Juleavisen 13 Tradisjonell julehandel Omsetningen i julehandelen gikk opp med 9,6 prosent fra uke 47til 48. Dette viser at vi fortsetter å handle mer. Tradisjoner er viktige for nordmenn, så julehandelen skjermes tross dystre utsikter. Side 16 Toppliste for harde pakker side 14 Da nissen ble Coca Cola rød side 2 Kan du bytte julegaven? Juletid er høytid, også for bytte av gaver! Men hvilke rettigheter har du som forbruker med hensyn til å få byttet gaven, eller å få pengene tilbake? Vi gir deg en rask innføring i gjeldene lover og regler, samt nyttige tips om hvordan du kan best mulig sikre deg bytterett på gavene. Side 4 Lag deg ferdigmaten selv side 10 7 ting til julebaksten side 20 Dette spiser vi i julen Ni av ti spiser ribbe eller pinnekjøtt på julaften, og folk flest fortsetter å kose seg med tradisjonell norsk julemat i hele romjulen. Det viser en større kartlegging Ipsos MMI har gjort for MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Side 11 Verdens minste hund men med stor personlighet Chihuahua er verdens minste hunderase, med en normalvekt fra bare 1 til 3 kg. Den lille hunden er mer populær en aldri før, og har blitt nærmest umulig å oppdrive med lange ventelister hos oppdretterne. Vi gir deg et lite innblikk i den lille krabatens historie og dens væremåte. Se side 23
2 juleavisen 13 Da nissen ble rød.. Selv om han kan spores tilbake til 300-tallet, er ikke mer enn drøye 70 år siden julenissen fikk sin røde drakt, og årsaken var faktisk en amerikansk reklamekampanje av en av verdens største merkevarer. Den amerikanske reklametegneren Haddon Sundblom er mannen bak den moderne nissen. I 1931 lagde Sundblom, på oppdrag fra Coca-Cola, en reklameplakat med en brusdrikkende julenisse. Rett til filmen Plakaten ble raskt populær, og snart ble Sundbloms Santaskikkelse identisk med den virkelige Santa Claus over store deler av verden. Det var også Sundblom som lanserte det store hvite skjegget, det røde antrekket med hvite skinnkanter og den røde topplua. Året etter sto Walt Disney for to korte tegnefilmer med Sundbloms nisse i hovedrollen, og dermed var nissens nye identitet ytterligere sikret, ifølge folkloristen Velle Espeland, som har skrevet boken Julenissen og andre nissar. Ingen nykomling Santa, eller Santa Claus er imidlertid ingen amerikansk oppfinnelse. Opprinnelig het han Sankt Nikolaus, og kom fra det som i dag er Tyrkia. På 1300- og 1400-tallet var det skikk å gi barna gaver 6. desember, som var minnedagen for Sankt Nikolaus. Etter hvert begynte voksne også å kle seg ut som helgenen når de små presangene skulle deles ut. Etter reformasjonen ble det ikke lenger stuerent å feire katolske helgener, men Nikolaus-skikken overlevde i Nederland, der den feires den dag i dag. I andre protestantiske land ble imidlertid skikken med gaver til barna flyttet til jula og feiringen av Jesu fødsel. I Tyskland ble det etter hvert Jesusbarnet som kom med presanger. Utover 1700-tallet ble det stadig vanligere med julegaver til barna, og det vokste fram en hel hærskare med ulike figurer som delte dem ut. Noen steder kunne den glade giver ligne på Nikolaus, i Tyskland dukket det opp en figur kalt Weihnachtsmann, eller Julemannen, og i England kom Father Christmas. Enkelte steder i Tyskland og Frankrike var det også en kvinne som kom med presanger. Nederlandske etterkommere i New York holdt fast på den gamle tradisjonen med Sant Nikolaus. På 1800-tallet skrev den amerikanske professoren Clemet Moore, som var gift med Nissefar: Selv om han kan spores tilbake til 300-tallet, er ikke mer enn drøye 70 år siden julenissen fikk sin røde drakt, og årsaken hevdes å være en amerikansk reklamekampanje. en dame av nederlandsk slekt, et juledikt til barna sine om den gavmilde Nikolaus. Han var kledd i skinnklær, og kjørte en slede trukket av reinsdyr. I diktet er han en liten, gammel mann som røyker krittpipe, og han klatret inn gjennom pipene og la presanger i strømpene som hang til tørk rundt peisen. I 1823 ble det trykt i et amerikansk magasin, men diktet ble ikke populært før det ble illustrert i 1848. Da kom det også ut i bokform, og den lille boka ble en ettertraktet julegave. Med årene vokste Santa i popularitet, og tegneren som hadde illustrert diktet, utbroderte etter hvert historien. Han fant opp en egen by, Santas protokoller med snille og slemme barn, julenisseverkstedet og julenissens hjelpere. Dagens europeiske julenisse er den amerikanske Santa med et unntak. I Europa har nissen beholdt den fotside kappen som sankt Nikolaus gikk kledd i. Fargen på kappen er imidlertid Coca-Cola rød. Nordmenns forhold til nissen er uklart fordi vi som andre ikke skiller mellom julenissen og fjøsnissen, skriver forfatterne av boken Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Skribentene konkluderer med at fjøsnissen har vunnet på hjemmebane, men at Santa regjerer i kjøpesentrene.
juleavisen 13 3 DITT STED FOR VELVÆRE! HUDEPLEIE, MAKEUP, NEGLER VOKSING, BRYN, MASSASJE ++ PERMANENT MAKEUP 30% Alltid se nysminket ut? Vi har gleden av å tilby våre kunder 30% rabatt på alle permanent makeup behandlinger denne måneden! Vår sertifiserte og erfarne Linergist Vibece Tranøy utfører permanent makeup behandlingene. Permanent Makeup er en mild form for tatovering, som vi kaller mikropigmentering. Behandling kan utføres på øyenbryn, eye liner/øyenvippekant og lepper. Resultatet varer 1-3 år. Stikk gjerne innom oss for en rask konsultasjon. GAVEKORT! med gode rabattmuligheter, til noen du er glad i! Kan også brukes BeWell Klinikken på Kvadrat, og på alle våre produkter og behandlinger. Gi noen du er glad i en velvære opplevelse! + Negledesign, vi er Norges største! + Hudpleie, voksing, bryn og makeup + Rynkebeh.: fillere, injeksjoner, -20% + Permanentmakeup: -30% rabatt! + Massasje, fysio, naprapati (BeWell) + Tilbud gjelder 1 mnd fra utgivelse Makeup Art på Kvadrat. 2.etg Tlf: 51 96 01 15 Web: www.makeup-art.no
4 juleavisen 13 Rett til å bytte gaver? Du kan bytte julegaven. Men den som handler bør skaffe et byttebevis. Først da er du på den helt sikre siden. Verken forbrukerkjøpsloven eller andre lover gir deg rett til å bytte en feilfri vare. Som kunde har du ingen lovbestemt «angrefrist» eller bytterett ved kjøp i vanlig forretning. Men selv om dette ikke er bestemt i lov, har bytte i flere bransjer vært praktisert så lenge at det må sies å ha blitt en sedvane. Dette gjelder spesielt for typiske gaveartikler som klær, bøker, smykker, sølvtøy, leker, CD'er osv. For å bytte, er det en klar forutsetning at det dreier seg om en ubrukt og uskadet vare. Selgeren må med andre ord uten problemer kunne legge frem varen til nytt salg. At varen er pakket ut, kan være nok til at selgeren kan nekte å bytte dersom emballasjen er skadet. Bør jeg spørre om byttereglene ved kjøp? Det er alltid lurt å være føre var. Ved kjøp av julegaver er det kanskje spesielt viktig å sjekke ut om en kan bytte varen, siden det alltid er vanskelig å vite om gaven faller i smak eller passer. Et byttebevis som pakkes sammen med varen, er en nyttig bekreftelse for hvor varen er kjøpt - og at det er inngått avtale om bytterett. Gode tilbud Flere butikkjeder halverer prisene allerede 48 timer etter at julepapiret er revet av pakkene. Det kan utnyttes hos flere. Hos Elkjøp og Hennes & Mauritz, som har henholdsvis tretti og ti dagers returrett, kan du vente til salget braker løs og få to for den ene du pakket opp på julaften, noe annet, mer, eller mellomlegget tilbake. - Enkelte velger å utnytte salget hvis varen de fikk til jul er blitt nedsatt. Så lenge du holder deg innen byttetiden og salget har startet, er det helt greit. Vi benytter samme byttemønster hele året med ti dagers full returrett. Har du kvittering, får du pengene tilbake og hvis ikke, tilgodelapp. For øvrig er vi ganske fleksible, men lappene bør helst sitte på plagget. Og undertøy tar vi ikke tilbake, opplyser Pernille Nordal i administrasjonen på Hennes og Mauritz hovedkontor. Verken forbrukerkjøpsloven eller andre lover gir deg rett til å bytte en feilfri vare. Men selv om dette ikke er bestemt i lov, har bytte i flere bransjer vært praktisert så lenge at det må sies å ha blitt en sedvane. Også hos Elkjøp har du mulighet til å benytte salget for hva det er verd uten å ta hensyn til hva søsknene brukte av hundrelapper for å spleise til den siste ipoden eller dvd-spilleren. Hvis varen er kjøpt 19 desember, kan den byttes med full returrett innen 19 januar. Er produktet blitt nedsatt på den tiden, får du mellomlegget tilbake mot kvittering eller kan bytte i