MØTEINNKALLING Eva D. Husby Gunnar Mauseth Siv O. Gamst Geir A. Iversen Elisabeth S. Mikalsen Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 03.11.2008 Tid: Kl. 15.00 Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 45 27 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 125/08 08/12 REFERATER SAKSLISTE 126/08 08/377 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 127/08 08/377 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008-2011 128/08 08/383 MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE M.M. 129/08 08/57 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 130/08 08/30 2. TERTIAL 2008 131/08 08/15 DRØFTINGER
Breivikbotn, 28. oktober 2008 Eva D. Husby ordfører
REFERATER Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 08/12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/08 Formannskapet 04.02.2008 18/08 Formannskapet 25.02.2008 31/08 Formannskapet 28.03.2008 38/08 Formannskapet 24.04.2008 10/08 Kommunestyret 15.04.2008 17/08 Kommunestyret 30.06.2008 44/08 Formannskapet 29.05.2008 56/08 Formannskapet 20.06.2008 20/08 Kommunestyret 30.06.2008 43/08 Kommunestyret 22.09.2008 91/08 Formannskapet 04.09.2008 125/08 Formannskapet 03.11.2008 Innstilling: Saken legges frem uten faglig tilråding. Saksutredning: 1) 08/185-10 28.08.2008 RÅD/SERV/ Q10 3924/08 Statens vegvesen FORURENSNING/TILGRISING AV OFFENTLIG VEG SOM FØLGE AV FISKETRANSPORT 2) 08/123-28 08.09.2008 RÅD/SERV/ C84 4138/08 Hasvik menighetskontor HOVEDUTSKRIFT FRA MØTE I HASVIK MENIGHETSRÅD 04.09.08 3) 08/2-3 15.09.2008 RÅD// 010 4253/08 Arbeids- og inkluderingsdepartementet SAMETINGSVALGET - FORSKRIFT OM VALG TIL SAMETINGET - HØRING 4) 08/3-3 23.09.2008 RÅD// 026 4417/08 Vest-Finnmark regionråd DESENTRALISERT FAGUTDANNING PÅ VIDEREGÅENDE SKOLES NIVÅ 5) 08/387-3 29.09.2008 RÅD//SM 033 4488/08 Kontrollutvalgssekreteriatet i Vest-Finnmark
PROTOKOLL FRA MØTE I KONTROLLUTVALGET 12. SEPTEMBER 2008 6) 08/383-7 16.10.2008 RÅD//BOH 033 4761/08 Medlemmene i rådet, se adresseliste REFERAT FRA MØTE 14. OKTOBER 2008 I RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 7) Låneutvalget PROTOKOLL FRA MØTE 03.09.2008
ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Saksbehandler: Evy Ann Nilsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 08/377 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/08 Formannskapet 03.11.2008 126/08 Formannskapet 03.11.2008 Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommune godkjenner Alkoholpolitiske retningslinjer for Hasvik kommune. Saksutredning: Alkoholpolitiske retningslinjer for Hasvik kommune Innhold 1. Formålsbestemmelse 2. Hjemmel for de alkoholpolitiske retningslinjene 3. Definisjoner 4. Anvendelsesområde 5. Salgsbevilling 6. Skjenkebevilling 7. Utearealer 8. Endring i eierforhold/konsept 9. Skjenketider 10. Bevillingsperiode 11. Kontroll 12. Reaksjoner ved overtredelse/inndragning 13. Saksbehandling 14. Klage 15. Bevillingsmyndighetene 1. Formålsbestemmelse Ut fra de store negative konsekvenser som bruk/misbruk av alkohol medfører for samfunnet, enkeltmennesket og familier, har Hasvik kommune vedtatt følgende målsetting for sin alkoholpolitikk: Hasvik kommune har som mål å redusere forbruket av alkohol og bekjempe illegal omsetning av alkohol i kommunen. Kommunens retningslinjer signaliserer kommunens holdninger til rusmidler. Retningslinjene er samtidig med på å gi rammer for trygg og positiv opplevelse rundt steder der det er naturlig å servere alkohol. 2. Hjemmel for de alkoholpolitiske retningslinjene Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 02.06.1989 nr 27 (alkoholloven) med tilhørende forskrifter, regulerer innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk. Alkohollovens 1-7d krever at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. De alkoholpolitiske retningslinjene er en del av kommunens rusmiddelpolitiske
handlingsplan. Alkoholloven med forskrifter, kommunens alkoholpolitiske retningslinjer og forvaltningsloven (fvl) regulerer saksbehandlingen av skjenke- og salgsbevillinger. 3. Definisjoner Salg: Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet, jf alkoholloven 1-4 første ledd. Skjenking: Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser, jf alkoholloven 1-4 andre ledd. Bevilling: Salg og skjenking av alkoholholdig drikkevarer som omfattes av retningslinjene, kan bare skje på grunnlag av kommunal bevilling, jf alkoholloven 1-4a. Alkoholholdig drikk, jf forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 1-1: Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som innholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Styrer og stedfortreder: Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha bestått kunnskapsprøve om alkoholloven, jf alkoholloven 1-7c. Kunnskapsprøve om alkoholloven kan avlegges på Serviceavdelingen. 4. Anvendelsesområde De alkoholpolitiske retningslinjene gjelder for bevilling for salg av alkoholholdig drikk samt skjenkebevilling. 5. Salgsbevilling 5.1 Generelt om salgsbevilling Alkoholloven 1-7 bestemmer at kommunen gir salgsbevilling med mindre det gis statlig bevilling etter alkohollovens kapittel 5. Kommunen har ikke satt tak på antall salgsbevillinger som gis. Det gis ikke salgsbevilling til kiosk/storkiosk eller bensinstasjon. På salgsstedet skal det være tydelig skilting som opplyser om 18 års grense for kjøp av
