Stopp spillet Informasjonsrapport med regnskap 2012

Stopp spillet Informasjonsrapport med regnskap 2012

Utgitt av: Publish What You Pay Norge Utgivelsesår: 2013 Utgivelsessted: Oslo, Norge Forsidefoto: Shutterstock Trykk: Copycat 2 Publish What You Pay Norge

Innhold Hva er problemet?..................................................................... 6 Hva gjør PWYP Norge?... 12 Kunnskapsproduksjon... 12 Samarbeid med sivilt samfunn i Sør... 19 Informasjonsarbeid... 27 Organisasjonsstruktur og styring... 36 Nøkkeltall 2012... 40 Publish What You Pay Norge 3

Forord Det er et grunnleggende prinsipp at et lands naturressurser tilhører befolkningen. Åpenhet om pengestrømmene fra utvinning av naturressurser burde derfor være en selvfølge. I dag er det likevel bare innad i de flernasjonale selskapene og blant tilretteleggere, som revisorer og advokater som selskapene bruker, at det finnes oversikt over pengestrømmene. Med den innsikten selskapene eksklusivt sitter på og de juridiske, økonomiske og revisjonstekniske ressursene de har tilgang til, kan de benytte ulike finansielle mekanismer, gjemt bak lag av hemmelighold, for å flytte profitt globalt, minimere både skatt og investorutbytte, og bygge enorme finansielle muskler. De selskapene som bedriver mest finansiell akrobatikk gir oftest minst tilbake til samfunnene ressursene hentes ut fra. De vokser seg ofte sterkest, på bekostning av dem som ikke ønsker å drive på denne måten. Dette får dramatiske konsekvenser for hvordan markedet fungerer, og ikke minst for fordeling av makt og rikdom i verden. I 2010 mistet utviklingsland 859 milliarder dollar på grunn av kapitalflukt, og problemet er økende 1. I Afrika er det naturressursrike land som Nigeria, Egypt, Algerie og Sør-Afrika som har tapt mest 2. Hemmelighold i olje-, gass- og gruvesektoren hindrer utvikling for ressursrike land over hele verden. Vestlige, demokratiske samfunn er heller ikke skånet fra de skadelige konsekvensene av globalt finansielt hemmelighold og den oppbyggede finansielle sårbarheten den medfører. Det har finanskrisen de seneste årene ettertrykkelig vist. De siste årene har det vokst fram en global bevissthet omkring disse problemstillingene, og sivilt samfunn i Nord og Sør har satt åpenhet på agendaen. I Publish What You Pay har over 650 organisasjoner fra over 70 land organisert seg i et globalt nettverk for å påvirke de institusjonene og den politikken som muliggjør korrupsjon og kapitalflukt. Dette globale nettverket åpner for nye typer samarbeid på tvers av landegrenser, tid og rom. Flere gamle skiller mellom Sør og Nord viskes i dag ut fordi vi ser at vi blir rammet av de samme problemene. Det at vi arbeider i et globalt nettverk er også et uttrykk for at det finansielle hemmeligholdet vi arbeider med, og ikke minst de skadelige effektene det fører med seg, virkelig er av global karakter. Vi står altså overfor et spesialområde innenfor det sivile samfunnet der en politisk kampanje er kombinert med dyp spesialkunnskap, og mobilisert i en verdensomspennende koalisjon. Publish What You Pay-nettverket har utviklet seg til å bli en gigantisk kompetanse- og erfaringsbase på et særskilt og spesialisert tema. Kraften til å forandre hentes ofte fra evnen til å redefinere, reformulere og produsere ny kunnskap, og sette kunnskap i nye sammenhenger, gjerne på tvers av landegrenser. Sivilt samfunn i land i Sør ser korrupsjon som et enormt hinder for utvikling, og det er de samme hemmeligholdsmekanismene som tillater kapitalflukt, som også gjør det mulig for korrupte statsledere å gjemme unna fellesskapets midler. 1 Global Financial Integrity, Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2001-2010, http://iff.gfintegrity.org/iff2012/2012report.html 2 Global Financial Integrity, Illicit Financial Flows from Africa: Hidden Resource for Development, http://www.gfintegrity.org/content/view/300/154/ Samtidig som hemmeligholdet rammer økonomiene i land i Sør hardest, er det i Nord at standardene for hvilken åpenhet som skal gjelde, og som får konsekvenser globalt, blir bestemt. Sivilsamfunnet har liten tilgang til beslutningstakerne, og sivilsamfunnet i Sør har enda mindre tilgang til aktører og oversikt over sammenhenger som finner sted i Nord, enn det sivilt samfunn i Nord har. I 2012 ønsket Publish What You Pay Norge å gjøre noe med dette, ved å rette søkelys mot interessentene og mot dem som legger til rette for finansielt hemmelighold. Det gjorde 4 Publish What You Pay Norge

vi gjennom den internasjonale, tverrfaglige konferansen Financial secrecy, society and vested interests, som samlet deltakere fra Nord og Sør; fra akademia, sivilsamfunn, privat sektor og offentlig sektor, til tre dagers diskusjon og kunnskapsutveksling. I arbeidet med konferansen samlet vi alle våre krefter på tre programområder: kunnskapsproduksjon, samarbeid med sivilsamfunn fra Sør og informasjonsarbeid. Det viste seg å være et godt valg! Det viste seg å være en enorm etterspørsel i media etter nettopp denne typen informasjon. PWYP Norge lanserte også politikkforslaget utvidet land-for-land-rapportering i 2012, som vi også kaller Åpenhetsloven. Det fikk vidtrekkende oppmerksomhet både i Norge og i EU. PWYP Norge gikk med sitt forslag ut over minimumsversjonen som er knyttet til åpenhet om skattebetalinger per land, og som er lovpålagt i USA og på trappene til å bli lovpålagt i EU. PWYP Norge viste med politikkforslaget Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering at opplysninger om skattebetalinger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Opplysninger om skattebetalinger, isolert sett, blir nemlig relativt meningsløst når man ikke kan relatere tallet til noe som helst. For å vite om selskaper betaler det de skal i skatt, er det nødvendig å ha nøkkeltall om produksjon, inntekt, investeringer og kostnader i tillegg til skatt. Vi kalte det en utvidet land-for-land-rapportering, fordi det innebærer utvidede krav sammenlignet med minimumsversjonen av land-for-land-rapportering. Samtidig er utvidet land-for-land-rapportering, slik som PWYP Norge foreslår, nær kostnadsfritt å innføre fordi selskapene har disse ikke-sensitive tallene lett tilgjengelig i sine reviderte regnskaper. Informasjonen er dermed knyttet til regnskapet, noe som er et helt sentralt premiss. Utvidet land-for-land-rapportering vil vise hvor kapitalen faktisk er (og hvor mye et land taper). Utvidet land-for-land-rapportering er enkelt og kostnadseffektivt å innføre, og det er det eneste konkrete rappporteringsforslaget på bordet som er egnet til å synliggjøre både korrupsjon og kapitalflukt i utvinningsindustrien. PWYP Norge mener at dette er viktig fordi den største skattelekkasjen skjer før selskapet kommer i skatteposisjon. I løpet av 2012 ville PYWP Norge blåse høyt i fløyta og varsle om hva som skjer, hvem som har hvilke interesser, og at det finnes løsningsforslag for å stoppe det finansielle spillet som foregår i den internasjonale utvinningsindustrien. I arbeidet med konferansen samlet vi alle våre krefter på tre programområder: kunnskapsproduksjon, samarbeid med sivilsamfunn fra Sør og informasjonsarbeid. Det viste seg å være et godt valg! Ved å gjennomføre konferansen Financial secrecy, society and vested interests og lansere politikkforslaget om utvidet land-for-land-rapportering kunne vi se at problembeskrivelsene og løsningsforslagene våre nådde fram til politiske diskusjoner og debatt. Finansielt hemmelighold er ikke et lett tema å arbeide med. Men, det nytter! Denne rapporten forteller litt mer om det. Oslo, juni 2013 Med alle gode ønsker Mona Thowsen Generalsekretær Frian Aarsnes Styreleder Publish What You Pay Norge 5

Hva er problemet? Det er paradoksalt at to tredjedeler av verdens fattige bor i land som er rike på olje, gass og mineraler. Hvert år går disse ressursrike landene glipp av enorme skatteinntekter fra utvinningssektoren; inntekter som skulle økt verdiene som fellesskapet skal dele, og som har potensiale til å løfte de fattigste ut av fattigdommen og bidra til bærekraftig utvikling. Det er paradoksalt at to tredjedeler av verdens fattige bor i land som er rike på olje, gass og mineraler. Denne økonomiske tappingen skjer gjennom et globalt finansielt system som gjør det mulig for flernasjonale selskaper å flytte profitt fra land der ressursene tas ut og over til jurisdiksjoner hvor denne profitten ikke blir beskattet. Global Financial Integrity har estimert at for hver krone som gis i bistand til utviklingsland, tappes ti kroner tilbake i form av ulovlig kapitalflyt. Samtidig er ikke dette et problem som kun rammer utviklingsland. Finansielt hemmelighold er til hinder for samfunnsutvikling i både Sør og Nord. Det rammer bare utviklingsland så utrolig mye hardere. Utvinningsselskaper som opererer på tvers av landegrenser og har kontorer og underselskaper over hele verden, kan i dag dra nytte av en rekke mekanismer som hindrer at noen utenfra får innsyn i deres finansielle informasjon. De flernasjonale selskapene blir godt hjulpet av mektige støttespillere i advokat- og revisorbransjen, hvor mange har sine egne økonomiske interesser knyttet til industrien rundt såkalt skatteplanlegging. Gjennom vårt arbeid for finansiell åpenhet observerer vi en rekke viktige hemmeligholdsmekanismer som virker sammen på en måte som både er systematisk og som er ødeleggende for de samfunn som ønsker åpenhet og demokrati. Dette var det viktig for oss å sette fokus på gjennom 2012. Nettopp dette, hvordan ulike sekretessemekanismer virker sammen, ble derfor beskrevet nærmere i en artikkelserie utgitt av Utenriksdepartementet som et ledd i Dialogprosjektet kapital for utvikling. PWYP Norge bidro med artikkelen Utvinningsindustrien og de sju sekretessemekanismene Hvorfor vi trenger en land for land rapportering. Artikkelen ble publisert i januar 2012, og vi gjengir litt av innholdet under her. Det har også sammenheng med hvilke tema vi satte fokus på under konferansen Financial secrecy, society and vested interests. Lite informative regnskapsregler Standardene for åpenhet i utvinningsselskapene blir utarbeidet av en liten gruppe eksperter fra finanssektoren i den halvprivate Londonbaserte stiftelsen IASB (International Accounting Standards Board). IASB karakteriseres av at aktiviteten ikke er basert på et mandat fra nasjonale myndigheter eller internasjonale lover, og de er ikke underlagt noen form for offentlig innsyn. Det er heller ingen klare strukturer som kan holde IASB ansvarlig. Likevel har stiftelsen makt til å utarbeide standarder og regler som har store økonomiske konsekvenser i det globale markedet. Over 60 prosent av finansieringen til IASB kom i 2007 fra de fire store revisjons- og regnskapsselskapene (KPMG, PwC, Deloitte og Ernst & Young) og britisk-amerikanske interessenter. Deres ansatte er tilstede i de fleste sekretessejurisdiksjoner og tilret- 6 Publish What You Pay Norge

telegger for de fleste finansielle tjenestene utvinningsindustrien benytter seg av. De driver også lobbyvirksomhet på vegne av utvinningsselskapene. De samme revisjonsselskapene har i tillegg høy grad av representasjon i styrer og komiteer i IASB. Statene har, med andre ord, delegert definisjonsmakten for nivået på åpenhet som skal gjelde ved handel av ikke-fornybare og begrensede ressurser, og som det pågår en intens global maktkamp om, til en privat institusjon som selv har økonomiske interesser i det markedet det skal regulere. IASB er blitt beskyldt for å adoptere posisjonen fra revisjonsselskapene når de utvikler standarder, og ikke investorenes interesser som er nedfelt i statuttene 3. Da Publish What You Pay i 2010 la fram forslag om land-for-land-rapportering for utvinningsindustrien 4, ble det behandlet av IASB, som kun ville anse at kapitaltilbydere er brukere av finansiell informasjon Det første laget med sekretesse for utvinningsselskaper som vil unngå beskatning er at det er revisjonsselskapene med sin profittlogikk og tusenvis av ansatte i alle verdens land som sitter med hånden på rattet og definerer utviklingen i verden for standardene for hva selskapene skal være åpne på og ikke. Intensiv bruk av strengt lukkede jurisdiksjoner (skatteparadiser) Enhver stat kan selv suverent velge hvilke regler som skal gjelde innenfor egen jurisdiksjon, for eget næringsliv og for egne borgere, med unntak av gjeldende overnasjonale regler i FN, WTO, EU og så videre. Skatteparadiser har en helt annen ordning. De tilbyr lovstrukturer som er spesialdesignet for å tilsløre informasjon om aktiviteter og eierforhold som utelukkende berører andre stater. Over 60 prosent av finansieringen til IASB kom i 2007 fra de fire store revisjons- og regnskapsselskapene (KPMG, PwC, Deloitte og Ernst & Young) og britisk-amerikanske interessenter. Betegnelsen skatteparadis er misvisende fordi den antyder at enkelte land har et konkurransefortrinn når det gjelder skattenivået. Dette er ikke utøvelse av selvråderett, men inngripen i andre lands selvråderett. Strukturene gir incitamenter til korrupsjon og kriminalitet i andre land. 5 Hemmelighold/sekretesse betyr noe mer enn taushetsplikten som påhviler ansatte i økonomiske virksomheter som drives i skatteparadiser, for eksempel ansatte i banker, tilretteleggere, servicetilbydere osv. Særlig viktige er selskaps- og trustlovgivningene som inneholder en rekke friheter som kun er egnet til å hindre innsyn og sikre anonymitet i de stater som påføres skadevirkningene, herunder industrilandene. Et fellestrekk for lovgivningen i sekretesseland er at de ikke har et informativt offentlig selskapsregister (tilsvarende Brønnøysundregisteret). Det er ingen eller svært begrenset regnskapsplikt, ingen oppbevaringsplikt, ingen revisjonsplikt, ingen plikt til å opplyse hvem som er reelle eiere. Nytten av innsyn om man får det er derfor ofte svært beskjeden. Videre er det vid adgang til å bruke stråmenn i sentrale selskapsorganer eller som aksjonærer. Det betyr at tilgangen til informasjon er svært begrenset for tredjepart. 6 De store revisjonsselskapene har som regel egne datterselskaper i sekretessejurisdiksjoner, og tilbyr tjenester til utvinningsselskapene. En del av tjenestene er å tilby transaksjonsløsninger i form av gjennomstrømningsopplegg, sirkeltransaksjoner eller omveistransaksjoner 3 Ryan et. al. (1999, s. 177) 4 Høringsnotatet er på 184 sider, PWYPs innspill blir diskutert i kapittel 6. Høringen ble publisert 4. April 2010 og var åpent for innspill itl 30. Juli 2010: http:// www.iasb.org/nr/rdonlyres/735f0cfc-2f50-43d3- B5A1-0D62EB5DDB99/0/DPExtractiveActivitiesApr10.pdf. Et sammendrag viser målsettingen med diskusjonsnotatet: http://www.iasb.org/nr/rdonlyres/ FB0CAA0D-92E14F31-98B2-DF2C8957D15C/0/ IASB_Snapshop_Aprilv7.pdf 5 Schjelderup, Guttorm (2011), Secrecy Jurisdictions, http://www.esop.uio.no/events/2001/schjelderup.pdf 6 Schjelderup, Guttorm (2011), Secrecy Jurisdictions, http://www.esop.uio.no/events/2001/schjelderup.pdf Publish What You Pay Norge 7

