Arbeidsnotat 2010:1006 Vinterprosjektet i Finnmark Birgit Abelsen
1 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv AS) og er først og fremst en rapportering av salget av aktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i vintersesongen 2009/10. Disse salgsresultatene sammenholdes med den informasjonen som finnes om salgsresultat i Vinterprosjektet fra tidligere sesonger. Finnmark Reiseliv gjennomførte i mars 2010 en liten spørreundersøkelse blant bedriftene som deltok i Vinterprosjektet i 2009/10. Resultatene fra denne rapporteres og drøftes i dette notatet. For å se Vinterprosjektet i en bredere kontekst, trekkes også utviklingen i hotellgjestedøgn i Finnmark i perioden prosjektet har vært i drift inn. Vinterprosjektet ble etablert i 2002, og har som hovedmål å bidra med 30 000 nye gjester eller minimum 100 millioner kroner i økt årlig omsetning i reiselivsnæringen i Finnmark i vintersesongen. Vinterprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom reiselivsnæringene i fylket, Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune og Finnmark Reiseliv. Prosjektet har fått finansiering fra Finnmark fylkeskommune (totalt 13,5 millioner kroner) og Innovasjon Norge (totalt 11,5 millioner kroner) i perioden 2002-2010. Det er i tillegg budsjettert med betydelig egenfinansiering fra reiselivsnæringen. Finnmark Reiseliv har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Vinterprosjektet har bidratt til å utvikle og markedsføre et tilbud av vinteraktiviteter med mål om å etablere Finnmark som en destinasjon for vinterturisme. Vinteraktivitetene som er solgt gjennom Vinterprosjektet, er hver sesong blitt beskrevet med blant annet faste priser, faste tidspunkt for gjennomføring og kontaktinformasjon i foldere/brosjyrer på flere språk, fordelt på ulike geografiske områder i Finnmark. I den første fasen av prosjektet var fokuset rettet mot produktutvikling og utvikling av distribusjonskanaler. Den siste fasen har hatt fokus på produktforbedringer, markedsføring og salgsutløsende tiltak. Markedsføringen har i hovedsak vært rettet mot hjemmemarkedet, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Spania og Italia. Tilbudet og tilbydere av vinteraktiviteter har variert fra sesong til sesong. Det samme har i noen grad de geografiske områdene hvor vinteraktiviteter har vært tilbudt. I 2009/10-sesongen ble det gjennom Vinterprosjektet tilbudt vinteraktiviteter i Alta, Kirkenes, Karasjok,
Kautokeino, Berlevåg/Båtsfjord og på Nordkapp. Tidligere sesonger har det også vært aktiviteter i Vadsø, Lakselv, Nordkyn og Hammerfest/Skaidi. 2 Om registreringen av salgstall Alle foretak som får sine vinteraktiviteter markedsført gjennom Vinterprosjektets foldere/brosjyrer for faste avganger er forpliktet til å rapportere salget av aktiviteter til Finnmark Reiseliv. Norut Alta har utviklet registreringsskjemaet (se vedlegg) som har vært brukt i forbindelse med registreringen av salget. Skjemaet har en enkel form og målet har vært at det skal være lett å fylle ut. Det gir informasjon om noen få sentrale forhold som antall kunder, type kunder (individuell og gruppe), kundenes nasjonalitet og kundemasse gjennom vintersesongen. I begynnelsen av desember 2009, fikk alle de 18 foretakene som hadde faste avganger beskrevet i folderne til Vinterprosjektet tilsendt en e-post fra Norut Alta med informasjon om sine forpliktelser knyttet til rapportering av salget av vinteraktiviteter. Hvert foretak fikk tildelt brukernavn og passord til et web-basert registreringssystem, informasjon om hvilke aktiviteter de skulle registrere og perioden for registrering. En del foretak tilbyr mer enn en aktivitet. Salget av hver enkelt vinteraktivitet registreres for seg. I tillegg til foretakene med faste avganger, ble det sendt et enkelt registreringsskjema (se vedlegg) på e-post til seks foretak som var omtalt i folderne men som ikke figurerte med faste avganger. Disse ble oppfordret om å melde inn solgte aktiviteter i vintersesongen. En av disse bedriftene har rapportert sine salgstall og en annen har meldt fra at deres virksomhet ikke egner seg for denne typen rapportering. De øvrige har ikke gitt noen respons. Gjennom sesongen er det blitt sendt ut påminning om registrering til de aktuelle foretakene i starten av hver måned. Det har i tillegg vært purret målrettet på mail til foretak som ikke har bidratt med registreringer i etterkant av sesongen. I Alta er det innhentet salgstall fra Via Alta Tours for foretak som ikke selv har rapportert disse. Via Alta Tours har informasjon om de aktiviteter som bestilles gjennom dem, - i følge dem, omfatter dette trolig mesteparten av det realiserte salget. 3
Det er ikke alle foretak som har vært like motivert til å bidra med informasjon om antall solgte produkter, og andelen foretak som har bidratt med informasjon om sitt salg har variert over tid. Vintersesongen er definert som perioden fra begynnelsen av desember ut april. I 2009/10- sesongen var dette perioden fra og med uke 49 i 2009 til og med uke 17 i 2010. Data for vintersesongen 2009/10 sammenholdes i dette notatet med data for tidligere vintersesonger (2005/06, 2007/08 og 2008/09 i uke 49-17). Dataene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes variasjoner i rapportering fra ulike foretak og variasjon fra sesong til sesong i detaljering med hensyn til registreringen av kundegrupper (individuelle og grupper) og nasjonalitet. Datamaterialet gir informasjon om det rapporterte salget av vinteraktiviteter i Finnmark i den aktuelle tidsperioden. Så lenge ikke alt rapporteres inn, er det umulig å si noe om de reelle salgstallene. Blant de bedriftene som ikke har rapportert inn salgstall finnes det noen som trolig har og har hatt et relativt betydelig salg. Men vi har ingen holdepunkter for å spekulere i hvilken størrelsesorden dette ligger. Tabell 1 viser at det i 2009/10 totalt ble markedsført 58 aktiviteter/faste avganger gjennom Vinterprosjektet. Dette er betydelig færre enn de foregående sesongene. Bak disse aktivitetene var det til sammen 18 foretak (9 i Alta, 6 i Kirkenes, 2 i Karasjok og 1 i Nordkapp). I tillegg til disse bedriftenes aktiviteter er en del tilbydere presentert med kontaktinformasjon i folderne/brosjyrene. Av de 55 markedsførte aktivitetene/faste avganger ble salget rapportert for 47 aktiviteter (85 prosent). Selv om det er rapportert, er ikke aktiviteten nødvendigvis solgt. I noen tilfeller er det ikke gjennomført noen salg. Det er i så fall dette som er rapportert. Noen bedrifter har, uvisst av hvilken grunn, bare rapportert deler av sitt salg. Tabell 1 viser videre at antallet aktiviteter og aktiviteter med rapportert salg har variert ganske mye gjennom sesongene. Det er i hovedsak bedrifter i Kirkenes-området som ikke har rapportert sine salgstall i sesongen 2009/10. Fra Kautokeino og Berlevåg/Båtsfjord er det ikke rapportert inn noen salg i sesongen 2009/10. 4
Tabell 1: Antall markedsførte aktiviteter/faste avganger og (antall med rapportert salg) i Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/06-2009/10. 