VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET

Transkript

1 VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus 1

2 INNHOLD Velkommen til Intensivavsnittet s. 3 Litt om Intensiv s. 3 Teknisk utstyr s. 4 Døgnrytme i avdelingen s. 4 Legevisitter s. 4 Besøkstid s. 5 Hygiene s. 5 Barn som pasienter s. 5 Barn som pårørende s. 5 Informasjon om pasienten s. 6 Kontaktperson s. 7 Kontakt med annet hjelpepersonell s. 7 Å være pårørende s. 7 Dagbok s. 7 Praktiske opplysninger s. 8 Pårørenderom s. 8 Pårørendekjøkken/Måltider s. 8 Toalett s. 8 Overnatting s. 8 Telefon s. 8 Parkering s. 9 Røykfritt sykehus s. 9 Servicetilbud på Haukeland s. 9 Ord og uttrykk vi ofte bruker s. 9 Kart s. 11 2

3 VELKOMMEN TIL INTENSIVAVSNITTET Vi håper at denne informasjonsbrosjyren kan gi deg svar på noen av de spørsmålene vi erfaringsmessig vet at pårørende stiller i den perioden de er i avdelingen. Den er først og fremst ment som et hjelpemiddel, som forhåpentligvis skal gjøre det litt lettere å bli kjent med avdelingen og samtidig forberede deg på tiden som pårørende. Folderen er ikke ment som en erstatning for kontakt med personalet. Du vil få fortløpende informasjon i den grad det er mulig og vi oppfordrer deg til å spørre oss dersom det er ting du lurer på. Du er en stor ressurs både for pasienten og for oss Du er som pårørende velkommen til å være hos din nærmeste når det er besøkstid. Kontakt med familien er av stor betydning for pasienten også på Intensiv. Selv om pasienten ikke gir kontakt, vil vi oppfordre deg til å snakke med vedkommende. Orientér han/henne, snakk om dagligdagse ting, hold i hånden osv. Pasienter som er delvis våkne vil gjerne merke at du er der selv om de ikke er i stand til å gi deg tilbakemelding. Vi regner alltid med at pasienten kan høre det som blir sagt. Litt om Intensiv Intensiv gir behandling og sykepleie til alvorlig/kritisk syke pasienter, eksempelvis etter store operasjoner, alvorlige ulykker eller sykdommer. Kritisk syke pasienter har behov for kontinuerlig overvåking og observasjon, og oppholdet kan variere fra noen dager, til uker eller måneder. Det vil alltid være en sykepleier tilstede hos pasienten. Vi forsøker, så langt det er mulig, å ha faste sykepleiere som følger opp den enkelte. På grunn av skiftordning og mange involverte faggrupper kan det likevel bli mange personer du må forholde deg til. 3

4 Intensiv har tre enkeltrom, to dobbeltrom og et tresengsrom. De fleste pasientene vil derfor dele rom med andre pasienter. Teknisk utstyr Pasienten vil være omgitt av og tilkoblet mye apparatur for at vi skal kunne overvåke ham best mulig. Utstyret krever oppmerksomhet fra personalet og medfører en del støy i form av alarmer som utløses. Dette kan være skremmende, spesielt i starten. Alle alarmer får oppmerksomhet fra sykepleieren, som skiller mellom viktige og mindre viktige alarmer. Til tross for utstyret er det ikke noe i veien for at du tar på din nærmeste. Vi ønsker å gjøre situasjonen så trygg som mulig. DØGNRYTME I AVDELINGEN På dagtid er det stor aktivitet i avdelingen. Det foregår stell, legevisitter, fysioterapi samt en rekke prosedyrer og undersøkelser som prioriteres utført på dagtid. Pasienten kan derfor fort bli sliten. For at pasienten skal få den nødvendige ro og hvile må vi sørge for at det finnes perioder i løpet av dagen hvor forstyrrende inntrykk som lyder og berøring begrenses mest mulig. Legevisitter Hovedvisitten med lege foregår som oftest mellom kl og Intensivlegene har tilsyn med pasienten gjennom hele døgnet, avhengig av pasientens tilstand. Det vil som oftest være mange leger med ulike spesialiteter involvert. Intensivlegene vil normalt være de som koordinerer legetilsynet. Avdelingens leger treffes lettest på telefon mellom kl og