via selskaper i skatteparadiser som har svært lite eller ikke noe forretningsmessig innhold, og forutsetningsvis heller ikke skal ha noen lokale aktiviteter ( exempted companies ). Derimot forventes det at slike selskap skal aksepteres av andre stater, hvor det skal legges til grunn at selskapene har aktiviteter eller et forretningsmessig innhold. Dette handler ikke om sekretessejurisdiksjonenes selvråderett eller om en konkurranse i å tilby lavest mulig skatt. Dette handler om at sekretessejurisdiksjonene sørger for å skjule informasjon der eierne bor eller har sine forpliktelser. Sekretessejurisdiksjonene tilbyr anonymitet slik at det i praksis skal bli umulig å vite hvem som gjør noe på vegne av hvem. Kjernen i problemet er at slike innretninger ikke har noen virkninger lokalt for dem som bor der; de har kun virkninger for dem som ikke bor der og som driver virksomhet i andre stater. I rapporten Piping Profits framgår det at ti av verdens mektigste utvinningsselskaper bruker minst 6038 underselskaper og at 2038 av disse, eller omtrent 1/3, er plassert i sekretessejurisdiksjoner som Delaware, Nederland, Cayman Islands, Sveits, Luxembourg, City of London og andre steder som tilbyr hemmelighold 7....utfordringen med fiksjonstransaksjonene er nettopp at de ligger utenfor ethvert innsyn Sekretessejurisdiksjonene legger til rette for at kapital som burde tilfalt kildelandet (det landet der verdiene skapes, ofte utviklingsland), eller hjemlandet (det landet der selskapet har sitt hovedkontor eller eierne bor, ofte industriland), blir plassert i jurisdiksjoner uten innsyn. Problemet er at dette er lovlig og akseptert, selv om konsekvensene er svært ødeleggende for det globale markedet. Fiksjonsindustrien Fiksjonsindustrien er et begrep som benyttes om tilretteleggingen av interne transaksjoner innenfor de store, globalt operative konsernene. Interntransaksjoner er helt vanlig og helt lovlig. Men, dersom det lages kunstige transaksjonsruter med lite eller intet innhold utover skattevirkningen, er formålet ofte å utmanøvrere skatteplikten i kildestaten eller hjemstaten. Kreative og uoversiktlige arrangementer som inkluderer flere jurisdiksjoner og komplekse transaksjoner blir av utvinningsselskapene og revisjonsselskapene ofte ansett som god skatteplanlegging gjennom det tilslørende ordet treaty shopping 8. Treaty shopping er teknisk sett lov, men fordi det ofte inngår i en kjede av fiksjonstransaksjoner må det opplyses til ligningsmyndighetene hvilke forretningsbehov som ligger under. Selv om bruk av selskaps- og truststrukturer i slike jurisdiksjoner teknisk sett er lov, kan de være innrettet slik at kilde- eller hjemstatene ikke på noen måte vil akseptere de skattefrie virkningene bruken av skatteparadisene er tiltenkt. 7 www.pwyp.no/pipingprofits 8 Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/du/dok/nouer/2009/nou-2009-19/4.html?id=571741 og Zimmer, Fredrik (2003), Internasjonal inntektsskatt, 3. utg., s. 60, Universitetsforlaget Men, utfordringen med fiksjonstransaksjonene er nettopp at de ligger utenfor ethvert innsyn. Omverdenen vil i mangel på innsyn ikke vite om det er snakk om reelle transaksjoner eller transaksjoner med fiktivt innhold som bare er egnet til å unndra inntekter fra beskatning. Et lite gjennomsiktig globalt marked er et stort problem for alle land. Enkelte forhold bidrar til å forsterke problemene med å komme hemmeligholdet til livs. Et problem er at flere av statene som er medlemmer i EU og OECD selv tilbyr hemmelighold og virker å ha liten interesse i å avvikle det. En annen utfordring er økt global integrasjon og utviklingen av et stort og globalt uregulert finansmarked, der sekretessejurisdiksjonene og fiksjonsindustrien får en særlig stor frihet til å videreutvikle hemmeligholdet. 8 Publish What You Pay Norge

Revisjonsfirmaene, advokater og andre rådgivergrupper opererer ofte i direkte samråd med skatteavdelingene i morselskapet og over hodet på dem som utgjør ledelsen eller styret i holdingselskapene. De som avgjør hvordan transaksjonsmønsteret skal settes opp for å oppnå de ønskede virkningene er revisjons- og advokatavdelingene og de globale skatteavdelingene i selskapene. Utvinningsselskapene skjønnmaler ofte sin rolle og gjør et poeng av at de bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser, og at de betaler skatt. Problemet er at verdiene ofte forsvinner inn i lukkede strukturer før de blir gjort til gjenstand for skattlegging. Samtidig skyver disse selskapene foran seg skattebetalinger fra ansatte for å vise hvor stor samfunnsnytte de står for. Dette er imidlertid kun et skuespill for å få fokus bort fra de enorme verdiene som flyttes ubeskattet over landegrenser. Advokatprivilegiet Taushetsplikten som en advokat skal forvalte på vegne av sin klient blir sett på som et gode i samfunnet, men taushetsplikten har også en annen og uintendert side. Advokatenes klientkonfidensialitet er en særdeles effektiv sekretessemekanisme som utvinningsselskapene benytter seg av for å hindre innsyn. Dette blir ofte først synlig i rettsprosesser og krav om innsyn fra det offentlige. Selskapene kan påberope seg klientkonfidensialitet for å beskytte seg mot innsyn i aktiviteter og disposisjoner i transaksjoner, transaksjonsruter og selskapskonstruksjoner. Advokatene kan på sin side påberope seg klientkonfidensialitet for å hindre innsyn i hva de har vært med på. Hensikten med taushetsplikten er god, og ble utviklet for å verne om tillitsforholdet mellom en sakfører og hans klient, ikke for å verne om en rett til å gjøre hemmelige transaksjoner for dem som har råd til å bruke advokater. Advokatene kan på sin side få store personlige inntekter ved å tilrettelegge for transaksjoner. Offentligheten har i praksis få muligheter til innsyn i selskapene fordi de blir blokkert av innsynshindre som sekretessejurisdiksjoner og advokaters taushetsplikt. Utvinningsselskapene har totalt sett tusenvis av advokater i arbeid og de har oppmagasinert økonomisk makt som gir dem anledning til å kjøre store, langvarige og kostbare rettssaker for å verne om taushetsprivilegiet. I praksis sikrer utvinningsselskapene seg immunitet ved bruk av advokater. Midlene de benytter til å betale tilretteleggerne er imidlertid ikke selskapenes egne midler, det er midler som forvaltes på vegne av investorer og selskapene gir ikke den nødvendige åpenheten tilbake til investorene for at disse skal kunne følge med på hva selskapet gjør. Menneskerettighetene Selskapene har altså beskyttelse mot innsyn gjennom regnskapsregler, bruk av sekretessejurisdiksjoner og påberopelse av advokaters taushetsplikt. I tillegg til dette ser vi at også menneskeretten utvikler seg på en måte som gir selskapene et svært uventet vern mot innsyn. Norske oljeselskaper kan nå, ifølge en dom i norsk høyesterett, få menneskerettslig selvinkrimineringsvern, som hindrer at det offentlige skal få innsyn i regnskapsbøkene deres 9. Samtidig skyver disse selskapene foran seg skattebetalinger fra ansatte for å vise hvor stor samfunnsnytte de står for. Dette er imidlertid kun et skuespill for å få fokus bort fra de enorme verdiene som flyttes ubeskattet over landegrenser. 9 http://www.domstol.no/no/enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser-2011/avdeling/straffesaker/sporsmalet-om-juridiske-personer-kan-paberope-seg-forbudet-mot-selvinkriminering-etter-emk1/ Publish What You Pay Norge 9

Høyesterett har bestemt at selskapenes selvinkrimineringsvern hindrer tvungen utlevering av saldobalanse, spesifisert hovedbok og fullstendig reskonto til politiet. Det at menneskerettighetene skal beskytte oljeselskaper mot innsyn fra offentligheten virker uforståelig for vanlige mennesker, i lys av den historiske intensjonen. 10 Lippman, Walter (1922), Public opinion 11 http://www.domstol.no/no/enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser-2011/avdeling/straffesaker/sporsmalet-om-juridiske-personer-kan-paberope-seg-forbudet-mot-selvinkriminering-etter-emk1/ 12 Baumberger, Berit E. og Slaatta, Norsk oljejournalistikk Statoils utenlandsvirksomhet som trans-nasjonalt nyhetsbeite, Norsk Medietidsskrift 01/2011 Den historiske bakgrunnen for utviklingen av menneskerettighetene var de grufulle overgrepene under annen verdenskrig, nazistenes forfølgelse av jødene og behovet for å beskytte individet. Det at menneskerettighetene skal beskytte oljeselskaper mot innsyn fra offentligheten virker uforståelig for vanlige mennesker, i lys av den historiske intensjonen. Og, når beskyttelsen av selskapene videreføres til utviklingslandene blir de negative effektene enda mer fremtredende. I Høyesteretts avgjørelse er det ingen konsekvenstenkning eller balanserte avveininger mellom selskapenes interesser og virkningene for de som trenger menneskeretten mest. Rettskildemetoden oppfordrer kanskje ikke til det. Men det er grunn til å stille grunnleggende spørsmål om menneskerettsutviklingen er tjent med utviklingen gjennom ad hoc-avgjørelser, hvor helhets- og konsekvensbetraktninger har liten eller ingen plass. Kontroll av medias muligheter for innsyn Mediene er kanskje det viktigste leddet mellom det som foregår i verden og det vi oppfatter at skjer. De sakene media ikke tar opp blir marginalisert i samfunnsdebatten 10. Den økonomiske globaliseringen påvirker også media og journalistikk. Selskaper og operasjoner er gjerne langt unna, og oppdelingen av selskaper i tusenvis av underselskaper sørger for en enorm kompleksitet og avstand til informasjon og kilder. Journalistikken spiller en spesiell rolle som formidler av det internasjonale og det nasjonale, og som vokter for demokratiet. Heldigvis avslører journalister med jevne mellomrom samrøre som viser hvor mektig utvinningsindustrien er, men med de lagene av lukkethet som eksisterer, er det ikke rart at det er stor mangel på kunnskap og oversikt om hva som egentlig foregår. Utvinningsselskapene forsøker ofte å framstille det som et overgrep når offentligheten søker innsyn, som dommen i norsk Høyesterett, da 15 norske oljeselskaper brukte rettsapparatet til å få vern under menneskeretten mot innsyn, viste 11. Media er trent i å holde makthaverne ansvarlig, men oppmerksomheten er ofte rettet mot myndighetene og ikke selskapene. Her ligger det et spenningsfelt. Det kan synes som om mediedekningen har vært mer opptatt av politiske aspekter, på bekostning av det økonomiske eller det juridiske 12. Selskapene har profesjonelt tilrettelagte, begrensede og gjennomtenkte filtre som en journalist må forholde seg til. Store informasjonsavdelinger, med mye større ressurser enn det journalistene har til disposisjon, har som oppgave å få innflytelse over innholdsproduksjonen i mediene, påvirke hva mediene tar opp og hvordan det presenteres, skjerme fagpersoner og ledere mot at journalister eller andre får direkte kontakt, sikkerhetssjekke journalister og andre som forsøker å ta kontakt og å forhandle i offentligheten om konstruksjonen av saker og kontroll av tolkninger, fakta, utsagn og kunnskap. Det setter journalister i en svakere posisjon når de først får tilgang til kilder. Kriminalisering av sosiale protester Utvinning av naturressurser fører med seg økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer og problemer som ofte er mest synlige der utvinningen skjer, og som kan lede til ulike former for sosiale protester. For stater som ønsker å drive kommersiell utvinning av naturressursene, kan det være fristende å ty til kriminalisering av sosiale protester i forsøk på å beskytte både statens og selskapenes økonomiske interesser. 10 Publish What You Pay Norge

