Forhåndskartlegging for TBM tunneler, laboratorietester og fremdrift/slitasjeprognoser



Like dokumenter
Hva skjer i berget under kutterne på en TMB?

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

Rapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Sprak i TBM-tunneler

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

Digitalisering i anleggsfasen

Bakgrunn. Sikkerhet mot eksplosjoner. Økt bruk av store glassflater i bygg. Terroristangrep Ulykker. Kilde: Statsbygg.no

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Kort om RMi (rock mass index) systemet

Novapoint Tunnel. Jan Erik Hoel Vianova Systems. Mange av slidene er produsert av Tore Humstad Statens vegvesen

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger

Kortreist stein Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Vil du jobbe som forskningsassistent?

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode. Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen?

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Norsk forening for Fjellspreningsteknikk Teknisk rapport nr. 18. Teknisk rapport nr. 18. Kort innføring i borparametertolkning

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

TEKNISK RAPPORT 17. Kort innføring i bruk av TBM

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire?

Bergmekaniske prinsipper / undersøkelse- og målemetoder. Charlie C. Li Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU

Undersøkelse av potensialet for bruk av MWD teknikker i kvalitetskartlegging av Gusdal olivinforekomst, Åheim.

Kortreist stein NADim 2016

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Novapoint Tunnel. for geologisk kartlegging og rehabilitering. Tore Humstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Brukerkonferanse, Molde, 11.5.

Måling av ST på scenen i konsertsaler

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Slik bygges jernbanetunneler

Alkalireaksjoner i betongdammer

Forinjeksjon med styrt aksellerert herding av mikrosementer. Karl Gunnar Holter Hallandsås, 1. desember 2011

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold

Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

HÅNDBOOK. Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning

TBM teknologi for løsmasser

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Ulriken tunnel. Anvendelse av steinmaterialer

HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?

Dimensjonering av RD peler

Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Modellering av tunnelsnitt for strekningen Ulven-Sinsen

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

FOLLOBANEN: BERGMEKANISK OPPFØLGING. Kristin H. Holmøy & Nghia Q. Trinh

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

NFF temadag

RAPPORT. E39 Vikane Eikangervåg. Gang- /sykkelveg GEIR BERTELSEN GEOLOGISK RAPPORT FOR REGULERINGSPLAN. 1 av 18

Geologi. Fv. 710 Bjugn fabrikker, bergskjæringer Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelingen. Ud980D-GEOL-R01

Grunnforsterkning - Jetpeler november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

for svak pukk Innovative stabiliseringsmetoder Ph.D. prosjekt: 29 november 2018 NADim Seminar, Oslo Diego Maria Barbieri, Ph.D.

Ny jordmodell for skandinaviske leirer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Montasjeteknikk for stålbyggere

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

LANGHULLSBORING BODØ KOMMUNE

Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

RAPPORT INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG STATENS VEGVESEN REGION SØR E134 GVAMMEN-ÅRHUS BERGSKJÆRING OPPDRAGSNUMMER R41

BegrensSkade Begrensning av skader som følge av grunnarbeider Oppsummering

Bruk av TBM til driving av vegtunneler i Norge

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge

Bergsprengning Tunnelkontur. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet

FORUNDERSØKELSER FOR TUNNELDRIFT PREINVESTIGATIONS FOR TUNNELLING. Geo-ingeniør Arild Palmstrøm Ingeniør A. B. Berdal A/S SAMMENDRAG

28.1 SAMMENDRAG SUMMARY

16. Mars Norges Geotekniske Institutt

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Samfunnsøkonomenes prognosepris

NGF In situ seminar Stjørdal CPTU i kvikkleire Generelle erfaringer og praktisk eksempel

Inspeksjonshåndbok. Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Optimization Design of a Fluxswitching. Ruiwu Cao University of Michigan-Dearborn

Eksamensoppgave i ST0103 Brukerkurs i statistikk

Ulike typer screening

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

Fjellbolting Prinsipper og Applikasjoner

Transkript:

Forhåndskartlegging for TBM tunneler, laboratorietester og fremdrift/slitasjeprognoser Pål Drevland Jakobsen og Amund Bruland

Innhold Prognosemodeller inndrift og kutterlevetid Laboratorietesting Kartlegging i felt /oppsrekking Prognose-eksempel Enkel parametersensitivitet «Treffsikkerhet» Svakheter og begrensninger Oppsummering

Prognosemodeller Oversikt over noen TBM prognosemodeller 1976 First edition NTNU Model 1984 Büchi 1993 CSM Model (Rostami and Ozdemir) 1998 NTNU Model (Bruland) 2006 RME (Bieniawski) 2009 Gong and Zhao 2014 Soft Ground AbrasionModel (Jakobsen) 1976 2014 1976 Graham 1978 Farmer and Glossop 1994 Luleå University (Nelson et al.) 1997 CSM Model (Rostami) 2000 QTBM (Barton) 2009 Hassanpour et al.

