Møre og Romsdal fylkeskommune

www.pwc.no Rapport utarbeidet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune 15.04.2014 Møre og Romsdal fylkeskommune Evaluering av prøveprosjekt innen Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Om denne rapport Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK). PwC fikk oppdraget etter konkurranse utlyst på doffin, og signerte oppdragsavtale 27. november 2013. Evalueringen har pågått fra desember 2013 til april 2014. Rapporten svarer på mandatet som ble gitt i oppdraget. PwC ønsker å takke deltakerne i prøveprosjektet, samferdselsavdelinga i MRFK, brukerorganisasjonene og andre som har velvillig stilt opp for intervju og samtaler for å gi innspill og perspektiver som vi har benyttet når vi har gjort våre analyser og beskrevet dette i denne rapporten. Vi har forsøkt å lage en kortfattet og oversiktlig rapport, og ikke inkludert tema som ikke omhandler problemstillingene skissert i kravspesifikasjonen. Ålesund, 15. april 2014 Frode Myrdal Partner Vegard Sjåstad Manager PwC i

Ansvar Denne rapport er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PwC) for Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK). Oppdraget er gjort i samsvar med oppdragsavtale datert 27.11.2013. Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet i intervjuer og samtaler med ansatte i MRFK, en stor andel av relevante brukerorganisasjoner i fylket og andre relevante aktører og personer. PwC har ikke foretatt noen selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fullstendig, korrekt og presis. PwC har ikke utført noen form for revisjon eller kontrollhandlinger av TT-ordningen eller andre av deler av MRFKs virksomhet. MRFK har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med inngått avtale og kontrakt. Rapporten er å betrakte som et offentlig dokument i hht. offentlighetsloven. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av MRFK, eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller gjeldende avtale. PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid. Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. PwC ii

Sammendrag PwC har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) evaluert et prøveprosjekt på TT- området, for brukere med tyngre funksjonshemming. Hovedproblemstillingene PwC er bedt om å evaluere er 1) om prøveprosjektet har gitt deltakerne muligheten til et mer aktivt liv, og 2) hvilke erfaringer fra forsøket kan tas med i den pågående endringsprosessen i den ordinære TT-ordningen. Rapporten er utarbeidet for å svare på mandatet gitt av MRFK. For å sikre uavhengighet i arbeidet og resultat har PwC hatt en selvstendig rolle knyttet til tilnærming, datainnsamling og metode. MRFK har ikke gitt føringer til arbeidet utover mandatet, men har bidratt med konstruktive innspill basert på sin kompetanse og erfaring. PwC har i arbeidet sendt ut en spørreundersøkelse til samtlige prøveprosjektdeltakere. 100 av 154 svarte på spørreundersøkelsen. Det ble også gjennomført intervjuer og samtaler med brukerorganisasjoner, MRFK, brukere og andre relevante interessenter. Det er benyttet en hypotesebasert tilnærmingen i evaluering, der spørreundersøkelse, samtaler og intervjuer og dokumentstudier har lagt grunnlag for bekreftelse og avkreftelse av hypoteser. PwCs hovedkonklusjoner er: Resultatet viser at deltakerne tydelig er av den oppfatning at prøveprosjektet har gitt de mulighet til å leve et mer aktivt liv. Kommentarer og innspill fra brukerne har vært positive gjennom hele prøveprosjektet, noe som ble bekreftet i spørreundersøkelsen. De har fått bedre mulighet til å besøke venner og familie, kan oftere gjøre innkjøp selv og har deltatt på flere kulturarrangement, og andre fritidsaktiviteter. Overgang fra kuponger til elektroniske kort har blitt opplevd som en suksess. Brukerne har opplevd betalingen som mer praktisk, og dermed enklere. De har også oppgitt at innføring av elektroniske kort har ført til at de er mer fornøyd med TT-ordningen. Ca. 70 % svarte at de hadde brukt 80 % eller mer av reisestøtten for 2013. Faktisk bruk av reisestøtte stemmer ikke overens med brukernes oppfatning av egen bruk: I 2. halvår 2013 var det kun48 % som hadde benyttet seg av 80 % eller mer av tildelt reisestøtte. Ca. 60 % benyttet seg av 60 % eller mer av reisestøtten. Det er som regel sykdom eller det at brukerne sparer på reisene i tilfelle det blir mer nødvendig senere, som blir oppgitt som de hyppigste årsakene til et lavt forbruk. Mulige årsaker til gapet mellom faktisk og opplevd forbruk er nøyere beskrevet i kapittel 3.3.6 Deltakerne ønsker tildeling av reisestøtte 2 ganger pr år fremfor 1 gang pr år, og det er få som mener at behovet for reisestøtte er sesongavhengig. Erfaringen med drosjenæringen virker til å være meget god. Deltakerne er av den oppfatning at drosjene er tilpasset brukernes behov i stor grad, og de skårer høyt på både service og ventetid. De har en viktig rolle i transporttilbudet, spesielt innen TT-området. Ikke bare i kraft av å være transportmiddel, men de spiller også en viktig rolle ved å sikre verdighet og en god opplevelse i kraft av å yte en servicetjeneste. Det er tilbøyelighet for å dele bil med andre, reise til noe mer fastlagte tidspunkt med noe lengre ventetid, gitt at det gir flere reiser og at det fremdeles er dør til dør-transport. Både PwC iii

brukere og brukerorganisasjonene ser muligheter for kost/nytte-optimaliserende tiltak, men frykter en reduksjon av tilbudet og mindre tilrettelagte transportalternativer til de med særskilte behov. Det er delte meninger om egenandel. På vegne av sine medlemmer, uttaler brukerorganisasjonene seg meget positivt til innføring av egenandel. Resultatet fra spørreundersøkelsen indikerer at deltakerne er uenige, og de har en nøytral til svak negativ holdning til innføring av egenandel. Av endringer som er gjennomført i prøveprosjektet, er det økt reisestøttebeløp og elektronisk betalingskort som flest mener bør videreføres i den ordinære TT-ordningen. Elektroniske betalingskort har for øvrig allerede blitt en del av den ordinære ordningen. Brukerorganisasjonene virker forberedt på at det vil komme endringer i den ordinære TTordningen, men håper at det blir endringer som ivaretar verdighet og livskvalitet, og som samlet sett ikke vil forringe medlemmenes muligheter til å leve et aktivt liv. De er innstilte på å bidra med konstruktive innspill og tenke alternativt, samtidig som de vil bevare medlemmenes interesser. Det er enighet om at man må våge å tenke nytt når man skal tilpasse TT-ordningen, men det er viktig at individuelle behov blir ivaretatt. Dette er et godt utgangspunkt for den videre endringsprosessen for TT-ordningen. Resultatene fra spørreundersøkelsen, som omfatter kun brukere med stort behov for tilrettelegging, og intervjuene med brukerorganisasjonene, indikerer at det er tilbøyelighet for tilpasning av TT-ordningen i retning av økt bruk av service- og bestillingstransport, gitt at individuelle behov blir ivaretatt og at muligheten til et aktivt liv ikke reduseres. Dette muliggjør en fordeling av midler til de med størst behov og grad av funksjonshemming, kombinert med et mulig bedret kost/nytte forhold for gruppen av TT-brukere med mindre behov for tilrettelagt transport. Det har blitt uttrykt bekymring for om det blir mulig å opprettholde et tilfredsstillende nivå på drosjeløyver i distriktene, om service-/bestillingstransport (utført av andre enn drosjenæringen) blir dominerende i de tynnest befolkede delene av Møre og Romsdal. Det har også blitt stilt spørsmål ved om det er mulig å oppnå en positiv endring i kost/nytte forholdet, ved for stor grad av service-/bestillingstransport i distriktene. Resultatene indikerer at det er tilbøyelighet for endring av TT-ordningen i retning differensiering på grad av funksjonshemming/behov og geografi. PwC iv