I Ecuador har staten, med president Rafael Correa i spissen, de siste årene ønsket å åpne opp for kommersiell gruvevirksomhet i omstridte og sårbare områder. Urfolkbevegelsen i landet, spesielt Confederation of Indigenous Nationalities of Ecuador (CONAIE), har protestert kraftig mot planene. Protestene ble møtt med regjeringssponsede medieangrep på urfolksledere, der presidenten karakteriserer dem som voldelige opprørere. Etter en fredelig protestmarsj i juni 2010 ble flere av urfolkslederne arrestert og anklaget for terrorisme og sabotasje 13. I begynnelsen av 2012 inngikk landet en første avtale med det kinesiskstøttede gruveselskapet Ecuacorriente 14. Omtrent på samme tid opplevde gravejournalistene Christian Zurita og Juan Carlos Calderón å bli ofre for presidentens jakt på dem som utfordret hans posisjon og stilte spørsmål ved hans avgjørelser. Zurita og Calderón ble personlig saksøkt for æreskrenkelser etter å ha utgitt en bok der de avdekket korrupsjon av offentlige midler som gikk helt til topps hos myndighetene. Forut for rettssaken ble de hengt ut som opprørere og løgnere i statseide medier, og de risikerte fengsel og et ruinerende erstatningskrav på ti millioner dollar. I lys av situasjonen i landet der organisasjoner som uttalte seg politisk opplevde å bli forfulgt og stengt, var det flere organisasjoner som ikke ønsket å uttale seg offentlig til støtte for journalistene i saken, fordi de fryktet represalier. Dette viser hva de som tør å si fra risikerer når de utfordrer myndighetene på åpenhet. Behandlingen er effektiv for å skremme andre til taushet. Erfaringene fra Ecuador viser hvor sårbare de sosiale protestene blir i møte med en stat som er villig til å ta i bruk de maktmidler som er til disposisjon for å stilne dem som våger å utfordre eller kritisere. Erfaringene viser også tydelig hvorfor det er nødvendig for sivilsamfunnet å organisere seg i globale nettverk der man kan støtte hverandre og øve press utenfra når det ikke er mulig å komme videre nasjonalt. Organisasjonene i Publish What You Pay har siden oppstarten internasjonalt i 2002 fungert som en nødvendig motvekt til dette finansielle hemmeligholdet og er en pådriver i arbeidet for åpenhet om globale pengestrømmer. Et stort og viktig resultat er at USA i juli 2010 innførte krav om åpenhet om betalinger i utvinningsindustrien, og at lignende regler nå er på trappene i EU. I Publish What You Pay Norge arbeider vi med et lovforslag som går enda lenger, Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering, som krever at selskapene legger frem noen ekstra nøkkeltall om sin virksomhet, for å sette betalingene i kontekst. I arbeidet vårt for Åpenhetsloven utvidet-land-for-land-rapportering, driver vi med kunnskapsproduksjon og informasjonsarbeid. Vi arbeider også for å dele kunnskapen med vårt nettverk i Sør, slik at de kan drive eget informasjonsarbeid, og påvirke sine myndigheter til å innføre gode standarder for åpenhet. I 2012 ønsket vi å rette søkelyset mot tilretteleggerne for finansielt hemmelighold. Det gjorde vi i samarbeid med NHH, på den internasjonale og tverrfaglige konferansen Financial secrecy, society and vested interests. Organisasjonene i Publish What You Pay har siden oppstarten internasjonalt i 2002 fungert som en nødvendig motvekt til dette finansielle hemmeligholdet 13 http://amazonwatch.org/work/advancing-indigenous-peoples-rights-in-ecuador 14 http://www.mineweb.com/mineweb/content/en/ mineweb-political-economy?oid=146877&sn=detail Publish What You Pay Norge 11

Hva gjør PWYP Norge? Finansielt hemmelighold må erstattes med finansiell åpenhet. For å få til en slik endring, er det nødvendig med kunnskap, deling av informasjon, og samarbeid. Samarbeid på tvers av både fagdisipliner, politiske retninger og landegrenser kan sette problemstillingene på dagorden og bidra til at beslutningstakere får et solid, balansert og velfundert grunnlag å ta sine beslutninger ut fra, når de skal innføre sine tiltak til det beste for samfunnet. PWYP Norge arbeider derfor med: 1 Sammenstilling og produksjon av kunnskap om hvordan det finansielle hemmeligholdet fungerer, hvilke skadevirkninger det har, og hvordan det kan hindres 2 Informasjonsarbeid om finansielt hemmelighold 3 Samarbeid og nettverksarbeid med endringsaktører i Sør og i Nord Kunnskapsproduksjon Publikasjoner om finansielt hemmelighold 19. januar 2012 lanserte Publish What You Pay Norge flere rapporter om hvordan finansielt hemmelighold skjer, omfanget av det og hvordan det kan hindres. Undersøkelsesarbeidet til rapportene ble i hovedsak gjennomført i 2011 med midler fra Dialogprosjektet kapital for utvikling, og rapportene la et solid grunnlag for det videre arbeidet for Åpenhetsloven i 2012. Lost Billions: Internprising er en mekanisme som kan misbrukes av multinasjonale selskaper for å overføre kostnader og profitt mellom høyskatt- og lavskattjurisdiksjoner. Denne rapporten viser hvordan over 110 milliarder USD har forsvunnet gjennom feilprising av råolje i USA og EU mellom 2000 og 2010. Overskudd har blitt flyttet fra kildelandet til utvinningsselskapene. 15 Finansiert av Kirkens Nødhjelp ail Beskyttelse mot derivatmisbruk 15 : Derivater er et finansielle instrumenter som kan bli misbrukt for å flytte inntekter ut av vertsland før de blir skattlagt. Den kjente investoren Warren Buffet omtaler derivater som financial weapons of mass destruction. Utvinningsindustrien er storforbruker av dette instrumentet, og det er snakk om svimlende summer: Verdien bak alle derivater er 10 ganger verdens samlede BNP. Denne rapporten presenterer de ulike derivattypene, deres legitime bruk, og gir eksempler fra virkeligheten på hvordan disse instrumentene har blitt eller kan bli misbrukt for å overføre midler på tvers av landegrensene, og slik unngå beskatning på deler av inntektene fra utvinningsaktiviteter. Den viser også hvordan enkelte selskaper bruker derivatterminologi for å benevne transaksjoner som ikke er derivater i det hele tatt, men heller langsiktige kontrakter som er feilpriset innenfor selskapet. Rapporten foreslår også en enkel og effektiv metode for å unngå misbruk av derivater: Enkeltland kan velge å skille ut bruk av finansielle instrumenter i et eget skattegrunnlag fra inntektsskattegrunnlaget for utvinningsaktiviter. Dette er et tiltak som vil gi beskyttelse mot misbruk uten å ramme den legitime bruken av derivater. 12 Publish What You Pay Norge

2/3 av de fattigste menneskene i verden bor i ressursrike land. Naturressurser har et enormt potensial til å mobilisere egenkapital, men inntektene fra disse ressursene ender ofte opp utenfor landene hvor naturressursene finnes. I dag kan utvinningsindustrien overføre store deler av sin profitt ut av kildelandet før den skattlegges. Et enkelt politikkforslag vil gi investorer og andre interessenter et instrument for å følge pengene. I An extended country-by-country reporting standard. A policy proposal to the EU legges dette forslaget fram i sin helhet. Rapporten gir en innføring i hva Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering er og hvorfor det er viktig, skisserer hva vi mener en slik rapportering må inneholde, og gir også en oversikt over argumenter for og mot. Alle våre rapporter er tilgjengelige på nett: www.pwyp.no/publications Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering Publish What You Pay Norge har utviklet et forslag til en åpenhetslov som er enkelt og lite kostnadskrevende for selskaper å implementere, og som samtidig vil gi den informasjonen som trengs for å både følge og forstå pengestrømmene: 1 Navn på datterselskap og land de befinner seg i, + land-for-land informasjon som følger: 2 Hvilke investeringer har de hatt i regnskapsåret? 3 Hvilken produksjon har de hatt gjennom året og hva er resterende reserver? 4 Hvilke inntekter har de hatt? 5 Hvilke kostnader har de hatt? 6 Hvilke skatter har de hatt (regnskapsmessig og betalbare)? 7 Hvor mange ansatte er det i firmaet ved utløpet av regnskapsåret og hvor mange fulltidsstillinger tilsvarer dette? Internasjonal konferanse om finansielt hemmelighold Det store prosjektet for oss i 2012 var den tverrfaglige internasjonale konferansen Financial secrecy, society and vested interests. Dette var et prosjekt der vi samlet våre krefter maksimalt for å få programområdene kunnskapsproduksjon, samarbeid med sivilsamfunn til i Sør og informasjonsarbeid til å virke maksimalt effektivt sammen. Konferansen arrangerte vi i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH). Vi arrangerte konferansen i samarbeid med Norge Handelshøyskole (NHH), som er betraktet som det sterkeste kunnskapsmiljøet på økonomi i Norge. NHH hadde et sterkt faglig nettverk. Den felles konferansen ble en interessant tverrfaglig møteplass for nettverksbygging og ideutveksling. Deltakere fra hele verden benket seg til tre fulle dager med foredrag og diskusjon omkring finansielt hemmelighold, hvem som legger til rette for det, skadevirkningene det har for verdensøkonomien og bærekraftig utvikling, hvorfor forslag om å slå ned på hemmelighold og anonymitet møtes med så sterk motstand og hva som kan bidra til å skape endring. En rekke norske og internasjonale eksperter innen juss, økonomi og revisjon delte av sine praktiske erfaringer og forskning på området. Alle foredragene og diskusjonene ble filmet, og er i sin helhet tilgjengelige på våre nettsider, sammen med foredragsholdernes presentasjoner. Slik ønsker vi å legge til rette for at informasjonen og debattene kan føres videre også etter at prosjektet er avsluttet og finansieringen er opphørt. Dette er nå blitt til informasjon som er offentlig tilgjengelig, brukt av media i etterkant og spredt i mange kanaler. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger Publish What You Pay Norge 13

både av dem som var tilstede og som ønsket å studere og bruke denne informasjonen mer, og også fra dem som ikke hadde anledning til å delta i Bergen. Ressursene finnes på våre nettsider her: www.pwyp.no/conference Hellas tidligere statsminister, George Papandreou, under konferansen i Bergen For å trekke mest mulig lærdom ut av konferansen vår, og for å se hva slags utbytte foredragsholderne, som allerede er eksperter på sine felt, hadde av denne konferansen, valgte vi å stille spørsmål om nytteverdien av konferansen. Vi lurte på hvorvidt de synes tematikken er relevant for sivilsamfunn i Sør og om dette er noe sivilsamfunn, som PWYP Norge her i Nord bør ha fokus på. I tillegg ønsket vi å vite hva de ser som utfordringer på sine felt og hva de mener man må være oppmerksom på. Daniel Reeves - Hva er dine refleksjoner omkring de temaene som ble tatt opp på konferansen? Som ekspert på ditt område, var dette nyttig for deg? - Jeg mener det er essensielt at nettverk i Nord går i partnerskap med dem i Sør for å påvirke positivt. - Jeg syntes konferansen var utmerket, fordi den ga detaljert, spesifikk og handlingsrettet informasjon til deltakerne. Ved å bringe sammen tematiske eksperter fra akademia, jus, journalistikk og rettsutøvelse, gjorde konferansen det mulig for deltakerne å få varierte perspektiver på de samme temaene, noe som la til rette for utviklingen av deres egne konklusjoner. For meg personlig, ga det meg muligheten til å dele min kunnskap og ekspertise på temaer knyttet til finansielt hemmelighold med andre som forhåpentligvis vil kunne bruke informasjonen til å forbedre sine egne nasjonale og samfunnsmessige omstendigheter. - På hvilken måte synes du temaene på konferansen har relevans for sivilt samfunn i Sør? - Sivilt samfunn i Sør står overfor utfordringer på flere nivåer knyttet til de temaene som ble diskutert på konferansen. Blant dem er utsiktene til å etablere og opprettholde ansvarlige offentlige strukturer som beskytter nasjonale verdier og ressurser, og som samtidig gir borgerne mulighet til å oppnå personlig velstand. I tillegg er det en utfordring å sikre at de borgerne som oppnår velstand, inkludert høytstående offentlige tjenestemenn, ikke forsøker å bevare og styrke sin egen rikdom på bekostning av sine medborgere, gjennom bruk av sekretessejurisdiksjoner. 14 Publish What You Pay Norge

- Er det nødvendig at nettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Jeg mener det er essensielt at nettverk i Nord går i partnerskap med dem i Sør for å påvirke positivt. Gjennom etablerte nettverk som Publish What You Pay Norge, kan sivilt samfunn i Sør få tilgang til informasjon, kunnskap, ekspertise og andre ressurser som ellers kanskje ikke ville være tilgjengelig for dem. Det er imidlertid viktig at nettverket gir støtte og veiledning, mens Sør får lede an, nå mål, og være rettmessig stolte over egne suksesser. - Hva er de største utfordringene i ditt arbeid eller på ditt felt, som du synes folk bør være oppmerksomme på? - Finansielt hemmelighold er mer enn ett enkeltstående begrep. Det er en hel industri som består av svært sofistikerte advokater, revisorer, finansielle rådgivere, myndigheter og andre som fremmer, legger til rette for, og aktiverer hemmeligholdet. Det er i stadig bevegelse og endring ettersom det tilpasser seg endringer, som er ment å begrense det, i nasjonale og internasjonale lover. Derfor må myndigheter og sivilt samfunn være konstant på vakt for å håndtere og forebygge bruk av finansielt hemmelighold til skatteunndragelse, kriminell aktivitet og andre ulovlige formål. Allison Christians - Hva er dine refleksjoner omkring de temaene som ble tatt opp på konferansen? Som ekspert på ditt område, var dette verdifullt for deg? - Dette var en verdifull konferanse. Finansielt hemmelighold og åpenhet er i forkant av det globale skattesystemet. Etter mitt syn avhenger inntektsskattens fremtid av at landene løser de sakene som oppstår i møte med globaliseringen, den teknologiske og finansielle innovasjonen og styresettfeil. - På hvilken måte synes du temaene på konferansen har relevans for sivilt samfunn i Sør? - Det store bildet her er at Nord fortsetter å rane Sør, og det skjer bak et slør av lov og rett. Land i Nord utnytter naturressurser til lave kostnader, og setter mange av de fattige landene opp mot hverandre i sin desperasjon etter utenlandsk kapital. Samtidig står de bak en reguleringsstruktur og en lov og rett som later til å arbeide for utvikling av like spilleregler for globalt næringsliv, mens det faktisk er det motsatte som skjer: Rike land har en økonomisk fordel som støtter en høy levestandard for egne borgere. De har tenkt å beholde denne fordelen, og om mulig øke den, omtrent uansett hva det måtte koste for borgere i andre land. Men, det viser seg at mange i samfunnet selv om de drar nytte av tingenes tilstand våkner opp, og ikke setter pris på dette verdensbildet. Det er oppmuntrende å se at det synes å være en voksende global grasrotbevegelse som krever at rike land må stå til ansvar for sin systemiske utnyttelse og misbruk av privilegier i den globale økonomiske orden. Det eksisterer fremdeles et inntrykk av at små, fattige lands behov og problemer er sekundære i forhold til store, rike lands problemer. Publish What You Pay Norge 15

