MATERIALE I STRAFFERETT

MATERIALE I STRAFFERETT 1

Veiledning om bruk av materialet i strafferett v/førsteamanuensis Svein Slettan og førstelektor Toril Marie Øie Materialet i strafferett egner seg både til profesjonsstudiet og til masterstudiet. Det omfatter kontrollspørsmål og praktiske oppgaver i utvalgte emner. Spørsmål og oppgaver er systematisert fortløpende etter tema, som i store trekk følger opplegget i Slettan/Øies lærebok Forbrytelse og straff. De er av varierende vanskelighetsgrad og lengde og svarer ikke uten videre til de oppgaver man kan få til eksamen. Hovedformålet med materialet er ikke i første rekke eksamenstrening, men trening i å lære, forstå, anvende og memorere strafferett under studiet, for på den måten å øke ferdighetene. Det egner seg ikke bare til kursundervisning, men også til kollokvering. Materialet er et supplement til studiet av strafferetten i lærebøker og annet rettsstoff. Hjelmeng og Midthjell har utgitt en domssamling i strafferett og straffeprosess. (Erling Hjelmeng, Jon Øyvind Eide Midthjell Dommer i straffeprosess og strafferett Universitetsforlaget 2. utgave 1999) Ved siden av et godt utvalg av dommer, inneholder samlingen en rekke kontrollspørsmål i tilknytning til den enkelte dom. Kontrollspørsmålene kan søkes løst med grunnlag i den enkelte dom, men kan også brukes uavhengig som kontroll på det man har lest. JSU har laget Doms- og materialsamling for Profesjonsstudiets fellesdel (tilleggshefte) og for Master i rettsvitenskap 4. avdeling med oppdaterte avgjørelser fra vår 2005. Dette material i strafferett er foreløpig. Meningen er å bearbeide det videre og etter hvert ta med flere eksamenslike oppgaver, særlig med sikte på masterstudiet. 2

Grunnspørsmål i strafferetten 1. HVA ER STRAFF, HVORFOR STRAFFER VI OG HVILKE VIRKNINGER HAR STRAFF? Kontrollspørsmål 1 Hvordan blir straff tradisjonelt definert hos oss? 2 Forklar kort hva som ligger i definisjonen. 3 Hva skiller straff fra erstatning? 4 Hva skiller straff fra tvangsinnleggelse i psykiatrisk sykehus? 5 Nevn kort hva de absolutte straffeteorier går ut på. 6 Nevn kort hva de relative straffeteorier går ut på. 7 Hva er allmennprevensjon? 8 Virker straff allmennpreventivt? 9 Hva er individualprevensjon? 10 Virker straff individualpreventivt? 11 Hva er hovedbegrunnelsen for straff i Norge i dag? 12 Hvilke hensyn legges det særlig vekt på ved vurderingen av om noe skal være straffbart? 13 Hvilke hovedhensyn begrunner strafferammene for de enkelte lovbrudd? 14 Hvilke hovedhensyn legges det vekt på ved utmåling av straff? Praktiske oppgaver 1 Ta for deg forarbeidene til knivforbudet i straffeloven 352a, særlig Ot prp nr 79 (1992-93) s 26-29. 1) Hva er hovedbegrunnelsen for forbudet? 2) Hva er de viktigste mothensynene? 3) Hva slags betraktninger dreier det seg særlig om - nyttebetraktninger, rettferdighetsbetraktninger eller hensynet til markering og rettferdig gjengjeldelse? 4) Synes du lovendringen er godt begrunnet? 2 Ta for deg forarbeidene til endringen 7. april 1995 nr 15 i straffeloven 206 andre ledd bokstav c om utleie til bordellvirksomhet, særlig Ot prp nr 4 (1994-95) s 7-9. 1) Hva er hovedbegrunnelsen for at skyldkravet ble skjerpet fra forsett til grov uaktsomhet? 3

2) Hva er de viktigste mothensynene? 3) Hvorfor ble ikke skyldkravet i stedet simpel uaktsomhet? 4) Hva slags betraktninger dreier det seg særlig om - nyttebetraktninger, rettferdighetsbetraktninger eller hensynet til markering og rettferdig gjengjeldelse? 5) Synes du lovendringen er godt begrunnet? 3 Ta for deg forarbeidene til straffeloven 28a om samfunnstjeneste, særlig Ot prp nr 72 (1989-90) s 10-11. 1) Hva er hovedbegrunnelsen for samfunnstjeneste? 2) Hva er de viktigste mothensynene? 3) Hva slags betraktninger dreier det seg særlig om - hensynet til lovbruddets grovhet, hensynet til rettferdighet og humanitet eller nyttebetraktninger? 4) Synes du lovendringen er godt begrunnet? 4 Ta for deg forarbeidene til endringen 22. mai 1992 nr 49 i straffeloven 195 andre ledd om spesielt graverende utuktig omgang med barn, særlig Ot prp nr 20 (1991-92) s 10-11. 1) Hva er hovedbegrunnelsen for straffskjerpelsen? 2) Hva er de viktigste mothensynene? 3) Hva slags betraktninger dreier det seg særlig om - hensynet til lovbruddets grovhet, hensynet til rettferdighet og humanitet eller nyttebetraktninger? 4) Synes du lovendringen er godt begrunnet? 5 Ta for deg avgjørelsen i Rt 1990 s 1. 1) Hva er hovedbegrunnelsen for at straffen for drap ble skjerpet fra 10 til 12 års fengsel? 2) Hva er mothensynene? 3) Hva slags betraktninger dreier det seg særlig om - hensynet til allmennprevensjon, rettferdighetsbetraktninger eller ble det først og fremst tatt andre hensyn? 4) Synes du avgjørelsen er godt begrunnet? 6 Ta for deg avgjørelsen i Rt 1994 s 1552. 1) Hva er hovedbegrunnelsen for at straffen for voldtekt ble skjepet fra fengsel i 1 år og 6 måneder til fengsel i 2 år? 2) Hva er mothensynene? 4

3) Hva slags betraktninger dreier det seg særlig om - hensynet til allmennprevensjon, rettferdighetsbetraktninger, eller ble det først og fremst tatt andre hensyn? 4) Synes du avgjørelsen er godt begrunnet? 2. STRAFFERETTENS EMNEOMRÅDER Kontrollspørsmål 1 Nevn de fire hovedemneområdene i strafferetten. 2 Hvilke av strafferettens emneområder hører til den alminnelige strafferett? 3 Hvilke av strafferettens emneområder hører til den spesielle strafferett? 4 Vis eksempler på at det er viktige sammenhenger mellom emneområdene. 5 Hva dreier ansvarslæren seg om? 6 Nevn de fire straffbarhetsvilkårene og si kort hva de går ut på. 7 Når må straffbarhetsvilkårene være oppfylt - på handlingstiden, på domstiden eller på et annet tidspunkt? 8 Vi har også noen andre vilkår for å straffe. Forklar kort hva de går ut på. 9 Hva dreier reaksjonslæren seg om? 10 Hvordan vet vi om en strafferettslig reaksjon er straff eller ikke? 11 Hvilke straffer har vi? 12 Hvor står hjemmelen for straffene? 13 Nevn fem strafferettslige reaksjoner som ikke er straff. 14 Hva dreier fullbyrdelseslæren seg om? 15 Hvor er straffebudene plassert? 16 Hva menes med spesiallovgivningen? 17 Nevn minst fem sentrale spesiallover. 18 Forklar kort hva domsprinsippet går ut på. Praktiske oppgaver 1 Tegn en plansje hvor du fremstiller strafferettens emneområder skjematisk. 2 Tenk gjennom hvordan du bør studere for å lære mest mulig om systematikken i strafferetten og om hvordan de ulike delene henger sammen. Formuler et konsentrat av tankene dine. 5