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt 80 (45) 89 (77) 82 (50) 72 (28) 55 (47) Nordkapp 2 (2) 2 (2) 3 (2) 3 (2) 1 (1) Alta 26 (10) 28 (25) 29 (18) 23 ( 7) 21 (21) Kirkenes 20 (14) 26 (18) 21 (13) 28 (14) 25 (19) Karasjok 12 (11) 13 (13) 14 (10) 10 (4) 8 (6) Lakselv 6 (4) 6 (5) 6 (6) Hammerfest/Skaidi 7 (4) 7 (7) Nordkyn 7 (0) 7 (7) 9 (2) Kautokeino 1 (0) Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/07 2009/10). I 2005/06 rapporterte bedriftene sitt salg direkte til Finnmark Reiseliv ved at utfylte registreringsskjema ble sendt inn ukentlig på fax. Før vintersesongen 2006/07 utviklet Norut Alta et elektronisk registreringssystem som har vært brukt siden. I sesongene 2007/08, 2008/09 og 2009/10 har Norut Alta hatt ansvaret for tilrettelegging og oppfølging av alt registreringsarbeid knyttet til salget av vinteraktiviteter. Det er svært stor variasjon aktivitetene i mellom med hensyn til grad av organiseringen som kreves for gjennomføring. Over tid er tendensen at vinteraktivitetene krever en viss grad av organisering. En typisk vinteraktivitet innebærer forflytning til fots, med bil/buss, snøscooter eller hundespann og ofte et måltid. Prisen for denne typen aktivitet ligger jevnt over i overkant av tusen til 2-3 tusen kroner per person. Blant vinteraktivitetene inngår også besøk i Nordkapphallen (kr 700/voksen) og på Alta museum (kr 60/voksen). Det er disse aktivitetene som har hatt desidert flest salg i samtlige sesonger vi har rapporteringer fra. 3 Registrerte salgstall Tabell 2 viser at det ble registrert 18 192 solgte aktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i sesongen 2009/10. Dette er det høyeste salgstallet som er registrert i de fem sesongene fra 2005/06 2009/10. Veksten skyldes økning i antallet vinterbesøk på Nordkapp. Nesten alle besøkende på Nordkapp i vintersesongen 2009/10 var hurtigruteturister (93 prosent). Det registrerte salget av aktiviteter i Alta gikk noe ned fra 2008/09 til 2009/10. Om lag 70 prosent av det registrerte salget i Alta er besøkende ved Alta museum. Det registrerte 5
salget i Kirkenes tyder på underrapportering i sesongen 2009/10. En av aktørene som tradisjonelt har mest aktivitet har ikke rapportert noen salgstall. Tallene fra Karasjok tyder dels på underrapportering og dels på svikt i driften av aktivitetstilbudet. Nordkapphallen og Alta museum sto for 89 prosent av de registrert solgte aktivitetene gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i 2009/10. Regnet i omsetning med en salgspris på 700 kroner per salg vil besøket på Nordkapp ha en samlet omsetning på nær 9,4 millioner kroner. Dette er muligens noe høyt, da det er grunn til å anta at hurtigruteturister betaler en lavere pris. Hvis man regner med en salgspris på 60 kroner per person vil omsetningen ved Alta museum beløpe seg til om lag 158 tusen kroner. Hvis vi antar en gjennomsnittlig salgspris på 2 000 kroner som trolig er noe høyt for de øvrige solgte aktivitetene, vil dette salget representerer en omsetning på ca 4,2 millioner kroner. Samlet sett kommer man da opp i en estimert omsetning knyttet til det registrerte salget av vinteraktiviteter på noe i underkant av 13,8 millioner kroner. Tabell 2: Registrert antall solgte vinteraktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/06 2009/10. 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt 10 076 10 227 12 296 14 984 18 192 Nordkapp 5 573 5 076 7 195 7 517 13 398 Alta 1 020 1 935 1 905 3 870 3 755 Kirkenes 1 053 988 1 196 2 921 956 Karasjok 1 412 1 830 1 720 534 83 Lakselv 292 236 280 142 Hammerfest/Skaidi 726 107 Nordkyn 0 55 0 0 Kautokeino 0 Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/07 2009/10). Tabell 3 viser hvordan det registrerte salget av vinteraktiviteter fordeler seg på nasjonalitet. I alle de fem sesongene vi har registreringer fra, har det registrerte salget vært størst til tyske turister. I 2009/10 sesongen utgjorde salget til tyske turister nær 38 prosent av det totale salget. Britiske turister utgjorde den nest største gruppen i sesongen 2009/10, med 21 prosent av det registrerte salget. Det er i denne gruppen veksten fra 2005/06 til 2009/10 har vært størst. Norske turister var i de fire første sesongene den nest største gruppen, men ble skjøvet 6
