompetanse (Stavset skole) Oppsummering innmeldte fagområder og antall som ønsker dette: Norsk: 9 Matematikk: 7 Engelsk: 7 Spesped: 5 Realfag: 3 Fagdidaktikk: 2 Ledelse: 1 Grunnleggende lese- skrive- regnekompetanse: 1

Tilbakemelding fra studenter om behov og ønsker for kommende masterstudier Utgangspunkt: Spørreundersøkelse sendt vha. It s Learning til alle studenter ved ALT (1719 studenter). svar: 240 studenter har svart. Spørsmål til studentene, med oppslutning i prosent: Er du selv interessert i å ta masterutdanning? - Ja, rett etter grunnutdanning: 65,8 % - Ja, men vil jobbe noen år først: 27,9 % - Er ikke interessert i master: 6,3 % Innenfor hvilke tre fagområder tror du det vil være mest behov for masterkompetanse i grunnskolen? Matematikk Spesialpedagogikk/tilpass Norsk Naturfag Engelsk Kroppsøving Samfunnsfag RLE Kunstoghåndverk Musikk Mest behov Nest mest behov Tredje mest behov 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %100 % Førstevalg Andrevalg Tredjevalg Spesialpedagogikk/tilpasset opplæring 30,8 20 21,3 27,9 Matematikk 18,8 20 15 46,3 Norsk 18,8 10,8 15,4 55 Samfunnsfag 11,7 8,3 13,3 66,7 Kroppsøving 11,3 8,8 10,4 69,6 Naturfag 7,5 12,9 13,3 66,3 Engelsk 6,3 5,8 10,8 77,1 RLE 3,3 10,4 8,8 77,5 Kunstoghåndverk 3,3 3,8 7,1 85,8 Musikk 2,1 0,8 8,8 88,3

Innenfor hvilke tre fagområder er du mest interessert i å ta master? Spesialpedagogikk/tilpasse Matematikk Norsk Samfunnsfag Kroppsøving Naturfag Engelsk Førstevalg Andrevalg Tredjevalg RLE Kunstoghåndverk Musikk 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mest behov Nest mest behov Tredje mest behov Matematikk 53,8 26,7 8,3 11,3 Spesialpedagogikk/tilpasset opplæring 42,5 12,9 15 29,6 Norsk 22,1 22,9 24,6 30,4 Naturfag 11,3 16,3 11,7 60,8 Engelsk 10,4 11,3 14,6 63,8 Kroppsøving 4,2 5,4 8,8 81,7 Samfunnsfag 3,8 5,4 8,3 82,5 RLE 1,3 5 7,9 85,8 Kunstoghåndverk 0,8 1,7 8,8 88,8 Musikk 0,8 1,3 10 87,9 Hvilken faktor vil være viktigst for deg ved valg mellom ulike masterutdanninger? - Behov i skolen/ønske hos potensielle arbeidsgivere: 25,4 % - Egen interesse for faget: 64,6 % - Geografisk plassering av utdanning: 3,3 % - Annet: 0,8 % - Ikke besvart: 5,8 %

Forskrift av 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova Gjeldende kompetansekrav for undervisning: Det er krav om 60 SP i norsk, matematikk og engelsk for å undervise på ungdomstrinnet (8-10. trinn). Det er foreslått endringer i forskriften som innebærer skjerpede krav for å undervise på de ulike trinn i grunnskolen: - For 1-4. og 5-7. trinn er det foreslått krav om 30 SP i norsk og matematikk - For 8-10. trinn foreslås kravet om 60 SP i norsk, engelsk og matematikk. Videre er det foreslått krav om 30 SP i alle andre fag unntatt valgfag Saken var ute på høring i august 2013. Endringene var varslet å skulle tre i kraft 1.1.2014, men saken er fortsatt til behandling i Utdanningsdirektoratet. Utdrag fra gjeldende forskrift til opplæringslova kap. 14 (http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2006-06-23-724/kapittel_16#kapittel_16, lastet 10.3.2013) Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling (Opplæringslova 10-1 og 10-3) 14-2.Krav for tilsetjing i grunnskolen a) Tilsetjing i undervisningsstilling på barnetrinnet i grunnskolen 1) Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 1.- 4. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet - Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg - Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan - Faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. 2) Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 5.- 7. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan - Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning

tilsvarende minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 8.- 10. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget - Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning - Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget - Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Endra ved forskrifter 9 juli 2007 nr. 884 (i kraft 1 aug 2007), 4 mars 2008 nr. 214 (i kraft 1 0 aug 2008).

Forskrift av 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) HiST har status som høyskole, det innebærer at NOKUT må godkjenne et nytt masterstudium før studiet kan starte opp. Studietilsynsforskriften kapittel 7 oppstiller krav til institusjoner som søker akkreditering av enkeltstudier, herunder masterstudier. Utdrag fra studietilsynsforskriften kap. 7 (http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2013-02-28-237#kapittel_7, lastet 10.3.2013) Kapittel 7. Akkreditering av studier 7-1.Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a) Reglement og styringsordning b) Klagenemnd c) Læringsmiljøutvalg d) Utdanningsplan e) Vitnemål og Diploma Supplement f) Kvalitetssikringssystem. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal være oppfylt. Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. 7-2.Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Følgende forhold skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås: a) studiets innhold og oppbygning b) arbeids- og undervisningsformer c) eksamensordninger og andre vurderingsformer. Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset nivå, omfang og egenart for studiet.

Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. 7-3.Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: a) For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. b) For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. c) For tredje syklus fremgår kravene av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 tredje ledd. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulike sykluser gjelder i tillegg: a) For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. b) For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. c) For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå og med tilstrekkelig faglig bredde. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet.

Timetall i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) inneholder antall undervisningstimer i hvert skolefag, målt i klokketimer. (http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2013/udir-1-2013-kunnskapsloftet-fag--ogtimefordeling-og-tilbudsstruktur/udir-1-2013-vedlegg-1/2-grunnskolen/#a2.2, lastet 10.3.2013) Tabell 1 Ordinær fag- og timefordeling for elever på 1.-10.trinn skoleåret 2013-2014 Kolonne nr. 1 2 3 Fag/trinn (timer) 1.-4. trinn 5.-7. trinn Sum 1.- 7. trinn Med valgfag, timer. 8. -10. trinn Med valgfag, timer. Sum grunnskole Uten valgfag, timer. 8.-10. trinn Uten valgfag, timer. Sum grunnskole RLE - - 427 153 580 157 584 Norsk 931 441 1372 398 1770 398 1770 Matematikk 560 328 888 313 1201 313 1201 Naturfag - - 328 249 577 256 584 Engelsk 138 228 366 222 588 227 593 Fremmedspråk / språklig fordypning - - 0 222 222 227 227 Samfunnsfag - - 385 249 634 256 641 Kunst og håndverk - - 477 146 623 150 627 Musikk - - 285 83 368 85 370 Mat og helse - - 114 83 197 85 199 Kroppsøving - - 478 223 701 228 706 Valgfag - - 0 171 171 0 0 Utdanningsvalg - - 0 110 110 113 113 Elevrådsarbeid - - 0 - - 71 71 Fleksibel time - - 38 0 38 0 38 Fysisk aktivitet 0 76 76 0 76 0 76 Samlet minstetimetall 5 234 2 622 7 856 2 566 7 800