3. BEVISBYRDE Kontrollspørsmål 1 Hva er bevisbyrde? 2 Beskriv kort hovedregelen om bevisbyrden i strafferetten. 3 Hva er hjemmelen for regelen? 4 Hva er begrunnelsen for regelen? 5 Hva er "rimelig tvil"? 6 Gjelder bevisbyrdeprinsippet tvil om rettsregler? 7 Hva vil omvendt bevisbyrde si? 8 Er det vanlig eller uvanlig at bevisbyrden er omvendt i strafferetten? Praktiske oppgaver 1 I en promillesak ga et vitne to motstridende forklaringer. For politiet forklarte vitnet at føreren av bilen var åpenbart beruset. Men under hovedforhandlingen for herredsretten endret vitnet sin forklaring og hevdet at føreren ikke var beruset. Statsadvokaten tok ut tiltale mot vitnet for falsk forklaring (straffeloven 166), men kunne ikke bevise hvilken av forklaringene som var bevisst usann. Kan vitnet dømmes for falsk forklaring? 4. Strafferettens forhold til andre fag Kontrollspørsmål 1 Hvilke juridiske fag har sterkest tilknytning til strafferetten? 2 Hvilket ikke-juridiske fag har sterkest tilknytning til strafferetten? 3 Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og straffeprosess? 4 Hva er straffeprosessens hovedfunksjoner? 5 Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og forfatningsrett? 6 Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og folkerett? 7 Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og forvaltningsrett? 8 Hvordan er strafferetten koblet til privatretten? 9 Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og erstatningsrett? 10 Hva dreier kriminologi seg særlig om? 11 Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og kriminologi? 12 Hva er kriminalpolitikk? 13 Hvordan kan god systematikk være nyttig for tanken? Praktiske oppgaver 6

1 Redegjør for et kriminalpolitisk spørsmål som er særlig aktuelt i dag. 2 Ta for deg årets St prp nr 1 Justis- og politidepartementet. Hva legger regjeringen særlig vekt på i kampen mot kriminaliteten? 3 Hvordan kan kriminologi sies å være en hjelpevitenskap for strafferett? Tror du kriminologene synes at dette er en treffende karakteristikk? 5. STRAFFERETTENS KILDER OG METODE Kontrollspørsmål 1 Hvilken betydning har Grunnloven i strafferetten? Hvilke grunnlovsbestemmelser er særlig viktige i strafferetten? 2 Hvilken betydning har formelle lover i strafferetten? Hvilken lov blir oftest overtrådt i henholdsvis forbrytelsessaker og forseelsessaker? 3 Hvilken betydning har forskrifter i strafferetten? 4 Nevn noen særtrekk ved forarbeidene til straffeloven. 5 Hva er formålsbetraktninger? Hvilken betydning har slike betraktninger i strafferetten? 6 Hvilken betydning har rettspraksis i strafferetten? 7 Hvilken betydning har påtalemyndighetens og politiets praksis som rettskildefaktor i strafferetten? 8 Hvilken betydning har privatpersoners praksis som rettskildefaktor i strafferetten? 9 Hvem har skrevet den mest sentrale strafferettslitteraturen? 10 Hva er den alminnelige rettsbevissthet, og hvilken betydning har den som rettskildefaktor i strafferetten? 11 Hva er reelle hensyn? Nevn noen slike hensyn. 12 Hvilken betydning har reelle hensyn i strafferetten? 13 Nevn de to mest sentrale internasjonale konvensjonene på strafferettens område. 14 Hvilken betydning har folkerett og internasjonale menneskerettigheter på strafferettens område? 15 Redegjør i korte trekk for straffeloven 1 andre ledd. 16 Hva betyr det at strafferetten er fragmentarisk? 17 Hvilken betydning har det om et straffebud er plassert i straffeloven eller i spesiallovgivningen? 18 Hvorfor skiller vi mellom forbrytelser og forseelser? 7

19 Redegjør kort for hvordan man trekker skillet mellom forbrytelser og forseelser. 20 Redegjør kort for hvilken juridiske betydning det har å skille mellom forbrytelser og forseelser. 21 Hva er et blankettstraffebud? 22 Hva går den syntetiske lovgivningsmetode ut på? 23 Hva er henholdsvis påbuds- og forbudsbestemmelser, og hvilken strafferettslige betydning har denne inndelingen? 24 Hva er henholdsvis følgedelikter og rene handlings- og unnlatelsesdelikter, og hvilken strafferettslig betydning har denne inndelingen? 25 Hvilke grunnlag kan føre til at et straffebud må tolkes innskrenkende? 26 Hva mener vi med den alminnelige rettsstridsreservasjonen i strafferetten? 27 Hva er begrunnelsen for rettsstridsreservasjonen? Praktiske oppgaver 1 Tenk gjennom hvordan du bør studere for å lære og forstå hvordan man resonnerer når man avgjør rettsspørsmål (juridisk metode, rettskildelære). Formuler et konsentrat av tankene dine. 2 Slå opp straffebestemmelsene i vegtrafikkloven, alkoholloven og tolloven. Bruk noen minutter på å skaffe deg oversikt. 3 Les passbåt-dommen i Rt 1973 s 433. Hvilken betydning hadde forarbeidene? 4 Les avgjørelsen i Rt 1989 s 102. Hvilken betydning hadde forarbeidene? 5 Les passbåt-dommen i Rt 1973 s 433. Hvilken betydning hadde formålsbetraktninger? 6 Les avgjørelsen i Rt 1961 s 212. Hvilken betydning hadde formålsbetraktninger? Hvilken rettskildefaktor ble tillagt størst vekt? 7 Les Rt 1952 s 413 (Cecil-dommen) og gi et kort sammendrag av dommen. 8 Les Rt 1936 s 612 og gi et kort sammendrag av dommen. 8

9 Finn frem til bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som særlig kan ha betydning for strafferettslige spørsmål, og forklar kort hva de går ut på. 10 Vis ved tre eksempler hvordan den alminnelige og den spesielle strafferetten henger sammen. 11 Redegjør kort for hvordan straffeloven er bygd opp. Les gjennom straffelovens alminnelige del. Hva handler innledningskapitlet om? Hvor står reglene om - de fire straffbarhetsvilkårene, - de andre vilkårene for å straffe, - de enkelte straffer og - de generelle reglene om straffutmåling? 12 Ta for deg straffeloven 233 om drap og vegtrafikkloven 31, jf 22 første ledd om promillekjøring og vis hvor henholdsvis gjerningsbeskrivelse og straffetrussel står. 13 Finn eksempler på straffebud som bruker vage og/eller vurderingsbestemte uttrykk. 14 Finn eksempler på straffebud som bruker koblingsord. 15 Finn eksempler på straffebud som verner - den fysiske integritet, - den psykiske integritet, - formuesgoder og - samfunnsinteresser. Har det noen betydning om straffebudet verner den ene eller den andre interesse? 16 Finn eksempler på forbudsbestemmelser. 17 Finn eksempler på påbudsbestemmelser. 18 Finn eksempler på følgedelikter - både skade- og (konkrete) faredelikter. 9