Innholdsfortegnelse Om denne rapport... i Ansvar... ii Sammendrag... iii 1 Bakgrunn for evalueringen... 7 1.1 Om Tilrettelagt Transport... 7 1.2 TT-ordningen i Møre og Romsdal... 7 1.2.1 Prøveprosjektet... 8 1.3 Mandat... 8 1.4 Styringsmodell for evalueringen... 9 1.5 Utføring...10 2 Metode... 11 2.1 Mål... 11 2.2 Tilnærming... 11 2.2.1 Hovedprosess... 11 2.2.2 Hypotesebasert analyse... 11 2.2.3 Spørreundersøkelse... 12 2.2.4 Intervjuer, samtaler og dokumentstudier... 12 2.3 Avgrensning... 12 3 Organisering av prosjektet og deltakernes erfaringer... 13 3.1 Valg av brukergruppe - Har MRFK nådd brukere som har tyngre funksjonshemminger?... 13 3.2 Samarbeidet med brukerorganisasjonene... 13 3.3 Deltakernes erfaringer med prøveprosjektet... 14 3.3.1 Datagrunnlaget... 14 3.3.2 Har prøveprosjektet gitt deltakerne muligheten til et mer aktivt liv?... 15 3.3.3 Har prøveprosjektet virket inn på deltakernes reisemønster?... 17 3.3.4 Er behovet for reisestøtte sesongavhengig?... 18 3.3.5 Hva mener prosjektdeltakerne om størrelsen på reisestøttebeløpet i prosjektperioden?... 19 3.3.6 Hva kan være årsaken til tilsynelatende mindre bruk av reisestøtten enn forventet?... 21 3.3.7 Hvordan har prosjektdeltakerne opplevd overgangen fra turkuponger til elektronisk kort med kronebeløp?... 24 3.3.8 Hva er brukernes oppfatning av drosjenæringen?... 26 3.4 Styrker og svakheter ved prøveprosjektet... 28 PwC v

3.4.1 Styrker... 28 3.4.2 Svakheter... 29 4 Erfaringer som kan tas med i endringsprosessen i den ordinære TT-ordningen... 30 4.1 Endringer som ble gjennomført i prøveprosjektet... 30 4.1.1 Økt reisestøttebeløp... 30 4.1.2 Elektronisk betalingskort... 31 4.1.3 Overgang til reisestøtte i kroner... 32 4.1.4 Økt oppfølging og informasjon... 33 4.2 Tilbøyelighet for endringer... 34 4.2.1 Tilbøyelighet for å dele bil med andre... 34 4.2.2 Tilbøyelighet for lengre ventetid... 35 4.2.3 Tilbøyelighet for å reise til mer fastlagte tidspunkt... 35 4.2.4 Tilbøyelighet for innføring av egenandel... 36 4.3 Tilrettelagt transport, kun for brukere med store behov?... 37 Vedlegg... 39 PwC vi

1 Bakgrunn for evalueringen 1.1 Om Tilrettelagt Transport Transport for funksjonshemmede (TT-kjøringen) Denne ordningen er tiltenkt å dekke behovet for transport for de personer som ikke kan reise med den ordinære kollektivtransporten. Ordningen forvaltes av den enkelte fylkeskommune basert på lokale prioriteringer og finansieres av fylkeskommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Praktisering av denne ordningen varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune, basert på lokale regelverk. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/tema/kollektivtransport/lokalkollektivtransport/transport-for-funksjonshemmede-tt---kjor.html?id=461032) Det er ikke nasjonale retningslinjer for TT-ordningen. Ulike prioriteringer og økonomi, forskjeller i kollektivtilbud og ulike geografiske forhold fører til store variasjoner mellom fylkene. Ulike former for dør til dør-transport dominerer tilbudet. TT-ordningen skal i utgangspunktet brukes til fritidsreiser, og ikke til reiser som er dekket av andre transportordninger, som for eksempel pasientreiser. 1.2 TT-ordningen i Møre og Romsdal Avdeling for samferdsel i Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for TTordningen i fylket. Det er ikke en lovfestet rettighet, men det er et tilbud som MRFK tilbyr sine innbyggere. Antall TT-brukere har i flere år ligget i underkant av 7000. Det er per i dag ca. 6500 TT-brukere i Møre og Romsdal 1 TT-brukerne er delt inn i kategorier basert på grad av funksjonshemming og geografi. Reisestøtten varierer fra år til år basert på årlige tildelinger i budsjettet og hvordan samferdselsavdelinga forvalter tildelte midler. 2 For 2014 er det følgende kategorier og reisestøtte som er gjeldende: 1 Informasjon fra Marianne Halseth Hole (MRFK) 2 Informasjon fra Marianne Halseth Hole (MRFK) PwC 7

M1: Alle som er definert som TT-bruker av sine respektive kommuner, ikke er avhengig av rullestol og er bosatt nærmere enn 10 kilometer fra kommunesentrum. Årlig reisestøtte er kroner 2 400 M2: Alle som er definert som TT-bruker av sine respektive kommuner, ikke er avhengig av rullestol og er bosatt mer enn 10 kilometer fra kommunesentrum. Årlig reisestøtte er kroner 4 800 M3: Alle som er definert som TT-bruker av sine respektive kommuner, er avhengig av rullestol og er bosatt nærmere enn 10 kilometer fra kommunesentrum. Årlig reisestøtte er kroner 4 800 M4: Alle som er definert som TT-bruker av sine respektive kommuner, er avhengig av rullestol og er bosatt mer enn 10 kilometer fra kommunesentrum. Årlig reisestøtte er kroner 7 200 M5: Prøveprosjektdeltakere. Årlig reisestøtte er kroner 31 200 Kategorier, med tilhørende brukere, sendes til Rogaland Taxi, som setter inn reisestøtte tilsvarende de til en hver tid gjeldende retningslinjer og bevilgede midler fra MRFK. 1.2.1 Prøveprosjektet Møre og Romsdal er et av tre fylker, som er godkjent av Samferdselsdepartementet til å delta i et forsøk med mål om å bedre TT-ordningen for brukere med tyngre funksjonshemminger. Østfold og Nord-Trøndelag er de to andre fylkene som deltar i forsøket. I Møre og Romsdal er forsøksdeltakerne innmeldte i TT- ordningen som rullestolbrukere (M3 eller M4) eller blinde/sterkt svaksynte (M1-M4). Antall deltakere i prosjektet har variert noe gjennom prosjektperioden, men har fra 2013 ligget stabilt på ca. 150 deltakere. Norges Blindeforbund var delaktig i søknadsprosessen til departementet, og har også samarbeidet med MRFK i utvelgelsen av prøveprosjektdeltakere. Rullestolbrukere og blinde/sterkt svaksynte fra 5 kommuner ble først invitert til deltakelse i prøveprosjektet. Målet om 150 deltakere ble ikke nådd, noe som førte til at antall kommuner som ble inkludert i prøveprosjektet ble utvidet. Det har vært 9 deltakerkommuner i prøveprosjektet og det er Ålesund, Molde, Kristiansund, Vestnes, Rauma, Volda, Averøy, Surnadal og Ørsta. 1.3 Mandat PwC ble gitt i oppdrag å evaluere det pågående prøveprosjektet på TT- området, for brukere med tyngre funksjonshemminger. PwC skal i hovedsak evaluere 1) om prøveprosjektet har gitt deltakerne muligheten til et mer aktivt liv, og 2) hvilke erfaringer fra forsøket kan tas med i den pågående endringsprosessen av den ordinære TT-ordningen. PwC 8

