juryens introduksjon Statens byggeskikkpris er Kommunal- og regionaldepartementets

1

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 Introduksjon jury 2010 / Erling Dokk Holm, leder Magnus Helland Grete Kvinnesland Ellen Haug Marit Thyholt SekretAriat / Husbanken juryens introduksjon Statens byggeskikkpris er Kommunal- og regionaldepartementets hederspris for bygninger, og ble første gang delt ut i 1983. Hvert eneste år siden har priser vært gitt til prosjekter som forsøker å gi et godt og meningsfylt innhold til selve begrepet byggeskikk. Dette begrepet er ikke nytt, det stammer fra folkelivsgranskeren Eilert Sundt som i 1862 skrev boka Om bygningsskikken på landet i Norge. Sundt som viet sitt liv til å studere det norske hverdagslivet, og som satt seg inn i alt fra utviklingen av robåter til endringer i folks samlivsmønster, var også den første som så på møtet mellom den tradisjonelle måten å bygge på og de nye teknologiene og stilidealene. For Sundt var byggeskikken ikke en statisk størrelse, men en dynamisk situasjon betinget av møtet mellom etablert kunnskap og nye ideer. Slik er det også i dag. De krav som samtiden, og ikke minst framtiden setter, er helt essensielle i forståelsen av hva vi vil oppnå med denne prisen. Byggeskikkprisen er derfor ikke en ren arkitekturpris, men en pris som premierer arkitektur som tar opp i seg omgivelsenes fordringer på en rekke felt, både de helt konkrete og nære, og de større og mer moralske som et bærekraftig perspektiv forlanger. I statuttene for Statens byggeskikkpris for 2010 er formålet med prisen definert som følgende: >Statens byggeskikkpris er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg som gjennom utførelse, materialbruk og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale krav innenfor miljø og universell utforming. konkrete kriterier Når vi har vurdert prosjektene har vi sett på følgende: Viljen til å ta hensyn til sine fysiske omgivelser, og tilfører dem nye kvaliteter. Derfor har vi sett på de stedsbyggende egenskapene, og forståelsen av prosjektets rolle i landskapet, uansett om dette landskapet er et åpent parklandskap, et røft kystlandskap eller et tett bylandskap De rent arkitektoniske kvalitetene knyttet til hovedgrep, utforming, detaljering og materialbruk. Materialbrukens egnethet, robusthet og varighet over tid. Høy bevissthet om bruken av materialer og deres miljøpåvirkning er tillagt vekt. De nye energireglene i ny teknisk forskrift har vært viktig i vårt arbeid. Universell utforming er ikke bare en metode for å sikre at alle har tilgang til en bygning, men også en målsetning som reflekterer et mye større alvor: Det handler om å skape et inkluderende samfunn hvor alle sikres like muligheter til deltakelse. Derfor er en ideell universell utforming karakterisert av at alle mennesker har samme grad av tilgjengelighet uavhengig av sitt funksjonsnivå. hva kjennetegner god byggeskikk? De prosjektene som ligger i front i utviklingen av byggeskikken er kjennetegnet av at de står frem som formgivning av høy klasse, og at de gjennom intelligente strategier håndterer kravene til miljø- og energikvaliteter, samt universell utforming. Evnen til å innarbeide disse fordringene i arkitekturen fra grunnen av, og ikke klistre dem på i et forsøk på å oppfylle kravene rent formelt, må sees som helt avgjørende. Fordi bygninger må ta opp i seg stadig nye krav og ønsker blir også selve prosessene som ligger bak et byggeprosjekt avgjørende. Betydningen av kompetente team som arbeider tverrfaglig og med et vidt spekter av egenskaper, kan knapt overvurderes. Flere av de nominerte prosjektene er blitt vellykket nettopp fordi prosessene har hatt en slik karakter. Arbeidet med Statens byggeskikkpris har vist at de beste resultatene skapes når forholdet mellom byggherre og arkitekt er godt. Erfaringen fra denne juryens to første arbeidsår kan knyttes til noen enkle grunnsetninger: > Bygninger og omgivelser med et høyt kvalitetsnivå er avhengig av et høyt ambisjonsnivå både hos utbygger, arkitekt og andre medvirkende, og at det opprettholdes gjennom hele byggeprosessen. > For å kunne skape bygg og steder hvor miljøkrav og universell utforming er ivaretatt som del av byggets arkitektur på en god måte, må disse integreres fra starten av og sikres gjennom hele plan-, design- og byggeprosessen. > En god forståelse av brukernes behov og utfordringer, gjerne gjennom dialog og kunnskap med fremtidige brukere av bygget, er vesentlig for å kunne utvikle og nytolke eksisterende bygningstypologier og dermed byggeskikken. > God byggeskikk er helt avhengig av at arkitektene har klart å holde fast ved en overordnet visjon for det stedet de skaper. Når det gjelder de prosjektene som ikke får hedrende omtale eller blir prisvinner, så omtaler vi kun de aspektene ved dem som er forbilledlige. Hedrende omtale og prisvinneren får en mer omfattende omtale der vi også trekker fram aspekter som kunne vært ivaretatt bedre. 3

