Stopp spillet Informasjonsrapport med regnskap 2012

Stopp spillet Informasjonsrapport med regnskap 2012

Utgitt av: Publish What You Pay Norge Utgivelsesår: 2013 Utgivelsessted: Oslo, Norge Forsidefoto: Shutterstock Trykk: Copycat 2 Publish What You Pay Norge

Innhold Hva er problemet?..................................................................... 6 Hva gjør PWYP Norge?... 12 Kunnskapsproduksjon... 12 Samarbeid med sivilt samfunn i Sør... 19 Informasjonsarbeid... 27 Organisasjonsstruktur og styring... 36 Nøkkeltall 2012... 40 Publish What You Pay Norge 3

Forord Det er et grunnleggende prinsipp at et lands naturressurser tilhører befolkningen. Åpenhet om pengestrømmene fra utvinning av naturressurser burde derfor være en selvfølge. I dag er det likevel bare innad i de flernasjonale selskapene og blant tilretteleggere, som revisorer og advokater som selskapene bruker, at det finnes oversikt over pengestrømmene. Med den innsikten selskapene eksklusivt sitter på og de juridiske, økonomiske og revisjonstekniske ressursene de har tilgang til, kan de benytte ulike finansielle mekanismer, gjemt bak lag av hemmelighold, for å flytte profitt globalt, minimere både skatt og investorutbytte, og bygge enorme finansielle muskler. De selskapene som bedriver mest finansiell akrobatikk gir oftest minst tilbake til samfunnene ressursene hentes ut fra. De vokser seg ofte sterkest, på bekostning av dem som ikke ønsker å drive på denne måten. Dette får dramatiske konsekvenser for hvordan markedet fungerer, og ikke minst for fordeling av makt og rikdom i verden. I 2010 mistet utviklingsland 859 milliarder dollar på grunn av kapitalflukt, og problemet er økende 1. I Afrika er det naturressursrike land som Nigeria, Egypt, Algerie og Sør-Afrika som har tapt mest 2. Hemmelighold i olje-, gass- og gruvesektoren hindrer utvikling for ressursrike land over hele verden. Vestlige, demokratiske samfunn er heller ikke skånet fra de skadelige konsekvensene av globalt finansielt hemmelighold og den oppbyggede finansielle sårbarheten den medfører. Det har finanskrisen de seneste årene ettertrykkelig vist. De siste årene har det vokst fram en global bevissthet omkring disse problemstillingene, og sivilt samfunn i Nord og Sør har satt åpenhet på agendaen. I Publish What You Pay har over 650 organisasjoner fra over 70 land organisert seg i et globalt nettverk for å påvirke de institusjonene og den politikken som muliggjør korrupsjon og kapitalflukt. Dette globale nettverket åpner for nye typer samarbeid på tvers av landegrenser, tid og rom. Flere gamle skiller mellom Sør og Nord viskes i dag ut fordi vi ser at vi blir rammet av de samme problemene. Det at vi arbeider i et globalt nettverk er også et uttrykk for at det finansielle hemmeligholdet vi arbeider med, og ikke minst de skadelige effektene det fører med seg, virkelig er av global karakter. Vi står altså overfor et spesialområde innenfor det sivile samfunnet der en politisk kampanje er kombinert med dyp spesialkunnskap, og mobilisert i en verdensomspennende koalisjon. Publish What You Pay-nettverket har utviklet seg til å bli en gigantisk kompetanse- og erfaringsbase på et særskilt og spesialisert tema. Kraften til å forandre hentes ofte fra evnen til å redefinere, reformulere og produsere ny kunnskap, og sette kunnskap i nye sammenhenger, gjerne på tvers av landegrenser. Sivilt samfunn i land i Sør ser korrupsjon som et enormt hinder for utvikling, og det er de samme hemmeligholdsmekanismene som tillater kapitalflukt, som også gjør det mulig for korrupte statsledere å gjemme unna fellesskapets midler. 1 Global Financial Integrity, Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2001-2010, http://iff.gfintegrity.org/iff2012/2012report.html 2 Global Financial Integrity, Illicit Financial Flows from Africa: Hidden Resource for Development, http://www.gfintegrity.org/content/view/300/154/ Samtidig som hemmeligholdet rammer økonomiene i land i Sør hardest, er det i Nord at standardene for hvilken åpenhet som skal gjelde, og som får konsekvenser globalt, blir bestemt. Sivilsamfunnet har liten tilgang til beslutningstakerne, og sivilsamfunnet i Sør har enda mindre tilgang til aktører og oversikt over sammenhenger som finner sted i Nord, enn det sivilt samfunn i Nord har. I 2012 ønsket Publish What You Pay Norge å gjøre noe med dette, ved å rette søkelys mot interessentene og mot dem som legger til rette for finansielt hemmelighold. Det gjorde 4 Publish What You Pay Norge

vi gjennom den internasjonale, tverrfaglige konferansen Financial secrecy, society and vested interests, som samlet deltakere fra Nord og Sør; fra akademia, sivilsamfunn, privat sektor og offentlig sektor, til tre dagers diskusjon og kunnskapsutveksling. I arbeidet med konferansen samlet vi alle våre krefter på tre programområder: kunnskapsproduksjon, samarbeid med sivilsamfunn fra Sør og informasjonsarbeid. Det viste seg å være et godt valg! Det viste seg å være en enorm etterspørsel i media etter nettopp denne typen informasjon. PWYP Norge lanserte også politikkforslaget utvidet land-for-land-rapportering i 2012, som vi også kaller Åpenhetsloven. Det fikk vidtrekkende oppmerksomhet både i Norge og i EU. PWYP Norge gikk med sitt forslag ut over minimumsversjonen som er knyttet til åpenhet om skattebetalinger per land, og som er lovpålagt i USA og på trappene til å bli lovpålagt i EU. PWYP Norge viste med politikkforslaget Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering at opplysninger om skattebetalinger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Opplysninger om skattebetalinger, isolert sett, blir nemlig relativt meningsløst når man ikke kan relatere tallet til noe som helst. For å vite om selskaper betaler det de skal i skatt, er det nødvendig å ha nøkkeltall om produksjon, inntekt, investeringer og kostnader i tillegg til skatt. Vi kalte det en utvidet land-for-land-rapportering, fordi det innebærer utvidede krav sammenlignet med minimumsversjonen av land-for-land-rapportering. Samtidig er utvidet land-for-land-rapportering, slik som PWYP Norge foreslår, nær kostnadsfritt å innføre fordi selskapene har disse ikke-sensitive tallene lett tilgjengelig i sine reviderte regnskaper. Informasjonen er dermed knyttet til regnskapet, noe som er et helt sentralt premiss. Utvidet land-for-land-rapportering vil vise hvor kapitalen faktisk er (og hvor mye et land taper). Utvidet land-for-land-rapportering er enkelt og kostnadseffektivt å innføre, og det er det eneste konkrete rappporteringsforslaget på bordet som er egnet til å synliggjøre både korrupsjon og kapitalflukt i utvinningsindustrien. PWYP Norge mener at dette er viktig fordi den største skattelekkasjen skjer før selskapet kommer i skatteposisjon. I løpet av 2012 ville PYWP Norge blåse høyt i fløyta og varsle om hva som skjer, hvem som har hvilke interesser, og at det finnes løsningsforslag for å stoppe det finansielle spillet som foregår i den internasjonale utvinningsindustrien. I arbeidet med konferansen samlet vi alle våre krefter på tre programområder: kunnskapsproduksjon, samarbeid med sivilsamfunn fra Sør og informasjonsarbeid. Det viste seg å være et godt valg! Ved å gjennomføre konferansen Financial secrecy, society and vested interests og lansere politikkforslaget om utvidet land-for-land-rapportering kunne vi se at problembeskrivelsene og løsningsforslagene våre nådde fram til politiske diskusjoner og debatt. Finansielt hemmelighold er ikke et lett tema å arbeide med. Men, det nytter! Denne rapporten forteller litt mer om det. Oslo, juni 2013 Med alle gode ønsker Mona Thowsen Generalsekretær Frian Aarsnes Styreleder Publish What You Pay Norge 5