Utplukk 1-10 med valgfag Kolonne nr. 1 2 Fag/trinn (timer) 1.-4. trinn 5.-7. trinn Sum 1.-7. trinn Med valgfag, timer. 8. - 10. trinn Med valgfag, timer. Sum grunnskole RLE - - 427 153 580 Norsk 931 441 1372 398 1770 Matematikk 560 328 888 313 1201 Naturfag - - 328 249 577 Engelsk 138 228 366 222 588 Fremmedspråk / språklig fordypning - - 0 222 222 Samfunnsfag - - 385 249 634 Kunst og håndverk - - 477 146 623 Musikk - - 285 83 368 Mat og helse - - 114 83 197 Kroppsøving - - 478 223 701 Valgfag - - 0 171 171 Samlet minstetimetall 5 234 2 622 7 856

Personalsituasjon ved ALT antall personer i første- og toppstilling Tallene er oppdatert per mars 2014 Nøkkeltall: ansatte med førstekompetanse: 47,2 % av alle ansatte ved ALT per desember 2013 ansatte med toppkompetanse: 6,4 % av alle ansatte ved ALT per desember 2013 Oversikt over faglig personal ved ALT: Totalt antall årsverk årsverk første- og toppstilling årsverk førstestilling årsverk toppstilling Andel i førstestilling i prosent Andel i toppstilling i prosent Fagseksjon Engelsk 6,6 4 4 60,6 RLE 3,5 3 3 85,7 Kroppsøving 6,5 0,5 0,5 7,7 Kunst og håndverk 3,4 0,8 0,8 23,5 Matematikk 19,7 11,7 10 1,7 59,4 8,6 Musikk 3,6 1,6 1,6 44,4 Naturfag 11,6 8,6 8,6 74,1 Norsk 18,9 10,9 6,7 4,2 57,7 22,2 Pedagogikk 20,7 8 5 3 38,6 14,5 Samfunnsfag 5,25 3 3 57,1 Tegnspråk og tolking 9,85 3 2 1 33,9 Totalt 109,6 55,1 45,2 9,9 50,7 9,1

Studiemodeller for masterstudier ved HiOA, HiB og UiS Det tilbys master som bygger på grunnskolelærerutdanning ved flere universiteter og høyskoler. Her presenteres tre modeller som eksempler. Høyskolen i Bergen Master i utdanningsvitenskap Semester 4. Avhandlingen (22,5) 3. Fordypning del 2 Avhandlingen (22,5) 2. Fordypning del 1 Flerfagsdidaktikk (15stp) 1. Lærerarbeid (10stp) Vitenskapsteori, metoder og akademisk tekstarbeid (20stp) Fordypning 4 valgmuligheter: Pedagogikk fagdidaktikk, matematikk fagdidaktikk, norsk fagdidaktikk, engelsk fagdidaktikk Trinninndeling nevnes ikke GLU-retningslinjer om 15 stp som minste enhet fravikes Oppgave: 45 stp (skjev studiebelastning H/V)

Høyskolen i Oslo og Akershus Master i skolerettet utdanningsvitenskap Semester 4. 3. Masteroppgave 2. Fagfordypning 1. Fag, fagdidaktikk og didaktikk Vitenskapsteori og forskningsmetoder Fordypning 9 valgmuligheter: Engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norskdidaktikk (!), pedagogikk, RLE, samfunnsfag Trinninndeling nevnes ikke GLU-studenter kan få praksis (10 d.) knyttet til fagfordypning og dermed trolig GLUvitnemål etter fire år. Universitetet i Stavanger Master i utdanningsvitenskap Semester 4. Masteroppgave (40stp) 3. Vitenskapsteori og forskningsmetode Forum (5stp) Masteroppgave 2. Fagdidaktisk emne 3 Fagdidaktisk emne 4 1. Fagdidaktisk emne 1 Fagdidaktisk emne 2 Fordypning 4 valgmuligheter: Matematikkdidaktikk, norskdidaktikk, spesialpedagogikk, kroppsøving/idrett (samarbeid UiA og UiT) Trinninndeling nevnes ikke Første år av master kan inngå som valgfag i GLU (4. år)