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 VINNER gjerdrum ungdomsskole ARKITEKT / Kristin Jarmund Arkitekter AS lanskapsarkitekt / Østengen & Bergo As BYGGHERRE / Gjerdrum kommune ENTREPENØR / Agathon Borgen AS STED / Gjerdrum kommune Byggeår / 2009 Gjerdrum ungdomsskole er noe helt for seg selv. Den manifesterer seg i det store åpne jordbrukslandskapet ved en gjennomarbeidet konseptuel form og et ekspressivt uttrykk. Dessuten representerer Gjerdrum ungdomsskole en innovativ tolkning av skolen som læringsarena og møtested. Byggets eksteriør tar i bruk et abstrakt formspråk. Med en lav enetasjes bygningskropp og en skrå granittfasade mot sør, trer bygget frem som et konstruert platå i landskapet. De øvrige fasadene er som presise komposisjoner av fargesterke flater og vinduer bundet sammen av langsgående metallprofiler. Dette forsterker byggets horisontale karakter. Takflatens potensiale som en femte fasade er tatt i bruk ved en tydelig geometrisk hovedform og skulpturelt utformede ventilasjonstårn. Bygningskonseptet og fasadeutformingen kombinerer to tilsynelatende motstridende egenskaper, det gir en urban karakter til et bygg som med sin store flate hører hjemme i et stort åpent landskap. Slik blir Gjerdrum ungdomsskole et innovativt svar på hvordan fellesskapets bygninger i landlige omgivelser kan gis en moderne og tidsaktuell arkitektur. Med dette gis også byggeskikkbegrepet nye dimensjoner. I stedet for å innordne seg eller underordne seg omgivelsene, representerer bygget en selvstendighet med stedsdannende egenskaper. Bygningskonseptet har en tydelig geometrisk form - et trapes gjennomskåret av en indre sirkel. Dette vitner om tydelig formingsvilje i en situasjon der omgivelsene med sin åpenhet gir liten motstand i designprosessen. Den indre sirkelen er skolens indre gårdsrom som fungerer som et 5

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 VINNER viktig samlingssted og gir skolen et preg av å være campus. Det skapes et utendørs oppholdsrom med definerte vegger. Bygget har inngangene fra dette indre gårdsrommet, gjennom garderobesoner til ulike deler av bygget. I garderobesonene skifter elevene fra ute- til innesko. Dette gir en sentral logikk for hele skolebygget, da all kommunikasjon mellom ute og inne skjer gjennom disse sonene. Skolebygget er et resultat av arkitektens mangeårige arbeid med en rekke skoleprosjekter og representerer en videreføring av skolen som bygningstype, hvor arkitektur og pedagogikk kombineres på måter som gir inspirasjon til læring. Skolen har stor romlig variasjon med fleksibilitet for både prosjektundervisning i åpne arealer og tradisjonell klasseromsundervisning. Bygget er også tilrettelagt for bruk ut over skoletid for både elever og bygdas lag og foreninger. Skolens indre landskap har en tydelig interiørarkitektur med høy kvalitet, som bidrar til å etablere skolen som en egen verden - en ung og stilig verden. Interiøret er fargesterkt med finstemte fargekombinasjoner og har utsøkte og varige løsninger i materialvalg, møblering og detaljering. Universell utforming er konsekvent ivaretatt i hele bygget på en naturlig og integrert måte. Det er god tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved at bygget er på én etasje. Orienteringshemmede er ivaretatt ved ledelinjer som er malt på gulvet og ved riktig kontrastbruk. Møtet mellom inne og ute skjer via det indre gårdsrommet gjennom to definerte portrom mot sør og øst. Den skrå granittfasaden mot sør tilbyr sjenerøse oppholdsarealer integrert som trappeanlegg i fasaden. Fasaden gir også en definert romlig avgrensning av ballplassen som ligger inntil. Lysarmaturer festet på fasaden definerer et visuelt lystak over amfiet og ballplassen. Dette danner en særdeles vellykket helhet både som arkitektur og som ungdommens møtested. Resten av oppholdsarealene til skolen ligger på vestsiden av bygningskroppen. Dette er et parkanlegg som i seg selv har høy kvalitet, men som ikke knytter seg direkte til bygningen. Avstanden til skolebygget og det valget at all gangtrafikk skal kanaliseres gjennom det indre gårdsrommet, gir både funksjonell og opplevelsesmessig avstand mellom bygget og denne delen av uteanlegget. Det er her bygget lange smale terrasser som brygger fra bygget og ut i landskapet, uten funksjonell kontakt med parkanlegget. Elevene kan bare bruke disse 7