Hva er problemet? Det er paradoksalt at to tredjedeler av verdens fattige bor i land som er rike på olje, gass og mineraler. Hvert år går disse ressursrike landene glipp av enorme skatteinntekter fra utvinningssektoren; inntekter som skulle økt verdiene som fellesskapet skal dele, og som har potensiale til å løfte de fattigste ut av fattigdommen og bidra til bærekraftig utvikling. Det er paradoksalt at to tredjedeler av verdens fattige bor i land som er rike på olje, gass og mineraler. Denne økonomiske tappingen skjer gjennom et globalt finansielt system som gjør det mulig for flernasjonale selskaper å flytte profitt fra land der ressursene tas ut og over til jurisdiksjoner hvor denne profitten ikke blir beskattet. Global Financial Integrity har estimert at for hver krone som gis i bistand til utviklingsland, tappes ti kroner tilbake i form av ulovlig kapitalflyt. Samtidig er ikke dette et problem som kun rammer utviklingsland. Finansielt hemmelighold er til hinder for samfunnsutvikling i både Sør og Nord. Det rammer bare utviklingsland så utrolig mye hardere. Utvinningsselskaper som opererer på tvers av landegrenser og har kontorer og underselskaper over hele verden, kan i dag dra nytte av en rekke mekanismer som hindrer at noen utenfra får innsyn i deres finansielle informasjon. De flernasjonale selskapene blir godt hjulpet av mektige støttespillere i advokat- og revisorbransjen, hvor mange har sine egne økonomiske interesser knyttet til industrien rundt såkalt skatteplanlegging. Gjennom vårt arbeid for finansiell åpenhet observerer vi en rekke viktige hemmeligholdsmekanismer som virker sammen på en måte som både er systematisk og som er ødeleggende for de samfunn som ønsker åpenhet og demokrati. Dette var det viktig for oss å sette fokus på gjennom 2012. Nettopp dette, hvordan ulike sekretessemekanismer virker sammen, ble derfor beskrevet nærmere i en artikkelserie utgitt av Utenriksdepartementet som et ledd i Dialogprosjektet kapital for utvikling. PWYP Norge bidro med artikkelen Utvinningsindustrien og de sju sekretessemekanismene Hvorfor vi trenger en land for land rapportering. Artikkelen ble publisert i januar 2012, og vi gjengir litt av innholdet under her. Det har også sammenheng med hvilke tema vi satte fokus på under konferansen Financial secrecy, society and vested interests. Lite informative regnskapsregler Standardene for åpenhet i utvinningsselskapene blir utarbeidet av en liten gruppe eksperter fra finanssektoren i den halvprivate Londonbaserte stiftelsen IASB (International Accounting Standards Board). IASB karakteriseres av at aktiviteten ikke er basert på et mandat fra nasjonale myndigheter eller internasjonale lover, og de er ikke underlagt noen form for offentlig innsyn. Det er heller ingen klare strukturer som kan holde IASB ansvarlig. Likevel har stiftelsen makt til å utarbeide standarder og regler som har store økonomiske konsekvenser i det globale markedet. Over 60 prosent av finansieringen til IASB kom i 2007 fra de fire store revisjons- og regnskapsselskapene (KPMG, PwC, Deloitte og Ernst & Young) og britisk-amerikanske interessenter. Deres ansatte er tilstede i de fleste sekretessejurisdiksjoner og tilret- 6 Publish What You Pay Norge