øl/cider. Det skal som hovedregel være både en styrer og en stedfortreder tilknyttet salgsbevillingen, jf alkoholloven 1-7c. 5.2 Salgstider Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan foregå på hverdager fra klokken 08.00 til klokken 18.00. Salg av alkoholholdig drikk på lørdager og dager før helligdager kan skje fra klokken 08.00 til 18.00. Dette gjelder ikke for dagen før Kristi Himmelfartsdag, som regnes som hverdag, jf alkoholloven 3-7. Salg og utlevering av alkoholholdige varer skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov, jf alkoholloven 3-7. Det er innvilget utvidelse av salgstid ved Coop Hasvik til lovens maksimaltid: Mandag fredag kl. 08.00 kl. 20.00, lørdag/dag før søn- og helligdag kl. 08.00 kl. 18.00. 5.3 Gebyr Det skal betales gebyr pr vareliter for salg av alkoholholdig drikke som inneholder mellom 2,5 og 4,7 volumprosent alkohol. Størrelsen på gebyret følger av forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 6-2. Hasvik kommune ved Økonomikontoret krever inn gebyret. Avgiften avsettes til kostnader til salgs- og skjenkekontroll. 6. Skjenkebevilling Alkoholloven 1-7 bestemmer at kommunen gir skjenkebevilling med mindre det gis statlig bevilling etter alkohollovens kapittel 5. I Hasvik kommune er det tre typer skjenkebevillinger: 6.1 Alminnelig skjenkebevilling Alle skjenkesteder må ha skjenkebevilling for å servere alkohol. Skjenkebevilling gis for øl og vin eller for øl, vin og brennevin. Kommunen har ikke satt tak på antall skjenkebevillinger som gis. Før bevilling gis innhentes det uttalelse fra politiet, sosialtjenesten og skattemyndighetene. Det skal som hovedregel være både en styrer og en stedfortreder tilknyttet skjenkebevillingen, jfr alkoholloven 1-7c. Ved vurdering av om bevilling skal gis bestemmer alkoholloven 1-7a første ledd at kommunen blant annet kan legge vekt på: antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er
egnet til å ha bevilling. I tillegg vil kommunen blant annet legge vekt på: At lokalene er gode og at tilgjengeligheten er bra for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Om stedet har tilfredsstillende bygningsmessig kvalitet og er godkjent av brannvesenet. Plasseringen av skjenkestedet. Det vises forsiktighet med å gi skjenkebevilling der lokalet ligger i rene boområder (ikke sentrumsområder). Det skal også vises forsiktighet med å gi skjenkebevilling ved idrettsarrangement. Det gis ikke faste skjenkebevillinger i tilknytning til skolemiljøer, men det åpnes for bevillinger på kveldstid (enkeltanledninger). Om stedet har uoppgjorte saker med skattemyndighetene eller skylder skatt/avgift til stat eller kommune. Om leder, stedfortreder eller andre personer som har vesentlig innflytelse på bedriften har normalt god vandel. Ved fornyelse av bevilling kan det legges vekt på tidligere praktisering av bevilling og om skjenkestedet har deltatt på kurs/møter arrangert av kommunen. Det gis ikke alminnelig skjenkebevilling til annet enn ordinære skjenkesteder. Det vil ikke innvilges skjenkebevilling til frisører, møbelbutikker og lignende. Gebyr: For alminnelig skjenkebevilling betales det gebyr pr vareliter for salg av alkoholholdig drikke som inneholder mellom 2,5 og 60 volumprosent alkohol som skjenkes. Størrelsen på gebyret følger av forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 6-2. Hasvik kommune ved Økonomikontoret krever inn gebyret. Avgiften avsettes til kostnader til salgs- og skjenkekontroll. 6.2 Ambulerende bevilling alkoholloven 4-5 Hasvik kommune har ambulerende bevillinger som kan disponeres av søkere for en bestemt anledning. Ambulerende bevilling kan gis før øl, vin og brennevin til selskap som holdes i et bestemt lokale. Det skal være en skjenkeansvarlig i tilknytning til bevillingen. Normalt vil det ikke være nødvendig med krav om stedfortreder ved ambulerende bevilling, alkoholloven 1-7c. For hver ambulerende bevilling kreves et gebyr på kr 250. For ambulerende bevilling som innebærer utvidelse av alminnelig skjenkebevilling innberettes salgsvolumet i sammenheng med gebyr for alminnelig skjenkebevilling.
6.3 Skjenkebevilling for enkelt anledning alkoholloven 1-6 Bevilling for enkeltanledning må knyttes til en bestemt begivenhet. Det må gis særskilt bevilling for hvert enkelt arrangement, maksimalt for 6 dagers varighet. Bevillingen kan gis som alminnelig bevilling eller som bevilling til sluttet selskap. Bevilling for enkelt anledning kan også benyttes til å utvide eksisterende bevilling til å omfatte brennevin, utvidelse av skjenkeareal for en enkelt anledning og utvidelse av skjenketid. Det skal være en skjenkeansvarlig i tilknytning til bevillingen. Normalt vil det ikke være nødvendig med krav om stedfortreder ved ambulerende bevilling, alkoholloven 1-7c. Før bevilling gis skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Gebyr: For bevilling for enkeltanledning betales det kr 250 pr arrangementsdag i gebyr. For enkeltanledning som innebærer utvidelse av alminnelig skjenkebevilling innberettes salgsvolumet i sammenheng med gebyr for alminnelig skjenkebevilling. 7. Utearealer Skjenkebevilling for uteservering kan i utgangspunktet innvilges for hele året. Kommunen kan sette vilkår for bevilling til uteservering, blant annet om begrensning av musikk og støy, jf alkohollovens bestemmelser i 4-1 til 4-4, jf kap 1. 1. Der utearealet er i tilknytning til et skjenkested, kan skjenkebevillingen (alminnelige skjenkebevillinger) utvides til også å omfatte uteservering. 2. Det kan gis skjenkebevilling (enkeltanledning) ved spesielle friluftsarrangement som festivaler, konserter, messe og lignende. Arrangementet må ikke være myntet på barn og ungdom. For å få skjenkebevilling for slike arrangement må utearealene i utgangspunktet inngjerdes, eller på annen måte fysisk markere skjenkegrensen. Søknad skal være vedlagt tillatelse fra grunneier. 8. Endringer i eierforhold/konsept Ved eierskifte eller ved vesentlig endring i det godkjente konseptet/driftsmønster, skal det umiddelbart søkes om ny bevilling, jf alkoholloven 1-10 og 4-2 fjerde ledd i alkoholloven. Ved endring av styrer eller stedfortreder skal det søkes om godkjenning fra kommunen. Søknader leveres til Servicekontoret. 9. Skjenketider Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute klokken 08.00 24.00. Fredag og lørdag inne og ute fra klokken 08.00 02.00