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 vinner bryggene som luftebalkonger på sokkelesten, fordi garderobene ligger mot det indre gårdsrommet. Motivet for dette valget er forståelig, men fremtiden vil vise om elevene vil la seg disiplinere slik at løsningen vil fungere som tiltenkt. Det samlede uteanlegget har høy kvalitet og godt utformede arealer for variert bruk. Skolen har totalt sett store utearealer. Universell utforming er ivaretatt med tilfredsstillende stigningsforhold og materialbruk. Gjerdrum ungdomsskole imøtekommer energikravene i gjeldende teknisk forskrift, noe som er helt avgjørende for at byggeskikksmandatet kan oppfylles. Energitenkningen er også blitt inkorporert i selve arkitekturen, blant annet med dens vekt på moderate vindusflater. Gjerdrum ungdomsskole har en viktig forbildefunksjon for både skolebygging og andre formålsbygg i by og bygd. Prosjektet er et eksempel til etterfølgelse med tanke på vellykket programmering, samt prosjekterings- og byggeprosess. En forutsetning i byggherreprogrammet var høy kvalitet for skolefunksjonene som skulle løses med full universell utforming og lav energibruk. Organisering og gjennomføring av byggeoppgaven har gitt god måloppnåelse både i forhold til program, kvalitet og kostnad. Det er også forbilledlig at kommunen har strukket seg mot å etablere et signalbygg med et moderne og utfordrende formspråk som peker inn i fremtiden. Ikke minst er det god byggeskikk fordi skolen er blitt en avgjørende del av Gjerdrums identitet på kort tid og har gitt bygda en attraksjon. Gjerdrum ungdomsskole er et djervt bygg som gjennom sin distinkte karakter umiddelbart mobiliserer til refleksjon om både hva arkitektur er i 2010, og hvordan steder dannes og opprettholdes. Bygget er ikke minst en sterk artikulasjon av de egenskapene som ligger i å eksperimentere med forholdet mellom form og funksjon, og bidrar til en ytterst vellykket og poengtert demonstrasjon av hvordan byggeskikken kan fornyes. Prisen går til Kristin Jarmund Arkitekter AS, landskapsarkitekt Østengen & Bergo AS og Gjerdrum kommune. 9

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 hedrende ARKITEKT / Link Signatur AS landskapsarkitekt / Link Landskap AS BYGGHERRE / Storebrand Eiendom Prosjektledelse / Skansen AS Sted / Lysaker, Bærum BYGGeår / 2009-2010 LYSAKER PARK Lysaker Park hedres som et forbildeprosjekt innen næringsbygg for miljøvennlig materialbruk, gode energiløsninger, universell utforming samt arkitektonisk kvalitet i interiør. Gjennom en ambisiøs og målrettet ledelse og en tverrfaglig prosjekteringsprosess, er et konvensjonelt kontorkompleks transformert til et klimavennlig og moderne hovedkontor. Lysaker Park hadde et utfordrende utgangspunkt med et sammensatt bygningskompleks bestående av eldre kontorbygg. Med unntak av den aller nyeste bygningen har man valgt å strippe eksisterende bygninger ned til bærekonstruksjonene bl.a. for å få til gode energiløsninger. Kravene til universell utforming er godt ivaretatt på tross av store utfordringer knyttet til en kompleks bygningsmasse, store avstander og nivåforskjeller. En gjennomført miljøvennlig materialbruk bidrar også til et godt inneklima. Byggets interiør har mange romlige kvaliteter. Gode arbeidsforhold skapes gjennom åpne sjenerøse rom og ved mye dagslystilgang gjennom velplasserte lysgårder og store glassfasader. 11