Opptakstall for femårig grunnskolelærerutdanning ved UiA og UiT UiA Søkere totalt Primærsøkere År søkere kvinnelige søkere mannlige søkere Studieprogram Kvinneandel søkere Mannsandel søkere primærsøkere kvinnelige primærsøkere mannlige primærsøkere Kvinneandel primær -søkere tatt opp GLU 1-7 master GLU 5-10 master UiT 2011 96 74 22 77,08 22,92 12 9 3 75,00 25,00 10 2012 115 92 23 80,00 20,00 20 19 1 95,00 5,00 12 2013 121 97 24 80,17 19,83 18 17 1 94,44 5,56 12 2011 207 137 70 66,18 33,82 39 27 12 69,23 30,77 24 2012 305 187 118 61,31 38,69 46 27 19 58,70 41,30 40 2013 289 187 102 64,71 35,29 50 30 20 60,00 40,00 37 Søkere totalt Primærsøkere År søkere kvinnelige søkere mannlige søkere Mannsandel primærsøkere Studieprogram Kvinneandel søkere Mannsandel søkere primærsøkere kvinnelige primærsøkere mannlige primærsøkere Kvinneandel primær -søkere Mannsandel primærsøkere tatt opp GLU 1-7 master GLU 5-10 master 2010 330 227 103 68,79 31,21 65 46 19 70,77 29,23 34 2011 292 200 92 68,49 31,51 56 38 18 67,86 32,14 22 2012 306 201 105 65,69 34,31 58 46 12 79,31 20,69 29 2013 349 254 95 72,78 27,22 70 59 11 84,29 15,71 39 2010 419 249 170 59,43 40,57 96 50 46 52,08 47,92 59 2011 381 220 161 57,74 42,26 100 52 48 52,00 48,00 73 2012 455 257 198 56,48 43,52 93 45 48 48,39 51,61 55 2013 466 276 190 59,23 40,77 82 45 37 54,88 45,12 46

Tall for opptak og gjennomføring for femårige integrerte lektorprogram Estimert gjennomføringsgrad lektorprogram Institusjon Studium tatt opp 2008 gjennomført 2013 Beregnet gjennomføringsgrad i prosent Beregnet frafall i prosent NTNU Lektorutdanning i geografi 11 4 36,36363636 63,6363636 Lektorutdanning i realfag 40 14 35 65 Lektorutdanning i samfunnsfag 34 16 47,05882353 52,9411765 Lektorutdanning i språk 73 33 45,20547945 54,7945205 Sum/gjennomsnittlig gjennomføringsprosent NTNU: 158 67 42,40506329 57,5949367 UiB Lektorutdanning i fremmedspråk 44 9 20,45454545 79,5454545 Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk 15 3 20 80 Lektorutdanning i nordisk 17 5 29,41176471 70,5882353 Sum/gjennomsnittlig gjennomføringsprosent UiB: 76 17 22,36842105 77,6315789 UiT Lektorutdanning i realfag 9 1 11,11111111 88,8888889 Lektorutdanning i språk og samfunnsfag 33 10 30,3030303 69,6969697 Sum/gjennomsnittlig gjennomføringsprosent UiT: 42 11 26,19047619 73,8095238 UiS Lektorutdanning i realfag med teknologi 11 1 9,090909091 90,9090909 Sum/gjennomsnittlig gjennomføringsprosent UiS: 11 1 9,090909091 90,9090909 Gjennomsnittlig gjennomføringsprosent alle: 287 96 33,44947735 66,5505226 Forklaring: Beregningen tar utgangspunkt i opptakstall for 2008 og uteksaminerte kandidater i 2013. Beregningen er ikke gjennomført på individnivå og tar ikke høyde for studenter med avvikende studieprogresjon, supplerende opptak til høyere årskurs, avkortede studieløp pga. innpassing av fag, etc.