Alkoholholdig drikk gruppe 3: Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute klokken 13.00-24.00. Fredag og lørdag inne og ute fra klokken 13.00 02.00. For dagene 26.12, 16.05 og 31.12 gjelder skjenketider som for fredag/lørdager for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Ved overgang til sommer- og vintertid skal skjenkestedene i Hasvik kommune forholde seg til gammel tid ut kvelden/natten. Dette innebærer at når klokken ved overgang til sommertid skal stilles frem en time klokken 02.00, kan skjenkestedene likevel holde åpent som vanlig en time til. Ved overgang til vintertid når klokken stilles tilbake en time klokken 02.00, kan skjenkestedene ikke skjenke i en time lenger. 10. Bevillingsperiode Alminnelige salgs- og skjenkebevillinger behandles fortløpende og gis for inntil 4 år, men opphører 30. juni året etter at kommunestyret er konstituert, jf 1-6 i alkoholloven. Søknader som skal avgjøres av Formannskapet må normalt påregnes inntil 1,5 måneders behandlingstid. For søknader som mottas i perioden mai til og med juli må det påregnes noe mer tid på grunn av formannskapets møtefrekvens i denne perioden. For søknader som skal avgjøres av Rådmannen må det påregnes 21 dagers behandlingstid for enkeltanledninger. Ambulerende bevillinger behandles fortløpende. Det er søkers ansvar å sende inn søknad med påkrevde vedlegg i så god tid at ovennevnte frister kan overholdes. 11. Kontroll Kommunen skal føre kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, jf alkoholloven 1-9. Dette gjelder også for lukkede selskaper med skjenkebevilling. Disse kontrollene foretas av innleide kontrollører. Forskrift om omsetning av alkoholdig drikk mv. 9-1 pålegger også kommunen å kontrollere føring av internkontroll etter forskriftens kap. 8. Disse kontrollene foretas i tilknytning til skjenke- og salgskontrollene. Kommunen kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, jf alkoholloven 9-1. I henhold til alkoholloven skal salgssteder og skjenkesteder kontrolleres minst en gang årlig. Kommunen er pålagt å utføre minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder i kommunen, jf 9-7 i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk med mer. I Hasvik kommune skal antallet salgs- og skjenkekontroller være minst 3. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersbestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf Forskrift om omsetning av alkoholdig drikk mv. 9-4.
Kontrollen kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet, jf Forskrift om omsetning av alkoholdig drikk mv. 9-5. Skriftlig rapport fra kontrollen sendes snarest mulig og innen en uke til salgs- eller skjenkestedet. Etter dette har bevillingshaver mulighet til å uttale seg innen 2 uker, jf 9-6 i Forskrift om omsetning av alkoholdig drikk mv. I tillegg til skjenkekontrollene i kommunens regi rapporterer politiet om eventuelle brudd på alkoholloven som de måtte observere. 12. Reaksjoner ved overtredelse / inndragning 12.1 Formål Dersom skjenkestedet/utsalgsstedet ikke overholder kommunens alkoholpolitiske retningslinjer eller alkoholloven med forskrifter, kan kommunen reagere med advarsel, innkalling til møte med administrasjonen, inndragning av bevillingen for kortere eller lengre perioder og/eller anmeldelse til politiet. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål, jf alkoholloven 1-8. Sanksjonene skal sikre at: Bevillingen utøves i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven. Bevillingen utøves i samsvar med regler gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsen har sammenheng med alkohollovens formål. Bevilling som ikke utøves i samsvar med gjeldende regelverk inndras. Dette forutsetter at andre virkemidler ikke har ført frem eller når overtredelsens grovhet tilsier at bevillingen skal inndras uten at andre virkemidler er prøvd. Inndragning kan skje på bakgrunn av dom, vedtatt forelegg, politirapport og rapport fra skjenkekontrollører. I utgangspunktet vurderes bare overtredelser i inneværende bevillingsperiode (01.07.08 30.06.12.) 12.2 Typer overtredelser: Overtredelser av bestemmelsene gitt i eller i medhold av alkoholloven og annen relevant lovgivning deles inn i følgende tre kategorier som vist under. Overtredelsens grovhet vil variere også innenfor den enkelte kategori. Listen er ikke uttømmende. 12.2.1. Særlig alvorlige overtredelser Salg eller skjenking til mindreårige Salg eller skjenking til åpenbart berusede personer Salg eller skjenking utover salgs- og skjenketidsbestemmelsene
Brudd på alkohollovens vandelskrav Narkotikaomsetning på stedet Brudd på plikten til straks å søke godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter 12.2.2. Alvorlige overtredelser Salg eller skjenking av alkoholholdig drikk fra irregulære kilder Salg og skjenking i samme lokale Brudd på vilkår satt i bevillingen Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for Manglende innbetaling av skjenkegebyr Brudd på arbeidstidsbestemmelsene for barn og unge i arbeidsmiljølovens kap 11 12.2.3. Mindre alvorlige overtredelser Brudd på reklameforbudet Utdeling av alkohol i markedsføringsøyemed Salg av alkoholholdig drikk med rabatt Brudd på plikten til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie/alkoholsvake drikker At gjester nyter medbrakt 12.3 Sanksjonsformer Ved vurdering av reaksjon skal hver sak vurderes konkret med særlig vekt på: Type overtredelse Overtredelsens grovhet Klanderverdige forhold hos bevillingshaver Hva som er gjort for å rette opp forholdet Tidligere praktisering av bevilling Ved overtredelser skal det vurderes om bevillingshaver skal innkalles til møte med Hammerfest kommune ved sentraladministrasjonen. Skriftlig advarsel og inndragning for de ulike overtredelser innenfor bevillingsperioden iverksettes etter følgende veiledende skala: Antall Særlig alvorlige Alvorlige Mindre alvorlige 1. gang Inndragning 1-7 dager Skriftlig advarsel Skriftlig advarsel 2. gang Inndragning 1-2 uker Inndragning 1-7 dager Skriftlig advarsel 3. gang Inndragning 1-2 mnd Inndragning 1-2 uker Inndragning 1-7 dager 4. gang Inndragning 2-4 mnd Inndragning 1-2 mnd Inndragning 2-4 uker 5. gang Absolutt inndragning Absolutt inndragning Inndragning 4-8 uker
