Gadeplanskonferance Fredricia - 2015 Henning Pedersen, Kompetansesenter rus Oslo Henning.pedersen@vel.oslo.kommune.no
Arbeider på oppdrag fra helsedirektoratet Bistå til å utvikle det rusfaglige arbeidet i kommunene Forebygging/folkehelse Tidlig intervensjon Behandling og skadereduksjon Bistår bydeler og spesialisthelsetjenesten
En tjeneste for tjenestene: Bygge og formidle kompetanse Veiledning og kunnskapsspredning Systematisk utviklingsarbeid Implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Bro mellom forskning, praksis og utdanning KoRusene skal basere sin virksomhet på: Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukernes erfaringer, ønsker og behov (HOD 2015)
Oppsøkende sosialt arbeid: Videreutdanning i samarbeid med HiOA og GU Evalueringsstudier av oppsøkende arbeid (NIBR 2008) Metodebok i oppsøkende arbeid (Erdal 2006) Veiledning av oppsøkende tjenester eller prosessarbeid med kommuner SOMA nytt registreringsverktøy for oppsøkende tjenester Konferanser; Gatenær (2005-2014) Internasjonalt arbeid: Correlation network II, EXASS- net, Dynamo International, LTC Sofia
Første etablering 1969 Utredninger/ omfangsstudier 1980 1991 2004 2015 (IP) Sentrale fag/ metodebøker Gro Lie (1981,97) Haldis Hjort (1988) Børge Erdal red. (2006) Evalueringsstudier Askheim 1991 Henningsen & Gotaas 2008
400 350 300 250 200 Antall kommuner Antall ansatte 150 100 50 0 1980 1991 2004 2014
92 (102) kommuner/bydeler driver oppsøkende virksomhet. Et fåtall frivillige organisasjoner driver systematisk oppsøkende ungdomsarbeid (KB, MS) Det er omtrent 300 fulltidsstillinger i de oppsøkende tjenestene. Flere har pågående prosjekter med midlertidig prosjektmedarbeidere De ansatte 50/50 menn og kvinner medianalderen er 40 år i snitt forblir de ansatte i 4-6 år i feltarbeiderstillinger. De fleste utekontakter er organisert under helsesektoren, fulgt av kultur og barnevernsektoren i kommunen Ulike organisasjonstilknytninger Det er stor variasjon i feltet knyttet til: Utekontakttettheten i ulike regioner Mål og målgrupper i arbeidet Vekting av ulike tilnærminger Valg av arbeidsmetoder
Gjennomsnittsutekontakten har 4 ansatte Store ulikheter, US har 40, Skiptvedt og Lenvik har 1. Oslo er eneste by som har egne bydelsutekontakter i de fleste bydeler 12/15 Oppsøkende virksomhet er ikke lovpålagt og mange utekontakter opplever årlig nedleggingsdiskusjoner 38 utekontakter har inntil 2 x 100% stillinger, eller mindre. 13 kommuner har kun en medarbeider tilsatt i den oppsøkende tjenesten Utfordringer fremover: Blir mangfoldet for stort sprekker feltet? Organisatorisk, metodisk, verdimessig Manglende statlig styring og interesse? Manglende dokumentasjon økte krav om EBP? Bruk av frivillige, brukermedvirkning, samarbeid med nye aktører?
Hva er oppsøkende sosialt arbeid? 02.11.15 9
Outreach youth work Detached youth work
50 % - 41-50 % 31-40 % 21-30 % Antall tjenester fordelt etter prosentandel av arbeidstiden som brukes til oppsøkende arbeid 11-20 % 1-10 % 0 % 0 5 10 15 20 25
50 % - 41-50 % 31-40 % 21-30 % Antall tjenster fordelt etter hvor stor andel av arbeidstiden som brukes på individuelt oppfølgingsarbeid 11-20 % 1-10 % 0 % 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Annet På oppdrag fra skole/oppfølgingstjeneste På oppdrag fra barnevern/politi Henvendelser til den oppsøkende tjenesten Hvordan etableres oppfølgingsarbeidet? Flere svaralternativ er mulig. Gjennom arbeid med grupper eller aktiviteter Fra oppsøkende arbeid 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Andre Rusbehandlingsinstitusjon PPT BUP SLT/SALTO Politi Hvilke er de viktigste samarbeidspartnerne i det individuelle oppfølgingsarbeidet? Sett kun tre kryss Barnevern Familie Skole 0 20 40 60 80 100
Det unike ved utekontaktarbeid kan spissformulert oppsummeres som: På den ene siden arbeider utekontaktene oppsøkende for å skape og opprettholde kontakt med sine målgrupper, samtidig som de på den andre siden arbeider strategisk og målrettet med grupper eller enkeltindivider for å få til positive endringer i deres livsbetingelser og avslutte kontakten.