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 hedrende Det er en utstrakt bruk av automatisk styrt og effektiv solavskjerming som hindrer overoppheting, men som samtidig sikrer lysinnfall og utsyn. Interiørene veksler mellom åpne kontorlandskap, stille rom og en stor variasjon av fellesarealer med det nye atriet som et arkitektonisk høydepunkt. Interiørarkitekturen er preget av et fåtall gjennomarbeidede virkemidler som understøttes av sobert materialvalg, noe som skaper usedvanlig kvalitet i omgivelsene. God akustikk er sikret gjennom omsorgsfull materialbruk og avanserte designløsninger. Prosessen gjennom hele utviklingen av Storebrands hovedkvarter har vært forbilledlig. Et tverrfaglig prosjekteringsteam og at miljørådgiveren har vært gitt en sentral rolle i prosjektet, har bidratt sterkt til at de høye ambisjonene er fulgt opp helt fram til ferdigstillelse. Et gjennomarbeidet kvalitetsprogram er utarbeidet for alle prosjektfasene. Eksempelvis har alle underleverandører måtte miljødokumentere sine produkter, og gode bygningsmessige og tekniske løsninger i godt samspill sikrer lav energibruk. Byggeskikkprisens krav til å høyne den allmenne byggeskikk med hensyn til byggets eksteriør med tilhørende anlegg, mener juryen ikke er oppnådd til fulle. De virkelig store kvalitetene ved bygget er bak den ytre fasaden, der er de til gjengjeld av en helt usedvanlig klasse. Lysaker Park representerer en tilnærming til flere av vår tids utfordringer som gjør at det skiller seg positivt ut i mengden av norske næringsbygg. Lysaker Park er et eksempel på at et selskap gjennom et bygg kan manifestere sin ambisiøse forretningsetikk og sterke miljøtenkning. Derfor blir Lysaker Park et forbilde, også i kraft av hvilken type tenkning det representerer. 13

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 hedrende ARKITEKT / Element Arktiekter AS landskapsarkitekt / Trifolia Landskapsarkiteker DA KUNSTNERE / Jorunn Sannes & May Bente Aronsen BYGGHERRE / Utdanningsforbundet ENTREPENØR / Tronrud Entrepenør AS STED / Osterhausgate 4a, Oslo Byggeår / 2009 lærernes hus Lærernes hus hedres for sine svært gode arkitektoniske kvaliteter. Bygget tilfører byområdet et smykke av en fasade som speiler de bevaringsverdige omgivelsene. Omgivelsenes karakter og målestokk respekteres samtidig med at bygget er nyskapende og moderne med sterk egen identitet. Innvendig preges bygget av gode romlige og estetiske kvaliteter, med gjennomført detaljering og utsøkt materialbruk. Lærernes hus, også kalt Smykkeskrinet, gis hedrende omtale spesielt for sine arkitektoniske kvaliteter. Bygningen utmerker seg ved å være et eksepsjonelt vakkert bygg med sterke kvaliteter på en rekke ulike nivåer. Smykkeskrinet er lokalisert i et bevaringsverdig byområde dominert av bygårder fra slutten av 1800-tallet. Fasaden er et stort kunstverk og bidrar til å gi bygningen en distinkt karakter i seg selv, med et mønster av bokstaver som har en direkte referanse til byggherrens samfunnsrolle. Integreringen av et stort kunstverk i bygningen er både oppsiktvekkende og svært vellykket. 15