Ved særlige alvorlige overtredelser kan inndragning av bevilling skje allerede ved første gangs overtredelse. Politianmeldelse av straffbart forhold kan skje uavhengig av ovennevnte sanksjonssystem. 13. Saksbehandling Ved behandling av saker i henhold til de alkoholpolitiske retningslinjene gjelder alkoholloven og forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at: bevillingshaver skal varsles om at inndragning vurderes og gis rett til å uttale seg før vedtak treffes (fvl 16) saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (fvl 17) partene skal gis rett til innsyn i saken (fvl 18 og 19) vedtak skal begrunnes (fvl 24) partene skal opplyses om klageadgang og klagefrist (fvl 27) 14. Klage Det kan klages på kommunens vedtak etter kapittel 3, 4 og 7 samt 1-8 i alkoholloven. Dette gjelder i hovedsak vedtak om: salgsbevilling skjenkebevilling gebyr/avgifter inndragning Kommunens enkeltvedtak etter 1-8 og kap. 3, 4 og 7 i alkoholloven, kan påklages til fylkesmannen, jf 1-16 i alkoholloven. Klage sendes skriftlig til Hasvik kommune ved serviceavdelingen. 15. Bevillingsmyndighet Kommunens myndighet etter alkoholloven utøves av formannskapet. Kommunestyret Avgjør søknader om salgs- og skjenkebevillinger. Formannskapet Avgjør saker om inndragning av bevilling for salgs- og skjenkesteder. Rådmannen Avgjør søknader om bevilling for en enkelt bestemt anledning.
Avgjør søknader om ambulerende bevilling. Avgjør søknader om endrede vilkår for en enkelt anledning. Dette gjelder skjenketid, skjenkelokale og alkoholgrupper (gjelder når søker har alminnelig skjenkebevilling). Godkjenner ny styrer og stedfortreder hos eksisterende salgs- og skjenkesteder. Avgjør reaksjon ved overtredelser av alkoholloven som ikke medfører inndragning av bevilling. Kan treffe midlertidig vedtak ved alvorlige brudd på bestemmelsene i alkoholloven/forskrifter/retningslinjer. Rådmannen kan med øyeblikkelig virkning inndra bevillingen frem til saken er behandlet i formannskapet. Inndragning kan i slike tilfeller skje uten at det er gitt skriftlig advarsel, jf forvaltningsloven 16, 3. avsnitt. Inngår avtaler med kontrollører i forbindelse med kontroll av salgs- og skjenkesteder. I den forbindelse kan rådmannen også avtale kontrollfrekvens for det enkelte salgs- og skjenkested, samt hvilke enkeltanledninger som skal kontrolleres.
RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008-2011 Saksbehandler: Evy Ann Nilsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 08/377 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/08 Formannskapet 03.11.2008 126/08 Formannskapet 03.11.2008 Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommune godkjenner Alkoholpolitisk handlingsplan for Hasvik kommune 2008 2011. Saksutredning:
1. INNLEDNING 2. RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik 2.2.1 Bevillinger 3. MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale mål og strategier 3.2 Kommunens mål og strategier 4. TILTAK Innsatsområde 1: Innsatsområde 2: Innsatsområde 3: Innsatsområde 4: Forebyggende tiltak Allmennforebyggende og holdningskapende tiltak Tiltak rettet mot rusmisbrukere (og andre) Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder, politikere 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE 6. OPPFØLGING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammenstiling av tiltak
1. INNLEDNING Etter alkohollovens 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Ifølge 1-7d bør alkoholpolitisk handlingsplan bli behandlet i hver kommunestyreperiode. Sosial- og helsedirektoratet råder kommunene til å utforme en helhetlig ruspolitisk handlingsplan fordi bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng. RusmiddeLpolitisk handlingsplan er ikke lovpålagt på linje med alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholpolitisk handlingsplan er en integrert del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. I forbindelse med rullering av Plan for rusforebyggende arbeid i Hasvik kommune behandlet formannskapet framlagt plan i møte 09.11.2007 sak 72/07. Planen ble da returnert til administrasjonen for ny utarbeidelse. Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hasvik kommune? Planen skal gjøre det enklere å se de rusmiddelpolitiske utfordringer i sammenheng og prioritere tiltak og hjelp ut fra den lokale situasjonen og kommunens egne behov. Det bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Alle typer forebyggende tiltak, bevillingspolitikk, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere inn i en samlet plan Planen må sees i sammenheng med: Kommuneplan 1998 2010 Psykiatriplan 2007 2010 Arbeidsgruppen som har arbeidet med den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er: Plan- og strategileder Bente Olsen Husby Sosialkonsulent Camilla Svendsen Ergoterapeut Wanja Holmstrøm Student Svein-Erik Pettersen Saksbehandler Evy Ann Nilsen 2. RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 1 av seks unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker og selvskading i tilknytning til drikking Blant jentene i vg. skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kynne yte motstand pga tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på vg. skole har vært beruset mer en ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen Blant ungdom med en fuktig livsstil, er de yngste mest utsatte for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og å skade seg med vilje. Kilde: SIRIUS ungdomsundersøkelse blant unge 15-20 år 2006. SIRUS Pape/Rossow 2007
Fra Ungdoms bruk av rusmidler. Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007: De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa 15-20 år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom var stabilt omkring 3 liter rein alkohol gjennom 1990-tallet, fant det sted en økning rundt tusenårsskiftet, og har i de seinere år vært omkring 4,5 5 liter. Andelen som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, økte fra første halvdel av 1990- tallet fram til årtusenskiftet, da henholdsvis 17-19 prosent på landsbasis og 27-28 prosent i Oslo oppga at de noen gang hadde brukt cannabis. Deretter kan det spores en viss nedgang. I 2007 var det 11 prosent i aldersgruppa 15-20 år i landet som helhet som rapporterte at de hadde brukt cannabis noen gang. Den tilsvarende andelen i Oslo var 19 prosent. I 2007- undersøkelsen rapporterte 5 prosent på landsbasis og 9 prosent i Oslo at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder. Undersøkelsen () fra 2007 bekrefter ellers tendensen vi har sett i de senere år om at andelen som uttrykker en positiv holdning til narkotika, ikke lenger øker. De siste to-tre år har omkring 6-8 prosent av 15-20 åringer på landsbasis og 7-10 prosent i Oslo, gitt uttrykk for at de synes at cannabis bør kunne selges fritt her i landet. Antallet aktive injiserende rusmiddelavhengige anslås å være stabilt, rundt 11 000-15000. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ligger høyt i Norge, men det har vært registrert en nedgang de senere årene. I 2004 døde 223 personer av overdoser mens det var falt til 195 i 2006. Antall HIV-tilfeller blant sprøytemisbrukere holder seg stabilt lavt. I 2007 var et totalt 4 000 registrerte HIV-positive i Norge. De siste tre årene har det vært en urovekkende økning i antall nysmittede jf Folkehelseinstituttet. Salget av alkohol i Norge øker år for år, og er nå målt til 6,46 liter ren alkohol pr år pr innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. Dreiningen mot større forbruk av vin fortsetter og utgjør ca 30 % av omsetningen. Ølsalget endrer seg lite og utgjør 50 % av omsetningen. Spritsalget holder seg konstant, men er redusert fra 40 % av omsetningen i 1980 til ca 20 % i 2006. Rusbrus er stabilisert på nær halve nivået sammenlignet med toppåret 2003, da det ble introdusert i dagligvarehandel. Salget utgjør mindre enn 2 % av total omsetning. Det uregistrerte forbrukes anslås å utgjøre mellom 1/3 og ¼ av totalkonsumet. Legger en dette til grunn anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca 10 liter ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol som brukes hjemmelaget og smuglet sprit i mindre grad enn tidligere, mens taxfri- og grensehandel øker. Nær 2/3 av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2007, mot under 50 % i 1973 jf Rusmidler i Norge, 2006/SIRUS. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid og er 14 år og 6 mnd for øl og 15 år og 3 mnd for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90- tallet men har flatet ut. Kvinnenes forbruk er i samme perioden steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som mødrene.
2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik I 2001 ble det foretatt en undersøkelse blant ungdom i skolealder i Hasvik kommune angående forhold til alkohol og andre rusmidler. Undersøkelsen viste ikke noen bedre resultater enn for resten av landet. Det er grunn til å tro at problematikken er lik i dag. Den totale omsetningen for salgs- og serveringsstedene i kommunen for 2007 er på i over 102 000 liter. Disse tallene er oppgitt fra salgs- og skjenkestedene i forbindelse med fastsetting av salgs- og skjenkegebyr. I tillegg til disse oppgitte tallene er varer handlet direkte fra vinmonopol og andre utsalgssteder utenfor kommunen. Fordeling mellom salgs- og serveringsstedene er som følger: 2006 2007 Salgssteder 81 851 90 612 Skjenkesteder 13 704 11 745 Totalt salg 95 555 102 357 * Tallene er oppgitt i liter Diagrammene viser at alkoholomsetningen totalt i kommunen har økt og at det er salgsstedene som står for økningen. I 2006 hadde utestedene 14 % av den totale omsetningen mens i 2007 har dette blitt redusert til 11 %. De siste årene har vi hatt en eksplosjonsartet økning i antall gjestedøgn. I 2002 hadde reiselivsbedriftene 2000 gjestedøgn og i 2007 viste tallene 12 674 gjestedøgn. I perioden 2006 2007 hadde kommunen en negativ folketilvekst. Av dette bakgrunnsmaterialet kan man trekke den konklusjonen at det er en økende drikkekultur blant innbyggerne i Hasvik kommune. Det kan også konkluderes med at økningen i bruk av alkohol foregår på andre plasser enn ved offentlige skjenkesteder da det totale salget for skjenkestedene er redusert i perioden fra 2006 til 2007.
Lokalkunnskap viser at det vi har noe overskjenking ved utestedene og at vi har en del voldsepisoder i forbindelse med rus. Disse sakene blir ofte ikke anmeldt og blir dermed ikke med i statistikkene fra politiet. 2.2.1 Bevillinger Det finnes pr 01.09.2008 tre skjenkesteder med salg av brennevin, vin og øl i skatteklasse II(2,5-4,75%vol), ett skjenkested med midlertidig salg av vin og øl i skatteklasse II (2,5 4,75) samt tre dagligvarebutikker som er salgssted for øl i skatteklasse II (2,5 til 4,75 % vol). 3. MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Dette er de fem viktigste målene: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå disse målene foreslår regjeringen å: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år Utarbeide veileder til tjenestene om barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris Styrker feltet med 350 millioner For 2008 videreføres 8 millioner kroner til legemiddelassistert rehabilitering. Videre foreslås en styrking på 100 millioner kroner, som står nærmere spesifisert i forslaget til statsbudsjett (kap. 718, side 57). For 2008 foreslås videre spesialisthelsetjenesten styrket med 900 mill. kroner til aktivitetsvekst i helseforetakene. Dette medfører en styrking av tverrfaglig spesialisert behandling på om lag 30 mill. kroner. Forslagene vil innebære at rusfeltet i 2008 vil være styrket med nær 350 mill. kroner sammenliknet med 2005.
3.2 Kommunens mål og strategier Dette er de viktigste målene: Redusere det totale alkoholkonsumet Arbeide for å etablere rusfrie tiltak Øke kompetansen blant ansatte i kommunen, foreldre og ledere i frivillige lag og foreninger Arbeide for god kontroll på salgs- og skjenkepolitikken For å nå disse målene foreslår kommunen å: Skape en holdningsendring blant innbyggerne Skape en holdningsendring blant salgs- og skjenkesteder Gi kompetansehevende kurs/opplæring Reetablere natteravnordning Skape møtearena for foreldrene i kommunen Opprettholde kontakt med borteboende elever Benytte den årlige aksjonsuken til å sette fokus på rusmisbruk blant ungdom Benytte eksisterende kompetanse i kommunen Etablere action-gruppe 4. TILTAK Hasvik kommune er en forholdsvis liten kommune og det er vanskelig å identifisere risikogrupper uten å stigmatisere de samme gruppene i vårt samfunn. Forebyggende tiltak for risikogruppene foregår på kryss og tvers av disse gruppene, igangsatte tiltak vil derfor treffe en større gruppe da det i hovedsak blir generelle tiltak for å begrense bruk av rusmidler.