telegger for de fleste finansielle tjenestene utvinningsindustrien benytter seg av. De driver også lobbyvirksomhet på vegne av utvinningsselskapene. De samme revisjonsselskapene har i tillegg høy grad av representasjon i styrer og komiteer i IASB. Statene har, med andre ord, delegert definisjonsmakten for nivået på åpenhet som skal gjelde ved handel av ikke-fornybare og begrensede ressurser, og som det pågår en intens global maktkamp om, til en privat institusjon som selv har økonomiske interesser i det markedet det skal regulere. IASB er blitt beskyldt for å adoptere posisjonen fra revisjonsselskapene når de utvikler standarder, og ikke investorenes interesser som er nedfelt i statuttene 3. Da Publish What You Pay i 2010 la fram forslag om land-for-land-rapportering for utvinningsindustrien 4, ble det behandlet av IASB, som kun ville anse at kapitaltilbydere er brukere av finansiell informasjon Det første laget med sekretesse for utvinningsselskaper som vil unngå beskatning er at det er revisjonsselskapene med sin profittlogikk og tusenvis av ansatte i alle verdens land som sitter med hånden på rattet og definerer utviklingen i verden for standardene for hva selskapene skal være åpne på og ikke. Intensiv bruk av strengt lukkede jurisdiksjoner (skatteparadiser) Enhver stat kan selv suverent velge hvilke regler som skal gjelde innenfor egen jurisdiksjon, for eget næringsliv og for egne borgere, med unntak av gjeldende overnasjonale regler i FN, WTO, EU og så videre. Skatteparadiser har en helt annen ordning. De tilbyr lovstrukturer som er spesialdesignet for å tilsløre informasjon om aktiviteter og eierforhold som utelukkende berører andre stater. Over 60 prosent av finansieringen til IASB kom i 2007 fra de fire store revisjons- og regnskapsselskapene (KPMG, PwC, Deloitte og Ernst & Young) og britisk-amerikanske interessenter. Betegnelsen skatteparadis er misvisende fordi den antyder at enkelte land har et konkurransefortrinn når det gjelder skattenivået. Dette er ikke utøvelse av selvråderett, men inngripen i andre lands selvråderett. Strukturene gir incitamenter til korrupsjon og kriminalitet i andre land. 5 Hemmelighold/sekretesse betyr noe mer enn taushetsplikten som påhviler ansatte i økonomiske virksomheter som drives i skatteparadiser, for eksempel ansatte i banker, tilretteleggere, servicetilbydere osv. Særlig viktige er selskaps- og trustlovgivningene som inneholder en rekke friheter som kun er egnet til å hindre innsyn og sikre anonymitet i de stater som påføres skadevirkningene, herunder industrilandene. Et fellestrekk for lovgivningen i sekretesseland er at de ikke har et informativt offentlig selskapsregister (tilsvarende Brønnøysundregisteret). Det er ingen eller svært begrenset regnskapsplikt, ingen oppbevaringsplikt, ingen revisjonsplikt, ingen plikt til å opplyse hvem som er reelle eiere. Nytten av innsyn om man får det er derfor ofte svært beskjeden. Videre er det vid adgang til å bruke stråmenn i sentrale selskapsorganer eller som aksjonærer. Det betyr at tilgangen til informasjon er svært begrenset for tredjepart. 6 De store revisjonsselskapene har som regel egne datterselskaper i sekretessejurisdiksjoner, og tilbyr tjenester til utvinningsselskapene. En del av tjenestene er å tilby transaksjonsløsninger i form av gjennomstrømningsopplegg, sirkeltransaksjoner eller omveistransaksjoner 3 Ryan et. al. (1999, s. 177) 4 Høringsnotatet er på 184 sider, PWYPs innspill blir diskutert i kapittel 6. Høringen ble publisert 4. April 2010 og var åpent for innspill itl 30. Juli 2010: http:// www.iasb.org/nr/rdonlyres/735f0cfc-2f50-43d3- B5A1-0D62EB5DDB99/0/DPExtractiveActivitiesApr10.pdf. Et sammendrag viser målsettingen med diskusjonsnotatet: http://www.iasb.org/nr/rdonlyres/ FB0CAA0D-92E14F31-98B2-DF2C8957D15C/0/ IASB_Snapshop_Aprilv7.pdf 5 Schjelderup, Guttorm (2011), Secrecy Jurisdictions, http://www.esop.uio.no/events/2001/schjelderup.pdf 6 Schjelderup, Guttorm (2011), Secrecy Jurisdictions, http://www.esop.uio.no/events/2001/schjelderup.pdf Publish What You Pay Norge 7

via selskaper i skatteparadiser som har svært lite eller ikke noe forretningsmessig innhold, og forutsetningsvis heller ikke skal ha noen lokale aktiviteter ( exempted companies ). Derimot forventes det at slike selskap skal aksepteres av andre stater, hvor det skal legges til grunn at selskapene har aktiviteter eller et forretningsmessig innhold. Dette handler ikke om sekretessejurisdiksjonenes selvråderett eller om en konkurranse i å tilby lavest mulig skatt. Dette handler om at sekretessejurisdiksjonene sørger for å skjule informasjon der eierne bor eller har sine forpliktelser. Sekretessejurisdiksjonene tilbyr anonymitet slik at det i praksis skal bli umulig å vite hvem som gjør noe på vegne av hvem. Kjernen i problemet er at slike innretninger ikke har noen virkninger lokalt for dem som bor der; de har kun virkninger for dem som ikke bor der og som driver virksomhet i andre stater. I rapporten Piping Profits framgår det at ti av verdens mektigste utvinningsselskaper bruker minst 6038 underselskaper og at 2038 av disse, eller omtrent 1/3, er plassert i sekretessejurisdiksjoner som Delaware, Nederland, Cayman Islands, Sveits, Luxembourg, City of London og andre steder som tilbyr hemmelighold 7....utfordringen med fiksjonstransaksjonene er nettopp at de ligger utenfor ethvert innsyn Sekretessejurisdiksjonene legger til rette for at kapital som burde tilfalt kildelandet (det landet der verdiene skapes, ofte utviklingsland), eller hjemlandet (det landet der selskapet har sitt hovedkontor eller eierne bor, ofte industriland), blir plassert i jurisdiksjoner uten innsyn. Problemet er at dette er lovlig og akseptert, selv om konsekvensene er svært ødeleggende for det globale markedet. Fiksjonsindustrien Fiksjonsindustrien er et begrep som benyttes om tilretteleggingen av interne transaksjoner innenfor de store, globalt operative konsernene. Interntransaksjoner er helt vanlig og helt lovlig. Men, dersom det lages kunstige transaksjonsruter med lite eller intet innhold utover skattevirkningen, er formålet ofte å utmanøvrere skatteplikten i kildestaten eller hjemstaten. Kreative og uoversiktlige arrangementer som inkluderer flere jurisdiksjoner og komplekse transaksjoner blir av utvinningsselskapene og revisjonsselskapene ofte ansett som god skatteplanlegging gjennom det tilslørende ordet treaty shopping 8. Treaty shopping er teknisk sett lov, men fordi det ofte inngår i en kjede av fiksjonstransaksjoner må det opplyses til ligningsmyndighetene hvilke forretningsbehov som ligger under. Selv om bruk av selskaps- og truststrukturer i slike jurisdiksjoner teknisk sett er lov, kan de være innrettet slik at kilde- eller hjemstatene ikke på noen måte vil akseptere de skattefrie virkningene bruken av skatteparadisene er tiltenkt. 7 www.pwyp.no/pipingprofits 8 Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/du/dok/nouer/2009/nou-2009-19/4.html?id=571741 og Zimmer, Fredrik (2003), Internasjonal inntektsskatt, 3. utg., s. 60, Universitetsforlaget Men, utfordringen med fiksjonstransaksjonene er nettopp at de ligger utenfor ethvert innsyn. Omverdenen vil i mangel på innsyn ikke vite om det er snakk om reelle transaksjoner eller transaksjoner med fiktivt innhold som bare er egnet til å unndra inntekter fra beskatning. Et lite gjennomsiktig globalt marked er et stort problem for alle land. Enkelte forhold bidrar til å forsterke problemene med å komme hemmeligholdet til livs. Et problem er at flere av statene som er medlemmer i EU og OECD selv tilbyr hemmelighold og virker å ha liten interesse i å avvikle det. En annen utfordring er økt global integrasjon og utviklingen av et stort og globalt uregulert finansmarked, der sekretessejurisdiksjonene og fiksjonsindustrien får en særlig stor frihet til å videreutvikle hemmeligholdet. 8 Publish What You Pay Norge