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 hedrende > Smykkeskrinet er preget av et estetisk høyt nivå i så vel hovedgrep som i detaljer. Dagslysinnfallet gjennom fasaden skaper gjennom lys- og skyggevirkninger et levende kunstverk i de indre rommene som lever i takt med årstidene og døgnet Prosjektet er med dette forbilledlig som samarbeid mellom arkitekt og kunstner, hvor kunsten på fasaden samspiller med bygningens interiør og er en del av konseptet for bygningsintegrerte og energiløsninger. Fasaden er i tillegg også et virkemiddel i å plassere bygningen i sitt miljø. Den speiler bygårdene på motsatt side av gaten, i ordets egentlige forstand. Slik tilfører Smykkeskrinet debatten om tilpasning kontra brudd en kreativ og nyskapende løsning. Smykkeskrinet er en original berikelse av bymiljøet. Byggets innvendige funksjoner er løst på en svært god måte. Bygningen har gode romlige kvaliteter og en tydelig og enkel organisering av romprogrammet. Behersket bruk av arkitektoniske virkemidler og materialer gir fine visuelle kvaliteter og solide løsninger. Smykkeskrinet er preget av et estetisk høyt nivå i så vel hovedgrep som i detaljer. Dagslysinnfallet gjennom fasaden skaper gjennom lys- og skyggevirkninger et levende kunstverk i de indre rommene som lever i takt med årstidene og døgnet. Byggeskikkprisen innholder også krav til universell utforming. På dette feltet er ikke prosjektet på et forbildenivå. Dette knyttes spesielt til at inngangssituasjonen ikke gir tilgjengelighet for alle gjennom hovedadkomsten. Smykkeskrinet ligger i et område med sosiale, økonomiske og kulturelle utfordringer. Prosjektet er med å aktualisere området på en positiv måte, og er blitt en ny arkitektonisk severdighet i hovedstaden. Som arkitektur å regne er Smykkeskrinet usedvanlig interessant, utfordrende og vellykket. 17

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 NOMINERTE > Her er det benyttet en kombinasjon av massivtreelementer, limtrekonstruksjoner og bindingsverksvegger prefabrikkert på stedet. ARKITEKTER / HLM arkitektur og ONIX landskapsarkitekt / Riss landskap AS BYGGHERRE / Svein Aase entrepenør / Byggmester Tore Ravndal AS & Block Berge Bygg AS Sted / Trehusbyen, Stavanger Byggeår / 2007-2008 EGENES PARK Egenes Park er et modig byggeprosjekt. Boligog barnehagekomplekset midt i Trehusbyen i Stavanger, er den største massivtreblokken i Europa. Bygningen demonstrerer nye løsninger for trekonstruksjoner og byggeprosess. Her har man på en overbevisende måte klart å tilpasse et stort anlegg til en omkringliggende småhusbebyggelse. Egenes Park ligger på Eiganes, som er et av de eldste villastrøkene i Stavanger. Prosjektet inneholder 55 boenheter fordelt på leiligheter og rekkehus, samt en 4-avdelings barnehage. Rekkehusene danner overgangen mot trehusbebyggelsen i sør. 19

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 NOMINERTE ARKITEKT / Eder Biesel Arkitekter landskapsarkitekt / Schønherr Landskab BYGGHERRE / Base Property entrepentør / Rogaland Entrepenør AS sted / Stavanger byggeår / 2008 2009 MARILUNDEN Marilunden er et godt eksempel på konsentrert og miljøvennlig eneboligutbygging. Prosjektet demonstrerer høy arkitektonisk kvalitet og formingsglede i komposisjon og utforming. Marilunden er et fortettingsprosjekt med 10 eneboliger fordelt på to rekker på en opprinnelig eneboligtomt på Godeset i Stavanger. Boligenes plassering på tomten i to buede rekker skaper variasjon og danner gode rom mellom husene. Hver bolig har også et arkitektonisk overskudd med en spenstig hovedform med skrå fasader og med en detaljering i langveggene med lister med samme kurve som fallet i skråfasaden. Det er lagt stor vekt på bruk av miljøvennlige materialer og lav energibruk gjennom hele byggeprosessen fra programmering og fram til ferdig bygg. 21