Innsatsområde 1: Forebyggende tiltak Tiltakene skal virke forebyggende for rekrutteringen til rusmiljøene, samt bevisstgjøre ungdommer og andre målgrupper om deres eget forhold til rusmidler Tiltak 1 Foreldreveiledning, ledere frivillige lag og foreninger Beskrivelse Kompetansehevende kurs/seminar, hvor man inviterer ressurspersoner fra kompetansesentrene til å belyse problematikk omkring rusmisbruk Tidsplan 2009-2012 (minimum et årlig seminar eller kurs) Budsjett Kr. 40.000,- (tenkt kurs hvert 4 år, eks. tegn og symptomer ) Finansiering Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, driftsbudsjett Ansvarlig Sosialkontoret, pleie- og omsorg og Folkehelseprosjektet Eventuelle kommentarer Utarbeides budsjett for hvert enkelt kurs/seminar Tiltak 2 Etablering av foreldregruppe Beskrivelse Møtearena for foreldre i Hasvik kommune Tidsplan 2009-2012 Budsjett Kr. 1.000,- Finansiering Kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Sosialkontor Eventuelle kommentarer Tiltak 3 Kompetanseheving kommunalt ansatte Beskrivelse Kommunalt ansatte som arbeider med rusproblematikk må få hevet kompetansen innenfor området. Herunder deltakelse i Rusforum Finnmark. Tidsplan 2009-2012 Budsjett Kr. 20 000,- Finansiering Psykiatrimidler, midler fra kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Sosialkontoret, pleie- og omsorg og folkehelseprosjektet Eventuelle kommentarer Utarbeides budsjett for hvert enkelt kurs/seminar Tiltak 4 Kompetanseheving rus, rettet mot skolene Beskrivelse Benytte fagpersoner og offentlige etater som foredragsholdere for lærere og elever. Tidsplan 2009-2011 (minimum en årlig samling) Budsjett Kr. 20.000,- Finansiering Tilskudd rusmidler fra Fylkesmannen i Finnmark, psykiatrimidler Ansvarlig Sosialkontoret, i samarbeid med pleie- og omsorgssektoren og Folkehelseprosjektet Eventuelle kommentarer Utarbeides budsjett for hvert enkelt kurs/seminar
Tiltak 5 Rusfrie arrangementer for ungdom Beskrivelse Gjennomføre diverse rusfrie arrangementer i samarbeid med kulturskolen, den kulturelle skolesekken, ungdomsklubbene og ungdomsrådet. Tidsplan 2009-2012 Budjsett Finansiering Rusmidler, Psykiatrimidler, midler kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Tverrfaglig ungdomsteam, i samarbeid med Folkehelseprosjektet Eventuelle kommentarer Tiltak 6 Beskrivelse Budsjett Tidsplan Finansiering Ansvarlig Eventuelle kommentarer Oppfølging av borteboende elever i videregående skole Beholde kontakten med borteboere gjennom å invitere elevene på pizzamøter 1 gang pr halvår. Koble ungdommene mot ungdomskonsulenter og annet fagpersonell i vertskommunene. Kr. 5.000,- pr. år 2009-2012 (minimum to årlige samlinger) Psykiatrimidler, folkehelsemidler Folkehelseprosjektet Innarbeides i budsjett for hvert år Tiltak 7 Beskrivelse Tidsplan Budsjett Finansiering Ansvarlig Eventuelle kommentarer Aksjonsuke mot narkotika Benytte den årlige aksjonsuken til å sette fokus på rusmisbruk blant ungdom, samt gjennomføre en helg med rusfrie arrangement/kurs m.v. rettet mot både foreldre og barn. 2009-2012 (årlig markering) Kommunens driftsbudsjett Sosialkontoret, skole v/rektorer Utarbeides budsjett for hver årlige markering. Samordnes med tiltakene 1, 2, 4 og 5. Tiltak 8 Seminarhelg Ungdom og rus Beskrivelse Gjennomføre en helg med rusfrie arrangement/kurs/opplysningsarbeid m.v. rettet mot foreldre og barn i kommunen. Tidsplan 2009-2011 (årlig markering) Budsjett Kr. 100 000,- Finansiering Søker om eksterne midler fra fylkesmannen i Finnmark, forutsetter ekstern finansiering for å få gjennomført dette. Ansvarlig Sosialkontoret, pleie- og omsorg og Folkehelseprosjektet Eventuelle kommentarer Utarbeides budsjett for hver årlige markering. Samordnes med tiltakene 1, 2, 4 og 5.