Revisjonsfirmaene, advokater og andre rådgivergrupper opererer ofte i direkte samråd med skatteavdelingene i morselskapet og over hodet på dem som utgjør ledelsen eller styret i holdingselskapene. De som avgjør hvordan transaksjonsmønsteret skal settes opp for å oppnå de ønskede virkningene er revisjons- og advokatavdelingene og de globale skatteavdelingene i selskapene. Utvinningsselskapene skjønnmaler ofte sin rolle og gjør et poeng av at de bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser, og at de betaler skatt. Problemet er at verdiene ofte forsvinner inn i lukkede strukturer før de blir gjort til gjenstand for skattlegging. Samtidig skyver disse selskapene foran seg skattebetalinger fra ansatte for å vise hvor stor samfunnsnytte de står for. Dette er imidlertid kun et skuespill for å få fokus bort fra de enorme verdiene som flyttes ubeskattet over landegrenser. Advokatprivilegiet Taushetsplikten som en advokat skal forvalte på vegne av sin klient blir sett på som et gode i samfunnet, men taushetsplikten har også en annen og uintendert side. Advokatenes klientkonfidensialitet er en særdeles effektiv sekretessemekanisme som utvinningsselskapene benytter seg av for å hindre innsyn. Dette blir ofte først synlig i rettsprosesser og krav om innsyn fra det offentlige. Selskapene kan påberope seg klientkonfidensialitet for å beskytte seg mot innsyn i aktiviteter og disposisjoner i transaksjoner, transaksjonsruter og selskapskonstruksjoner. Advokatene kan på sin side påberope seg klientkonfidensialitet for å hindre innsyn i hva de har vært med på. Hensikten med taushetsplikten er god, og ble utviklet for å verne om tillitsforholdet mellom en sakfører og hans klient, ikke for å verne om en rett til å gjøre hemmelige transaksjoner for dem som har råd til å bruke advokater. Advokatene kan på sin side få store personlige inntekter ved å tilrettelegge for transaksjoner. Offentligheten har i praksis få muligheter til innsyn i selskapene fordi de blir blokkert av innsynshindre som sekretessejurisdiksjoner og advokaters taushetsplikt. Utvinningsselskapene har totalt sett tusenvis av advokater i arbeid og de har oppmagasinert økonomisk makt som gir dem anledning til å kjøre store, langvarige og kostbare rettssaker for å verne om taushetsprivilegiet. I praksis sikrer utvinningsselskapene seg immunitet ved bruk av advokater. Midlene de benytter til å betale tilretteleggerne er imidlertid ikke selskapenes egne midler, det er midler som forvaltes på vegne av investorer og selskapene gir ikke den nødvendige åpenheten tilbake til investorene for at disse skal kunne følge med på hva selskapet gjør. Menneskerettighetene Selskapene har altså beskyttelse mot innsyn gjennom regnskapsregler, bruk av sekretessejurisdiksjoner og påberopelse av advokaters taushetsplikt. I tillegg til dette ser vi at også menneskeretten utvikler seg på en måte som gir selskapene et svært uventet vern mot innsyn. Norske oljeselskaper kan nå, ifølge en dom i norsk høyesterett, få menneskerettslig selvinkrimineringsvern, som hindrer at det offentlige skal få innsyn i regnskapsbøkene deres 9. Samtidig skyver disse selskapene foran seg skattebetalinger fra ansatte for å vise hvor stor samfunnsnytte de står for. Dette er imidlertid kun et skuespill for å få fokus bort fra de enorme verdiene som flyttes ubeskattet over landegrenser. 9 http://www.domstol.no/no/enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser-2011/avdeling/straffesaker/sporsmalet-om-juridiske-personer-kan-paberope-seg-forbudet-mot-selvinkriminering-etter-emk1/ Publish What You Pay Norge 9

Høyesterett har bestemt at selskapenes selvinkrimineringsvern hindrer tvungen utlevering av saldobalanse, spesifisert hovedbok og fullstendig reskonto til politiet. Det at menneskerettighetene skal beskytte oljeselskaper mot innsyn fra offentligheten virker uforståelig for vanlige mennesker, i lys av den historiske intensjonen. 10 Lippman, Walter (1922), Public opinion 11 http://www.domstol.no/no/enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser-2011/avdeling/straffesaker/sporsmalet-om-juridiske-personer-kan-paberope-seg-forbudet-mot-selvinkriminering-etter-emk1/ 12 Baumberger, Berit E. og Slaatta, Norsk oljejournalistikk Statoils utenlandsvirksomhet som trans-nasjonalt nyhetsbeite, Norsk Medietidsskrift 01/2011 Den historiske bakgrunnen for utviklingen av menneskerettighetene var de grufulle overgrepene under annen verdenskrig, nazistenes forfølgelse av jødene og behovet for å beskytte individet. Det at menneskerettighetene skal beskytte oljeselskaper mot innsyn fra offentligheten virker uforståelig for vanlige mennesker, i lys av den historiske intensjonen. Og, når beskyttelsen av selskapene videreføres til utviklingslandene blir de negative effektene enda mer fremtredende. I Høyesteretts avgjørelse er det ingen konsekvenstenkning eller balanserte avveininger mellom selskapenes interesser og virkningene for de som trenger menneskeretten mest. Rettskildemetoden oppfordrer kanskje ikke til det. Men det er grunn til å stille grunnleggende spørsmål om menneskerettsutviklingen er tjent med utviklingen gjennom ad hoc-avgjørelser, hvor helhets- og konsekvensbetraktninger har liten eller ingen plass. Kontroll av medias muligheter for innsyn Mediene er kanskje det viktigste leddet mellom det som foregår i verden og det vi oppfatter at skjer. De sakene media ikke tar opp blir marginalisert i samfunnsdebatten 10. Den økonomiske globaliseringen påvirker også media og journalistikk. Selskaper og operasjoner er gjerne langt unna, og oppdelingen av selskaper i tusenvis av underselskaper sørger for en enorm kompleksitet og avstand til informasjon og kilder. Journalistikken spiller en spesiell rolle som formidler av det internasjonale og det nasjonale, og som vokter for demokratiet. Heldigvis avslører journalister med jevne mellomrom samrøre som viser hvor mektig utvinningsindustrien er, men med de lagene av lukkethet som eksisterer, er det ikke rart at det er stor mangel på kunnskap og oversikt om hva som egentlig foregår. Utvinningsselskapene forsøker ofte å framstille det som et overgrep når offentligheten søker innsyn, som dommen i norsk Høyesterett, da 15 norske oljeselskaper brukte rettsapparatet til å få vern under menneskeretten mot innsyn, viste 11. Media er trent i å holde makthaverne ansvarlig, men oppmerksomheten er ofte rettet mot myndighetene og ikke selskapene. Her ligger det et spenningsfelt. Det kan synes som om mediedekningen har vært mer opptatt av politiske aspekter, på bekostning av det økonomiske eller det juridiske 12. Selskapene har profesjonelt tilrettelagte, begrensede og gjennomtenkte filtre som en journalist må forholde seg til. Store informasjonsavdelinger, med mye større ressurser enn det journalistene har til disposisjon, har som oppgave å få innflytelse over innholdsproduksjonen i mediene, påvirke hva mediene tar opp og hvordan det presenteres, skjerme fagpersoner og ledere mot at journalister eller andre får direkte kontakt, sikkerhetssjekke journalister og andre som forsøker å ta kontakt og å forhandle i offentligheten om konstruksjonen av saker og kontroll av tolkninger, fakta, utsagn og kunnskap. Det setter journalister i en svakere posisjon når de først får tilgang til kilder. Kriminalisering av sosiale protester Utvinning av naturressurser fører med seg økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer og problemer som ofte er mest synlige der utvinningen skjer, og som kan lede til ulike former for sosiale protester. For stater som ønsker å drive kommersiell utvinning av naturressursene, kan det være fristende å ty til kriminalisering av sosiale protester i forsøk på å beskytte både statens og selskapenes økonomiske interesser. 10 Publish What You Pay Norge