Kostnadsstipulering for masterstudier Det er satt opp tre beregninger, med hhv. 0, 20 og 40 % påslag for indirekte kostnader. Økonomisk bæreevne viser seg ved antall studenter som fullfører et påbegynt masterløp. fullførte studenter som kreves for at et mastertilbud skal være økonomisk bærekraftig ligger på 10 til 15. I det følgende sider vises forutsetningene for de ulike beregningene. STIPULERT ØKONOMI FOR MASTER - kategori D: 0 % indirekte kostnader Studiestart 2015 satser fra 2014 Forutsetninger: - Beregnet for opptak av 15 studenter og 100 % fullføring på 2 år - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 562,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 0 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 73 000,-, kategori D pr student - Av basisbevilgning til studieplasser går 40 % til HA - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 51 000,-, kategori D pr student fullført 1. studieår (60 studiepoeng): Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE-produksjon studenter timer 35 % FoU studieplasser D i 2017 15 stud 1400 786 800 657 000 765 000 2. studieår (60 studiepoeng): Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE-produksjon studenter timer 35 % FoU studieplasser D i 2018 15 stud 700 393 400 657 000 765 000 Veiledning 900 505 800 Masteroppgave 30 stp. Veiledning: 60 timer i veiledning pr student Kostnader/inntekter pr studieår samme forutsetninger som ovenfor Skoleår Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE- 35 % FoU studieplasser D produksjon 2015-16 1.år 786 800 657 000 0 2016-17 1. og 2.år 1 686000 1 314000 0 2017-18 1. og 2.år 1 686000 1 314000 765 000 2018-19 1. og 2.år 1 686000 1 314000 1 530000 2019-20 1. og 2.år 1 686000 1 314000 1 530000 *) SPE-produksjon kommer pr kalenderår, dvs kr 765000 i 2017 og kr 1530000 i 2018 og 2019

FINANSIERING AV MASTER pr student Kostnader og inntekter pr inntatt og produsert student, kategori D Forutsetninger: - Opptak og fullført - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 780,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 40 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 73 000,-, kategori D pr student, minus 40 % til HA vil si kr 43 800,- pr studieplass til ALT - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 51 000,-, kategori D pr student fullført Lønnskostnad Bevilgning kat D SPE-produksjon Resultat studenter pr stud (40 % til HA) pr 60 stp 10 168 600 43800 51000-73800 11 153 270 43800 51000-58470 12 140 500 43800 51000-45700 13 129 700 43800 51000-34900 14 120 430 43800 51000-25630 15 112 400 43800 51000-17600 16 105 380 43800 51000-10580 17 99180 43800 51000-4 380 18 93670 43800 51000 +1 130 19 88740 43800 51000 +6 060 20 84300 43800 51000 +10 500 21 80290 43800 51000 +14 510 22 76640 43800 51000 +18 160 23 73300 43800 51000 +21 500 24 70250 43800 51000 +24 550 25 67440 43800 51000 +27 360

STIPULERT ØKONOMI FOR MASTER - kategori D: 20 % indirekte kostnader Studiestart 2015 satser fra 2014 Forutsetninger: - Beregnet for opptak av 15 studenter og 100 % fullføring på 2 år - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 675,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 20 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 73 000,-, kategori D pr student - Av basisbevilgning til studieplasser går 40 % til HA - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 51 000,-, kategori D pr student fullført 1. studieår (60 studiepoeng): Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE-produksjon studenter timer 35 % FoU studieplasser D i 2016 15 stud 1400 945 000 657 000 765 000 2. studieår (60 studiepoeng): Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE-produksjon studenter timer 35 % FoU studieplasser D i 2017 15 stud 700 472 500 657 000 765 000 Veiledning 900 607 500 Masteroppgave 30 stp. Veiledning: 60 timer i veiledning pr student Kostnader/inntekter pr studieår samme forutsetninger som ovenfor Skoleår Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE- 35 % FoU studieplasser D produksjon 2015-16 1.år 945 000 657 000 0 2016-17 1. og 2.år 2 025000 1314000 0 2017-18 1. og 2.år 2 025000 1314000 765 000 2018-19 1. og 2.år 2 025000 1314000 1 530000 2019-20 1. og 2.år 2 025000 1314000 1 530000 *) SPE-produksjon kommer pr kalenderår, dvs kr 765000 i 2017 og kr 1530000 i 2018 og 2019 FINANSIERING AV MASTER pr student Kostnader og inntekter pr inntatt og produsert student, kategori D Forutsetninger: - Opptak og fullført - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 780,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 40 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 73 000,-, kategori D pr student, minus 40 % til HA vil si kr 43 800,- pr studieplass til ALT - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 51 000,-, kategori D pr student fullført Lønnskostnad Bevilgning kat D SPE-produksjon Resultat