Oppdragsbeskrivelsen ble gitt i konkurransegrunnlaget, og nærmere beskrevet i kravspesifikasjon, og har ligget til grunn for denne rapport. Evalueringsperioden er fra desember til april, og endelig sluttrapport skal foreligge innen 15. april. Vedlagt er et utdrag fra kravspesifikasjonen: Formålet med evalueringa er å sjå på kor vidt forsøksordninga, slik den er organisert i MRFK, har ført til at brukarar med tyngre funksjonshemmingar har fått moglegheit til eit meir aktivt liv. Vi ønskjer også at evalueringa skal resultere i innspel som vi kan byggje vidare på i TT-endringsprosessen. I evalueringa må minimum følgjande forhold utgreiast: 1. Organiseringa av forsøket i Møre og Romsdal - har vi nådd målet om moglegheit for eit meir aktivt liv for brukarane? Kva er deltakarane sine erfaringar med forsøket, har det gitt dei moglegheit til eit meir aktivt liv? Har vi valt ut riktig brukargruppe, dvs. har vi gjennom forsøket nådd brukarar som har tyngre funksjonshemmingar? Korleis har forsøksdeltakarane opplevd overgangen frå turkupongar til elektronisk kort med kronebeløp? Kva meiner forsøksdeltakarane om størrelsen på reisestøttebeløpet i forsøkstida? Har forsøket virka inn på deltakarane sitt reisemønster? Er behovet for reisestøtte sesongavhengig? (Vinter, vår, sommar, haust). Kva kan vere årsak til tilsynelatande mindre bruk av reisestøtta enn forventa? Kva oppfatning har brukarane av drosjenæringa (service, dekning av spesialtilpassa bilar for rullestolbrukarar etc). Har MRFK samarbeida på ein god måte med brukarorganisasjonane i forsøkstida? 2. Endring av TT-ordninga for alle brukarar kva kan vi ta med oss av erfaringar frå forsøket? Er det funn i forsøket som stadfestar eller avkreftar vår hypotese om at brukarar med dei tyngre funksjonshemmingane er dei som bør definerast som TT-brukarar i framtida, mens brukarar med lettare funksjonshemmingar vil vere best hjelpt gjennom andre løysingar, som til dømes gjennom bestillings-/servicetransport. 1.4 Styringsmodell for evalueringen Rapporten er utarbeidet for å svare på et mandat gitt av MRFK. For å sikre uavhengighet i arbeidet og resultat har PwC hatt en selvstendig rolle knyttet til PwC 9

tilnærming, datainnsamling og metode. MRFK har ikke gitt føringer til arbeidet utover mandatet, men har bidratt med konstruktive innspill basert på sin kompetanse og erfaring. De har også bidratt med kontaktinformasjon, tidligere utførte spørreundersøkelser og rapporter og annen relevant dokumentasjon. PwC har benyttet eget rammeverk for god evalueringspraksis, som er utviklet over mange år på tvers av fag og bransje. PwC har gjennomført oppdraget etter modell beskrevet i kapittel 2.2.1. Grunnlagsdata som er benyttet i denne rapporten er PwCs eiendom og behandles anonymt. Gjennom prosjektet har PwC gjennomført samtaler og intervjuer med brukerorganisasjoner, brukere, ansatte i MRFK og representanter fra drosjenæringen. 1.5 Utføring Rapporten er utarbeidet av PwC. Arbeidet har blitt ledet av Vegard Sjåstad. Frode Myrdal har vært ansvarlig partner. Bjarte Waardal, Øistein Jensen og Hege Gabrielsen har sittet i prosjektgruppen. PwC 10

2 Metode 2.1 Mål PwCs målsetting for evalueringen har vært å gjøre tilstrekkelige analyser, for å nå de hovedmål som er satt for prosessen. 2.2 Tilnærming 2.2.1 Hovedprosess Hovedprosessene er beskrevet i følgende modell: 2.2.2 Hypotesebasert analyse PwC har benyttet seg av en hypotesebasert analysemodell. I konkurransegrunnlaget ble det fremsatt en del problemstillinger som MRFK ville ha besvart gjennom evalueringen. Under oppstartsmøtet i desember 2013 ble problemstillingene gjennomgått og kalibrert. Det ble besluttet å innhente analysebevis gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse blant brukerne, intervju og samtaler med brukerorganisasjoner og andre interessenter og dokumentstudier. Basert på konkurransegrunnlag, oppstartsmøte og dialog med MRFK ble det definert en del arbeidshypoteser. Hypotesene dannet grunnlag for spørreskjemaet, som ble sendt ut PwC 11

til deltakere i prøveprosjektet. Hypoteser som ikke ble verifisert eller forkastet gjennom den kvantitative spørreundersøkelsen, ble testet ytterligere ved hjelp av kvalitative samtaler og intervju samt ytterligere dokumentstudier. 2.2.3 Spørreundersøkelse Datagrunnlaget for denne rapporten kommer i stor grad fra en spørreundersøkelse, som ble sendt i brevs form til samtlige deltakere i prøveprosjektet. Spørreskjemaet ble utarbeidet av PwC, men layout og selve utsendingen ble gjort av MRFK. PwC stod som adressat på den ferdig frankerte returkonvolutten. Dette sikrer både vern av personopplysninger, og en rød tråd i kommunikasjonen mellom MRFK og deltakerne. Deltakerne ble også informert om spørreundersøkelsen i et av informasjonsskrivene fra MRFK. Spørreundersøkelsen ble sendt til 154 deltakere, noe som tilsvarer samtlige prosjektdeltakere på utsendingstidspunktet. 2.2.4 Intervjuer, samtaler og dokumentstudier Intervjuer og samtaler med brukerorganisasjoner, ansatte i MRFK, prosjektdeltakere og drosjenæringen er en viktig del av datagrunnlaget. Av brukerorganisasjoner er det gjennomført intervjuer med NHF-Norges Handikapforbund Nord Vest, FFO- Funksjonshemmedes fellesorganisasjon avd. Møre og Romsdal og Norges Blindeforbund avd. Møre og Romsdal. Dokumentstudier av intern statistikk, undersøkelser foretatt eller bestilt av MRFK, rapporter knyttet til TT-ordningen og annen relevant informasjon har også inngått i evalueringsarbeidet. 2.3 Avgrensning PwC har gjennom arbeidet med evalueringen hatt fullt fokus på mandatet gitt av MRFK. Rapporten skal gi svar på om organisering av prosjektet har vært hensiktsmessig, deltakerne sine erfaringer med forsøket og synliggjøre erfaringer MRFK kan ta med seg i endringsprosessen i den ordinære TT-ordningen. Oppdraget har ikke vært knyttet mot øvrige aktiviteter i MRFK, ei heller andre geografiske områder. PwC 12