annet. Eventuelt kan du få tilgodelapp på det varen i utgangspunktet kostet, selv om den er nedsatt til halv pris. Opp til deg Ettersom bytterett ikke er noen selvfølgelig rettighet fastsatt ved lov, men en sedvanlig praksis som har utviklet seg over tid og noe de fleste butikker tilbyr gjennom velvilje, minner vi deg på det du kanskje vet men glemmer idet du begir deg ut på den sedvanlige bytterunden. Første selvfølgelige påminnelse når du skal bytte genseren som kjæresten dessverre bommet fullstendig på, blir dermed å møte selger med et ydmykt og høflig oppsyn. Selv om de fleste butikkene lar kundene bytte under god og dårligere service, er det viktig at du som forbruker ikke påberoper deg en rett du i utgangspunktet ikke har og forventer at du får byttet gjennom hissig skrik og skrål i kassa. Da er nemlig slaget tapt og du kan se langt etter en ny bukse eller genser, dersom selger er vrang eller har en mindre heldig dag. Uansett hvor ubrukt plagget er. Har du kvitteringen, har selger uansett lite å stille opp med. De færreste har imidlertid kvittering på julegaver som jo er kjøpt av andre. Ingen av kjedene krever derfor denne på bytte av julegaver. Men som generelt byttetips ellers i året, er du sikker hvis du har tatt vare på den. Også i forhold til å få pengene tilbake i de butikkene som praktiserer returrett. Husk byttelapp Har du med byttelappen som eventuelt fulgte med julegaven, latt emballasjen på produktet være uåpnet eller lappene henge på plagget og enda bedre; beholdt papiret som selger flittig benyttet under innpakking, skal det svært mye til for at du ikke får byttet produktet. Hos mange bør du ha byttelapp dersom varen ikke lenger finnes i butikken. Den populære sportskjeden praktiserer heller ingen form for returrett innen en viss periode.- Men vi tar alltid inn julegaver med byttelapper og jenker oss så langt vi kan, så lenge varen er i butikken. Har du kvittering, får du som regel igjen det du har betalt, sier daglig leder, Lars Selbo i Anton Megastore i Sandvika. Sportskjeden er blant de få som opererer med førjuls- i stedet for januarsalg. - Vi har førjulsalg på ski og sånt. Så det blir ikke billigere i januar hos oss, fortsetter Selbo. Bevar forseglingen Sørg for at forseglingen på elektroniske produkter som cd er og dvd er blir bevart. En del butikker praktiserer muligheten for å bytte hva du vil når du vil så lenge du ikke har åpnet forseglingen. Da har du ingen mulighet til å erstatte produktet, uansett hvor høyt du gnåler om at du skulle bare testhøre en eneste gang for å se om du kanskje likte samlingen med powerballadene litt bedre enn du trodde likevel. Motstår du fristelsen til å testlytte og se henholdsvis cd en og dvd-filmen, kan produktet byttes overalt i landet uansett hvor det er kjøpt og uten at du trenger kvittering. Praksisen er ikke overraskende den samme hos alle musikkjedene. Ved fallesalg, kan varen, dersom den er satt ned siden sist, byttes til flere som er billigere. Ulik praksis Klesskjedens byttepraksis avhenger litt av pris og eksklusivitet. Mens Ferner Jacobsen har forholdsvis strikte rammer i forhold til julegavenes byttefrist, strekker Dressmann seg svært langt, også i forhold til bytteobjektets tilstand. Angrerett ved netthandel Julegaverushet har altså nettopp senket seg før den hysteriske byttetiden bryter ut etterfulgt av salget. Hva du får til over disken avhenger av deg selv og butikkens individuelle praksis. Posten har for øvrig hatt jevn økning i julepakkene de siste årene. Den største andelen kommer av økt netthandel. Så er du blant dem som skygget unna butikkene under gavehandelen og flittig benyttet fjernsalg og julehandel over telefon- eller internett, husk at du ifølge norsk lov har 14 dagers angrerett, ifølgre Forrukerrådet
Selge bolig? Vi har spesialisert oss på eiendomsmegling siden 1975, dette gir deg som boligselger en trygghet gjennom hele salgsprosessen. Årets julegave til boligselgere Kontakt oss i dag, så vil vi fortelle deg om vår julegave til deg om du velger å bruke oss til å selge boligen din. I Krogsveen loser vi deg trygt gjennom salgsprosessen, frem til et vellykket salg - sånn at du kan gå en avslappende jul møte. Vi gir deg tilgang på flere kjøpere Se hvor mange som er interessert i din bolig ved å skanne QR-koden Gi bud med mobilen Krogsveen bud-app gjør budrunden enklere og mer tilgjengelig for budgivere. Les mer ved å skanne QRkoden Krogsveen avd. Stavanger Nedre Strandgate 33 Tlf: 51 84 15 50 stavanger@krogsveen.no Krogsveen avd. Sandnes Langgata 59 Tlf: 51 97 19 80 sandnes@krogsveen.no www.krogsveen.no
6 juleavisen 13 BeWell Klinikken www.be-well.no Kvadrat, 2 etg. Tlf: 51 96 01 17 Du må oppgi rabattkode: Kvadrat bewell KLINIKKEN PÅ KVADRAT KJØPESENTER PANNE SINTERYNKE ØYERYNKER KINNBEN VERTIKALE LINJER SMILERYNKER FYLDIGERE LEPPER INNTIL 20% RABATT PÅ ALLE INJEKSJONER FILLERE OG PEELINGER MASSASJE -20% FOR NYE KUNDER HØY KVALITET ER DIN TRYGGHET BeWell Klinikken har en av Rogalands mest erfarne sykepleiere for kosmetiske behandlinger, Elin Reilstad. Vi benytter i tillegg kun produkter av meget høy kvalitet. FYSIOTERAPI FOR FØRSTEGANGS BEHANDLING: GAVEKORT KAN BRUKES PÅ BÅDE BEWELL KLINIKKEN OG MAKEUP ART -50% DEN PERFEKTE GAVE!
juleavisen 13 7 Godt norsk julebord! Det er snart slutt nå, de siste gikk vel av stabelen omtrent for en uke siden: Julebordene. Julebordet slik vi kjenner det i dag, er en relativt ny oppfinnelse. Men etterkrigstidens julematorgier har røtter som går langt tilbake. Julebordet er først og fremst en matfest, men det er også sterkt knyttet til forventninger om sex og fyll. Selve julebordets festform synes å ha røtter tilbake til de gamle romerske saturnaliaskikkene, altså etterlevninger etter den førkristne romerske desemberfesten, en ukelang løssluppen og kollektiv beruselse der vanlige regler og forbud ble satt til side. Matdelen av festen (derav navnet), stammer på sin side fra det gamle bondesamfunnets skikk med å la bordet stå dekket hele julen igjennom. Bordet er fremdeles dekket med mange av de samme rettene som sto framme den gang, og her, mellom røkelaks, lutefisk og mørkt øl, finner vi en av de få juleskikker man mener har norrøn-hedensk opprinnelse: Grisehodet med eple i munnen. Hodet kom i sin tid til Norge som en gammel engelsk tradisjon men britene mener de igjen fikk ideen fra norrøne vikinger. Sikre nedtegnelser om julen som en spise- og drikkeorgie går uansett tilbake til middelalderen, mens julebordet slik vi nå kjenner det, altså er en oppfinnelse fra etterkrigstiden. Det moderne julebords forstadium legges imidlertid til tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring. Det ble vanligere, særlig blant byens øvre middelklasse, å reise bort i julen. Både turisthotellene og etter hvert restaurantene i byen begynte dermed etter hvert å tilby egne julemenyer. Julebord i moderne form har så spredd seg gradvis fra den øvre middelklasse til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet. Det moderne julebordets innhold Julebordet slik vi kjenner det i dag, er en relativt ny oppfinnelse. Selve julebordets festform synes å ha røtter tilbake til de gamle romerske skikkene. har forandret seg også de siste tiårene: I tiden rett etter annen verdenskrig og helt fram til ut på 1960-tallet var trolig fråtsingen i mat det som gjorde julebordet mest attraktivt. Ikke så rart, kanskje, med tanke på de knappe tider Norge hadde vært igjennom. I dag er matmengden av mindre betydning, i forhold til drikkingen og festingen ellers. Etterkrigstidens julebord er nemlig først og fremst et bedriftsjulebord med de muligheter det gir for hygge, flørting, sjekking og krangling En øl om dagen Dersom du har tilbrakt de siste årene på en annen planet, har du kanskje ikke fått med deg alt oppstyret her på Tellus i forbindelse med at rødvin skal være godt for helsa. Det store spørsmålet for mange har nok Solbergv. 5, Sola Tlf. 51 64 64 94 e-post:gulvogtak@gulvogtak www.gulvogtak.no likevel vært: Hva med øl?i så fall kan det være gode nyheter på vei. Selve alkoholen hjelper Det siste tiåret har det vært gjennomført hundrevis av undersøkelser som tyder på at et moderat alkoholforbruk kan ha en gunstig effekt på kropp og helse, melder Newswise. Denne forskningen tyder videre på at det ikke er det at man drikker vin, men selve alkoholinnholdet, som har betydning for helsa. Dette betyr at både vin, øl og sprit kan ha samme helsefremmende egenskaper som rødvin. Men vel å merke så lenge vi snakker vi om etanol. Inntak av "smuglersprit" er fremdeles en form for russisk rulett.