Innsatsområde 2: Allmennforebyggende og holdningskapende tiltak Tiltakene skal være holdningskapende for befolkningen som helhet, samt bidra til å redusere alkoholforbruket. Tiltak 9 Etablering av Natteravn-ordning Beskrivelse Reetablere ordningen med natteravner, samt bidra til nødvendig kursing av deltakerne. Skal bidra til et tryggere nærmiljø, samt forebygge vold og hærverk. Tidsplan 2009-2012 Budsjett Finansiering Rusmidler, kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Sosialkontoret, i samarbeid med pleie- og omsorgssektoren og Folkehelseprosjektet Eventuelle kommentarer Utarbeides budsjett for hvert år Tiltak 10 Av og til - kommune Beskrivelse Hasvik kommune skal søke om å bli en Av og til kommune. Prosjektet finner sted i et nettverk som setter søkelys på bruk og misbruk av rusmidler, og legger opp til drøftinger og implementering av kjøreregler for hvordan og når man bør bruke rusmidler. Tidsplan 2009-2012 Budsjett 20.000,- Finansiering Rusmidler, kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Folkehelseprosjektet, sosialkontoret Eventuelle kommentarer
Innsatsområde 3: Tiltak rettet mot rusmisbrukere (og andre) Tiltakene skal stimulere til at både eksisterende rusmisbrukere og andre adrenalinjegere kan finne kicket gjennom ulike aktiviteter i stedet for gjennom bruk av rusmidler. I tillegg skal tiltakene bidra til at man får en bedre oppfølging av allerede etablerte rusmisbrukere. Tiltak 11 Etablering av Action-gruppe Beskrivelse Det skal forsøkes etablert en action-gruppe som vil få ansvaret for gjennomføringen av arrangementer. Målet er at aktivitetene skal gi et adrenalinrush, og at deltakerne skal finne utfordringene så tøffe t de kan erstatte rusmidler. Arrangementene skal rettes mot deltakere fra 10. klasse og oppover, og det vil bli gjennomført arrangementer/ kurs for både menn og kvinner. Eksempler på aktiviteter kan være; Fjellklatring/ buldring Paintball Hundekjøring Vannsport (vannski, tube m.m.) Av sikkerhetshensyn må deltakerne være rusfrie. Tidsplan 2009-2012 Budsjett Finansiering Rusmidler, psykiatrimidler Ansvarlig Folkehelseprosjektet, i samarbeid med sosialkontoret Eventuelle kommentarer Forutsettes ekstern finansiering Tiltak 12 Kombinasjonsstilling miljøarbeider/ støttekontakt Beskrivelse Det er ønskelig å bruke en 75 % stillingen som miljøarbeider som ligger under pleie- og omsorg, som er knyttet opp mot psykiatrien i kommunen, til også å kunne drive oppsøkende virksomhet mot etablerte rusmisbrukere i kommunen. Gjennom samarbeid med sosialkontoret, pleie- og omsorgssektoren og folkehelseprosjektet kan man få på plass en del funksjoner som mangler pr i dag innenfor ungdomsarbeid, støttekontakt, psykiatri mv.. Tidsplan 2009 Budsjett Finansiering Kommunens driftsbudsjett, psykiatrimidler Ansvarlig Rådmannen, sosialleder, pleie- og oms.leder Eventuelle kommentarer Tiltak 13 Beskrivelse Tidsplan 2009 Budsjett Finansiering Ansvarlig Forprosjekt Kvinner og rus Hasvik kommune skal lage ett forprosjekt på temaet Kvinner og rus. Det settes fokus på dette nasjonalt og vi skal nå kartlegge behovet for dette i kommunen. Dersom det vil være behov for å lage ett prosjekt på dette søkes det om prosjektmidler eksternt. Rådmannen, sosialkontor, plan- og strategileder
Eventuelle kommentarer Innsatsområde 4: Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder, politikere Tiltak 14 Ansvarlig vertskap Beskrivelse Program for å sette fokus på salg/skjenking og utesteder Tidsplan 2009-2012 Budsjett Finansiering Rusmidler, kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Folkehelsekoordinator Eventuelle kommentarer Tiltak 15 Alkoholpolitiske retningslinjer Beskrivelse Hasvik kommune har utformet utfyllende alkoholpolitiske retningslinjer i tilknytning til utarbeidelse av ny rusplan. Tidsplan 2009-2012 Budsjett Finansiering Kommunens driftsbudsjett Ansvarlig Politikerne, rådmannen, saksbehandlere Eventuelle kommentarer 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE Kommunen har ansvar for å hjelpe den enkelte til å komme vekk fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Den har også ansvar for å gi råd, rettledning og hjelp til vedkommende sin familie. Dette følger av lov om sosiale tjenester og kommunehelsetjenesteloven. Staten ved de regionale helseforetakene skal yte tjeneste etter spesialisthelsetjenesteloven. For å få dette til er det viktig med godt samarbeid, både mellom sosialtjenesten og fastlegen og mellom kommunale og statlige tjenester. Fastlegen eller sosialtjenesten kan søke om behandling i institusjon. Slik hjelp blir gitt når en ikke kan gi god nok hjelp utenfor institusjon. Oppholdet kan være opp til flere måneder, alt etter den enkeltes behov. Dersom noen utsetter sin fysiske og psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, kan vedkommende legges inn i institusjon og holdes tilbake i institusjonen uten eget samtykke. Dette er regulert i sosialtjenesteloven. Sosialtjenesten kan legge frem slike saker for Fylkesnemda for sosiale saker. Etter et opphold i institusjon er ettervern et viktig tiltak. Ettervern skal hindre tilbakefall etter behandling. Ettervern bør omhandle en rekke tiltak som blir planlagt under oppholdet i institusjon og tiltakene bør være klar når behandling er gjennomført. Det er viktig å ta med rusmisbrukerens familie i videre oppfølging. Det er viktig å kunne gi en verdig hverdag for rusmiddelmisbrukere i Hasvik kommune. Det kjøpes i dag tilrettelagte arbeidsplasser gjennom Aksis Hasvik. Disse plassene brukes også til
rumsiddelmisbrukere i kommunen. Dette er ett viktig tiltak for å kunne gi ett tilbud om aktivitet på dagtid for de som ønsker dette. Miljøarbeider i samarbeid med sosialkontor og hjemmetjenesten skal ha oppsøkende kontakt mot rusmiddelmisbrukere i kommunen. For å kunne mestre hverdagen vil miljøarbeider være viktig som motiverende kontakt for rusmiddelmisbrukerne. 6. OPPFØLGING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Rusmiddelpolitisk handlingsplan er en fireårig plan og behandles i hver kommunestyreperiode. I forbindelse med rullering foreslås det at planen evalueres en gang pr år. Det bør i den sammenheng vurderes om kommunen gjennom eksisterende tiltak i planperioden har nådd sine mål og/eller er på rett vei. Vurderingen bør legges til grunn for rullering av planen, og være bestemmende for hvorvidt det er behov for endringene i tiltakene. God oppfølging av planen sikres gjennom rådmannens rapporter til formannskap/kommunestyre en gang i året gjennom hele planperioden. Rådmannen har ansvar for at planen evalueres en gang pr år og rulleres hvert 4. år. Ansvarsfordelingen er gitt i tiltaksdelen til den rusmiddelpolitiske handlingsplanen.
