VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D

VELKOMMEN TIL NYFØDT INTENSIV 3D

Kjære familie Gratulerer med barnet! Velkommen til Nyfødt Intensiv 3D. Omtrent 1 av 10 nyfødte vil ha behov for observasjon eller behandling ut over det barselavdelingen kan gi. Disse barna blir innlagt i nyfødt intensiv avdeling for kortere eller lengre tid. De færreste foreldre er forberedt på at deres barn starter livet på en nyfødt avdeling. Vi som arbeider her vil gjøre vårt beste for å hjelpe og støtte hver enkelt familie. Selv om barnet er innlagt, kan du gi barnet ditt omsorg og kjærlighet. Selvfølgelig kan du være hos barnet så mye du vil og bli godt kjent med barnet ditt. Vårt mål er at barn og foreldre trives og føler seg trygge. Vennlig hilsen ansatte på 3D Litt om avdelingen Avdelingen ligger i 3. etasje i vestbygget. I tillegg til pasient rom, har avdelingen stellerom, soverom for foreldre og øvrige fasiliteter. Avdelingen er åpen for foreldre ca 22 timer i døgnet. Under legevisitten er avdelingen stengt. Dette pga taushetsplikten. Døgnrytme på 3D: Vaktskifte kl. 7.15 7.30 Legevisitt ca kl. 9.30 11.30 Vaktskifte kl.14.45 15.15 Vaktskifte kl. 22 22.15 Du kan ringe avdelingen når du måtte ønske, hele døgnet, for å høre hvordan barnet ditt har det. Sengerom 51518467 Kuvøserom 51518465 Intensivrom 51518491 Avdelingen kan i noen tilfeller bli stengt hvis det er behov for akutt medisinsk behandling.

LITEN?JEG? LANGT I FRA! JEG ER AKKURAT STOR NOK. FYLLER MEG SELV HELT PÅ LANGS OG PÅ TVERS FRA ØVERST TIL NEDERST. ER DU STØRRE ENN DEG SELV KANSKJE? INGER HAGERUP Ved Nyfødt Intensivavdeling 3D arbeider det forskjellige yrkesgrupper. Sykepleiere, barnepleiere, leger og kjøkkenassistent. Vi samarbeider også med sosionom/familieterapeut, fysioterapeut, prest, bioingeniører, radiografer, ernæringsfysiolog og helsesøster i kommunen. Det vil bli opprettet et kontakt- team bestående av pasientansvarlig lege og pasientansvarlig sykepleier som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen av deres barn i avdelingen, sammen med resten av teamet. Ved innleggelse og utskrivelse vil dere få samtaler med lege og sykepleier. Videre samtaler vil bli avtalt ved behov. Mor barn vennlig 3D ble godkjent som mor - barn vennlig avdeling høsten 2007, etter WHO/ UNICEF sine kriterier. En mor - barn vennlig avdeling vektlegger samværet og tilknytningen mellom foreldre og den nyfødte, og ønsker å tilrettelegge for at mor og barn kommer godt i gang med ammingen. I avdelingen er det mye forskjellig teknisk utstyr, som kuvøser og overvåkningsutstyr med alarmer. Årsak til alarm og eventuelle nødvendige tiltak er sykepleierens /legens ansvar å vurdere.