8 juleavisen 13 Prøv eplemost til julematen Eplemost passer til mye forskjellig mat, men når det kommer til julemat er den i særklasse. Her får du Vinmonopolets eplemostanbefalin ger til pinnekjøtt, ribbe og kalkun. Når familien er samlet rundt bordet er det hyggelig at alle, barn og voksne, deler og nyter den samme maten. Serverer du eplemost kan små og store også kose seg med det samme i glasset. Få ting smaker så godt som norske epler. Saftige, leskende og friske, med en blanding av det sødmefulle og livlige. God eplemost smaker slik gode epler smaker, men du slipper å tygge. Eplemoster ligner på vin; de kan være komplekse med ulike aromaer og med lang ettersmak. Eplemost passer til mye forskjellig mat, men når det kommer til julemat er den i særklasse. Det er fordi eplemoster er veldig friske. Både ribbe og pinnekjøtt er fet mat, og mange vil ha noe som renser opp fettet som sitter igjen i munnen. Mange mener at det er garvestoff i rødvin eller alkoholen i akevitt som renser opp underveis i julemiddagen. Eplemost passer til mye forskjellig mat, men når det kommer til julemat er den i særklasse. Vinmonopolet gir deg eplemostanbefalinger til pinnekjøtt, ribbe og kalkun. Det er imidlertid friskhet eller syre som renser opp aller best. Hvorfor det er slik henger sammen med at syre øker spyttproduksjonen vår. Eplemost frisker opp julemiddagen. Når du drikker eplemost til julematen, vil hele måltidet oppleves som mindre slapt og tungt. Da blir du mindre søvnig og er raskere klar for gavene. Eplemost til ribbe Ringi Gravenstein lukter ferskt og appetittelig. Når du drikker denne eplemosten, kjenner du at den er livlig og energisk med tydelig friskhet som gir et virkelig saftig preg. Ettersmaken er lang med preg av urter, blomster, honning og mandler. Eplemost til pinnekjøtt Liereple med blåbær lukter svalt og krydret med både mørke og røde bær. Når du drikker den, smaker det modne mørke bær og epler i tillegg til anis og noe kamferaktig. Dette er en sammensatt eplemost med tydelig friskhet og lang ettersmak. Eplemost til kalkun Frisk & Frodig Lobo har en sødmefull og krydret lukt. Når du drikker den, kan du kjenne en litt tilbakeholden fruktighet med preg av pærer, aprikos og litt nøtter. Denne eplemosten har god lengde, en del friskhet og en liten ruhet. Frisk og Frodig Lobo er laget av håndplukkede og håndsorterte epler fra Telemark. Eplemosten er uten tilsetningsstoffer, men pasteurisert. Eplesorten Lobo ble krysset frem i Canada og kom først til Norge rundt 1930. Lobo dyrkes stort sett på Østlandet og høstes i oktober og november. Kilde: Vinmonopolet, Anders Roås Stueland, varefaglig rådgiver Har du forsøkt selvlaget julepålegg? Advent er også tid for å tenke på julens pålegg. Og vi vil gjerne slå et slag for hjemmelaget pålegg. Gjør det gjerne til et juleverksted med hele familien. Flotte varme dunjakker...kun kr 499,- Lekre ulljakker...fra kun 499,- Skinnjakker til dame og herre...fra kun 499,- En del kolleksjonsprøver i skinn...kupp kun kr 199,- Torsdag: 12-18 Fredag: 12-16 Lørdag: 10-14 PATRIOTEN TAXI STAVANGER LITOGRAFEN AUTOLAND HILLEVÅGSVEIEN NORCON ALEKSANDER TIDL. ROG. AVIS SANDNES Norges ledende skinnleverandør Gandsbakken 2 Hillevåg - Tlf. 51 90 51 29 Det er ikke så vanskelig å lage julens pålegg som mange tror, ikke tar det så forferdelig lang tid heller. Men, du behøver jo ikke lage alle slag selv, det finnes mye godt julepålegg ute i butikkene også. Finn noe du liker og prøv deg frem. Be gjerne venner eller familie på et lite juleverksted og lag julens pålegg sammen. Lammerull og okserull Tradisjonelt og godt julepålegg. Det er enklere å lage enn du tror. En lammeside eller rulleskinn, litt ekstra krydder så er du i gang. Når du først er i farta, så lag gjerne flere. Flott som julegave med personlig preg. Det finnes utrolig mange varianter av sylte, noen mer avanserte mens andre er superenkle. Her finner du noen varianter, velg selv etter smak og behag. Det finnes utrolig mange varianter av sylte, noen mer avanserte mens andre er superenkle. Her finner du noen varianter, velg selv etter smak og behag. Fra gammelt av skulle hele grisen brukes, og i hodesylte er det altså kjøtt fra hodet som brukes. finn frem bestemosrs syltepresse eller skaff deg en ny og lag en sylte. For mange er kanskje ribbesylte en ny variant? Vel, den er lett å lage, man tar utgangspunkt i en ribbe og mye godt krydder. På moderne vis kan man også lage julesylte av kalkun. Den er et magrere alternativ til den tradisjonelle sylta.kokt, kald tunge er nydelig julepålegg som smaker godt sammen med f.eks ulike majonessalater, tyttebær, frukt, sylteagurk eller hakket løk.