ned til tredjeplass i sesongen 2009/10, med 19 prosent av det registrerte salget. Turister fra Asia utgjorde den fjerde største gruppen i 2009/10, mens dernest kom franske turister. Tabell 3: Registrert antall solgte vinteraktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på nasjonalitet. Sesongene 2005/06 2009/10. 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt 10 076 10 227 12 296 14 984 18 192 Norge 2 429 2 231 2 525 4 314 3 530 Norden ellers 245 238 226 185 371 Tyskland 3 294 3 726 4 690 4 319 6 821 Storbritannia 1 158 1 443 1 729 2 958 3 876 Spania 182 278 231 128 243 Italia 388 267 348 142 190 Frankrike 563 559 488 775 700 Be Ne Lux 305 284 347 158 403 Sveits/Østerrike 94 146 190 257 244 Russland 231 179 348 173 124 Europa ellers 43 65 159 193 230 Asia 469 150 792 556 835 Amerika 96 81 123 237 324 Oceania 17 31 35 41 65 Afrika 5 2 17 5 21 Ukjent 557 547 48 543 215 Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/07 2009/10). Tilrettelegging for presse-/visningsbesøk har vært en viktig del av markedsføringen av Vinterprosjektet. Foretakene har rapportert også denne typen besøk. Tabell 4 viser at det er rapportert 148 slike besøk i sesongen 2009/10. De fleste i Kirkenes og Alta. Det rapporterte antallet var omtrent på nivå med forrige sesong, som lå langt lavere enn de forutgående sesongene. Presse-/visningsbesøk er en kostnad for prosjektet som kan ses som utgifter til inntekts ervervelse. 7
Tabell 4: Registrerte presse-/visningsbesøk gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/06 2009/10. 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt 399 594 673 149 148 Nordkapp 61 132 167 15 60 Alta 55 227 94 30 27 Kirkenes 157 142 297 28 61 Karasjok 90 93 115 60 0 Lakselv 36 0 0 16 0 Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/07 2009/10). 4 Undersøkelsen blant bedriftene som deltok i Vinterprosjektet i 2009/10 Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv) gjennomførte i februar/mars i 2010 en liten undersøkelse blant foretak som var å anse som deltakere i Vinterprosjektet i Finnmark i sesongen 2009/10. Datainnsamlingen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av verktøyet QuestBack. Det ble stilt tre åpne og to lukkede spørsmål. Undersøkelsen ble sendt ut til 49 foretak. Blant disse svarte 28 foretak, noe som gir en svarprosent på 57. Det er ikke mulig å finne ut hvilke av de 49 foretakene som har deltatt i undersøkelsen. Det første åpne spørsmålet som ble stil var følgende: På hvilken måte har vinterprosjektet vær bra for din bedrift? 23 foretak har svart på dette spørsmålet. Svarene som er gitt, kan deles i to hovedkategorier. Den ene typen svar fokuserer på vinterprosjektet som bra med hensyn til at det bidrar til å markedsføre tilbudet av vinteraktiviteter. Prosjektet har gitt tilgang til markeder og markedsaktiviteter som foretaket ikke ville hatt tilgang til uten prosjektet. Det pekes også på som positivt, at prosjektet har tvunget fram produktbeskrivelser og prissetting som konkretiserer produktene for potensielle kundene. Det ble også trukket fram at gjester oppfatter det som positivt at informasjonen om tilbudet av vinteraktiviteter er godt tilgjengelig. Det er også framhevet at det å være i et fellesskap som vinterprosjektet representerer, er bra for foretaket. 8
Den andre typen svar er at vinterprosjektet har hatt liten eller ingen effekt for eget foretak. Flere skriver at de ikke har merket noe økt salg som følge av vinterprosjektet. Det er også påpekt at gjennomføringen av vinterprosjektet ikke har vært god de siste sesongene. Ulike personer har ledet prosjektet og det hevdes at dette har hatt negativ effekt for resultatene. Det andre åpne spørsmålet som ble stilt var følgende: Hva mener du kunne vært gjort annerledes i vinterprosjektet? 