Permisjon til barsel Dersom det er medisinsk forsvarlig, har barnet det best sammen med deg på barselavdelingen. Vi har et godt samarbeid med barselavdelingene, og har daglig kontakt med deg og barnet ditt under oppholdet. TAUSHETSPLIKT Foreldre har rett til all informasjon om sitt eget barn. Personalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om andres barn. Vi kan heller ikke svare på telefoner fra familie og venner uten samtykke fra barnets foreldre. Gi oss beskjed dersom noen skal besøke barnet ditt uten at du er tilstede. BESØK Mange av barna som ligger her er svært utsatt for infeksjoner. For å redusere infeksjonsfaren må alle som besøker barnet være friske. Det vil si ikke ha infeksjonssykdommer, forkjølelse, influensa eller oppkast/diare. I perioder med stor fare for smittespredning generelt i befolkningen, har avdelingen besøksrestriksjoner. Personalet vil informere deg om hva som er gjeldene til en hver tid. Vi henstiller til at besøkende utenom foreldre og søsken kun oppholder seg kort tid (5-10 min.) i avdelingen. Samtidig ber vi om at dere kun tar med to besøkende inn om gangen. Dette av hensyn til de små barna som trenger mest mulig ro rundt seg. Husk at du går inn i barnas soverom. Vær vennlig og snakk med dempet stemme. Lyd er et betydelig sansestimuli for barnet, og kan være belastende. Vannkopper Personalet må få beskjed dersom du tror du har vært i kontakt med vannkoppesmitte. Inkubasjonstiden for vannkopper er 3 uker. Dersom du ikke har hatt vannkopper, og har vært utsatt for vannkoppesmitte, kan du dessverre ikke komme inn i avdelingen før inkubasjonstiden er over. RS-virus Avdelingen blir i RS- virus sesongen stengt for søsken under skolealder. Herpes munnsår Foreldre med herpes munnsår skal ikke oppholde seg i avdelingen. De bør starte antiviral behandling med Zovirax, Antix eller Vectacir salve, og kan komme inn i avdelingen igjen når såret er tørt.

Hygiene God håndhygiene er det viktigste tiltaket du kan gjøre for å skjerme ditt barn for smitte. Vi ber deg lese avdelingens brosjyre Beskytt ditt barn. Dine rettigheter Parkering Foreldre som har barn på 3D tilbringer ofte en del tid på sykehuset. De tre første døgnene må du betale full pris for parkering (kr 100 pr. døgn). Deretter kan du be om rekvisisjon hos oss, som gjør det mulig å kjøpe 1-ukes parkeringskort til 300 kr. Mat I hovedinngangen er det restaurant og butikk der en kan kjøpe mat hele døgnet. Se brosjyre fra hotellet angående tider for matservering. Når mor er innskrevet på pasienthotellet har hun rett på fullpensjon i restauranten. En av foreldrene som bor i avdelingen, eller oppholder seg her mer enn 7 timer, får gratis mat i kantinen. Vi skriver ut matkort til kantinen for frokost, lunsj og middag. Når du bor hjemme og er hos barnet dit på dagtid, kan du kjøpe mat i kantina til samme pris som de ansatte. Husk å få med kantinelapp fra pleier i avdelingen. Åpningstider for kantinen - se avdelingens oppslagstavle i gangen. Overnatting for foreldre I Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon står det: 6 Barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet i den grad det følger lov om pasientrettigheter 6-2. Ved alvorlig/livstruende sykdom skal begge foreldrene få være hos barnet. 8 En av foreldrene som er hos barnet skal få tilbud om overnatting i institusjonen, fortrinnsvis i rimelig nærhet av barnet. Dersom det ikke er mulig å tilby overnatting i institusjonen, skal institusjonen dekke utgifter til hotell/pensjonat etter institusjonens anvisning. Avdelingen har fem overnattingsrom for mødre. To enkeltrom og tre dobbeltrom. Rengjøringspersonalet vasker gulvene, ellers holder du orden selv. Sengetøy og håndklær finner du i skapet på gangen. Ved utskrivelse, eller overnatting hjemme, må du sjekke ut av rommet før klokken 12.00. Det er te-kjøkken med kaffetrakter, vannkoker og kjøleskap ved foreldrerom 3 og 4. Et alternativ til foreldrerom på 3D er pasienthotellet. Husk å sjekke ut før du reiser, senest klokken 12.00.