Sammenstiling av tiltak Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Kostnad Finansiering Innsatsområde 1: Forebyggende tiltak 1 Foreldreveiledning, veiledning ledere frivillige Kompetansehevende kurs/seminar Sosialkontor Pleie og omsorg Folkehelseprosjektet Kr. 40.000,- pr år Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler lag og foreninger 2 Foreldregruppe Møtearena for foreldre i kommunen Sosialkonsulent Kr. 1 000,- pr år Kommunens driftsbudsjett 3 Kompetanseheving kommunalt ansatte 4 Kompetanseheving rus, skole 5 Rusfrie arrangementer 6 Oppfølging borteboende elever 7 Aksjonsuke mot narkotika 8 Seminarhelg Ungdom og rus Kompetanseheving rusproblematikk Kompetanseheving rusproblematikk rettet mot elever og lærere Rusfrie arrangement for ungdom Beholde kontakt med borteboende elever på videregående skole Årlig aksjonsuke til å sette fokus på rusmisbruk blant ungdom Rusfritt arrangement/kurs/ opplysningsarbeid Sosialkontor Pleie og omsorg Folkehelseprosjektet Tverrfaglig ungdomsteam, folkehelseprosjekt Folkehelseprosjektet Sosialkontor Pleie og omsorg Folkehelseprosjektet Sosialkontor, pleie og oms., folkehelse. Innsatsområde 2: Allmennforebyggende og holdningskapende tiltak 9 Natteravn Bidra til ett tryggere nærmiljø, forebygge vold og hærverk Sosialkontor, pleie og omsorg, folkehelseprosjektet 10 Av og til kommune Lokal alkoholforebygging gjennom deltakelse i nasjonalt nettverk Folkehelsekoordinator Innsatsområde 3: Tiltak rettet mot rusmisbrukere og andre 11 Actiongruppe Gi deltakere alternativ til rusmidler i form av aktiviteter, aktiviteter som er tøffe nok til å erstatte rusmidler. Folkehelseprosjektet, sosialkontoret 12 Miljøarbeider/ støttekontakt 13 Forprosjekt kvinner og rus Kombinasjonsstilling som miljøarbeider/støttekontakt. Karlegge behov for eget prosjekt rettet mot kvinner Rådmannen, folkehelsekoordinator, sosialleder Rådmannen, sosialktr, plan og strategileder Innsatsområde 4: Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder 14 Ansvarlig vertskap Program for å sette fokus på skjenking og utesteder Folkehelsekoordinator Kr. 20.000,- pr år Kr. 20.000,- pr år Kr. 20.000,- pr år Kr. 5 000,- pr år Ordinært driftsbudjsett Kr. 100.000,- Dugnad Kr. 20.000,- pr år Kr.??? Ordinært driftsbudsjett Kr.??? Kr.??? Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, kommunens driftsbudsjett Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, kommunens driftsbudsjett Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, folkehelse- midler Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, kommunens driftsbudsjett Kommunens driftsbudsjett Tilskudd rusmidler, kommunens driftsbudsjett Folkehelsemidler, rusmidler Rusmidler, psykiatrimidler Kommunes driftsbudsjett, psykiatrimidler Kommunens driftsbudsjett Rusmidler, kommunens driftsbudsjett
15 Alkoholpolitiske retningslinjer Utfyllende alkoholpolitiske retningslinjer Politikerne, rådmannen, saksbehandlere Ordinært driftsbudsjett Kommunens driftsbudsjett
MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE M.M. Saksbehandler: Bente Olsen Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/383 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/08 Formannskapet 03.11.2008 Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Mandat for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. I henhold til 1, 2, 5, 6 og 8 i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne m.m. vedtar Hasvik kommunestyre at følgende mandat skal gjelde for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m.; 1. Saksområder og sakshåndtering Rådet skal håndtere saker som er særlig viktige for personer med nedsett funksjonsevne, og bør konsentrere seg om større og overgripende saker. Eksempler på saksområder; Sikre muligheter for adkomst i fellesarealer, kommunikasjonsmidler og offentlige bygg Arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sikre tilgang til de kommunale tjenestene og kommunal informasjon som er nødvendig for at målgruppen skal fungere best mulig Ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenestene (Ot.prp. nr. 87 (2004-2005)). Sikre at offentlig informasjon og kontakt med innbyggerne er tilpasset brukere med ulike nedsatte funksjonsevner. Delta i prosessene med økonomiplan og årsbudsjett etter kapittel 8 i kommuneloven. Delta i kommunal og fylkeskommunal planlegging etter kap. V og VI i plan- og bygningsloven. Herunder kommuneplan, arealplan, ulike delplaner mv. Delta i arbeidet med planprogram og konsekvensutredninger etter plan- og bygningslova for å sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr 16-2 og 33-1 i plan- og bygningsloven. Rådet kan etter loven også ta opp saker på eget initiativ, men rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.
I sakshåndteringen skal rådet følge kommunelovens kapittel 6, saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Dette innbærer blant annet: Møter er i utgangspunktet åpne Møter skal holdes på de tidspunkter organet selv har vedtatt, eller når organets leder finner det påkrevet eller at av de andre medlemmene krever det. Det skal settes opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling med saksliste og sakspapirer skal sendes hvert enkelt medlem minimum 8 dager før møtet. Saksliste og andre dokumenter skal være tilgjengelig for allmenheten. Møtene skal ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall skal det velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Rådet kan bare treffe vedtak dersom minimum halvparten av medlemmene deltar ved avstemming. Rådet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Rådet følger kommunens retningslinjer for behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens arkiver. 2. Rutiner og retningslinjer for samarbeidet mellom rådet og kommunen Samarbeidet mellom rådet og kommunen skal foregå som følger; Alle aktuelle saker må legges frem for rådet i god tid før sluttbehandling foretas politisk eller administrativt, slik at rådet får vært med i diskusjonsfasen av saksbehandlingen. De som er valgt inn i rådet sitter der i kraft av egen kompetanse og interesse. De vil kunne ha behov for å trekke på andres kompetanse før de kommer med råd eller uttalelser i konkrete saker. Det må tas hensyn til dette når man skal vurdere hva som vil være i god tid. Innspill og uttalelser fra rådet skal videreformidles til rett tid og til riktig instans.