- Er det nødvendig at nettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Jeg mener det er helt essensielt. Det er stort sett slik med globale bevegelser, at de som får de største fordelene av status quo er en eksklusiv, mektig og motivert elitegruppe, mens de som våkner opp til skaden som er gjort og arbeider for endring ofte er spredt, opptatt med sine egne liv og mangler ressurser. De mangler i praksis en stemme. Det er et stort behov for internasjonale organisasjoner som kan samle folk og som kan bidra til å finne retning og metoder for å stoppe det som skjer - Hva er de største utfordringene i ditt arbeid eller på ditt felt, som du synes folk bør være oppmerksomme på? - Som professor i internasjonal skattejus, ser jeg ofte uvitenhet om disse temaene og mangel på empati blant mange mennesker i rike land, som er for opptatt av dagens trusler mot deres egen velferdsstat til å bry seg om å se hvordan nasjonal politikk får skadelige, globale effekter, særlig når det gjelder skattekonkurranse. Det tas svært lite hensyn til den fortsatte ekskluderingen av fattige land fra globale beslutningsprosesser. Det eksisterer fremdeles et inntrykk av at små, fattige lands behov og problemer er sekundære i forhold til store, rike lands problemer. PWYP Norge har en enorm utfordring i å skape forståelse for de sosiale og kulturelle tendensene som gjør at mennesker i rike land ofte er blinde for hvordan deres politikk skader de fattige globalt. Tina Søreide - Hva er dine refleksjoner omkring de temaene som ble tatt opp på konferansen? Som ekspert på ditt område, var dette verdifullt for deg? Jeg tror at en del av framgangen vi har sett de siste par årene er mye takket være sivilsamfunnsorganisasjoner. De har gjort det umulig for politikere å ignorere fakta. - Konferansetemaene reflekterer store, internasjonale politikkendringer og er helt klart veldig viktig. Jeg fant konferansen svært nyttig. Det var interessant å møte andre deltakere og lytte til andre presentasjoner. Det var flott å se så mange deltakere fra utviklingsland. - På hvilken måte synes du temaene på konferansen har relevans for sivilt samfunn i Sør? - Veldig viktig. Finansielle systemer er komplekse og vanskelige å forstå for folk flest, inkludert sivilt samfunn og deres støttespillere i Sør - og Nord. Dersom det er vanskelig å peke på ofre, kan det være vanskelig å få økonomisk støtte. Konferansen beskrev aktørene og konsekvensene på en veldig klar måte og gav mye nyttig materiale for sivilt samfunn og akademikere i Sør. - Er det nødvendig at nettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Det er essensielt! Jeg tror at en del av framgangen vi har sett de siste par årene er mye takket være sivilsamfunnsorganisasjoner. De har gjort det umulig for politikere å ignorere fakta. - Hva er de største utfordringene i ditt arbeid eller på ditt felt, som du synes folk bør være oppmerksomme på? 16 Publish What You Pay Norge

- Finansielt hemmelighold legger til rette for korrupsjon. Selv om flere viktige antikorrupsjonskonvensjoner har blitt signert de siste årene, har vi svært begrenset bevis for at korrupsjon er på retur. Finansielt hemmelighold gjør det enklere å gjemme unna inntekter fra kriminalitet, og i mange tilfeller gjemme unna selve den kriminelle handlingen. Når det er lavere sjanse for å bli oppdaget, øker vanligvis risikoen for kriminalitet. Internasjonalt samarbeid rundt etterforskning og sanksjoner utgjør det økonomer kaller et offentlig gode. På nåværende tidspunkt er det for høy toleranse for finansiell regulering som er skadelig for andre land. Hva mente deltakerne? 100 påmeldte fra sivilt samfunn, akademia, det offentlige og privat sektor deltok på konferansen. I tillegg var flere av foredragsholderne tilstede flere dager for å få med seg presentasjoner og debatter, i tillegg til egne møter de hadde lagt til konferansen. Hva syntes de som deltok om konferansen? Var den verdifull? Undersøkelsen i etterkant viste at deltakerne var overveldende fornøyde med konferansen som helhet. Den tok for seg flere aspekter ved konferansen, blant annet kvaliteten på hvert enkelt foredrag. Under kan du se hva deltakerne syntes om helheten. Publish What You Pay Norge 17

Hva synes du om konferansen som helhet? Noen tilbakemeldinger: - I was there just from interest - and I suppose I have never been to any conference as interesting as this. - It was very good and informative, exposing a need for more joint efforts to address the problems. - I think it was very, very interesting, and I left the conference with more information and with the feeling that some things can and will be done around the world, and in my country. - I think it was very, very interesting, and I left the conference with more information and with the feeling that some things can and will be done around the world, and in my country. - For many of us this conference was an eye opener that exposed the cases in detail; very informative and enlightening. This will help the civil society to tackle the problems in an informed way. For me personally, the conference expanded my understanding and capacity to work for tax justice and transparency in finance and revenues from the extractive industry. Tilretteleggere i nord En del deltakere påpekte at de gjerne skulle sett flere foredragsholdere fra utviklingsland. Det er en tilbakemelding vi forstår altfor godt og som vi har arbeidet mye med. Framgangsmåten vår var først å identifisere problemstillingene som vi ønsket å belyse på konferansen. Altså, problemstillingen først. Dette definerte vi i samarbeid med ulike fagmiljøer, departementer og institusjoner. Deretter begynte vi arbeidet med å sette sammen et program som tok vi utgangspunkt i de tverrfaglige problemstillingene vi ville belyse. Hovedmålsettingen var å identifisere foredragsholdere med praktiske case-erfaringer som kunne ha nok innsikt og oversikt til å bidra på en tverrfaglig konferanse, og som også var gode foredragsholdere. I denne delen av arbeidet undersøkte vi med norske departementer og institusjoner, med akademia og med eksperter vi kjente i det internasjonale nettverket og ba om konkrete innspill til mulige foredragsholdere fra Sør som kunne passe den typen kunnskapsprofil vi søkte etter. Det var dessverre et gjennomgående trekk at de vi hadde kontakt med, som er noen av de fremste ekspertene på finansielt hemmelighold, korrupsjon og kapitalflukt, ikke hadde slike konkrete forslag. Det illustrerer også noe av utfordringen vår og den konteksten vi arbeider innenfor, nemlig at de som faktisk fylte kriteriene kom fra nord, er i seg selv en illustrasjon på at det er nettopp i nord tilretteleggingen for finansielt hemmelighold skjer. Sivilsamfunnsrepresentanter fra en rekke land deltok på konferansen, og vi håper deres deltagelse og informasjonsarbeid i etterkant, kan bidra til at de som tilrettelegger for finansielt hemmelighold, og som i stor grad har fotfeste i nord, settes ettertrykkelig på kartet også i Sør. 18 Publish What You Pay Norge

Samarbeid med sivilt samfunn i Sør PWYP Norge har siden 2008 hatt direkte samarbeid med sivilt samfunn i Sør gjennom TRACE-programmet 16. Til sammen har 43 organisasjoner, fagforeninger og medier fra Afrika og Latin-Amerika deltatt i programmet som har arbeidet for å bidra til økt kunnskap, sterkere nettverk og strategisk arbeid for å få på plass tiltak for finansiell åpenhet. Siden 2008 har TRACE utviklet seg i takt med kampanjearbeidet, kunnskapsproduksjonen og vår egen læring fra samarbeidet med sivilsamfunn fra Sør. Vi har funnet det hensiktsmessig å spisse programmets faglige innhold mot vårt kjernetema, skatt og kapitalflyt ytterligere. PWYP Norge opplever at dette er et tema som fører oss sammen og som er like relevant å arbeide på fra alle land i fellesskap. Vi ser også at dess mer spisset vi er, dess mer fokusert arbeid kan vi gjøre og dess mer sannsynlig er det at vi kan oppnå endringer på vårt arbeidsområde. Våre egne gjennomganger viser også at deltakerne har et stort ønske om og behov for kunnskap om de mekanismene som gjør det mulig å gjemme unna fellesskapets midler, uavhengig av om det er fra korrupsjon eller fra skatteunndragelse. PWYP Norge, med vår base i Nord, er ganske alene i det internasjonale PWYP-nettverket om å produsere kunnskap og å drive kapasitetsbyggingsprogram i samarbeid med sivilsamfunn i Sør.. PWYP Norge har bidratt til å bygge en bro mellom fokus på kun korrupsjon i utviklingsland til også å sette fokus på at det er politikk og aktører i Nord som bidrar til et finansielt hemmelighold som skader land i Sør. Og i Nord. Vi er stolte av å kunne bidra til å bygge broer mellom så viktige temaer. I 2012 forente vi det det direkte samarbeidet med sivilt samfunn i Sør sammen med vår egen faglige kunnskapsproduksjon i arbeidet med konferansen og, og fikk mulighet til å tilby reisestøtte til 28 deltakere fra 14 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. I 2012 forente vi det det direkte samarbeidet med sivilt samfunn i Sør sammen med vår egen faglige kunnskapsproduksjon i arbeidet med konferansen og, og fikk mulighet til å tilby reisestøtte til 28 deltakere fra 14 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vårt krav til de vi etterkant av konferansen har deltakerne gjort informasjonsarbeid i sine land, både i sin egen organisasjon og eksternt. Slik bidrar de også til at kunnskapen fra konferansen når ut til enda flere. Deltakerne kunne selv vurdere hvilket informasjonsarbeid de mente det var mest hensiktsmessig å gjøre. Til sammen har deltakerne rapportert å ha skrevet 29 artikler, holdt eller bidratt på 35 åpne informasjonsmøter og hatt 16 lobbymøter med interessenter og beslutningstagere om tematikken, i løpet av månedene rett etter konferansen. 16 Kapasitetsstyrkingsprogram for organisasjoner, fagforeninger og medier fra naturressursrike utviklingsland (www.pwyp.no/trace) Publish What You Pay Norge 19

Med Sør-deltakernes egne ord I tillegg til alle positive tilbakemeldinger om konferansen, har PWYP Norge også fått spørsmål om en konferanse egentlig er viktig for sivilsamfunn i Sør. Det lurte vi også på, og vi spurte derfor alle deltakerne på konferansen om dette. Var konferansen viktig for deltakere fra det globale Sør? Og synes de det er viktig at nettverk i Nord, som PWYP Norge, setter fokus på disse temaene? Travel support par@cipants to Financial secrecy conference, November 2012 Marco Escalera Bolivia Juan Carlos Balderas Bolivia Jockai Khaing Burma Mabel Andrade Ecuador Silvia Mendez Ecuador Mardey Ofoe Ghana Patricia Akakpo Ghana Vi arbeider alle sammen for finansiell åpenhet og etterrettelighet, uansett om det er et utviklingsland eller et utviklet land. Frederick Asiamah Ghana Kolawole Banwo Nigeria Simon Nyuot South Sudan Richard Ellimah Ghana Obiageli Ukeoma Nigeria Grace Kalambo Tanzania Kenneth Harrison Kenya Sandra Mosqueira Peru Prosper Ngowi Tanzania Gabriela Fernandez Mexico Daniel Kojo- Lansana Sierra Leone Sarah Shija Tanzania Gabriela Aguirre Fernandez fra Fundar, Mexico Edson Cortes Mozambique Mohamed Konneh Sierra Leone Nelly Busingye Uganda Adilson Taju Mozambique Jamus Joseph South Sudan Atwijukire Doris Uganda - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Mexico? - Det var mange viktige tema som ble tatt opp på konferansen. Jeg er spesielt interessert i mangelen på åpenhet på flere steder og nivåer, sub-nasjonalt, nasjonalt, regionalt og globalt. Skatteparadiser er et svært relevant fenomen for Mexico. Vi arbeider juridisk for åpenhet omkring de enorme pengesummene som gjemmes ved hjelp av internasjonale og nasjonale transaksjoner, beskyttet av bank- og finanshemmelighold. Dessverre har vi lover som tillater dette. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? Olusegun Ro@mi Nigeria Gladys Manyanu South Sudan Tendayi Bobo Zimbabwe - Ja, det var den. Mexico er et ressursrikt utviklingsland som står overfor enorme utfordringer fra global og transnasjonal samhandling. Det er helt nødvendig å lytte til andre lands erfaringer. Vi arbeider alle sammen for finansiell åpenhet og etterrettelighet, uansett om det er et utviklingsland eller et utviklet land. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? 20 Publish What You Pay Norge