19 Finn eksempler på rene handlings- og unnlatelsesdelikter. 20 Finn eksempler på straffebud som har en uttrykkelig rettsstridsreservasjon. 10

ALMINNELIG STRAFFERETT ANSVARSLÆREN 1. LOVPRINSIPPET Kontrollspørsmål 1 Forklar kort hva lovprinsippet går ut på 2 Hva er begrunnelsen for prinsippet? 3 Hva er forskjellen på lovprinsippet i strafferetten og legalitetsprinsippet i forvaltningsretten? 4 Hva mener Grunnloven 96 med "dømmes?" 5 Redegjør kort for lovkravet. 6 Er lovprinsippet til hinder for utvidende tolkning? 7 Er lovprinsippet til hinder for å frifinne på ulovfestet grunnlag? Begrunn svaret. Praktiske oppgaver 1 Tiltalte kjøpte gjennom en bekjent en oppvaskmaskin, en elektrisk komfyr og et kombinert fryse- og kjøleskap. Gjenstandene var stjålet, men tiltalte var ved kjøpet i god tro. Senere ble han klar over at han hadde kjøpt tyvegods, men han beholdt tingene og fortsatte å bruke dem. Herredsretten frifant tiltalte for heleri, jf straffeloven 317. Påtalemyndigheten anket over lovanvendelsen, og mente at tiltalte burde vært domfelt. Hva mener du? 2 En far har sammen med sin 17 år gamle sønn vært i selskap hos noen venner av familien. Faren har nydt alkohol og er påvirket i vegtrafikklovens forstand. Han lar derfor sønnen, som er edru, kjøre bilen hjem. Selv setter han seg i baksetet og legger seg ikke oppi føringen av bilen. Sønnen kjører perfekt, men blir stanset i en trafikkkontroll. Kan faren straffes for promillekjøring etter vegtrafikkloven 31, jf 22 første ledd og 26 siste ledd? 2. FORSØK Kontrollspørsmål 1 Hva er forsøk? 2 Når er forsøk straffbart? 3 Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsøk og straffri forberedelse. Hvilken betydning har det å trekke grensen? 4 Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse. Hvilken betydning har det å trekke denne grensen? 11

5 Hva er kvalifisert forsøk? 6 Hva vil tilbaketreden fra forsøk si? 7 Hva er ufullendt forsøk? 8 Hva er vilkårene for straffrihet ved ufullendt forsøk? 9 Hva er fullendt forsøk? 10 Hva er vilkårene for straffrihet ved fullendt forsøk? Praktiske oppgaver 1 Finn ut når gjerningspersonen har passert forsøkets nedre og øvre grense (jf straffeloven 147): 1) Gjerningspersonen tumler med planer om innbrudd i en villa, hvor han vet at eierne er på ferie 2) Han anskaffer innbruddsverktøy 3) Et par dager i forveien rekognoserer han i og utenfor huset 4) En sen kveld er han på vei mot villaen 5) Han kommer frem og konstaterer at alt er stille 6) Han kjenner på døren; den er låst 7) Han tar frem innbruddsverktøyet 8) Han setter et brekkjern inn i sprekken mellom karm og dør 9) Han bryter og brekker, men låsen holder 10) Så gir låsen etter 11) Han åpner døren forsiktig 12) Han går inn i bygningen 2 Peder Ås har vært i selskap og er blitt kraftig beruset. Likevel bestemmer han seg for å kjøre hjem. Han setter seg i førersetet, men greier ikke å få satt tenningsnøkkelen i låsen. Etter en tid sovner han. 1) Kan han straffes for forsøk på promillekjøring? 2) Hvordan ville saken stilt seg hvis Peder hadde startet bilen, men ombestemt seg før han løsnet bremsen, og i stedet hadde gått hjem? 3) Hva hvis Peder ikke hadde hatt til hensikt å kjøre bilen, men bare startet den for å varme seg på varmeapparatet? 3 Sykkelen min er blitt stjålet. En dag ser jeg en sykkel som ligner. Den tar jeg like godt med meg. Senere oppdager jeg at det er min egen sykkel. 1) Kan jeg straffes? 2) Hvordan hadde det vært hvis jeg trodde jeg tok min egen sykkel, men tok feil? 12

4 Kan A straffes for forsøk på grovt tyveri om han 1) prøver å åpne et pengeskap med en neglefil, som er helt utjenlig til dette formål? 2) prøver å åpne pengeskapet ved hjelp av trolldomskunster som han selv er sikker på vil nytte? 3) i farten tar feil av pengeskapet og et kjøleskap og går løs på kjøleskapet med dynamitt? 5 Fru Petrine Ås gjør innkjøp i en selvbetjeningsbutikk. Hun legger forskjellige varer i kurven, men stikker en boks ekte kaviar i vesken sin. Hun er imidlertid blitt iakttatt i et sladrespeil av butikksjefen. Da hun kommer til kassen og skal betale, blir hun bedt om å åpne vesken. Hun bryter sammen og erkjenner at hun hadde tenkt å ta med kaviarboksen uten å betale. Kan hun straffes for naskeri etter straffeloven 391 a? 6 Studer straffeloven 50 nøye. Forsøk å trekke ut av bestemmelsen så mye informasjon du kan. Vær nøyaktig! Formuler et konsentrat av det du kommer til, med egne ord. Tenk på at det du skriver skal forstås av en som ikke kan jus fra før. 3. UNNLATELSE Kontrollspørsmål 1 Hva er et ekte unnlatelsesdelikt? Nevn noen eksempler på slike straffebud. 2 Hva er et uekte unnlatelsesdelikt? 3 Kan et straffebud som retter seg mot en aktiv handling, overtres ved passivitet. Hvis du mener ja, angi kort kjernevilkårene for å straffe for unnlatelse i slike tilfeller. Praktiske oppgaver 1 En eldre og en yngre mann, A og B, var en tidlig vårdag sammen i en sjekte ute på byfjorden i Kristiansand. A gjorde seksuelle tilnærmelser overfor B. B reagerte ved å slå til A i ansiktet med flat hånd, slik at A mistet balansen og falt over bord. Til tross for at vannet var meget kaldt og det var langt til land, lot B A ligge hjelpeløs i vannet mens han selv dro til land. A druknet. Drøft og avgjør om B kan straffes for drap. 13