Pleiepenger til foreldre: 9-11 i Lov om folketrygd Søker 1 (som regel mor) Har krav på pleiepenger fra fødsel og hele forløpet slik at svangerskapspermisjonen starter ved hjemkomst. Det er den enkelte saksbehandler som avgjør om mor får pleiepenger for den siste uken før utskrivelse. 7 dager sykehusinnleggelse kan regnes som normalt etter en fødsel. Søker 2 (som regel far) Alle fedre som har barnet innlagt nyfødtavdelingen, har krav på 2 dager med pleiepenger etter fødsel, til barnets tilstand er avklart. Ved prematur fødsel under 37 uker, kan far få pleiepenger opptil 7 dager. Dersom barnet har behov for CPAP- behandling eller intravenøs infusjon av legemidler, har far rett på pleiepenger så lenge behandlingen pågår. I enkelte tilfeller der barnets tilstand ikke er avklart, som ved mistanke om kromosomavvik/syndromer, har far krav på pleiepenger lenger enn 2 dager. Dersom barnet er kritisk syk og respiratortrengende, har begge foreldre rett til pleiepenger. "Det er et vilkår for å få rett til pleiepenger etter 9-11 at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjonen eller pleie barnet hjemme. Søknad om pleiepenger skrives vanligvis ut ved hjemreise. Ved forventet langvarig opphold, skrives søknad fortløpende. Rett til pleiepenger i hjemmet: NAST: Det skrives søknad om pleiepenger til far fra utskrivelsesdag og til antatt behov for sonde er opphørt. Henvend deg til lege eller sykepleier dersom du trenger pleiepengesøknad. Dersom dere selv blir syke eller trenger sykemelding bes dere ta kontakt med egen lege. Innsynsrett Foreldre har innsynsrett i barnets journal. Lesing av journal bør imidlertid skje sammen med lege eller sykepleier for å unngå misforståelser. Etter utskrivning kan du be om utskrift av journal, eller kopi av epikrise, som oppsummerer barnets opphold ved avdelingen. Du må selv betale for kopiering og forsendelse. REFUSJON AV UTGIFTER VED PUMPELEIE, MELKELEVERING OG HJEMREISE Du kan leie pumpe hos Boots apoteket Sandnes: 51609760 Apoteket på Madla Amfi Stavanger: 51597070 Du får dekket utgifter til leie av pumpe så lenge barnet er innlagt og i NAST. Mor får refundert reiseutgifter i forbindelse med levering av morsmelk annenhver dag dersom hun bor hjemme. Ta vare

på kvitteringer for pumpeleie og transportutgifter. Fyll ut skjema for pumpeleie / transportutgifter. Husk å få underskrift av sykepleier ved avdelingen. Skjema sendes regnskapskontoret ved SUS, sammen med kvitteringer. Reiseutgifter i forbindelse med innleggelse og utskrivning kan refunderes. Krav sendes til NAV. Under oppholdet kan sykehuset dekke følgende reiseutgifter: En hjemreise pr uke for en av foreldrene etter at barnet har vært innlagt i 14 dager. Forutsetningen er at mor/far har oppholdt seg på sykehuset. Permisjonsreiser som ledd i den medisinske behandlingen av barnet når barnet er innlagt mer enn 14 dager. Søknadsskjema for refusjon av reiseutgifter fås gjennom sosionom tilknyttet avdelingen. Skjema sendes til regnskapskontoret ved SUS. Spør sykepleier etter dette. Familien Foreldrerollen Som foreldre er du den viktigste personen i barnets liv. Du representerer kjærlighet, nærhet, trygghet og kontinuitet for barnet ditt under sykehusoppholdet og resten av livet. Det tar ikke lang tid før du lærer barnet ditt å kjenne. Det er viktig med tidlig kontakt mellom foreldre og barn. Foreldrenes stemme, lukt og berøring virker beroligende på barnet. Så snart det er medisinsk forsvarlig, kan du holde barnet hud mot hud. Dere som foreldre deltar aktivt i den daglige omsorgen av barnet. Nyt barnet ditt. Snakk gjerne til oss dersom noe oppleves vanskelig. Vi vil gjerne hjelpe og støtte deg, slik at tiden på nyfødtavdelingen kan bli så god som mulig for familien. Spør om ting som er uklare, ingen spørsmål er dumme. Ved god kontakt mellom foreldre og personalet kan mye bekymring unngås. Under oppholdet vil familien bli tilbudt samtaler med sykepleier. Samtalene tar utgangspunkt i temaene: Våkenhet og søvn hos barnet, regulering, stimulering og støtte til barnet, det daglige stellet, oppmerksomhet og samspill. I tillegg er det temasamlinger på dagligstuen tirsdager og torsdager kl. 12.30 13.30. Se oppslag i avdelingen. Sammen med deg vil personalet på 3D ha fokus på hva som er best for barnet ditt til enhver tid. Barnet trenger foreldre for å kunne trives, modnes og bli frisk.