Dokumentasjon og videreutvikling av tjenesten Oppsøkende arbeid Oppfølgingsarbeid -individ -gruppe -samfunn 02.11.15 1 6
De store forestillingene og fortellingene om utekontakten kvakksalverutekontakten Studier av utekontaktvirksomheten profesjonalisering omstillingsutekontakten Metodelitteratur om oppsøkende sosialt arbeid formidlingsutekontakten
Oppsøkende arbeid et lite utforska område innen sosialt arbeid? Oppsøkende arbeid et ungt felt i utvikling? Norden i en særstilling i Europa Egen kjennskap til feltet, fra inn- og utsiden Kunnskapshull eller tause områder i fag- og metodelitteraturen? Oppfølgingsarbeidet en tatt for gitthet i feltet?
Hvordan beskriver sosialarbeidere i oppsøkende tjenester sitt oppfølgingsarbeid med unge? Gir de en eller flere fortellinger om dette? Hvordan ser de på sin rolle ovenfor de unge, sine tilnærmingsmåter og metoder? Finnes det tilnærmet konsensus om dette? Eller konkurrerer, står det strid om ulike oppfatninger?
To hoveddeler: Litteraturanalyse Empiriske studier (Henningsen og Gotaas 2008; Askheim 1991) Fag og metodelitteratur (Erdal 2006; Ander m.fl. 2005; Lie 1981, 1997; Hjort 1988) Styringsdokumenter (HOD 2008; Helsedirektoratet 2009, 2007; BLD 2009, 2007; NOU 2003:4; NOU 1981:37) Fokusgruppeintervjuer
Teori: Sosialt felt (Bourdieu, 1995) Betrakter oppsøkende arbeid som et relativt autonomt felt, egen feltspesifikk kapital gir innflytelse Kritisk diskursanalyse (Fairclough 1992, 1995) Diskurser blir forstått som språkbruk som avspeiler og former sosial praksis. Diskurser er konstituerende og blir konstituert av ytre rammer og strukturer Kombinere tekstanalyse med større sosiale analyser og makrososiologisk kunnskap
Prosessen i fokusgruppene sentrale tema Skille mellom oppsøkende og oppfølgende arbeid K: Jeg vil gjerne utfylle det i forhold til at jeg opplever det som ganske definert når vi har oppfølging med våre ungdommer, at nå er det oppfølging, nå vet ungdommene det. Flere: Ja (støtte) K: Om det da er fordi de trenger hjelp til å søke jobb eller skole eller fordi de har noen psykiske problemer de ønsker å prate om, ( ) så er det definert da når vi møter de at nå skal vi gjøre et kartleggingsarbeid her, på bakgrunn av den kontakten vi tok med deg da vi initierte samtalen for første gang. Det er et veldig skille mellom de vi kaller enkeltoppfølginger og de vi kanskje ser etter ute, men som vi ennå ikke har startet et oppfølgingsarbeid i forhold til[1].
M: ( ) men bare det at utekontakten som institusjon fungerer, har en rolle som, at vi har en voksenrolle som er annerledes enn andre voksne våre ungdom møter. Som gjør at de lettere kan forholde seg til oss enn foreldre, enn lærere K: Og når de kommer sant, vi hjelper de inn i institusjon, så kommer de ut igjen også skuffer de seg selv og familie og sosialkontor som har jobbet for at de skal Ja, så det er utrolig mye avvisning og da tenker jeg at det er viktig at det er noen som er der og som sier at det du sto faktisk i det i 3 uker, neste gang står du i det enda lenger. Og det er, nå snakker jeg selvfølgelig om de eldste, tyngste, men det er utrolig, de er i en veldig, veldig kjip situasjon, da. Og det å få bare avvisning overalt fordi du ikke greier det. Jeg trur vi, vi er gode på å være støttende og oppmuntrende for da er de langt nok nede i kjelleren som det er. Og da kan ulike instanser si at dere i Utekontakten syr puter under armene på dem og hjelper de å være lenger i, i det. Men jeg er veldig, veldig uenig.