17 foretak har svart på dette spørsmålet og svarene er tildels svært forskjellige. Flere av svarene dreier seg om ønsker om et bedre organisert salg og et større fokus på salgsutløsende tiltak. Det pekes på at det burde vært fokus på turoperatører som er spesialisert på aktiviteter og at prosjektet også burde vært rettet mot insentivgruppemarkedet fordi inntektspotensialet er større der enn i det individuelle markedet. Det ble også ytret ønske om mer fokus på ekstremturisme. Det ble videre pekt på at markedsføringen kunne vært konsentrert om færre utenlandsmarkeder. Det etterlyses også en sterkere involvering fra Finnmark Reiselivs side, både med hensyn til produktutvikling, kvalitetssikring av de som ble sendt på visningsturer og kommunikasjon med foretakene underveis. Det ble også påpekt at koordineringen med Innovasjon Norge kunne vært bedre. Ett foretak mente at rapporteringen av eget salg gjennom sesongen var for tungvindt. Det tredje åpne spørsmålet som ble stilt var følgende: Har du ideer for videre utvikling av Finnmark som vinterdestinasjon? 16 foretak svarte på dette spørsmålet. Også her spenner svarene relativt vidt og de likner til dels på svarene som ble gitt på det forrige spørsmålet. Det pekes på at flyruter, cruise- og hurtigruteanløp er viktig for å generere trafikk og at det bør samarbeides mot denne typen transportører. Noen mener man bør satse på store grupper på insentivmarkedet, mens andre mener at innsatsen bør konsentreres om mindre grupper med spesialiserte interesser for eksempel for øko-, naturbasert- eller ekstremturisme. Videre var det et ønske om økt satsning på nettbasert informasjon og bookingmuligheter. Det ble videre pekt på at markedsføringen bør konsentreres om færre utenlandsmarkeder, leveransene bør kvalitetssikres bedre, foretak bør gå sammen om å utvikle salgbare pakker og at man bør finne fram til destinasjoner som har lyktes med vinterturisme og lære av disse. 9
Det første av de lukkede spørsmålene i undersøkelsen var et spørsmål om hvilke type tiltak som er viktig i et framtidig vinterprosjekt. Her var det gitt seks ulike svaralternativ og det var mulig å krysse av for flere svaralternativ. Tabell 5 oppsummerer svarene fra de 26 foretakene som svarte på spørsmålet. 25 av foretakene krysset av for salg, mens 16 krysset av for kvalitetssikring. De øvrige svaralternativene som produktutvikling, kompetanseheving, booking på nett og kampanjer var langt mindre viktig. Organisering av salgskanaler er en utfordring for prosjekter som finansieres med offentlige midler. I en eventuell videreføring av både vinterprosjektet og andre liknende prosjekter er det viktig at man søker å finne gode løsninger som sikrer at tilbud det brukes store summer på å utvikle og markedsføre finner effektive kanaler som utløser salg. Før finansiering gis, bør det stilles krav om at det redegjøres for salgsutløsende tiltak. Det er ellers interessant å merke seg at foretakene selv peker på kvalitetssikring som et viktig tiltak i et eventuelt framtidig vinterprosjekt. Tabell 5 Hvilke type tiltak er viktig i et fremtidig vinterprosjekt? Svaralternativ Antall svar Prosent Salg 25 96 Kvalitetssikring 16 62 Produktutvikling 8 31 Kompetanseheving 7 27 Booking på internett 7 27 Kampanjer 6 23 Totalt 26 100 Kilde: NordNorsk Reiseliv AS Det andre lukkede spørsmålet som ble stilt, var om foretaket ønsker å delta i et nytt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv AS. Drøyt halvparten av de 27 foretakene som besvarte spørsmålet, svarte ja. Bare to foretak svarte nei, mens 11 svarte vet ikke (se figur 1). Det er svært få som svarer ubetinget nei på spørsmålet. Det at vi finner såpass mange i kategorien vet ikke har trolig sammenheng med at det ikke er spesifisert nærmere hva et eventuelt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv vil innebære. For enkelte bedrifter vil en deltakelse i et eventuelt nytt vinterprosjekt trolig avhengig av prosjektets innretning, innhold og antatt nytte for eget foretak. Svarene fra denne undersøkelsen kan gi et grunnlag å navigere ut fra dersom et nytt vinterprosjekt skal utvikles. Basert på disse resultatene bør et eventuelt nytt prosjekt prioritere å søke gode løsninger på en del av utfordringene knyttet til å få til et 10
