fors0k med a fa de lange brylluper avkortet Sa de i h0gden varte 2 dager og 1 natt. Pastor Angell tok opp saka i Strinda, og han fikk en del b0nder pa Strinda til a skrive under et opprop til folk om a ga inn for en sadan ordning. - En kan kanskje vente at en slik appell rakk lenger enn de krav som kom i form av forordninger i eneveldets dager. - Det virker anderledes a ha med et folke0nske a gj0re enn med et regjeringskrav, og det er grunn til a tru at denne appellen gjorde sin nytte. STRAFFER, ARRESTHUS OG FENGSLER Straffene var i den gamle tid harde, tildels grusomme. D0dsstraff forekom iblant, og dersom dommermyndighetene syntes at d0dsstraff var for lite i forhold til lovbrottet, ble pinsler eller tortur brukt f0r den d0mte ble henrettet. Vanlig d0dsmate var halshogging. I band II av bygdeboka s. 175-176 er fortalt am en srerlig grufull straffemate. D0dsstraffene ble utf0rt pa ymse steder. Det var skikk at det skulle skje nrer den plassen hvor forbrytelsen hadde funnet sted, skj0nt noen forordning om dette ikke var gitt. Det var ogsa skikk at d0dsstraff og tildels andre straffer skulle skje offentlig og for apen scene sa bade voksne og barn kunne vrere tilstede som tilskuere. Heilt til for ca. 100 ar sia var dette brukt. Bj0rnstjerne Bj0rnson forteller saledes om en henrettelse av en gutt i Romsdal (Nesset) som han som barn sa pa. Meininga var vel at en pa denne maten skulle sette st0kk i de unge - og eldre ogsa - sa de tok seg i vare. - For sa vidt straffene skulle virke oppdragende, ble det ogsa en kirkelig oppgave a straffe. Offentiig skrifte ble foretatt sa menigheten sa og h0rte pa. Gapestokken som enkelte matte finne seg i a bli lenket til, ble plasert ved kirked0ra der kirkefolket gikk inn og ut. - Og nar kirken iblant tok del i fengselstitgiftene, var det vel ut fra den grunntanke at fengselsstraffene skulle virke moralsk byggende pa fangene, og at det saledes var noe som kirken hadde med. D0dsstraff ble neppe brukt dersom det ikke forela mord eller andre svrere forgaelser som majestetsforbrytelse o. I. F0dsel i d01gsmal med barnedrap skulle if I. Kristian den 5. norske lov 235
straffes med d0den og hodet settes pa stake. For leiermal var b0ter det alminnelige. Festningsarbeid (slaveri) var straff for st0rre forbrytelser. Vatn og br0d ble brukt, men denne straffematen var forholdsvis kortvarig. Iblant kunne det bli vakthold over en brutal person i heimen hans, og da ble det tilsagt vaktmannskaper hos naboer. - Gjeldsarrest forekom. Nar noen skyldte penger som de ikke kunne eller ville betale, kunne kreditor forlange dem arrestert. Det var bare den slemme haken ved dette at kreditor sj01 matte betale for fengselsoppholdet. Her ble altsa en ekstrautgift ved sid a av de penger som var forlist. Kreditor var kanskje ikke merksam pa dette f0r fengselsrekninga kom, men da ble det gjerne fripass for fangen pa kort varse!. Den 17. mai 1756 melder fogd Colstrup til stiftet om en stygg sedelighetsforbrytelse av en mann pa Tesli og i samme melding om en tjenestejente pa Kvammen som hadde fatt et barn med en gift mann. Barnet hadde hun ombrakt. Fogden antar at de matte lane fangejern fra byens arresthus. Kunne disse forbrytere fil plass i byens arresthus, ville det bli lettere for b0nder og husmenn som ellers hadde plikt til a s0rge for vakthold. I en vanlig lensmannskjeller var en ikke trygg uten sadant vakthold. I 1776 melder fogd Berg til stiftet om en jente pa Utleren som hadde f0dt et barn i d0lgsma!. Barnet som hun hadde flltt med en gift mann, var ombrakt og gravd ned pa garden. I 1795 er omtalt en rettergangssak idet Marit Sivertsdatter skulle henrettes fordi hun hadde myrdet sin morbror Thomas Stenhaugen. Stenhaugen h0rte til Nedre Steinan, og eieren av garden var stiftamtsskriver Christensen. Marit var fra Bakklandet, men mordet hadde funnet sted pa Stenhaugen. Altsa skulle Marit henrettes der, og etterpa legges pa steile. Men herpa protesterte Christensen kraftig, og han hadde ogsa lagt ned protest hos det h0ge kg!. danske kanseli. Han hevder at der ikke var noen lov eller forordning om at misgjerningsstedet skulle vrere rettersted. Skulle hun henrettes der, ble det like foran hans vinduer. Eiendommen ville i tilfelle tape i verd om han ville selge den, og Marit h0rte dessuten under byens rettsvesen da hun var fra Bakklandet. Fogden fant at han matte 236