Søsken Det å få et nytt familiemedlem innlagt på nyfødt intensiv påvirker hele familien, også eldre søsken. Eldre søsken kan reagere forskjellig på dette. Du kan hjelpe storesøster/storebror til å takle den nye situasjonen ved å: Informer storesøster/storebror litt før de kommer til avdelingen første gang. Det er lurt å tilpasse informasjonen til barnets alder og til hva barnet spør om selv. Vis bilder av lillesøster/lillebror, og svar på evt. spørsmål som kommer om utstyr den nyfødte kanskje har på seg. Søsken liker å bidra. De kan lage tegninger som kan henge ved kuvøsen/sengen, de kan være med i stell i den grad som lillesøster / lillebror tåler det. De kan også holde den lille dersom barnet er stabilt. Vi kan ta bilde som dere kan få med dere hjem. Noen henger det over senga si, eller viser det i barnehagen /skolen. Vær oppmerksom på eldre søsken. De kan oppleve det som slitsomt å besvare spørsmål fra skole, barnehage, naboer og øvrig familie angående sitt nye søsken. Du kan hjelpe eldre søsken ved å snakke med dem, høre hvordan de har det på skole/barnehage, og sammen kan dere finne svar som barnet kan gi. Eventuelt informer skole og barnehage om den nye familiesituasjon Avdelingen har 2 barneansvarlige sykepleiere som er ressurspersoner i forhold til barn som pårørende. Morsmelk, pumping og amming De aller fleste barna som ligger på nyfødtavdelingen vil trenge hjelp for å få til ammingen. I starten er barna ofte for små, for syke eller for slitne til å kunne spise alt selv. Mange barn får morsmelk via en myk sonde gjennom nesen eller munnen som går ned til magesekken. Hvorfor morsmelk? Morsmelk er den beste næring barnet ditt kan få. Den er både mat og medisin. Morsmelk er spesielt viktig for syke nyfødte og premature barn, da den er lett fordøyelig. I morsmelken finnes en lang rekke faktorer som støtter og styrker barnets immunforsvar.

Når du har født for tidlig, produserer du morsmelk som inneholder mer fett og protein. Ta med den første gule råmelken, selv om det er lite. Det beste barnet ditt kan få er fersk morsmelk. Noen dråper i magesekken vil de fleste barn tåle. Dersom mor ikke produserer tilstrekkelig med melk, tilbyr vi barnet donormelk fra vår melkebank. Morsmelkens holdbarhet Pumpemelk skal avkjøles/fryses umiddelbart etter pumping hvis du ikke skal bruke den. Varm nypumpet melk må avkjøles før den blandes med kald melk. Den kan helles rett oppå allerede frossen melk. Fersk morsmelk er holdbar 72 timer i kjøleskap (4 C). Frosset morsmelk tint i kjøleskap er holdbar 48 timer etter ferdig tint. Frosset morsmelk tint i kaldt vannbad holder seg 24 timer i kjøleskap. Råmelk er den melka du pumper de første 3 uker. Den er holdbar 3 mnd. i frysen. Melka du pumper etter 3 uker er holdbar 6 mnd. i frysen. Håndmelking og pumping De fleste som får sitt barn overflyttet til 3D, bruker brystpumpe/håndmelking for å starte og holde melkeproduksjonen ved like. Det er krevende å pumpe over lang tid, og vi er der for deg viss du trenger oppmuntring. Tiltak som kan hjelpe deg og barnet med å etablere amming Det er viktig å starte så tidlig som mulig etter fødsel med å stimulere brystene, helst innen 6 timer. Vær mye hos barnet ditt. Tilby hud mot hud kontakt daglig så snart det lar seg gjøre. Hudkontakt er første skritt på vei til amming. Bruk kopp til mating, i stedet for flaske i etableringsfasen. Sørg for en god og stabil melkeproduksjon ved å pumpe jevnlig. Mer informasjon om amming, håndmelking og pumping finner du i brosjyrene: Amming og Amming av det for tidlig fødte barnet. Spør personalet etter brosjyrene. Det premature barnet og amming Etter hvert som barnet modnes vil det kunne suge mer og mer selv. Mengden barnet tar fra brystet vil gradvis øke, og sondemåltidet kan reduseres tilsvarende. Barnets evne til å amme vil variere i løpet av døgnet. Det er naturlig for premature barn å ta små pauser i ammingen under måltidet. For å opprettholde melkemengden er det nødvendig å pumpe i tillegg, inntil barnet tar fulle måltid. I starten bør det ikke gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid. Det blir i samråd med deg /dere lagt opp et ammeprogram som skal hjelpe dere i gang.