- Det er selvsagt høyst viktig at sivilsamfunnsnettverk i Nord tar opp disse temaene. Som det ble vist under konferansen, så ligger de viktigste finansielle sentra i verden i Nord. Dette er målområder for finansiell åpenhet. Selv om utviklingsland arbeider hardt og tar opp disse temaene kommer beslutningstakerne fra Nord. Vi trenger samarbeid for å skape bevissthet omkring dette store problemet. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Mexico, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? - Som land har vi forbedret oss mye på åpenhet, informasjonstilgang og etterrettelighet. Vi har viktig infrastruktur og institusjoner på plass. Vi har også anerkjent tilgang til informasjon som en menneskerettighet, vi har god lovgivning på dette området og en tilsynsmyndighet som har blitt en modell for andre land. Men, vi har store problemer når det gjelder implementering, og korrupsjonskulturen sitter fortsatt dypt. Vi opplever store fremskritt på nasjonalt nivå, men på subnasjonalt nivå er det veldig sårbart. Grace Kalambo from Christian Council of Tanzania - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Tanzania? - Disse temaene er veldig relevante for vår situasjon her i Tanzania. En studie av religiøse ledere, The One Billion Dollar Question, avslørte vesentlige inntektstap gjennom skatteunndragelse, bruk av skatteparadis, intern feilprising og kapitalflukt. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? - Det var absolutt en veldig relevant og viktig konferanse for sivilt samfunn fra ressursrike land. For mange av oss var konferansen en øyeåpner som eksponerte sakene i detalj; svært informativ og opplysende. Dette vil hjelpe sivilsamfunnet til å takle problemene på en informert måte. For meg personlig, utvidet konferansen min forståelse og kapasitet til å arbeide for skatterettferd og åpenhet knyttet til finans og inntekter fra utvinningsindustrien. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? Jeg synes det er nødvendig at sivilt samfunn i Nord tar opp disse temaene, av følgende grunner: Sivilt samfunn i Nord har en bred forståelse av hva som skjer, sivilt samfunn i Nord har kapasitet, både menneskelig og finansiell, til å ta opp temaene. Mange av temaene har sin opprinnelse i Nord, og til slutt: sivilt samfunn i Nord har bred erfaring å dele med ressursrike land. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Tanzania, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? Jeg vil si at det politiske miljøet er noenlunde ok. Vi vet at det ikke er lett, men så langt har vi ikke erfart noen alvorlige tilbakeslag i arbeidet med å løfte disse temaene. For mange av oss var konferansen en øyeåpner Kenneth Kigunda Harrison, Africa Community Development Media, Kenya - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Kenya? - Disse temaene er svært viktige for Kenya, spesielt på grunn av den nyoppdagede oljen som vi ennå ikke har begynt å utvinne. Regjeringen har allerede gått inn i en kontroversiell kontrakt med et britisk selskap, så det er mye å gjøre på skatterettferd-området. Publish What You Pay Norge 21

Et tema jeg fant relevant for mitt land, når det kommer til å hindre skadelig skattepraksis, er den utvidede land-for-land -rapporteringen Et tema jeg fant relevant for mitt land, når det kommer til å hindre skadelig skattepraksis, er den utvidede land-for-land-rapporteringen, som beskrives som den eneste åpenhetsrapporteringsstandarden for utvinningsindustrien som fokuserer på å sette skattebetalinger inn i en meningsfull kontekst. Alle andre åpenhetsinitiativ fokuserer på å offentliggjøre skattebetalinger. Siden denne rapporteringsstandarden tillater rapportering av produksjonsdata, inntekter, investeringer, kostnader, fortjeneste og annen informasjon som setter skattebetaling i perspektiv, ville det være mulig for Kenya og andre utviklingsland med naturressurser å kontrollere og etterprøve om betalingene er troverdige og korrekte. Metoden er også anbefalt for utviklingsland, ettersom den er mindre kostbar enn de fleste andre former for åpenhetsrapportering. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? - Konferansen var viktig for sivilsamfunnsorganisasjoner fra ressursrike utviklingsland. Den ga informasjon fra internasjonalt anerkjente skatteeksperter; informasjon vi ellers aldri ville ha fått fri tilgang til. Det var også godt for oss å lære fra hverandres feil. Det gode antallet av organisasjoner fra hele verden som deltok på konferansen, gjør det lettere for oss å danne et sterkt nettverk for skatterettferdighet. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - De fleste av disse sivilsamfunnsorganisasjonene er tilstede i land som er skatteparadiser og som tilbyr finansielt hemmelighold for flernasjonale selskaper, og som også er hjemland som disse selskapene. Mye kan derfor gjøres av sivilsamfunnsorganisasjoner i Nord. Det vil være mer effektivt å kjempe fra Nord enn fra Sør, der sivilsamfunnsorganisasjoner har myriader av utfordringer, spesielt finansielle hindringer som begrenser deres kamp mot skadelig skattepraksis. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Kenya, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? Den nye grunnloven i Kenya har gitt befolkningen stor makt til å utøve sine rettigheter. Mer enn noen gang har sivilsamfunnet i landet handlingsrom til å drive politisk påvirkningsarbeid uten å bli truet eller trakassert. Tilgang til offentlig informasjon er også gjort enklere. Tilliten til rettssystemet er gjenoppbygget. Selv politikerne vet nå at regjeringen er for folket, av folket. Daniel Kojo-Lansana, Open Eye Development Organisation, Sierra Leone - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Sierra-Leone? - Til tross for at vi er et rikt land i form av naturressurser, er vi fattige. Vi skulle vært økonomisk selvhjulpne og ikke en nasjon som stadig ber om donasjoner. Alt det som ble diskutert på konferansen skjer i stor skala. Gruveselskaper ødelegger livsgrunnlaget for Sierra Leones innbyggere, hvorav 60% utgjør kvinner. Ved siden av dette ødelegges også miljøet vårt. Ettersom befolkningen er ung og landet ikke får mye igjen for naturressursene, og velferdstjenestene til de fattige ikke er effektive, er det en klar fare for at krigen skal blusse opp igjen. Konferansen har tydelig vist hvilken rolle politisk påvirkningsarbeid kan spille for å endre denne situasjonen. Foredragsholderne på konferansen og debattene bidro til å få fram løsninger som kan brukes for å skape endring, som å gjøre vårt demokrati og relevante institusjoner mer etterrettelige, uavhengige og sterke. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? - Viktigheten av denne konferansen kan ikke understrekes sterkt nok. Sivilsamfunnsrepresentanter fra ressursrike land har blitt gitt muligheten til å lære hvordan gruveselskaper 22 Publish What You Pay Norge

opererer i ulike jurisdiksjoner og hvordan de bruker finansielt hemmelighold for å unngå å betale skatt. Konferansen hjalp oss å bygge nettverksgrupper rundt kritiske temaer som gruvevirksomhet, skattlegging og inntektsstrømmer. Konferansen har også bidratt til å utvikle en kunnskapsbasert strategi for politisk påvirkning, og til å styrke våre ferdigheter i slikt arbeid. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Sivilt samfunn i Nord har ressursene til å få fortgang i global endring, for eksempel ved å engasjere G20, FN eller sine egne land der flernasjonale selskaper som BP, Shell eller Chevron kommer fra. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Sierra Leone, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? - For øyeblikket har vi handlingsrom. Vi snakker allerede om redelighet i statens finansielle transaksjoner og har akkurat lansert Open Budget Initiatives tilstandsrapport for Sierra Leone, gjennom Public Financial Management-koalisjonen og Budget Advocacy Network. Ingen medlemmer fra disse koalisjonene har blitt arrestert. Vannet er i ferd med å testes. Obiageli Lynda Ukeoma, Gender and Development Action, Nigeria - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Nigeria? - Temaene som ble brakt opp på konferansen er relevante og betimelige. Saker relatert til sekretessejurisdiksjoner har vært en utviklingens forbannelse for Nigeria. Mangel på åpenhet har tillatt noen få, mektige individer å berike seg selv grovt, og på den måten utarme massene. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? - Å, ja! Det var en veldig viktig konferanse for sivilt samfunn fra ressursrike utviklingsland, slik som Nigeria. Dette har gjort sivile samfunn med felles interesser i stand til å komme sammen og bygge en sterk gruppe som kan kjempe for sin sak. Sivilsamfunnsrepresentantene som var involvert i konferansen fikk vite mer om disse temaene og hvilken effekt de har på deres land. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Det er svært nødvendig at de arbeider med disse temaene. Det er viktig å erkjenne det faktum at deres myndigheter forstår disse temaene, borgerne er klar over dem og det sivile Mangel på åpenhet har tillatt noen få, mektige individer å berike seg selv grovt, og på den måten utarme massene. Publish What You Pay Norge 23

samfunn, som Publish What You Pay, engasjerer sine myndigheter som er mye åpnere enn myndighetene i Sør. Ut fra presentasjonene på konferansen og den rike kunnskapen til dem som presenterte, forstod jeg at borgere er bevisst på dette og at det skjer forskning som kaster lys over situasjonen og gir rom for kritikk fra offentligheten. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Nigeria, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? Politikken i Nigeria er opphetet, men det skjer mye arbeid på åpenhet og etterrettelighet i landet. Nå som vi har en lov om informasjonstilgang, har sivilsamfunnet engasjert myndighetene i åpenhetsspørsmål. Publish What You Pay Nigeria, Zero Corruption Coalition og andre nettverk har dratt i denne retningen. En vanlig borger får ikke tilgang til nøkkelinformasjon når det trengs. I Bolivia utgjør det fremdeles et privilegium å få tilgang til slik informasjon. Marco Escalera fra Somos Sur, Bolivia - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? - Konferansen var viktig for land i både Nord og Sør. Det var stor interesse fra sivilsamfunnet, og fra foredragsholderne, for å kjempe mot korrupsjon og skape åpenhet om aktivitetene til personer og selskaper som er involvert i utvinning og finans. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Selvsagt. Jeg mener at korrupsjon ikke bare finner sted i fattige land, men at den viktigste korrupsjonen finner sted i rike land, som er mottakere av storkapitalen. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Bolivia, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? - Bolivia har en lang vei å gå. Det finnes mange lover og normer mot korrupsjon, som har som målsetning å gjøre finansielle aktiviteter mer åpne. Allikevel mener jeg at virkeligheten er en annen. En vanlig borger får ikke tilgang til nøkkelinformasjon når det trengs. I Bolivia utgjør det fremdeles et privilegium å få tilgang til slik informasjon. Silvia Mariela Mendez fra Jubileo 2000, Ecuador - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Ecuador? - Folk flest i Ecuador har ikke kjennskap til dette, men i et nettverk av organisasjoner der vi arbeider med temaet, har vi kommet langt i diskusjoner med UNASUR, CELAC, og, via vennskapsnettverk, med G20 og regjeringer, omkring fire tiltak til finansiell rettferdighet som vi kjemper for: land-for-land-rapportering, informasjonsutveksling, informasjonsåpenhet og styrking av skatteadministrasjon. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? Disse temaene er viktige for sivilsamfunnet generelt, om det er i rike, fattige eller mellominntektsland. Fram til nå har sivilsamfunnet akseptert de gjeldende reglene, og det er nødvendig at vi involverer oss mer aktivt og kritisk, med kreative ideer som kan gi løsninger. Ved å justere grunnleggende regler kan man redusere det som fører til ulikhet i alle former, som skatteparadiser og skatteunndragelser. - Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Ecuador, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? I Ecuador har vi blitt møtt med støtte i våre samtaler med lokale skatteadministrasjoner og 24 Publish What You Pay Norge

regjeringsorganer som er åpne for utvikling og deltagelse fra teknikere fra alle involverte parter. Det er en positiv stemning for å ta opp dette temaet i landet. Handlingsrommet er allikevel begrenset fordi vi som land ikke er posisjonert til å endre globale regler, men i det minste på nasjonalt nivå begynner arbeidet og diskusjonene å bli anerkjent. Konferansen har bidratt til at jeg har tenkt nytt og lagt nye strategier Patricia Blankson Akakpo fra Network for Women s Rights in Ghana - Hva er dine refleksjoner rundt temaene som ble tatt opp på konferansen? Er de relevante for Ghana? Konferansen brakte frem spesifikke temaer som sivilsamfunnsorganisasjoner kan fokusere på for å sikre effektiv forvaltning og rettferdig fordeling av inntekter, og fremme bærekraftig utvikling, likestilling, åpenhet, etterrettelighet og sosial rettferdighet for alle. Konferansen har bidratt til at jeg har tenkt nytt og lagt nye strategier for å sikre at kvinner som samfunnsgruppe er delaktige på de arenaene der politikk utformes og der det tas beslutninger om inntektsforvaltning, og at de blir tatt hensyn til og prioritert. - Var denne konferansen viktig for sivilt samfunn i naturressursrike utviklingsland? Jeg tror virkelig at konferansen vil omforme og informere det politiske påvirkningsarbeidet som drives av sivilsamfunnsorganisasjoner i ressursrike utviklingsland. Informasjon om hemmeligholdet som omslutter skatteparadiser vil for eksempel bidra til å informere det politiske påvirkningsarbeidet for effektiv inntektsforvaltning og utvikling. - Er det nødvendig at sivilsamfunnsnettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? Det er kritisk at sivilsamfunnsnettverk I Nord tar opp disse temaene fordi de har enkel tilgang til informasjon og andre ressurser som kan styrke deres engasjement og innflytelse til å skape endring. Publish What You Pay Norge 25

- Hvordan vil du beskrive det politiske handlingsrommet for sivilt samfunn i Ghana, når det kommer til å drive påvirkningsarbeid for finansiell åpenhet? En ny regjering har akkurat tatt plass i regjeringskontorene. Likevel forventer vi ingen stor endring i det politiske miljøet eller handlingsrommet for sivilt samfunn. Det er viktig å notere seg at det politiske handlingsrommet både gir muligheter og utfordringer for sivilsamfunnet i det politiske påvirkningsarbeidet. Mulighetene inkluderer den generelle aksepten fra myndighetene og statsapparatet, av at det er viktig å inkludere sivilsamfunnsorganisasjoner i politiske diskusjoner. Utfordringene er at det ikke er klare kjøreregler for engasjement i politikkutforming og at myndighetene kan velge eller vrake de avtalene man kommer frem til i konsultasjonene. Sivilsamfunnsorganisasjoner får ofte ikke nok tid tid å lese politikkdokumenter og gi meningsfylte tilbakemeldinger på grunn av stramme tidsfrister. Ofte blir ikke grunnleggende politiske spørsmål tatt opp til diskusjon på grunn av tidligere avtaler mellom myndighetene og deres utviklingspartnere. Dette forsterker ikke behovet for at myndighetene først og fremst må stå til ansvar for folket i Ghana. Den enorme arbeidsmengden i politikkutforming og gjennomføring, og mengden av statlige etater som er involvert, gjør politisk påvirkningsarbeid komplisert og tidkrevende. Mange organisasjoner har ikke de økonomiske og menneskelige ressursene som trengs for å kunne overvåke politiske nøkkelområder på en skikkelig måte. 26 Publish What You Pay Norge