ta omsyn til protesten, og henrettelsen matte utsettes inntil videre. Festningsarbeid ble som nevnt id0mt for st0rre forbrytelser. Fogden melder til stiftet i 1775 at Arent Jonss0n Walsethsom hadde fatt en bot pa 20 rdl. for heimebrenning, ikke hadde klart a betale mer enn 10 rdl. i 10pet av 4 mndr., og han skulle sa avsone resten ved festningsarbeid. Fogden sier at Arent var vanf0r og ikke skikket til festningsarbeid. Hans far var syk og sengeliggende, og fogden foreslar 12 dager pa vatn og bmd. J ens Andreas Lassen fra Berg hadde oppf0rt seg brutalt mot sin hustru og kanskje ogsa mot tjenestefolk. Hustruen flyttet av den grunn til by en med barn a og sendte inn klage pa mannen. Vaktmannskap ble utkommandert for a passe pa ham i heimen hans, og det ble tatt opp forh0r. Det ble fastslatt at klagen ikke var lite overdreven, fruen flyttet tilbake med barna, og det ble slutt med vaktholdet. Utgiftene til arrestlokale m. m. ble utredet av amtskassen. Amtsrevisjonen kom i 1841 med forslag om at disse utgiftene ble a svare av vedkommende kommunekasse. Saka var dmfta i Strinda herredsstyre, men fikk ikke tilslutning her. Herredsstyret fant at der var for lite grunnlag for et slik omordning. I 1840-ara var det arbeidd atskillig med sp0rsmalet arrest og straffengsel for Strinda tinglag. Likesa med vakthold som hadde vrert pa omgang, men som de na 0nsket ordnet ved a betale en viss arlig avgift. I 1843 ba formannskapet lensmann Fyhn om a arbeide ut et forslag til ordning av fengselsvesenet og vaktholdsp0rsmalet. Det forslag han kom med ble vedtatt av Strinda formannskap, men da saka gjaldt ogsa de andre kommunene i fogderiet, ble den sendt til formannskapene til uttalelse. Den 23. sept. 1843 gjorde herredstyret enstemmig vedtak om a tiltre lensmann Fyhns forslag om. bygging av fengselslokaler pa minst 6 vrerelser, og lensmannen far fullmakt til a ta opp et Ian pa 300 spd. imot garanti av kommunen. Lanet skulle betales med 10% avdrag arlig. Sp0rsmalet om arlig godtgj0ring tillensmannen for fengselsrom samt for vakthold skulle utredes av ei nemnd pa 3 medlemmer, en fra hver sokn. De skulle underhandle med lens- 237
mannen. Valgt ble: Bjorn Brurok, Ole Herjuan og kandidat L. Jenssen. Pa grunnlag av det arbeid som ble lagt fram, gjorde herredstyret den 11. november 1843 f0lgende vedtak: 1. Fra 1. januar 1844 og inn til videre tilstaes lens mann Fyhn for a overta arrestantvaktholdet en godtgj0ring av 72 ski. pro d0gn eller arlig 219 spd. Denne sum blir a dele med like bel0p pa de vaktholdspliktige bruk i tinglaget. 2. Fra samme tid og likeledes inn til videre tilstaes lensmannen f0lgende: a. For 6 eller flere arrestvrerelser med innventar, sengklrer og renhold m. V. arlig 50 spd. b. For lys og brenne arlig 35 spd. Tilsammen 85 spd. Denne summen kunne t0yes til 100 spd. om n0dvendig. Disse pengene skulle liknes ut pa matrikkelskylden, altsa mest pa dem som hadde st0rst matrikkelskyld pa garden sin. Fogden skulle kreve opp bade disse pengene og til vaktholdet. 3. Lensmannen tilpliktes uten srerskilt godtgj0relse a ta imot arrestanter fra de 0vrige tinglag i fogderiet som matte 0nskes innsatt i Strinda arrest. For hver sadan arrestant blir a betale 24 ski. pro d0gn til Strinda kommune. Disse pengene skulle f0res som inntekt pa vaktholdet, altsa til lettelse for de vaktholdspliktige bruk. Men det kunne tenkes at gardbrukerne heller ville ha den gamle vaktholdsplikten og sa slippe a betale. Det ble derfor gjort kjent ved budstikke, ved kunngj0ring fra kirkebakkene og gjennom Trondhjems Adresseavis at de vaktholdspliktige b0nder innen en fastsatt tid matte si fra om de 0nsket den nye ordninga, eller om de ville ha vakthold in natura. Av de seinere meldinger ser vi at ordninga av 11. november 1843 var gjennomf0rt med 7 arrestrom, at arrestanter fra andre tinglag ble tatt inn i Strinda arresthus, og at avgiften ble betalt inn til Strinda kommune. Det var lensmannen som hadde bygd, og arresthuset var av de beste. Prost Carlsen hadde kj0pt inn andaktsb0ker til arrestlokalene og ville ha pengene refundert av kommunen og foreslar dessuten innkj0pt b0ker for inntil 5 spd. Formannskapet nektet ikke for at det kunne vrere hensiktsmessig a kj0pe inn slike b0ker, og da srerlig bibler og nytesta- 238