I Ecuador har staten, med president Rafael Correa i spissen, de siste årene ønsket å åpne opp for kommersiell gruvevirksomhet i omstridte og sårbare områder. Urfolkbevegelsen i landet, spesielt Confederation of Indigenous Nationalities of Ecuador (CONAIE), har protestert kraftig mot planene. Protestene ble møtt med regjeringssponsede medieangrep på urfolksledere, der presidenten karakteriserer dem som voldelige opprørere. Etter en fredelig protestmarsj i juni 2010 ble flere av urfolkslederne arrestert og anklaget for terrorisme og sabotasje 13. I begynnelsen av 2012 inngikk landet en første avtale med det kinesiskstøttede gruveselskapet Ecuacorriente 14. Omtrent på samme tid opplevde gravejournalistene Christian Zurita og Juan Carlos Calderón å bli ofre for presidentens jakt på dem som utfordret hans posisjon og stilte spørsmål ved hans avgjørelser. Zurita og Calderón ble personlig saksøkt for æreskrenkelser etter å ha utgitt en bok der de avdekket korrupsjon av offentlige midler som gikk helt til topps hos myndighetene. Forut for rettssaken ble de hengt ut som opprørere og løgnere i statseide medier, og de risikerte fengsel og et ruinerende erstatningskrav på ti millioner dollar. I lys av situasjonen i landet der organisasjoner som uttalte seg politisk opplevde å bli forfulgt og stengt, var det flere organisasjoner som ikke ønsket å uttale seg offentlig til støtte for journalistene i saken, fordi de fryktet represalier. Dette viser hva de som tør å si fra risikerer når de utfordrer myndighetene på åpenhet. Behandlingen er effektiv for å skremme andre til taushet. Erfaringene fra Ecuador viser hvor sårbare de sosiale protestene blir i møte med en stat som er villig til å ta i bruk de maktmidler som er til disposisjon for å stilne dem som våger å utfordre eller kritisere. Erfaringene viser også tydelig hvorfor det er nødvendig for sivilsamfunnet å organisere seg i globale nettverk der man kan støtte hverandre og øve press utenfra når det ikke er mulig å komme videre nasjonalt. Organisasjonene i Publish What You Pay har siden oppstarten internasjonalt i 2002 fungert som en nødvendig motvekt til dette finansielle hemmeligholdet og er en pådriver i arbeidet for åpenhet om globale pengestrømmer. Et stort og viktig resultat er at USA i juli 2010 innførte krav om åpenhet om betalinger i utvinningsindustrien, og at lignende regler nå er på trappene i EU. I Publish What You Pay Norge arbeider vi med et lovforslag som går enda lenger, Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering, som krever at selskapene legger frem noen ekstra nøkkeltall om sin virksomhet, for å sette betalingene i kontekst. I arbeidet vårt for Åpenhetsloven utvidet-land-for-land-rapportering, driver vi med kunnskapsproduksjon og informasjonsarbeid. Vi arbeider også for å dele kunnskapen med vårt nettverk i Sør, slik at de kan drive eget informasjonsarbeid, og påvirke sine myndigheter til å innføre gode standarder for åpenhet. I 2012 ønsket vi å rette søkelyset mot tilretteleggerne for finansielt hemmelighold. Det gjorde vi i samarbeid med NHH, på den internasjonale og tverrfaglige konferansen Financial secrecy, society and vested interests. Organisasjonene i Publish What You Pay har siden oppstarten internasjonalt i 2002 fungert som en nødvendig motvekt til dette finansielle hemmeligholdet 13 http://amazonwatch.org/work/advancing-indigenous-peoples-rights-in-ecuador 14 http://www.mineweb.com/mineweb/content/en/ mineweb-political-economy?oid=146877&sn=detail Publish What You Pay Norge 11

Hva gjør PWYP Norge? Finansielt hemmelighold må erstattes med finansiell åpenhet. For å få til en slik endring, er det nødvendig med kunnskap, deling av informasjon, og samarbeid. Samarbeid på tvers av både fagdisipliner, politiske retninger og landegrenser kan sette problemstillingene på dagorden og bidra til at beslutningstakere får et solid, balansert og velfundert grunnlag å ta sine beslutninger ut fra, når de skal innføre sine tiltak til det beste for samfunnet. PWYP Norge arbeider derfor med: 1 Sammenstilling og produksjon av kunnskap om hvordan det finansielle hemmeligholdet fungerer, hvilke skadevirkninger det har, og hvordan det kan hindres 2 Informasjonsarbeid om finansielt hemmelighold 3 Samarbeid og nettverksarbeid med endringsaktører i Sør og i Nord Kunnskapsproduksjon Publikasjoner om finansielt hemmelighold 19. januar 2012 lanserte Publish What You Pay Norge flere rapporter om hvordan finansielt hemmelighold skjer, omfanget av det og hvordan det kan hindres. Undersøkelsesarbeidet til rapportene ble i hovedsak gjennomført i 2011 med midler fra Dialogprosjektet kapital for utvikling, og rapportene la et solid grunnlag for det videre arbeidet for Åpenhetsloven i 2012. Lost Billions: Internprising er en mekanisme som kan misbrukes av multinasjonale selskaper for å overføre kostnader og profitt mellom høyskatt- og lavskattjurisdiksjoner. Denne rapporten viser hvordan over 110 milliarder USD har forsvunnet gjennom feilprising av råolje i USA og EU mellom 2000 og 2010. Overskudd har blitt flyttet fra kildelandet til utvinningsselskapene. 15 Finansiert av Kirkens Nødhjelp ail Beskyttelse mot derivatmisbruk 15 : Derivater er et finansielle instrumenter som kan bli misbrukt for å flytte inntekter ut av vertsland før de blir skattlagt. Den kjente investoren Warren Buffet omtaler derivater som financial weapons of mass destruction. Utvinningsindustrien er storforbruker av dette instrumentet, og det er snakk om svimlende summer: Verdien bak alle derivater er 10 ganger verdens samlede BNP. Denne rapporten presenterer de ulike derivattypene, deres legitime bruk, og gir eksempler fra virkeligheten på hvordan disse instrumentene har blitt eller kan bli misbrukt for å overføre midler på tvers av landegrensene, og slik unngå beskatning på deler av inntektene fra utvinningsaktiviteter. Den viser også hvordan enkelte selskaper bruker derivatterminologi for å benevne transaksjoner som ikke er derivater i det hele tatt, men heller langsiktige kontrakter som er feilpriset innenfor selskapet. Rapporten foreslår også en enkel og effektiv metode for å unngå misbruk av derivater: Enkeltland kan velge å skille ut bruk av finansielle instrumenter i et eget skattegrunnlag fra inntektsskattegrunnlaget for utvinningsaktiviter. Dette er et tiltak som vil gi beskyttelse mot misbruk uten å ramme den legitime bruken av derivater. 12 Publish What You Pay Norge

