Samferdselsdata for Bergen 2004. Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskriver trafikkutviklingen i Bergen.

Samferdselsdata for Bergen 2004 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskriver trafikkutviklingen i Bergen. Dato: 24. juni 2005

Forord Bergensprogrammet har tidligere ikke utarbeidet rapporter om samferdselsdata. Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2004, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten skal revideres årlig. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Statens vegvesen Region Vest 2

1. Demografiske data... 6 1.1 Befolkningsutvikling...6 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen... 6 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler... 7 1.1.3 Antall boliger i Bergen... 7 1.2 Sysselsettingsdata... 7 1.3 Arbeidsreiser/pendling... 8 1.3.1 Pendling Bergen og omegn... 8 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen... 8 1.4 Personbiler og biltetthet...9 2. Biltrafikk... 9 2.1 Veinettet... 9 2.2 Trafikktellinger i Bergen... 10 2.2.1 Bygrensen... 10 2.2.1 Bygrensen... 11 2.2.2 Trafikk til sentrum... 12 2.2.3 Trafikk i sentrum... 12 2.2.4 Trafikk utenfor sentrum... 13 2.3 Reisevaner... 13 2.4 Parkering... 14 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser... 14 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus... 14 2.4.3 Parker og reis- innfartsparkering... 16 3. Kollektivtransport... 17 3.1 Ansvar... 17 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen... 17 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen... 17 3.2.2 Trafikkutvikling NSB... 18 3.2.3 Trafikkutvikling for buss... 18 3.3 Framkommelighet... 19 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen... 20 4. Sykkel... 21 4.1 Sykkeltellinger i Bergen... 21 4.1.1 Registreringer uke 3 og 36... 21 4.1.2 Årsgjennomsnitt... 21 4.1.3 Årsvariasjoner... 22 5. Trafikksikkerhet... 24 5.1. Ulykkesutvikling Bergen... 24 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe... 25 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori... 25 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad... 25 6. Luftforurensning... 25 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 25 6.2 Måleresultater... 26 6.2.1 Danmarksplass... 26 6.2.2 Rådhuset... 26 6.3 Helsevarsel... 26 6.3.1 Danmarksplass... 26 6.3.2 Rådhuset... 27 6.4 Piggfriandel... 27 6.4.1 Piggfriandel i Bergen... 27 3

Bydeler i Bergen frem til 31.12.1999 Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 10 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 4

Bydelene i Bergen fra 01.01.2000. Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 5

1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden 1990-2004 vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde 1990 213 344 1991 216 046 1992 218 144 1993 219 884 1994 221 717 1995 223 238 1996 224 308 1997 225 439 1998 227 276 1999 229 496 2000 230 948 2001 233 291 2002 235 423 2003 237 430 2004 239 209 Tabell 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune Folkemengde i Bergen Folkemengde 245 000 240 000 235 000 230 000 225 000 220 000 215 000 210 000 205 000 200 000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 6

1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til 1.1.2000 hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med 1999. 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Arna 11 874 11 859 11 888 11 902 11 909 11 919 12 033 12 030 12 087 12 059 12 117 12 021 Bergenhus 31 108 31 059 30 923 30 830 30 791 30 932 31 324 31 530 32 083 32 493 32 629 33 079 Fana 25 555 25 875 26 182 26 446 26 807 30 622 31 108 31 669 32 596 33 261 34 172 34 789 Fyllingsdalen 28 210 28 609 28 811 28 928 29 076 28 598 28 428 28 407 28 363 28 246 28 368 28 206 Laksevåg 33 005 33 370 33 687 33 757 34 139 35 011 35 432 35 393 35 704 35 950 36 106 36 093 Ytrebygda 15 403 15 836 16 256 16 945 17 349 19 260 19 689 20 267 20 745 21 411 21 776 22 391 Årstad 33 842 33 727 33 767 33 459 33 175 33 364 33 710 33 682 33 780 33 792 33 947 33 907 Åsane 36 343 36 663 36 765 36 847 36 959 37 182 37 416 37 631 37 587 37 814 37 907 38 332 Ufordelt 4 544 4 719 4 959 5 194 5 234 388 356 339 346 397 408 391 SUM 219 884 221 717 223 238 224 308 225 439 227 276 229 496 230 948 233 291 235 423 237 430 239 209 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune 1.1.3 Antall boliger i Bergen 2001 Arna 4 855 Bergenhus 18 554 Fana 12 657 Fyllingsdalen 11 906 Laksevåg 15 908 Ytrebygda 7 552 Årstad 18 575 Åsane 15 041 Ufordelt 57 SUM 105 105 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB Folke- og boligtellingen 2001 2001 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 Årstad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen 2001. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen. 2000 2001 2002 2003 Sysselsatte Bergensere 116 305 117 662 116 601 118 044 Arbeidsplasser i Bergen 131 728 133 113 132 599 134 411 Tabell 5 Sysselsatte mellom 17 og 74 år. Kilde SSB 7