effektivt salg, og søke en tettere dialog og involvering med foretakene som velger å delta enn det som synes å ha vært tilfelle. Figur 1: Ønsker du å delta i et nytt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv AS? Antall svar og svar i prosent. 5 Utviklingen i hotellgjestedøgn i Finnmark i Vinterprosjektperioden 2002-2010 Vinterprosjektet har hatt som mål å bidra med 30 000 nye gjester eller minst 100 millioner kroner i økt årlig omsetning i Finnmark. Det er vanskelig å synliggjøre graden av måloppnåelse kun basert på salget av vinteraktiviteter. Utviklingen i hotellgjestedøgn kan i så måte være et supplement. Her vil det være av interesse å se på endring i gjestedøgn med formål ferie/fritid og utenlandske gjestedøgn. Tabell 6 viser solgte hotellgjestedøgn i Finnmark i vintersesongen (desember-april) med formål ferie/fritid i perioden 2002/03 2009/10. I 2009/10-sesongen ble det registrert 17 262 flere gjestedøgn i ferie/fritid segmentet sammenliknet med sesongen 2002/03. I følge Statistisk sentralbyrå var den gjennomsnittlige inntekten for et hotellgjestedøgn i Finnmark i perioden januar-april 2010, 737 kroner. Dette gir grunnlag for å anslå at de økte 11
gjestedøgnene i 2009/10 sesongen genererte en ekstra omsetning på om lag 12,7millioner kroner 1. Hotellgjestedøgnene som registreres av Statistisk sentralbyrå kan enten fordeles etter formål eller etter nasjonalitet, ikke både og. Det er grunn til å anta at en del av hotellgjestedøgnene med formål ferie/fritid er norske gjestedøgn som har lite å gjøre med vinterturisme. Markedsarbeidet i Vinterprosjektet har både vært rettet mot det norske og det utenlandske markedet. Tabell 7 viser at det i 2009/10 sesongen ble registrert 5 747 flere utenlandske gjestedøgn i Finnmark sammenliknet med sesongen 2002/03. Tabell 3 viser at det registrerte salget av vinteraktiviteter i sesongen 2009/10 var sammensatt med 81 prosent til utlendinger og 19 prosent til nordmenn. Samme fordeling mellom utlendinger og nordmenn på hotellovernattinger gir 7 095 gjestedøgn (5 747 utlendinger (81 prosent) og 1 348 nordmenn (19 prosent)). Legger vi til grunn at hvert gjestedøgn genererte en inntekt på 737 kroner, gir dette en ekstra omsetning på om lag 5,2 millioner kroner 2. Disse beregningene gir grunn til å anta at den økte omsetningen knyttet til økning i hotellgjestedøgn som følge av Vinterprosjektet i Finnmark ligger mellom 5,2 og 12,7 millioner kroner. Tabell 6: Hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i vintersesongen (desember - april) i Finnmark. Totalt og fordelt på ulike handelsdistrikt. Sesongene 2002/03-2009/10. 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt 17 106 18 000 18 695 23 725 27 642 25 602 32 782 34 468 Nordkapp/Porsanger 501 1 530 1 292 1 184 1 183 1 289 1 126 988 Hammerfest/Kvalsund/H asvik 1 514 2 260 2 967 2 009 872 1 141 3 087 2 626 Alta/Loppa 5 589 5 967 6 423 10 500 10 992 9 595 13 726 14 567 Karasjok/Kautokeino 3 668 2 986 1 948 2 512 2 689 2 992 3 716 2 531 Sør Varanger/Tana 2 690 2 731 3 333 5 402 7 847 7 098 6 185 10 015 Vadsø/Vardø/Nesseby/Bå tsfjord/berlevåg/lebesby /Gamvik/Måsøy 3 144 2 526 2 732 2 118 4 059 3 487 4 942 3 741 Kilde: SSB 1 17 262 gjestedøgn*737 kroner = 12 722 094 kroner 2 7 095 gjestedøgn*737 kroner = 5 229 015 kroner 12