menter, men slike b0ker matte i tilfelle reknes som inventar, og i det tilfelle vedkom det arrestforvareren (lensmannen), eller det matte vrere statens plikt a betale b0kene da de pala staten a s0rge for arrestantenes og straffangenes moralske forbed ring. I et hvert fall var det etter formannskapets meining kommunen uvedkommende. Saka ble sendt til justisdepartementet, og den 6. oktober 1847 hadde formannskapet srerskilt m0te fordi det av departementet var innstevnt for forlikskommisjonen. Ordf0reren fikk fullmakt til a m0te pa formannskapets vegne og innga forlik pa de vilkar som han fant mest fordelaktig for kommunen. Pa 1800 tallet begynte et planmessig arbeid for et ordnet fengselssystem for heile landet. Det var i 1815 at en begynte a samle inn til justisdepartementet opplysninger fra de ymse kanter, og i 1848 sendte departementet ut sirkulrerer til herreds styrene med foresp0rsel om det ikke var best at hvert tinglag hadde sitt fengsel med arrestrom for varetektsfanger og avdeling for straffanger. Strinda formannskap frarar dette da det ville bli for kostbart for hvert tinglag a skaffe sa mye husrom med vakthold og likesa rettslokale. Det gikk flere rundskriv fra justisdepartementet om denne saka, saledes i 1852 og 1854. Strinda hadde hatt straffengsel sammen med byen. Bortsett fra Munkholmen som heist var et forvisningssted for politiske forbrytere, rna nok Tavern nevnes som ett av de eldste fengslene i byen, og det var oppf0rt i begynnelsen av 1700 tallet. Det var herfra Gjest Bardsen i 1820 i spissen for noen andre fanger grov tunnel under jorda og kom ut omtrent der mineb0ssa na ligger. Tavern var festningsfengsel og sto under militrert oppsyn. (Slaveri). Navrerende Trondhjems kretsfengsel, avdeling C (ved Kongens gate) fikk sin fundas i 1732. I 1770 arbeidet ridder Diedrich Otto von Grambov og biskop Johan Ernst Gunnerus ut instruks og husorden for fengslet. Vi tar med her det viktigste: Fangene vekkes sa tidlig om morgenen at de kan begynne sitt arbeid presis kl. 5 og skal holde pa til kl. 8. Da er det b0nn 239
og splsmg. Der etter skal arbeidet straks holde fram til middag kl 12. Etter middag skal arbeidet senest begynne kl 1 % og vare i sammenheng til kl 7. Der etter kveldsmat og b0nn. KL 9 skal fangene ga til ro og vrerelsene bli lukket. Det matte gjennomf0res streng orden, renslighet, god ut I ufting osv. Tilsynsmannen var ansvarlig for at alt gikk som det skulle. Jens Lund ble tilsatt som kustus og tilsynsmann. Det f0rebuingsarbeid 80m var utf0rt i f0rste halvdel av 1800- tallet f0rte til resultater etter 1850. Tvangsarbeidsanstalten Vollan ble bygd i 1850-ara av Trondheim kommune og Trondhjems Sparebank. Det er en trebygning som ligger ovafor Statsarkivet. Det nye Vollan, steinbygninga, ble oppf0rt i 1863 og var S0ndre Trondhjems amtsfengsel Det ble pa den tid ei landsordning med fengslene sa hver lands del fikk sitt distriktsfengsel Fra 1904 gikk fengselsvesenet over pa statens hender. ALMENNINGER Strinda almenning eller Haukas almenning var Statsalmenning og sto under overoppsyn av stiftet. If I. forordning av 26. februar 1744 kunne de gardsbruk som ikke eide skog, fa hogge i almenningsskogen til n0dvendig bruk pa garden. Likesa kunne bureisingsfolk fa rydde og bygge seg heimer i almenningen, og just pa den tid var det atskillig sp0rsmal om jord. Men alt matte skje under kontroll av 0vrigheten. Fogden var den nrermeste tilsynshavende. Konstituert fogd Laulund melder til stiftet i 1766 om Malvik almenning at der var sa stor hogst i den at den snart ville bli aldeles 0delagt, og han ber om forholdsregler. Omtrent hver mann har nok eiendomsskog, sier han, men den ble spart, og sa gikk det utover almenningsskogen. I 1774 melder fogd S0rensen til stiftet om arrestert t0mmer som var blitt oppskaret og fjernet etter arrestasjonen. Fogden foreslar at t0mmeret ble a betale etter den pris som var satt pa det ved arrestasjonen. 240