2 En vaktmann kom sammen med sin dobermannpinsjer til en byggeplass like før arbeidstidens slutt. Han bandt hunden i en lang snor og fordrev deretter tiden med å se på det avsluttende arbeid. Hunden glefset stadig etter arbeidere som gikk forbi med tunge planker på skuldrene. Vaktmannen sto bare og gliste. Plutselig bet hunden en av arbeiderne. Kan vaktmannen straffes for legemskrenkelse? 3 Peder Ås er i butikken for å handle. På skulderen sitter hans to år gamle sønn, Klodvig. Idet de passerer kassen, nasker Klodvig med seg en sjokolade, som ligger i en av de mange fristende kurver. Peder ser hva sønnen gjør, men unnlater å betale for sjokoladen. Kan Peder straffes for noe? 4. MEDVIRKNING Kontrollspørsmål 1 Hva er medvirkning? 2 Når er medvirkning straffbart? 3 Kreves det årsakssammenheng mellom medvirkningen og lovbruddet? 4 Vis med tre eksempler hvordan medvirkeren har et selvstendig straffansvar. Praktiske oppgaver 1 A planlegger et bankran. B, som er kjent med As planer, lover å hente ham med bil utenfor banken straks etter ranet. Planen blir gjennomført. Kan B straffes for medvirkning til ran? Kan B straffes dersom A ikke gjennomfører ranet? 2 For å redusere sin elektrisitetsregning legger montør Peder Ås en privat ledning til sin egen leilighet slik at strømmen blir ført utenfor måleren. Peder forklarer fremgangsmåten for sin venn Lars Holm, og han forstår at Holm har til hensikt å gjøre bruk av denne tekniske innsikt. Men før Holm kommer så langt, blir Peders ledning oppdaget ved en kontroll fra elektrisitetsverket. Lars Holm oppgir da planen. Hva kan Peder straffes for? Kan Lars straffes? 3 A og B er i slagsmål med hverandre. For å hjelpe B gir C ham en kniv. B griper kniven og bruker den mot A. 14

Kan C straffes for medvirkning etter straffeloven 385? Kan C straffes for medvirkning til uaktsomt drap dersom A dør som følge av knivstikk tilføyd under slagsmålet? 4 Lars Holm og Peder Ås er på fisketur med båt. Lars setter seg til årene, og Peder bruker fiskestangen. Begge er klar over at de mangler fiskerett. Kan også Lars straffes etter straffeloven 407? 5 Per har lokket lillebroren sin Olav til å smake på brennevin. Begge blir beruset. Etter en tid ber Per Olav ta farens moped og kjøre til nærmeste kiosk for å kjøpe sigaretter. Selv vil han ikke risikere å bli tatt for promillekjøring. Olav gjør som broren sier. Men før han kommer til kiosken, blir han pågrepet av politiet. Kan Per straffes for medvirkning til promillekjøring etter vegtrafikkloven 31, jf 22 første ledd? 6 Dette tilfellet har forekommet i fransk rettspraksis: En mann har besluttet å drepe ektemannen til elskerinnen sin på en biltur de skal foreta sammen. Han forteller elskerinnen om sin plan; hun hører på ham i taushet uten verken å oppmuntre ham eller ta avstand fra planen. Hun sier ikke noe til ektemannen. 1) Drapet blir utført som planlagt. Kan kvinnen straffes for medvirkning til drap? Hadde det gjort noen forskjell om kvinnen hadde smurt nistekurv til utflukten? 2) Forsøket mislykkes. Kan kvinnen straffes da? 3) Elskeren oppgir planen. Kan kvinnen straffes da? 5. STRAFFRIHETSGRUNNER GENERELT Kontrollspørsmål 1 Hva er en straffrihetsgrunn? 2 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Hva er forskjellen på en rettmessighetsgrunn og en unnskyldningsgrunn? 6. NØDVERGE Kontrollspørsmål 1 Hva er nødverge? 2 Hvorfor har vi regler om nødverge? 15

3 Hvilke vilkår må være oppfylt for at en nødvergehandling skal være lovlig? Formuler et konsentrat med dine egne ord. 4 Hva er likheten mellom nødverge og nødrett? 5 Hva er forskjellen mellom nødverge og nødrett? 6 Hva er forskjellen mellom nødverge og selvtekt? 7 Hva er forskjellen mellom nødverge og provokasjon? 8 Kan det øves nødverge mot fremtidige angrep? 9 Kan det øves nødverge til fordel for en annen person, en annens ting, et dyr? 10 Er en nødvendig nødvergehandling alltid lovlig? 11 Kan en utilbørlig nødvergehandling være lovlig? 12 Kan du bli straffri selv om nødvergehandlingen er ubetinget utilbørlig? Hva ligger det forresten i det uttrykket? Praktiske oppgaver 1 Juridisk student Peder Ås hadde nettopp fått vite at han hadde fått bra karakter til siste avdeling. Det måtte selvsagt feires. Festen ble holdt sammen med noen venner hos Lars Holm på hybelrommet hans på Studentbyen Kringsjå. Det ble drukket en del, men ingen var fulle. I samme leilighetskompleks (med felles kjøkken og oppholdsrom) bodde det to psykologistudenter Marte og Petra som levde åpent sammen i et lesbisk forhold. Peder fikk kjennskap til dette på festen, og mellom de tilstedeværende utviklet det seg etter hvert en hissig diskusjon om homofile samboerforhold. Etter en stund ble den gode stemning ødelagt, og selskapet gikk i oppløsning. På samme tid holdt Marte og Petra på med å lage middag ute på felleskjøkkenet. Da Peder kom ut på kjøkkenet, avfyrte ha straks henvendt til Lars følgende bemerkning: "Er det disse som er de to lesbiske naboene dine?" Peder gav seg deretter til å uttale seg om homofile, og særlig om lesbiske forhold ved bruk av tabuord og vulgæruttrykk med nærmere omtale av kjønnsorganene og deres bruk. Lars som sto på god fot med Marte og Petra ble ille til mote og forsøkte å stogge Peder, men til ingen nytte: I "en arrogant og overmodig akademisk stemning" holdt han frem med sine slibrige uttalelser. Marte og Petra reagerte naturlig nok sterkt på Peders opptreden, men la i første omgang bånd på seg. Peder ble flere ganger bedt om å fjerne seg, men han ignorerte dette. Etter hvert utviklet det seg en stadig mer hissig diskusjon, med personlige utfall og bruk av skjellsord til begge sider. 16

Til slutt ble det for meget for Marte (den videre beskrivelse av hendelsesforløpet er sitat fra dommen): "Hun sprang mot Peder, grep ham i brystet nær kraven og halte i ham mens hun skrek at han skulle ut. Han fikk reist seg og ble dyttet bakover. Han strittet imot, men slo ikke. Han sa at de ikke hadde rett til å kaste ham ut. Han hadde rett til å være der som Lars' gjest, men sa ikke dette til damene. Damene var nå blitt helt ville av raseri. Begge gikk løs på ham og dyttet og sparket og klorte og dannet sammen med ham en hylende, ravende gruppe som tumlet mot vegger, dørkarmer og møbler i et primitivt håndgemeng der damene var de angripende, mens tiltalte forsøkte å verge seg. Angrepet kom overraskende på tiltalte som ikke hadde tirret damene for å få dem til å angripe. Han forsto ikke, men burde ha forstått, at han etter utilbørlige uttalelser måtte vente å bli korporlig kastet ut fra kjøkkenet når han ikke gjorde mine til å fjerne seg frivillig. Damene gikk i sitt raseri meget lenger enn situasjonen tilsa. De forsøkte å skade ham ved å sparke ham i skrittet og ved å klore ham i ansiktet, på halsen og på ryggen. Disse angrep fortsatte også etter at alle tre hadde tumlet gjennom kjøkkendøren og ut på gangen slik at tiltalte ble stående med ryggen mot utgangsdøren. På gangen lyktes det ham å få tak i håret på begge damene og tvang begge ned foran seg i bøyet stilling for at de ikke skulle nå ham med sine slag og spark. Marte ble tvunget helt ned på kne og ga seg nokså fort da hun kjente taket i håret. Petra rykket og slet, men måtte likevel ned, og da hun kjente at håret begynte å løsne under hans grep, ropte hun at han skulle slippe. Tiltalte merket også at håret holdt på å løsne, og da Petra ropte, trodde han at også hun var pasifisert og slapp begge. Petra reiste seg straks fra sin bøyde stilling, og samtidig sparket hun tiltalte kraftig i skrittet. I en refleksbevegelse slo han henne da i hodet med knyttet høyre hånd. Det er ikke klarlagt nøyaktig hvor slaget traff, men det resulterte i at Petra mistet bevisstheten og falt over ende. Hun ble liggende bevisstløs i noen sekunder, men kunne så reise seg opp. Hun fikk hjernerystelse, og virkningen varte lenge. Bataljen var over. Politiet ble tilkalt. Petra ble kjørt til legevakten hvor hennes skader ble konstatert. Peder var heller ikke uskadet. Han hadde kloremerker rundt øynene og på halsen og lange, blodige kloremerker over halve ryggen. Dessuten hadde han store smerter i lysken som imidlertid ga seg etter et par dager. I dag er det ingen av partene som har mén etter slagsmålet." 17