K VA L I T E T S T E S T E T juleavisen 13 9 Hud og kulde Dermalogica beskytter huden din i vinterkulda ENSIGN Vi er på vei inn i den kaldere tiden av året, og den myke, fuktede huden du hadde i sommer er ikke til å kjenne igjen. For huden din er dette den tørre sesongen og rensegelen og den lette fuktighetskremen fra i sommer er ikke lenger nok. Huden er i ubalanse, med tørre flekker og områder som klør og er røde. Det du opplever kalles gjerne vinterhudkløe, selv om den mer korrekte terminologien er klimatisk dermatitt. Visste du at omgivelsene rundt oss påvirker huden i stor grad? Lav luftfuktighet, store temperaturforskjeller og kraftig vind gjør mer skade på huden enn hva minusgradene alene gjør! I tillegg gjør forkjølelse og sykdom kroppens barrierefunksjon svekket og dermed er med på å gjøre huden din mer dehydrert og sensitiv? Forebygg dette ved å inkludere Barrier Repair og Climate Control i din daglige hudpleierutine. Dermalogica Barrier Repair er en vannfri fuktighetskrem som passer for sensitiv hud med svekket barriere. Dermalogicas uniks UltraCalming Complex lindrer, beskytter og reparere. Tips: for ekstra pleie av hendene på vinteren, bland Barrier Repair med din favoritthåndkrem, feks.multivitamin Hand and Nail Treatment. Dermalogica Climate Control er en kuldestift som pleier, beskytter og forsterker. Brukes på lepper og ansikt. Inneholder sheasmør som forsterker barrierefunksjonen. Perfekt for utendørssport og på reise. Tips: bruke Climate Control som kuldestift på barnas kinn før de går ut i kulda, raskt enkelt og effektivt. DET SMARTE ALTERNATIVET Leilighetshotellet L115 tilbyr forskjellige ulike typer leiligheter tilrettelagt for deg som har jevnlig behov for hotell eller en sentral bolig i kortere eller lengre perioder. Hos oss får du splitter nye, komfortable og effektive leiligheter som gir deg muligheten til å slappe av akkurat slik du gjør hjemme. Leilighetene er fullt utstyrt med kjøkken, alle hvitevarer, servise, tv, tråløst internett og selvfølgelig meget behagelig senger. Lagårdsveien 115 ligger en kort spasertur unna Stavanger sentrum. Paradis stasjon ligger like ved og kollektivtilbudet er meget bra. Velkommen hjem. L115.no LEDIGE LEILIGHETER! BOOK I DAG PÅ 909 111 46 Høies originale Hotellpute i str. 70x100 cm. Før: 598,- Berger pledd i 100% ren ny ull før opptil kr. 990,- NÅ FRA NORSKPRODUSERT DUNDYNER Dundyner sydd i kassetter fra Høie - vaskbar, kvalitetstestet dun, allergivennlige og anbefalt av NAAF! HØIE DUN Se tilbud i butikken! Vi ønsker alle en God Jul og et Godt Nytt år STORT UTVALG AV SENGESETT OG LAKEN FRA HØIE! I DESEMBER SØNDAGS ÅPENT 14-18 Velkommen innom for en hyggelig handel! Løkkeveien/Klinkenberggata Juleåpent: 09.00-21.00 10.00-18.00 Lørdag Tlf.: 994 24 389 / 48 24 81 37
10 juleavisen 13 Lag selv og slipp tilsetninger Du skal kunne vite hva du spiser! Men hva hjelper det med en lang innholdsfortegnel se hvis du verken klarer å uttale eller forstå ordene som står der? Lag heller maten selv fra bunnen av, så slipper du tilsetningsstoffer. «EKTE VARE» heter Mats-Eric Nilssons siste bok. I fjor lærte han oss at maten vi tror er sunn egentlig er kjemiske kombinasjoner tilsatt farge- og aromastoffer, og som kun likner på det vi tror vi spiser. Nå er oppfølgeren her, med en grundig gjennomgang av 150 av våre vanligste matvarer. Mats-Eric Nilsson er en svensk journalist og forfatter som vil den uekte, kunstige maten til livs; den som har innholdsdeklarasjoner så lange som en storfamilies handleliste, bestående av navn du ikke kan uttale og med stoffer du ikke ante eksisterte. For det er faktisk slik, skriver Nilsson, at det vi tror er majones i tuben fra Mills i stor grad bare er maisstivelse kombinert med to ulike fortykningsmidler og fargestoffer. Og vips så ser det ut som det hvit-gule stoffet vi er vant til å kalle majones. Men skal du ha ekte majones, kommer du ikke utenom å lage den selv. Det er ikke enkelt å spise riktig og følge ekspertenes kostholdsråd, for de endrer seg stadig. Den ene dagen skal man bare spise økologisk, den andre dagen skal man overhodet ikke spise karbohydrater, den tredje skal man ikke spise mat som produseres på bekostning av miljøet, for eksempel scampi eller tunfisk. Men noen prinsipper ser det ut til at alle matekspertene og ernæringsfysiologene enes om: Maten blir best og sunnest om du lager den selv. Hurtigmat med kniv og fjøl? Nilsson kritiserer blant annet de norske barnefamilienes favoritt tacoen. «Disse myke tortillas med ekstrem holdbarhet, små Lag maten selv og unngå "kryptiske" tilsetningsstoffer. Ofte inneholder ferdigmat lang innholdsfortegnelse på tilsetninger som du verken klarer å uttale eller forstå betydningen av. krydderposer og sterkt fortykkede salsaer er naturligvis et eldorado for tilsetningsjegeren. Her finnes det meste i form av modifisert stivelse, usunn palmeolje og smaksforsterkere», skriver han i boka «Ekte vare». Vi har forsøkt å lage vår egen Taco Dinner Kit fullstendig fritt for tilsetningsstoffer. Vi har også forsøkt å lage vårt eget sjokoladepålegg, vår egen thousand island-dressing, vår egen utgave av ferdigmat-klassikeren Meksikansk gryte, vår egen ketchup og vår egen tomatsuppe. Ikke alt med like stort hell. Hva er originalen og hva er kopien? En del av de ovenfornevnte matvarene hadde vi neppe kjent smaken av dersom ikke Toro, Santa Maria eller Mills hadde servert oss det. Ofte når vi smaker på nye varianter av en rett, sammenlikner vi smaken med originalen. Men hva blir originalen i dette tilfellet? Kan Santa Marias taco kalles originalen? Da vår journalist Berit Njarga tok med seg en norsk taco-kit til landsbygda i Mexico og serverte det til lokale husmødre, ble hun møtt med overveldende begeistring: «Oi, så spennende at du har tatt med ekte norsk mat! Så eksotisk!». Tacoen hun serverte hadde lite å gjøre med tacoen husmødrene var vant til. Risikerer vi nå at det samme skjer her i Norge? Hvilken reaksjon vil du få av husmødre (dersom betegnelsen fortsatt eksisterer) i år 2030 dersom du serverer dem lapskaus, spagetti bolognese, kakao eller andre retter som i dag er vanlig å lage fra bunnen av i en vanlig barnefamilie? Blir den «originale» smaken av for eksempel kakao den du får når du heller kokende vann over en Freia sjokoladedrikk- pose? Den hjemmelagde versjonen består av ren, 100 prosent kakao uten tilsetningsstoffer, sukker, og melk (evt litt vann). I ferdigpulveret som du heller kokende vann over, er kakaoinnholdet kun 13 prosent. I tillegg til sukker og skummetmelkpulver er det tilsatt en lang rekke tilsetningsstoffer som stabilisator, antiklumpmiddel, emulgator og fargestoff. Mens originalen har en ingrediensliste bestående av tre stoffer, har ferdigpulveret en liste på ti. Sjansen er stor for at du fortsatt lager kakao fra bunnen av, enten du bruker kakaopulver eller sjokoladeplater, men du har kanskje ikke tenkt over at du kan lage din egen ketchup eller dine egne tacolefser? Fordelen er at du selv vet hva du har tilsatt, hvordan maten er laget, og du kan selv eksperimentere for å finne fram til din personlige favoritt. Kanskje synes du ketchupen smaker godt med litt tilsatt karri, eller at tacokrydderet i butikken er for salt? Prøv deg fram! Tomt matskap eller latskap? Når du skal lage all maten selv, må du gjøre noen investeringer i ulike typer eddik, olje og krydderier, men utover et par gode kniver, et par kasseroller og helst en stavmikser, trenger du ikke stort mer utstyr for å komme i gang. De fleste oppskriftene vi har prøvd tar litt lenger tid å lage enn om du bare skulle åpnet en flaske eller en pose, men det tar ikke så mye lenger tid, og bortsett fra et par små fadeser ble maten både sunnere og mye bedre enn de ferdigkjøpte variantene, ifølge forbrukerrådet.du finner alle oppskriftene på www. forbrukerportalen.no