3 Organisering av prosjektet og deltakernes erfaringer 3.1 Valg av brukergruppe - Har MRFK nådd brukere som har tyngre funksjonshemminger? MRFK har bestemt at samlet TT- brukertak for Møre og Romsdal fylke skal være 2,75 % av samlet folketall. Samlet brukertak blir så fordelt kommunevis etter alderssammensetningen i hver enkelt kommune, hvor alder over 70 år vektlegges 67 % og alder under 70 år vektlegges 33 %. Brukertaket justeres etter folketallsstatistikk som gjøres tilgjengelig for fylkeskommunen i mars måned hvert år. 3 Kriteriet for å delta i prøveprosjektet var at brukeren var definert som M3 eller M4 og/eller blind/sterk svaksynt, og var bosatt i en av de 9 kommunene som var utvalgt til å delta. Blinde og sterkt svaksynte kan tilhøre samtlige av de 4 kategoriene, siden det kun er kriteriene geografi og om brukeren er avhengig av rullestol som benyttes for å definere kategoritilhørighet i dagens TT-ordning. Prøveprosjektdeltakerne er definert som egen kategori; M5. Samtlige av de opprinnelige kategoriene er med sannsynlighetsovervekt representert i prøveprosjektet. Grunnet hensyn til personvern, har ikke PwC fått innsyn i annet enn kommunetilhørighet og hvor stor andel av reisestøtten som ble brukt av de ulike deltakerne. PwC mener at MRFK har nådd brukere som har tyngre funksjonshemminger gjennom god organisering av prøveprosjektet og riktig bruk av seleksjonskriterier. De rundt 150 deltakerne er rullestolbrukere og/eller sterkt svaksynte/blinde og har etter PwCs oppfatning et større behov for tilrettelagt transport enn andre TT-brukerne. 3.2 Samarbeidet med brukerorganisasjonene Det har blitt gjennomført dybdeintervju med NHF-Norges Handikapforbund Nord Vest, FFO-Funksjonshemmedes fellesorganisasjon avd. Møre og Romsdal og Norges Blindeforbund avd. Møre og Romsdal. Det er bred enighet om at det er et godt 3 Informasjon fra MRFK PwC 13

samarbeid mellom MRFK og brukerorganisasjonene, både forut, og i løpet av prøveprosjektet. Samferdselsavdelingen i MRFK har blitt beskrevet som kompetent, inkluderende og lyttende og har i stor grad blitt omtalt i positive ordelag fra brukerorganisasjonene. Brukerorganisasjonene er positive til organiseringen av prøveprosjektet og har utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra sine medlemmer. MRFK har også uttalt seg i positive ordelag vedrørende samarbeidet med brukerorganisasjonene. Et felles ønske om best anvendelse av hver transportkrone er et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet. Drosjenæringen har også uttrykt seg meget positivt om samarbeidet mellom samferdselsavdelingen, brukerorganisasjonene og drosjenæringen. 4 3.3 Deltakernes erfaringer med prøveprosjektet 3.3.1 Datagrunnlaget Det er den kvantitative spørreundersøkelsen, som i all hovedsak er datagrunnlaget for denne delen av evalueringen. Utvalget var 154 prøveprosjektdeltakere, hvorav 107 besvarte spørreskjemaet og sendte det inn til PwC. 7 av disse var meget mangelfulle, og kunne ikke benyttes som en del av datagrunnlaget. Datagrunnlaget består dermed av 100 respondenter og anses som et representativt utvalg. Det er noen respondenter som av ulike grunner ikke besvarte alle spørsmål. PwC anså dette som ubetydelige avvik og har inkludert disse respondentene i datagrunnlaget. Det er ulike hypoteser som skal bli besvart ved hjelp av svar fra spørreundersøkelsen. Dette krever et bredt spekter av spørsmålsformuleringer og svaralternativer. Det er blant annet benyttet påstander med 1-5 skala vurdering, ja/nei spørsmål og spørsmål med flervalg-alternativer. Eldre mennesker som ikke er i stand til å ta seg inn eller ut av en buss eller andre kollektive transportmidler grunnet fysiske eller psykiske funksjonshemminger, representerer en stor andel av TT-brukerne i Møre og Romsdal 5. Det er tydelig at dette også gjelder utvalget i prøveprosjektet. 62 av 100 respondenter er over 60 år. Kun 4 av 100 er under 30 år. 4 Uttalelse fra Norges Taxiforbund avd. Møre og Romsdal 5 Fra dialog med Samferdselsavdelinga i MRFK PwC 14

Aldersfordeling respondenter 4% 62% 34% Under 30 Mellom 30 og 60 Over 60 N=100 Samtlige av de 9 deltakerkommunene er representert blant de 100 respondentene.3 av respondentene har svart blankt, noe som kan skyldes ønske om anonymitet. Det er liten variasjon på antall respondenter per kommune målt mot antall prosjektdeltakere per kommune. 70 60 Oversikt over respondentenes hjemkommune og antall prosjektdeltakere pr kommune 50 40 30 20 Ant. respondenter Ant.deltakere 10 0 N=100 3.3.2 Har prøveprosjektet gitt deltakerne muligheten til et mer aktivt liv? Resultatet viser at deltakerne tydelig er av den oppfatning at prøveprosjektet har gitt de mulighet til å leve et mer aktivt liv. På en skala fra 1 til 5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, sier 85 av 97 seg helt enig i at deltakelse i prøveprosjektet har gitt de muligheten til et mer aktivt liv. PwC 15