1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene. 1.3.1 Pendling Bergen og omegn Innpendling i prosent av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Utpendling i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen Bergen 21,8 12,5 Sund 26,3 57,8 Fjell 41,8 57,8 Øygarden 25,2 51,5 Askøy 11,3 54 Meland 30,9 61,6 Lindås 33,5 41,7 Radøy 19,5 45,7 Osterøy 11,3 38,9 Os 15,8 45,7 Austrheim 35,9 52 Vaksdal 20,9 29,9 Samnanger 15,7 59,2 Tabell 6 Prosent inn/utpendling for kommunene i Bergensområdet, høst 2001. Kilde SSB, Folke- og boligtellingen 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen Inn til Bergen 2001 Inn til Bergen 2000 Inn til Bergen 1999 Inn til Bergen 1998 Ut fra Bergen 2001 Ut fra Bergen 2000 Ut fra Bergen 1999 Ut fra Bergen 1998 Fra/til kommune/fylke I alt 27 191 27 733 25 978 25 722 11 816 11 983 11 225 10 860 Rogaland 594 701 600 472 139 114 136 129 Sogn og Fjordane 144 131 120 36 68 68 Hordaland - Bergen 18 669 18 667 18 483 18 283 4 361 4 072 3 872 3 679 Sund 756 740 704 724 144 164 129 112 Fjell 4 023 4 028 3 954 3 977 1 522 1 376 1 357 1 164 Øygarden 397 384 383 356 75 68 72 69 Askøy 4 316 4 268 4 274 4 167 318 281 267 251 Meland 844 850 837 832 147 131 146 150 Lindås 1 362 1 319 1 338 1 296 584 391 352 367 Radøy 369 361 341 373 49 49 58 50 Osterøy 999 948 959 959 170 171 159 174 Os 2 474 2 440 2 437 2 436 495 446 483 507 Austrheim 113 128 133 117 33 27 37 37 Vaksdal 329 310 323 324 207 342 181 178 Samnanger 413 417 409 385 37 33 33 40 Andre utenfor Hordaland 7 784 8 234 6 775 6 353 7 280 7 729 7 149 4 678 Tabell 7 Antall pendlere fra/til Bergen kommune. Kilde SSB 8

1.4 Personbiler og biltetthet 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Antall personbiler 71 656 76 365 78 692 81 873 86 125 89 849 91 649 93 268 96 379 Bilhold pr. 1000 319 339 346 357 373 385 389 393 403 Tabell 8 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB Personbilhold i Bergen pr. 1000 innbyggere 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Personbilhold pr. 1000 Figur 2 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB og Bergen kommune 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og 2000. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Veinettet Vegtype Km Kommunal veg 700 Fylkesveg 227 Riksveg 140 Europaveg 89 Privat veg 1266 GS langs europaveg 19,6 GS langs riksveg 45,4 GS langs kommunal veg 100 Tabell 9 Vegnettet i Bergen pr. 31.12.2004 9

2.2 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. Figur 4 Tellesnitt som representerer bomringen rundt sentrum Figur 3 Snitt som representerer bygrensen Figur 6 Tellesnitt utenfor Bergen sentrum Figur 5 Tellesnitt i Bergen sentrum 10