2/3 av de fattigste menneskene i verden bor i ressursrike land. Naturressurser har et enormt potensial til å mobilisere egenkapital, men inntektene fra disse ressursene ender ofte opp utenfor landene hvor naturressursene finnes. I dag kan utvinningsindustrien overføre store deler av sin profitt ut av kildelandet før den skattlegges. Et enkelt politikkforslag vil gi investorer og andre interessenter et instrument for å følge pengene. I An extended country-by-country reporting standard. A policy proposal to the EU legges dette forslaget fram i sin helhet. Rapporten gir en innføring i hva Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering er og hvorfor det er viktig, skisserer hva vi mener en slik rapportering må inneholde, og gir også en oversikt over argumenter for og mot. Alle våre rapporter er tilgjengelige på nett: www.pwyp.no/publications Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering Publish What You Pay Norge har utviklet et forslag til en åpenhetslov som er enkelt og lite kostnadskrevende for selskaper å implementere, og som samtidig vil gi den informasjonen som trengs for å både følge og forstå pengestrømmene: 1 Navn på datterselskap og land de befinner seg i, + land-for-land informasjon som følger: 2 Hvilke investeringer har de hatt i regnskapsåret? 3 Hvilken produksjon har de hatt gjennom året og hva er resterende reserver? 4 Hvilke inntekter har de hatt? 5 Hvilke kostnader har de hatt? 6 Hvilke skatter har de hatt (regnskapsmessig og betalbare)? 7 Hvor mange ansatte er det i firmaet ved utløpet av regnskapsåret og hvor mange fulltidsstillinger tilsvarer dette? Internasjonal konferanse om finansielt hemmelighold Det store prosjektet for oss i 2012 var den tverrfaglige internasjonale konferansen Financial secrecy, society and vested interests. Dette var et prosjekt der vi samlet våre krefter maksimalt for å få programområdene kunnskapsproduksjon, samarbeid med sivilsamfunn til i Sør og informasjonsarbeid til å virke maksimalt effektivt sammen. Konferansen arrangerte vi i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH). Vi arrangerte konferansen i samarbeid med Norge Handelshøyskole (NHH), som er betraktet som det sterkeste kunnskapsmiljøet på økonomi i Norge. NHH hadde et sterkt faglig nettverk. Den felles konferansen ble en interessant tverrfaglig møteplass for nettverksbygging og ideutveksling. Deltakere fra hele verden benket seg til tre fulle dager med foredrag og diskusjon omkring finansielt hemmelighold, hvem som legger til rette for det, skadevirkningene det har for verdensøkonomien og bærekraftig utvikling, hvorfor forslag om å slå ned på hemmelighold og anonymitet møtes med så sterk motstand og hva som kan bidra til å skape endring. En rekke norske og internasjonale eksperter innen juss, økonomi og revisjon delte av sine praktiske erfaringer og forskning på området. Alle foredragene og diskusjonene ble filmet, og er i sin helhet tilgjengelige på våre nettsider, sammen med foredragsholdernes presentasjoner. Slik ønsker vi å legge til rette for at informasjonen og debattene kan føres videre også etter at prosjektet er avsluttet og finansieringen er opphørt. Dette er nå blitt til informasjon som er offentlig tilgjengelig, brukt av media i etterkant og spredt i mange kanaler. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger Publish What You Pay Norge 13

både av dem som var tilstede og som ønsket å studere og bruke denne informasjonen mer, og også fra dem som ikke hadde anledning til å delta i Bergen. Ressursene finnes på våre nettsider her: www.pwyp.no/conference Hellas tidligere statsminister, George Papandreou, under konferansen i Bergen For å trekke mest mulig lærdom ut av konferansen vår, og for å se hva slags utbytte foredragsholderne, som allerede er eksperter på sine felt, hadde av denne konferansen, valgte vi å stille spørsmål om nytteverdien av konferansen. Vi lurte på hvorvidt de synes tematikken er relevant for sivilsamfunn i Sør og om dette er noe sivilsamfunn, som PWYP Norge her i Nord bør ha fokus på. I tillegg ønsket vi å vite hva de ser som utfordringer på sine felt og hva de mener man må være oppmerksom på. Daniel Reeves - Hva er dine refleksjoner omkring de temaene som ble tatt opp på konferansen? Som ekspert på ditt område, var dette nyttig for deg? - Jeg mener det er essensielt at nettverk i Nord går i partnerskap med dem i Sør for å påvirke positivt. - Jeg syntes konferansen var utmerket, fordi den ga detaljert, spesifikk og handlingsrettet informasjon til deltakerne. Ved å bringe sammen tematiske eksperter fra akademia, jus, journalistikk og rettsutøvelse, gjorde konferansen det mulig for deltakerne å få varierte perspektiver på de samme temaene, noe som la til rette for utviklingen av deres egne konklusjoner. For meg personlig, ga det meg muligheten til å dele min kunnskap og ekspertise på temaer knyttet til finansielt hemmelighold med andre som forhåpentligvis vil kunne bruke informasjonen til å forbedre sine egne nasjonale og samfunnsmessige omstendigheter. - På hvilken måte synes du temaene på konferansen har relevans for sivilt samfunn i Sør? - Sivilt samfunn i Sør står overfor utfordringer på flere nivåer knyttet til de temaene som ble diskutert på konferansen. Blant dem er utsiktene til å etablere og opprettholde ansvarlige offentlige strukturer som beskytter nasjonale verdier og ressurser, og som samtidig gir borgerne mulighet til å oppnå personlig velstand. I tillegg er det en utfordring å sikre at de borgerne som oppnår velstand, inkludert høytstående offentlige tjenestemenn, ikke forsøker å bevare og styrke sin egen rikdom på bekostning av sine medborgere, gjennom bruk av sekretessejurisdiksjoner. 14 Publish What You Pay Norge