Det ble reist tiltale mot Peder for overtredelse av straffeloven 228 første ledd, jf annet ledd første straffalternativ. Peder påsto seg frifunnet pga nødverge. Kan han straffes? 2 Den unge juristen Peder Ås har vært på stipendopphold i USA. Der har han fått smaken på Bourbon og vendt seg til at det ikke er så nøye om man tar seg et par glass før man setter seg til rattet. Etter hjemkomsten er Peder "på by'n" sammen med gode venner, blant annet Lars Holm og bilen er selvsagt med. Etter mange drinker foreslår Peder at de skal fortsette festen hjemme hos ham. Bilen skal med hjem igjen, og Peder skal kjøre. Lars motsetter seg at Peder kjører, og foreslår at de skal ta drosje. Da Peder ikke vil høre på fornuft, tar Lars nøklene fra ham med makt. Kan Lars straffes for legemsfornærmelse? 3 Peder Ås var dyrevenn. Især var han glad i katter. Han hadde en koloni på 10-12 katter på eiendommen sin, som han behandlet med rørende omsorg. Ås var også godvenner med en katt som naboen Lars Holm hadde, men som Holm etter Ås' oppfatning behandlet ytterst dårlig. En kveld var Holm åpenbart blitt rasende på katten sin. Han løp etter den med høye skrik, forbannet katten og forsøkte å sparke den. Ås hadde hørt bråket. Han styrtet over på Holms eiendom og fikk tak i den vettskremte katten og beholdt den tross Holms protest over natten. Holm anmeldte Ås for rettsstridig å ha satt seg i besittelse av hans katt, jf straffelovens 392. Kan Ås straffes? 7. NØDRETT Kontrollspørsmål 1 Hva er nødrett? 2 Hvorfor har vi regler om nødrett? 3 Hva slags fare kan skape en nødrettssituasjon? 4 Hvilke vilkår må være oppfylt for at en nødshandling skal være lovlig nødrett? Formuler et konsentrat med dine egne ord. 5 Er det en absolutt grense for nødrett? 6 Hva er sivil ulydighet? Kan slik ulydighet føre til straffrihet? Praktiske oppgaver 1 En påskeaften begynte Kari å klage over smerter i brystet. Peder forsøkte forgjeves å få tak i drosje eller legevakt. Til slutt kjørte han Kari til sykehuset, som lå ca to kilometer unna. På grunn av et 18

kjøreuhell ved ankomsten til sykehuset ble politiet tilkalt. Blodprøve viste en middelverdi på 2,02 promille, og Peder ble tiltalt for promillekjøring. Herredsretten la til grunn at det for tiltalte fortonte seg slik at søsteren var utsatt for et livstruende hjerteanfall, og at det ikke kunne bebreides ham som uaktsomt at han vurderte situasjonen slik at det var nødvendig med legebehandling snarest mulig. Den la også til grunn at det var tale om en kort strekning, det var helt stille overalt og ingen trafikk. Faren ved kjøringen måtte anses som liten i forhold til at tiltalte måtte gå ut fra at det var livsviktig med øyeblikkelig legebehandling. Retten frifant derfor under henvisning til straffeloven 47. Var dette en riktig avgjørelse? 8. SAMTYKKE Kontrollspørsmål 1 Har vi noen generell regel om samtykke som straffrihetsgrunn? 2 Hvorfor har vi regler om samtykke? 3 Når kan samtykke gjøre en ellers straffbar handling lovlig? 4 Redegjør kort for hvilke krav som må være oppfylt for at et samtykke skal gjøre en straffbar handling lovlig. 5 Når må samtykket foreligge? Praktiske oppgaver 1 Peder Ås og Lars Holm kommer i krangel under en fest. Peder spør om Lars vil ha juling, og Lars svarer at han kan jo prøve. De går utenfor for å gjøre opp. 1) Idet de går nedover trappen, spenner Peder ben for Lars. Lars slår seg kraftig, skrubber seg opp på hendene og får brukket to ribben. Peder stikker av før Lars kommer på bena igjen. Kan Peder straffes for legemskrenkelse? 2) Peder og Lars slåss, Peder kommer under og sier at han gir seg. "Jeg skal lære deg å yppe med voksne folk," sier Lars, tar strupetak på Peder og klemmer til helt til han kjenner Peder svimer av. Så gir han ham et spark og går sin vei. Peder kvikner snart til og har ikke noe varig mén av medfarten. Kan Lars straffes for legemskrenkelse? 2 Gamle fru Ås lider av uutholdelige smerter på grunn av en uhelbredelig sykdom. Hun bønnfaller derfor mannen om at han skal gjøre slutt på 19

hennes lidelser. Til slutt gir han etter; han skrur opp gasskranen og går seg en tur. Da han kommer tilbake, er kona hans død. Ved obduksjonen konstaterer legene at sykdommen var kommet så langt at døden under enhver omstendighet ville ha inntrådt i løpet av 24 timer. Kan ektemannen straffes for drap? 3 Et selskap bestående av herr A og damene B og C treffer sent en sommernatt nede på bryggen sjåfør X med en "jeep" som tilhører hans firma. Både herr A og herr X er temmelig beruset, og de blir sittende på bryggen og drikke sammen en stund. Ut på morgensiden foreslår A at de skal kjøre en tur i jeepen. Alle fire stiger inn og kjører avgårde med X ved rattet. A oppfordrer X til å vise "hvor fort den gamle kjerra kan gå". Farten blir satt på topp. I en sving skjærer bilen ut til høyre av kjørebanen og inn på fortauet, hvor den støter mot en støpejerns lysmast, fortsetter til den støter mot en ny lysmast og blir liggende med hjulene i været. A blir drept på stedet, damene B og C blir alvorlig skadet og innlagt på sykehus. Kan X straffes? 9. SELVTEKT Kontrollspørsmål 1 Hva er selvtekt? 2 Hvorfor har vi regler om selvtekt? 3 Hvilke vilkår må være oppfylt for at selvtekt skal være lovlig? Praktiske oppgaver 1 Da jusstudenten Peder Ås kom ut fra en forelesning, var sykkelen hans borte. Neste dag ser han medstudent Lars Holm på sykkelen. Peder stanser ham og river fra ham sykkelen. Har han lov til det? Kunne han ha revet ham av sykkelen i fart? Ville det gjort noen forskjell om Lars ble skadet? 10. TILREGNELIGHET Kontrollspørsmål 1 Hva er tilregnelighet? 2 Hvorfor har vi regler om tilregnelighet? 3 Hvilke tilstander kan føre til utilregnelighet? 4 Hva er den kriminelle lavalder? 20