5 Besøkstid Vi tilstreber besøkstid mellom kl. 12 og 14 og mellom kl. 17 og 19. Det kan også foregå stell og undersøkelser i disse tidsrommene, noe som medfører venting før du får komme inn til pasienten. Av hensyn til pasienten og medpasienter ber vi om: At du venter på pårørenderommet eller pårørendekjøkkenet dersom du ikke kan komme inn på rommet At kun to besøkende går inn til pasienten samtidig Om natten tilstreber vi at pasienten får søvn og hvile. Derfor begrenser vi all aktivitet så mye som mulig fra midnatt til kl Hygiene Pasientene våre er svært utsatt for infeksjoner. Vi ber derfor om at du vasker hendene før og etter besøk hos pasienten. Spør oss om hvordan du skal forholde deg hvis du er forkjølet eller har vært i kontakt med andre syke mennesker. Heng fra deg yttertøyet på pårørenderommet, men ikke la verdisaker ligge ubevoktet. For å unngå infeksjoner og reaksjoner på grunn av blomsterstøv er det ikke anledning til å ha blomster på pasientrommene. Barn som pasienter Barn som er innlagt på sykehus har rett til å ha med seg foreldrene sine. Vi har laget en egen folder om dette som heter Informasjon til foreldre med barn på Intensivavsnittet. Barn som pårørende Alle barn er velkommen på Intensiv - uansett alder. Mange voksne er redde for at barn kan ta skade av å komme på besøk til alvorlig syke. Vår erfaring er at barn har godt av å få komme på besøk på sykehuset, og at dette kan være en mindre belastning for de enn om de ikke får komme på besøk i det hele tatt. Å komme på besøk kan være en viktig hjelp til å møte og bearbeide en vanskelig situasjon. Det er derimot svært viktig å forberede besøket. Planlegg dette gjerne sammen med ansvarlig sykepleier, særlig når barnet kommer for første 5

6 gang. Det er ikke et mål i seg selv at besøket skal være omfattende. Poenget er at de får møte avdelingen, får se den syke og snakke med ham eller henne dersom det lar seg gjøre. Informasjon om pasienten Det er vanligvis de nærmeste familiemedlemmene som har rett på informasjon om pasienten. Informasjonen gis oftest av lege og sykepleier i samarbeid. Du vil holdes løpende orientert om endringer i tilstanden og hva som planlegges for pasienten i tiden fremover. Sannsynligvis vil det underveis dukke opp mange spørsmål som du lurer på. Ikke vær redd for å spørre oss! Mange synes det kan være vanskelig å huske og forstå all informasjon. Ikke vær redd for å be om gjentagelser eller mer informasjon. Ingen spørsmål er dumme. Det kan også være lurt å notere ned ting det blir informert om og skrive ned spørsmål etter hvert som de dukker opp. Dette er det satt av plass til på de bakerste sidene i denne folderen. Du kan ringe oss hele døgnet for å få snakke med den sykepleieren som har ansvar for pasienten. Det er derimot fint hvis du prøver å unngå å ringe i sykepleiernes vaktskifte som er kl , og Vi ber også om forståelse for at vi ikke alltid kan slippe fra for å snakke i telefonen. Vi oppfordrer deg da til å ringe igjen. 6

7 Kontaktperson Det vil ofte være mange, både av familie og nære venner, som ønsker å vite hvordan det går med pasienten. Det er fint hvis familien blir enige om en eller to som kan være kontaktpersoner og gi opplysninger videre til andre. Dette er lurt både for deres egen del og også praktisk for oss som da kan henvise telefonoppringinger videre til den/de dere oppgir som kontaktperson. Det er fint hvis dere kan opplyse familie og venner om dette. Disse kontaktpersonene kan ringe vårt direktenummer Kontakt med annet hjelpepersonell I tillegg til den støtten sykepleierne og legene ved avdelingen kan gi, formidler vi også kontakt med andre faggrupper som kan gi god hjelp i en vanskelig situasjon. Mange pårørende syns det er godt å snakke med noen som ikke er direkte involvert i pasienten. Du trenger ikke ha veldig viktige og mange spørsmål eller direkte problemer for å benytte deg av disse tilbudene. Sykehusprestene kan kontaktes hele døgnet. Presten kan brukes som sjelesørger eller som et medmenneske som har tid til å lytte til deg. Sosionom kan bistå med veiledning vedrørende praktiske, økonomiske og sosiale problemer. Å være pårørende Det kan være slitsomt å være pårørende til en kritisk syk pasient. Dagene preges ofte av venting, usikkerhet, engstelse og bekymring for hvordan det vil gå med pasienten. Mange får reaksjoner som de ikke kjenner seg igjen i og noen reagerer motsatt av hva de på forhånd hadde forestilt seg. Husk at alle mennesker er forskjellige og kan derfor reagere svært forskjellig i krisesituasjoner. De fleste reaksjoner er imidlertid normale. Familie og venner kan være en ressurs i en vanskelig tid. Mange blir glade for å kunne være til hjelp, og takknemlige for å bli gjort delaktige. Dagbok Mange synes det er til stor hjelp å kunne skrive ned hendelser, tanker og følelser under oppholdet på Intensiv. Dette blir som en slags dagbok som kan være til stor hjelp i tiden du oppholder deg i avdelingen, og ikke minst i tiden etterpå. De fleste pasienter husker svært lite eller ingenting fra oppholdet på Intensiv. Det vil derfor være av stor betydning å kunne og lese i denne boken når ting etterhvert skal bearbeides. Ikke glem å ta vare på deg selv. Prøv å være litt ute i frisk luft, spis regelmessig og sørg for nok søvn, hvile og atspredelse hvis det er mulig. 7