Tabell 7: Utenlandske hotellgjestedøgn i vintersesongen (desember-april) i Finnmark. Sesongene 2002/03-2009/10. 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Totalt 6 758 7 082 6 309 9 083 11 659 11 530 7 807 12 505 Norden 2 271 1 059 664 1 287 1 537 1 806 1 703 2 451 Tyskland 1 322 1 127 680 2 586 2 342 4 335 1 753 2 355 Storbritannia 481 1 135 390 1 016 1 383 1 217 1 194 2 413 Spania 264 309 260 230 427 234 78 276 Italia 230 293 450 727 1 123 490 239 282 Frankrike 127 252 144 385 514 268 379 495 Be Ne Lux 211 324 220 431 675 452 316 477 Sveits/Østerrike 144 297 313 328 399 269 243 389 Russland 0 0 772 1 015 1 753 1 049 530 990 Europa ellers 946 924 875 382 257 310 237 744 Asia 194 563 548 164 422 483 320 643 Amerika 399 630 920 463 721 537 640 805 Oceania 29 118 57 56 68 49 151 129 Afrika 2 2 10 13 38 31 24 56 Ukjent 138 49 6 0 0 0 0 0 Kilde: SSB 6 Oppsummering Det er stilt relativt store ressursene til rådighet både fra Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge og foretakene som har vært involvert, for å realisere Vinterprosjektet i Finnmark. Det er imidlertid vanskelig å se at man nådd målsettingen om 30 000 nye gjester eller minst 100 millioner kroner i økt årlig omsetning. Antallet ekstra hotellgjestedøgn ligger trolig et sted mellom 7 095 og 17 262. I tillegg kommer et ukjent antall gjestedøgn andre steder enn på hotell, men disse bidrar neppe til at man totalt sett ender opp andre steder enn relativt langt fra målet om 30 000 nye gjester. Det er for sesongen 2009/10 synliggjort en direkte omsetning fra salget av vinteraktiviteter på om lag 13,8 millioner kroner og en omsetning knyttet til ekstra gjestedøgn som ligger et sted mellom 5,2 og 12,7 millioner kroner. I tillegg kan man regne med en del omsetning knyttet til annet forbruk som mat, drikke og annen shopping. Det vil også være snakk om ekstra omsetning knyttet til et økt antall overnattinger andre steder enn på hotell. Det er imidlertid grunn til å anta at dette totalt sett ligger relativt langt fra målsettingen om 100 millioner kroner i økt årlig omsetning. 13
Ideen bak Vinterprosjektet er å bidra til at turisme kan gi helårige arbeidsplasser i Finnmark. De store sesongsvingningene i turisttrafikken i Finnmark gjør det vanskelig for mange å basere sin inntekt kun på turisme. Med utgangspunkt i den trafikken man hadde før 2002, kan man si at det er et svært ambisiøst prosjekt å gi seg i kast med å prøve å etablere Finnmark som vinterdestinasjon. Men dersom man skal ha drift hele året er det ikke noen vei utenom. Det er ikke dermed sagt at målsettingene for selve Vinterprosjektet var for ambisiøse. Antall hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i Finnmark i 2002 og 2009 vitner om noe bevegelse i sesongene, men svingningene er fortsatt svært store (se figur 2). Det er imidlertid lite som tyder på noen særlige sesongmessige virkninger for de utenlandske hotellgjestedøgnene i Finnmark fra 2002 til 2009 (se figur 3). Det store spørsmålet er vel imidlertid hva man kollektivt har lært om vinterturisme i Finnmark av dette prosjektet. Prosjektet er foreløpig ikke sluttevaluert. Det synes ikke å ha vært satt av særlig ressurser underveis i prosjektet til kollektiv læring og kritisk refleksjon. I såpass store prosjekter bør det legges stor vekt på å bidra til læring gjennom systematisk evaluering. Det er trolig mange verdifulle sider ved prosjektet som burde vært dokumenter og videreført, samtidig som det trolig er en god del erfaringer underveis mange kunne lært mye av i etterkant. 70000 60000 50000 40000 30000 20000 2002 2009 10000 0 jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Figur 2: Antall hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i Finnmark fordelt på måned. 2002 og 2009. Kilde: SSB. 14
45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 2002 2009 10000 5000 0 jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Figur 3: Antall utenlandske hotellgjestedøgn i Finnmark fordelt på måned. 2002 og 2009. Kilde: SSB. 15