Francois Boucher, Chinoiserie, 1750 Krasjkurs i kunsthistorie 11. 15. juni
Velkommen til krasjkurs! I samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum har Nansenskolen igjen gleden av å tilby et krasjkurs i kunsthistorie, denne gang med nedslag også i det moderne. I løpet av fem forsommerdager vil vi con amore fokusere på de viktigste kunsthistoriske epokene fra barokk til postmodernisme, på billedkunst i tiden fra omkring 1600 til sent i det 20.århundret. Nansenskolen byr uka igjennom på foredrag om europeisk kunst fra begynnende opplysningstid til de villeste eksperimenter i første halvdel av 1900-tallet. Du vil bli ledet igjennom noen av de sentrale motivene i barokk, rokokko, nyklassisisme, romantikk, impresjonisme, fauvisme og ekspresjonisme, før vi ender i det kubistiske. Foredragene vil være bygget opp omkring utvalgte, interessante kunstnerne, og ta utgangspunkt i musikk fra epoken. På Kunstmuseet vil fokus ligge hos norske kunstnere. Utgangspunktet blir tatt hos norske malere i Paris på 1920-tallet, deretter vil det handle om abstrakt maleri før det ender i postmodernistisk eksperimentering. Møtet med norsk kunst vil skje på Kunstmuseet, hvor det om ettermiddagene gis foredrag og omvisninger i den flotte samlingen. Det vil også bli tid til ren hygge. God mat og drikke, et teselskap på Nansenskolen, samtaler over kaffe og kake. Kåseri ved Inge Eidsvåg, og kunstsamtale mellom Tarald Wassvik og Unn Irene Aasdalen om hvordan nåtidskunsten henter inspirasjon fra kunsthistorien. Medvirkende Unn Irene Aasdalen, filosofihistoriker og rektor ved Nansenskolen Svein Olav Hoff, kunsthistoriker og seniorrådgiver ved Lillehammer kunstmuseum Else Marie Lingaas, idéhistoriker og inspektør ved Nansenskolen Cecilie Skeide, kunsthistoriker og kunstfaglig leder ved Lillehammer kunstmuseum Inge Eidsvåg, forfatter og foredragsholder, tidligere lærer og rektor ved Nansenskolen Janeke Meyer Utne, kunsthistoriker og konservator ved Lillehammer kunstmuseum Tarald Johan Wassvik, billedkunstner og lærer i visuell kunst ved Nansenskolen
Program Program som foregår på kunstmuseet er merket «Kunstmuseet» Mandag 11. juni 11.00-12.00 Innsjekking på Nansenskolen 12.00 Velkomst i storsalen på Nansenskolen ved rektor Unn Irene Aasdalen 13.00-14.00 Lunsj 14.30-16.00 BAROKKENS OVERDÅDIGHET Barokkens kunst kjennetegnes av det dynamiske og det dramatiske, noe som gjør den til et kjærkomment redskap for iscenesettelse av makt både for kirken og enevoldskongen. I Versailles bygger Ludvig 14. et barokk-palass av hittil ukjent overdådighet, samtidig som han lar seg portrettere i tilsvarende storslagenhet. I Flandern preger Peter Paul Rubens barokkmaleriet med energi og strålende fargebruk, mens Diego Velázquez trekker spansk gullalderkunst i en sober og utsøkt detaljrik retning. Foredrag ved Else Marie Lingaas 16.00 Ettermiddagskaffe Velazquez, Infantinne Margarita 1659 16.30-18.00 ROKOKKOENS SENSUALITET Rokokkoen bestreber seg på illusjon. Malerier viser lek og flørt, lyse havescener og stor sensualitet. Man svermet for Østen. Barokkens tyngde skifter for rokokkoens letthet, og midt i det teatralske og lattermilde får fornuften nytt fotfeste. I København finner vi Amalienborg, Marmorbroen og De kongelige ridebaner, noen av den europeiske rokokkoens fineste bygningsanlegg, tegnet av Nicolaj Eigtved. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen 19.00-20.00 Middag
Tirsdag 12. juni 09.30-11.00 NYKLASSISISMENS ENKELHET Opplysningstidens ideer om fornuft og orden preger både kunst og arkitektur, og i skyggen av den franske revolusjon henter nyklassisismen inspirasjon og idealer fra gresk og romersk antikk. Jacques-Louis David lar forenkling og geometrisk oppbygning forene antikke fortellinger med samtidens hendelser, og Antonio Canova gir sine skulpturer et uttrykk av stilisert idealisme. V/ Else Marie Lingaas David, Madame Recamier 1800 11.00-11.30 Kaffepause 11.30-13.00 NATURENS UENDELIGHET - tysk og engelsk romantikk v/else M. Lingaas Turner, Snow-Storm Steam-Boat off a Harbour s Mouth 1842 13.00-14.00 Lunsj på Nansenskolen Romantikken fortsetter nyklassisismens alvor, og preges av inderliggjøring og en særlig interesse for naturen i alle dens fasetter. John Constable maler det engelske landskapet i store, følelsesmessige formater, mens William Turner fanger det sublime i dramatiske scener fra havet. I Tyskland formidler Caspar David Friedrich menneskets grunnleggende ensomhet i møtet med den storslagne naturen. 14.30-16.00 PARISERNE (1920-tallet). Foredrag ved Svein Olav Hoff. Kunstmuseet 19.00-20.00 Middag