juleavisen 13 11 Juleforberedelser uten stress Det er mye som skal på plass før julaften. For mange blir forberedelsene til jul mer mas enn moro. Her er vårt bidrag til stressreduksjon. Start med å skrive ned en liste over alt du har lyst til å ordne til jul. Deretter kan du prioritere tingene på lista. Hva er det du ikke kan feire julen uten, og hva er det du like godt kan kjøpe ferdig? Så er det lurt å sette opp en liten tidsplan for når tingene skal ordnes for å unngå at alt ender opp i et klimaks med ting som skal ordnes to dager før jul. Ta gjerne vare på notatene dine og skriv ned forslagene til hvordan opplegget kan forbedres neste år. Matprat.no har samlet en rekke tips og oppskrifter for å gjøre julen enklest mulig for deg. Ta en titt på matprat.no Finn den rette julepresangen hos oss. Pels Jakker, kåper, vester, kraver. Stort utvalg! Kom inn og finn gaven som varmer! Yttertøy Flere av vinterens modeller ½ pris Langgt. 47 Sandnes Tlf. 51 66 48 45 Størst utvalg i4-hjulere sportsmann 500 ALLE KATEGORIER EGET VERKSTED KLAR FOR VINTEREN! polaris ranger Xp 900 - Registrert for 2 - Stor transportkasse - Den mest allsidige i sitt slag scrambler 850 NordsjøveieN 520, Kleppe, Tlf. 51 42 01 20 / 907 95 390 ÅpeNT 09-15.30, Tors 09-19, lørdag stengt
12 juleavisen 13 Helsebringende krabater Kan Mons og Fido gi deg bedre helse, eller bare magesjau og hår i sofaen? Britiske forskere har gått igjennom forskningen som er gjort på området. Folk flest har nok en oppfatning av at kjæledyra som tasser rundt i husene våre har en fin effekt på helsa. Mye av denne troen stammer fra forskning som ble gjort på 1980-tallet, mener June McNicholas, en av forskerne bak den nye rapporten. På den tida dukket det opp flere rapporter som antydet at dyrevennene våre ga oss større sjanser til å overleve et hjerteinfarkt, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og generelt færre besøk hos legen. I tillegg skulle dyra også forbedre både psykisk og fysisk helse hos eldre på institusjon. Men etter en gjennomgang av undersøkelsene som er gjort på feltet, er ikke saken så klar som man trodde. Usikre sammenhenger Nye undersøkelser viser ikke de samme gode effektene, verken på antall legebesøk eller tilstanden i hjerte og hode, skriver forskerne. Det ser imidlertid ut til at skolebarn med kjæledyr i hjemmet får færre dager fravær på grunn av sykdom. Og det er så klart langt fra utelukket at Passop eller Veslepus kan vise seg å ha en fin innvirkning på huslyden likevel. Uansett hva den endelige konklusjonen blir, er det viktig å se på hva slags rolle et kjæledyr fyller, og hva som kan være årsaken til eventuelle effekter på eieren, mener forskerne. De har kommet fram til tre mulige virkninger av venner fra dyreverdenen. Viktig kontakt - Den første muligheten er at det ikke finnes noen egentlig sammenheng, skriver de. I dette tilfellet vil effektene man ser bare være et resultat av at mennesker som velger å holde kjæledyr har en spesiell livsstil. Men forskerne tviler litt. Det finnes nemlig ingen resultater som tyder på at dyreeiere lever sunnere enn andre folk. En annen virkning av husdyra kan være at eieren får bedre kontakt med andre mennesker, spekulerer forskerne. Dyr er rett og slett Kan dyr som Mons og Fido gi deg bedre helse? Forskning tyder på dyr har en positiv effekt på menneskers helse - av ulike grunner. Blandt annet er dyr kontaktskapende, og undersøkelser viser at sosialt samkvem med mennesker har en klart positiv helseeffekt. kontaktskapende, og undersøkelser viser at sosialt samkvem med mennesker har en klart positiv helseeffekt. Og så skal man så klart ikke se bort ifra muligheten av at dyrehold faktisk er sunt i seg selv. For selv om Trofast ikke akkurat er noen god samtalepartner, kan forholdet mellom et kjæledyr og eieren ha egne kvaliteter. Studier har vist at støtten fra et kjæledyr kan gjenspeile noen av elementene som er kjent for å være helsebringende i forhold mellom mennesker, skriver forskerne. Dessuten kan vennskap mellom dyr og menneske være mer stabile enn relasjoner folk imellom. Men man skal heller ikke glemme at det kan finnes ulemper med å ha kjæledyr. Sorg og parasitter I en del tilfeller unngår folk å oppsøke medisinsk hjelp, fordi de frykter at et opphold på sykehus eller pleiehjem vil skille dem fra kjæledyret, skriver forskerne. Dessuten kan sorgen over et kjæledyrs død i noen tilfeller være like tung som ved tapet av et menneskelig familiemedlem. Slik kan kjæledyra også utgjøre en fare for den mentale helsa. Og så er det alle bakteriene og parasittene da. Det finnes faktisk ei hel liste over infeksjoner, ormer og sykdommer man kan få fra nærkontakt med dyr. Men risikoen for å få en av dem er heldigvis ikke så stor, og det meste kan nok ordnes av opplyste dyreeiere og god hygiene. Og uansett. Hvem kan vel tenke på infeksjoner, når pusungen har rullet seg sammen til en bitteliten pelskrøll i det ene hjørnet av fanget, og regner med at du skal beskytte den mot slemme hunder og høstkulde?
14 juleavisen 13 Toppliste for harde pakker Elektronikk er superpopulært og står høyt på manges ønskelister til jul. Det er imidlertid ikke alltid like lett å vite hva man skal kjøpe. Her er Elkjøps aller beste julegavetips. - Vi vet at mange ønsker seg elektroniske produkter til jul, men det kan være utfordrende å orientere seg i jungelen av produkter. Velger man blant gavene på denne listen tror vi nok det blir mange glade fjes å se på julaften, sier Andreas Niss, administrerende direktør i Elkjøp Norge. I fjor var nettbrett en av de aller største bestselgerne før jul og Elkjøp tror dette produktet også i år vil ligge under mange trær. Men det er også en rekke andre innpakkede godsaker som kommer til å bli populære forut for julaften 2013. - Smarttelefoner er en meget populær julegave, særlig for de yngre. Her må man huske at abonnementet må passe til den som får mobilen i gave. Videre har DABradio tatt av etter lanseringen av NRK P1+ og dette er et supert gavetips til den litt eldre garde. Ellers så er husholdningsproduktene tøffere i designet enn noen gang og disse vil antagelig stå på enda flere ønskelister enn tidligere. Og la oss ikke glemme kaffemaskiner! En sikker vinner til den som ikke har en eller til den som ønsker seg en ekstra, sier Niss. Han tror på et godt desembersalg også i år. - Nordmenn elsker jul og julegavene er en viktig del av julefeiringen vår. Selv om markedet er utfordrende tror vi på et godt desembersalg. Vi lover at alle som handler hos oss skal bli tatt imot med rikelig med produkter, solid bemanning, gode råd og ikke minst lave priser, sier Elkjøp-direktøren. Her er Elkjøps 10 beste gavetips Julen 2013 1. BaByliss Curl Secret krølltang-nyvinning som ved hjelp av innovativ teknologi lager nydelige krøller på enkel og magisk måte. Veil. pris: 1.495,- 2. ipad Air Apples nye superlette nettbrett som ble lansert i Elektronikk er superpopulært og står høyt på manges ønskelister til jul. Det er imidlertid ikke alltid like lett å vite hva man skal kjøpe. Her er Elkjøps aller beste julegavetips. høst. Ekstremt tynt, ekstremt lett, ekstremt kraftig. Terningkast 6 i DinSide i høst. Veil. pris (16 gigabyte, WiFi): 3.990,- 3. Sony Xperia Z1 ble kåret til Årets Mobil under Gulltasten 2013 og Årets julegave innen mobiler av Elektronikkbransjen. Veil. pris (uten abonnement): 5.490,- 4. Chillfactor Iskremlager rykende fersk, enkel og artig iskremkopp som hjelper barna å mikse og lage egen iskrem. Veil. pris: 149,- 5.Kitsound Audio Beanies/Earmuffs luer og ørevarmere med innebygget lyd. Kan også leves med vanter som kan brukes til smarttelefon. Veil. pris: 349,- 6. Beats by Dr. Dre Studio 2.0 hodetelefoner allerede en klassiker, nå i ny utgave. Aktivt støyfilter og meget god lydkvalitet. Veil. pris: 2.495,- 7. Samsung Galaxy Gear Smartklokke etterlengtet mobilklokke til din Samsung-telefon. En av årets desidert største tekno-nyheter. Veil. pris: 2.495,- 8. GoPro Hero 3+ Actionkamera virkelig i vinden for tiden. Film deg selv på farta! Kåret til årets actionkamera av Elektronikkbransjen. Veil. pris: 3.459,- 9. Geneva XS DAB+-radio DAB-radio er virkelig i vinden (salget opp 120 prosent i høst) og dette er en real lekkerbisken. Veil. pris: 1.995,- 10. Bosch Tassimo Joy kapselmaskin - helautomatisk og stilig kapselmaskin med et stort utvalg av ulik kaffe, te og sjokolade. Veil. pris: 799,- 11. Revitive sirkulasjonstrener - elektronisk muskelstimulatoren som bruker elektriske impulser for å forbedre blodsirkulasjonen i beina. Veil. pris: 1.995,- 12. Kärcher vindusvasker WV 70 Plus kan også brukes til glassbord, speil og dusjkabinett. Veil. pris: 599,- 13. Silk n Body Tan selvbruning hjemme på 1-2-3, gjøres enkelt og genialt. Nyhet av året. Veil. pris: 1.695,- 14. Bose Quiet Comfort 15 hodetelefoner med fantastisk lyddemping. Allerede en klassiker. Har kommet i en begrenset utgave i brun utførelse. Veil. pris: 2.495,- 15. Electrolux Assistant kjøkkenmaskin-legenden fra 1970-tallet er tilbake i forbedret utgave. Veil. pris: 3.295,-