- Er det nødvendig at nettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Jeg mener det er essensielt at nettverk i Nord går i partnerskap med dem i Sør for å påvirke positivt. Gjennom etablerte nettverk som Publish What You Pay Norge, kan sivilt samfunn i Sør få tilgang til informasjon, kunnskap, ekspertise og andre ressurser som ellers kanskje ikke ville være tilgjengelig for dem. Det er imidlertid viktig at nettverket gir støtte og veiledning, mens Sør får lede an, nå mål, og være rettmessig stolte over egne suksesser. - Hva er de største utfordringene i ditt arbeid eller på ditt felt, som du synes folk bør være oppmerksomme på? - Finansielt hemmelighold er mer enn ett enkeltstående begrep. Det er en hel industri som består av svært sofistikerte advokater, revisorer, finansielle rådgivere, myndigheter og andre som fremmer, legger til rette for, og aktiverer hemmeligholdet. Det er i stadig bevegelse og endring ettersom det tilpasser seg endringer, som er ment å begrense det, i nasjonale og internasjonale lover. Derfor må myndigheter og sivilt samfunn være konstant på vakt for å håndtere og forebygge bruk av finansielt hemmelighold til skatteunndragelse, kriminell aktivitet og andre ulovlige formål. Allison Christians - Hva er dine refleksjoner omkring de temaene som ble tatt opp på konferansen? Som ekspert på ditt område, var dette verdifullt for deg? - Dette var en verdifull konferanse. Finansielt hemmelighold og åpenhet er i forkant av det globale skattesystemet. Etter mitt syn avhenger inntektsskattens fremtid av at landene løser de sakene som oppstår i møte med globaliseringen, den teknologiske og finansielle innovasjonen og styresettfeil. - På hvilken måte synes du temaene på konferansen har relevans for sivilt samfunn i Sør? - Det store bildet her er at Nord fortsetter å rane Sør, og det skjer bak et slør av lov og rett. Land i Nord utnytter naturressurser til lave kostnader, og setter mange av de fattige landene opp mot hverandre i sin desperasjon etter utenlandsk kapital. Samtidig står de bak en reguleringsstruktur og en lov og rett som later til å arbeide for utvikling av like spilleregler for globalt næringsliv, mens det faktisk er det motsatte som skjer: Rike land har en økonomisk fordel som støtter en høy levestandard for egne borgere. De har tenkt å beholde denne fordelen, og om mulig øke den, omtrent uansett hva det måtte koste for borgere i andre land. Men, det viser seg at mange i samfunnet selv om de drar nytte av tingenes tilstand våkner opp, og ikke setter pris på dette verdensbildet. Det er oppmuntrende å se at det synes å være en voksende global grasrotbevegelse som krever at rike land må stå til ansvar for sin systemiske utnyttelse og misbruk av privilegier i den globale økonomiske orden. Det eksisterer fremdeles et inntrykk av at små, fattige lands behov og problemer er sekundære i forhold til store, rike lands problemer. Publish What You Pay Norge 15

- Er det nødvendig at nettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Jeg mener det er helt essensielt. Det er stort sett slik med globale bevegelser, at de som får de største fordelene av status quo er en eksklusiv, mektig og motivert elitegruppe, mens de som våkner opp til skaden som er gjort og arbeider for endring ofte er spredt, opptatt med sine egne liv og mangler ressurser. De mangler i praksis en stemme. Det er et stort behov for internasjonale organisasjoner som kan samle folk og som kan bidra til å finne retning og metoder for å stoppe det som skjer - Hva er de største utfordringene i ditt arbeid eller på ditt felt, som du synes folk bør være oppmerksomme på? - Som professor i internasjonal skattejus, ser jeg ofte uvitenhet om disse temaene og mangel på empati blant mange mennesker i rike land, som er for opptatt av dagens trusler mot deres egen velferdsstat til å bry seg om å se hvordan nasjonal politikk får skadelige, globale effekter, særlig når det gjelder skattekonkurranse. Det tas svært lite hensyn til den fortsatte ekskluderingen av fattige land fra globale beslutningsprosesser. Det eksisterer fremdeles et inntrykk av at små, fattige lands behov og problemer er sekundære i forhold til store, rike lands problemer. PWYP Norge har en enorm utfordring i å skape forståelse for de sosiale og kulturelle tendensene som gjør at mennesker i rike land ofte er blinde for hvordan deres politikk skader de fattige globalt. Tina Søreide - Hva er dine refleksjoner omkring de temaene som ble tatt opp på konferansen? Som ekspert på ditt område, var dette verdifullt for deg? Jeg tror at en del av framgangen vi har sett de siste par årene er mye takket være sivilsamfunnsorganisasjoner. De har gjort det umulig for politikere å ignorere fakta. - Konferansetemaene reflekterer store, internasjonale politikkendringer og er helt klart veldig viktig. Jeg fant konferansen svært nyttig. Det var interessant å møte andre deltakere og lytte til andre presentasjoner. Det var flott å se så mange deltakere fra utviklingsland. - På hvilken måte synes du temaene på konferansen har relevans for sivilt samfunn i Sør? - Veldig viktig. Finansielle systemer er komplekse og vanskelige å forstå for folk flest, inkludert sivilt samfunn og deres støttespillere i Sør - og Nord. Dersom det er vanskelig å peke på ofre, kan det være vanskelig å få økonomisk støtte. Konferansen beskrev aktørene og konsekvensene på en veldig klar måte og gav mye nyttig materiale for sivilt samfunn og akademikere i Sør. - Er det nødvendig at nettverk i Nord, som Publish What You Pay Norge, tar opp disse temaene? - Det er essensielt! Jeg tror at en del av framgangen vi har sett de siste par årene er mye takket være sivilsamfunnsorganisasjoner. De har gjort det umulig for politikere å ignorere fakta. - Hva er de største utfordringene i ditt arbeid eller på ditt felt, som du synes folk bør være oppmerksomme på? 16 Publish What You Pay Norge