K: Så føler jeg at vi må kvalifisere oss (ja støtte) for at ungdommen skal like oss i motsetning til NAV hvor ungdommen må kvalifisere seg for å klare å komme inn dit. Flere: Ja (latter, gjenkjenning og støtte fra mange )
Feltarbeidernes identitetskonstruksjoner 21 voksenkonstruksjoner gruppert i tre kategorier En slags foresatt: M: Ja, oppgaven vår er jo å gi råd og veiledning. Jeg holdt på å si, vi skal være hyggelige mot ungdom gå ut å være hyggelig mot ungdom og så gi dem råd og veiledning, og det er klart at mange av de rådene og de veiledningene kan av og til bli litt at vi ehh, ja vi får litt sånt foreldrerolle og grensesetting også faktisk ehh. Vi jobber tross alt med ungdom ( ) Sånn som vi snakker om dette her nå så føler jeg at vi snakker mest om eldre ungdom, som er veldig selvstendig, men vi jobber jo også med de ungdommene som ikke er så veldig selvstendig. Og som derfor er veldig usikre og som derfor gjerne vil ha råd og veiledning fra en voksen som de eventuelt lærer å stole på.
En annen voksen: M: Vi har som utekontakter muligheter til å være med på visning på boligmarkedet. Det er mange ungdommer som ikke vet hvordan de opptrer i forhold til det. Hvordan skal jeg opptre, skal jeg si navnet mitt, skal jeg si at jeg har sosial garanti skal jeg altså. Alle disse spørsmålene som kommer. Det jeg på en måte ser, er hvordan ungdom opplever seg sett, sånn som vi jobber. «Ja, kan du være med meg på visning klokka seks i kveld?» «Ja det kan jeg, skal vi møtes her halv seks da, eller, også tar vi t- banen opp? Det er sånn, en annen voksen aldri hadde sagt til meg. At han kunne bli med, med en gang. Slik at dette, det er bare et konkret eksempel da på at å få til det å vise ungdommen at han blir sett. Flere: (Mm- mm støtte)
En tydelig voksen: M: Det handler jo egentlig om det du var inne på tidligere Jørgen, det med tydelighet. Altså at man er tydelig begge veier, og ikke bare der hvor det er fordelaktig og positivt, men også der hvor vi må si at dette fungerer ikke. Vi må gjøre noe annet. Jeg har også eksempler hvor jeg har måtte ringt hjem til foreldre, og hvor jenta på 15 år har røyka hasj og skal fortelle dette hjemme og jenta griner så snørr og tårer renner og river deg omtrent i fletta for at du ikke skal ringe. Hvor man gjør det, og det er to år siden og jenta ringer meg fortsatt i dag og skal ha meg med ut på lunsj og skal ha meg med ute å spise og finne på ting og prate om ting.
Diskursene om oppfølgingsarbeidet Forebyggingsdiskursen: Oppfølgingsarbeid er hjelp gjennom å yte omsorg, støtte og påvirkning gjennom å bli en signifikant annen Formidlingsdiskursen: Oppfølgingsarbeid er hjelp gjennom å etablere kontakt og formidle utsatte unge til andre hjelpetjenester (feltets doxa) Kontrolldiskursen: Oppfølgingsarbeid er hjelp ved å føre uformell kontroll med og konfrontere unges risikoatferd. Ved behov må oppsøkerne formidle informasjon til myndighetspersoner som har formelle kontrollfunksjoner
K: Jeg tror jo for enkelte ungdommer som vi har en del med å gjøre, så er nok utekontaktene, en, de liksom finner på et eller annet vis liksom en trygg base her. Det er litt sånn rart, men altså, de finner et fotfeste knytta til utekontakten og feltarbeiderne som de ikke har hjemme, som de ikke har andre steder. Det skjer ikke for alle men for noen så blir det sånn, og det er vel kanskje noen av de vi følger litt lenger av og til ( ) Det handler veldig mye om og at vi gjerne ser de, oppmuntrer de, «så fin du er i dag!», altså det er noen tilbakemeldingene til de som mot- ideer, for de er gjerne ungdom som ikke nødvendigvis har hørt det så mye før fra voksne. Og den tror jeg er unik for oss. Det er ganske unikt altså. Den gode læreren, den finnes jo gjerne der, men det er ikke alle som har den av dem vi møter her. En god nabo, en god bestemor og sånn finnes jo gjerne der de også, men for noen så er de ikke der.