Informasjonsarbeid Informasjonsarbeidet spiller en nøkkelrolle i vår virksomhet. Vi vil sette søkelys på sammenhengene mellom flernasjonale selskapers mangel på åpenhet, korrupsjon, kapitalflukt, og det faktum at så mange mennesker i verden fremdeles lever i dyp fattigdom. Vi vil spre kunnskap og informasjon for å inspirere til forandring. Derfor vil vi også vise at det finnes løsninger, som rapporteringsforslaget vårt, Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering. Dette tiltaksforslaget kan synliggjøre både korrupsjon og kapitalflukt, og er både enkelt og kostnadseffektivt å innføre. Høsten 2012 kunne vi, med informasjonsmidler fra Norad, opprette en 100 prosent informasjonsstilling i sekretariatet. En del av informasjonsmedarbeiderens jobb har vært å spre informasjon gjennom nettsiden vår og sosiale medier. Basert på tallene fra 2012 er trenden entydig: Etter at vi opprettet en stilling til informasjonsarbeid, er det mange flere som leser sakene våre på nettsiden, flere som følger oss på Facebook, og flere som følger oss på Twitter. På alle plattformer for informasjonsarbeid har økningen vært markant og rask. Temaet vi arbeider med har også blitt langt mer synlig i media som følge av informasjonsarbeidet, spesielt i forbindelse med konferansen i november 2012. Det er svært godt å se at vi, med relativt små ressurser, kan få så mye oppmerksomhet om arbeidsområdet vårt. Samtidig som resultatene fra 2012 er fantastiske, så vil vi advare litt mot å tenke at dette er nivået vi skal måle oss selv mot neste år. Det er ikke hvert år vi avholder en konferanse og setter alle kluter inn på ett prosjekt, samtidig som det er andre faktorer i samfunnet for øvrig som også påvirker resultatene. Vårt informasjonsarbeid har i 2012 vært rettet inn mot fem hovedområder: sivilt samfunn i Sør, nett og sosiale medier, pressen, beslutningstakere og næringslivsaktører, og arrangementer. Sivilt samfunn i Sør Siden 2008 har PWYP Norge hatt direkte samarbeid med sivilt samfunn i Sør. I 2012 deltok 28 representanter fra Sør på vår største kunnskapssatsing: Den tverrfaglige internasjonale konferansen, Financial secrecy, society and vested interests. I etterkant av konferansen gjorde deltakerne informasjonsarbeid i egne land. Til sammen har deltakerne rapportert å ha skrevet 29 artikler, holdt eller bidratt på 35 åpne informasjonsmøter og hatt 16 lobbymøter med interessenter og beslutningstagere om tematikken i løpet av månedene rett etter konferansen. Flere av artiklene har vi gjengitt og referert til på våre egne nettsider og i nyhetsbrev. Slik får vi frem stemmer fra Sør, som ikke kommer til orde i norske medier, men som er med på å synliggjøre hvilken effekt finansielt hemmelighold har på samfunn i Sør, og hvilke tiltak som etterspørres. Til sammen har deltakerne rapportert å ha skrevet 29 artikler, holdt eller bidratt på 35 åpne informasjonsmøter og hatt 16 lobbymøter med interessenter og beslutningstagere om tematikken i løpet av månedene rett etter konferansen. Nett og sosiale medier I 2012 økte vi vår aktivitet på nett og sosiale medier drastisk, og lesertallene økte enda mer. Med ekstra ressurser på plass, kunne vi fokusere på økt bruk av eksisterende kanaler, som nettsiden vår og Facebook, og vi kunne endelig ta i bruk nye kanaler, som Twitter og nyhetsbrev. Publish What You Pay Norge 27

Nettsiden vår opplevde en nærmest eksplosiv besøksvekst, spesielt i siste halvdel av 2012. Antall unike brukere, antall besøk, antall sidevisninger og antall treff økte alle kraftig. Større aktivitet og flere saker på nettsiden bidro til dette, men vi ser også at hver enkelt sak fikk betraktelig flere lesere enn hva de har gjort tidligere. publishwhatyoupay.no Nettsiden er vår hovedkanal for informasjon. Her publiserer vi egenproduserte nyhetssaker, filmer og rapporter, informasjon om arrangement og prosjekter, og lenker til andre ressurser og saker om finansiell åpenhet. Siden nylanseringen i 2010, har nettsiden utviklet seg til en solid ressursbase på tema vi arbeider med. Nettsiden vår opplevde en nærmest eksplosiv besøksvekst, spesielt i siste halvdel av 2012. Antall unike brukere, antall besøk, antall sidevisninger og antall treff økte alle kraftig. Større aktivitet og flere saker på nettsiden bidro til dette, men vi ser også at hver enkelt sak fikk betraktelig flere lesere enn hva de har gjort tidligere. Antallet artikler som legges ut på siden har vokst forholdsvis stabilt. I 2011 ble det lagt ut 39 artikler på nettsiden. I 2012 ble det til sammen lagt ut 72 artikler, hvorav 22 i første halvår og 50 i andre halvår. Når det gjelder hvor mange som bruker nettsiden og hvor mange som leser sakene, har imidlertid veksten vært langt større, noe som tyder på at antallet saker i seg selv ikke har vært avgjørende. Det kan derimot se ut til at publikum i større og større grad har lagt merke til det som legges ut på nettsiden, slik at vi har fått flere lesere per sak. Både det nyopprettede nyhetsbrevet og den økte bruken av sosiale medier har sannsynligvis hatt en positiv effekt på synliggjøring av nettsiden vår. Nettsidestatistikken viser hvilken enorm besøksvekst publishwhatyoupay.no har hatt i perioden 2010-2012. Nettsiden hadde 2.837 unike brukere i 2010, 7.535 i 2011 og 25.507 i 2012. Nettsiden hadde 7.057 besøk i 2010, 14.676 i 2011 og 61.070 i 2012. Nettsiden hadde 11.078 treff i 2010, 285.306 i 2011 og 1.072.292 i 2012. 28 Publish What You Pay Norge

Ukentlig nyhetsbrev I november 2012 startet vi opp et ukentlig nyhetsbrev som tar for seg hva som har skjedd med eller i regi av PWYP Norge den siste uken, saker på nettsiden vår og eksterne saker som vi mener er relevant og interessant for det vi jobber med. I hvert nyhetsbrev har vi minimum fem saker, med korte og enkle ingresser, slik at den som bare ønsker å skumme gjennom kan gjøre det, mens den som ønsker mer kan klikke seg videre gjennom lenkene i brevet. Et halvt år etter oppstart var det over 900 personer som mottok ukentlig nyhetsbrev fra PWYP Norge. Twitter I løpet av høsten 2012 tok vi aktivt i bruk Twitter. Under den internasjonale konferansen i Bergen var det mange av deltakerne som tvitret under #financialsecrecy. Blant våre Twitter-følgere finner vi blant annet flere journalister, organisasjoner og beslutningstakere. Planen vår er å fortsette å øke aktiviteten for å styrke vår offentlige kommunikasjon med alle som har interesse for vårt arbeidsfelt og som kan bidra til endringer. Politikere som AUF-leder Eskil Pedersen og SV-leder Audun Lysbakken er blant dem som har vist interesse for land-for-land-rapportering på Twitter: - Har hatt en god samtale med finansministeren om bl.a dette [åpenhet land for land] i dag. En sak han er opptatt av! AUF-leder Eskil Pedersen som svar på spørsmål fra Plan Norge (18. februar 2013) - Supert! Det tar vi med oss. Viktig med gode innspill her, det er faktisk et demokratispørsmål. SVs partileder Audun Lysbakken om PWYP Norges forslag til utvidet land-for-land-rapportering på Twitter (23. januar 2013) #financialsecrecy @PWYPNorway Facebook Vår aktivitet på Facebook har vært høy over flere måneder, noe som har sørget for en stor økning i hvor mange som følger oss og leser sakene, lenkene og sitatene vi jevnlig legger ut. Relativt sett har vi nok en beskjeden følgerskare, men også på Facebook har vi hatt en jevn vekst etter at vi fikk satt inn ressurser i informasjonsarbeidet. Bare i perioden oktober 2012 til desember 2012 doblet antallet følgere seg, fra 140 til 280. Samtidig som det er en stor økning må vi også ta hensyn til hvem som bruker Facebook privat og offentlig og trender i resten av samfunnet på bruk av Facebook generelt. Vi bruker Facebook for å lenke til egne saker og informere om egne arrangement, og deler også andre saker om finansielt hemmelighold som vi synes er relevante og av samfunnsinteresse. Facebook.com/PWYPNorway Publish What You Pay Norge 29

Meltwater På nettsiden vår har vi en strøm av norske og internasjonale nyheter som vi henter inn via nyhetstjenesten Meltwater. Meltwater tråler hver eneste dag gjennom 210.000 nyhetskilder fra samtlige kontinenter. Vi bruker tjenesten for å søke etter nyheter om utvinningsindustrien, kapitalflukt og korrupsjon, slik at lesere som ønsker å holde seg oppdatert på de mest aktuelle sakene, kan finne dem på ett sted. Så vidt vi vet, er vi den eneste norske nettsiden med et slikt spesialisert nyhetstilbud på dette viktige feltet. Pressen 2012 var et svært godt år for PWYP Norge med tanke på oppslag i norske medier. Organisasjonen kom til syne i en rekke toneangivende norske medier, blant annet NRK, TV 2, Aftenposten, NTB, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Bergens Tidende, Bistandsaktuelt, LO aktuelt og Fagbladet. Samtidig blir vi brukt som kilde for bakgrunnsstoff for journalister som er opptatt av skatt, kapitalflukt og utvinningsindustrien, og arbeidet med å gi bakgrunn er minst like viktig som egenomtalen, for å få de sakene vi er opptatt av på dagsorden og inn i offentlig debatt. I forkant av storsatsingen fra 2012, den internasjonale konferansen i Bergen, ble vi invitert til å holde en grundig briefing for økonomiredaksjonen i TV 2. I forbindelse med det som er omtalt som Norges største skattesak, saken mot riggselskapet Transocean, som startet i Oslo tingrett høsten 2012 og skal pågå ut 2013, har vi bidratt med generell bakgrunnsinformasjon om skatt og kapitalflukt til NRK og Dagens Næringsliv, som begge har dekket rettssaken. I etterkant av konferansen i Bergen viste en medierapport fra vår medarrangør, Norges Handelshøyskole, at vi til sammen fikk minst 90 presseoppslag i forbindelse med arrangementet 17. Konferansen ble dekket av riksmedier som NTB, NRK, TV 2, Dagens Næringsliv og Finansavisen, regionsmedier som Bergens Tidende og Bergensavisen, og bransjemedier som Bistandsaktuelt. 17 En del av sakene var identiske, fordi NTB-saken ble brukt av svært mange aviser. Antall unike saker registrert var 26. Et fellestrekk ved de aller fleste av disse medieoppslagene er at de belyser den manglende åpenheten i utvinningsindustrien og andre sektorer, og flere av sakene tar opp våre løsningsforslag. 30 Publish What You Pay Norge

- Det blir ingen omfordeling i verden så lenge noen har råd til å betale 5000 kroner i timen til jurister for å tilrettelegge for fiktive transaksjonsruter og flere lag med stråselskaper i skatteparadiser rundt om i verden. Generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, i Bistandsaktuelt 19. november - Det er faktisk en negativ sammenheng mellom land med rike naturressurser og lav økonomisk vekst. Flere store studier forklarer den lave veksten med hemmelighold og lav kvalitet på de offentlige institusjonene. Guttorm Schjelderup i oppslag om konferansen i Bergens Tidende 21. november - Vi er nå i den paradoksale situasjonen at vi har innsikt i norske borgeres kontoer selv på de fjerneste stillehavsøyer, men ikke på advokatkontorer i Oslo. Dermed oppstår det i praksis skatteparadiser innenfor våre egne grenser. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med. Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet i oppslag fra konferansen i DN 22. november - I utgangspunktet er vårt mål å ikke ha selskaper som er registrert i skatteparadiser. Det finnes noen eksempler der vi har selskaper sammen med andre aktører, der selskapene er registrert i det som kalles skatteparadiser. Staten Delaware i USA, det er ikke et skatteparadis. Vi betaler skatt i Delaware. Informasjonsdirektør i Statoil, Bård Glad Pedersen, i intervju med NRK P1 22. november. Saken ble laget i forbindelse med konferansen i Bergen - Å vite hva selskapene betaler i skatt, er viktig slik at innbyggerne kan holde sine myndigheter ansvarlige for hva de mottar og hvor pengene blir av. Det kan avsløre korrupsjon og er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. For at man skal vite om selskapene betaler det de skal i skatt, må de også offentliggjøre nøkkeltall om produksjon, inntekt, investeringer og kostnader, i tillegg til skatt. Den største skattelekkasjen skjer nemlig før selskapet betaler skatt. Generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, i A-magasinet 14. desember Transocean: Norgeshistoriens største skattesvikrettssak Transocean-saken, som startet i Oslo tingrett 5. desember 2012, illustrerer tydelig problematikken rundt internasjonale selskapers mulighet til å drive såkalt skatteplanlegging på bekostning av velferden i landene de opererer i. Saken viser også hvordan advokater og revisorer kan være viktige bidragsytere for å hjelpe multinasjonale selskaper til å unngå å betale skatt. Saken viser også tydelig hvor vanskelig det noen ganger kan være å trekke opp grensen mellom lovlig skatteunngåelse og ulovlig skatteunndragelse. Transocean-saken baserer seg nå på tre tiltalepunkter: Polar-Pioneer-forholdet dreier seg om oljeriggen Polar Pioneer som i 1999 ble tauet ut av norsk farvann, solgt og tauet tilbake få timer senere. Økokrim mener dette ble gjort av skattemessige årsaker. Konsernbidrag-forholdet dreier som og 4,5 milliarder kroner i inntekter fra salg av borerigger som ble lånt ut fra Norge til et datterselskap i Panama og deretter lånt videre til morselskapet på Cayman Islands. Økokrim mener selskapet i Panama var et rent gjennomstrømmingsselskap uten vesentlig aktivitet. Utbytteforholdet dreier seg om at et dansk holdingselskap i Transocean-konsernet mottok 2,6 milliarder kroner i utbytte fra Norge, og at disse deretter ble betalt videre til Transoceans hovedkontor på Cayman Islands. Økokrim mener det danske holdingselskapet var uten reell aktivitet, og at det kun ble etablert av skattemessige årsaker. I forbindelse med rettssaken har generalsekretær Mona Thowsen vært invitert til å gi kommentarer i media. Det har vært lagt vekt på å forklare hvordan denne typen skatteplanlegging er med og sørger for at både utviklingsland og rike land mister store skatteinntekter. Thowsen ble blant annet intervjuet i Dagsnytt 18 og i NRK Morgennytt på rettsakens første dag. Skyldspørsmålet skal etter planen ikke avgjøres før mot slutten av 2013. Publish What You Pay Norge 31

