Bumsedingser og Dingsebumser, eit utviklingsprosjekt i Tjødnalio barnehage, våren 2012. I samband med språkprosjektet vårt Bumsedingser og Dingsebumser, hadde me utforma følgjande problemstilling: Kan materiellet med tilbyr barna, berika eller avgrensa språket deira? Hypotesen vår var at: Ferdig materiell, i liten grad utfordrar barn til språkleg samspel og kreativitet. Leikene er ofte ferdig utforma, og kan berre nyttast på ein avgrensa måte, medan gjenbruks materiell, ikkje har ein ferdig definert bruksform og derfor inviterar til samspel, utforsking og kreativitet. Me var og på flotte studiebesøk til Trodlahaugen- og Kårevikmarka FUS barnehage. Og som ein kick off start på prosjektet, drog personalet i februar på studietur til Trondheim og besøkte ReMida senteret og Svartlamoen kutlur barnehage. Kva er ReMida? ReMida samler inn og tilbyr et mangfold av materialer til bruk i kreativitet og utdanningsprosjekter. Oppkalla etter myten om Kong Midas, kor alt han tok på vart forvandla til gull, som et bilete på det å forvandla noke så verdiløst som søppel til noe vakkert, fascinerende og meiningsfylt. Samtidig forteller myta oss at ønsket om å eiga for mykje førar til problem. ReMida åpenbarer det som er vakkert og verdifullt i avfallet frå den lokale industrien. ReMida senteret er starta opp i regi av Trondheim kommune, og de kan finne informasjon om senteret på heimesida deira. Oi, skal me leike med så masse boss var det ei jenta som forundra sa, då me tok til med prosjektet vårt. Me gjennomførte prosjektet vårt i ulike rom og med ulikt materiale frå aldersgruppa til aldersgruppa, då me ønskja erfaring med korleis dei vaksne sitt val av materiell kunne påverka barna sitt høve til variert språkutvikling, gjennom leik og sosialt samspel. Luren, 1-3 år: Var i grupperommet sitt, og fekk gradvis tilført nytt materiale dag for dag. Me såg at barna nytta beskrivande ord for farger og utstyr som, koppar, teppe, fat osv. Dei henvendte seg direkte til kvarandre ved å nytte namn, men dei nytta og min og mitt om seg sjølv. Då gjennbruksmatriellet vart tilført, kom det nye ord som jordbær, blåbær, lokk, ugla, sukker osv. I tillegg gav materiellet barna assosiasjonar til andre barn som ikkje var tilstade. Med andre ord uttrykk for gjenkjenning og klassifisering av materiell. Barna fekk i tillegg knyta mange ulike erfaringa til plasseringsord som t.d. inni og oppi.
Bilete 1: Huldragruppa 3-4 år: Var på konstruksjonsrommet og fekk tilført meir og meir materiale frå dag til dag. Me såg at barna nyttar språket svært aktivt og beskrivande, både i høve til form, farge og funksjon. Barna nytta beskrivande ord for utstyr og plasseringsord som oppå og under osv. Dei henvendte seg og direkte til kvarandre i dialogen. Da gjenbruksmateriallet vart tilført, kom det nye ord som ofte var beskrivande og den typisk rekkefølgje me observerte var; Tilføring av nytt materiell utforsking, utprøving, sortering og beskriving av materiellet - utveljing og inkludering i rolleleik. Me observerte at kvar gong me tilførte nytt materiell vidareutvikla leiken seg, og dette er ein erfaring me tek med oss vidare. Ei lita praksisfortelling: Dagen før hadde barna fått ein del tomme youghurtbeger som dei leika med, i dag fekk dei enda fleire, noko som førte til følgjande samtale mellom barna: Hannah: Da er jo dobbelt så mange som igår. Maria jublar Ja, ja. Mali, den runde der har eg faktisk drukket av. Nam nam jordbær, Nam nam blåbær forteller Hannah. Mali spør Maria: Kan du telle? Maria teller 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12...9 Andreas seier: Denne kan me ha mold i. Me kan planta blomar i dei. Hannah lukter på nokre av boksane. Denne stinkar da av... Denne luktar da faktisk godteri av. seier ho. Hannah gir nokre beger til Mali: No får du tusenvis av dei. Så fortsett ho: Me kan faktisk svømma i dei... Me badar i youghurtboksar... For ein tur, no er eg heilt slitt. utbryt Hannah nøgd. Bilete 2: Me kan faktisk svømma i dei Me bader i youghurtboksar.