K: Dette var ikke min jobb men en kollegas. Det som er ofte utfordringen er jo at ting blir hengende, altså at ungdommen blir hengende igjen i kontakten ( ) Ok, det er en klar start, men ikke en helt klar slutt. Det var en ungdom som kom inn fordi at kjæresten hans kjenner til oss, så han var introdusert av henne. Han var rusavhengig, arbeidsledig og trengte å endre fastlege og trengte kontakt med NAV og kontaktforholdet pågikk i, ja 2 måneder. Hvor det var helt konkrete bestillinger. Klienten fulgte opp avtaler, ble fulgt til de to første møtene med lege og ulike NAV instanser, det var arbeid og det var trygd. Og ble fulgt på de første møtene, og hele tiden sagt i fra at dette er bare i startfasen og at dette greier du å følge opp selv. Og når ting var på plass så trakk vedkommende seg ut. Det vil jeg si er en god oppfølging.
M: Det er sånn at vår og nabobydelens utekontakt er de eneste som driver med urintest. Den føler vi er veldig nyttig, for at da får vi forskjellige bestillinger, alt i fra barnevernet, til foreldre og flere og flere ungdommer selv som ber om å få gå på urintest hos oss. Det er det eneste venna deres godtar for at de ikke skal ruse seg. Da vil en ting være den oppfølging vi har i selve testtidspunktene da tar vi selvfølgelig opp tema rus, men så følger vi jo og de opp ute i miljøet, vi vet hvor de ferdes, og da gjelder det ikke bare den enkeltungdommen, men oppfølging av hele miljøet denne befinner seg i, og den oppfølgingen, den fortsetter selv om kontrakten for urintest går ut.
Frivillighet i følge Kunnskapsforlagets synonymordbok (2007): av egen vilje, av seg selv, fakultativ, gjerne, selvbestemt, uten motstand og valgfri.
Kontrolldiskursen Kontrolldiskursen Formidlingsdiskursen Forebyggingsdiskursen
This research finds that, in many senses detached youth work has lost its way. It is more about meeting the needs of young people as defined by adults and policy- makers rather than as defined by young people themselves (Tiffany 2007:48).
K: Hun har tidvis vist eller uttrykt en forferdelig fortvilelse, ja, ensomhet og ja, helt sånn fortvilet over egen situasjon, og sitt eget liv. I romjula, så havna hun på sykehus, det var dobbeltsidig lungebetennelse, hun var veldig syk og noen andre på hospitset fikk henne innlagt. Jeg fulgte søsteren min på sykehuset i romjula, så jeg møtte henne, på privaten. Også, så ringte hun meg, vi har utveksla telefonnummer i løpet av høsten, og ønsker besøk på Haukeland, da skulle hun ligge der til over nyttår. Og vi, jeg jobba veldig mye i nyttårshelga og når vi jobber helg så skal vi gå oppsøkende, da skal vi dekke alle arenaer og da er vi kanskje bare to på jobb. Vi gjorde en vurdering da, at vi tar en time vekk fra gata også besøker vi henne. - Og det viste seg å være veldig lurt. Hun vart mye mer tilgjengelig etter det. Det at vi kom opp der med et blad og noe smågodt, det var utrolig, det satt hun veldig stor pris på. Og hun var, hun dro til bestemora si i perioden etter nyttår, og var avrust og ting gikk veldig bra.
Formidlingsdiskursens dominans Ulike former for oppfølgingsarbeid bør utdypes i metodelitteraturen Utforske og teoretisere forholdet mellom oppsøkende og oppfølgende arbeid Realiteter og praksis hvordan forvaltes frivillighetsprinsippet i oppsøkende arbeid? Grensearbeid feltets ytergrenser