juleavisen 13 15 Julaftens midtpunkt Skikken med å pynte juletre startet i Tyskland på 1500-tallet og spredde seg derfra, via Danmark, til norske hjem i 1820-årene. Treet ble pyntet med epler, flate kaker og papirblomster og ble et naturlig midtpunkt på julaften. Juletrepynt Den eldste juletrepynt var kaker, epler, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gavetre som skulle høstes ved julens avslutning, vanligvis trettendedag jul. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. Kjøpepynt ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tyske eksportvarer. I dag produseres nesten all juletrepynt som selges i Norge i Øst-Asia. Godterier Den vanligste pynten på norske juletrær fra 1800-tallet var godterier, julebrød, kakemenn og -koner, julegeiter og andre dyr, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurvene (av halm eller papir). Glitter Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i Tyskland ble glitter tatt i bruk som juletrepynt. Glitter er blant den eldste juletrepynten. Figurer Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten av 1700-tallet, eksportert fra Nürnberg, Tysklands leketøyshovedstad. Omtrent samtidig startet produksjon i Tyskland av voksfigurer av Jesusbarnet og engler til å henge på treet. Mye ble eksportert til tyske emigranter i USA. Symbolene på treet Det er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere ulike deler av det kristne julebudskapet. Lysene står for Jesus, verdens lys. Stjernen symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt 2,9). Halmfigurer står for halmen i krybben. Kulene symboliserer jorden, og Guds kjærlighet til den (Salme 24,1). Lenkene står for brorskap. Englene var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken. Hjerter representerer Guds kjærlighet. Fugler står for Den hellige ånd, mens fisker er et gammelt kristent symbol. Kurvene med godterier er et bilde på Guds gode gaver. Stjerne Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst var likevel en engel. Juleengelen var tyske protestanters alternativ til den katolske St. Nikolaus.De norske flaggene som ofte dekorerer juletrærne her hjemme, kom i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk en naturlig plass. De første juletrær på 1500-tallet hadde ikke lys. De eldste nedtegnelser om juletrelys er fra siste halvdel av 1600-tallet. I Norge har det vært vanlig med lys på juletreet helt siden skikken nådde landet i første halvdel av forrige århundre. Etter hvert som juletreskikken spredte seg, ble teknikken for å feste lys på treet forbedret samtidig som kjøpelys erstattet hjemmestøpte talglys. Det elektriske juletrelyset ble funnet opp av Skikken med å pynte juletre startet i Tyskland på 1500-tallet og spredde seg derfra, via Danmark, til norske hjem i 1820-årene. Julegavetips: Vi har byens beste utvalg av småutstyr til badet! Ta med annonsen så får du 20 % rabatt på alt småutstyr AUT. RØRLEGGERFORRETNING Verksgt. 1, 4013 Stavanger (like ved Aftenbladet, og like ved P-Huset) Telefon 51 89 30 81/Birger 930 41 901/Torild 930 41 902
16 juleavisen 13 Større vekst enn forventet Omsetningen i julehandelen gikk opp med 9,6 prosent fra uke 47 til 48. Dette viser at vi fortsetter å handle mer. Tradisjoner er viktige for nordmenn, så julehandelen skjermes tross dystre utsikter, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen. Vi handlet for totalt 10,1 milliarder kroner i uke 48. Det er en økning i omsetningen med 2,3 prosent sammenliknet med samme uke i fjor, og forutsetter samme utvikling i butikkhandel generelt som i kjøpesentrene. - Dette er en sterkere vekst enn vi hadde ventet så tidlig, sammenliknet med ifjor. Det er positivt for handelsstanden. Julehandelen, juletradisjoner og adventskosen er noe som tradisjonsbundne nordmenn ikke gir så lett slipp på, sier Madsen. Tallene kommer fra Kvarud analyses landsomfattende julehandelsindeks med informasjon fra 192 kjøpesentre. Omsetningen i julehandelen gikk opp med 9,6 prosent fra uke 47 til 48. Dette viser at vi fortsetter å handle mer. Tradisjoner er viktige for nordmenn, så julehandelen skjermes tross dystre utsikter, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen. - Virke tror dessuten at veksten i julehandelen vil fortsette i ukene fremover. Nå har mange av oss fått inn lønn på kontoen og startskuddet for julegaveinnkjøpene har gått for alvor. For uken vi er inne i nå, antar vi at husholdningene vil handle for 12 til 13 prosent mer enn i uken som gikk, sier Madsen. Pynt og gaver Ved inngangen til desember er det hjemmekosen som står i fokus. Mange steder i landet er snøen fortsatt mangelvare, men adventsstemning vil vi gjerne ha uansett. I butikkene i kategorien hus og hjem var økningen fra uke 46 til uke 47 på vel 11 prosent, og fra uke 47 til uke 48 cirka 24 prosent. - Siste uke i november er for mange starten på julehandelen. I månedsskiftet november/desember blir mange hjem pyntet og gjort klar til adventstiden. Julemarkeder og tenning av julegrana skaper god førjulsstemning og julehandelen skyter fart. Mange som reiser bort i jula ønsker å pynte tidligere. Da handles det lys og servietter, lilla og røde puter og annet juleinteriør over en lav sko. Vridningen av handelen i kjøpesentrene i det siste viser at fokus i økende grad rettes mot adventstid og julegavekjøp, sier Ingrid Thinn Bjerke, direktør Virke Faghandel. Fra minus til pluss Oppgangen i uke 48 sørget for at en liten nedgang i uke 46 og 47, ble snudd til en liten vekst samlet for uke 46-48. Økningen i disse tre ukene skyldes hovedsakelig økt omsetning i kjøpesentrene butikker innen mat og drikke. Disse har i uke 46-48 økt omsetningen med 2,3 prosent sammenlignet med samme treukersperiode i fjor. Uvær og julehandel i uke 49 Uværet over hele landet preget handelen i uke 49. Omsetningen gikk ned med 4,6 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Vi handlet for rundt 10,8 milliarder, dette er 500 millioner mindre enn forventet. Fra uke 48 til uke 49 i år økte omsetningen med snaue 7 prosent, men dette er mindre enn forventet. - Virke skjønner godt nedgangen. Mange fulgte politiets råd om å holde seg inne, og besøkstallene i butikker og kjøpesentre falt betydelig over hele landet. Årsakene til nedgangen er altså dels været, og dels kalenderforskyvning som følge av at vi er en dag lenger unna julaften enn i fjor. Tilbakemeldinger fra kjøpesentrene kan også tyde på at noen færre kjøpesentre hadde søndagsåpent andre søndag i advent i år enn i fjor, sier direktør for handel i Virke, Thomas Angell. Klær og sko Været i oktober og november har ikke vært gunstig for kles- og skobutikkene, og starten på desember ble heller ikke lystig. Omsetningen i kles-, sko- og veskebutikkene gikk ned med hele 11 prosent i uke 49 sammenlignet samme uke i fjor. Ser vi på utviklingen fra uke 48 til uke 49 i år ser situasjonen noe lysere ut for kles-, sko- og veskebutikkene, med en økning på 9,6 prosent. - Det har vært et tøft år for disse bransjene for lang sommer, for mild høst, sen vinter. Så at det er en nedgang her fra i fjor, er ikke overraskende. Samtidig vet vi at det er nå julegaveinnkjøpene begynner å ta av. Desember er uansett den måneden hvor folk kjøper mest klær og sko. Det som er spennende er om de pengene folk sparte i høst, ender opp som julegaver under treet nå, sier direktør for Virke Mote og fritid, Bror W. Stende.