Deltaking i prøveprosjektet har gitt meg moglegheita til eit meir aktivt liv enn før prøveprosjektet 6% 4% 1% 1% Heilt einig [5] Einig [4] Hverken einig eller ueinig [3] Ueinig [2] Heilt ueinig [1] 88% N=97 Kommentarer og innspill fra brukerne har vært positive gjennom hele prøveprosjektet 6, noe som også ble bekreftet i denne spørreundersøkelsen. Deltakelse i prøveprosjektet har ført til en økning i samtlige aktiviteter som var svaralternativer, men størst økning var det på "Har besøkt venner og familie oftere" og "kan gjøre innkjøp/handle oftare sjølv" Deltaging i prøveprosjektet har gjort at eg 1 1 1 1 1 79% 60% 46% 68% 0 0 28% 0 0 - a) Har besøkt venner og familie oftare b) Har vore med på fleire kulturarrangement eller andre arrangement c) Har delteke på fleire fritidsaktiviteter d) Kan gjere innkjøp/handle oftare sjølv e) Anna N=97 Både denne og tidligere spørreundersøkelser har resultert i mange positive tilbakemeldinger fra brukerne. Et utdrag av disse er gjengitt nedenfor: 6 Spørreundersøkelser sendt til prosjektdeltakerne høst 2012 og vår 2013 PwC 16

Jeg er friere, mer sosial og uavhengig Fantastisk flott ordning veldig, veldig fornøyd. Fordi jeg ikke har og kan ikke kjøre egen bil, har dette gitt meg flotte selvstendige opplevelser som varer lenge i minnet mitt! Jeg er mer selvstendig og en mindre belastning for familie og venner Dette er et kjempebra tilbud og det hjelper oss til å ikke bli isolert. Jeg er veldig takknemlig for dette tilbudet som har gjort meg mye mindre isolert. Håper vi får beholde tilbudet. Fungerer veldig bra! Var for første gang på ferie siden eg blei sjuk, dvs. 10 år siden sist. Brukta da drosje til og fra xxxx hotell, bare 1 døgn ferie, men det var ubeskrivelig godt. Hadde med barnebarnet på 11 år, Tusen millioner TAKK Det er så fantastisk flott å få være med på forsøket. En ny og aktiv verden har åpnet seg! Hverdagen har blitt enklere å planlegge. Merker at folk tar initiativ til å invitere meg med ut når de ser at jeg har mulighet til å komme meg ut. Jeg er veldig fornøyd med ordninga. Helt flott!! Har no vore på fleire fine turar enkelt å bestille fra taxi-sentralen, hjelpsomme sjåfører. Dette er en stor lettelse for meg. Før måtte jeg være hjemme, nå kan jeg reise. Bor 15 km fra nærmeste sentrum, uten kupongene hadde jeg levd i en svært isolert tilværelse. Takk. Frihet og fleksibilitet er viktigst for livskvaliteten Jeg er veldig fornøyd med prøvordningen. Ingen forandringer er ønskelig De første dagene gikk til å komme seg over gledes-sjokket! Tenk at jeg kan være med på noe når jeg har lyst. Tar opp kontakten med gamle venner, går på foredrag, utstilling etc. Føler meg gladere. Jeg har nå følelsen av Å LEVE, ikke bare være i live. 3.3.3 Har prøveprosjektet virket inn på deltakernes reisemønster? Respondentene ble spurt om de har endret reisemønster etter deltakelse i prøveprosjektet. 87 av 99 respondenter har sagt at deltakelse i prøveprosjektet har gjort at de har endret reisemønster. PwC 17

Deltaking i prøveprosjektet har ført til at eg har endra mitt reisemønster 12% Ja Nei 88% N=99 Oversikten nedenfor viser endringer i reisemønster hos de 87 respondentene. Alternativ c), "Eg reiser meir på andre tider av døgnet" er svaralternativet med lavest oppslutning. Grunnen til at det store flertallet ikke reiser mer på andre tider av døgnet, kan være at behovet for fritidsreiser er relativt konstant og at for eksempel økt reisestøtte ikke fører til endring av livsstil eller behov for å reise på andre tider av døgnet. På kva måte har prøveprosjektet endra ditt reisemønster? 60% 50% 40% 48% 47% 40% 30% 20% 21% 10% 0% a) Eg har fleire korte reiser enn før b) Eg har fleire lange reiser enn før c) Eg reiser meir på andre tider av døgnet d) Reisene er meir jamt fordelt utover året N=87 3.3.4 Er behovet for reisestøtte sesongavhengig? Kun 29 av 97 respondentene sier at behovet for reisestøtte er sesongavhengig. Både MRFK og flere av brukerorganisasjonene hadde predikert at en overvekt av prosjektdeltakerne hadde et større behov for reisestøtte på vinter og høst, enn resten av året. Det er ca. 30 % som sier at behovet for reisestøtte er avhengig av årstidene. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom aldersgruppene. Dette samsvarer for øvrig PwC 18

med begrunnelsen av hvorfor deltakerne ikke reiser på andre tider av døgnet; behovet for samvær og sosialisering med andre, komme seg ut av huset for å handle eller gå på kafe eller kino m.m. er relativt konstant, uavhengig av årstid. At behovet for reisestøtte er uavhengig av sesong underbygger også hypotesen om at MRFK har nådd riktig brukergruppe, dvs. de med tyngre funksjonshemninger som har et helårlig behov for Tilrettelagt Transport for å være i aktivitet. Behovet for reisestøtte er avhengig av årstidene 30% Ja Nei 70% N=97 Av de 29 som svarte at behovet for reisestøtte var sesongavhengig, er det hhv. 65 % og 85 % som mener at behovet for reisestøtte er størst på høst og vinter. 3.3.5 Hva mener prosjektdeltakerne om størrelsen på reisestøttebeløpet i prosjektperioden? Ordinære TT-brukere har en årlig reisestøtte (for 2014)som varierer fra kroner 2 400 (M1) til kroner 7200 (M4), avhengig av hvilken kategori de tilhører. Hver deltaker i prøveprosjektet får en årlig reisestøtte på kroner 31 200, fordelt på 2 halvårlige tildelinger. Dette innebærer at prosjektdeltakerne har fått økt sin årlige reisestøtte med minimum kroner 24 000, basert på satsene for 2014. 20 av 99 synes likevel at størrelsen på reisestøtten er for lav. Det er 76 av 99 som mener at reisestøttenivået i prøveprosjektet er passelig. De fleste mennesker misliker å miste goder man har hatt over en lengre periode. Det hadde derfor vært en overraskelse om antallet som mente at reisestøtten var for stor, var større. Den iboende frykten for å miste noe som oppfattes som et velferdsgode er sterk. 7 Brukerorganisasjonene har også fått tilbakemelding fra sine deltakende medlemmer at de gruer seg veldig til at prøveprosjektet er over, og reisestøtten eventuelt går ned igjen til nivået før prøveprosjektet. 7 Intervju med brukerorganisasjonene PwC 19