Onsdag 14. juni 09.30-11.00 IMPRESJONISMENS ØYEBLIKKSLETTHET Med impresjonismen bryter kunstnerne med kunstens tidligere etablerte sannheter. Monets vekt på øyeblikkets sanseinntrykk og lys, hans dvelen ved de samme motiver under ulike vær- og lysforhold åpnet for et helt nytt kunstuttrykk. En av de mest feirede franske impresjonistene var Berthe Morisot. At hun var kvinne, gjorde det umulig for henne å male dansesalonger, barer og bordeller; motiver de andre impresjonistene ble kjent (og beryktet) for. I stedet gikk hun sin egen vei, og skildret det nære livet med uovertruffen virtuositet. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen 11.00 Kaffepause Berthe Morisot, Vuggen 1872 11.30-12.30 FAUVISMENS EVENTYRLIGHET André Derain, Waterloo Bridge 1906 Den første av det 20. århundrets eksperimenterende kunstretninger var de ville, fauvistene. Her ble vekten lagt på individualitet, intuisjon og farger. Fargene skulle tegne en struktur og en stemning i bildene, snarere enn å representere den naturlige verden. André Derain og Henri Matisse var begge fauvister, men hadde helt forskjellig tilgang til maleriet. Der Matisse interesserte seg for store mytologiske motiver og arkadiske
landskaper skildret i eksotiske farger, interesserte Derain seg for lys. Bildene hans skaper maksimal intensitet ved kontrasterende farger. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen 13.00-14.00 Lunsj 14.30-16.00 ABSTRAKT KUNST Foredrag ved Cecilie Skeide. Kunstmuseet 19.00-20.00 Middag Torsdag 14. juni 09.30-11.00 EKSPRESJONISMENS DISHARMONI Ekspresjonismens kunst er preget av en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden, der kunstnerens eget følelsesliv fordrer frihet fra tvang og konvensjoner. Affektenes påvirkning på menneskets erfaring av verden viser seg i Vincent van Goghs forvridde landskaper og Edvard Munchs uortodokse fargebruk. Hos Oskar Kokoschka fanges barnets følsomhet gjennom bruddet med maleriets matematiske oppbygning, mens ekspresjonistenes sans for det eksperimentelle fullendes i Vasilij Kandinskijs uttrykksfulle abstraksjoner. Foredrag ved Else Marie Lingaas Kandinskij, Komposisjon IV 1911
11.00 Kaffepause 11.30-12.30 KUBISMENS ABSOLUTTE BEGYNNELSE Kunsthistorien kan bygges opp som en rekke av epoker, hvor den ene bryter med den neste. Svært sjelden er det snakk om begynnelser uten bånd til det foregående, men et unntak kan kanskje gjøres for kubismen. Da Picasso i 1907 fullførte Frøknene i Avignon, brøt det med alt vedtatt. Picassos søken etter å avdekke opprinnelig livskraft hentet inspirasjon fra assyriske steinrelieffer, greske antikke gravrelieffer og afrikanske masker, men ingen hadde sett noe lignende. Sammen med Georges Braques skapte Picasso en revolusjon i kunsten, og den første abstrakte kunstretning. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen 13.00-14.00 Lunsj på Nansenskolen Picasso, Frøknene i Avignon 1907 14.30-16.00 POST-MODERNISME Foredrag ved Janeke Meyer Utne. Kunstmuseet 19.00-20.00 Avslutningsmiddag Fredag 15. juni 10.00 KUNSTHISTORIEN I NÅTIDEN. Samtale mellom Tarald Wassvik og Unn Irene Aasdalen om Jutta Koether, Post Punk og hennes bruk av barokkens formspråk og Poussins Pyramus og Thisbe 11.00 Kaffepause 11.30 OM DET VI SER, TROR VI SER OG ALDRI HAR SETT Kåseri ved Inge Eidsvåg 12.00 Avslutning i plenum 13.00 Lunsj på Nansenskolen og farvel
Påmelding På Nansenskolens hjemmesider www.nansenskolen.no/kurs/ Pris Kursavgift med lunsjer og avslutningsmiddag: 3.700, Kursavgift med kost og losji: 5.650, Adresse: Nansenskolen, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2, 2609 Lillehammer Nettside: www.nansenskolen.no E-post: administrasjon@nansenskolen.no Telefon: 61 26 54 00