Debattinnlegg PWYP Norge ønsker både å delta i og å legge premisser for debatt, og en av måtene å få frem våre synspunkt på en tydelig måte, er gjennom å skrive kronikker og debattinnlegg. Vi fikk tre debattinnlegg publisert i 2012, i samarbeid med medlemsorganisasjoner og andre. Stavanger Aftenblad, 16. juli: Kronikken Åpenhet mot ressursplyndring ble frontet av forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, forbundsleder i Fellesforbundet, Arve Bakke og forbundsleder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Dagsavisen, 12. november: Debattinnlegget Et søksmål mot åpenhet og demokrati tok for seg oljelobbyens søksmål mot USAs finanstilsyn. NRK Ytring, 4. desember: Debattinnlegget Et enkelt tiltak mot fattigdom, frontet av PWYP Norge og Forum for utvikling og miljø, tok utgangspunkt i TV-serien Hvorfor fattigdom (originalt Why Poverty?). Innlegget var også et svar på utviklingsminister Heikki Holmås kronikk 2. desember, hvor han hevdet at Norge har utviklet en treffsikker politikk i kampen mot fattigdom. Vi utfordret ministeren på hvorfor Norge enda ikke har innført et svært enkelt tiltak i den globale kampen mot fattigdom: Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering. Vi argumenterte videre for at denne typen rapportering kan bidra til å forhindre mye av den tappingen av naturressurser som foregår i mange av verdens fattigste land i dag. Oljelobbyens søksmål mot åpenhet 12. oktober 2012 valgte oljebransjens interesseorganisasjon American Petroleum Institute (API), å gå til søksmål mot finanstilsynsorganet Securities and Exchange Commission (SEC) i USA. Søksmålet var en reaksjon på at SEC har utstedt regler som krever at alle utvinningsselskaper registrert på børsen i USA må rapportere hvor mye de betaler til myndighetene der de opererer land for land og prosjekt for prosjekt. Gjennom dette søksmålet forsøker noen av de største utvinningsselskapene i verden, deriblant Shell, BP og Exxon, å hindre innføring av lovgivning som kan avsløre korrupsjon og utbytting i de landene der de opererer; i mange tilfeller land med stor fattigdom, ulikhet og demokratiske utfordringer. Denne saken fikk dessverre begrenset med oppmerksomhet i norske medier, men takket være vår informasjonsvirksomhet kom det to saker på trykk også her hjemme. 18. oktober skrev Klassekampen, etter tips fra oss, en sak om søksmålet og litt senere hadde vi et debattinnlegg i Dagsavisen 12. november 2012. 32 Publish What You Pay Norge

Informasjon rettet mot beslutningstakere og næringslivsaktører Bildetekst: Høsten 2012 møtte PWYP Norge og andre organisasjoner UD for å gi innspill til Stortingsmeldingen Dele for å skape Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken. I 2012 hadde PWYP Norge flere møter med politiske beslutningstakere for å fronte større åpenhet i utvinningsindustrien, og spesifikt vårt rapporteringsforslag, Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering. Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering I januar leverte vi vårt høringsinnspill til Finansdepartementet i forbindelse med den norske høringen om land-for-land-rapportering. Høringsinnspillet inneholdt også vårt eget forslag til rapporteringsstandard: Åpenhetsloven utvidet-land-for-land-rapportering. I kjølvannet av lanseringen av Åpenhetsloven i januar, ble PWYP Norge invitert til Brussel av EU-kommisjonen, for å presentere dette forslaget. 22-24. februar dro representanter fra PWYP Norge, med et lite teknisk team, til Brussel for å gi sentrale beslutningstakere i EU en grundig innføring i PWYP Norges forslag. På dette tidspunktet var EU i ferd med å utforme sitt forslag til regler om land-for-land-rapportering, og PWYP Norges innspill ble møtt med stor interesse fra EU-kommisjonen, det danske formannskapet og parlamentarikere. PWYP Norge fikk beskjed om at dette hadde EU kommisjonen hatt behov for å vite da de skrev forslag til reglene. Extractive Industries Transparency Initiative I 2012 har PWYP Norge fortsatt å følge opp sitt verv som sivilsamfunnsrepresentant i den norske EITI-interessentgruppen. EITI-rapport for 2010 ble levert i mars 2012 og rapport for 2011 ble levert i desember 2012. EITI er et åpenhetsinitiativ som land kan velge å slutte seg til. Norge har vært med i EITI Publish What You Pay Norge 33

siden 2007. EITI krever at myndigheter og selskaper rapporterer hvor mye de henholdsvis mottar og betaler i forbindelse med utvinningsaktiviteter og at de sammenstiller dette, slik at man kan avdekke eventuelle avvik. Initiativet ble etablert i mangel av at det fantes bindende internasjonale regler på området. To utfordringer med EITI er at det er valgfritt å delta, noe som kan føre til at land som ikke ønsker åpenhet velger det bort, samt at selskaper i utvinningsindustrien er med i styret, noe som begrenser hvor langt EITI kan gå. Et eksempel på det er at selskaper som sitter i styret for EITI også saksøkte de samme prinsippene da de ble etablert i lovs form i USA gjennom Dodd-Frank. Vi ser at store utvinningsselskaper omfavner EITI og refererer til at de støtter initiativet når de blir utfordret på åpenhet. Samtidig saksøker de samme selskapene USA for å unngå at rapporteringskravene fra EITI blir gjort obligatoriske gjennom lov. EITI-deltagelse er ikke bindende for alle land og selskaper, vil det aldri kunne erstatte internasjonal lovregulering, men har vært særdeles viktig for å få globalisert prinsippene om åpenhet per land. EITI omfatter åpenhet om betalinger, og kan på lik linje med enkel land-for-land-rapportering ikke si noe om omfanget av kapitalflukt. PWYP Norge arbeider primært for bindende åpenhetsstandarder som setter betalinger i kontekst. Investorer ønsker mer åpenhet. - Vi forvalter fremtidige pensjoner og er avhengige av åpne og bærekraftige kapitalmarkeder for vår virksomhet. Slik vi ser det, er utvidet land-for-land-rapportering den beste rapporteringsformen for selskapene. Jeanett Bergan, leder for samfunnsansvarlige investeringer i KLP under debattmøtet Korrupsjon og kapitalflukt, eller åpenhet International Petroleum Tax Conference Høsten 2012 ble PWYP Norge invitert på International Petroleum Tax Conference i Oslo av bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsforening. Den 31. oktober holdt generalsekretær Mona Thowsen en presentasjon like etter skattedirektøren i petroleumsgiganten BP. Delegater fra en rekke av verdens største oljeselskaper var til stede på konferansen, og Thowsen benyttet blant annet anledningen til å kritisere oljelobbyens søksmål mot åpenhet i USA på det sterkeste, og til å forklare hvorfor større åpenhet fører til mindre konkurransevridning, og ikke mer, slik mange i oljebransjen selv hevder. - Det er i dag konkurransevridningen eksisterer. I dag er det de mest korrupte selskapene som har de beste konkurransevilkårene. Når alle selskaper rapporterer det samme vil det bedre konkurransen. Men det vil selvsagt ikke bedre konkurransen til de dårlige selskapene som skaffer seg kontrakter ved å være korrupte. Det vil imidlertid bedre konkurransen til de gode selskapene som vil drive bærekraftig verdiskapning og bidra til samfunnsbygging. 34 Publish What You Pay Norge

Mange selskaper har allerede rapportert disse tallene i årevis. Det er ingen indikasjoner på at de har mistet kontrakter på grunn av at de har oppgitt landspesifikk informasjon. Land vil ha ulike selskaper og ikke kun ett allmektig selskap å forholde seg til. Vi har gjennomgått lovgivningen i hundrevis av land og det er ingen land som krever at et selskap ikke skal følge loven i sitt hjemland, sa Thowsen i sin presentasjon. Nettsak fra International Petroleum Tax Conference: (www.pwyp.no/nb/dere-burde-skamme-dere-bp) Arrangementer For å bidra til debatt og kunnskap, og gjerne i forbindelse med lansering av rapporter, arrangerer PWYP Norge konferanser, seminar og møter som er åpne for alle. Arrangementene filmes og legges ut på nett for å gjøre dem tilgjengelige for et enda bredere publikum. I 2012 hadde gjennomførte vi to arrangement, der det ene var storsatsingen Financial secrecy, society and vested interests, som krevde storparten av sekretariatets ressurser gjennom året. I tillegg arrangerte vi lansering av rappporteringsforslaget, Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering i begynnelsen av året. www.pwyp.no/film Publish What You Pay Norge 35

Organisasjonsstruktur og styring Foreningens virksomhet PWYP Norge er driver virksomhet som ideell forening og er registrert i Brønnøysundregisteret som organisasjonsnummer 997 534 077. Organisasjonen har lokaler i Brugata 1 i Oslo. Foreningens formål er å arbeide for frivillige og bindende mekanismer for åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustrien, herunder relaterte områder, både i Norge og internasjonalt. Foreningen skal arbeide for målsettinger som settes i den internasjonale Publish What You Pay nettverket, og egne vedtekter. Fortsatt forutsetninger for drift Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Finansiering av sekretariatet er en stadig utfordring. De tilsluttede organisasjonene bidrar med frivillige bidrag. Dette er ikke tilstrekkelig for å sikre selve driften, men utgjør et minste inntektsgrunnlag for å sikre en minimumsdrift. Hoveddelen av finansieringen kommer fra offentlige tilskudd og har økt jevnt siden oppstart. Forutsetningene for fortsatt drift anses derfor som å være tilstede, selv om det er en utfordring å etablere en egenkapital som kan være en sikkerhetsbuffer. Arbeidet med finansiering av sekretariatet er et pågående arbeid. Virksomheten har hatt et godt driftsår. Resultatene er i tråd med forventningene. Helse, arbeidsmiljø, ytre arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøet betraktes som godt og sykefravær forekommer så sjeldent at det ikke har vært grunnlag for statistikk. PWYP Norge har sine lokaler i fellesskap med andre virksomheter. Etter blant annet krav fra PWYP Norge har eier av gården gjort en oppgradering av brannvernsikring og installert nytt varslingsanlegg. I tillegg har gårdeier oppgradert sitt sikkerhetssystem med elektroniske nøkkelbrikker. Kontoret kildesorterer papir og elektronikk. Papir gjenbrukes når det er mulig. PWYP Norge har også gjort en omlegging til nettbasert økonomistyring, noe som har redusert papirmengden betraktelig. Vi bruker i stor grad nettbaserte møter. Virksomhetens drift medfører ikke ytre miljøforurensning av betydning. Likestilling Virksomheten har stort fokus på likestilling som et tverrgående tema i gjennomføringen av alle prosjekter, og alle prosjekter har lik kjønnsfordeling som målsetting. PWYP Norges organisasjon og struktur De tilsluttede organisasjonene gjennom årsmøtet, er kampanjens høyeste beslutningstagende organ. Styret fungerer som kampanjens høyeste myndighet mellom årsmøtene, og er ansvarlig for strategi, budsjett og resultater. Sekretariatet ledes av generalsekretær, og har ansvar for prosjektgjennomføring og daglig drift av kampanjen. 36 Publish What You Pay Norge

De tilsluttede organisasjonene Alle norske sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsker å støtte opp om kampanjens åpenhetskrav, kan slutte seg til Publish What You Pay Norge. Hittil har 19 organisasjoner valgt å slutte seg til: 1 Amnesty 2 Attac 3 Caritas Norge 4 Care 5 Fagforbundet 6 Fellesrådet for Afrika 7 Forum for utvikling og miljø 8 Framtiden i våre hender 9 Industri Energi 10 Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) 11 KFUK-KFUM Global 12 Kirkens Nødhjelp 13 Norsk Folkehjelp 14 Plan 15 Redd Barna 16 Regnskogfondet 17 Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) 18 Transparency International Norge 19 WWF Norge Styret Styresammensetning per 31. desember 2012: Frian Aarsnes (1962), styreleder: Principal, Pöyry. Statsautorisert revisor. Over 20 års erfaring fra revisjon, utvinningsindustri og konsulentvirksomhet, herunder med internasjonal beskatning og transaksjoner, samt lang erfaring med arbeid i land med utvinningsvirksomhet. Leif Sande (1953), styremedlem: Leder, IndustriEnergi. Forbundsleder i oljearbeidernes fagforening med 60.000 medlemmer og medlem av eksekutivkomiteen i IndustriALL, en global fagorganisasjon med fagforbund som representerer 50 millioner fagorganiserte i 140 land (deriblant olje- og gruveindustri) Svein Olsen (1956), styremedlem: Seniorrådgiver, Norsk Folkehjelp. Lang organisasjons og bistandserfaring med Øst-Afrika som spesialfelt. Tidligere landdirektør i Tanzania for Norsk Folkehjelp. Antall år i styret: 3. Det har vært avholdt fire styremøter i 2012. Noter til styret: 1 Ingen av styremedlemmene er i slekt med hverandre 2 Vervet er personlig, det kan ikke utøves på vegne av eller under instruksjon fra arbeidsgiver, organisasjon eller institusjon 3 Styremedlemmer skal ha dyp fagkunnskap på kampanjens kjerneområder Publish What You Pay Norge 37