Amming og forventninger Noen ganger hender det likevel at melkeproduksjonen ikke kan opprettholdes. Morsmelkerstatning er en god ernæring for barnet ditt. Du har mulighet til å gi barnet hudkontakt og nærhet også når du gir flaskemåltid. Du er en like god mor om du ikke ammer. Ammehjelp Din lokale helsestasjon kan bidra med råd og hjelp. Ammehjelpen er mødre som gir råd og veiledning. www.ammehjelpen.no Bruk av stimulerende midler i ammeperioden Røyking Nikotin går spesielt lett over i morsmelken, slik at konsentrasjonen i melken er høyere enn i mors blod. Nikotinkonsentrasjonen er høyest rett etter at du har røykt. Derfor bør du la være å røyke et par timer før amming/pumping. Det er også fint hvis du unngår å røyke en god stund før du har planlagt å ha kosestund med barnet ditt. Tenk på at lukten vil sitte igjen en god stund i tøyet og pusten din. Alkohol Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer den man finner i morens blod. Vi vet ikke sikkert hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Vi anbefaler derfor forsiktighet med alkohol. Legemidler Ved eventuelt behov for medikamenter under ammeperioden, kontakt personalet. Nyfødte barn Parallelt med medisinsk behandling, trenger det premature og syke nyfødte barnet nærhet til sine foreldre og individuelt tilpasset pleie. Avdelingen er i gang med å innføre en omsorgsmodell som er familiesentrert, og som på norsk kalles Utviklingstilpasset familiesentrert nyfødtomsorg. www.nidcap.com Ved å observere og tolke det premature og syke nyfødte barnets kroppsspråk og reaksjoner, kan stell og stimuli tilpasses barnets behov og modenhet. Det nyfødte barnet kommuniserer med oss gjennom oppførsel, kroppsspråk, våkenhetsgrad, oppmerksomhet, hudfarge, pustemønster og hjerterytme. Det for tidlig fødte barnet har naturlig nok et mer umodent kroppsspråk enn det fullbårne barnet. Barnet vil på grunn av sin umodenhet være mer sårbart for stell og håndtering. Miljøet rundt det for tidlig fødte barnet bør være mykt, skånsomt og gi grenser rundt kroppen, slik støttes barnets utvikling mot fullbåren alder. Barnet trives i et godt og naturlig leie Det er viktig for det umodne barnet å beholde et naturlig lett sammenkrøpet leie med armer og ben bøyd og hendene nær ansiktet. Dette hjelper barnets pustearbeid, og gir bedre søvn. Et godt leie hjelper også barnet til å ha øyekontakt med deg. Det syke fullbårne barnet trenger også et godt naturlig leie.

Du kan hjelpe barnet ditt ved å: Legge barnet på siden, slik at det kan få hendene sine opp til munnen, føttene mot hverandre. Lage et rede av sammenrullet håndkle som barnet kan støtte føttene mot, og som gir grenser rundt barnets kropp. Da kjenner barnet seg trygt og får en følelse av kroppsbevissthet. De minste barna er mest stabile i pustemønster og fordøyelse når de ligger i mageleie. Etter hvert som barnet vokser og er stabilt, vennes det gradvis til å sove i ryggleie, som er anbefalt i nasjonale retningslinjer. Søvn og hvile er viktig Søvn er et vitalt behov og viktig for hjernens modning hos de premature barna. For tidlig fødte barn har uklare grenser mellom søvn og våkenhet, og svinger raskt mellom døsighet, lett søvn og dyp søvn. Perioder med søvn gjør at barnet gjenvinner sin energi og tar seg inn igjen. Ettersom barnet modnes blir søvnen dypere og søvnmønsteret mer robust. Fullbårne nyfødte som er syke trenger også mye søvn og hvile. Du kan hjelpe barnet ditt ved å: Respektere barnets søvnperioder. Unngå å vekke barnet under dyp søvn. Holde barnet hud mot hud. Støtte barnet tilbake til hvile og søvn etter stell ved å holde rundt barnet. Noen barn liker å holde rundt fingeren din til det sovner. Må barnet vekkes, kan du støtte det ved å holde rundt det og snakke rolig. Barnet kjenner stemmen din.