juleavisen 13 17 En hedensk tradisjon Før i tida feiret man ikke jul; man drakk jul. Det handler om rituell minnedrikking av juleøl; først for de norrøne gudene og døde venner og slektninger, senere for Jesus Kristus og Jomfru Maria. Kirken straffet folk som ikke brygget øl. Og det skulle være sterkt hvis ikke fikk man kjeft for det også, sies det. Julen, den store kristne høytiden, har tatt opp i seg flere gamle hedenske skikker. Til og med betegnelsen "jul" skriver seg fra førkristen tid. Jol var en hedensk fest som ble feiret over hele Nord-Europa i desemberjanuar, og ølbrygging var en av de mest høytidelige juleforberedelsene. Å drikke jul Etter hvert la kirkens ledere en kristen mening til de hedenske festene, blant annet ved å forene dem med viktige kristne merkedager (og ved å gi mye mat og drikke til de som møtte fram). Men "Kristmesse" Christmas - erstattet aldri jól i Norden. Her feirer vi fremdeles jul! Den første norrøne kilden som nevner noe om innholdet i denne julefesten er Haraldskvedet, etter hirdskalden Torbjørn Hornklove rundt år 900. I strofe seks står det: Ute (på havet) vil han (kongen) drikke jul og ta opp Freys lek. Man vet ikke sikkert hva Freys lek refererer til, men uttrykket "å drikke jul" er synonymt med å feire jul, og skal ha vært et seremonielt drikkeoffer til de gamle gudene. Kristent øl I Snorres skildringer får vi vite at Håkon den gode gjorde det til lov at jula skulle begynne på samme tid som hos kristne folk Dette skriver Snorre om i Håkon den godes saga i kapittel 13: Han gjorde det til lov at jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde juleholdet tatt til hokunatt, det var midtvinternatt... Det flotte Nerstenhornet fra middelalderen er stilt ut ved Aust- Agder-Museet i Arendal. Skål for Odin, Njård og Frøy! De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene skikker som i hovedsakelig dreier seg om mat og drikke. Brygging av et bestemt juleøl er tatt opp av bryggeriene i vår tid, men turen for å handle juleølet har kanskje fremdeles et snev av et rituelt preg over seg. Høytidsfølelsen melder seg i alle fall når den første korka spretter. Før i tida startet brygginga normalt en uke eller to før jul, i voksende måne og flo sjø, for at man skulle få bedre og drygere øl. Drikkehorn med juleøl ble viet til de norrøne gudene. Først drakk man Odins skål for seier og makt til kongen, så kom Njords og Frøys skål for godt år og fred. Døde og hauglagte frender Mange drakk en skål for Brage etterpå. Dette er var en helteskål en skål for den gjeveste, og ved denne skålen var det skikk å avgi løfter om storverk. Noen drakk også en skål for sine døde og hauglagte frender som ble kalt "minne". Olav Tryggvason gjorde slutt på blot og drikkeoffer, og kirken kristnet drikkelaget ved å godta at man kom sammen i navnet til en helgen. Påbudt i kristen lov Den rituelle øldrikkinga var altså en viktig del av den norrøne julefeiringa. Så viktig at skikken levde videre i kristentid. Dette kan vi lese om i kristenretten i den eldre Gulatingsloven, og i tilsvarende påbud i den eldre Frostatingsloven. Her er det snakk om påbudt ølbrygging til drikkelag i forbindelse med julefeiringa. Den som lot være, kunne bli ilagt strenge straffer. Juleølet overlevde landets kristning fordi folk nektet å gi avkall på det. Klokelig nok valgte de styrende instanser å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den. Den mest høytidelige av juleforberedelsene Men ølet skulle ikke lenger betraktes som en offerdrikk. I følge Gulatingsloven skulle ølet signes julenatt av både husbonde og husfrue "til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred". Å hjemmebrygge maltøl var den mest høytidelige av juleforberedelsene helt frem til 1900-tallet. I Ulstein var det, i følge kilder fra 1928, skikk at barna tok av seg skoene når ølet hadde gjæret en stund, og alle måtte være stille mens faren stelte med det. Når du spretter korken på det nylig innkjøpte juleølet og løfter ølglasset i jula, må du derfor gjerne ofre en tanke til våre vikingfedre som hevet hornet med offerøl til ære for de norrøne gudene, og drakk for fred og godt år. Kilde: forskning.no Ordet øl iflg Wiki nedstammer fra et urindoeuropeisk ord som omtrent tilsvarer alut. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»
18 juleavisen 13 Dette spiser vi i julen Ni av ti spiser ribbe eller pinnekjøtt på julaften, og folk flest fortsetter å kose seg med tradisjonell norsk julemat i hele romjulen. Det viser en større kartlegging Ipsos MMI har gjort for MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. På julaften er det små endringer å spore fra år til år. 55 prosent spiser ribbe, mens 37 prosent sverger til pinnekjøtt, forteller analyseansvarlig Gunnar Thoen i MatPrat. På Østlandet velger flere enn syv av ti ribbe på julaften. På Vestlandet spiser flere enn syv av ti pinnekjøtt. Men utover i juleuken får de fleste smakt på begge deler. Over halvparten svarer nemlig at de spiser både ribbe og pinnekjøtt til middag i romjulen. Omtrent like populært er det med laks/ørret og kalkun som romjulsmiddag. Et flertall, seks av ti, synes det er viktig å spise tradisjonell julemat i romjulen, forteller Gunnar Thoen. Ni av ti spiser ribbe eller pinnekjøtt på julaften, og folk flest fortsetter å kose seg med tradisjonell norsk julemat i hele romjulen. Det viser en større kartlegging Ipsos MMI har gjort for MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Tradisjonene strekker seg ikke bare til middagene, men påvirker alle måltidene.seks av ti sier de spiser julefrokost eller brunsj første juledag med mange forskjellige retter eller påleggstyper. Øverst på påleggslisten er røkelaks, fulgt av eggerøre og sylte. Det er ekstra hyggelig å få vite at så mange legger tid og omtanke i julefrokostene. Da har familien tid til å sitte lenge ved frokostbordet og kose seg sammen. Det skjer ikke så ofte ellers i året, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i MatPrat. Rikelig med tid til matlaging og ro til å sitte rundt bordet i hyggelig samvær, er blant julens viktigste kvaliteter, mener hun. Undersøkelsen viser også at dette er viktig for folk. Mattradisjonene står veldig sterkt hele juleuken, sier Kringlebotn. Kalkun Sammenlignet med andre land spiser få nordmenn kalkun på julaften. På nyttårsaften er derimot kalkun storfavoritt. 32 prosent spiser kalkun til middag på årets siste dag. Helstekt kalkun har etablert deg som den mest populære middagsretten den dagen, sier Gunnar Thoen. Nyttårsaften er også en populær pinnekjøttkveld, 18 prosent sverger til pinnekjøtt. Gode, tradisjonelle desserter hører med til alle julens middager. På julaften er riskrem førstevalget. Hele fire av ti velger riskrem på julekvelden, mens to av ti spiste multekrem. Andre populære desserter i julen er karamellpudding og iskake. Tilbudsribbe ble spist før jul Hele fire av ti nordmenn har handlet ribbe i norsk dagligvarebutikk i perioden med priskrig, viser en undersøkelse Synovate har gjort for MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Omtrent halvparten av dem som kjøpte billig frossenribbe, 47 prosent, sier at ribba allerede er spist. Et knapt flertall sier de skal spise ribben til jul. - Undersøkelsen viser dermed at ribbe som folk har kjøpt på tilbud kommer i tillegg til ribbe de uansett ville kjøpe til jul, sier direktør Anne Mari Halsan i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Dermed er det blitt mange ribbemiddager i norske hjem denne desembermåneden. Av de som har spart på ribben, vil flere enn ni av ti servere den i forbindelse med julen. - Det betyr at priskrigen nok ikke har endret folks spisevaner i julehøytiden. Ribbe er ikke blitt hverdagsmat, men mange har nok prøvesmakt det som søndagsmiddag, tror Anne Mari Halsan. Vil ha norsk ribbe Ribbe er den store favoritten både på julaften og helligdagene i julen, viser tidligere undersøkelser fra MatPrat. Pinnekjøtt kommer på en solid andreplass. Andelen som spiser pinnekjøtt i julen er svakt økende, men det er store regionale forskjeller. - Pinnekjøtt er dominerende på Vestlandet, og ribbe har størst fotfeste på Østlandet. Men vestlendingene er nok flinkere til å spre sine mattradisjoner, sier Halsan. På julaften spiser 53 prosent av oss svineribbe, mens 34 prosent sverger til pinnekjøtt av lam eller sau. Svært få spiser fisk på julaften, kun én prosent serverer torsk, tre prosent lutefisk. Det viktigste kriteriet ved valg av ribbe, er at den er norsk. Få er opptatt av fettinnhold i julematen.