5 Har samfunnet tiltak å sette inn mot lovbrytere som er under den kriminelle lavalder? 6 Hva er det viktigste kjennetegnet ved en psykose? 7 Hvordan avgjør vi om en person er psykisk utviklingshemmet i høy grad? 8 Hva er bevisstløshet? 9 Kan en person som har sterkt nedsatt bevissthet, straffes? 10 Når kan den som er bevisstløs på grunn av rus, bli straffri? 11 Kan du forklare hva rus er? 12 Når er rus selvforskyldt, og hvilken betydning har det? 13 Hva er typisk og atypisk rus? Har det noen betydning for straffbarheten om rusen er av den ene eller den andre typen? Praktiske oppgaver 1 Marte Kirkerud er psykotisk. Hun har blant annet alvorlige vrangforestillinger. En dag blir hun stanset i trafikkontroll. Hun har kjørt i en fart av 90 km/t i en 60-sone. Hun var fullstendig klar over at hun hadde kjørt vesentlig for fort og at dette er straffbart. Kan Marte straffes? 2 Lars Holm er psykisk utviklingshemmet i høy grad. En dag blir han tatt for å naske et ukeblad i en butikk. Lars' verge mener det ville ha en god oppdragende effekt hvis Lars blir ilagt en bot for lovbruddet. Han ber derfor politiet utferdige forelegg. Kan Lars bøtelegges? 11. SKYLD Kontrollspørsmål 1 Hva er skyld? 2 Hvorfor har vi regler om skyld? 3 Kan du få frem kjernen i begrepene skyld og tilregnelighet? 4 Hvilke hovedskyldformer har vi i strafferetten? 5 Hva er forsett? Gjør kort rede for de ulike formene for forsett. 6 Hva er uaktsomhet? 7 Hvilke grader av uaktsomhet har vi? 8 Kan du få frem kjernen i forsettsbegrepet sett i forhold til kjernen i uaktsomhetsbegrepet? 9 Hva er bevisst og ubevisst uaktsomhet? 10 Kan du kort beskrive grensen mellom forsett og uaktsomhet? 11 Hva er culpa levissima? 21

12 Hva innebærer det at culpanormen er relativ? 13 Hva vil det si at det kreves årsakssammenheng for å konstatere uaktsomhet ved følgedelikter? 14 Hva vil det si at en handling er begått med hensikt? 15 Hva vil det si at en handling er begått med overlegg? 16 Vis ved eksempler at det kan foreligge hensikt uten overlegg og vice versa. 17 Hva vil det si at overlegg er en straffskjerpelsesgrunn? 18 Hvilke former for skyld kreves det etter norsk rett? 19 Klarer du å sette opp en skjematisk oversikt over hovedskyldformene i strafferetten som er forståelig for folk uten juridisk bakgrunn? 20 Hva er faktisk villfarelse? 21 Hva innebærer det at enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon? 22 Hvilken juridisk betydning har det at villfarelsen skyldes rus? 23 Kan du forklare hva det innebærer at en beruset gjerningsperson skal bedømmes som om han var edru? 24 Hvorfor kan ikke hensikt og overlegg fingeres? 25 Synes du at straffeloven 45 er en rimelig regel? Begrunn svaret. 26 Hva er rettsvillfarelse? 27 Hvilken betydning har det at gjerningspersonen har vært i rettsvillfarelse? 28 Hva skal til for at en rettsvillfarelse skal føre til frifinnelse? 29 Hva er forskjellen mellom rettsvillfarelse og faktisk villfarelse? 30 Hvilken betydning har det om en rettsvillfarelse går inn under 57 eller 42? 31 Hva kan grunnen være til at rettspraksis i unntakstilfeller behandler en rettsvillfarelse som en faktisk villfarelse? 32 Kan foretak straffes etter norsk rett? 33 Hvorfor har vi regler om foretaksstraff? 34 Hvilke vilkår må være oppfylt for å straffe et foretak? 35 Hva innebærer det at straffansvaret er fakultativt? 36 Hvilke reaksjoner kan foretaket ilegges? Praktiske oppgaver 1 Petronelle Ås har i lengre tid ønsket livet av naboens hund, som flere ganger har skremt hennes barn og skitnet til på trappen utenfor familien Ås' hus. 22

En dag ser hun hunden rusle i en skråning ca 200 meter borte. Hun griper sønnens salonggevær, lader, sikter mot hunden og skyter, idet hun tenker: "Det er små sjanser for å treffe, men jeg kan i alle fall sette skrekk i den." Ved det rene slumpetreff rammer skuddet, og hunden blir drept. Naboen anmelder Petronelle til politiet og begjærer henne straffet for hundedrap. Hvilket straffebud kan ramme hundedrap? Har hun utvist tilstrekkelig skyld? 2 Skipsreder Grim er i alvorlig pengeknipe. Han bestemmer seg derfor for å gjennomføre et forsikringsbedrageri. Uten at mannskapet vet det sørger han for at bunnventilen i en av båtene hans gjøres defekt, slik at båten etter all sannsynlighet vil gå til bunns når den kommer i rom sjø. Han sørger for at båten utstyres med det beste redningsutstyr som kan skaffes. Men han er klar over at faren for mannskapets liv er meget stor, og at det er overveiende sannsynlig at noen av dem miste livet. Hvilke straffebud kan anvendes dersom 1) båten går til bunns, og flere av mannskapet drukner, 2) båten går til bunns, men hele mannskapet redder livet, 3) det hele blir oppdaget før båten stikker til sjøs? 3 Under en fest kommer Peder Ås og hans kamerater i krangel med to politimenn som er til stede for å holde ro og orden. Peder kaster en tomflaske i retning av politifolkene, men uten å treffe. Byretten dømmer Peder for forsøk på legemsbeskadigelse, med denne begrunnelsen: "Retten finner det imidlertid godtgjort at selv om tiltalte ikke hadde til hensikt å treffe de 2 politimenn så siktet han i retning av dem. Han var klar over og måtte regne med at han kunne treffe dem eller noen andre, så mange personer som det var. Det må nærmest betegnes som et hell at han ikke traff noen med flasken... Retten finner at tiltalte ved sin fremferd har gjort seg skyldig i straffbart forsøk på å skade en annen på legeme. Han må derfor dømmes for overtredelse av strl. 229 jfr. 49". Dommen blir påanket av Peder, som mener at lovanvendelsen er uriktig og domsgrunnene mangelfulle. Synes du at domsgrunnene er klare? Gir de nok opplysninger til å konstatere skyld etter 229? Finnes det noe annet straffebud som kan komme til anvendelse? 4 En ung student (den senere tiltalte) hadde en sommernatt stoppet bilen sin på en stor, åpen plass på Ekebergsletta. Hans venninne var med og 23