Styrets ansvar og oppgaver 1 Styret fungerer som kampanjens høyeste myndighet mellom årsmøtene 2 Styret er ansvarlig for strategi, budsjett og resultater 3 Styret er ansvarlig for at virksomhetens aktiviteter er rettet mot målene og bidrar til målsettingen 4 Styret godkjenner virksomhetens reviderte regnskap og har ansvar for at virksomheten følger lover og regler 5 Styret velges av og er ansvarlig overfor årsmøtet. Sekretariatet Sekretariatet har hatt to fulltidsansatte gjennom hele 2012. I tillegg har vi fått hjelp fra en administrasjonskonsulent som har bidratt i en 50 prosent stilling. I tillegg ble det ansatt en informasjonsmedarbeider i full stilling fra oktober i forbindelse med konferansen. Mona Thowsen, generalsekretær. Ansatt i 2006. Sunniva Lofthus Sandø, programrådgiver. Ansatt i 2009. Kenneth Lia Solberg, informasjonsmedarbeider. Ansatt i oktober 2012. Rebekka Reitan, administrasjonskonsulent (50 prosent) siden oktober 2011. Sekretariatets ansvar og oppgaver Sekretariatet er underlagt styret og står ansvarlig overfor styret Sekretariatet ledes av generalsekretæren Sekretariatsmedarbeidere og konsulenter ansettes av generalsekretæren Sekretariatet har ansvar for prosjektgjennomføring og daglig drift av kampanjen PWYP Norge og det internasjonale nettverket I september 2012 møttes nettverksmedlemmer fra over 60 land i Amsterdam, for å feire kampanjens 10-årsjubileum og diskutere veien videre. Under konferansen ble ny global strategi, Vision 20/20 18, og ny global organisasjonsstruktur vedtatt 19. Det globale nettverket består av over 650 organisasjoner fra mer enn 70 land. Noen organisasjoner er direktemedlemmer i Publish What You Pay-kampanjen, registrert hos det internasjonale sekretariatet. I mange land er det opprettet nasjonale koalisjoner som er autonome, og som hver har sine egne organisasjonsstrukturer og strategier - slik som PWYP Norge. Det er altså PWYP Norges medlemsorganisasjoner som bestemmer hva PWYP Norge skal arbeide med, innenfor de globale medlemsprinsippene 20. Et internasjonalt sekretariat basert i London, har en koordinerende rolle overfor det globale nettverket. 18 http://www.publishwhatyoupay.org/sites/publishwhatyoupay.org/files/68617%20pwyp%20 Strategyenglish%20%283%29%20%28New%20 p4%29.pdf 19 http://www.publishwhatyoupay.org/ about/how-are-we-governed 20 http://www.publishwhatyoupay.org/ about/join-coalition Nytt medlem PWYP Norge fikk gleden av å kunne ønske et nytt medlem hjertelig velkommen til vår koalisjon. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er dermed det nyeste tilskuddet i vårt nettverk. JURK skriver selv dette om hvorfor de velger å bli med i PWYP Norge: JURK arbeider med kvinners rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet av verdens fattigste er kvinner. Kapitalflukt og manglende finansiell åpenhet gjør at ressurser som burde vært brukt på tiltak mot fattigdom og diskriminering sluses ut fra fattige land. JURK ser behovet for å arbeide på strukturelt nivå for finansiell åpenhet for å styrke kvinners rettigheter, derfor valgte vi å støtte PWYP Norge. 38 Publish What You Pay Norge

Publish What You Pay Norge 39

Nøkkeltall 2012 Medlemsbidrag PWYP Norge har aldri mottatt, mottar ikke nå og kommer heller aldri til å motta finansiering fra olje-, gass- og gruveselskaper. Det er viktig for vår integritet at vi ikke mottar penger fra den sektoren vi arbeider særskilt opp mot. Vi er svært takknemlige for alle som har mulighet til å bidra finansielt til å drive et effektivt arbeid på tema. Samtidig setter vi også veldig stor pris på støtten fra dem som ikke har mulighet til å bidra finansielt, men som gir som moralske støtte til arbeidet. Selv om frivillige bidrag ikke i seg selv er nok til å sikre hele driften, så er det den viktigste sikkerheten vi har som gir et minimumsgrunnlag for drift. Det er også et positivt signal at organisasjonene i fellesskap slutter opp omkring arbeidet med egne midler. Diagrammet viser hvor stor prosentandel av totale medlemsbidrag hver av de tilsluttede organisasjonene bidro med i 2012. Medlemsbidraget er frivillig. Frivillige(bidrag(i(prosent(fra(,lsluSede(organisasjoner(i(2012( WWF(Norge( 3(%( Fagforbundet( 17(%( TI( 2(%( SAIH( 1(%( Plan(Norge( 1(%( KFUKNKFUM( 0,002(%( Amnesty(interna,onal( 3(%( Caritas( 3(%( Fellesrådet(for(Afrika( 1(%( Forum( 1(%( IndustriEnergi( 46(%( Norsk(Folkehjelp( 8(%( Kirkens(Nødhjelp( 11(%( 40 Publish What You Pay Norge

Medlem siden Tilsluttede organisajoner 2010 2011 2012 Amnesty international NOK 15 000 NOK 15 000 NOK 15 000 Attac NOK - NOK - NOK - Care NOK 5 000 NOK 5 000 NOK - Caritas NOK 15 000 NOK 15 000 NOK 15 000 2006 Fellesrådet for Afrika NOK - NOK - NOK 5 000 Forum for Utvikling og MIljø NOK 5 000 NOK 5 000 NOK 5 000 IndustriEnergi NOK 100 000 NOK 230 000 NOK 200 000 2006 Kirkens Nødhjelp NOK 75 000 NOK 75 000 NOK 50 000 Norsk Folkehjelp NOK 30 000 NOK 35 000 NOK 35 000 Plan Norge NOK 5 000 NOK 5 000 NOK 5 000 Redd Barna NOK - NOK - NOK - Regnskogfondet NOK - NOK - NOK - SAIH NOK 5 000 NOK 5 000 NOK 5 000 2006 TI NOK 10 000 NOK 10 000 NOK 10 000 2006 WWF Norge NOK 15 000 NOK 15 000 NOK 15 000 2012 Fagforbundet NOK - NOK - NOK 75 000 2012 KFUK-KFUM NOK - NOK - NOK 1 000 FIVH NOK - NOK - NOK - Sum inntekter NOK 280 000 NOK 415 000 NOK 436 000 Minste bidrag 2012: NOK 0 Gjennomsnittlig bidrag 2012: NOK 24 222 Største bidrag 2012: NOK 200 000 Publish What You Pay Norge 41

Inntekter og kostnader Diagrammene viser hvor inntektene til PWYP Norge kommer fra og hvordan midlene er brukt. Inntektskilder i PWYP Norge i 2012 Inntektskilder"i"2012" 11"%" 11"%" 8"%" 8"%" 16"%" 16"%" Frivillige(bidrag(fra(-lslu0ede(organisasjoner( Norad(( Norad(( 65"%" 65"%" UD( UD( Egne(midler((inkludert(administrasjonsbidrag( prosjekter(og(påmeldingsinntekter)( Hva viser diagrammet? 1) Bidrag fra tilsluttede organisasjoner er ekstremt viktig for å sikre en minimumsdrift, men ikke tilstrekkelig til å sikre drift i seg selv da dette er en varierende og usikker inntektskilde. 2) Norad er per 2012 vår desidert viktigste finansieringskilde. Vi arbeider kontinuerlig med å finne andre inntektskilder. 3) Anskaffede midler inkluderer påmeldingsinntekter fra konferansen, og ble brukt på prosjekt. Inntekter Noter Frivillige bidrag fra tilsluttede organisasjoner kr 436 000,00 1 8,28 % Norad kr 3 407 000,00 2 64,73 % UD kr 832 339,08 3 15,81 % Egne midler (inkludert administrasjonsbidrag prosjekter og påmeldingsinntekter) kr 587 935,80 4 11,17 % Sum inntekter kr 5 263 274,88 Noter: 1) Se egen oversikt over bidragsytere på side 40 i rapporten 2) Støtte til samarbeid med sivilsamfunn i Sør og kunnskapsproduksjon (konferanse), og informasjonsarbeid 3) Bidrag til informasjonsarbeid om kunnskapsproduksjon og finansiering av direkte kostnader til samarbeid med sivilsamfunn i Sør 4) Posten består av seminarinntekter og administrasjonsbidrag fra UD og Norad til dekning av administrative kostnader 42 Publish What You Pay Norge

Kostnader"i"2012" Kostnader i PWYP Norge i 2012 Kostnader"i"2012" 10"%" 10"%" 7"%" 2"%" 9"%" 7"%" 2"%" 9"%" 72"%" 72"%" Dri$% Samarbeid%med%sivilsamfunn%fra%Sør% Dri$% Informasjonsarbeid% Samarbeid%med%sivilsamfunn%fra%Sør% Kunnskapsproduksjon% Informasjonsarbeid% Filmprosjekt% Kunnskapsproduksjon% Filmprosjekt% Kostnader. Hva har pengene gått til? Noter Drift kr 432 427,04 5 8,81 % Samarbeid med sivilsamfunn fra Sør kr 3 541 498,70 6 72,19 % Informasjonsarbeid kr 500 000,00 10,19 % Kunnskapsproduksjon kr 332 339,08 6,77 % Filmprosjekt (del av kunnskapsproduksjon) kr 99 641,10 7 2,03 % Sum kostnader kr 4 905 905,92 8 100,00 % Resultat til egenkapital kr 357 368,96 9 Drift 8,81 % Samarbeid med sivilsamfunn fra Sør 72,19 % Informasjonsarbeid 10,19 % Kunnskapsproduksjon 6,77 % Filmprosjekt 2,03 % Noter: 5) Posten består av kontorkostnader kr. 275 768 og andre adm.kostnader kr. 156 659. Lønnskostnader er fordelt på prosjektene. 6) Finansisert med støtte fra Norad, UD og kr 134 498,70 i egne midler, se note 4) 7) Finansiert med medlemsbidrag fra Industri Energi 8) Av totalkostnadene er kr. 1 855 039 lønnskostnader (inkludert konsulentkostnader) og kr. 962 504 reisekostnader (inkludert reisestøtte til sivilsamfunn i Sør i forbindelse med konferanse) 9) Årets resultat tilføres egenkapitalen, som dermed ved utgangen av året utgjør kr 609 891. Egenkapitalen er en buffer i perioder uten finansiering fra Norad og sikrer en minimumsdrift av virksomheten. Publish What You Pay Norge 43

Driftsregnskap PWYP Norge 2012 Inntekter Inntekter fra frivillige bidrag fra tilsluttede organisasjoner kr 436 000 Administrasjonsbidrag til prosjekter kr 343 784 Andre inntekter kr 10 599 Prosjekttilskudd Norad, prosjektstøtte Olje for utvikling NOK 2 407 000 Norad, tilleggstøtte skatt NOK 500 000 Norad, informasjonsstøtte NOK 500 000 UD, sivilsamfunn fra Sør NOK 500 000 UD, informasjonsarbeid om kunnskapsproduksjon NOK 332 339 Filmprosjekt, del av kunnskapsproduksjon NOK 138 224 Påmeldingsinntekter konferanse NOK 95 328 Sum prosjekttilskudd kr 4 472 891 Sum inntekter kr 5 263 275 Kostnader Drift Kontorkostnader kr 275 768,00 Andre administrative kostnader kr 156 659,00 Totalt drift kr 432 427,00 Prosjektkostnader Samarbeid med sivilsamfunn i Sør kr 3 541 498,70 Informasjonsarbeid kr 500 000,00 Kunnskapsproduksjon kr 332 339,08 Filmprosjekt, del av kunnskapsproduksjon kr 99 641,10 Totale prosjektkostnader kr 4 473 478,88 Sum kostnader kr 4 905 905,88 Overskudd 2012 tilføres egenkapital kr 357 368,92 + Egenkapital fra 2011 kr 252 523,00 = Sum egenkapital pr. 31.12.12 kr 609 891,92 44 Publish What You Pay Norge

Hva er planene videre? PWYP Norge har hele tiden fokus på hvordan vi kan gjøre det vi gjør enda bedre. I perioden 2013-2015 kommer vi derfor til å gjøre enda mer av det som har fungert bra. Programområdene våre er utviklet for å virke effektivt sammen, slik at vi øker sannsynligheten for å nå målene våre. Takk og oppfordringer Vi vil benytte anledningen til å takke alle våre støttespillene - store og små - for den støtten dere har bidratt med, på så mange ulike måter. I tillegg til at vi er svært takknemlige for den finansielle støtten, blir vi svært glade for andre former for bidrag, som twittermeldinger, nye følgere på Facebook og invitasjoner til å bidra. Finansiell åpenhet er et komplisert, krevende og ikke minst langsiktig område å arbeide på. Våre ressurser er små sammenlignet med dem som arbeider mot slik åpenhet. Nettopp derfor er det svært gledelig og motiverende at vi faktisk kan se så gode resultater. Vi ønsker derfor å gi en oppriktig takk til alle som har hatt tillitt til oss og trodd på at det nytter. Dette arbeidet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres støtte! Publish What You Pay Norge 45

46 Publish What You Pay Norge

Publish What You Pay Norge 47

Publish What You Pay Norge er den norske delen av det globale Publish What You Pay-nettverket som består av over 650 organisasjoner fra over 70 land. Vi arbeider for større finansiell åpenhet i utvinningsindustrien, slik at ressursrike land, både fattige og rike, kan få tilgang til egenkapital for utvikling som fremmer en bærekraftig framtid, demokrati og menneskerettigheter. Publish What You Pay Norge Brugata 1 0186 Oslo post@publishwhatyoupay.no www.publishwhatyoupay.no Organisasjonsnummer: 997 534 077