Lys og lyd er belastende for barnet, særlig når barnet er svært lite og sårbart. Du kan hjelpe barnet ditt ved å: Bruke kuvøsedekke og sengehimling av mørkt stoff. Skjerme barnet mot direkte lys i øynene når kuvøsedekket tas av. Når barnet er litt modnere, vil mer lys om dagen, og mindre om natten, støtte utviklingen av en naturlig døgnrytme. Bruke dempet stemme i kuvøserommet, spesielt rundt kuvøsen eller sengen. Lukke kuvøselukene forsiktig Når du holder barnet ute, prøver vi å prioritere ekstra ro. Barnet liker lukten av deg Luktesansen er tidlig utviklet. Mors og fars lukt er trygt og trøstende for barnet. Barnet lukter deg når det ligger hud mot hud. Sterke og ubehagelige lukter som parfyme, sigarettrøyk, hånddesinfeksjonsmiddel, og liknende er belastende for barnet. La håndsprit lufttørke før du tar på barnet ditt. Stell av barnet Jo mer umodent og/eller sykere barnet ditt er, jo mer støtte trenger det. Du kan støtte barnet med hendene dine under stellet. Ta en kort hvilepause i stellet hvis barnet viser tegn på stress og uro. Premature barn strekker armer og ben ut under stell. La barnet få støtte føttene mot hånden din og samle barnets armer med hendene nær munnen. Sprike med fingrene, hikke, nyse, gjespe, gjøre grimaser, gråte, gulpe, sovne under stell, eller endret pustemønster er også tegn på at barnet trenger pause og støtte. Eventuelt tilby barnet en narresmokk til selvtrøst. Se om det søker etter smokken når du berører barnets munn. Barnet roer seg også ved å gripe rundt fingen din og å holde deg i hånden.

Når barnet bades, pakkes det inn i en tøybleie. Det virker støttende og beroligende på barnet. Barnet skal også pakkes inn når det ligger på vekten. Pleiepersonalet vil vise deg hvordan du skal holde og håndtere barnet ditt. Gradvis vil du bli tryggere, og overtar stellet av barnet. Finn frem alt du trenger på forhånd slik at du slipper å snu deg bort for å hente noe. Gå aldri fra barnet på stellebordet. Hjelp barnet til å snakke med deg Alle nyfødte, fra det ekstremt for tidlig fødte til det fullbårne barnet, kommuniserer med deg og kjenner ditt nærvær. Når barnet er veldig lite, lærer det å kjenne deg ved å gripe rundt fingen din, og kjenne hendene dine mykt rundt kroppen. Du er den som best kan hjelpe barnet ditt til å slappe av og finne en hvilefull søvn. Ettersom barnet modnes, vil det være i stand til å se deg bedre, og fokusere på ansiktet ditt i korte øyeblikk. Barnet klarer mer når andre sanseinntrykk reduseres (lyd, lys, bevegelse). La barnet ha en naturlig sammenkrøpet/samlet kroppsstilling. Dersom barnet ser bort fra deg, hikker, gjesper eller lukker øynene trenger barnet en hvilepause. Hold barnet opp inntil kroppen din slik at det får en pause fra blikkontakten. Vær tålmodig, barnet modnes for hver dag, og vil mestre kos og prating oftere og for lengre perioder etter hvert. Nærkontakt med det lille barnet Før du kan ta barnet ditt ut på brystet, kan du gi barnet hudkontakt ved å holde hendene dine mykt og rolig om barnet i kuvøsen.

Så snart barnet ditt er medisinsk stabilt, kan du holde det hud mot hud. Barnet ligger på brystet ditt innenfor skjorten med varme klær over seg. Dette kalles kenguruomsorg. som er en unik mulighet til gjensidig nærhet, trygghet og kjærlighet. www.kangaroomothercare.com Kenguruomsorg har mange fordeler: Barnets pust stimuleres ved dine pust. Barnet varmereguleres gjennom din kroppsvarme. Din stemme og velkjente hjerteslag gir barnet ro og trygghet og en bedre søvnkvalitet. Barnet fordøyer bedre, bruker færre kalorier, og har bedre vekst. Barnet blir bedre i stand til å takle miljøet i nyfødtavdelingen. Hud mot hud er det første skrittet på vei til vellykket amming. Melkeproduksjonen fremmes.