2.2.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Harafjellstun nelen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland E16 År 1992 5235 1993 16026 5011 1994 16961 5551 6270 8060 1995 17444 5525 5733 1996 18382 5597 6689 1997 19233 6032 7027 1187 1998 20391 6310 7472 1453 9300 1999 21015 6615 7857 1301 6461 2000 21797 7052 7975 1595 6461 2001 22687 7378 8343 1697 6795 2002 7971 8686 1801 10460 7067 2003 8587 9008 1974 7279 2004 22200 9050 9400 2050 11500* 7540 Tabell 10 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen 25000 20000 ÅDT 15000 10000 5000 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Figur 7 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 11

2.2.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 8 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Bomringen totalt 61749 63117 63095 68574 70653 71490 71690 72700 74640 78080 79041 80661 80515 81923 81715 Sentrumsrettet, totalt 46927 47509 47203 47410 46955 47600 47700 46880 46930 47260 44637 44078 43487 44270 44014 Tabell 11 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum.fra 2000 har tellesløyfer vært i ustand slik at tellinger av sentrumsrettet trafikk ikke har vært mulig. Kilde: Vegdatabanken 2.2.3 Trafikk i sentrum Torget * Bryggen ** Øvregt * Christiesgt** Nøstegt.** 1992 1993 1994 11 436 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 13 485 2002 14 073 8 990 2003 13 342 2004 18 500 Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken*) Nivå-2 punkt**) Nivå-3 punkt 12

2.2.4 Trafikk utenfor sentrum Bjørnsons -gt* E39 Haukås* Bjørge* Rv 546 Rådal* Damsgård* Ibsensgt* Fjøsangervn Straume vn Indre Arna 1992 1993 28 132 1994 10 450 11 700 11 190 29 582 1995 30 453 1996 30 952 1997 9 840 13 400 31 669 13 936 8 232 1998 11 830 11 020 17 096 12 860 14 820 11 740 32 922 13 018 7 698 1999 33 981 12 363 8 206 2000 12 680 11 861 33 476 11 993 8 178 2001 24 250 12 094 9 033 2002 10 720 11 517 16 480 14 060 15 080 12 780 33 771 12 171 2003 15 450 39 117 12 162 9 570 2004 13 200 15 230 16 090 15 740 40 265 12 490 9 943 Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken *) Nivå-2 punkt 2.3 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000 og 1992. Alle tall representerer Bergen. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. I Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 9,3 8,4 1-2 28,7 29,2 3-4 33,2 35,3 5-6 19,4 18,9 7 eller flere 9,4 8,2 SUM 100 100 Tabell 14 Antall daglige reiser for personer over 13 år. Kilde RVU Bergen Utenom Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 13,7 10,0 1-2 32,6 29,6 3-4 29,4 33,5 5-6 15,6 18,7 7 eller flere 8,7 8,2 SUM 100 100 Tabell 15 Antall daglige reiser for personer over 13 år, bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 13

For bosatte i Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % 1-4 11,6 10,2 5-9 21,3 20,3 10-19 35,1 36,6 20-29 15,0 16,3 30-59 14,3 13,7 60 og mer 2,6 2,9 SUM 99,9 100 Tabell 16 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt i Bergen. Kilde: RVU Bergen For bosatte utenom Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % 1-4 12,3 14,0 5-9 22,3 23,0 10-19 29,9 28,7 20-29 9,2 11,4 30-59 17,6 17,4 60 og mer 8,7 5,5 SUM 100 100 Tabell 17 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 2.4 Parkering 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum På gategrunn 1230 I p-hus 3033 Boligsoneplasser 3194 Handicap-plasser 103 SUM 7560 Tabell 18 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Kilde: Sak 200403374/41 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser Bygarasjen 2265 Byporten (Jægerbygget) 180 Rosenkransgaten 89 City-parkering 392 P-hus Nordnes 82 Nygårdsgaten 89 25 SUM 3033 Tabell 19 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. Sak 200403374/41 14