Kva synast du om storleiken på reisestøtta (i kroner) i prøveprosjektet 3% 20% Passe For lite For mykje 77% N=99 Tildeling av reisestøtte, både i den ordinære og i prøveprosjektet, skjer 2 ganger i året. Fra hhv. 1. januar og 1. juli fylles TT-kortet med halvparten av årlig reisestøtte deltakeren har krav på. Dette avhenger av kategoritilhørighet, og årlig reisestøtte har i 2014 variert fra kroner 2 400 (M1) pr år til kroner 31 200 (M5). Eventuell saldo pr 30. juni og 31. desember nullstilles ved overgang til ny periode. Både MRFK og flere av brukerorganisasjonene hadde en forventing om at brukerne ønsket tildeling 1 gang pr år. 76 av 97 respondenter ønsker tildeling av reisestøtte 2 ganger pr år. Dette kan tyde på at trygghet og forutsigbarhet er viktigere enn fleksibilitet og fri disponering av årlig tildeling, noe brukerorganisasjonene sa seg enig i etter dialog rundt temaet. Brukerne ønsker 2 tildelinger per år, uavhengig av alder. Blant aldersgruppen 30 60 år, er det 71 % som ønsker tildeling 2 ganger i året, blant de over 60 år (som også er den største gruppen) er det 83 % som ønsker 2 tildelinger i året. Det er en mulighet for at noen respondenter kan ha feiltolket spørsmålet og trodd at man får samme tildeling to ganger per år. Samtidig mener de fleste at størrelsen på reisestøtten er passe. Det tyder på at det er flere som ønsker utbetaling i to omganger. PwC 20

Kor ofte ynskjer du tildeling av reisestøtte? 22% 1 gong per år 2 gonger per år 78% N=97 3.3.6 Hva kan være årsaken til tilsynelatende mindre bruk av reisestøtten enn forventet? 66 av 95 (70 %) svarte at de hadde brukt 80 % eller mer av reisestøtten for 2013. Faktisk bruk av reisestøtte stemmer ikke overens med opplevd bruk: I 2. halvår 2013 var det 74 av 153 deltakere (48 %) som hadde benyttet seg av 80 % eller mer av tildelt reisestøtte. 8 92 av 153 deltakere (60 %) benyttet seg av 60 % eller mer av reisestøtten. 9 Det er benyttet 2. halvår 2013 som sammenligningsgrunnlag fordi det er første halvåret med elektronisk betalingsløsning. Det er som regel sykdom eller det at brukerne sparer på reisene i tilfelle det blir mer nødvendig senere, som blir oppgitt som de hyppigste årsakene til et lavt forbruk. Det er et relativt stort gap mellom faktisk og opplevd bruk av reisestøtte. Den store økningen (minimum kroner 24 000) av reisestøtten, med påfølgende økning i bruk, kan ha gitt en opplevelse av at det er brukt 80 % eller mer av reisestøtten. Noen av deltakerne kan ha svart taktisk; at de er redde for å miste deler av reisestøtten om de sier at de ikke har brukt mye. En skjevfordeling av respondenter kan også være en grunn til gapet; At det er de som benytter seg av TT-kortet i stor grad, som også har svart på spørreskjemaet. Dette lar seg ikke etterprøve på grunn av vern om personopplysninger. Dårlig kontroll over egen bruk av reisestøtte kombinert med at respondentene måtte ta stilling til et prosentregningsspørsmål er også en mulig kilde til målefeil. Det er også en mulighet at MRFK ikke har klart å informere brukerne om mulighetene som ligger i tilbudet/prøveprosjektet. En siste forklaringsfaktor er at deltakerne ble spurt om de hadde brukt 80 % eller mer av reisestøtten for 2013, og ikke for 2. halvår, som datagrunnlaget fra Rogaland Taxi er basert på. Tall fra MRFK 8 Tall hentet fra Rogaland Taxi 9 Tall hentet fra Rogaland Taxi PwC 21

kan indikere at noe av variasjonen kan forklares på bakgrunn av dette. Tabellen viser at faktisk forbruk var vesentlig høyere i 1. halvår 2013, enn 2. halvår i 2013. 10 Norges Blindeforbund mener at reisestøtten reguleres av TT-brukerne selv, avhengig av hvert individs behov, og at prøveprosjektet bekrefter denne påstanden. De med stort behov for tilrettelagt transport vil benytte seg av reisestøtten i stor grad, mens de med mindre behov bruker mindre av reisestøtten. Dermed blir ikke en kraftig økning i reisestøttebeløp så dyrt som politikere og administrasjon har en oppfatning om, og siden et eventuelt restbeløp tilbakeføres til MRFK, er dette et kost/nytteoptimaliserende tiltak. 11 Dette er en påstand som kan inkluderes i en eventuell drøfting av endringsprosessen i den ordinære TT-ordningen. PwC tror at en stor økning i disponibel reisestøtte over tid, vil føre til økt bruk med en mulighet for suboptimaliserende adferd over tid. Et eksempel er muligheten for at lett tilgjengelige TT-midler over tid kan erstatte helt eller delvis pasientreiser (med eller uten rekvisisjon). I spørreundersøkelsen ble det ved flere anledninger referert til at reisestøtte ble benyttet til lege- og sykehusbesøk, siden det var enklere å benytte TTkortet. 10 Statusrapport til Samferdselsdepartementet fra Møre og Romsdal fylkeskommune februar 2014: TT-forsøk - eit meir aktivt liv for brukarar med tyngre funksjonshemmingar 11 Intervju med Norges Blindeforbund avd. Møre og Romsdal PwC 22

Brukte du 80% eller meir av reisestøtta for 2013? 31% Ja Nei 69% N=95 Det var 29 av 95 som svarte at de hadde brukt mindre enn 80 % av reisestøtten. Det var sykdom og/eller at de sparte turer i tilfelle det blir mer nødvendig senere, som var hovedårsakene til dette. Årsakar til lite bruk av reisestøtta 25 20 21 17 15 10 7 8 5 4 2 2 - a) Eg har fått b) Eg får dekt tildelt meir mine reistestøtte enn transportynskje eg treng på andre måtar c) Sjukdom d) Eg har spart reisar i tilfelle det blir meir nødvendig seinare e) Overgangen til elektornsike kort har gjort det meir komplisert f) Vanskelig å få tak i ei drosje som er tilpassa mine behov g) Manglar følgjeperson N=29 PwC 23

3.3.7 Hvordan har prosjektdeltakerne opplevd overgangen fra turkuponger til elektronisk kort med kronebeløp? En tidligere evaluering av TT-ordningen i Møre og Romsdal resulterte blant annet i en anbefaling om innføring av elektronisk betalingskort. 12 MRFK tok anbefalingen til etterretning og erstattet turkuponger med elektronisk betalingskort. Rogaland Taxi vant oppdraget og løsningen var operativ fra 1. juli 2013. Overgangen til elektroniske kort har blitt godt mottatt blant brukerne. 77 av 95 respondenter er mer fornøyd med TT-ordningen etter innføring av elektroniske kort. Overgangen til elektronisk kort har gjort at eg er meir nøgd med TT-tenesta 7% 0% 2 9% 81% Heilt einig Einig Verken Ueinig eller Einig Ueinig Heilt ueinig N=95 Det var motstand mot endringen innledningsvis, men det endret seg rask når det viste seg at det ble enklere å betale og at det førte til en bedre oversikt og kontroll over forbruket 13. 81 av 95 respondenter mener at det er enklere og mer praktisk å betale. 73 av 96 respondenter mener at innføring av elektronisk betaling har ført til bedre kontroll på hvor mye av reisestøtten som er brukt. 12 Sluttrapport fra Rambøll: "EVALUERING AV TT-ORDNINGEN I MØRE OG ROMSDAL", datert desember 2010 13 Intervju med brukerorganisasjonene PwC 24