Før du holder barnet ditt hud mot hud, anbefaler vi: at du har vært på toalettet skrudd av mobilen har drikke, speil og eventuelt lesestoff tilgjengelig at barnet har fått ren bleie som brettes under navlen Bh bør tas av Du gir nærhet, og personalet har ansvar for sikkerheten og alarmer fra utstyret. Pleieren vil assistere deg når barnet løftes ut, slik at forflytningen blir minst mulig belastende for barnet. Etter hvert kan dere som foreldre gjøre dette selv når dere er klare og trygge for det. Vi anbefaler minst en time i kenguruposisjon, slik at barnet faller til ro og får en god søvnperiode. Når du og barnet er ferdig med kengurustunden: Hjelp barnet tilbake til hvilefull søvn ved å holde rundt det I kuvøsen. Ta hendene dine gradvis og forsiktig bort. Da kan barnet ditt beholde roen også når dere er fra hverandre. Hjemreise Vi prøver å planlegge hjemreisen sammen med dere slik at dere får god tid til de nødvendige forberedelsene.

Alt overvåkningsutstyr tas bort noen dager før hjemreise. Mor vil få tilbud om å ha barnet hos seg på foreldrerommet før hjemreise. Barnet blir undersøkt av lege og vi tilbyr en samtale med lege og sykepleier. Tenk igjennom spørsmål dere måtte ha. Noter gjerne på forhånd det du lurer på. Det vil bli sendt en sykepleierapport til helsesøster om oppholdet her. De medisinske opplysninger om barnet står i epikrisen, som sendes til fast legen og helsestasjonen. Helsesøster kommer på hjemmebesøk eller tar kontakt med dere på annen måte vanligvis innen en uke. Dersom du ønsker en vektkontroll av barnet før denne tid, kan du oppsøke helsestasjonen på egen hånd. Er det noe du lurer på etter utskrivningen kan du ta kontakt med helsestasjonen om ikke annet er avtalt. Barn med fødselsvekt under 1000 gram, født før 28. svangerskapsuke, eller barn som trenger oppfølging, blir fulgt opp på sykehusets barnepoliklinikk. NAST Nyfødtavdelinges Ambulerende Sykepleie Tjeneste Når barnet ditt er medisinsk stabilt, har oppnådd vekt på minst 1800 gram, er blitt 34 uker eller mer, kan vi tilby tidlig hjemreise i NAST, selv om barnet ditt fortsatt trenger ernæringssonde. Dere får da besøk av sykepleier 2-3 ganger i uka, alt etter behov. Dere vil få opplæring i sonde-ernæring. I denne tiden starter mor sin svangerskapspermisjon, og far får pleiepenger så lenge dere er i NAST. Avdelingen får mange positive tilbakemeldinger fra familier som reiser hjem i NAST. De finner tilbudet trygt og sikkert, og setter stor pris på å komme hjem litt tidligere, spesielt hvis det er eldre søsken hjemme. Er du interessert i å høre mer om NAST - spør din kontakt sykepleier. www.sus.no/nyfodtintensiv Hørsel - screening av nyfødte Alle nyfødte barn ved Stavanger Universitetssykehus tar en hørselstest som går på funksjonen i det indre øret. Testen er smertefri, og gjøres fortrinnsvis når barnet er mett, og sover. Det må være stille i rommet. En liten propp settes inn i barnets øregang, og små klikkelyder sendes inn i øret. Responsen som øret sender tilbake måles. Mor og far kan være med, og mer informasjon blir gitt i avdelingen og etter undersøkelsen.