I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. Sted Plasser Sted Plasser Sydnes 135 Neumannsgate 18 Allegaten 22 Sigurdsgate 7 Strømgaten 51 Sverresgate 9 Parkveien 9 Engen 7 Christiesgate 11 Nordahl Bruns gate 4 Vinjesgate 14 Klosteret 6 Sydnesplassen 20 Komediebakken 13 Vestre Torvgate 22 Holbergsalmenningen 43 Rådstuplass 11 Haugeveien 10 Rådhusgaten 6 Holbergskaien 16 Peter Motzfeldtsgate 29 Strandgaten 83 Nygårdsgaten 11 C. Sundtsgate 54 Haakon Sheteligs plass 11 Korskirkealmenning ( ø og n) 58 Daniel Hansensgate 6 Tollbodalmenningen 67 Lars Hillesgate 5 Domkirkegaten 9 V.Strømkai 12 Nikolaikirkealmenningen 6 Valkendorfsgaten 24 Bradbenken 12 Strandkaien 10 Øvre Dreggsalmenning/Dreggsalmenningen 39 Markeveien 15 Kong Oscarsgate 5 Halvkannebakken 4 Heggebakken 9 Fortunen 16 Welhavensgate 4 Ø./V Muralmenning 8 Finnegårdsgaten 4 Teatergaten 4 Lodin Leppsgate 6 Håkonsgaten 21 Koren Wibergsplass 5 Nøstegaten 7 Torget 40 Vaskerelven 2 Kalmarhagen 124 Ole Bulls plass 6 Bontelabo 49 Chr. Michelsensgate 6 Privat plass ved BI 25 SUM 1230 Tabell 20 Oversikt over P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12.2004 15

Figur 9 Parkeringsplassene i Tabell 20 ligger innenfor denne avgrensingen 2.4.3 Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering: Ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser Arna stasjon 300 Åsane terminal 200 Birkelandskrysset 120 Vestkanten 30 Storavatnet 48 Straume (Sartor) 140 Tabell 21 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12.2004 16

3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 2004 til 2007, har Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret ligger: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som berører kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede og transportberedskap. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for drosjeløyver. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 1000 passasjerer 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År Figur 10 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 Tabell 22 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 17

3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 1600,0 1400,0 1000 passasjerer 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 11 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 NSB Bergen - Arna - Bergen 874,9 798,3 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 NSB Bergen - Voss - Bergen 573,1 591,2 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 SUM NSB lokal 1448,0 1389,5 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 Tabell 23 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB 3.2.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40,0 Mill. årlige passasjerer 35,0 30,0 25,0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År Figur 12 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 37,4 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33,5 34 31,9 32,9 33,1 32,5 33,1 Tabell 24 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. 18

3.3 Framkommelighet Figur 12 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 2004 I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 30 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i 2005. 19

35 30 25 20 19 22 23 20 20 20 20 19 23 23 23 25 28 26 30 28 Ettermiddag Morgen 23 24 22 21 Km/t 15 10 5 Til 0 Lønborg Lagunen Lægdene Varden Lagunen Åsane terminal Oasen Flaktveit Sletten Støbotn Fra Lagunen Lønborg Varden Lægdene Åsane terminal Lagunen Flaktveit Oasen Støbotn Sletten 20 20 31 31 50 50 80 80 90 90 Figur 13 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter. Kilde: Registrering av fremkommelighet på stamrutenett for buss i Bergen. Oppsummeringsrapport datert desember 2004 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. År Antall Antall drosjer Maxi-taxi Totalt antall Antall (pr 31.12) holdeplasser (løyver) (løyver) løyver reservedrosjer 2004 439 30 469 149* Tabell 25 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune *)28 storbilløyver er inkludert i reserveløyvene. 2004 2003 2002 Ole Bull hpl. aktiv aktiv aktiv Nøstet hpl. aktiv aktiv aktiv Nordnes hpl. aktiv aktiv aktiv Grieghallen hpl. stengt aktiv aktiv Posten hpl. aktiv aktiv aktiv Bystasjonen hpl. aktiv aktiv aktiv Jernbanen hpl. aktiv aktiv aktiv Strandkaien hpl. aktiv aktiv aktiv Torggaten hpl. aktiv aktiv aktiv Torget hpl.(vetrlidsallmenningen) aktiv aktiv ikke opprettet Bryggen hpl. aktiv aktiv aktiv Orion hpl. aktiv aktiv aktiv Festplassen hpl. aktiv aktiv ikke opprettet Lido hpl. (vekselbruk) aktiv aktiv ikke opprettet Tabell 26 Drosjeholdeplasser i Bergen sentrum. Kilde: Bergen Taxi 20