Overgangen til elektronisk kort har gjort at betaling er meir praktisk/enklare 7% 3% 1% 3% 85% Heilt einig Einig Verken Ueinig eller Einig Ueinig Heilt ueinig N=95 Overgangen til elektronisk kort har gjort at eg har betre kontroll på kor mykje av reisestøtta som er nytta 7% 3% 3% 10% 76% Heilt einig Einig Verken Ueinig eller Einig Ueinig Heilt ueinig N=96 Respondentene er mer nøytrale til påstanden om at innføring av elektroniske betalingskort har ført til økt bruk. Dette er med på å bekrefte tidligere antagelser på at behovet for fritidsreiser er relativt stabilt, og ikke avhengig av betalingsform eller årstid 14. 14 Ref. kapittel 3.4.2 PwC 25

Overgangen til elektronisk kort har gjort at eg i større grad brukar TT-tenesta 2% 10% 18% 57% 13% Heilt einig Einig Verken Ueinig eller Einig Ueinig Heilt ueinig N=93 3.3.8 Hva er brukernes oppfatning av drosjenæringen? Drosjenæringen er både bidragsyter og profitør i TT-ordningen. Spesielt i distriktene er TT-ordningen en viktig del av inntektsgrunnlaget 15. I tillegg til at de tilbyr en dør til dør tjeneste, er rollen som "servicesjåfør" minst like viktig. 16 Sjåføren er både samtalepartner, behjelpelig med bæring av varer og støtte når det er glatt m.m. Dyktige drosjesjåfører er viktig for å sikre en god opplevelse og verdighet for brukerne. 17 89 av 98 respondenter mener at servicen som drosjenæringen yter er god eller meget god. De resterende 9 har en oppfatning av at servicen er verken god eller dårlig 15 Uttalelse fra Norges Taxiforbund avd. Møre og Romsdal 16 Intervju med brukerorganisasjonene 17 Intervju med brukerorganisasjonene PwC 26

Kva er din erfaring av drosjene med tanke på service 9% 0% 32% 59% Veldig god God Verken god eller dårlig Dårlig Veldig dårlig N=98 Det er 5 respondenter som mener at det er for lang ventetid, men 70 av 94 respondenter har oppgitt at erfaringen med drosjenæringen, med tanke på ventetid, er god eller veldig god. Kva er din erfaring av drosjene med tanke på ventetid 5% 0% 20% 44% 31% Veldig god God Verken god eller dårlig Dårlig Veldig dårlig N=94 PwC 27

86 av 97 respondenter mener at drosjene er godt tilpasset deres behov. Kva er din erfaring av drosjene med tanke på om drosja er tilpassa dine behov 9% 2% 26% 63% Veldig god God Verken god eller dårlig Dårlig Veldig dårlig N=97 3.4 Styrker og svakheter ved prøveprosjektet 3.4.1 Styrker Resultatene fra spørreundersøkelsen og intervjuer/samtaler tyder på at ansatte i samferdselsavdelingen i MRFK har god og riktig kompetanse og har organisert prøveprosjekt på en god måte. Evalueringen indikerer måloppnåelse angående målgruppe (tyngre brukere med store behov for tilrettelagt transport), og at prøveprosjektet skulle gi disse brukerne et mer aktivt liv. Prosjektdeltakerne har gitt meget positive tilbakemeldinger gjennom hele prosjektperioden. Det kan virke som om prøveprosjektet har vært en medvirkende faktor for anskaffelse og implementering av elektroniske betalingskort. Evalueringen viser tydelig at deltakerne, brukerorganisasjoner og drosjenæringen opplever innføringen av elektroniske betalingskort som positivt. Det kan virke som om prøveprosjektet har ført til en ytterligere bedring av "samarbeidsklimaet" mellom brukerorganisasjoner, samferdselsavdelingen i MRFK og drosjenæringen. Unikt, utviklende, til de beste for brukerne, brukerorientert fokus, samhandling, respekt og forståelse er ord og uttrykk som har blitt brukt i skildringen av TT-ordningen generelt og samarbeidet mellom aktørene spesielt. PwC 28

Prøveprosjektet har sannsynligvis gitt MRFK og samferdselsdepartementet nyttig erfaring og innsikt i behovet for (tilrettelagt) transport til mennesker med funksjonshemminger. Dette kan være nyttig i den pågående endringsprosessen, både regionalt og nasjonalt, innen transporttjenesten for funksjonshemmede. 3.4.2 Svakheter Det har vært et underforbruk i forhold til budsjett i hele prøveprosjektperioden. 18 Dette indikerer at individuelt reisestøttebeløp kan ha vært for høyt. Lavere årlig reisestøtte kunne ha resultert i at flere kommuner og deltakere hadde fått mulighet til å delta i prøveprosjektet, eventuelt fordelt midlene til andre tiltak i prøveprosjektet. Det at flere av prosjektdeltakerne har 0,- eller lite i faktisk forbruk, kan indikere at informasjon og oppfølging fra MRFK (og eventuelt brukerorganisasjonene) ikke har vært tilfredsstillende og/eller at de aktuelle deltakerne ikke har behov for tilrettelagt transport. Tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene og fra spørreundersøkelsen viser at prøveprosjektdeltakerne gruer seg til at prøveprosjektet er over, og reisestøtten eventuelt går ned igjen til nivået før prøveprosjektet. Inkludering av brukerorganisasjonene og felles informasjon og oppfølging er viktig for å bedre overgangen for prøveprosjektdeltakerne. 18 Statusrapporter frå MRFK til Samferdselsdepartemententet, for 2012 og 2013 PwC 29

4 Erfaringer som kan tas med i endringsprosessen i den ordinære TTordningen 4.1 Endringer som ble gjennomført i prøveprosjektet Det er ikke mange endringer i prøveprosjektet i forhold til den ordinære TTordningen. En stor økning i disponibel reisestøtte er endringen av størst betydning. I den ordinære TT-ordningen varierer årlig reisestøtte fra kroner 2 400 til kroner 7 200, avhengig av geografi (innenfor eller utenfor 10 km til kommunesentrum) og om man er rullestolbruker. I prøveprosjektet er årlig reisestøtte kroner 31 200, noe som er en betydelig økning. Elektronisk betalingskort ble innført for hele TT-ordningen fra 1. juli 2013, noe som har hatt stor betydning. Utover dette har det vært stort fokus på oppfølging, informasjon og kommunikasjon, og samarbeid med brukerorganisasjonene. 4.1.1 Økt reisestøttebeløp 79 av 95 respondenter var helt eller delvis enig om at økt reisestøttebeløp burde bli videreført i den ordinære TT-ordningen. PwC 30