Nyfødtscreeningen Alle nyfødte barn i Norge blir undersøkt for totalt 23 medfødte sykdommer, deriblant medfødt mangel på skjoldbruskkjertelhormon (medfødt hypotyreose) og for stoffskiftesykdommen fenylketonuri (PKU) eller Føllings sykdom. Blodprøven tas fra 48 timer etter fødsel. Foreldrene får mer skriftlig informasjon ved prøvetaking. Ordliste over ord dere vil høre i avdelingen APNOE: Pustestopp i mer enn 15 sekunder ASPIRAT: Mageinnhold som er igjen fra forrige måltid BILIRUBIN/GULSOTT: Gulfarge i huden som følge av ett fargestoff som dannes når røde blodlegemer nedbrytes BLODGASS: En blodprøve som måler oksygen og kulldioksid i blodet BRADYCARDI/PULSFALL: Langsom hjertefrekvens CPAP: En maskin som gir kontinuerlig overtrykk i luftveiene, en måte å holde lungene oppblåst på slik at det blir lettere for barnet å puste CYANOSE: Blåfarging av huden eller slimhinner. Et tegn på at barnet får for lite oksygen DUCTUS: Blodåre som forbinder lungepulsåre og hovedpulsåre i fosterlivet. Lukker seg vanligvis rett etter fødsel hos fullbårne barn. Kan bli stående åpen flere dager/uker hos svært for tidlig fødte barn ECCO: Ultralydundersøkelse av brystkasse til barnet, for å undersøke hjertet Som ultralyden under svangerskapet EKSTUBERE: Å fjerne tuben fra barnets luftveier ELEKTRODE: Ledning med en sensor som er festet på huden for overvåking av barnet FONTANELLER: Det bløte området mellom skallebena på barnets hode FOTOTERAPI: Lysbehandling av barn med gulsott

GESTASJONSALDER: Fosterets alder regnet ut i antall uker GLUKOSE: Sukker som sirkulerer i blodet og brukes som energikilde INTUBERE: Plassere et plastrør ned i luftrøret til barnet for respiratorbehandling INTRAVENØST: Et tynt kateter legges i en vene slik at man kan gi medisiner og væske direkte i blodet MARMORERING: Endring i barnets hudfarge til et marmorliknende mønster NAVLEARTERIE: Pulsåre i navlestrengen. Brukes til blod- trykksmåling og blodprøvetaking NAVLEVENE: Vene i navlestrengen. Brukes til væske og medikamenttilførsel NIDCAP: (NEWBORN INDIVIDUAL DEVELOPMENT CARE AND ASSESSMENT PROGRAM) Familiesentrert og utviklingstilpasset program for omsorg til det for tidlig fødte/det syke nyfødte barnet og familien PER OS: Gjennom munnen POCT: Blodprøve som gir svar på blodgass, elektrolytter, blodsukker, røde blodlegemer og bilirubin PREMATUR: Født før 37. svangerskapsuke PULSOKSYMETER / METNING : Et apparat som måler oksygenprosenten i blodet RESPIRASJON: Pustearbeid RESPIRATOR: Pustemaskin RØNTGEN THORAX: Røntgen av barnets brystkasse og lunger SEPSIS: Bakterier i blodet, infeksjon SCOP/MONITOR: Skjerm der man avleser hjerte og pusteaktiviteten, oksygenmetning, CO2 verdi og blodtrykk SONDE:

Tynn plastslange som går via nesen eller munn til magesekken, slik at barnet kan få melk før det kan suge selv SVK: Kateter som ligger sentralt i en vene for tilførsel av næring og medisiner TRØSKE: Sopp i munnens slimhinner. Gir et gråhvitt belegg TUBE: Plastrør som føres ned i lungene og koples til pustemaskin ULTRALYD CEREBRI: Undersøkelse av barnets hjerne vha ultralyd gjennom fontanellen på barnets hode. Som ultralyd under svangerskapet VENEFLON: Tynt plastrør som legges i en blodåre, for å gi væske og medisiner ØDEM: Hevelse pga væskeansamlinger i vevet Linker og referanser: www.sus.no/nyfodtintensiv NAST Melkebamken Barnehabiliteringsklinikken Østerlide www.familienettet.no www.prematurforeningen.no www.cuh.org.uk/rosie/services/neonatal/neonatal_index.html www.bliss.org.uk/ Brosjyren er utarbeidet av: Inge Gade, helsesøster, Kirsten Engevik, nyfødtsykepleier og NIDCAP observatør, og Merete Høllen Sjøen., barnesykepleier. Foto: Anna Koltvedt, Tove Merete Nordland, Kirsten Engevik, Kjetil Alsvik, fra internett; Cambridge University Hospital. Revidert: 22.05.12

Egne notater