studenter pr stud (40 % til HA) pr 60 stp 10 202 500 43800 51000-107 700 11 184 090 43800 51000-89290 12 168 750 43800 51000-73950 13 155 770 43800 51000-60970 14 144 640 43800 51000-49840 15 135 000 43800 51000-40200 16 126 560 43800 51000-31760 17 119 120 43800 51000-24320 18 112 500 43800 51000-17700 19 106 580 43800 51000-11780 20 101 250 43800 51000-6 450 21 96430 43800 51000-1 630 22 92050 43800 51000 +2 750 23 88040 43800 51000 +6 760 24 84380 43800 51000 +10 420 25 81000 43800 51000 +13 800

STIPULERT ØKONOMI FOR MASTER - kategori D: 40 % indirekte kostnader Studiestart 2015 satser fra 2014 Forutsetninger: - Beregnet for opptak av 15 studenter og 100 % fullføring på 2 år - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 780,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 40 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 73 000,-, kategori D pr student, minus 40 % til HA vil si kr 43 800,- pr studieplass til ALT - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 51 000,-, kategori D pr student fullført 1. studieår (60 studiepoeng): Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE-produksjon studenter timer 35 % FoU studieplasser D i 2017 15 stud 1400 1 092 000 657 000 765 000 2. studieår (60 studiepoeng): Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE-produksjon studenter timer 35 % FoU studieplasser D i 2018 15 stud 700 546 000 657 000 765 000 Veiledning 900 702 000 Masteroppgave 30 stp. Veiledning: 60 timer i veiledning pr student Kostnader/inntekter pr studieår samme forutsetninger som ovenfor Skoleår Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE- 35 % FoU studieplasser D produksjon 2015-16 1.år 1 092000 657 000 0 2016-17 1. og 2.år 2 340000 1 314000 0 2017-18 1. og 2.år 2 340000 1 314000 765 000 2018-19 1. og 2.år 2 340000 1 314000 1 530000 2019-20 1. og 2.år 2 340000 1 314000 1 530000 *) SPE-produksjon kommer pr kalenderår, dvs kr 765000 i 2017 og kr 1350 000 i 2018 og 2019 FINANSIERING AV MASTER pr student Kostnader og inntekter pr inntatt og produsert student, kategori D Forutsetninger: - Opptak og fullført - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 780,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 40 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr 73 000,-, kategori D pr student, minus 40 % til HA vil si kr 43 800,- pr studieplass til ALT - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr 51 000,-, kategori D pr student fullført Lønnskostnad Bevilgning kat D SPE-produksjon Resultat

studenter pr stud (40 % til HA) pr 60 stp 10 234 000 43800 51000-135 600 11 212 730 43800 51000-117 930 12 195 000 43800 51000-100 200 13 180 000 43800 51000-85200 14 167 140 43800 51000-72340 15 156 000 43800 51000-61200 16 146 250 43800 51000-51450 17 137 650 43800 51000-42850 18 130 000 43800 51000-35200 19 123 160 43800 51000-28360 20 117 000 43800 51000-22200 21 111430 43800 51000-16630 22 106 360 43800 51000-11560 23 101 740 43800 51000-6 940 24 97500 43800 51000-2 700 25 93600 43800 51000 +1 200