juleavisen 13 19 Hermetikk og iddisar Iddisane er uløselig knyttet til framveksten av hermetikkindustrien i Stavanger. De første hermetikkfabrikkene ble etablert i slutten av 1800tallet, med Stavanger Preserving i 1873 som den første. Iddisane er uten tvil relatert til framveksten av hermetikkindustrien i Stavanger. De første hermetikkfabrikkene ble etablert i slutten av 1800tallet, med Stavanger Preserving i 1873 som den første. Dens formål var, i følge E. Grønnestad, "nedlægning av hermetisk henkokte matvarer". Hermetisert kjøtt hadde en sentral plass i produktutvalget både for denne og andre fabrikker, men i løpet av noen få tiår fikk imidlertid brislinghermetikken den dominerende plass i produksjonen. Produksjonsforholda var imidlertid relativt kummerlige. Sjøhus og løer ble innredet til hermetikkfabrikker hvor produksjonen foregikk håndverksmessig. Først etter århundreskiftet tok en i bruk store fabrikklokaler og moderne produksjonsutstyr som stanse- og falsemaskiner. Det er fra dette tidspunkt industribyen Stavanger utvikler seg, med de karakteristiske fabrikkbygningene og et næringsliv sterkt knyttet til hermetikkindustrien. Denne utviklingen kan belyses ved hjelp av noen tall. 11885 var det 6 hermetikkfabrikker i Stavanger, femten år seinere var dette økt til 14, og i 1922 var tallet 70 fabrikker. Omlag 90 % av produksjonen fra disse fabrikkene ble til enhver tid eksportert. En viktig side ved hermetikkindustrien var de mange støttenæringene den skapte grunnlag for. Blant de viktigste av disse var den mekaniske industrien som bl.a. produserte ulike typer maskiner, den grafiske industrien med iddisproduksjonen og blikkindustrien som produserte emballasjen. I store perioder var mer enn halvparten av byens yrkesaktive befolkning knyttet til hermetikkindustrien. Næringen var sterkt eksportavhengig og svingninger i internasjonale konjunkturer kunne slå direkte ut på bl.a. sysselsettingen i byen. Sin siste vekstperiode hadde hermetikkindustrien i 1950-åra da det fremdeles var 50 fabrikker i drift. I dag er ingen hermetikkfabrikker i virksomhet i Stavanger. På Verven, i Bjellands gamle produksjonslokaler, foretar Norway Foods etikettering av hermetikk som blir produsert ved firmaets ulike anlegg andre steder i landet. Dagens etiketter har også få likhetstrekk med tidligere tiders iddisar, i dag er de lakkerte papiriddisane erstattet med plastfolie, og motivutvalget er begrenset til omlag 50. Mye har tydet på at iddisane si tid er forbi, desto gledeligere er det derfor å oppdage at både Norway Foods og Stavanger Reiselivslag har tatt i bruk papiretiketter til spesielle formål. Dette burde gi en ekstra stimulans til arbeidet for å bevare eldre iddisar og historien omkring disse. Vi ønsker deg en riktig God Jul Juleavisen 13
20 juleavisen 13 7 ting du må til julebaksten Skal du bake, brød eller kaker, så trenger du noen basisingredienser som mel, egg, sukker, melk/fløte, smør, gjær eller bakepulver. Men til jul trenger du en del ekstra ingredienser. Her er 7 ting du må ha i skapet til julebaksten. 1. Julekrydder: anis, allehånde, ingefær, kanel, kardemomme, karve, muskat, nellik, pepper og safran Skal du bake lussekatter, pepperkakedeig, pepperkakekonfekt, pepperkakemuffins, pepperkakerundstykker, sirupssnipper eller krydderkaker trenger du krydder. Anis kommer fra anisfrukter som vokser på en ettårig skjermplante. Anis har aromatisk duft og en søt, sterk kryddersmak. Allehånde er fruktene av ett eviggrønt tre av myrt slekten. Fruktene høstes mens de er grønne. Krydderet har fått sitt navn fordi smaken er som en blanding av nellik, kanel og muskat. Ingefær kommer fra den kraftige underjordiske stengelknollen på ingefærplanten. Det er plantens eteriske oljer som inneholder aromatene zingeron og gingerol som skaper lukten av ingefær. Kanel kommer fra en art av kaneltreslekten og skrapes av innsiden av barken på arten Ceylonkanel og av den noe mer bittersmakende Kassiakanel. Kardemomme kommer fra en flerårig urt i ingefærfamilien. Med kardemomme menes som regel grønn kardemomme, et kraftfullt aromatisk krydder. Det er frøene som tørkes og brukes hele eller malt. Karve eller kummin kommer fra den botaniske familien apiaceae, og har en smak som kan ligne litt på anis. Muskat eller muskattnøtt er frøet i bæret til Muskatreet. Muskatblomme er den høyrøde flikete frøkappen som sitter rundt muskatnøtten. Den har en finere smak enn muskat, og duften minner om kanel og pepper. Nellik er tørkede blomsterknopper fra kryddernelliktreet. Pepper eller rettere sagt svart pepper, er et krydder fremstilt av fermenterte, tørkede og umodne røde bær, kalt pepperkorn, fra planten Piper nigrum. Safran består av de tørkede arrene fra krokusen,crocus Sativus L.. Til ett kilo safran kreves minst 70 000 krokuser, eller omtrent 150 000 til 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. 2. Natron, hjortetakksalt og kremortartari Alt dette er hevemidler som brukes blant annet i pepperkaker og sirupssnipper. Natron, natriumhydrogenkarbonat eller natriumbikarbonat, NaHCO3 er et hvitt pulver som brukes i. I baking reagerer natron med syrer, for eksempel surmelk, og frigjør CO2, som danner små hulrom i baksten. Hjortetakksalt eller hornsalt, og er en blanding av ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbonat. Ved oppvarming spaltes hjortetakksalt til gassene karbondioksid, ammoniakk og vanndamp, noe som sørger for volumøkning av bakverket. Kremortartari eller kaliumhydrogentartrat brukes i matlaging til å stabilisere pisket eggehvite som skal røres inn. Kremortartari inngår også som en ingrediens i bakepulver. Spør etter kremortartari på apoteket. 3. Appelsiner Appelsinkaker trenger syltete appelsinskall både i deigen og til pynt. I klassiske engelsk fruktkake brukes appelsinskall, frukt og eller saft. Appelsiner er frukten på appelsintreet og kommer opprinnelig fra Kina. Til baking brukes både skallet, saften og fruktkjøttet. Apsikat er syltet/kandisert appelsinskall. 4. Rosiner, sukat og korinter Rosiner, sukat og korinter brukes i julekake/julebrød, lussekatter, vørterbrød, panettone og mange fruktkaker. Rosiner er tørkede druer. Sukat (av latin sucus, saft) er skallet av en sitrusfrukt ofte Citrus medica, som er utlutet og kandisert. Gresskar ble brukt til å lage sukaterstatning når det var vanskelig tilgang på den ekte sukaten. Korinter er små rosiner, altså de tørkede druene av en variant av vinranken, Vitis vinifera var. apyrena. De kommer i dag fra Sør-Europa og Asia, særlig Hellas. Ble opprinnelig utført via byen Korint, derav navnet. Korinter kan være vanskelig å få tak i. 5. Mandler og nøtter Mandler og nøtter brukes til sandkaker, sirupssnipper, kransekake, marsipan og gløgg. Mandler er frukten av Prunus amygdalus, lite tre som opprinnelig stammer fra Sentral- Asia, men som nå dyrkes i de fleste middelhavsland. Nøtter finnes i mange varianter, men hasselnøtter er bæret til hassel, som vokser vilt mange steder i Norge og som vi før plukket og brukte. I dag er hasselnøtt importert fra middelshavland. 6. Sirup, honning og sjokolade Sirup, honning og kakao brukes til sirupssnipper, honningkake, cookies, panforte, kakepynt og kakao. Sirup er en tykk sukkerløsning som brukes i matlaging og næringsmiddelindustri, og som kan være fargeløs, gul eller brun. Spisesirup er et biprodukt som fås ved utvinning og raffinering av sukker fra sukkerrør, og har en behagelig, honninglignende smak. Honning er en søt, tyktflytende væske som de fleste bier og humler fremstiller ved å omdanne blomstenes nektar. Nektaren suges opp i bienes honningmage, hvor nektarens rørsukker blir omdannet til enklere sukkerarter, og vannet delvis fordamper pga. varmen i kuben. Sjokolade lages fra frøene (kakaobønner) fra kakaotreet. Etter høstingen deles fruktene og fermenteres. Under denne prosessen stiger temperaturen til ca. 50 C. Da ødelegges spireevnen, fargen endres og første trinn i dannelsen av sjokoladearoma finner sted. Etterpå tørkes bønnene. I sjokoladefabrikkene røstes («ristes, brennes») bønnene for å fjerne resten av vannet. Etterpå knuses de, og frøskallet fjernes ved sikting og blåsing. 7. Vørterøl Vørterøl brukes til vørterbrød. Vørterøl er en alkoholfri drikk fremstilt av malt, humle og vann og tilsatt karbondioksid. Og er egentlig ikke et øl.