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 nominerte ARKITEKTER / PIR II Arkitektkontor AS landskapsarkitekter / PIR II Arkitektkontor AS BYGGHERRE / Torild Langklopp & Roar Svenning entrepenør / LH Bygg Berkåk & Stjern Entrepenører AS, Åfjord sted / Stokkøya, Åfjord kommune byggeår / 2005 2009 stokkøya sjøsenter Stokkøya sjøsenter er et usedvanlig godt eksempel på stedsutvikling som gjennom sin arkitektur og landskapstilpasning har skapt en attraksjon i regionen. Kysthusene, som er vurdert spesielt, er et enestående eksempel på hyttebygging tilpasset sted og terrengets tåleevne. Kysthusene er et enestående eksempel på skånsom hytteutbygging. Hyttene er godt tilpasset terrenget i åsen i bakkant av hele anlegget, der man har unngått store terrenginngrep og tatt vare på eksisterende vegetasjon. Adkomstveiene er tilsvarende skånsomt anlagt i det bratte terrenget. Byggene har et enhetlig uttrykk med samme enkle hovedform og materialbruk. De relativt små hyttene har arealeffektive planløsninger, og gjesteovernatting er mulig i SUB-husene. Standarden er nøktern, men er allikevel av en høy arkitektonisk kvalitet og kjennetegnes av konsekvent bruk av miljøvennlige materialer 23

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 nominerte ARKITEKTER / Solbjør Arkitektur & Element Arkitekter LANDSKAPSARKITEKT / Bjørbekk og Lindheim BYGGHERRE / Bærum kommune & Fornebu tjenesteutvikling entrepenør / Anlegg og Tømring AS STED / Fornebu byggeår / 2009 storøyodden servicebygg Storøyodden Servicebygg er en bygning med skulpturelle kvaliteter med stedsbyggende verdi for stranden det ligger til. Bygningen har en konsekvent gjennomført materialbruk og detaljering som bidrar til å heve bygningens skulpturelle kvaliteter i det store nye parklandskapet på Fornebu. Storøyodden badeplass ligger på Fornebu i enden av en tidligere rullebane. Servicebygget består av to elementer som sammen skaper en enhetlig form. Hovedvolumet innholder kiosk, toaletter og dusj og det andre er en teknisk bygning med bl.a. trafo. Bygningene fremhever odden i det store landskapsrommet som preges av Kolsåstoppen og åsene i vest og fjorden i øst. Materialbruken og detaljeringen bidrar til å forsterke den distinkte formen. Prosjektet er kjennetegnet av en gjennomført bruk av miljøvennlige materialer. 25

>STATENS BYGGESKIKKPRIS 2010 tidligere vinnere 09 Prekestolen fjellstue Jørpeland, Strand 06 Hausmannsgate 16, Oslo 05 Rørostoppen skole, Re kommune 04 Skippergata 12, Oslo 03 Møllebyen, Moss 02 Byrom, Bergen 01 Sametinget Karasjok 00 Planteforsk - Ullensvang forskningssenter 99 Lillestrøm Stasjonsområde 08 Den norske opera & ballett Oslo 98 Reiselivsprosjektet i Oppland og Sogn og Fjordane 97 Ibsenkvartalet, Oslo 96 Aukrustsenteret, Alvdal 95 Stavanger Aftenblads kontorbygg, Bryne 94 Skårsetlia boliglandsby, Lillehammer 93 Norges Statsbaner 92 Iglebæk bilanlegg, Oslo 91 Drammens museum 07 pilestredet park Oslo 90 Ilevolden bo- og servicesenter, Trondheim 89 Aronnes barnehage, Alta 88 Bærums verk, Bærum 87 Holtbakken borettslag, Skedsmo 86 Hanabryggene, Sandnes 85 Gahre gård, Spangereid og Gran gård, Hadeland 84 Storgata, Lillehammer 83 Hillarhaugen, Stord Juryen for Statens byggeskikkpris Juryens medlemmer er i perioden 2009-2012 Erling Dokk Holm (leder), Magnus Helland, Grete Kvinnesland, Magdalena Haggärde og Marit Thyholt. Juryens varamedlemmer er Jan Nyberg, Rolf Hagen, Trine Dyrstad Pettersen og Ellen Haug. Ellen Haug har virket i Magdalena Haggärdes sted i 2010. Husbanken har rolle som sekretariat for juryen. Foto / Jiri Havran, Nils Petter Dale (S.23) Design / www.uniform.no trykk / Konsis Grafisk

Foto/ Jiri Havran, Nils Petter Dale (S.23) Design / Uniform trykk / Konsis