de hadde samleie i bilen. Mens det pågår, føler tiltalte at de blir iakttatt; han snur seg, og ser en manns ansikt mot frontruten. Mannen vender seg om og går raskt vekk fra bilen over den åpne plassen. Tiltalte blir rasende, setter seg opp bak rattet og kjører etter mannen, som går med ryggen mot bilen ute på plassen. Tiltalte gir full gass, og er oppe i en hastighet av 50-60 km/t da han tar mannen igjen. Mannen blir truffet av bilens venstre forskjerm, kastes over bilen og ned på bakken. Tiltalte snur bilen i stor fart og forlater stedet. Mannen ble kort tid etter funnet død, og etter en imponerende, landsomfattende etterforskning, ble tiltalte pågrepet. Tiltalte forklarte seg slik det er gjengitt ovenfor, og hevdet at han i sitt raseri kjørte etter mannen (som han mente var en kikker) for å skremme ham voldsomt ved å "snitte" ham med bilen i stor fart. Hvilke straffebud kan tenkes å komme til anvendelse? Hvilket eller hvilke synes du passer best? Begrunn svaret. 5 Direktør Ås er blitt sterkt forsinket til et viktig forretningsmøte i utlandet. I stor fart "tråkler" han seg frem i trafikken mot flyplassen, og forstår at kjøringen innebærer en ikke ubetydelig fare for trafikkuhell. Men han "må" rekke flyet, og sier til seg selv: "Jeg håper inderlig dette går godt". Hvilken skyldgrad foreligger? Har det noen innflytelse på vurderingen om det faktisk skjer en ulykke? Kan han straffes for noe hvis det går godt? Hva kan han straffes for hvis noen blir drept? 6 Varierer kravet til uaktsomhet etter lovbruddets objektive grovhet? Kreves det for eksempel større grad av uaktsomhet til overtredelse av straffeloven 239 enn til overtredelse av vegtrafikkloven 3? Hva er dommer Stabels mening om dette når han som førstvoterende i Rt 1963 s 744 blant annet uttaler: "Om det således etter min mening i relasjon til straffelovens 239 prinsipielt ikke kan stilles andre krav til en bilførers hensynsfullhet og påpasselighet under kjøringen enn de krav som gjelder ved anvendelsen av motorvognlovens 17, 1. ledd 2. punktum", (se nå veitrafikkloven 6, 1. ledd og 3, 1. ledd) "så følger ikke derav at utfallet av uaktsomhetsvurderingen i et gitt tilfelle nødvendigvis må bli det samme i relasjon til de to straffebud. For domfellelse etter 239 i trafikksaker må det på bakgrunn av regelen i straffelovens 42, 2. ledd kreves noe mer enn uforsiktig kjøring, det må spesielt kunne tilregnes 24

bilkjøreren som uaktsomhet (grov eller mindre grov) at han ikke regnet med den mulighet at kjøringen kunne føre til dødsulykke. Et tilsvarende krav kan ikke oppstilles i relasjon til den omhandlede bestemmelse i motorvognloven da domfellelse etter denne ikke forutsetter noen inntrådt skade i det hele tatt, langt mindre dødsulykke." 7 Kontorsjef Vold, som er på vei hjem fra kontoret, får plutselig en kraftig snøball i nakken. Han snur seg for å få øye på synderen, ser to halvvoksne gutter, og hører den ene (A) si i en forarget tone til den andre (B): "Du skulle skamme deg, å kaste på voksne folk." Vold, som er en gammel idrettsmann, slår kloa i B, rister ham kraftig og sier: "Jeg skal lære deg, din pøbel." Det viser seg at det var A som hadde kastet snøballen. Drøft og avgjør de rettsspørsmål som reiser seg. 8 En badesøndag ved Sognsvann oppdager 15 år gamle Torolf Ås en liten reiseradio som ligger gjemt under noen busker like ved stranden. Mange mennesker oppholder seg i nærheten, men det synes ikke som om radioen tilhører noen av dem. Torolf tror først at radioen er gjenglemt, men kommer så på tanken at den kanskje tilhører en som i øyeblikket bader. Av denne grunn venter han en halvtime, men ingen kommer for å hente radioen. Han slår seg til ro med at radioen er gjenglemt og tar den med hjem. Hans hensikt er å beholde radioen og bruke den som sin egen. Ti minutter senere kommer eieren for å hente radioen. Han hadde i mellomtiden snakket med en venn av seg noen hundre meter lenger borte på stranden. To dager senere leser Torolf tilfeldigvis en annonse i dagsavisen der radioens rette eier etterlyser den. Han tenker seg muligheten av at forholdet blir meldt til politiet, og bestemmer seg til å kvitte seg med apparatet. Han tilbyr sin venn Olav Holm at han kan få kjøpe radioen for 300 kroner på den betingelse at Olav lover at han aldri skal fortelle hvem han har kjøpt den av. Dette gjør at Olav stusser på om radioen er stjålet. Men han har stor tillit til Torolfs ærlighet og kan ikke tro noe slikt om ham. Dessuten tenker Olav at for ham kan det være likegyldig om radioen er stjålet eller ei. Den rette eier har jo under enhver omstendighet "mistet" den. Kan Torolf straffes for tyveri? Kan han eventuelt straffes for noe annet? Kan Olav straffes for noe? 25

9 Peder Ås, som bor i blokk, er en dag innom en musikkforretning. Han vet at Lars Holm, som bor i leiligheten over ham, har levert sin fiolin til en mindre reparasjon. I et ubevoktet øyeblikk ser Peder sitt snitt til å knuse den fiolin som han tror tilhører Holm. Han regner med at fiolinen har en verdi av omkring 1000 kroner. Han tar imidlertid feil, både med hensyn til eierforholdet og fiolinens verdi. Den fiolinen han ødelegger, har musikkhandleren nettopp kjøpt på auksjon for 45 000 kroner. Peder tiltales for forbrytelse mot straffeloven 292, subsidiært 291, men mener seg straffri fordi han var i faktisk villfarelse. 10 Under en radiodebatt uttaler Hans Tastad om et navngitt norsk firma at både firmaet og "den sleipe og korrupte ledelse er gjennomsyret og dominert av utenlandsk kapital". Det viser seg at Tastad har forvekslet to firmanavn. Det firmaet han omtaler, er i sin helhet norsk, både hva ledelse og kapital angår. Firmaet krever at NRK skal innta en beriktigelse i første aktueltsending. Det reiser dessuten ærekrenkelsessøksmål mot Tastad med påstand om straff og mortifikasjon. Har det noen betydning for straffbarheten at Tastad har forvekslet firmanavnene? Begrunn svaret. 11 Peder Ås har fiskerett i Langvannet like nord for Smalvik. Det er langt å dra dit, og det er derfor sjelden han benytter seg av sin rett. En søndag legger han av gårde sammen med sin kone Petronelle. De tar feil av retningen og kommer til Storvannet som ligger litt lenger nord. Peder kjenner seg ikke helt igjen, men regner med at det er fordi det er så lenge siden han var der sist. Både han og Petronelle fisker, og lykken er god. Etter en kort stund har de dradd i land 12 feite ørreter. Idet de skal dra hjem, kommer Hans Tastad, som er den som virkelig har fiskerett til Storvannet. Peder ber om unnskyldning for sin feiltakelse, men vil ikke gi fra seg dagens fangst. Tastad begjærer Peder og Petronelle straffet for å ha krenket hans fiskerett (straffeloven 407) og for å stjele med seg fisken (straffeloven 257). Kan de straffes? 12 Peder Ås er bussjåfør. En formiddag er han sterkt plaget av hoste, men blir likevel på jobben. For å dempe hosten kjøper han en flaske hostesaft og drikker den i løpet av et par timer, uvitende om at 26