8 Dersom du ønsker å reise hjem eller gå ut en tur, kan du til enhver tid ringe oss. Har du mobiltelefon, er det fint om du gir oss nummeret. Vi vil alltid ta kontakt med deg ved forandringer i pasientens tilstand. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Hver gang du skal inn på avdelingen, må du henvende deg til oss via en høytafon som henger på veggen på venstre side i korridoren. Pårørenderom Vi har to pårørenderom i avdelingen. Disse ligger vegg i vegg og befinner seg mellom Oppvåkningsavdelingen og Intensivavdelingen på motsatt side av utgangen. I perioder kan vi ha svært mange pårørende. Plassen vil da bli begrenset og må deles på så godt som mulig. Dersom dette oppleves ubekvemt, kan en eventuelt bruke pårørendekjøkkenet eller ta en tur i kantinen. Det er ikke tilrettelagt for overnatting på disse rommene. Pårørendekjøkken/Måltid Vi har et kjøkken på avdelingen hvor dere kan lage kaffe, te, saft og enkel mat. Her finnes det også bord og stoler hvor en kan spise enkle måltider. Til daglig vil vi anbefale dere å benytte dere av kantinen i 3. etg. Toalett Toalett finnes i garderoben ved inngangen. Overnatting Vi har kun ett rom med mulighet for overnatting (kun en natt), men vi formidler gjerne kontakt med Haukeland Hotell eller andre mulige overnattingssteder som ligger i nærheten. (Se i pårørendepermen under overnattingsmuligheter ) Telefon Vi har en telefon med myntautomat i garderoben ved inngangen, og vi ønsker at du benytter deg av denne når du er i avdelingen. Det finnes ikke telefoner inne på pasientrommene. Vi har 8

9 derimot en bærbar telefon som kan ta imot innkomne samtaler. Det er også flere telefonautomater i foajeen. Mobiltelefoner kan virke forstyrrende på livsviktige medisinske apparater og er derfor ikke tillatt brukt i 1. etg. i Sentralblokken. Mobiltelefoner sender ut signaler selv når det ikke pågår en samtale og må derfor være slått helt av når du oppholder deg i 1. etg. Parkering Det er mulig å parkere mot avgift på sykehusområdet. Benytt parkeringsautomatene. Utgifter til kost og losji samt parkeringsutgifter for pårørende til voksne pasienter (dvs. pasienter over 18 år) dekkes ikke av sykehuset. Foresatte til barn har særskilte rettigheter. Se egen informasjonsfolder. Røykfritt sykehus Haukeland Universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Det er derfor kun tillatt å røyke i egne utendørs røykeskur. Servicetilbud på Haukeland Universitetssykehus En oversikt over våre servicetilbud finner du på s. 21 i brosjyren Velkommen til Haukeland Sykehus som ligger i permen på pårørenderommet vårt. Åpningstidene i kafeteriaen og kiosken er blitt endret og oppdaterte tider finnes på eget ark i permen. Her finnes også ukens meny. ORD OG UTTRYKK VI OFTE BRUKER Arteriekran - En tynn plastslange som legges inn i en pulsåre. Denne gjør det mulig å få blodtrykket ut på overvåkingsskjermen, samtidig som vi kan ta blodprøver fra kranen. Antibiotika - Fellesbetegnelse for medisiner som brukes ved ulike infeksjoner. CRP - En blodprøve som viser forhøyede verdier ved bl.a. bakterielle infeksjoner. CT (computertomografi) - En avansert form for røntgenfotografering hvis store styrke er å fremstille detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig med vanlig røntgenteknikk. CVK (centralt venekateter) - En tynn plastslange som legges inn i en stor vene, vanligvis på halsen. Brukes til å gi medisiner og væske. 9

10 Dialyse - Rensing av blod, kunstig nyre. Gjøres hos pasienter som har redusert eller ingen urinproduksjon. Dren - Plastrør som legges inn til ulike hulrom i kroppen for å drenere ut blod, væske eller puss. Intravenøst - Inn i en blodåre (vene). O2-metning - Surstoffmengden i blodet målt for eksempel på fingertuppen. Respirasjon - Pusting Respirator - En maskin som puster for pasienten. Maskinen gir oksygen og skiller ut kulldioksyd. Dette skjer via et rør gjennom munn, nese eller direkte inn i halsen og ned i luftveiene. Respiratoren tillater også at pasienten puster noe selv. Røntgen thorax - Røntgenbilde av lunger og / eller hjerte og brystkassen. Sonde - En plastslange som går gjennom nese eller munn og ned i magesekken. De fleste pasienter får ernæring gjennom denne slangen. Suging - Prosedyre for å få opp slim fra luftveiene. Utføres ved hjelp av en tynn plastslange som føres ned i luftveiene gjennom tuben. Trakeostomitube - Et plastrør som går inn gjennom et snitt på halsen og ned i luftrøret for å gi pasienten luft og oksygen. Tube - Et plastrør som går gjennom munn eller nese og ned i luftveiene for å gi pasienten luft og oksygen. Urinkateter - En tynn slange som ligger i urinblæren. Urinen renner gjennom slangen til et kammer som henger på sengen. Veneflon - Et tynt plastrør som legges inn i mindre blodårer (vener), som oftest på armer eller hender. Ødem/ødematøs - Hevelse på grunn av væske som samles opp i vev utenfor blodbanen. 10

11 11