Økt reisestøttebeløp bør vidareførast i den ordinære TT-ordninga 12% 2% 3% 8% 75% Heil einig Einig Verken ueinig eller einig Ueinig Heilt ueinig N=95 4.1.2 Elektronisk betalingskort Overgang til elektronisk betalingsløsning var en viktig milepæl i den pågående endringsprosessen på TT-området. 19 1. juli 2013 kunne TT-brukerne i Møre og Romsdal skifte ut turkuponger med et TT-kortet (elektronisk betalingskort), inkludert prøveprosjektdeltakerne. Antall turer ble endret til et disponibelt kronebeløp. Dette medførte at "restbeløpproblematikken" (differanse mellom taksameter og verdi på kupong) ikke lenger eksisterte. Selv om dette ikke er en prøveprosjektspesifikk ordning, ville MRFK likevel at PwC skulle evaluere hvordan brukerne opplevde endringer fra kuponger til elektronisk kort. Som nevnt tidligere i sluttrapporten var mange brukere skeptisk til å ta i bruk den nye løsningen, men dette endret seg raskt da det både ble mer praktisk og de opplevde å få bedre kontroll med hvor mye av reisestøtten som faktisk var brukt. Hele 91 av 96 respondenter svarte helt enig i at elektronisk betalingskort burde videreføres. Brukerorganisasjonene er også meget positive til innføringen av elektroniske betalingskort. PwCs anbefaling er å la elektroniske betalingskort blir en permanent løsning, da tilbakemeldingene er tydelig positive. 19 Statusrapport til Samferdselsdepartementet frå Møre og Romsdal fylkeskommune februar 2014: TT-forsøk - eit meir aktivt liv for brukarar med tyngre funksjonshemmingar PwC 31

Elektronisk betalingskort bør vidareførast i den ordinære TT-ordninga 5 % 95 % Heil einig Einig Verken ueinig eller einig Ueinig Heilt ueinig N=96 4.1.3 Overgang til reisestøtte i kroner Ved innføring av elektronisk betalingskort 1. juli 2013, bestemte MRFK at årlig reisestøtte ble overført som et kronebeløp, istedenfor et bestemt antall turer. Prøveprosjektdeltakerne er positive til at reisestøtten skal være i kroner heller enn antall turer. 72 av 90 respondenter sier seg helt eller delvis enig i påstanden, noe som er en stor overvekt. PwC anbefaler derfor å videreføres reisestøtte i kronebeløp fremfor antall turer. Reisestøtte i kronebeløp istadenfor antal turar bør vidareførast i den ordinære TTordninga 3% 10% 4% 7% 76% Heil einig Einig Verken ueinig eller einig Ueinig Heilt ueinig N=90 PwC 32

4.1.4 Økt oppfølging og informasjon Samferdselsavdelingen i MRFK har hatt en aktiv og kontinuerlig oppfølging av prøveprosjektdeltakerne. De har sendt informasjonsskriv om forsøket til alle nye deltakere i tillegg til at deltakerne får oppgitt direkte telefonnummer til aktuelle saksbehandlere på samferdselsavdelinga og de blir oppfordret til å ta kontakt om de har spørsmål til prøveprosjektet. Brukerorganisasjonene, kommunene og drosjenæringen har fått egne informasjonsskriv og/eller kopi av informasjonen som blir sendt ut til prøveprosjektdeltakerne. Hjemmesiden til MRFK oppdateres jevnlig i tillegg til at eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma i fylket har blitt orientert om TT-ordningen, så vel som prøveprosjektet 20. Brukerorganisasjonene har i intervjuene poengtert viktigheten av god informasjonsflyt og refererte til flere medlemmer som hadde uttalt seg positivt om dette. Informasjon, kommunisert på riktig måte, er generelt viktig for å nå sine mål, og spesielt viktig i endringsprosesser. PwC anbefaler MRFK å fortsette inkludering av relevante bruker- og interesseorganisasjoner og videreføre god informasjonsflyt til brukerne. Kanskje bør informasjonen kommuniseres gjennom brukerorganisasjonenes egne kanaler? PwC har fått tilbakemeldinger fra prøveprosjektdeltakerne og brukerorganisasjonene på at brukerne gruer seg til prøveprosjektet er ferdig. MRFK har gjort en god jobb med å kommunisere at dette er et midlertidig gode, kun tilgjengelig i prosjektperioden 21. PwC vil likevel understreke viktigheten av å gi god informasjon vedrørende avslutning av prosjektet. Respondentene forholder seg nøytrale til svakt positive til påstanden om at mer aktiv informasjon og oppfølging fra MRFK skal videreføres i den ordinære TT-ordningen. Meir aktiv informasjon og oppfølging frå fylket bør vidareførast i den ordinære TTordninga 6% 7% 30% 38% 19% Heil einig Einig Verken ueinig eller einig Ueinig Heilt ueinig N=89 20 Informasjon fra Samferdselsavdelinga i MRFK 21 Viser til informasjon på hjemmesiden til MRFK og informasjonsbrev som er sendt ut til brukerne PwC 33

4.2 Tilbøyelighet for endringer Prosjektdeltakere ble spurt om tilbøyelighet for å dele bil med andre, reise til noe mer fastlagte tidspunkt med noe lengre ventetid, gitt at det gir flere reiser. Dette temaet ble også drøftet grundig med brukerorganisasjonene. Intensjonen bak spørsmålene er å måle tilbøyeligheten for endringer, som kan assosieres med bestillingstransport. MRFK ønsker å verifisere/falsifisere sin hypotese om at brukere med tyngre funksjonshemminger er de som bør defineres som TT-brukere i fremtiden, mens brukere med lettere funksjonshemminger vil være best hjulpet gjennom andre løsninger, som for eksempel gjennom bestillings-/servicetransport. 22 Brukerorganisasjonene ble bedt om å fylle ut spørreskjemaet før intervjuet. PwC poengterte at det ikke var intervjuobjektets subjektive meninger som skulle gjenspeiles i svarene, men hans/hennes oppfatning av medlemmenes meninger. Det ble også anbefalt å diskutere med andre relevante personer i organisasjonen. Brukerorganisasjonene har på mange måter fungert som en kontrollgruppe, for å synliggjøre eventuelle forskjeller på brukere med store behov for tilrettelegging (forsøksgruppen) og resten av TT-brukerne. Brukerorganisasjonene deler i hovedsak prøveprosjektdeltakernes synspunkter. De varierer fra negativ til svakt positive til foreslåtte endringer og differensiering. Deler av argumentasjonen fremstår som programfestet, og ikke nødvendigvis oppfatningen til medlemmene i Møre og Romsdal. 4.2.1 Tilbøyelighet for å dele bil med andre Respondentene i spørreundersøkelsen er svakt negativ til å dele bil med andre, selv om det gir de muligheten til flere reiser og det er fremdeles dør til dør-transport. 57 av 99 respondenter er helt eller delvis uenig i påstanden. Resterende er relativt jevnt fordelt fra nøytral til helt enig. Eg er villig til å dele bil med andre (men, framleis dør til dør-tranpsort), gitt at det gir meg moglegheiter til fleire reiser 15% 45% 8% 19% 12% Heilt einig Einig Verken einig eller ueinig Ueinig Heilt ueinig N=99 22 Kravspesifikasjon til denne konkurransen, utlyst på www.doffin.no PwC 34