- Finansielt hemmelighold legger til rette for korrupsjon. Selv om flere viktige antikorrupsjonskonvensjoner har blitt signert de siste årene, har vi svært begrenset bevis for at korrupsjon er på retur. Finansielt hemmelighold gjør det enklere å gjemme unna inntekter fra kriminalitet, og i mange tilfeller gjemme unna selve den kriminelle handlingen. Når det er lavere sjanse for å bli oppdaget, øker vanligvis risikoen for kriminalitet. Internasjonalt samarbeid rundt etterforskning og sanksjoner utgjør det økonomer kaller et offentlig gode. På nåværende tidspunkt er det for høy toleranse for finansiell regulering som er skadelig for andre land. Hva mente deltakerne? 100 påmeldte fra sivilt samfunn, akademia, det offentlige og privat sektor deltok på konferansen. I tillegg var flere av foredragsholderne tilstede flere dager for å få med seg presentasjoner og debatter, i tillegg til egne møter de hadde lagt til konferansen. Hva syntes de som deltok om konferansen? Var den verdifull? Undersøkelsen i etterkant viste at deltakerne var overveldende fornøyde med konferansen som helhet. Den tok for seg flere aspekter ved konferansen, blant annet kvaliteten på hvert enkelt foredrag. Under kan du se hva deltakerne syntes om helheten. Publish What You Pay Norge 17

Hva synes du om konferansen som helhet? Noen tilbakemeldinger: - I was there just from interest - and I suppose I have never been to any conference as interesting as this. - It was very good and informative, exposing a need for more joint efforts to address the problems. - I think it was very, very interesting, and I left the conference with more information and with the feeling that some things can and will be done around the world, and in my country. - I think it was very, very interesting, and I left the conference with more information and with the feeling that some things can and will be done around the world, and in my country. - For many of us this conference was an eye opener that exposed the cases in detail; very informative and enlightening. This will help the civil society to tackle the problems in an informed way. For me personally, the conference expanded my understanding and capacity to work for tax justice and transparency in finance and revenues from the extractive industry. Tilretteleggere i nord En del deltakere påpekte at de gjerne skulle sett flere foredragsholdere fra utviklingsland. Det er en tilbakemelding vi forstår altfor godt og som vi har arbeidet mye med. Framgangsmåten vår var først å identifisere problemstillingene som vi ønsket å belyse på konferansen. Altså, problemstillingen først. Dette definerte vi i samarbeid med ulike fagmiljøer, departementer og institusjoner. Deretter begynte vi arbeidet med å sette sammen et program som tok vi utgangspunkt i de tverrfaglige problemstillingene vi ville belyse. Hovedmålsettingen var å identifisere foredragsholdere med praktiske case-erfaringer som kunne ha nok innsikt og oversikt til å bidra på en tverrfaglig konferanse, og som også var gode foredragsholdere. I denne delen av arbeidet undersøkte vi med norske departementer og institusjoner, med akademia og med eksperter vi kjente i det internasjonale nettverket og ba om konkrete innspill til mulige foredragsholdere fra Sør som kunne passe den typen kunnskapsprofil vi søkte etter. Det var dessverre et gjennomgående trekk at de vi hadde kontakt med, som er noen av de fremste ekspertene på finansielt hemmelighold, korrupsjon og kapitalflukt, ikke hadde slike konkrete forslag. Det illustrerer også noe av utfordringen vår og den konteksten vi arbeider innenfor, nemlig at de som faktisk fylte kriteriene kom fra nord, er i seg selv en illustrasjon på at det er nettopp i nord tilretteleggingen for finansielt hemmelighold skjer. Sivilsamfunnsrepresentanter fra en rekke land deltok på konferansen, og vi håper deres deltagelse og informasjonsarbeid i etterkant, kan bidra til at de som tilrettelegger for finansielt hemmelighold, og som i stor grad har fotfeste i nord, settes ettertrykkelig på kartet også i Sør. 18 Publish What You Pay Norge

Samarbeid med sivilt samfunn i Sør PWYP Norge har siden 2008 hatt direkte samarbeid med sivilt samfunn i Sør gjennom TRACE-programmet 16. Til sammen har 43 organisasjoner, fagforeninger og medier fra Afrika og Latin-Amerika deltatt i programmet som har arbeidet for å bidra til økt kunnskap, sterkere nettverk og strategisk arbeid for å få på plass tiltak for finansiell åpenhet. Siden 2008 har TRACE utviklet seg i takt med kampanjearbeidet, kunnskapsproduksjonen og vår egen læring fra samarbeidet med sivilsamfunn fra Sør. Vi har funnet det hensiktsmessig å spisse programmets faglige innhold mot vårt kjernetema, skatt og kapitalflyt ytterligere. PWYP Norge opplever at dette er et tema som fører oss sammen og som er like relevant å arbeide på fra alle land i fellesskap. Vi ser også at dess mer spisset vi er, dess mer fokusert arbeid kan vi gjøre og dess mer sannsynlig er det at vi kan oppnå endringer på vårt arbeidsområde. Våre egne gjennomganger viser også at deltakerne har et stort ønske om og behov for kunnskap om de mekanismene som gjør det mulig å gjemme unna fellesskapets midler, uavhengig av om det er fra korrupsjon eller fra skatteunndragelse. PWYP Norge, med vår base i Nord, er ganske alene i det internasjonale PWYP-nettverket om å produsere kunnskap og å drive kapasitetsbyggingsprogram i samarbeid med sivilsamfunn i Sør.. PWYP Norge har bidratt til å bygge en bro mellom fokus på kun korrupsjon i utviklingsland til også å sette fokus på at det er politikk og aktører i Nord som bidrar til et finansielt hemmelighold som skader land i Sør. Og i Nord. Vi er stolte av å kunne bidra til å bygge broer mellom så viktige temaer. I 2012 forente vi det det direkte samarbeidet med sivilt samfunn i Sør sammen med vår egen faglige kunnskapsproduksjon i arbeidet med konferansen og, og fikk mulighet til å tilby reisestøtte til 28 deltakere fra 14 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. I 2012 forente vi det det direkte samarbeidet med sivilt samfunn i Sør sammen med vår egen faglige kunnskapsproduksjon i arbeidet med konferansen og, og fikk mulighet til å tilby reisestøtte til 28 deltakere fra 14 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vårt krav til de vi etterkant av konferansen har deltakerne gjort informasjonsarbeid i sine land, både i sin egen organisasjon og eksternt. Slik bidrar de også til at kunnskapen fra konferansen når ut til enda flere. Deltakerne kunne selv vurdere hvilket informasjonsarbeid de mente det var mest hensiktsmessig å gjøre. Til sammen har deltakerne rapportert å ha skrevet 29 artikler, holdt eller bidratt på 35 åpne informasjonsmøter og hatt 16 lobbymøter med interessenter og beslutningstagere om tematikken, i løpet av månedene rett etter konferansen. 16 Kapasitetsstyrkingsprogram for organisasjoner, fagforeninger og medier fra naturressursrike utviklingsland (www.pwyp.no/trace) Publish What You Pay Norge 19