hostesaften inneholder betydelige mengder alkohol. Han merker ingen rusvirkninger, og alkoholinnholdet er ikke angitt på etiketten. Kan Peder Ås straffes for promillekjøring dersom en blodprøve viser at alkoholkonsentrasjonen i blodet er høyere enn 0.5 promille? 13 Tolv flyskoleelever ved Værnes flygeskole hadde med makt ført en av de andre elevene til dusjrommet i kasernen og satt ham under kald dusj i tre minutter. Dusjingen var en privat avstraffelse. Den var foranlediget av at eleven som tilhørte det yngste kullet ved skolen under middagen samme dag hadde reist seg og uttalt at han mente at skolens eldste kull som de 12 elevene tilhørte hadde oppført seg "jævlig barnslig" da de en tid i forveien hadde sprøytet barberskum i nesen på en del sovende elever fra det yngste kullet. Lignende avstraffelser hadde vært utført tidligere ved skolen uten at befalet hadde grepet inn. De tolv elevene mente at de ikke kunne straffes for overtredelse av straffeloven 228, fordi de hadde vært i unnskyldelig rettsvillfarelse, jf 57. Synes du at de skal frifinnes eller straffes? Begrunn svaret. 14 Peder Ås leide sommeren 1996 en fjellhytte av Ivar Sørum og tilbrakte ferien der sammen med sin familie og sin venn Lars Holm og dennes datter. Da det led mot slutten av ferien, oppsto det matmangel, og selskapet besluttet å avbryte ferien. Hjemreisen ble imidlertid utsatt en dag på grunn av uvær i fjellet, og dette gjorde matmangelen prekær. Bortsett fra noen gamle og dårlige poteter eide de ikke mat i huset. Det var uråd å komme frem til nærmeste hytte eller landhandel, og Peder foreslo at de skulle prøve fiskelykken. Lars Holm hadde fiskestang med; men den hadde hittil ikke vært brukt fordi de hadde vært i tvil om det var lovlig å fiske i vannene omkring hytta. Ivar Sørum hadde sagt at Peder skulle få leie alle hans rettigheter, men hadde gjort oppmerksom på at han ikke trodde at det hørte fiskerett til eiendommen. Da han selv ikke var interessert i fiske, hadde han imidlertid ikke satt seg særlig godt inn i spørsmålet. Dagen før hadde Peder og Lars studert et gammelt skjøte som hang innrammet på stueveggen. Peder tolket skjøtet slik at det ga hytteeieren rett til å fiske i vannene omkring. Men Lars som var jurist mente at det var vanskelig å avgjøre saken bare på grunnlag av skjøtet. Peder holdt imidlertid på sitt og mente det var mest sannsynlig at man hadde fiskerett. 27

På tross av tvilen bestemte de seg til å fiske og dro ned til et vann i nærheten. Lars ville helst ikke gjøre noe galt, og lot Peder bruke stangen. Fisken bet godt i det dårlige været, og Peder dro inn den ene ørreten etter den andre. Lars foreslo at de skulle slutte etter at de hadde fått nok til middag, men Peder mente at de også måtte ha noe til aftens og frokost avreisedagen. Lars hjalp ham å bære fangsten hjem, og fru Ås laget et festmåltid. 1) Hvilket straffebud er aktuelt? 2) Kan både Lars og Peder rammes av straffebudets ordlyd? 3) Kan noen av dem straffes hvis det fulgte fiskerett med hytta? 4) Hvis det ikke fulgte fiskerett med hytta, kan Peders villfarelse føre til frifinnelse? Hva slags villfarelse er det tale om her? 15 Etter et restaurantbesøk er Peder Ås på vei hjem gjennom nattetomme gater. Han er sterkt beruset. I et utstillingsvindu får han øye på en vakker kvinne som han ønsker å stifte nærmere bekjentskap med. Han tar i forretningsdøren. Den er ulåst. Straks han kommer inn, ser han en vaktmann som står med hevet arm. Med et velrettet slag slår Peder ham raskt i golvet. Vakten blir liggende uten tegn til liv. Peder finner den tiltrekkende kvinnen i utstillingsvinduet. Men hun gjengjelder ikke hans hengivenhet, og etter hvert blir han oppmerksom på at det er en utstillingsdukke. Etter en tid forstår han også at den nedslåtte vaktmann er en utstillingsfigur. Da Peder dagen etter kommer til hektene, finner han kvinnedukken i entreen. Men har er ikke i stand til å huske hvorfor han har tatt den med hjem. Han bestemmer seg til å levere dukken som blant annet er utstyrt med en kostbar minkpels tilbake til forretningen. Men han vil vente noen dager for å komme på en fremgangsmåte som ikke avslører ham selv. Politiet har imidlertid på grunnlag av hans fingeravtrykk kommet frem til at han er gjerningspersonen. Han blir arrestert samme dag og fremstilt i forhørsretten. Der tilstår han det faktiske forhold, men sier som sant er at han ikke kan huske hvorfor han tok dukken med seg hjem. Men han antar at det måtte være fordi han gjerne ville ha den som prydgjenstand i entreen. Han erkjenner seg straffskyldig og ber om dom i forhørsrett. 1) Kan Peder straffes, eller må han frifinnes fordi han var beruset? 2) Hva kan han eventuelt straffes for? innbrudd ( 147)? 28

legemskrenkelse av "vaktmannen", eventuelt forsøk på det ( 228/229 og 49) skadeverk ( 291)? tyveri av "kvinnen" ( 257)? noe annet? 3) Kan han få dom i forhørsretten (straffeprosessloven 248)? 12. Spørsmål av betydning for om straff kan anvendes Kontrollspørsmål 1 Hva går hovedregelen om påtale ut på? 2 Hvilken betydning har det at fornærmede har begjært påtale? 3 Hva vil det si at allmenne hensyn krever påtale? 4 Kan en påtalebegjæring fra fornærmede trekkes tilbake? 5 Er det den gamle eller den nye straffebestemmelsen som skal legges til grunn hvis det har skjedd lovendring i tiden mellom handlingen ble begått og skyldspørsmålet avgjøres? Begrunn svaret. 6 Kan en straffbar handling alltid straffes i Norge hvis den er begått her? Når regnes en handling for å være begått i Norge? 7 Kan en straffbar handling begått av en nordmann i utlandet, straffes i Norge? 8 Kan en straffbar handling begått av en utlending i utlandet, straffes i Norge? 9 Kan en person straffes i Norge hvis han er straffet i utlandet for det samme forholdet? 10 Hva er realkonkurrens? 11 Hva er forskjellen på likeartet og ulikeartet realkonkurrens? 12 Hva er idealkonkurrens? 13 Hva er forskjellen på likeartet og ulikeartet idealkonkurrens? 14 Hva er en fortsatt forbrytelse? 15 Hvilken betydning har det om flere lovbrudd anses som ett forhold eller som flere straffbare forhold i konkurrens? 16 Hvorfor har vi regler om foreldelse? 17 Angi kort hvordan foreldelsesfristens lengde beregnes. 18 Når starter foreldelsesfristen å løpe, og når avbrytes den? Praktiske oppgaver 1 Ta for deg straffeloven og finn eksempler på straffebestemmelser som gjør unntak fra hovedregelen om ubetinget offentlig påtale. 29