Prognosemodeller Colorado School of Mines (CSM modellen) Input TBM Kutterparametere (radius, tykkelse, avstand) TBM diameter TBM RPM Matekraft og dreiemoment Input geologi Identasjonstest Trykkfasthet Strekkfasthet Cerchar Abrasivity Index (CAI) Oppsprekkingsgrad? Output Krefter på kutterverktøy Netto inndrift Brutto produksjon TBM utnyttelsesgrad

Prognosemodeller CSM / CAI

Prognosemodell NTNU Input TBM Kutterdiameter og antall TBM diameter Matekraft rpm Input geologi Oppsprekkingsklasse Drilling Rate Index (Bergartens sprøhet juster med hardhet) Cutter Life Index (Bergartsens abrasjonsegenskaper og hardhet) Porøsitet Kvartsinnhold Output Netto inndrift Brutto produksjon TBM utnyttelsesgrad Kostnad

Prognosemodell NTNU Drilling Rate Index (DRI) DRI består av sprøhetstall (S 20) og overflatehardhet (Sievers J test) Gir et estimat for netto borsynk på «intakt bergprøve»

Prognosemodell NTNU Cutter Life Index Cutter Life Index består av bergartens slitasjeverdi målt med AVS og overflatehardhet

NTNU Prognose Oppsprekkingsgrad Type oppsprekking Stikk Sprekke (kan følges gjennom hele tunneltverrsnittet) Oppsprekkingsavstand Orientering av oppsprekking til tunnelakse Fracture class (joints/fissures) Average spacing between the planes of weakness a f (cm) Range class (cm) O 240 O + 190 160 240 O - I 140 110 160 I - 90 60 110 I 40 37.5 60 I + 35 32.5 37.5 I-II 30 27.5 32.5 II - 25 22.5 27.5 II 20 17.5 22.5 II - III 15 12.5 17.5 III 10 8.75 12.5 III - IV 7.5 6.25 8.75 IV 5 4 6.25

NTNU prognose Oppsprekkingsklasse 0+ og III-IV

NTNU Prognose Oppsprekkingsklasse (St II- og St IV)

NTNU prognose Oppsprekkingsklasse Noen ganger er det vanskeligere (foto. Edvard Dahl)

Prognosemodell Oppsprekkingsklasse i fra kjerner 4 3, & '. E I I K H A + = I I 5 J 1 1 5 J 1 1 5 J 1 5 J 1 1 1 1 8 Orientering er vanskelig Oppsprekking-grad er enkelt Men; «De fleste kjernehull er boret i søk av svakhetsoner. TBM prognose må inneholde «gjennomsnitt» bergmasse

Oppsprekkingsklasse, RQD eller Q boret versus sprengt

Eksempel NTNU prognose modell Input Netto inndrift (m/h), ukeproduksjon(m/uke (120 h)), kutterlevetid (m3/c) og kostnader (%) er estimert for DRI 35 og 60 CLI 8 og 25 Oppsprekkingsklasse, St 0,5 og St II Kvartsinnhold 25%, porøsitet 1%, TBM 8 m diameter Modell DRI CLI 1 60 25 St II+ Oppsprekk 2 60 25 St 0,5 3 35 8 St II+ 4 35 8 St 0,5

Eksempel NTNU prognosemodell Netto inndrift (m/h) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 DRI 60 St II+ DRI 60 St 0,5 DRI 35 St II+ DRI 35 St 0,5

Eksempel NTNU prognosemodell Ukeproduksjon 160 140 120 100 80 60 40 20 0 DRI 60 St II+ DRI 60 St 0,5 DRI 35 St II+ DRI 35 St 0,5

450 Eksempel NTNU prognosemodell Kutterlevetid faste kubikk per kutter 400 350 300 250 200 150 100 50 0 CLI 25 CLI 25 CLI 8 CLI 8

180 Eksempel NTNU prognosemodell Relative kostnader (%) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 DRI 60 St II+ DRI 60 St 0,5 DRI 35 St II+ DRI 35 St 0,5

Prognosemodell NTNU Treffsikkerhet Sammenligning mellom NTNU modell fra 1998 og 1994 med inndrift i Midmar (Sør-Afrika)

Treffsikkerhet

Prognosemodell Treffsikkerhet

Treffsikkerhet NTNU oppsprekkingsklasse (0-IV) og nettoinndrift (m/h)

Prognosemodeller Utvikling NTNU PhD student Javier Macias validerer/oppdaterer modellen RPM Øker empirisk data Tar inn 10-15 års TBM utvikling Bruk av skum PhD student Solveig Vassenden studerer på brytning av berg under kutter Sprekkedannelse ved ulik matekraft PhD student Yongbeom Seo validerer TBM erfaringer med numeriske analyser Størrelse på kaks Brytning av berg (TBM operation) Deformasjoner på kuttere (ikke abrasjon)

Oppsummering TBM prognoser kan benyttes av Akademia Byggherrer/konsulenter på planleggingsstadiet Entreprenører i anbudsregning Disputter Oppgjør TBM prognoser har sine svakheter Empiri-basert Sensitiv for input parametere Tar ikke/tar sjelden hensyn til TBM operatør Det finnes flere TBM prognosemodeller. Oppsprekking er en viktig input parameter Kartlegging av oppsprekking er viktig i inntakt bergmasse utenfor svakhetssoner (husk 100 % av tverrsnittet bores i motsetning av 0,2-0,5% i B&S)