Tussagruppa 4-5 år: Var på grupperommet sitt, dette kunne dei som einaste gruppe låsa av, slik at dei kunne la prosjekta sine stå, og jobbe vidare med desse frå dag til dag. Me såg at barna utvekslar mange idear og tankar i aktivitetane. Dei planla kva dei skulle gjera, og stort sette fulgte dei opp planen, og vidareutvikla denne undervegs. Me såg og at når barna fekk samarbeide over tid, utvikla dei eit samhold og ein vilje til å inkludera kvarandre sine idear, og tankar, utan at det vart negativt for nokon. Eit lite døme: Martin: Idag har Mamma bursdag. Morten: Jammen, Mammaen min har ikkje bursdag idag. Det vert ein liten pause innan Martin seier: Når det er morsdag, då har alle mammaene bursdag. Det var og ein positiv erfaring å arbeide med den samme gruppa over litt tid, slik at me kom oss forbi etableringsfasen der barna vart mest opptekne av å finne materiale til seg sjølv. Her fekk dei høve til å samarbeide og vidareutvikle konkrete tankar og idear, som dei nytta til å bygge ein drage, Hulken og ein kjøttetande plante. Bilete 3: Eg får litt av deg, og du får litt av meg. Saman får me alle vera med å påverke og utvikle ny erfaring og kunnskap. Trollgruppa 5-6 år: Var på vannrommet, og me såg at dialogen og leiken umiddelbart endra seg positivt, då gjenbruksmaterialet vart tilført. Materialet innbyr ikkje til rett eller feil bruk, ein kan sjølv bestemme kva det skal vera eller fungera. Dette opnar opp for mange moglegheiter. Me såg og at når barna fekk leike saman over tid, vart leiken meir innhaldsrik, og den klarte etterkvart å engasjera og inkludera alle barna. Dei forsto dei ulike kodene, t.d. laboratorium og apotek. Å la barna få lov til å etablera små leikegrupper, med materiale som innbyr til variert bruk, ser ut til å vera gunstig for innhaldet, dialogen og samarbeidet deira. Barna byrja umiddelbart å leike at dei laga mat, eller var i eit laboratorium då dei fekk tilført gjenbruksmateriellet. Ei Lita praksisfortelling frå korleis dette kunne utvikla seg: Hanna: Ikkje sant da e gøy med apotek. Magnus: Nei da e laboratorium. Hanna: Eg kallar da apotek. Barna vart opptekne av å utprøve nokre sprøyter som dei har fått idag.
Kristian: Eg fekk da opp til femtalet... Heilt til nitalet. Magnus: Eg er veldig go, eg blanda medisin... Sant dåke viste ikkje at eg laga onde ting. Kristian: Eg lager sprøyte. Vidare seier han på bokmål: Hvem vil ha medisin. Hvem er syke? Magnus oppdaga etterkvart korleis vatnet steig opp i sprøyta når han stikk den ned i vatnet og suge opp. No gjekk det raskt å fylle opp medisinglasa. Magnus: Hei, sprøyta mi er ein vannmagnet. utbryter han forundra. Bilete 4: Tjødnalio kabareten: Med så mange gode erfaringar med gjenbruksmateriale frå prosjektet vårt, er svaret til jenta som lurte på om me skulle leike med så masse boss, eit klart og sprudlande JA. Me hadde lyst til å bruke slikt materiale enda meir, med ein gong og inkluderte erfaringane våre i Tjødnalio karbareten som me framførte for full gymsal på Tjødnalio skule den 13 juni. Her lot me barna sin fantasi og kunnskap få fri utfalding, noko som førte til fantastiske kulissar, instrument og kostymer laga av m.a. boksar, youghurtbeger, brukte telys, og gaveband. Dei yngste barna fekk syna oss, at med rytmepinnar som dei hadde laga av kosteskaft kunne dei halda takten, rime og synge. Huldragruppa var oppteken av korleis mauren bur og lever, og dei hadde laga ei heil maurtua som dei dansa og song rundt. Dei to eldste gruppene hadde laga sine eigne forteljingar, som dei illustrerte med song og dans. Her fekk både superhelter, prinsesser, Hello Kitty, Minni Mus, Dolly Parton, vaktmenn, Michael Jackson og sjørøvare utfalda seg på scenen, sjølvsagt med slott og sjørøverskuta som dei sjølv hadde laga. Bilete 5: Trollgruppa i aksjon på scenen under Tjødnalio kabareten.
Bilete 6: Tussagruppa i aksjon på scenen under Tjødnalio kabareten. Gjennom Tjødnalio kabareten opplever me at barnehagen på ein god måte ivaretek 2 barnehagens innhald: Barnehagen skal formildle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i ei sosialt og kulturelt fellesskap Verdiane me ønskjer å få fram er m.a: Fellesskap. Samarbeid. Glede andre. I tillegg opplever me at barna får oppleva eiga kulturskaping, og samstundes ivaretek deler av den tradisjonelle barnekulturen. Barna får utfordra seg sjølv, og oppleve meistringsglede. Og dei sett seg felles mål, som dei når saman. Barna ser konkrete resultat av si eiga innsats, som dei seinare kan overføre til å hjelpe andre. Me gjer ein innsats - Me gjev av oss sjølv Me får til. I år har me som mål å utvide sandkassa i barnehagen vår og gjera denne litt meir spennande, noko me får til ved hjelp av eit engasjert og tilstadeverande personale, barna sin fantastiske kreativitet og skaparevne, i tillegg til flotte foreldre som ikkje berre stiller opp med kaker, men og hjelper oss med store og små dugnader. Tusen takk alle saman for årets innsats. Me har stor tru på: barn familien barnehage. Når me jobbar saman mot felles mål, er alt mogeleg. Om nokon vil lese meir om det spennande prosjektet vårt, finn de det på nettsida til Tjødnalio barnehage. Med helsing Helena S. Kvarme Einingsleiar Tjødnalio barnehage.