Sandvikskirken hpl. Ytre Sandviken hpl. Åsane Senter hpl. Gyldenpris hpl. Oasen hpl. Laksevåg hpl. Ytre Laksevåg hpl. Loddefjord hpl. Haakonsvern hpl. Drotningsvik hpl. Danmarkspls. hpl. Haraldsplass hpl. Utenfor sentrum Haukeland hpl. Landåstorget hpl. Nattland hpl. Minde hpl. Nesttun hpl. Sandsli hpl. Flesland Heliport hpl. Flesland flypl. hpl. Indre Arna hpl. Kleppestø Senter hpl. Sartor Senter hpl. Tabell 27 Holdeplasser utenfor sentrum pr 2004. Kilde Bergen Taxi 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 2003. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. På grunn av anleggsarbeider har tellingene på Gamle Nygårdsbro ikke vært i funksjon over lengre tid. Gamle Nygårdsbro peker seg ut som det mest trafikkerte snittet. 4.1.1 Registreringer uke 3 og 36 Gjennomsnitt for yrkesdagene i uke 3 Gjennomsnitt uke 36 2003 2004 2005 2003 2004 Fløen 380 237 Fløen 931 1027 Sandviken 221 82 Sandviken 582 596 Puddefjordsbroen 96 55 Puddefjordsbroen 381 463 Gamle Nygårdsbro 1202 Gamle Nygårdsbro 3568 4.1.2 Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnitt for året er derfor bare gjennomsnitt for de dager sløyfene har fungert 2003 2004 Fløen 1) 519 480 Sandviken 1) 327 283 Puddefjordsbroen 1) 189 164 Gamle Nygårdsbro 2) 1775 628 Tabell 28 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde Vegdatabanken 1) I 2004 er det talt hele året, men bare ca 250 dager i 2003 2) Bare 160 dager i 2003 og kun 31 dager i 2004 pga anleggsarbeid 21

4.1.3 Årsvariasjoner Sykkeltrafikk Fløen, begge retninger 4000 3500 Sykler pr døgn 3000 2500 2000 1500 1000 2003 2004 2005 500 0 01.jan 26.jan 20.feb 16.mar 10.apr 05.mai 30.mai 24.jun 19.jul 13.aug 07.sep 02.okt 27.okt 21.nov 16.des Dato Figur 14 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk i Fløen. Sykkeltrafikk Gamle Nygårdsbro, begge retninger 4500 4000 3500 Sykler pr døgn 3000 2500 2000 1500 1000 2003 2004 500 0 01.jan 24.jan 16.feb 10.mar 02.apr 25.apr 18.mai 10.jun 03.jul 26.jul 18.aug 10.sep 03.okt 26.okt 18.nov 11.des Dato Figur 15 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk over Gamle Nygårdsbro. Tellesløyfene har her i lange perioder ikke fungert. 22

Sykkeltrafikk i Åsaneveien i Sandviken, begge retninger 4000 3500 3000 Sykler pr døgn 2500 2000 1500 2003 2004 2005 1000 500 0 01.jan 12.jan 23.jan 03.feb 14.feb 25.feb 07.mar 18.mar 29.mar 09.apr 20.apr 01.mai 12.mai 23.mai 03.jun 14.jun 25.jun 06.jul 17.jul 28.jul 08.aug 19.aug 30.aug 10.sep 21.sep 02.okt 13.okt 24.okt 04.nov 15.nov 26.nov 07.des 18.des 29.des Dato Figur 16 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk i Sandviken. Sykkeltrafikk-Puddefjordsbroen, begge retninger 4000 3500 Sykler pr døgn 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2004 2005 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. Dato Figur 17 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk over Puddefjordsbroen. 23

5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med. 5.1. Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Be rgen Antall ulykker 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 18 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 1990 2004. Kilde: Vegdatabanken. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Bergen 462 420 443 436 456 450 387 323 381 365 338 466 453 436 440 Tabell 29 Antall ulykker i bergen i perioden 1990-2004. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 19 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 1990-2004 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Antall skadde og drepte 608 526 545 557 591 590 515 401 474 479 451 674 609 603 621 Tabell 30 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1990-2004. Kilde: vegdatabanken. 24

5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen Antall skadde og drepte 500 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 20 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Fotgjengerulykker 87 86 83 89 68 94 74 73 74 59 58 67 68 71 80 Sykkelulykker 38 38 53 52 52 69 52 46 52 45 47 42 67 39 52 Motorsykkel inkl. moped 73 44 52 47 52 63 45 32 47 48 45 74 55 78 80 Motorkjøretøy ekskl MC 409 347 343 364 416 343 321 237 289 316 295 484 403 408 405 Tabell 31 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Europa og riksveg 311 257 282 270 289 269 276 205 249 239 201 304 268 273 254 Fylkesveg 65 66 75 68 94 84 53 46 67 59 68 98 98 78 105 Kommunal veg 77 86 79 71 61 77 55 66 48 53 54 53 78 63 56 Privat veg 9 10 6 25 10 20 2 5 16 13 15 9 9 22 25 Tabell 32 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Døde 3 6 7 9 7 5 7 6 4 4 2 4 4 5 4 Meget alvorlig skadde 2 4 6 6 5 5 3 2 1 2 3 3 1 0 4 Alvorlig skadde 67 44 36 45 35 38 35 33 32 33 21 25 24 30 32 Lettere skadde 536 472 496 497 545 541 470 360 437 440 425 642 580 569 581 Tabell 33 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. 25

Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO2) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. 6.2.1 Danmarksplass Midl.tid Utrednings krav Tiltakskrav 2010 for NO2. 2005 for PM10 2002 2003 2004 Benzen µg / m3 Årsmiddel 3,4 4,6 2,8 Karbonmonoksid µg / m3 Timeverdi 6,7-5,8 NO2 µg / m3 Timeverdi > 200 0 0 0 Årsmiddel 40 44,4 46,7 43,7 PM 10 µg / m3 Døgnverdi 50 12 16 11 Årsmiddel 40 25,5 31 22,9 Tabell 34 Tabellen viser måleresultat i forhold til forskriftskrav om tiltaksutredning for målestasjonen på Danmarksplass. Kilde: Bergen kommune 6.2.2 Rådhuset Midl.tid Utrednings krav Tiltakskrav 2010 for NO2. 2005 for PM10 2002 2003 2004 NO2 µg / m3 Timeverdi > 200 0 0 0 Årsmiddel 40 36,6-35,6 PM 10 µg / m3 Døgnverdi 50 3 1 0 Årsmiddel 40 17,8 17,7 16,8 Tabell 35 Tabellen viser måleresultat i forhold til forskriftskrav om tiltaksutredning for målestasjonen ved Rådhuset i Bergen. Kilde: Bergen kommune 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. 6.3.1 Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 Lite forurenset 108 223 262 Noe forurenset 36 74 54 Mye forurenset 21 22 18 Svært forurenset 4 6 0 *) 6 mnd. **) 11 mnd. Tabell 36 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 26

6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 Lite forurenset 272 291 295 Noe forurenset 50 26 30 Mye forurenset 6 6 1 Svært forurenset 1 0 0 *) 11 mnd. **) 11 mnd Tabell 37 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 6.4 Piggfriandel 6.4.1 Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 80% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2000 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen har ikke slikt gebyr. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen ikke har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet 01.11.2001 fordi den statlige målsetningen om 80 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Piggfriandel Bergen % piggfri 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Figur 21 Piggfriandel i Bergen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Bergen 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,1 % Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen 2001 2002 2003 2004 2005 Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,1 % Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % Grenland 42,6 % Lillehammer 36,7 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 70,3 % Tromsø 7,1 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % Ålesund 34,4 % Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 27

28 HORDALAND FYLKESKOMMUNE